Informasjonsbrev om ernæring fra TINE BA

Informasjonsbrev om ernæring fra TINE BA Nr. 2 2004 Forside foto: Sans Yoghurt 0,1% Naturell med müsli Ny produktserie lettere å finne de sunne produktene Melk og jernstatus hos små barn Nyhet: Smaksatt melk med svært lite tilsatt sukker

Laktoseintoleranse 10% av Norges befolkning oppgir at de tror eller vet at de ikke tåler melk. Studier viser at mange sannsynligvis tar feil. Under 1% av voksne nordmenn kan diagnostiseres som melkeallergikere og ca. 2 % har laktoseintoleranse. Melk er den eneste råvaren som inneholder melkesukker (laktose). Melkesukker består av to sukkermolekyler som er bundet sammen med en litt spesiell binding. Denne bindingen må ha et bestemt enzym for å brytes. Dette enzymet heter laktase og finnes i tarmen hos alle pattedyr i dieperioden. Hos de aller fleste dyr og mennesker forsvinner dette enzymet helt eller delvis når morsmelk ikke lenger er en del av kostholdet. Hos enkelte folkeslag, bl.a. etnisk norske, beholdes enzymet livet ut og gjør at man kan nyttegjøre seg av melkesukker hele livet. Sannsynligvis har det å tåle melk og melkeprodukter gitt en fordel for overlevelse og formering i enkelte karrige områder i verden gjennom historien. Det kan være noe av forklaringen til at vi i Norge har den lavest forekomst av laktoseintoleranse i verden (ca. 2%). Unntak fra dette er deler av Finnmark der befolkningen har en genetisk opprinnelse østfra, og forekomsten blant disse er sannsynligvis betydelig høyere. Laktoseintoleranse er ikke farlig i seg selv, men kan være ubehagelig dersom man ikke tilpasser kostholdet. Det som skjer er at melkesukkeret ikke brytes ned i tynntarmen, men passerer ned til tykktarmen og brytes ned av bakteriene der. Denne prosessen vil kunne skape ubehag i form av luftsmerter og diaré. Melkesukkeret gir mat til den gunstige floraen i tarmen, så reaksjonen er ikke farlig for kroppen. For laktoseintolerante er det viktig å passe på ikke å få for mye melkesukker i kosten. Det er også viktig å ikke kutte ut meieriprodukter, for da får man lett for lite kalsium og jod. Man må finne sitt eget toleransenivå og spre inntaket av meieriprodukter utover dagen. Helt trygge produkter er laktosereduserte produkter, lagrede oster (som Norvégia og lignende) og smør. Syrnede produkter og søtmelk må man finne eget toleransenivå av, og myseprodukter, som prim og brunost, bør man unngå da de har et svært høyt laktoseinnhold. Laktosereduksjon Melkesukker (laktose) må spaltes før det kan absorberes fra tarmen. I laktosereduserte produkter er sukkeret spaltet i produksjonsprossessen. Dette gir produktet to nye egenskaper: 1) Personer med laktoseintoleranse (dvs. redusert evne til å spalte melkesukker i tarmen) vil tåle produktet. 2) Produktet vil bli naturlig søtere på smak uten å tilsette sukker fordi spaltet melkesukker smaker søtere enn melkesukker i seg selv. Laktosereduserte TINE-produkter: TineMelk Lett Laktoseredusert TineMelk SMAK TineMelk Jordbær (skolemelk) Mange får for lite kalsium Kostundersøkelser viser at nordmenn i gjennomsnitt har et tilfredsstillende kalsiuminntak. 