Kantsonens betydning for fisk

Like dokumenter
Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til?

Hva vet vi om fiskebestandene i Innlandet?

Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag?

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier. Brian Glover

Tiltak for bedre fiskevandring i regulerte vassdrag - eksempler fra fisketrapper i Glomma -

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, Sarsgate 1, 0562 Oslo 5.

Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode

Miljøtilstanden for fiskesamfunnet i Hurdalssjøen

Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden

Fiskevandringer og kraftutbygginger Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger. i Lågen, Otta og Glomma

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet

Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen

Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005

Når biter n? Antall flått gjennom sesongen og ved ulike høyder over havet. Lars Qviller

Hvor mye vann er nok til miljøet, og hvordan best komme fram til det?

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Fangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.

Hvorfor er det viktig å bevare den naturlige dynamikken og leveransen av økosystemtjenester i vassdragene våre?

Økologiske betingelser for masseforekomst av tuneflue i nedre Glomma Åge Brabrand, LFI Universitetet i Oslo

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Fisk i Vannforskriften: Anbefalinger fra «Fagråd fisk»

NYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK

Kvalitet ved Ahus - en oversikt

Miljø-DNA: muligheter og utfordringer. Sebastian Wacker Sten Karlsson Bjørn Mejdell Larsen Frode Fossøy

3.7. MESNAVASSDRAGET VASSDRAGSBESKRIVELSE

Klassifisering på grunnlag av fiskedata

Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim

Artsforvaltning, høstbare arter. 28. april Christian Geving Fylkesmannen i Vestfold

I Engerdal kommune ligger Femundselva i sin helhet på statsallmenning

Oppvandring, overlevelse og utvandring av laks i Numedalslågen. Foreløpige konklusjoner for effekter av nytt manøvreringsreglement

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2015

Fysiske habitatforbedringer - hvordan har terskler fungert?

Gode råd ved fiskeutsettinger!!!

Lederen har. Vil på vegne av styret ønske dere alle en riktig god jul, og et godt nytt år. Hilsen Ottar Strand.

Fysiske inngrep i kystsonen

Hvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014

Vann som økosystem Hvorfor?

Bare varighet. Manuell sammendragsfremheving Manuelt sammendrag. Ekstern milepæl Fremdrift Sammendrag. Bare start. Tidsfrist Prosjektsammendrag

Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye og laks i Nord-Norge. Jenny Jensen og Guttorm Christensen, Akvaplan-niva

Storørret; Hva, hvor og hvorfor?

Regulering og temperatureffekter som kan avbøtes. Kjetil Arne Vaskinn

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Det formelle grunnlaget for klassifisering ihht Vannforskriften Vedlegg V Eks. ferskvannsfisk. Steinar Sandøy y & Jo H.

Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige

Resultat fra undersøkelsene

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 4.

Bedre miljø og mer kraft fra en gammeldags regulering?

Jo Halvard Halleraker

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen November Ingar Aasestad. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold

Spredning av ferskvannsfisk, frå nasjonal til lokal skala. Trygve Hesthagen

Smoltproduksjon i Lebesby. griegseafood.com

Konsekvenser for fisketurismen ved utbygging av Tolga Kraftverk

Livshistorie. Elv Hav.

DRIFTSPLAN FOR ISTEREN

NOTAT 12. november 2013

Betydning av skjul for bæreevne for hummer i havbeite. Ann-Lisbeth Agnalt, Eva Farestveit, Knut E. Jørstad & Ellen S. Grefsrud

Ressursgrunnlaget tiltak og muligheter i Troms

How to keep the Barents Sea clean?

Falsk alarm ABA Unødig ABA Unødig Vaktselskap

Calibration of E Davis værstasjon Hvordan sikre gode UV-data og bruk av data av Bjørn Johnsen og Lill Tove Nilsen

Teatersalen, Prøvesalen, Week Numbers

Studier av vandringsmønster hos harr og ørret i Femund/ Trysilvassdraget

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar

Fisketurisme på statsallmenning

EN LITEN INNFØRING I TURKULTUREN I NORGE UT PÅ TUR

Kantvegetasjon. Anne Grete Rostad

TILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsmiljø. Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør

Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005

Er Finnmark viktig for Hurtigruten? Morten Torp Salgs og Markedsdirektør TFDS Hurtigruten

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: R Dato:

Ny#organisering#av#UiTs#administrasjon

Folkemøte om Kåja kraftverk. Vinstra, 20. januar 2014 Jon Museth, NINA Lillehammer.

ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG

Beiteressurser på innmark og i utmark

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen

Produksjon av laks i semi-lukket merd

Fornuftig bruk ut fra samfunnets ønsker

Verdien av et godt innlandsfisketilbud for befolkningen i Oslo og Akershus

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Temperatureffekter og vassdragsregulering. Kjetil Arne Vaskinn

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

Bekkeundersøkelser Inderøy kommune Status 2017

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret

Mange bekker små restaurering av vassdrag som miljøkvalitet med eksempel fra Ilavassdraget

Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

EFFEKTEN AV SKADEFELLING AV GRÅGÅS (ANSER ANSER) FOR GROVFÔR-PRODUKSJONEN PÅ ET NORDNORSK GÅRDSBRUK

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun

Næringssalter en ressurs eller et problem?

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier

Transkript:

Kantsonens betydning for fisk Ullensaker 22.11.2011 Børre K Dervo

Innhold Fiskesamfunn Innvandringshistorie, habitatkvalitet og menneskelig påvirkning Fiskens livssyklus og primærbehov Mat, skjul og forplantning Kantsonenes betydning for fisk Produksjon, skjul, skygge, sedimentasjon Hva skjer med kantsonene eks Gudbrandsdalslågen

Forekomst av fisk bestemmes av Innvandringshistorie Tilgjengelige habitater Menneskelig påvirkning

Mjøsørret

Femunden Fåvangdeltaet Tanaelva Barduvassdraget

Vassdragsregulering Fysiske inngrep Forurensning Fiskeutsetting

Hva skjer ved hogst og fysiske inngrep i kantsonene?

Fiskens primærbehov Mat Forplantning Skjul

Kantsonenes betydning for fisk Skygge (temperatur) Filtrering (partikler/nedslamming) Næringstilførsel (insekter og planter) Skjul (dødt trevirke) Viktig habitat i deler av livssyklus (oppvekstområde for småfisk og gyteområde for stor fisk)

Det karakterisktiske ved intakte ferskvannsystemer er fiskevandringene Næringsvandring Gytevandring Overvintringsvandring Lagesild

Produksjon Innsjø: Fotosyntese/Respirasjon (P/R) > 1 Elv: Fotosyntese/Respirasjon (P/R) < 1

Lengde (mm) www.nina.no Vekst hos ørret i et gjedde/ørretvann i Finnmark 600 500 400 300 200 100 0 1. år 2. år 3. år 4. år 5. år 6. år 7. år 8. år

Lengde (mm) Vekst hos sjøørret 0+ 70 60 50 Ørebekken Vevelen 40 30 20 10 0 01.jun 01.jul 01.aug 01.sep 01.okt

Lengde (mm) www.nina.no Temperaturens betydning for vekst hos fisk 70 60 50 Ørebekken Vevelen 40 30 20 10 0 01.jun 01.jul 01.aug 01.sep 01.okt Kilde: Byström 2011

Båtelfiske i Lågen & Ottaelva 8,0 Antall per minutt båtelfiske 7,5 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Harr Ørret Sterk strøm: Naturlig strandsone med en del skjul Sterk strøm: Kunstig strandsone av sprengstein Sterk strøm: Naturlig strandsone med lite skjul Svak strøm: Naturlig strandsone med lite skjul 0,0 Otta (nedre deler) Lågen v/ samløp (østside) Lågen v/ samløp (vestside) Lågen i Einangstrømmmen Kilde: Muset mfl 2011 Lokalitet

Foto: Morten Kraabøl

Kantsonene er viktige gytehabitat Vederbuk Gjedde

Gullbust

Tap av intakte elvesletter i Ringebu kommune

Tap av biodiversitet 20 10 0 N = 23 Effekt 11 Kontroll OMRÅDE

Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger