Områderegulering av Gjersrud-Stensrud Planprogram

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for Byutvikling Områderegulering av Gjersrud-Stensrud Planprogram Nordre Aker Grorud S Sagene Bjerke Ullern Frogner StHanshaugen Grünerløkka Gamle Oslo Alna Østensjø Nordstrand Søndre Nordstrand

2 Planprogram for Gjersrud-Stensrud

Forord Planprogram er første fase i arbeidet med en områderegulering av Gjersrud-Stensrud. Hensikten med områdereguleringen er å tilrettelegge for en helhetlig utvikling av området i tråd med føringene i Kommuneplan 2008. Planprogrammet skal redegjøre for formålet med planarbeidet, behovet for utredninger og analyser, hvilke alternativer som vil bli utredet og hvordan planprosessen skal gjennomføres, blant annet med hensyn til medvirkning. Planprogrammet ble lagt ut til høring 3. januar 2011 med opprinnelig frist 18. februar som i løpet av høringen ble forlenget til 11. mars. Det er gjennomført enkelte revisjoner av teksten etter høring. Planprogrammet vil danne grunnlag for det videre arbeidet med områderegulering av Gjersrud-Stensrud. Forslaget til planprogram er utarbeidet av Helge Hatland (prosjektleder), Øivind Aamodt og Elisabeth Ø. Arvesen (alle Plan- og bygningsetaten) med bistand fra en ekstern arbeidsgruppe bestående av Kjetil L. Jensen (Friluftsetaten), Martin Horgen og Kristin Emilsen (begge Eiendoms- og byfornyelsesetaten), Kjell Harald Kopseng (Vann- og avløpsetaten), Yuri Sangueza (Samferdselsetaten) og Ola Skar (Ruter). Plan- og bygningsetaten oktober 2013 Ellen de Vibe Etatsdirektør Morten Wasstøl avdelingsdirektør Planprogram for Gjersrud-Stensrud 3

Innholdsfortegnelse Forord 3 Innholdsfortegnelse 4 1. Innledning 5 Bakgrunn for planarbeidet 5 Planprogrammets hensikt 6 Naturgrunnlag 6 Historikk 7 Dagens bruk 8 Eiendomsforhold 9 2. Planstatus 10 Nasjonale føringer 10 Regionalt plansamarbeid for Oslo og Akershus 10 Kommunale føringer og utredninger 11 Reguleringsstatus 14 3. Utvikling av planområdet 16 Visjon 16 Hovedmål 17 Alternative utviklingsmuligheter 18 4. Tema i reguleringsplan og ku - utredningsprogram 20 Ressurser 20 Vernehensyn 20 Forurensing, risiko og sårbarhet 21 Teknisk infrastruktur 21 Stedsutvikling, bebyggelse og byrom 22 Samfunn 22 5. Planprosess, medvirkning og framdrift 24 Målgruppe for reguleringsplanen 24 Organisering 24 Medvirkning 25 Idéutvikling 25 Framdrift og frister 25 6. Gjennomføring av utbygging 26 Utredningsbehov 26 Finansiering 26 Forutsigbarhetsvedtak for utbyggingsavtaler 27 Utbyggingsrekkefølge 27 Gjennomføringsmodell for utbyggingen 27 Kommunens grunneierrolle 27 Konkurranse 27 4 Planprogram for Gjersrud-Stensrud

1. Innledning Etter sammenslåing av Oslo og Aker i 1948 ble de lavereliggende delene av Aker bygd ut sammen med banenett, felt for felt. Gjersrud-Stensrud er det siste større, uutbygde området innenfor byggesonen. Befolkningsframskrivninger viser fortsatt sterk vekst i Oslos befolkning, og dermed behov for boliger. Kommuneplan 2008 (Oslo mot 2025) bygger på en antatt årlig vekst i folketallet på ca 1 %. Sterkere vekst de siste årene gir grunnlag for å anta at dette tallet er lavt, og at befolkningen kan komme til å stige til ca. 830 000 innbyggere i 2030. På sikt vil det gi et større boligbehov enn forutsatt i Kommuneplan 2008. Bærekraftig utvikling er et viktig premiss for større byutviklingsprosjekter i Norge og Europa. Selv om forståelsen og begrepsbruken varierer kan det synes vanskelig å finne større prosjekter som ikke bygger på prinsippet. Bærekraft forstås gjerne som satt sammen av økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft. Realisering av disse målene må bety at Gjersrud- Stensrud skal være både lønnsomt for samfunnet og partene, at området skal gis en sammensatt befolkning og at utvikling skal bidra til å realisere miljømål. Særlig er det viktig med minskede klimagassutslipp. Oslo har sluttet seg til disse målsetningene, blant annet gjennom vedtak av Byøkologisk program samt deltakelse i samarbeidsprosjekter som Future built, Framtidens byer. Utvikling bygningstyper, transportløsninger og systemer for resirkulering som bidrar til å minske energiforbruk og klimagassutslipp er i seg selv utfordrende. Å planlegge et område med befolkning på størrelse med en norsk småby bygd på prinsipper om bærekraft vil gi disku-sjoner om tetthet, bygningstyper, tilgjengelighet, trafikkmønstre, friareal og mer. Selv om det er en stor utfordring å nå målsetningene, gir det også en mulighet til å skape et boligområde med særlige kvaliteter. Prinsippene om bærekraft kan bidra til å gi stedet en egen identitet. Vår ambisjon er at framtidige innbyggere skal kunne være stolte over hjemstedet og at det siste området i byggesonen skal framstå som forbilledlig. Bakgrunn for planarbeidet Gjersrud-Stensrud ligger lengst sør i Oslo i bydel Søndre Nordstrand. Planområdet avgrenses av E6, Enebakkveien og kommunegrensa mot Ski. Områdets samlede areal er 3965 daa. Det har vært flere runder med ulike former for planarbeid her. Plan- og bygningsetaten utarbeidet 2002 to ulike plangrep for utbygging som del av et kommunedelplanarbeid for området. Begge plangrep er utredet med hhv. 4000 og 5500 boliger (A1, A2 og B1, B2 sept. 2002). I tillegg ble det også utarbeidet et småhusalternativ (B3 sept. 2003), som viser ca 3000 boliger (75 % småhus, 25% blokkbeb. i 3-4 et). Den formelle behandlingen av kommunedelplanen ble startet med vedtak i byrådet av planprogram for to konsekvensutredninger 21.05.03 I. Utbygging og II. Transport og kollektivbetjening. Kommunedelplanarbeidet ble ikke avsluttet. På vegne av Obos Nye hjem og Selvaagbygg, sendte Spor arkitekter i oktober 2009 et planinitiativ for utbygging av deler av Gjersrud-Stensrud til Plan- og bygningsetaten. Planinitiativet viser Stensrudåsen og Lille Stensrud (ca 1400 daa) som et fremtidig boligområde med hovedvekt på småhus. Forslaget legger opp til 700-900 boliger, i tillegg til sosial og teknisk infrastruktur med mer. For å sikre at området gis en helhetlig utvikling og en utforming i tråd med kommuneplanen har byråd for byutvikling i brev av 07.06.2010 gitt Plan- og bygningsetaten oppgaven med å lede en områderegulering av hele Gjersrud-Stensrud. I bestillingen sies det at føringene gitt i Kommuneplan 2008 skal legges til grunn for arbeidet, som blant annet innebærer utarbeidelse av alternative byutviklingsstrategier med et samlet boligtall på 5 7000, variert bebyggelse og forslag til baneløsning. Det må dessuten inngå et sentralt Planprogram for Gjersrud-Stensrud 5

