Finanskrisen om regjeringens grep Partnerforums vårkonferanse 27. mai 29 Avdelingsdirektør Arent Skjæveland Økonomiavdelingen 1
Disposisjon Om hvorfor krisen oppsto Konsekvenser for Norge Tiltak for å motvirke konsekvensene av krisen Sammenlikning med tidligere kriser The world economy is entering a major downturn in the face of the most dangerous financial shock in mature financial markets since the 193s (IMF World Economic Outlook, Oktober 28) 2
Kraftig forverring av utsiktene for verdensøkonomien Vekstanslag for 29 gitt av IMF ved ulike tidspunkt 8 6 4 2-2 -4-6 Oktober November J anuar Mars April Verden Indus triland F remvoks ende økonomier 7 6 5 4 3 2 1-1 -2-3 3 Kilde: IMF
Finanskrisen har flyttet seg til realøkonomien og Norges handelspartnere rammes hardt 4-kvartalersvekst i industriproduksjonen. 1.kvartal 29/1. kvartal 28. Prosent Japan -34,6 Finland -24,2 Sverige -23,4 Tyskland -22, Frankrike -18,4 Danmark -14,5 USA -14, Storbritannia -13,6 Nederland -12,5 Norge -4, 4
Internasjonal bakgrunn økte mislighold på boliglån i USA - utløsende faktor likheter med tidligere kriser: - utbredt optimisme, billig kreditt, lav prising av risiko - kraftig, lånefinansiert oppgang i formuespriser nytt i denne krisen: - utbredelsen av verdipapirisering og finansiell innovasjon svakheter i virksomhets- og risikostyring i finansinstitusjonene svakheter i reguleringer og tilsyn 5
Subprime: En ganske utrolig historie USA Subprime % av boliglån, beholdning Pantelån til husholdninger med svak økonomi Ofte gitt gjennom agenter, som har fått provisjon etter antall tegnede lån Forenklet kredittvurdering Ofte basert på kundens opplysninger Avdragsfrihet og lave rentebetalinger i startfasen 6
men så kom omslaget i det amerikanske boligmarkedet Case-Shiller indeks. 1.kv. 1-1.kv.9. Vekst fra samme kv. året før. Prosent 18 16 14 12 1 8 6 4 2-2 -4-6 -8-1 -12-14 -16-18 -2-22 21 22 23 24 25 26 27 28 7 Kilde: Reuters EcoWin 7
og misligholdene økte kraftig USA Mislighold på subprimelån % Fallende boligpriser og økte renter - låntakerne fikk trøbbel Underliggende pant ikke tilstrekkelig til å dekke opp for tapene Jingle mail boligeiere flytter fra boligen og sender nøkkelen til banken Store tap og banker konkurs June 8
og subprime-papirer falt kraftig i verdi Utstedt i 1. halvår 26 og 27 ABX-indekser. USD. Kilde: Reuters EcoWin 9
Hva gjorde kreditt så billig og lett tilgjengelig i USA? Ekspansiv pengepolitikk fra Fed etter 11/9 i 21 - for å holde etterspørsel og økonomisk aktivitet oppe - renten nede i 1 pst. i ett år - renten settes så opp 17 ganger til 5¼ pst., men stor innflyt av kapital til USA - særlig fra asiatiske land - gjør at lange renter likevel forblir lave Har sin bakgrunn bl.a. i Asia-krisen i årene 1997-1999 1
Pengemarkedsrentene økte kraftig i forhold til sentralbankens styringsrenter I september/oktober gikk uroen over til å bli en alvorlig krise Rask inngripen fra myndighetene hindret en kollaps i det finansielle systemet Situasjonen i finansmarkedene har bedret seg, men er enda ikke normal 4 3 2 1 Differanse mellom tremåneders pengemarkedsrente og forventet styringsrente 1. juni 27 19. mai 29 Norge USA Handelspartnere 4 3 2 1 jun.7 okt.7 feb.8 jun.8 okt.8 feb.9 11
Pengemarkedet sluttet å fungere Før Etter Lehman Brothers 12
og rekordhøye risikopåslag i kredittmarkedet Forskjellen mellom renter på BBB-obligasjoner og statsobligasjoner i USA. Prosentpoeng 13
Bankene strammer inn kredittpraksis 1 USA. Netto andel banker som har strammet til kredittpraksis. Prosent. 8 6 Store og mellomstore bedrifter Næringseiendom 1 8 6 Euroområdet. Netto andel banker som har strammet til kredittpraksis. Prosent. 6 4 Bedrifter 6 4 4 4 2 2 2 2 Boliglån til husholdninger -2 Husholdningers boliglån 2) -2-4 -4 199 1993 1996 1999 22 25 28-2 23 24 25 26 27 28-2 14 Kilde: Federal Reserve og Den Europeiske sentralbanken