72 % av kalsiumet i vårt kosthold kommer fra melk og meieriprodukter. Men stadig flere har i dag et lavt inntak av meieriprodukter, og det viser seg at få av disse kompenserer med å ta tilskudd av kalsium. Et vanlig kosthold helt uten melk og meieriprodukter gir under halvparten av den mengden kalsium som anbefales. TINE kartlegger jevnlig forbrukertrender og -holdninger ved hjelp av spørreundersøkelser. I den siste undersøkelsen svarer hver fjerde nordmann at de sjelden eller aldri drikker melk. Melkeforbruket har gått betydelig ned de siste tiårene (over 30% reduksjon), og det er flere årsaker til det. Mange tror ikke lenger at meieriprodukter er nødvendig dersom man ellers spiser sunt, og melka har fått store konkurrenter i brus, saft og juice. De som sjelden eller aldri drikker melk viser seg også å ha et lavere inntak av andre meieriprodukter, som ost og yoghurt. Mange barn og unge får mindre kalsium enn det som er anbefalt, viser resultater fra den landsdekkende undersøkelsen Ungkost 2000 (se tabell). Resultatene er ganske oppsiktsvekkende og bør tas på alvor. Den viser bl.a. at nesten halvparten av barn i 8. klasse får mindre enn 75 % av anbefalt inntak av kalsium. Hver sjette 8. klassing får i seg under halvparten av anbefalt inntak. I barne- og ungdomsårene er det sannsynligvis spesielt viktig å få nok kalsium for å få et sterkt skjelett livet ut. I denne perioden innleires kalsium i skjelettet i høy hastighet. Nyere studier indikerer at et lavt kalsiuminntak også øker risikoen for utvikling av overvekt, men her trengs det mer forskning. Siden vi har et stort lager av kalsium i skjelettet vårt, vil man ikke merke en kalsiummangel, men det er liten tvil om at det kan gi konsekvenser på sikt. Enkelte matvarer har et relativt høyt innhold av kalsium og kan utgjøre alternative kilder. Vanlige eksempler: Brokkoli: 1,1 kg brokkoli gir 500 mg kalsium Sardiner med bein: 4 bokser gir 500 mg Mandler: 200 g gir 480 mg kalsium, og samtidig får du over 1200 kcal Sesamfrø: 50 g gir 500 mg kalsium, men disse må da spises med skall som er knust på forhånd. Dette fås kun i helsekostforretning. Beriket melkeerstatning: Samme innhold som i kumelk (ca. 115 mg/dl). NB: Mange av melkeerstatningene i butikken er ikke beriket og har et svært lavt innhold av kalsium. Kalsiuminntak 4 åringer 4. klasse 8. klasse % av anbefalt inntak % % % Under 100% 37 43 70 Under 75% 14 20 43 Under 50% 0 6 15 Andel barn i ulike aldersgrupper som får mindre kalsium enn anbefalt inntak (Kilde: Ungkost 2000, analyser utført på bestilling fra TINE, upubliserte data) Alder Anbefaling år kalsium mg/dag 1-6 600 7-10 700 11-20 900 over 20 800 gravide 900 ammede 1200 Det er altså mulig å dekke kalsiumbehovet gjennom kosten uten meieriprodukter, men det innebærer at man må spise ganske annerledes enn de fleste både kan og vil, og det hver dag. For de aller fleste vil et kosthold uten meieriprodukter gi under halvparten av anbefalt mengde kalsium i kosten. Kalsiumtilskudd bør derfor anbefales til de som ikke vil bruke meieriprodukter og til de med et lavt inntak. Ellers vil en halv liter melk om dagen (575 mg kalsium) eller 3 om dagen (valgfritt melk, ost og yoghurt se tabell) sikre de aller fleste et tilstrekkelig kalsiuminntak. Innhold av kalsium i ulike meieriprodukter: En halv liter melk (offisiell anbefaling i Sverige og Danmark) Ett glass melk - alle typer søtmelk (1,5 dl) Ost på én brødskive (20 g) Ett beger yoghurt (125 ml) 575 mg 173 mg 160 mg 135 mg Ny smaksatt melk med lite fett og lite sukker