Melkedråpen. Informasjonsbrev om ernæring fra TINE BA. Fruktjuickonsentrat - sunnere enn vanlig sukker? Nyhet - juice med probiotika

Transkript

1 Melkedråpen Informasjonsbrev om ernæring fra TINE BA Nr Foto: Terje Lie Olsen Kreativ kantinedrift på Råde ungdomsskole Nyhet - juice med probiotika Fruktjuickonsentrat - sunnere enn vanlig sukker?

2 Ny MMI undersøkelse - viser hva 8-15 åringene velger å drikke I følge en ny undersøkelse gjennomført av MMI på oppdrag fra Melk.no (Opplysningskontoret for meieriprodukter), er mager melk den drikken som oftest drikkes daglig i aldersgruppen 8-15 år (vann er ikke med i undersøkelsen). Dette gjenspeiles også i abonnementsordningen for skolemelk, hvor hele 90 % av elevene som deltar velger magre melketyper. Undersøkelsen viser også at saftforbruket er høyt, spesielt hos de yngste barna. Brus drikkes derimot mest blant gutter år. I følge MMIs Barne- og Ungdomsundersøkelse (2005) oppgir 30 % av de yngste barna at de drikker saft daglig. Dette stemmer ganske godt med tallene fra kostundersøkelsen Ungkost 2000 (Sosialog helsedirektoratet), hvor 41 % av det tilsatte sukkeret i barnas kosthold kommer fra saft og brus. Det kan virke som om saftforbruket ikke øker med alderen slik vi ser brus gjør. Drikkeforbruk blant 8-15-åringer Råde ungdomsskoles kantine Påfyll, mestring og trivsel 260 halve grove rundstykker blir til deilige ostesmørbrød i løpet av 45 minutter, og de rives bort av 220 elever på under 12 minutter. Vi er på Råde ungdomsskole i Østfold, og her er kantina et viktig samlingspunkt! BIRGIT IRGENS Produktsjef skolemelk, TINE BA Utfordringene ved kantinedrift i skolen er at ledelsen ikke finner tid og ressurser Solveig Aas Rye er drivkraften og inspirasjonskilden bak kantinedriften og har utviklet en egen kantinemodell som mange andre skoler også vil adoptere. til dette viktige arbeidet. På Råde ungdomsskole er ledelsen opptatt av at elevene får et ernæringsmessig godt mattilbud, så her har de organisert kantinedriften inn i timeplanen. De har lagt faget kantine som et tilvalgsfag (L97) på alle tre trinn, syv timer per uke. På denne måten er det faste grupper på elever som driver kantina hele året. Dette gir stabilitet og elevene føler de gjør en viktig jobb. Kantinemodellen ivaretar også søppelproblematikken. De har opprettet miljøgrupper på 4 elever som går på omgang i alle klassene. På denne måten blir det ikke mange gangene i løpet av et år hver enkelt må trå til med å moppe gulv og tørke bord. Solveig har nulltoleranse på forsøpling. Flyter søppelet, stenger kantina. Og dette vet elevene. Søppel er ikke det eneste skolen har nulltoleranse på, de har det for mobbing også. To elever går rundt hver dag og passer på at alle har det hyggelig. En utfordring er at matvarer blir levert tidlig på morgenen. Dette har skolen løst ved at to elever får lønn i form av at de får spise gratis hver dag hele året mot at de tar inn varene og setter det i kjølerom. Varesortimentet er grovt brød, iskald melk og juice fra dispenser, smakssatt melk, yoghurt og frukt/grønnsaker. Brus er ikke tilstede på skolen, men vanndispenser har blitt et populært tilbud. Kantina drives til selvkost, elevene får kjøpe 2 rundstykker, pålegg, en frukt og et glass melk for kun kr. 10,-. Billig og godt! Èn gang i uka lages det salat. Da selges det billetter dagen før, for de kan ikke ha svinn på salatene. Fylte grove baguetter, lapper eller vafler er også et tilbud én gang i uka. Ostesmørbrød er populært Elevene stortrives i kantina, og lærerne