Disposisjon Om hvorfor krisen oppsto Konsekvenser for Norge Tiltak for å motvirke konsekvensene av krisen Sammenlikning med tidligere kriser 15
Nedgangen i aktiviteten ser ut til å bli langt mindre i Norge enn i de fleste andre land BNP. Vekst fra året før. Prosent Ekspansive penge- og finanspolitikk og en stor offentlig sektor... 8 6 8 6...bidrar, sammen med høy aktivitet i petroleumsnæringen, til å dempe tilbakeslaget 4 2 4 2 BNP for Fastlands-Norge anslås å falle med 1 pst. i 29. For 21 ventes en oppgang på ¾ pst. -2-4 Fastlands-Norge Handelspartnerne 2 22 24 26 28 21-2 -4 16
Svakere utvikling i arbeidsmarkedet... Arbeidsledighet. Prosent av arbeidsstyrken Sysselsettingen har begynt å falle......og arbeidsledigheten stiger 8 6 AKU-ledige (3 mnd. glidende gj.snitt) 8 6 Sterkest oppgang i ledigheten blant industriog byggearbeidere 4 2 4 2 Registrerte ledige 1985 1991 1997 23 29 17
...men klart bedre i Norge enn hos våre handelspartnere Arbeidsledighet. Prosent Nivå 29 21 Frankrike 9½ 1¾ Tyskland 8½ 1½ Sverige 8½ 1½ USA 9 1¼ Storbritannia 8¼ 9½ Finland 9 9¼ Nederland 4 6¼ Japan 5¾ 6¼ Norge 3¾ 4¾ Kilder: EU-kommisjonen og Finansdepartementet. 18
25 2 15 1 5-5 -1 Finansdepartementet Bolig- og eiendomspriser Prosent Boligpriser Januar 21 april 29 Tolvmånedersvekst 21 23 25 27 29-1-2-3 19 19 25 2 15 1 5-5 Markedspriser på næringseiendom 1) Januar 21 desember 28 6 5 4 3 2 1-1 Årlig vekst 21 23 25 27 1) Kontorlokaler, god standard sentralt i Oslo Kilder: Norges Eiendomsmeglerforbund, ECON Pöyry og OPAK. 6 5 4 3 2 1-1 -2-3
Gjeldsveksten i husholdninger og bedrifter faller Husholdninger 16 14 12 1 8 Tolvmånedersvekst 6 4 2 21 23 25 27 29 3 25 2 15 1 5-5 Bedrifter Tolvmånedersvekst 21 23 25 27 29 2
Strammere kredittpraksis i bankene Nettotall 1). Prosenttall. 3. kvartal 28 2. kvartal 29 1 1 8 8 6 4 Bedrifter Husholdninger 6 4 2 2-2 -2-4 -4-6 -6-8 -8-1 -1 3. kvartal 4. kvartal 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 1. kvartal 2. kvartal 1) Nettotall fremkommer ved å veie sammen svarene i undersøkelsen. De røde punktene viser forventet kredittpraksis, mens de blå søylene viser faktisk kredittpraksis i forhold til foregående kvartal Kilde: Norges Bank 21 21
Lånekostnader for banker - risikopåslagene 22
Disposisjon Om hvorfor krisen oppsto Konsekvenser for Norge Tiltak for å motvirke konsekvensene av krisen Sammenlikning med tidligere kriser 23
Finanskrisen - tiltak i andre land Lavere styringsrenter Økt tilførsel av likviditet og utvidet låneadgang i sentralbankene Kapitaltilførsel til problembanker Statlige garantier for innlån til banker Tilførsel av ansvarlig kapital til finansielt sunne banker Kjøp av obligasjoner mv. fra privat sektor Finanspolitisk stimulans Endringer i regelverket for finansinstitusjoner for bedre å sikre bankenes soliditet, og dermed hindre at noe liknende skal kunne skje igjen (arbeides med dette internasjonalt) 24
Tiltak mot finanskrisen Styringsrenten satt ned med 4,25 prosentpoeng, til 1,5 pst. Ekspansivt budsjett for 29 med finanspolitisk tiltakspakke i januar Bytteordning med en ramme på inntil 35 mrd. kroner for å bedre bankenes tilgang på langsiktig finansiering Den alminnelige garantiordningen i GIEK, byggelånsgarantien for skip, lånerammen til Innovasjon Norge og økt egenkapital i Kommunalbanken Lån fra staten til Eksportfinans på 5 mrd. kroner i 29 og 21 Statens finansfond og Statens obligasjonsfond opprettet, hver med en ramme på inntil 5 mrd. kroner 25
Lavere renter stimulerer økonomien kraftig... Norges Bank har kuttet renten med 4,25 prosentpoeng En rentenedgang på 4,25 prosentpoeng kan gi over 3 mrd. kroner i økte inntekter for husholdningene Norges Bank har varslet ytterligere kutt på,5 prosentpoeng Rentenedgangen er klart større enn lagt til grunn i tiltaksproposisjonen Ser allerede noen tegn til bedring i boligmarkedet og i husholdningenes etterspørsel 1 8 6 4 2 Norges Banks styringsrente, tremåneders pengemarkedsrente og utlånsrente på nye boliglån Styringsrente Pengemarkedsrente Utlånsrente nye lån mai.7 sep.7 jan.8 mai.8 sep.8 jan.9 mai.9 1 8 6 4 2 26