område med sentrumsfunksjoner og høyere utnyttelse samt områder med småhus og rekkehus. Området rundt Stensrudtjern bør være friområde/ utfartssted for rekreasjon. Det bes om at etaten samarbeider med aktuelle eiendomsutviklere i tillegg til kommunale og statlige instanser. Forslaget til regulering av Stensrudåsen og Lille Stensrud skal inngå i planarbeidet som innspill til områdereguleringsplanen. Planprogrammets hensikt Planen skal utformes som en områderegulering etter plan- og bygningslovens 12-2. En utbygging av 5000-7000 boliger må anses å ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn (jf pbl 4-2), og det er ikke tidligere gjennomført konsekvensutredning. Det skal derfor utarbeides en konsekvensutredning som del av planarbeidet. Formålet med planarbeidet er å avklare hvordan en utbygging skal skje i forhold til utbyggingsmønster, typologi og funksjoner. Planprogrammet viser tre ulike konsepter for utbygging i tillegg til et null-alternativ. Disse vil danne grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal ellers oppfylle lovens krav om å gjøre rede for planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Ljabrutrikken Østensjøbanen Planprosessen vil avklare om det er behov for å kreve detaljregulering av deler av området, og i så fall hvilke deler dette dreier seg om 0 2 4 kilometer Gjersrud-Stensrudområdet er relativt kupert. Over en grense på rundt 120 moh dominerer skogkledde koller med et tynt dekke av forvitringsmateriale og innslag av fjell i dagen. To åser, Gjersrudhøgda og Stensrudåsen, er særlig markerte. I tillegg finnes mindre skogholt i hele området. Høyeste punkt er toppen av Stensrudåsen, 242 moh. Gjersrud-Stensrud er i all hovedsak del av nedslagsfeltet til Ljanselvvassdraget, som starter inne i Østmarka. Fra Stensrudtjern og Myrertjern renner bekker mot Gjersrudtjern og videre som Gjersrudbekken under E6 mot Ljanselva. Laveste punkt i området er Gjersrudtjern på 108 moh. Hav og jordavsetninger har større mektighet i de lavereliggende delene, og er for en stor del dyrket opp. Enkelte områder er så myrlendte at de ikke er egnet for dyrking, selv om disse gjerne har vært i bruk som beitemark tidligere. Gjersrud-Stensrudområdet rommer om lag 30 kjente lokaliteter med verdifullt naturmangfold, og flere av lokalitetene har verdi i nasjonal og regional skala. Naturverdiene knytter seg til naturtyper som rik sumpskog, gammel bar- og løvskog, naturbeitemark/enger og kulturlands- Gjersrud- Stensrud Naturgrunnlag 6 Planprogram for Gjersrud-Stensrud

kapssjøer. Gråor-heggeskog er en viktig naturtype langs bekker i området, og beriker området med verdifull elvenatur. Særlig viktig er Gjersrudtjern med omkringliggende områder en rik kulturlandskapssjø omgitt av fuktenger og strandsumpskog. Området rundt Gjersrudtjern er også en regionalt viktig viltlokalitet mht. fugleliv. Det er viktige tjern og dammer for amfibier i området både storsalamander, småsalamander, spissnutefrosk, vanlig frosk og padde er registrert. Historikk Planområdet er sammen med Sørkedalen og Maridalen å regne som de siste gjenværende bygdesamfunnene i Oslo. Aker kommune, som planområdet tidligere var del av, var dominert av jordbruk som leverte varer til byen. I dag er størsteparten av jordbruket bygget ned og Gjersrud-Stensrud er det siste jordbruksområdet innenfor byggesonen. Ellers i Oslo er mange av gårdstunene tatt vare på, men ofte er gårdenes virkning i landskapet svekket ved at gårdstunene ligger inneklemt mellom boligblokker, industri eller innebygd i villaområder. Over: Store Stensrud Motsatt side over: planområdets plassering markert med gult. Motsatt side under Fra Stensrud åsen. Store deler av Gjersrud- Stensrudlandskapet er dominert av skrinne, furukledde åspartier hvor det ikke har vært grunnlag for jordbruk, men i de lavereliggende områder hvor jordsmonnet er bedre kan flere av gårdene spores langt tilbake i tid. Løsfunn av skaftehulløkser fra yngre steinalder i nærområdet indikerer at området tidlig ble ryddet for skog og dyrket opp. Funn fra registreringer rett over grensen til Akershus har også påvist fangstanlegg i utmarka. Planområdet ligger i ytterkanten av kommunen og Klemetsrud var den siste skolekretsen i Aker som fikk egen skolebygning i 1867. I 1910 ble gamle Klemetsrud skole erstattet av en ny skole i mur på den andre siden av Enebakkveien som i dag er barneskole for området. I 1933 sto Klemetsrud kirke ferdig, tegnet av ark. Herman M. Backer. 2 daa av gården Gjersrud ble kjøpt inn til kirke og kirkegård. I 1977 ble grav- og urnelundsarealet utvidet og bårehus ble oppført i 1982 etter tegninger av ark. Rolf Christian Krognes. Midt på 1930-tallet ble Stensrudåsen parsellert ut i store hyttetomter og det finnes anslagsvis 40-50 hytter fremdeles. Dette er bakgrunn for den sammensatte eiendomsstrukturen sør for Stensrudtjernet. På 1960-tallet ble flere gårder i området kjøpt av kommunen for framtidig utbygging. I tillegg til de større gårdene bestod området av mindre villagårder samt en del spredt småhusbebyggelse. I verneplan for Akergårdene er det fem gårdsanlegg innenfor planområdet som er vurdert som bevaringsverdige. Det er de privateide gårdene Øvre Gjersrud, Store Stensrud og Holstad og de kommunale gårdene Maurtu og Engersbråten. Bygningene på gårdene er hovedsakelig fra siste halvdel av 1800-tallet og ligger i et jordbrukslandskap som ikke er bygget ned. Disse fem gårdsanleggene er også registrert som bevaringsverdige på Byantikvarens Gule liste. Planprogram for Gjersrud-Stensrud 7