I disse dager lanseres TineMelk SMAK en helt ny serie smaksatt melk med lite fett og lite tilsatt sukker. Melken er også beriket med vitamin D. TineMelk SMAK er et godt alternativ for de som ikke er så glad i vanlig hvit melk eller for de som ønsker en smaksatt melk med lite tilsatt sukker. Stadig flere kvinner drikker mindre melk. Årsakene er mange; flere og flere mener de dekker inntaket av næringsstoffene i melk gjennom annen mat, noen mener de ikke tåler melk mens andre ikke lenger liker smaken på vanlig hvit melk. Mange ønsker seg en melk med litt smak, men som samtidig inneholder lite sukker og lite fett. TineMelk SMAK etterkommer disse ønskene. Den nye melken inneholder lite tilsatt sukker, bare 0,7 % fett og er beriket med vitamin D. I tillegg er melkesukkeret spaltet (laktoseredusert), slik at melken også kan drikkes av de som reagerer på melkesukker (laktoseintoleranse). TineMelk SMAK kommer i tre friske smaker sjokolade, bringebær og kaffe. Lite sukker TineMelk SMAK er tilsatt under 1 g sukker (per 100 g), og det lille ekstra sukkeret er fruktsukker (fruktose). Til sammenligning inneholder brus og saft 10 ganger så mye sukker. TineMelk SMAK er naturlig søt fordi spaltingen av melkesukkeret (laktoseredusert) gjør melka naturlig søt uten å tilsette sukker. Beriket med vitamin D TineMelk SMAK er beriket med vitamin D, som er nødvendig for at Mengde tilsatt sukker i drikkevarer (%) TineMelk SMAK Saft Melk tilsatt sjokoladepulver LITAGO Sjokolademelk 0 2 4 6 8 10 Kilde: Den store matvaretabellen, 1995 Brus kroppen skal nyttiggjøre seg kalsium. Ernæringsmyndighetene har anbefalt berikning av magre melketyper med vitamin D. En halv liter TineMelk SMAK vil dekke ca 40 % av behovet for vitamin D for voksne. Ny emballasje TineMelk SMAK kommer på en ny type kartong med skruork. Den tappes på ½ liters og 1 liters pakninger. TineMelk SMAK må oppbevares kjølig (0-4 C), og har da en holdbarhet på 4 uker i uåpnet emballasje. Fakta om produktet: 0,7 % fett Mindre enn 1 % tilsatt sukker Beriket med vitamin D (0,4 µg/dl) Laktoseredusert Smaker: Sjokolade, bringebær og kaffe Emballasje: ½ liter og 1 liter Holdbarhet 4 uker (uåpnet) 2 Melkedråpen 2/2004 Melkedråpen 2/2004 3

Melkeinntak og jernstatus hos små barn Det har den siste tiden vært mye fokus på sammenhengen mellom melkeinntak og jernstatus hos små barn, fra 0 til 2 år. Dette blant annet på bakgrunn av en nylig publisert studie som ble gjennomført i Oslo for noen år tilbake. Denne viste at en betydelig andel av ett- og to-åringer hadde lav jernstatus. Videre fant man i studien en beskyttende effekt av morsmelkerstatning fremfor kumelk, i forhold til utvikling av jernmangel. LAILA DUFSETH Klinisk ernæringsfysiolog Bekymringsfullt God jernstatus er spesielt viktig for fosteret og i de to første leveår for å sikre optimal utvikling av hjernen og nervesystemet. Jernmangelanemi i denne perioden av livet er forbundet med forsinket mental og motorisk utvikling og økt risiko for infeksjoner. Ved mild anemi ser en sjelden kliniske tegn. Tegn på jernmangel hos barn kan imidlertid være blekhet, slapphet, hyperaktivitet og irritabilitet. I studien som ble gjort av doktorgradsstipendiat Gry Hay, fant man at 12% av ettåringene og 17% av toåringene hadde lav jernstatus, definert som jernmangelanemi eller tomme jernlagre. Dette