opplever at elevene er blide og hyggelige etter det sosiale avvbrekket i ellevetida. Produkter 8-11 år år Daglig 3-5 dager Daglig 3-5 dager i uken i uken Skummet melk 4,2 0,9 4,9 3,4 Ekstra lettmelk 8,5 4,4 17,3 5,5 Lettmelk 49,6 15,1 42,9 9,3 Helmelk 6,5 6,9 9,1 6,4 Smakssatt melk 2,1 3,3 1,7 5 Brus/Coladrikker* 3,5 24,1 12,7 23,6 Juice 20,4 23,6 21,1 21,7 Saft* 30 23,2 26,5 22,9 * Undersøkelsen viser ikke hvor stor andel som velger kunstig søtet eller sukret brus og saft. Kilde: MMIs Barne- og Ungdomsundersøkelse (2005) Mager melk størst i skolen Salg skolemelk des Kilde: TINE BA * tilbys ikke over hele landet Nesten alle landets skoler deltar i abonnementsordningen for skolemelk som startet i I 2004 var 58 % av elevene med i abonnementsordningen. Lettmelken er en klar vinner som skolemelk. Dette skyldes i stor grad at skolene ikke ønsker å ta inn mer enn 1-2 varianter som de tilbyr elevene. Mange synes det blir for mye administrasjon med flere varianter, dette på tross av at alle varianter har samme pris. Som diagrammet viser, tilbyr TINE alle varianter til skolen. I kommunikasjonen til skolene legger vi vekt på at elevene bør drikke de magre melketypene slik ernæringsmyndighetene anbefaler. De magre variantene har alle melkens nærinsstoffer i behold, men mindre fett. I MMIs Barne- og Ungdomsundersøkelse (2005) oppgir ca 12% av barna at de ikke liker smaken på melk, og 3% sier at de ikke tåler melk. Det kommer ikke frem om det er laktoseintoleranse eller allergi som er årsaken til at de ikke kan drikke melk. Dersom de har laktoseintoleranse kan de drikke TineMelk Jordbær er en smakssatt melk med lite fett (0,7 %) og lite tilsatt sukker (1 %). Den er laktoseredusert og beriket med vitamin D. Sosial- og helsedirektoratet anbefaler brødmat, mager melk, frukt og grønnsaker til et sunt skolemåltid. Vann anbefales som tørstedrikk. Skolene bør ikke tilby brus og saft (se 2 Melkedråpen 2/2005 Melkedråpen 2/2005 3

3 Melk i barnegrøt Både TINE Forbrukersenter og SMåFOLKs helsesøstre svarer gjerne dersom du har spørsmål om barnemat. Spørsmålet under, om melk i barnegrøt, får vi ofte, og vi tar det derfor med her: Hei, jeg har et spørsmål vedrørende grøten «Havregrøt» fra seks måneder. Det står at «Grøten inneholder melk, og trenger bare blandes med vann.». Men barn under et år skal jo ikke ha melk (utenom morsmelk og morsmelkerstatning selvfølgelig), så da lurer jeg på hvorfor grøten inneholder melk?? Med vennlig hilsen Linda Grøter uten melk skal blandes med morsmelk eller morsmelkerstatning, mens grøter som allerede inneholder melkepulver blandes med vann. Dette er i henhold til barnematforskriften. For at barnegrøt skal ha et tilstrekkelig høyt innhold av protein og andre viktige næringsstoffer, bør den bestå av både melk og korn. Anbefalingene om å unngå kumelk til spedbarn de første 10 månedene, er gitt med bakgrunn i at kumelk inneholder lite jern og kan fortrenge mer jernrike matvarer fra kostholdet. Alle SMåFOLK barnegrøter er tilsatt jern slik at de er gode jernkilder, og kan trygt brukes fra den alderen som er oppgitt på pakningen. Det er ingen holdepunkter for at det å unngå kumelk det første året reduserer faren for at barnet utvikler allergi. Alle vanlige morsmelkerstatninger er også basert på kumelk, men tilsatt jern og justert på andre måter slik at de skal ligne mest mulig på morsmelken. Morsmelk er likevel den aller beste drikken for barnet, og også fin å bruke i barnegrøten dersom man har tilstrekkelig. Ellers er det like bra for barnet om