Klemetsrud kirke e En k ba kv Gjersrudhøgda n e ie E6 Stensrudtjern Åsland Lille Stensrud Oslo Stensrudåsen Ski Osl o Ski ± 0 125 Dagens bruk Det ligger flere småbruk spredt rundt i de lavere partiene av planområdet og dyrket mark holdes i hevd. På Stensrudåsen og Lille Stensrud er det bygd fritidsboliger. Flere av fritidsboligene på Stensrudhøgda står tomme. På Lille Stensrud er fritidsboliger endret til helårsboliger i samsvar med en oppfølgingsplan fra 1978, og Lille Stensrud er den delen av planområdet som rommer flest helårsboliger. I tillegg finnes enkelte boliger spredt rundt i området. I alt bor rundt 200 mennesker fast på Gjersrud-Stensrud. Ved Klemetsrud kirke er det etablert en gravlund. Innenfor planområdet ligger ellers en idrettsplass og noe næringsvirksomhet. E6 gir god veiforbindelse til byen, men det er i dag ikke noen banedekning av området. Den interne infrastrukturen holder en enkel standard. Drifta ved Åsland pukkverk preger den sørvestre delen av planområdet, men er i ferd med å legges ned. Pukkverket har gitt store sår i landskapet og lukking av bekken fra Myrertjern. Rett ved pukkverket, nord for Maurtuveien, drives et asfaltverk. 8 Planprogram for Gjersrud-Stensrud 250 500 Meters

177/1171/1 171/19 250/35 171/1 171/18171/32 172/7 172/58 172/42172/51 172/61 176/31176/10 172/60 172/43 172/92 172/67 172/59 172/105 172/155172/126 176/25 172/189 172/66 172/188 172/41 172/65 172/34 172/102 172/3 172/39 172/10 172/64 172/1 172/27172/26 172/130173/40 172/121 172/16 172/141 172/23 173/22 172/160 173/47 172/129 172/122 172/2 172/131173/2 176/10 172/114172/88 173/1 172/85 173/1 172/107 172/115 172/86 173/44173/30 172/128 172/11172/109 173/45 172/123 173/29 175/43175/13 173/24 175/51175/53 173/14250/36 173/28 175/4 173/26 175/18 175/48 175/20 175/33 173/32 173/43 175/5 175/1 175/28 175/19175/32 173/6173/21 999/258 175/3 175/27175/14 175/42 174/91 174/14 174/11 175/26 175/29 175/30 174/40 175/10 174/26174/58 174/36 174/25174/13 174/50 175/47 175/25 175/31 174/86 174/12 174/24174/20 174/59 175/24 174/76 999/748 174/62174/38 175/37175/15174/75 174/85 174/21 174/10 999/222 175/7 174/115 175/46 174/77 174/30 174/31 174/126 174/27 175/16175/36 174/54 174/56 174/92 175/34174/74 174/87 175/6 174/46 174/37 174/35 175/17175/38 174/94 174/23 174/32 174/44 174/92 174/41 175/44 174/71 174/70 175/6 175/35 174/2 175/39 174/68 174/60 174/108 174/39 174/22 174/43 174/83 174/67 174/34 174/42 174/47 175/45 175/40 174/65 175/21 174/57 174/45 174/29 174/33174/131174/135 175/11 174/82 175/22 174/84 174/48 174/132 174/96174/55 174/66 174/28174/95174/116 174/69 174/51 174/64 174/78 174/49 175/1 174/72 174/104 174/73 174/102 174/53 174/2 175/2 174/103 174/79 174/63 174/114 174/52 175/8 174/80 174/81 174/98 0 250 500 125 Meters ± Denne side: flyfoto av planområdet med fargekoding av eiendommer Motstående side: kart over planområdet. Planavgrensing følger E6, Enebakkveien og bygrensa mot Ski og er vist med stiplet linje. Enebakkveien og grense mot Ski er også grense for Marka. Eiendomsforhold Gjersrud-Stensrud består av gårdene Gjersrud (gnr 172), Stensrud (173), Maurtu (174) og Hellekindset (175). Til sammen er det 247 bruksnumre fordelt på like mange ulike hjemmelshavere. 26 av de berørte eiendommene ligger i Marka, 16 private og 10 kommunale. Største grunneier i byggesonen er Oslo kommune som eier 2115 daa fordelt på 60 eiendommer, 53 % av planområdet. Selvaag bygg og OBOS eier også flere eiendommer. I tillegg finnes en rekke mindre grunneiere. Øvrige private grunneiere Kirkelig fellesråd i Oslo OBOS Oslo kommune SelvaagBygg Planprogram for Gjersrud-Stensrud 9

2. Planstatus Områdereguleringen vil utformes på bakgrunn av gjeldende statlige retningslinjer og føringer og overordnede regionale og kommunale planer. Under nevnes de viktigste av disse med kort gjennomgang av hvordan planene påvirker Gjersrud-Stensrud. Nasjonale føringer Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (1993) har til hensikt å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging. Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging (1995) skal sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov. Barn og unge skal sikres de tilbud og muligheter som samlet kan gi den enkelte utfordringer og en meningsfylt oppvekst. Tilgjengelighet for alle (Rundskriv T-5/99) skal sikre universell utforming; utforming av bygninger, omgivelser og produkter på en slik måte at de i så stor utstrekning som mulig kan brukes av alle mennesker uten spesiell tilpasning. Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (1994) skal blant annet sikre vassdrag mot inngrep som reduserer verdien for landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner og kulturmiljø og sikre og utvikle friluftslivsverdien, særlig i områder nær befolkningskonsentrasjoner. NTP nasjonal transportplan 2014-2023 (2013) er en oversikt over prioritering av midler til jernbane, veier og farleier til sjøs i en tiårs periode. Målet er at NTP skal fremme et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem kombinert med samfunnets behov for transport og regional utvikling. NTP har mål om bedring av kollektivtransport og mindre bilbruk i løpet av første fireårsperiode. NTP prioriterer jernbaneinvesteringer, blant annet nytt dobbeltspor på strekninga Oslo Ski. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442 2005) skal forebygge støyplager og ivareta stille og lite støypåvirkede natur- og friluftsområder. Anleggseierne skal beregne to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Markaloven (2009) fastsetter Marka som LNFR-område, men åpner for infrastrukturtiltak som bygging av offentlig vei. Tiltak på Enebakkveien kan berøre Marka, men anses ikke å komme i konflikt med Markaloven. Regionale føringer og utredninger Det regionale plansamarbeidet for Oslo og Akershus ble igangsatt våren 2009. Plansamarbeidet skal munne ut i en strategisk, regional plan om areal og transport i Oslo og Akershus. Målet er å gi føringer for en bærekraftig og konkurransedyktig utvikling av Osloregionen. 10 Planprogram for Gjersrud-Stensrud