er bekymringsfullt. Fullbårne barn er normalt født med et jernlager som varer i de første seks levemånedene. Morsmelk inneholder lite jern, men det tas godt opp av babyen. Fra seks måneders alder anbefales introduksjon av fast føde, med vekt på jernrike matvarer som jernberiket grøt, kjøtt og grovt brød. I de nyeste offisielle anbefalingene (2001) har man justert kostrådene for sikre jerninntaket hos de minste. Foto: Øyvind Markussen, Scanpix Hvorfor mangel? Undersøkelsen viste at det var en betydelig andel av barna som fikk langt mindre enn det anbefalte dagsinntaket av jern gjennom kosten. To tredjedeler av toåringene hadde inntak under nedre grense for inntak (5 mg per dag). Langvarig inntak under nedre grense medfører risiko for mangelsymptomer. Dermed blir det spesielt viktig å øke bruken av jernrike matvarer til små barn. I tillegg kan måltidene med fordel inneholde matvarer som er rike på vitamin C, noe som bedrer opptaket av jern fra kosten. De fleste små barn spiser små mengder mat, samtidig som de har et høyt behov for ulike vitaminer og mineraler. Det stiller generelt store krav til næringsrik kost. Det er lite rom for mat med såkalt tomme kalorier, som saft, brus, kjeks og godteri. Disse matvarene gir kalorier og metthetsfølelse uten å tilføre nødvendige næringsstoffer, deriblant jern. Eksempelvis kan nevnes at to desiliter saft med sukker til et lite barn vil dekke omtrent ti prosent av dagsbehovet for energi. Hva med kumelk? De nye anbefalingene for spedbarnsernæring fra Sosial- og Helsedirektoratet kom i 2001. Her oppfordres foreldre til å vente med bruk av kumelk som drikke til barnet er fylt et år. Noe melk kan imidlertid brukes i matlaging fra 10-måneders alder. Denne anbefalingen er blant annet gitt på bakgrunn av Gry Hays undersøkelse. Der så man at små barn som hadde fått morsmelkerstatning fremfor kumelk i første leveår hadde redusert risiko for jernmangel. Morsmelkerstatning er tilsatt et godt tilgjengelig berikningsjern og beskytter derfor mot jernmangel. Fra ett års-alder anbefales det imidlertid at barn går over til familiens kosthold. - Kumelk og kumelksprodukter har en sentral plass i norsk kosthold og er en viktig kilde til kalsium, jod, protein, energi og andre næringsstoffer. Det er vanskelig for barn å dekke behovet for kalsium gjennom kosten uten bruk av melk og melkeprodukter. For barn i alderen 1-3 år vil 5-6 dl melk (inkludert yoghurt) daglig dekke det anbefalte inntaket av kalsium. Kumelk inneholder imidlertid lite jern og overforbruk av kumelk (mer enn 5-6 dl) kan fortrenge mer jernrike matvarer fra barnets kosthold, sier Hay. Aldersgruppe Anbefalt daglig jerninntak Under 6 md 5 mg (eller fullamming) 6 md 6 år 8 mg 7 10 år 10 mg Voksne 10 18 mg* * varierer med alder og kjønn hos voksne Matvare Jerninnhold Porsjonseksempel Jerninnhold i mg/100g (dl) porsjonseksempel Lettmelk (1,5% fett) 0 1 glass (1,5 dl) 0 Morsmelkerstatning 0,4-0,7 1,5 dl 0,6-1,1 Grovbrød 1,7 Én skive (40 g) 0,7 Loff 1,1 Én skive (25 g) 0,3 Havregrøt 0,6 1,5 dl (150 g) 0,9 Industrifremstilt barnegrøt 8-12 Én porsjon (ca 35 g pulver) 2,8-4,2* Leverpostei 6-8 Til én skive (15 g) 0,9-1,0 Brunost (G35) 0,3 Til én skive (15 g) 0,05 LITAGO Prim 10 Til én skive (15 g) 1,5 LITAGO Brunost 10 Til én skive (15 g) 1,5 Kjøttdeig 2,5 50 g 1,3 Brokkoli 0,7 