man velger en grøt som blandes med vann eller morsmelkerstatning. Fra barnet er ca. ett år, kan man bruke lettmelk når man lager barnets grøt. Kathrine C. Haavardsholm, Ernæringsrådgiver SMåFOLK TINE har fått en sterk partner som medeier i SMåFOLK I juli ble det undertegnet en intensjonsavtale mellom TINE og det svenske selskapet Semper om å eie og utvikle Småfolk sammen. Småfolk er i dag et heleid selskap i TINE Gruppa, men avtalen innebærer at Semper overtar 49 % og får en opsjon på å kjøpe resten av selskapet på et senere tidspunkt. Semper AB er markedsleder i Sverige innen barnemat og glutenfrie produkter og har fokus på vekst i Norden og Russland. Semper omsetter for 1,2 milliarder SEK og har ca. 250 ansatte. LITAGO Yoghurt nå med 30 % mindre tilsatt sukker - TINE har investert i å utvikle Småfolk blant annet gjennom betydelig produktutvikling. Men vi har innsett at for å skape ytterligere vekst, trengte vi en partner med sterkere erfaring og fokus innen barnematmarkedet enn det TINE har. Dermed ser vi på Semper som en ideell samarbeidspartner for oss. Dette sier Leif Berge, konserndirektør i TINE og Småfolks styreleder. - Vi regner med at både handelen og forbrukerne kommer til å oppleve positive effekter av dette nye samarbeidet innen barnemat i Norge, tilføyer Berge. Yoghurt er en næringsrik matvare med et naturlig høyt innhold av vitaminer og mineraler. Nå har TINE redusert mengden tilsatt sukker i all LITAGO Yoghurt med 30 %. Spalting av melkesukkeret (laktoseredusering) gjør den naturlig søt uten å måtte tilsette så mye sukker. LITAGO Yoghurt er tilsatt mindre sukker enn vanlig fruktyoghurt, og den er ikke kunstig søtet. Fruktjuicekonsentrat ikke alltid sunnere søtning enn sukker I TINE får vi stadig henvendelser fra forbrukere som lurer på hvorfor vi ikke bruker sunt sukker fra frukt (fruktjuicekonsentrater) i stedet for å tilsette vanlig sukker (rørsukker). Vi har derfor gjennomført en vurdering av ulike konsentrater som finnes på markedet. MARIANNE HOPE Ikke alltid et bedre alternativ Det voldsomme fokuset på tilsatt sukker i senere tid har ført til at produsenter forsøker å finne alternative måter å søte produkter på. Alternativene er ikke alltid sunnere for forbrukeren, selv om de lett kan oppfattes slik. Et eksempel på dette kan være enkelte fruktjuicekonsentrater. Søt forvirring Fruktjuicekonsentrater som finnes på markedet i dag spenner fra produkter som inneholder så og si alle stoffene fra frukten utenom vann, til produkter som i praksis er nesten ren sukkersirup. De førstnevnte gir ofte det ferdige produktet mye smak, farge og syrlighet, og er derfor gjerne mindre egnet som sukkererstatning, men brukes til juice, saft og nektar. De sistnevnte har så og si identiske egenskaper som vanlig sukker (rørsukker), og gir så godt som ingen næringsstoffer. Begge kan kalles fruktjuicekonsentrat i ingredienslisten. Mange ulike produkter Etterhvert finnes et stort utvalg av produkter som er søtet med juicekonsentrat. I både frokostblandinger, barnemat, syltetøy, saft og yoghurt/kvarg har produsentene byttet ut vanlig sukker med juicekonsentrat slik at produktene fremstår som sukkerfrie. Siden råvaren er hentet fra frukt gir det mulighet for å skrive for eksempel 100% Mange ulike produkter finnes nå med frukjuicekonsentrat. Fruktjuicekonsentrat som selges til søtning av produkter er ofte tilnærmet likt sukkervann. TINE bruker ikke slike konsentrater i produkter. Med unntak av juice som er merket med ferskpresset, er all juice laget av konsentrat. Dette