Framtidsbilder Follo (2000) beskriver fire ulike framtidsbilder for arealutvikling i Follo og Søndre Nordstrand. Gjersrud-Stensrud er del av to av dem, Trend og Kollektiv, men ikke del av Tettsted og Follobyen. Rapporten gjør vurderinger av virkningene av de ulike framtidsbildene selv om det ikke gis klare anbefalinger. Den tyngste utbygginga av Gjersrud-Stensrud koples sammen med kollektivnettutbygging. Fylkesdelplan for transportsystemet i sørkorridoren ble utarbeidet på slutten av 1990-tallet og vedtatt i bystyret i januar 2000. Konkret resultat av planen var at E6 ble utbygd som firefelts motorvei mellom Vinterbro og Klemetsrud. Siden vedtaket er fylkesdelplanen i praksis erstattet/rullert gjennom nyere utredninger for vei og bane, samt kommuneplanens arealdel. Sørkorridoren, utredning av transport og vegnett (Hovedrapport fra Statens Vegvesen 2009) gir anbefalinger om transportsystemet i Sørkorridoren. Utredningen anbefaler å arbeide videre med blant annet plan for kollektivfelt på E6 mellom Klemetsrud og Ryen, plan for komplementering av hovedsykkelvegnettet og plan for Manglerudtunnel. Utredning om kollektivtrafikken i Follo 2008 2015 (Akershus Fylkeskom, 2004, rev. 2006) drøfter forhold mellom ulike former for kollektivtransport. Rapporten foreslår blant annet at det opprettholdes direkte bussavganger mellom Enebakk og Oslo/Jernbanetorget langs Rv. 155. Oslopakke 3 (trinn 2: 2009-03-13) er en finansieringspakke for raskere utvikling av transporttilbudet i Oslo og Akershus. Gjersrud-Stensrud nevnes ikke spesielt, men ny Manglerudtunnel på E6 og jernbanens dobbeltspor til Ski endrer trafikkbildet langs sørkorridoren. Kommunale føringer og utredninger Kommuneplan 2008, vedtatt 11.6.2008, viser Gjersrud-Stensrud som nytt boligområde med variert bebyggelse, 5000-7000 boliger og kollektivbetjening med bane. I vedtaket av kommuneplanen heter det at: Gjersrud-Stensrud er unik blant de aktuelle boligutbyggingsområdene, da området ligger i ytterkanten av byggesonen og er det siste større området her som ikke er bebygd. Kommunen vil at Gjersrud-Stensrud utvikles til et variert boligområde. Kollektivbetjeningen til Gjersrud-Stensrud må baseres på baneforbindelse. Det er lagt opp til å utarbeide alternative byutviklingsstrategier for Gjersrud-Stensrud med bl.a. utbygging av 5000 7000 boliger. Baneforbindelse må være etablert før eller samtidig med boligutbyggingen. På denne bakgrunn er Gjersrud-Stensrud angitt på arealkartet som et nytt boligområde med variert bebyggelse. Dette innebærer kollektivbetjening med bane. Utsnitt av kommuneplanen Planstrategi og planprogram for kommuneplan 2013, vedtatt av Oslo bystyre 26.09.2012, legger opp til en videreføring av hovedtrekkene i nåværende arealpolitikk med en banebasert flerkjernet knutepunktsutvikling For å møte forventet vekst skal det legges til rette for opp mot 100 000 nye boliger og 5-6 000 000 m2 næringsareal. Byveksten skal koordineres med videre utvikling av kollektivnettet og det skal sikres areal til sosial, teknisk og blågrønn infrastruktur. Utvikling av Gjersrud-Stensrud som del av sydkorridoren skal vurderes. Planhorisonten for kommuneplanens arealdel er 2030, men utviklingen av byutviklingsstrategi skal også ha et langtidsperspektiv mot 2050. Planstrategien skal stadfestes av Miljøverndepartementet. Kommunedelplan for torg og møteplasser (2009) skal sikre at alle deler av byggesonen har allsidig, velfungerende, lett tilgjengelig tilbud av torg og møteplasser med høy kvalitet. Planprogram for Gjersrud-Stensrud 11

Gjersrud-Stensrud vises som område for etablering av torg/møteplass ved byutvikling. Kommunedelplanen sikrer Klemetsrud Idrettspark og parken ved Stensrudvann juridisk som annen overordnet møteplass. Retningslinjene stiller blant annet krav om at det ved nye byggeprosjekter over 20 000 m² BRA skal anlegges et torg på minst et daa, minimum 5 % av tiltakets BRA. Grøntplan for Oslo - kommunedelplan for grøntstruktur i byggesonen (1993) er en plan for den overordnede grønnstrukturen i byggesonen. Planens hovedelementer er sikring av et overordnet park- og turveisystem samt bevaring av naturområder og vassdrag. Gjersrud-Stensrud er angitt som et strategisk delområde hvor det ved reguleringsplanlegging skal tilrettelegges for nye parker ved Gjersrudtjern, Stensrudtjern og Holstadjordene. Det gis også føringer om sikring av turveitraséer gjennom området samt bevaring av eksisterende tjern og små bekkedrag. En revisjon av planen (Grøntplan for Oslo - kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone) er under politisk behandling. De konkrete føringene i planen fra 1993 er erstattet av egne retningslinjer for planlegging av Gjersrud-Stensrud. De stiller blant annet krav om at det tas hensyn til områdets naturkvaliteter, sikres nye parker og at lukkede bekker vurderes gjenåpnet. Det skal vurderes om det kan legges spesielt til rette for en økologisk byutvikling, der vann og vassdrag inngår som en viktig del. Kommunedelplan for lokalisering gravplassarealer (1994) vedtok at Oslo Syd skulle gis en særskilt oppfølgende behandling. Denne ble behandlet av byutviklingskomiteen i 1998 og fastsetter at Klemetsrud kirkegård skal være hovedgravlund for Oslo syd. Kirkegården er i dag opparbeidet nærmest kirken, og det er i tillegg regulert inn en utvidelse. Kommunedelplanen viser en ytterligere utvidelse med et areal mot øst og et mot sør, til sammen rundt 50 daa. I beregning av disse arealene er det ikke tatt hensyn til en utbygging av Gjersrud-Stensrud med 5000-7000 boliger. Kulturminnevern i Oslo (Bystyremelding 4/2003) gir mål for kulturminnevernet i byen. Verneplan for Akergårdene (2009) er en oppfølging av denne som blant annet peker ut fem gårder på Gjersrud-Stensrud som verdifulle. Verneplanen setter opp en prioriteringsliste basert på kulturhistorisk verdi, eierskap og ressursbruk ved gjennomføring av vernetiltak. Tre private gårder anbefales regulert til bevaring, Øvre Gjersrud, Store Stensrud og Hostad mens to kommunale gårder, Maurtu og Engersbråten, anbefales sikret gjennom regulering eller forvaltningsplaner. Kommunedelplan for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner (2002) setter av et byggeområde for kjøpesentre på Gjersrud-Stensrud. Forutsetning for etablering av nytt kjøpesenter er at området utvikles i samsvar med arealdelen av kommuneplanen, og planen gir retningslinjer om blant annet forhold mellom tilbud og etterspørsel i lokalmarkedet, påvirkning på trafikk og forholdet til offentlig rom. Kommunal handlingsplan mot støy (2008) viser støysonekart for byen som berører Gjersrud- Stensrud langs E6 og Enebakkveien. Planarbeidet må sikre at det ikke bygges i miljøbelastede områder nær veiene. I tillegg pekes det ut stille områder ut fra et prinsipp om å følge vassdragene med tillegg for enkelte andre områder. Det er ikke pekt ut noe spesielt område på Gjersrud-Stensrud, men utbyggingas størrelse gjør at det bør vurderes om det skal pekes ut nye stille områder som oppfølging av handlingsplanen. Plan for hovedsykkelveinettet (1999): Traseene i plan for hovedsykkelveinettet er ikke vedtatt i eksakte traseer, men som førende prinsipper. Det er ikke tegnet inn trasé forbi Gjersrud- Stensrud i planen da sammenkoblingen til tilgrensende kommuner i sør den gang ble prioritert via Nedre Prinsdals vei. I dag er det imidlertid vedtatt gs-vei langs E6 på sørsiden av kommune-grensa. Dermed mangler en lenke i hovedsykkelveinettet som kan binde sammen hovedsykkelveitrasé i Oslo med sykkelveier i Ski og Oppegård. Plan for idrett og friluftsliv i Oslo 2009-2012 (2009, rullering av planen starter i 2011) består av en sektordel for idrett, en for friluftsliv og en fellesdel. Planen er et viktig redskap for å styre utvikling og investeringer. Byøkologisk program (Bystyremelding 4/2003. Rullering av Byøkologisk program for 2010-2026 er fremmet for bystyret i 2010) definerer seks innsatsområder for å realisere Oslos visjon 12 Planprogram for Gjersrud-Stensrud

om miljøvennlig og bærekraftig byutvikling. De tre første er særlig viktige for Gjersrud-Stensrud: Oslo skal ha en bærekraftig byutvikling, trivelige byrom og godt fungerende kretsløp; Banebyen Oslo skal ha et miljøeffektiv transportsystem og bruke fornybare energikilder og Oslo skal bevare og styrke sin blågrønne struktur. Oslo kommunes strategiske plan for universell utforming (2009) har et hovedmål om at Oslo kommune skal i alt sitt virke være tilgjengelig og fremme likeverdig tilgjengelighet for alle. Innbyggerne og besøkende skal oppleve byen som tilgjengelig. Planen viser tiltak for tre sektorer, blant annet plan, bygg og anlegg, som skal bidra til et tilgjengelig samfunn som er inkluderende og sikrer likestilling for alle. K2012 Ruters strategiske kollektivtrafikkplan 2012-2060 (Ruter 2011) viser Ruters tanker for hvordan kollektivtrafikken kan bidra til å løse utfordringene befolkningsvekst og miljøproblemer gir. I kapittel 4.15 (Ruters strategier, planer for Metro, s 87-88) vises en forlengelse av bane fra Mortensrud til Gjersrud-Stensrud. Handlingspakke for bedre luftkvalitet (2005). Et av tiltakene i handlingspakken er miljøeffektiv areal- og transportplanlegging. Tiltaket er en videreføring og videreutvikling av et utbyggingsmønster med fortetting ved kollektivknutepunkter, styrking av de kollektive transporttjenester, gode sykkelveier og gangveier samt andre tiltak som demper veitrafikkveksten. Ved Maurtu. Stensrudåsen i bakgrunnen Oslos bærekraft og vekst, overordnet arkitekturpolitikk for byen og hovedstaden (høringsutkast 2009) gir en visjon bygd på tre pilarer: innovativ arkitektur; byveksten som styrker attraktivitet, klimanøytralitet og blågrønn struktur og særlig kvalitet i byens felles areal, anlegg og bygninger. På denne bakgrunnen utpekes sju innsatsområder, blant annet behov for å ta vare på eksisterende kvaliteter, bruk av infrastruktur som stedsdannere og boligutvikling. I vekslende grad vil alle innsatsområdene ha betydning for Gjersrud-Stensrud. FutureBuilt og Framtidens byer Målsettingen om utvikling av klimavennlige byområder er på nasjonalt nivå befestet i prosjektet Framtidens byer som er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslipp og gjøre byene bedre å bo i. FutureBuilt er et partnerskap mellom Oslo kommune, Drammen kommune, Miljøverndepartementet, Byggteknisk etat, Husbanken, Enova, Grønn Byggallianse og Norske arkitekters landsforbund. Det er et 10-årig program med en visjon om å utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet fram mot 2020. Målet er å realisere 25-35 forbildeprosjekter, både områder og bygninger, med lavest mulig klimagassutslipp, og som samtidig bidrar til et godt bymiljø. FutureBuilt er Oslo kommunes forbildeprosjekt i Framtidens byer. Kvalitetskriteriene i FutureBuilt setter høye mål for forbildeprosjektene. På kort sikt skal det realiseres prosjekter med 50 % reduksjon av klimagassutslipp fra transport, stasjonær energibruk og materialbruk i forhold til dagens praksis. Dette betyr blant annet god lokalisering av ny bygningsmasse i forhold til høyfrekvent kollektivknutepunkt og tiltak for vesentlig redusert bilbruk, passivhusstandard eller tilsvarende og bruk av klimaeffektive byggematerialer. Utbygging av Gjersrud-Stensrud skal vurderes realisert som prosjekter innenfor FutureBuilt. Planprogram for Gjersrud-Stensrud 13

S-4512 S-2482 S-2705 S-2156 S-3238 S-3247 63547 S-399 S-38GA S-2317 S-4572 S-1977 S-2661 S-275GA S-626 Reguleringsstatus Mesteparten av Gjersrud-Stensrud er uregulert, men for deler av området finnes eldre reguleringsplaner. Områdene rundt Klemetsrud kapell er regulert til gravlund i 1976. I 1991 ble gravlunden utvidet i plan S 3247 og det ble i tillegg regulert et byggeområde for boliger, landbruksområde (gartneri), spesialområde bevaring (naturvernområde), offentlig trafikkområde (vei, gang /sykkelvei/fortau) og fellesområde (avkjørsel). S 3238, stadfestet i 1991, regulerer området mellom Store Stensrud og Klemetsrud idrettsplass til byggeområder for bolig, industri/kontor, barnehage, offentlige trafikkområder, offentlig friområde og fellesområder. Stensrudåsen ble i 1943 regulert til hytteområde. Lille Stensrud ble regulert til hyttebebyggelse i 1932. På Lille Stensrud er det gitt dispensasjon fra reguleringsplan til bruksendring av fritidsboliger ogoppføring av helårsboliger. Områdereguleringen skal dekke hele området og vil derfor gjelde foran alle eksisterende planer. Enkelte av formålene i eldre planer er imidlertid aktuelle å opprettholde, for eksempel eksisterende gravlund. Skytebane ved Åsland pukkverk Fareområde, høyspenning ± 0 125 250 500 Meters byggeområde bolig og fritidsbebyggeområde for industri offentlig allmenyttig formål byggeområde for bensinstasjon landbruksområde (gartneri) offentlig trafikkområde friområde spesialområde friluftsområde spesialområde grav- og urnelund felles lekeareal felles avkjørsel skytebane offentlig trafikkområde Markagrense av 01.09.2009 14 Planprogram for Gjersrud-Stensrud