Liten porsjon (35 g) 0,2 * Mengden jern i én porsjon grøt vil avhenge av mengde, type og blandingsforhold Verdifull kumelk Det er viktig å merke seg at det anbefales å vente med å introduksjon av kumelk til etter ett års alder på grunn av jernstatus og ikke av allergihensyn. Kumelk kan påvirke jernstatus ved at et høyt melkeinntak fortrenger jernrike matvarer fra kosten, og ikke ved at det hemmer opptaket av jern fra kosten, slik mange tror. Hvordan sikre jerninntaket hos små barn Begynn med fast føde ved 6 md Bruk jernrike matvarer i kosten; grovt brød, leverpostei, kjøtt Bruk berikede produkter; morsmelkerstatning (barn under 1 år*), barnegrøter, barneprim og barnebrunost Begrens mengden tomme kalorier, som saft, brus, kaker og godteri Bruk maksimalt 5-6 dl melkedrikker (inkl. yoghurt) om dagen (over 1 år) Studier blant barn med kumelksallergi viser at disse ofte har mangel på kalsium, jod, protein og energi fordi barna helt må utelate kumelk fra kosten. Det er dermed viktig, så sant mulig, å bruke melk som en del av et sunt og variert kosthold til barn. Men kostholdet må samtidig inneholde nok jernholdige matvarer og matvarer som fremmer opptaket av jern. Bruk C-vitaminrike matvarer (frukt og grønnsaker) til måltidene for å øke jernopptaket Et variert kosthold med lite tomme kalorier vil som regel sikre at barnet får tilstrekkelig av de fleste næringsstoffene (dersom barnet også får tran eller tilsvarende). * Morsmelkerstatning anbefales som drikke til barn under 1 år dersom barnet ikke får tilstrekkelig med melk ved amming. Jernberikede produkter fra TINE Små barn har et stort behov for jern, men et lavt energiinntak. Derfor er det viktig med gode jernkilder i kosten. Norske myndigheter anbefaler at brunost, prim og grøt til barn berikes med jern. Bruk av berikede matvarer er vanligvis nødvendig for å oppnå anbefalt inntak av jern selv om barnet ellers har et sunt og variert kosthold. LITAGO Prim og LITAGO Brunost er beriket med 10 mg jern/100 g. SMåFOLK barnegrøter inneholder 10 mg/100 g grøtpulver. Mer sunt nytt fra SMåFOLK Denne høsten utvider SMåFOLK sortimentet igjen. Vi har fått mange spørsmål fra forbrukere og helsepersonell om innhold av sukker og melk i barnegrøt. De nye grøtene er ikke tilsatt sukker, men er søtet med en liten mengde maltekstrakt (4 g per 100 g pulver). De nye grøtene inneholder ikke melk som ingrediens. På grunn av pakking av grøten på samme anlegg som vi pakker grøter med melk, kan vi likevel ikke garantere at de nye grøtene er helt uten spor av melk. Begge de nye grøtene skal blandes med morsmelk eller morsmelkerstatning. De er derfor kun beriket med jern og tiamin, i henhold til EUs barnematdirektiv og norske helsemyndigheters anbefaling. To nye middagsretter bidrar til mer variasjon i middagsmatens smak og konsistens. Kålrotpuré med kjøtt er finmost, og ekstra fin å begynne med. Fransk grye har større biter og spennende smak for det voksende barnet. Nylanseringer fra SMåFOLK i september Havre & byggrøt 6 md Havre & byggrøt med gulrot 8 md Kålrotpuré med kjøtt 6 md Fransk gryte 12 md 4 Melkedråpen 2/2004 Melkedråpen 2/2004 5