...samtidig som finanspolitikken raskt er lagt om i ekspansiv retning Arbeidsledighet (AKU) i prosent av arbeidsstyrken og budsjettimpuls i prosent av trend-bnp for Fastlands-Norge 8 6 4 RNB9, endring i budsjettimpuls TP9, endring i budsjettimpuls Budsjettimpuls (høyre akse) AKU-ledighet (venstre akse) 4 3 2 2 1-2 -1-4 1987 1992 1997 22 27-2 29 27
Frankrike Danmark Tyskland OECD Japan Canada Sverige USA Norge Storbritannia Finansdepartementet Vi handler kraftigere enn andre land... Endring i budsjettunderskudd fra 28 til 29. Pst. av BNP/BNP for Fastlands-Norge 7 Strukturelt underskudd, endring RNB9 6 Strukturelt underskudd, endring TP9 Samlet underskudd 5 Strukturelt underskudd 4 3 2 1 28
Vi utnytter det handlingsrommet oljeinntektene gir 12 Strukturelt underskudd og 4-prosentbanen. Prosent av trend-bnp for Fastlands-Norge 12 1 1 8 8 6 4-prosentbanen 6 4 2 Strukturelt underskudd 4 2 2 21 22 23 24 29
Regjeringens revidering av 29-budsjettet Bruken av oljepenger øker med ytterligere 9½ mrd. kroner, til nesten 13 mrd. kroner En budsjettimpuls på 3 pst. av BNP for Fastlands-Norge Vi styrker budsjettet på utvalgte områder og foreslår mer penger bl.a. til kommuner, kvalifisering og næringsliv Forventet realavkastning av Statens pensjonsfond Utland og strukturelt underskudd. Mrd. 29-kroner 14. Strukturelt underskudd, 12 endring RNB9 Strukturelt underskudd, endring TP9 1 Strukturelt underskudd, regnskapstall/nb9 4 pst. realavkastning 8 6 14 12 1 8 6 4 4 2 2 21 23 25 27 29 3
Tiltaksproposisjonen 26. januar Tiltakene skal: virke raskt på arbeidsmarkedet være målrettede være midlertidige styrke Regjeringens politikk for miljø og fordeling Hovedvekten i pakken på utgiftssiden, men også målrettede skattetiltak for næringslivet Nye tiltak for 2 mrd. kroner: 16¾ mrd. kroner i økte utgifter 3¼ mrd. kroner i skattelette 31
Pakken som ble lagt frem 12. oktober Bytteordning for verdipapirer boligobligasjoner byttes mot statsobligasjoner opptil 35 mrd. kroner opptil 5 år bedrer bankenes mulighet finansiering 121 mrd. kroner er byttet så langt F lån i Norges Bank med 3 års løpetid maks. 1 mrd. kr pr. bank rettet mot mindre banker 32
Kredittpakke 8. februar Staten Statens finansfond 5 mrd. kr Statens obligasjonsfond 5 mrd. kr Økt utlånsevne i bankene Et bedre fungerende obligasjonsmarked 33
Disposisjon Om hvorfor krisen oppsto Konsekvenser for Norge Tiltak for å motvirke konsekvensene av krisen Sammenlikning med tidligere kriser 34
Er dette 1929 om igjen? Også den gang en kredittfinansiert oppgang i formuespriser nå i boligmarkedet, på 192-tallet aksjemarkedet Men vesentlige forskjeller: Den gang måtte markedet ordne opp, nå har myndighetene vært raskt ute Den gang tapte mange sparepengene sine, nå er de i stor grad garantert Det offentlige sikkerhetsnettet for de som faller ut av arbeidsmarkedet er svært mye bedre enn på 193-tallet Liten risiko for en så sterk internasjonal nedgang som på 193-tallet Faren for proteksjonistisk politikk liten, jf. G2-møtet 35
Er dette bankkrisen på -9-tallet på nytt? Mens Oslo var sentrum for stormen forrige gang, er det Wall Street i USA som er sentrum i dag Det er ikke en soliditetskrise i norske banker i dag, slik det var sist Det bygget seg opp store ubalanser i økonomien sist etter liberaliseringen av kredittmarkedene. Kredittveksten og gjeldsbelastningen høy også denne gang, men rentebelastningen betydelig mindre. Rammeverket for stabiliseringspolitikken endret - pengepolitikken en klarere rolle i å stabilisere økonomien - offentlige finanser er klart sterkere i dag 36
Finanskrisen om regjeringens grep Partnerforums vårkonferanse 27. mai 29 Avdelingsdirektør Arent Skjæveland Økonomiavdelingen 37