Reguleringsplan for skytebane ble vedtatt av bystyret 23. mars 2011. Reguleringsplanen tilrettelegger for skytebane anlagt i fjellhall i Stensrudåsen med tilhørende skytterhus, parkering og atkomstvei. Anlegget er plassert slik at det ikke er til hinder for etablering av framtidig veistruktur, mulig T-banetrasé og utbygging av området over fjellhallen. Vest for planområdet er det illustrert anlegg for andre idrettsgrener som fotballbane, basketballbaner, cricket, idrettshall m.m., men dette inngår ikke i reguleringsforslaget. Områdereguleringen må følge opp Bystyrets vedtak av 2. april 2008 om å inkludere flere idrettsgrener ved å regulere inn anlegg for andre idrettsgreiner. Reguleringsplan for Follobanen (nytt dobbeltspor Oslo Ski) Oslo Bystyre har vedtatt reguleringsplan for Follobanen (Sak 267, 28.08.2013). Åsland pukkverk er her regulert til midlertidig anleggsområde, og det er regulert inn tekniske anlegg knyttet til jernbanedrift. Et delområde satt av til transformator og omformer for strøm er regulert så det muliggjør bruk av anleggene til strømforsyning til et framtidig byggeområde. Jernbaneverket arbeider i tillegg med en tilleggsregulering for massedeponi og utvidet rigg i tilknytning til Åsland. Bruk av Åsland pukkverk til massedeponi er samordnet med område reguleringen. Krav om tilbakestillingsplan for anleggsområdet vil sikre mulighet for byutvikling etter ferdigstilling av Follobanen. Annet pågående planarbeid Det er kommet initiativ til å regulere deler av området. Disse initiativene vil bli vurdert som innspill til planarbeidet. To pågående arbeider går parallelt med områdereguleringen, dobbeltspor til Ski og ny skytebane. Disse vil legge premisser for områdereguleringen. Banebetjening av Gjersrud-Stensrud Ruter har gjennomført utredning av banebetjening av Bjørndal og Gjersrud-Stensrud hvor to alternativ drøftes: forlengelse av metroen fra Mortensrud eller bybane forlengelse fra Ljabru. Dessuten vurderes bussbetjening av områdene (Ruterrapport 2010:1, 8.2.2010). Sett i lys av forventet befolkningsvekst i regionen og begrenset kapasitet for buss i Oslo sentrum, mener Ruter at banebetjening av Gjersrud-Stensrud er aktuelt forutsatt høy utnyttelse av området (6000 boliger + 950 arbeidsplasser), som er i samsvar med Kommuneplan 2008. Banebetjeningen bør i så fall utvikles slik at de fleste får gang avstand til nærmeste stasjon. Ruters konklusjon er at endelig standpunkt til eventuell banebetjening av Bjørndal og Gjersrud-Stensrud ikke bør tas før utbyggings mønsteret på Gjersrud-Stensrud er avklart samt at det foreligger et bedre grunnlag i utredning av fremtidig, langsiktig systemutvikling for metro, bybane- og bussnettene som ledd i K2012 (Ruters strategiske kollektivtrafikkplan). Hovedprinsipper for kollektivbetjeningen av Gjersrud-Stensrud (valg av type kollektivløsning og trasévalg innenfor området) må avklares i områdereguleringen. Regulering av trasévalg og tekniske løsninger på strekningene utenfor planområdet må kunne gjøres i en senere fase, dersom det er sikkerhet for at løsningene områdereguleringen bygger på lar seg gjennomføre teknisk og økonomisk. Overføringsledning for vann og nytt høydebasseng i Stensrudåsen Vann- og avløpsetaten har planer om å bygge ny overføringsledning for vann fra Skullerud vannrenseanlegg til eksisterende fordelingskum for vann ved Åslandkrysset. Denne skal sikre vannforsyning til de søndre områdene i Oslo, inklusive Gjersrud-Stensrud og Bjørndal samt leveranse av vann til Ski kommune. For å sikre stabil vannforsyning foreslås det i tillegg bygget et høydebasseng på Stensrudåsen. Planene for vannforsyningen må koordineres med planleggingen av utbyggingen på Gjersrud-Stensrud og områdereguleringen må sette av nødvendige areal for å kunne realisere den tekniske løsningen som velges. Planprogram for Gjersrud-Stensrud 15

3. Utvikling av planområdet Visjon Gjersrud-Stensrudområdet skal utvikles til et bærekraftig byområde med særlige kvaliteter. Utviklingen av området skal ivareta og bygge videre på eksisterende landskaps-, natur- og kultur minnekvaliteter. Området skal gi et positivt tilskudd og bidra til variasjon i boligtypologi, sosiale og kulturelle tilbud i bydel Søndre Nordstrand. Fra toppen og nedover Byggeplassbilde fra Flickr.com Monnikenhuizen. Arnhem, Arkitekt: Vera Yanovshtchinsky Foto: Luuk Kramer Västra Hamnen, Malmö Foto: Travelpod.com Ypenburg, Nederland Arkitekt MVRDV Foto: Brian rose 16 Planprogram for Gjersrud-Stensrud