ny serie som gjør det lettere å finne de sunne produktene Stadig flere forbrukere er opptatt av et sunt kosthold og en sunn livsstil. Derfor lanserer TINE nå Sans - en helt ny serie hvor vi har samlet meieriprodukter med lite fett, lite tilsatt sukker og mye proteiner. Sans er produktserien for de som ønsker å ha et sunt kosthold og samtidig er opptatt av god smak. Serien består i dag av Kesam, Cottage Cheese og yoghurt-produkter. Hensikten med å samle produktene i en serie er å gjøre det lettere for forbruker å orientere seg og velge meieriprodukter med lite fett og lite sukker. Sans Kesam Sans Kesam er en mager ferskost (kvarg) som er rik på proteiner. Sans Kesam passer spesielt godt i kalde sauser, dressinger og bakverk. Naturell Kesam kommer i to varianter; Sans Kesam Mager med 1 % fett og Sans Kesam Original med 8 % fett. Sans Kesam Mager har en frisk smak, mens smaken på Sans Kesam Original er rundere og mer fyldig. Sans Kesam Vanilje inneholder 7,3 % fett, og er fin og mild i smaken. Sans Kesam Vanilje passer ypperlig til kakefyll, desserter og frisk frukt. Sans Kesam Original 8 % Sans Kesam Mager 1 % Sans Kesam Vanilje Sans Cottage Cheese Sans Cottage Cheese er en ferskost med svak, syrlig smak. Den inneholder bare 4 % fett, og er svært proteinrik. Sans Cottage Cheese er god på brødskiva og til matlagning i tillegg til at den gjør seg godt over friske frukter og bær. Sans Cottage Cheese med smak av jordbær eller kirsebær er produkter som smaker godt og passer utmerket rett etter trening eller som et mellommåltid. Sans Cottage Cheese Sans Cottage Cheese Jordbær Sans Cottage Cheese Kirsebær For mer informasjon, se www.tine.no/sans LITE FETT FÆRRE KALORIER MYE PROTEIN Sans Yoghurt Sans Yoghurt inneholder kun 0,1% fett. De variantene som er smaksatt med frukt og bær er tilsatt minst 25% mindre sukker enn vanlig fruktyoghurt, mens naturell-yoghurten ikke er tilsatt noe sukker i det hele tatt. Müsliblandingen som finnes i 2-kammer begerne er en grov kornblanding og er ikke tilsatt noe sukker. Sans Yoghurt 0,1% Sitrus Sans Yoghurt 0,1% Vanilje Sans Yoghurt 0,1% Eple og Pære Sans Yoghurt 0,1% Druer og Bær Sans Yoghurt 0,1% Naturell med müsli Sans Yoghurt 0,1% Tranebær med müsli Melk for en slank linje? I nyere forskning har man sett at melk kan beskytte mot vektoppgang og være en god drahjelp ved vektreduksjon. Effekten ser ut til i hovedsak å være knyttet til kalsium. En fullstendig forståelse av hvordan melken virker og akkurat hvor mye som skal til for å gi optimal effekt på vekten har man ennå ikke, men det forskes mye på dette. Det er i flere store, amerikanske befolkningsstudier observert at de som har et høyere melkeinntak ser ut til å ha lavere risiko for overvekt og uønsket vektoppgang. Selv om man korrigerer for andre faktorer som man vet påvirker vekten, ser man den samme tendensen. Det er allikevel grunn til å være nøktern i forhold til disse resultatene da det viser seg at de som drikker mer melk (i USA) generelt sett har et mer helsevennlig levesett. Interessant er det derfor at man har sett samme tendens i flere kliniske studier der personer har blitt tilfeldig inndelt i grupper som inntar ulike mengder kalsium og/eller melk. Den seneste studien, som ble publisert i april, er utført på 32 overvektige som ble fordelt i tre grupper og satt på slankediett (-500 kcal/dag) i et halvt år. Én gruppe fikk kalsiumtilskudd, én gruppe fikk mye melkeprodukter og kontrollgruppen levde på sitt vanlige kosthold. Resultatene viste at mye melkeprodukter