innebærer at juicen konsentreres der frukten dyrkes, og vannet tilsettes igjen nærmere der juicen skal selges for at volumet som transporteres skal være lavt. I denne prosessen fjernes kun en del av vannet, mens alle smaks- og næringsstoffer blir igjen i juicekonsentratet. frukt/bær, usukret, uten vanlig sukker, kun naturlig sukker fra frukt osv. Hvorvidt produktet faktisk er sunnere enn et produkt tilsatt vanlig sukker varierer, men kan ikke leses ut fra varedeklarasjonen. Ikke mer naturlig Vanlig bordsukker er utvunnet fra sukkerrør, mens sukker i fruktjuicekonsentrater er utvunnet fra ulike søte frukter (mest vanlig er hvit drue, eple og pære). Alle sukkerartene kan derfor sies å være like naturlige. Sammensetningen av sukker i frukt varierer, men er ofte svært lik sammensetningen i vanlig bordsukker (ca. 50% fruktose og 50% glukose). Effekten på blodsukkeret er derfor omtrent tilsvarende. Sukker fra juicekonsentrat og vanlig tilsatt sukker er også like skadelig for tennene. Fruktjuicekonsentrater der bare sukkeret fra frukten er igjen vil, på samme måte som vanlig tilsatt sukker, kun bidra med søt smak og tomme kalorier. Dermed er det i praksis liten eller ingen forskjell på sunnheten til et produkt om det brukes tilsatt sukker eller prosesserte fruktjuicekonsentrater. Kan også være positivt I utgangspunktet er det en god idé å søte ulike matvarer med fruktjuice, som i tillegg til det naturlige fruktsukkeret inneholder både vitaminer, mineraler og sporstoffer. Men når det finnes muligheter til å søte med konsentrater som nærmest kun består av sukkeret og vann, og de ulike typene konsentrat deklareres på samme måte, blir det vanskelig for forbrukeren å orientere seg. En gylden regel, blir at om det smaker søtt uten at det er deklarert kunstige søtstoffer, inneholder maten sannsynligvis mye sukker i en eller annen form, enten det er brukt som ren ingrediens eller finnes i en svært søt råvare. Mattilsynet ønsker nye retningslinjer for merking av tilsatt sukker I dag er det kun sukrose som defineres som sukker på emballasje i forhold til forskriftene. Det gjør det ofte vanskelig eller umulig for forbrukere å orientere seg om hvor mye sukker/søtning som faktisk er tilsatt i en matvare dersom produsenten har valgt alternative søtninger (for eksempel prossesserte fruktjuicekonsentrater eller fruktose). Mattilsynet har fremmet forslag til nye internasjonale retningslinjer for merking av sukker der de ønsker at mengden tilsatt sukker i matvarene skal merkes. - Det har vært viktig å komme frem til en definisjon av tilsatt sukker som også inkluderer merking av ingredienser med høyt naturlig innhold av mono- og disakkarider, slik som honning og sirup, sier Anita Nesbakken hos Mattilsynet til Matportalen. Dette vil eventuelt innebære at ingredienser som har et sukkerinnhold som er høyere enn 67 % vil inngå i definisjonen tilsatt sukker, noe som kanskje kan gi et mer korrekt bilde av hvor sukret en matvare faktisk er. TINE deltar i en gruppe sammen med blant annet Mattilsynet, Forbrukerrådet og Sosial- og helsedirektoratet for å forsøke å komme frem til retningslinjer for hvordan man best kan sikre at kunden får relevant og riktig informasjon om mengden tilsatt sukker i produkter. 4 Melkedråpen 2/2005 Melkedråpen 2/2005 5