Hovedmål Nedenstående åtte hovedmål skal legges til grunn for utvikling av Gjersrud Stensrud. Underpunktene under hvert hovedmål utdyper hvordan disse skal forstås Sosialt bærekraftig byutvikling Utbyggingen skal bidra til Oslos boligforsyning ved å gi bolig til en større del av byens befolkningsvekst. Utbyggingen skal skje med kvalitet og kostnadseffektivitet Det legges til rette for en variasjon av boligtyper som kan dekke alle livsfaser. Utbyggingen skal fremme livskvalitet, folkehelse og trygghet, barn og unges oppvekstvilkår og tilrettelegge for sosiale nettverk og tilhørighet til nærmiljøene. Barnehager og skoler, tjenesteyting og handel må etableres samtidig med boligene. Torg skal etableres sentralt i området og inngå i et nettverk av offentlige torg, møteplasser og friområder/parker. Det skal tilrettelegges for rekreasjon og fysisk aktivitet med god tilgjengelighet fra boligområder innenfor og rundt planområdet. Bygningsmassen skal ha god arkitektonisk utforming og variasjon. Bygg og anlegg skal utformes med likeverdig tilgjengelighet for alle. Boligområdene skal utformes for å slippe inn lys og luft, fremme trivsel og gode helseog miljøforhold. Det skal sikres medvirkning i planleggingsprosessen fra dagens beboere i området og nærliggende områder. Miljømessig bærekraftig byutvikling Eksisterende natur-, landskaps- og kulturminnekvaliteter skal ivaretas Viktige landskapstrekk skal bevares og utvikles. Viktige områder med særlig truede, sårbare arter og naturmangfold skal bevares, og det skal hvis mulig sikres korridorer mellom de viktigste områdene. Viktige kulturmiljøer og kulturminner skal bevares med god, tilpasset bruk Utbyggingen skal bidra til å oppfylle Oslos vedtatte mål for klimagassutslipp og ivareta behov for tilpasning til framtidige klimaendringer Transportsystemet skal prioritere banebasert kollektivtrafikk, gående og syklende. Utbyggingsområder og transportsystem skal samordnes og utformes for å fremme god stedsutvikling, effektiv og miljøvennlig transport og redusert transportbehov. Det skal økonomiseres med areal- og naturressursene. Området skal utvikles med energieffektiv bebyggelse. Miljø- og økologihensyn skal ivaretas ved ressurssparing og samordning i valg av teknisk infrastruktur. Utbyggingen skal baseres på økologiske og korte kretsløp og disse skal bidra til opplevelsen av området. Bebyggelse, infrastruktur og uterom skal tilpasses framtidige klimaendringer, herunder sikre frie og trygge flomveier. Utbyggingen skal styrke Oslos blågrønne struktur Det skal sikres en sammenhengende grønnstruktur som tilrettelegger for friluftsliv, viktige gangforbindelser og lek. Eksisterende vassdrag, bekker og overvann skal gå i åpne løp. Økonomisk bærekraftig byutvikling Utbyggingen skal i nødvendig grad sikres i utbyggingsavtaler for å gi forutsigbarhet og faste rammer for utbyggingen. Utbyggingsavtaler skal sikre prosess som bygger på fordeling av goder og byrder hos grunneiere og utbyggere. Utviklingen av området skal fremme vekst og utvikling og bidra til lønnsomhet for byen, utviklere og framtidige innbyggere. De enkelte områdene skal planlegges med tanke på rasjonell drift og forvaltning Områdereguleringen må åpne for en kontinuerlig transformasjon av området Planprogram for Gjersrud-Stensrud 17

Arealer med biologisk mangfold søkes i stor grad bevart og Oslos blågrønne struktur videreutvikles. Stensrudvann ligger som en sentral del av et parkområde, mens Gjersrudtjern sannsynligvis er kjerne i et naturområde. Forbindelsen til Marka styrkes og grønnstruktur utvikles langs bekkedragene. Eksisterende kvaliteter som historiske gårder, deler av kulturmulige utbyggingsområder gravlunden grønnstruktur innsjø holdeplass på bane E6 Alternative utviklingsmuligheter Konsekvensutredningen skal beskrive hvilken rolle Gjersrud-Stensrud skal ha i bydelen, kommune og regional sammenheng. Alternativene er prinsipielle for utvikling av området. Det vurderes et nullalternativ, et alternativ med 4500 boliger, et med 6500 og et med 9000 boliger. En vurdering av virkningene av alternativene vil legge grunnlag for utforming av områdereguleringen. Den endelige planen vil ta utgangspunkt et av alternativene. Felles for alternativene er at etablerte boligområder videreføres som boligområder. I alle alternativene vil det være stort innslag av småhus. Ut over dette skal det vurderes ulike typologier og ulike grader av utnytting. Utbyggingsrekkefølge fra etablering av de første boligene til en banebetjent og arealeffektiv bydel med sammensatt boligforsyning vil beskrives. Handel og service i området vil først og fremst rette seg mot framtidige innbyggere i planområdet, noe som betyr at flere innbyggere vil gi et større og mer variert tilbud. Størrelsen på tilbudet vil påvirke forholdet til omlandet. Arealene som oppgis i alternativene som handelsareal er ment som veiledende, og kommunedelplan for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner er lagt til grunn. Handelen kan handelen organiseres som gatehandel, veikryssentre eller i innebygde sentre. Ingen av alternativene legger opp til næringsutbygging i særlig omfang, men næring vurderes i byggeområder som ikke er spesielt egnet til boliger. Barnehager, skoler, idrettsanlegg og annen sosial infrastruktur forutsettes utbygd for å dekke behovet utbygging skaper. 18 Planprogram for Gjersrud-Stensrud

Fra Stensrudtjern landskapet rundt disse, kirka med gravlunden og overordnede landskapstrekk bevares. Gravlundens samlede planlagte areal opprettholdes. T-bane eller trikk skal kunne føres inn via Bjørnholt. Mulighet for stopp ved Stensrudtjern som innfallsport til Marka vil vurderes. Det vil under planarbeidet vurderes alternative byplangrep. Det vil også vurderes om det kan gis en robust mulighet til seinere utvidelse. Konsekvenser av ulik utnytting av området vil settes opp mot vedtatte mål for planarbeidet. Foreløpig skisseres følgende arealdisponering hvor de gule områdene utgjør mulige utbyggingsområder og de grønne områdene mulig overordnet grønnstruktur. Alternativ 0, ingen utbygging Området ligger slik det er i dag, unntatt to vedtatte endringer, pukkverket legges ned og gravlunden utvides. Alternativ A, 4500 boliger Gjersrud-Stensrud bygges ut med 4500 boliger i småhus, noe som tilsvarer i overkant av 10 000 innbyggere. Etablerte boligområder fortettes og nye områder bygges ut med småhus. Delområdene vil få en tetthet på vel to boliger per dekar. Et lokalsenter eller nærsenter på ca 5000 m² etableres. Dette er på størrelse med Bøler senter. Kollektivtilbudet baseres på buss, styrket med framkommelighetstiltak langs E6. Alternativet forutsetter ingen nye forbindelser på tvers av bydelen. Alternativ B, 6500 boliger Gjersrud-Stensrud bygges ut med 6500 boliger. Dette tilsvarer i overkant av 15 000 innbyggere. Alternativ B tar utgangspunkt i en mer variert typologi med noe større tetthet rundt banen. Sentrale deler forutsettes bygd ut med høyere tetthet. Det innpasses et lokalsenter på rundt ca 10 000 m². Dette tilsvarer omtrent dagens kjøpesenter på Mortensrud. Alternativet forutsetter bane i samsvar med Ruters utredning, enten metro (forlengelse av Østensjøbanen) eller bybane (forlengelse av Ljabrutrikken). Alternativ C, 9000 boliger Gjersrud-Stensrud bygges ut med 9000 boliger. Den sentrale delen av planområdet bygges tetthet og typologi av samme type som er vanlig i prosjekter i ytterkant av indre by. Minst halvparten av boligene er i gangavstand fra banen. Tettheten gir grunnlag for utvikling av et bymessig område med sentrumsfunksjoner. Alternativet gir grunnlag for ca 15 000 m² handel. Alternativet gir et sentrumsområde som også henvender seg til naboområdene. Planprogram for Gjersrud-Stensrud 19