resulterte i et betydelig større vekttap, større tap av fettmasse og det hoved sakelig fra mageregionen (det farligste fettet). Et utvalg av resultatene er presentert i tabellen under. I dyrestudier ser man at kalsium spiller en viktig rolle i fettcellen. Ved et lavt kalsiuminntak stimuleres lagring av fett. Ved et høyt kalsiuminntak øker dyrenes kroppstemperatur og fettforbrenningen stimuleres, også når de får kaloriredusert kost. Man har også sett at kalsium binder seg til fett i tarmen og blokkerer opptaket av noe av fettet. I Norge har mange et relativt høyt inntak av meieriprodukter, og det gjennomsnittlige kalsiuminntaket i befolkningen er tilfredsstillende (ca. 900 mg/dag). I dag ser man imidlertid at mange kutter ut melka til fordel for annen drikke, spesielt ungdom og kvinner mellom 20-40 år. Siden melk og melkeprodukter gir hele 72% av kalsiumet i norsk kost, vil et lavt inntak gjøre at man lett får for lite kalsium i forhold til anbefalingene (800 mg/d for voksne). Et kosthold helt uten meieriprodukter gir 3-400 mg/dag. Overvekt er et økende problem på verdensbasis, og WHO har klassifisert det som en epidemi. Overvekt har en hel rekke årsaksfaktorer, og det forskes intenst på området. Tilstrekkelig med kalsium i kosten vil ikke være hele løsningen på problemet, men derimot kunne bidra til å redusere risikoen for å utvikle overvekt og mye magefett. Ved vektreduksjon ser det ut til å være spesielt uheldig å kutte ut meieriproduktene, men det er selvfølgelig lurt å velge magert. Mye Kalsiumtilskudd Vanlig melkeprodukter og vanlig kost kost Kalsiuminntak (mg/dag) 12-1300 12-1300 4-500 Vektnedgang i løpet av perioden 10,9 % 8,6 % 6,4 % Reduksjon i kropsfett 14,1 % 11,6 % 8,1 % Tapt magefett (av totalt tapt fettmasse) 66 % 50 % 19 % Zemel et al. 2004, Obesity research Vol. 12 (4) s 582-90 Tiltak mot sukker i meieriprodukter TINE har satt i gang en rekke tiltak for å imøtekomme forbrukernes ønske om flere meieriprodukter med lite sukker samt bedre informasjon om hvor mye tilsatt sukker som finnes i produktene. De første produktene finnes allerede i handelen nå. I dag spiser ungdom dobbelt så mye tilsatt sukker som det ernæringsmyndighetene anbefaler. 70 % av sukkerinntaket til norske ungdommer kommer fra produkter som saft, brus og godteri, og ca 5 % kommer fra meieriprodukter. TINE har satt i verk en rekke tiltak for å imøtekomme forbrukernes ønske om produkter med mindre sukker. Flere produkter med mindre sukker I den senere tid har TINE lansert følgende produkter med lite tilsatt sukker: TineMelk SMAK smaksatt melk med lite tilsatt sukker Sans ny serie meieriprodukter med lite fett og lite tilsatt sukker TINE Yoghurt Mild Naturell naturell yoghurt uten tilsatt sukker TineMelk Jordbær smaksatt skolemelk med lite tilsatt sukker 4 nye grøter fra Småfolk lite tilsatt sukker I tillegg har TINE også redusert innholdet av sukker i flere av de eksisterende produktene: Redusert mengde tilsatt sukker med 11-15 % i flere av Biolaproduktene (Biola Blåbærdrikk, Biola Bringebærdrikk, Biola Yoghurt Eple/ pære, Biola Yoghurt Markjordbær/ Jordbær). Redusert mengde tilsatt sukker med 15-30 % i smaksatt Cultura Det vil i tiden som kommer bli lansert en rekke nye produkter hvor innholdet av tilsatt sukker og fett er så lavt som mulig. Bedre merking av sukkerinnhold Det er et stort ønske fra forbrukere og helsepersonell om at mengde tilsatt sukker skal oppgis på emballasjen. TINE har derfor besluttet å merke sine produkter med andel tilsatt sukker ved emballasjeoppdatering. Etter ønske fra Mattilsynet er det valgt å skrive denne informasjonen i ingredienslisten på følgende måte: Ingredienser: Lettmelk, 5% sukker,... 6 Melkedråpen 2/2004 Melkedråpen 2/2004 7