4 Få får nok vitamin D Alle nordmenn anbefales å ta tran daglig for å få nok vitamin D og sunne omega-3 fettsyrer, men mindre enn 20 % av oss gjør det. Nylig ble anbefalt inntak av vitamin D økt med 50 % for alle mellom 2 og 60 år. Uten tilskudd er det svært få som nå når opp i anbefalt inntak. KIRSTI WETTRE BRØNNER Godt for mer enn ben og tenner De fleste er kjent med at vitamin D er nødvendig for å utnytte kalsiumet i mat og drikke, og at det dermed er viktig for å bevare en god bein- og tannhelse gjennom hele livet. Nyere forskning viser at vitaminet også har andre viktige funksjoner i kroppen. Det ser i tillegg ut til å være sammenheng mellom D-vitaminstatus og flere typer sykdom. At både leddgikt, multipel sklerose, inflammatorisk tarmsykdom, høyt blodtrykk De Nordiske Næringsanbefalingene (NNR) er nylig utkommet i revidert utgave. Nytt i denne er blant annet at anbefalingene for vitamin D økes med 50% for alle mellom 2 og 60 år. Så mye vitamin D får du fra de ulike matvarene: og enkelte former for kreft forekommer hyppigere hos personer med lite vitamin D i blodet er vist i flere befolkningsstudier. Tilskudd av vitamin D er dessuten observert å ha positive effekter på blodsukkernivået hos diabetikere. Ut i sola! Den absolutt viktigste kilden til vitamin D er solens UVB-stråler. Ettersom disse er fraværende store deler av året så langt nord som i Norge er det ekstra viktig å være oppmerksom på inntaket gjennom kosten. Undersøkelser viser at utsatte grupper, særlig på vinterstid, har lavere nivåer av D- vitaminet i blodet enn det som er anbefalt. Det er de gruppene i befolkningen som er minst disponert for sollys, som for eksempel eldre, syke og innvandrere, som også har lavest inntak av vitamin-d gjennom kosten. Det er derfor ekstra grunn til å være oppmerksom på hva som kan være gode kilder for disse utsatte gruppene. Du får D gjennom maten I Norge er tran og fet fisk matvarene som gir oss mest vitamin D. Myndighetene har besluttet at all margarin og smør skal berikes med vitamin D, i tillegg til morsmelkerstatning, barnegrøter som skal blandes med vann og frivillig berikning av mager melk. Mengdene vitamin D som er tilsatt i disse matvarene er lave, men bidrar til at alvorlig vitamin D-mangel er sjelden. Vitamin D µg 1 glass TineMelk Ekstra Lett (150 ml) 0,6 1 porsjon SMåFOLK Havregrøt (av 35 g pulver) 1,5 1 brødskive med makrell i tomat 1,2 1 barneskje tran (5 ml) 10 Smør/margarin til èn brødskive (ca 5 g) 0,4 Sola gir oss ikke vitamin D i vinterhalvåret her i Norge. Da står den for lavt på himmelen til at de nødvendige energirike strålene kommer gjennom atmosfæren. Anbefalinger for vitamin D Alder Vitamin D, µg/d 4 uker-6 md* md-2 år år 7,5 >60 år 10 *Morsmelk har lite vitamin D og derfor anbefales tilskudd (tran eller vit. D-dråper) fra 4 ukers alder. Alt med måte For å nå opp til det nye anbefalte inntaket av vitamin D, vil det for de fleste være nødvendig å ta tilskudd, for eksempel i form av tran, multivitaminer eller vitamin D-dråper. For å unngå overdosering er det viktig å holde seg til anbefalt dosering. Dersom man bruker flere typer tilskudd bør man tilpasse mengdene slik at det ikke blir for mye vitamin D til sammen. På den måten blir det liten fare for å komme opp i for høye nivåer selv om man også spiser fet fisk og berikede matvarer daglig. TINE har flere varianter av mager melk, samt smør som er beriket med vitamin D. Beskytter melkeprodukter mot hjerte- og karsykdommer? Er det mulig at melk, yoghurt og ost virker forebyggende på fedme og dermed også beskytter mot det metabolske syndrom, diabetes og hjerteinfarkt? Dette er spørsmål man stiller seg i et nordisk forskningsprosjekt som nå er i startfasen. ANNE SOFIE BIONG Nytt nordisk forskningsprosjekt Den svenske