4. Utredningsprogram Ressurser Jord- og skogbruk Planbeskrivelsen skal inneholde et markslagskart og bonitetskart. Det skal gjøres rede for tap av dyrket eller dyrkbart areal og produktivt skogsareal. Virkningene utbygginga har for muligheten til produksjon av matkorn skal særlig beskrives. Vurderinga av jordressurser skal utarbeides i samarbeid med Landbrukskontoret. Mineral-/ masseforekomster Mineralske forekomster og grunnforhold i området skal beskrives og kartfestes. Mulighetene for gjenbruk av masser og massebalanse skal vurderes. Lokalklima Lokalklimaet skal beskrives med vekt på å identifisere de deler av planområdet som er egnet og mindre egnet for boligbygging og annen utbygging samt områder som bør holdes ubebygd av hensyn til lokalklima. Det skal vises kart over områder som er utsatt for framherskende vind, særlig i vinterhalvåret; stagnasjonsområder, særlig om disse inneholder forurenset luft, og viktige ventilasjonssoner-/kanaler. Det skal redegjøres for utbyggingens virkninger i forhold til vindeksponering og turbulens, oppdemming av kaldluftstrømer, utluftning m.m. Det skal utarbeides sol- og skyggeanalyser av området. Fra Stensrudåsen Egnet byggegrunn Egnet byggegrunn skal beskrives ut fra enkel, teknisk vurdering. Vurderingen skal ta utgangspunkt i kart over helning, eksponering og grunnforhold. Vernehensyn Naturmiljø Det er omlag 30 kjente naturtypelokaliteter som er vurdert som viktige for biologisk mangfold innenfor området. Flere av disse lokalitetene bør undersøkes nærmere i felt, verdivurderes og avgrenses på nytt. I tillegg må det vurderes nye kartlegginger i nærmere utvalgte områder. Engarealer, bekkedrag, våtmark og gammel skog er særlig aktuelle. Problematiske fremmede plantearter i området skal registreres, spesielt langs vassdrag, veier, jordekanter, bebyggelse, åpne linjer og brakkmark. Det skal gjøres en landskapsøkologisk vurdering av effekten av nullalternativet og ulike utbyggingsmønstre. Mulige utbygningsmønstres og infrastrukturs påvirkning på vassdrag, grunnvann og våtmarksbiotoper skal vurderes. Kulturminner og -miljø Automatisk fredede kulturminner og nyere tids kulturminner skal registreres. Kulturmiljø, sammenhengen mellom kulturminnene og eventuelle viktige romlige forløp skal beskrives. Virkningene av nullalternativet, ulike utbyggingsmønstre samt avbøtende tiltak og tilpasset bruk av kulturmiljø og kulturminner skal vurderes Landskap Planbeskrivelsen skal inneholde en landskapsanalyse som identifiserer viktige landskapskvaliteter og områder som er spesielt sårbare for inngrep. Virkningene nullalternativet og ulike utbyggingsmønstre har på opplevelsen av landskapet skal vurderes. 20 Planprogram for Gjersrud-Stensrud

Forurensing, risiko og sårbarhet Forurensing i grunnen Forurensinger i grunnen skal kartfestes og beskrives. Det skal gjøres rede for hvordan eventuell, eksisterende grunnforurensing påvirker valg av utbyggingsmønstre, og hvordan nullalternativet og ulike utbyggingsmønstre påvirker jordsmonn, grunnvann og overflatevann. Eventuelle avbøtende tiltak for eksisterende grunnforurensing og for virkninger av utbygging av skal beskrives. Støy- og luftforurensing Økt trafikk på Enebakkveien, E6 og eventuelt andre veier på grunn av utbyggingen samt generell trafikkvekst vil kunne medføre forverrede støyforhold langs disse. Ny bane og nye veier internt i planområdet vil også medføre støy. Det skal utarbeides et oppdatert støysonekart som viser eventuelle endringer i støy for eksisterende bebyggelse innenfor og utenfor planområdet. Dersom det foreslås tiltak for å redusere støy skal virkningene beregnes og effekt av tiltak vises på revidert kart. Behov og plassering av stille områder skal vurderes. Luftforurensing vurderes hovedsakelig å berøre områdene langs E6. Det skal gjøres en vurdering av luftkvaliteten i disse områdene. Risiko og sårbarhetsanalyse Det skal gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) iht. 4-3 i plan- og bygningsloven. Relevante problemstillinger vil bli nærmere vurdert i ROS-analysen, men antas å være knyttet til fare for ras, masseutgliding, flom og oversvømmelser, ulykker på transportnett, radon/strålefare og støy- og sprengningsfare fra planlagt skytebane. Farene skal beskrives og det skal redegjøres for sannsynligheten for de ulike ulykkene og konsekvensene av dem skal beskrives. Der det anses som nødvendig skal forebyggende eller avbøtende tiltak beskrives. Behov for tilfluktsrom eller andre former for sivil beredskap skal beskrives. Område berørt av elektromagnetisk stråling fra kraftlinjer skal kartlegges, og det skal redegjøres for mulighetene for å grave ned eksisterende linjer. Fra Lille Stensrud Teknisk infrastruktur Transportbehov og -generering Stedets rolle i en regional sammenheng og utbyggingsvolum har betydning for total trafikkgenerering. Trafikksikkerhet, trafikk-avvikling og påvirkning på vei- og banenettet utenfor planområdet ved nullalternativet og ved valg av ulike utbyggingsmønstre og -omfang skal beskrives. Fordeling av lokal biltrafikk og buss fra området til Enebakkveien og E6, samt tiltak for framkommelighet for buss, trafikksikkerhet og miljø på Enebakkveien og forholdet til gående og syklende må vurderes. Effektene av nullalternativet og ulike utbyggingsmønstre skal vurderes mot vedtatte mål for klimagassutslipp i Oslo kommune, og mot kapasitet på vei- og banenett. Mengden av utslipp i en regional sammenheng vil kunne bli et viktig argument for valg av kollektivløsning og utbyggingstetthet. Det skal derfor beregnes utslipp av CO2 fra trafikk. Kollektivdekning Ulike løsninger for kollektivdekning skal vurderes med utgangs-punkt i Ruters rapport Banebetjening av Bjørndal og Gjersrud/Stensrud (Ruterrapport 2010:1). Stasjonsplassering, ny T-banebase, mulige barrierevirkninger av linjene, forhold til ulike bebyggelses-mønstre og endestopp som innfallsport til Marka og muligheter for innfartsparkering skal vurderes. Det skal også vurderes bussbetjening langs E6 og Enebakkveien samt etablering av nytt knutepunkt for bytte mellom bane og buss innenfor området. Tilgjengelighet og bevegelsesmønstre Internt gate- og veinett for gående, syklende, kjørende og ruter for buss skal beskrives. Det skal redegjøres for hvordan dette henger sammen med det eksterne veinettet, og for forhold Planprogram for Gjersrud-Stensrud 21