Returadresse: TINE BA FoU Senter Pb 7 Kalbakken 0902 Oslo Sunnere fett med skreddersydd fôr Forskning viser at vi ved hjelp av fôring kan påvirke melkas fettsyresammensetning. TINE har i samarbeid med Matalliansen i Ås gjennomført flere studier og høstet nyttig erfaring fra forsøk hvor en har studert hvordan fôringa av melkekyr påvirker fettprofilen i melka. EIRIK SELMER-OLSEN Forskningsleder, TINE BA Raps gir mer umettet fett Ved eksempelvis å tilsette oljevekster som rybs-/rapsfrø til kraftfôret endres fettsyresammensetningen i melka i en sunnere retning. Lukt- og smaksegenskapene ser så langt ut til ikke å bli påvirket, men smeltepunktet på fettet synker. Det er gjort liknende forsøk i England hvor innholdet av fettsyren palmitinsyre, som har blitt koblet til hjerte- og kar problematikk, eksempelvis er redusert med 25%. Naturlig beite gir sunnere fett Endret kraftfôr med tilsats av oljer er én vei å gå. En annen minst like spennende vei er bruk av beite hvor effekten på fettprofilen i melka blir mye den samme som ved å tilsette olje i kraftfôret. Ungt beite (før gresset blomstrer) gir også et høyt opptak av umetta fett som igjen gjenspeiler seg i sammensetningen av melkefettet. Kyr på beite ser ut til å kunne gi melk med økt innhold av bl.a. omega-3 fett, konjugert linolsyre (CLA), vaccensyre (kan omdannes i kroppen til CLA), betakaroten (A-vitamin) og E-vitamin. Melk inneholder også andre stoffer som kan ha betydning for vår helse. Vi planlegger å se på hvordan fôring virker inn på flere av disse også. Målet er å kunne optimalisere fôret så melken blir så bra som mulig. Skolemelka øker igjen Skolemelksalget som hadde en negativ utvikling fra slutten av 90-tallet er snudd til oppgang sist skoleår, og det ligger an til ytterligere vekst for kommende skoleår. - Den totale oppgangen skyldes i stor grad suksessen med TineMelk Jordbær som også har ført til at nedgangen for vanlig vanlig hvit melk har flatet ut, sier skolemelkansvarlig i TINE Gunn Inger Røkke Ruud. Til sammen deltok i fjor 368 000 elever i skolemelkordningen som var 4,5 % flere enn året før. Totalt er dette snaut 60% av elevene. Veksten ser ut til å skyte fart og sammenligner man første halvår 2003 og første halvår 2004, viser det en vekst på nesten 5,7 %. I antall var rundt 20 000 flere skoleelever med på ordningen sist skoleår sammenliknet med året før. - Vi tror den generelle veksten delvis skyldes et stemningsskifte i forhold til melk, og vi kan også registrere en økning i befolkningens totalkonsum. Flere har oppdaget at elevene ofte ender opp med usunne alternativer. Og selv om vann er sunt, inneholder det jo ingen næringsstoffer, sier leder for Opplysningskontoret for Meieriprodukter Ida Berg Hauge. TINE FoU Senter. Ansvarlig redaktør: Ernæringsrådgiver Marianne Hope. Tlf. 22 93 88 00 e-post: marianne.hope@tine.no. Innholdet i Melkedråpen kan benyttes, men angi gjerne kilde 8 Melkedråpen 2/2004