ernæringsprofessoren Bengt Vessby ved Uppsala universitet har tatt initiativ til et prosjekt som skal se på det som kalles det metabolske syndrom og hvordan inntak av melkeprodukter virker inn på dette. Det metabolske syndrom med bukfedme, ugunstig fettstoffer i blodet, høyt blodtrykk og insulinresistens (forstadium til diabetes) er et økende helseproblem over hele verden. Syndromet fører til økt risiko for hjerteinfarkt og diabetes og påfører helsevesenet store kostnader hvert år. Risikoen for å få dette syndromet påvirkes i stor grad av kosthold og livsstil. Resultater fra nyere studier indikerer at de som bruker en del melkeprodukter har lavere risiko for hjerte- og karsykdom. Spennende funn Bakgrunnen for at prof. Vessby ønsket å gå igang med denne studien, var at hans forskningsgruppe i flere befolkningsstudier fant at inntak av melkeprodukter var knyttet til det metabolske syndrom på en gunstig, snarere enn en ugunstig, måte. Dette blir også støttet av en amerikansk studie som viste at overvektige ungdommer som spiste melkeprodukter hadde lavere forekomst av bukfedme og risikofaktorer for hjerteinfarkt. En norsk studie har vist at hjereinfarktpasienter hadde et lavere inntak av melkeprodukter enn de friske kontrollpersonene som de ble sammenlignet med. Dette var paradoksale funn i strid med den oppfatning man har hatt av sammenhengen mellom melkeprodukter og hjerteinfarkt. Prof. Vessby ønsket derfor å starte en studie hvor lavforbrukere av melkeprodukter innfører slike i sitt kosthold, og undersøke om dette påvirker deres risiko for å få det metabolske syndrom. Mer melkeprodukter i et halvt år Studien skal gjennomføres som en multisenter-studie i Sverige, Norge, Finland og Danmark, for så å slå resultatene sammen i etterkant. I hvert land inkluderes det 40 forsøkspersoner som så fordeles tilfeldig i to grupper. Den ene gruppen tilfører 3 melkeprodukter (melk/yoghurt, ost og smør) til sitt kosthold hver dag, mens den andre gruppen ikke endrer sitt kosthold. Dette pågår i et halvt år, og forsøkspersonene avgir blodprøver og urinprøver med to måneders mellomrom. Kostholdet registeres for å se om det endrer seg i løpet av perioden. I Norge er det prof. Jan I. Pedersen ved avdeling for ernæringsvitenskap, Universitet i Oslo som er ansvarlig for studien, og TINE Drikkeyoghurt nå med lite fett TINE Drikkeyoghurt kommer nå i nye smaker og med nytt design. De inneholder lite fett (0,6 %) og har tynnere konsistens enn tidligere, noe som gjør de bedre egnet som drikke. De nye smakene er; kirsebær, tranebær og fersken med vanilje. Produktet kommer i ny, praktisk emballasje med skrukork. den gjennomføres på Lipidklinikken, Rikshospitalet under dr. med. Kjetil Retterstøls ledelse. Det er også knyttet en hovedfagstudent i ernæring til prosjektet, og resultatene forventes å foreligge i årsskiftet 2006/2007. Melk kan inneholde stoffer som virker beskyttende mot diabetes og hjerte-/karsykdom. 6 Melkedråpen 2/2005 Melkedråpen 2/2005 7

5 Returadresse: TINE BA FoU Senter Pb 7 Kalbakken 0902 Oslo Nyhet Endelig er Biola juicen her Nå er Biola fruktdrikk, en ren fruktjuice tilsatt den probiotiske melkesyrebakterien LGG lansert. Biola fruktdrikk kommer i to friske smaker; appelsin/mango og eple/pære. Juicen blir et sunt og godt supplement til dagens Biola-serie, samt et spennende nytt smaksalternativ for de som bare er ute etter en ny juicevariant. Fruktig helsedrikk Den probiotiske LGG-bakterien i Biola har vist seg å ha mange gunstige effekter på helse. Blant annet halveres risikoen for mageproblemer ved antibiotikabruk, og varigheten av akutt diaré forkortes med gjennomsnittlig 40 %. Det er imidlertid noen situasjoner der man vil anbefale probiotika og samtidig rådes til å være forsiktig med inntak av melkeprodukter. Dette gjelder for eksempel ved tarminfeksjoner og langvarig diaré som kan gi midlertidig laktoseintoleranse. Andre grupper som kan ha fordel av probiotika, og som samtidig kan reagere på vanlig kumelk er allergisk disponerte barn og barn med atopisk eksem. Biola fruktdrikk vil være et svært godt alternativ for disse gruppene. Etterspurt alternativ Vi har flere ganger fått spørsmål om vi ikke kunne komme med et melkefritt alternativ innen Biola-serien for de som ikke er så glad i melk, eller som har lav toleranse for melkeprodukter. Både i Norge og internasjonalt er de aller fleste probiotiske produkter melkebaserte. Grunnen er at probiotiske melkesyrebakterier trives spesielt godt i melk der de brukes i den naturlige syrningsprosessen av for eksempel Biola syrnet lettmelk. Kan ha spor av melk Alle med laktoseintoleranse og de aller fleste med melkeproteinallergi vil tåle den nye Biola fruktdrikken. Det kan imidlertid finnes spor av melk i drikken fordi LGG-bakteriene som tilsettes har hatt melk som vekstmedium. Ved målinger for rester av melkeprotein har man ikke klart å spore melkeallergener i produktet, men det er altså en teoretisk mulighet for at svært følsomme melkeallergikere kan reagere. Biola - nå med tre probiotiske stammer Vanskelig å få oversikt over hvilke produkter som er probiotiske, og hvilke stammer du finner hvor? Ikke så rart kanskje. Her kommer en liten oppdatering: Biola har LGG Biola-produktene har hele tiden inneholdt melkesyrebakterien Laktobacillus rhamnosus GG (LGG). LGG er den probiotiske stammen det er forsket mest på internasjonalt. LGG er spesielt gunstig når det gjelder å forebygge antibiotikaassosiert diaré, forkorte varighet av spedbarnsdiaré og forebygge atopisk eksem hos spedbarn. Det er også studier som viser lovende resultater når det gjelder irritabel tykktarm og kroniske tarmbetennelser. Cultura har A og B Cultura inneholder de to probiotiske stammene Lactobacillus Acidophilus LA-5 (A) og Bifidobakterium lactis BB12 (B). Disse stammene er ikke like godt dokumentert som LGG, men ser ut til å være gunstige i forbindelse med blant annet antibiotikabehandling. Nye Biola har alle Internasjonal utvikling går i retning av å kombinere ulike probiotiske stammer i produkter. Kroppens egen naturlige flora inneholder minst 400 ulike stammer, og det kan derfor synes riktigere å tilføre en kombinasjon av flere stammer, enn store mengder av én bakterie. Flerstammekultur har lenge vært målet for Biola-produktene, men samsyrningen har vært en teknologisk utfordring. Dette problemet er nå løst, og i løpet av kort tid vil derfor alle produktene i Biola-serien inneholde både A, B og LGG. Flere forskningsstudier er nå underveis for å se på effekten av denne unike flerstammekulturen. Probiotika er spesielle bakterier som har dokumenterte, positive helseeffekter. Det finnes mange ulike probiotiske stammer, og de har til felles at de overlever fordøyelsen og etablerer seg som en del av normalfloraen i tarmen vår. Vanlige yoghurtbakterier er ikke probiotiske, for de har liten evne til å overleve fordøyelsen. TINE FoU Senter. Ansvarlig redaktør: Ernæringsrådgiver Marianne Hope. Tlf e-post: marianne.hope@tine.no. Innholdet i Melkedråpen kan benyttes, men angi gjerne kilde 8 Melkedråpen 2/2005