Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken



Like dokumenter
Krisen og. pengepolitikken (lave renter) en il finanskrisen? pengepolitikken bidratt til at vi er. gpengepolitikken. Pengepolitikk

Pengepolitikk etter finanskrisen. 9. forelesning ECON oktober 2015

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen

Utfordringer for pengepolitikken i et lavrenteregime

Renter og finanskrise

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Løsningsforslag kapittel 11

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10

Pengepolitikk etter finanskrisen

Renter og pengepolitikk

Renter og pengepolitikk

Renter og pengepolitikk

Pengepolitikk etter finanskrisen

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar forenklet beskrivelse av virkeligheten. teorier testes mot data, og kvantifiseres

Renter og pengepolitikk

PENGEPOLITIKK KJERSTI HAARE MORKA PENGEPOLITISK AVDELING, NORGES BANK FOR UIO, 19. OKTOBER 2017

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Pengepolitikk etter finanskrisen 1. Innhold. Forelesningsnotat 10, februar 2015

Pengepolitikken i Norge

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.

Om finansielle ubalanser og pengepolitikk

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud

Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan?

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Forelesning # 2 i ECON 1310:

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13

Pengepolitikk. Anders Grøn Kjelsrud

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Gjeldskrisen i Europa

Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Nordland, 1. november 2011

Norges Bank. Hovedstyret. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad. Norges Bank Finansiell Stabilitet

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Euro i Norge? Steinar Holden

Sensorveiledning: ECON 1310 Våren 2005

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi. der 0 < t < 1 n E Y Y

BST Anvendt Makroøkonomi

Forelesning, ECON 1310:

Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet for miljø- og biovitenskap, 18.

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave

Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen?

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Pengepolitikk etter finanskrisen

Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU

Norges økonomiske politikk, basert på inflasjonsmålet og hjulpet pengepolitikk

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

UNIVERSITETET I OSLO, ØKONOMISK INSTITUTT. Oppgaveverksted 3, v16

Om Norges Bank, pengepolitikk og nye kapitalkrav til bankene. Sentralbanksjef Øystein Olsen Hovedorganisasjonen Virkes hovedstyre 28.

INFLASJONSMÅL VERSUS NOMINELT BNP-MÅL

Fleksibel inflasjonsstyring

Raskere renteøkning nå!*

Fra finanskrise til gjeldskrise

Publisering #3 i Finansiell endring

Forelesning # 6 i ECON 1310:

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle

Seminaroppgaver i ECON1310 våren 2018

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne

Skal pengepolitikken ta hensyn til finansiell stabilitet?

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi. Side 0

: "Penger, implementering av rentebeslutningen og sentralbankens balanse" ved Marie Norum Lerbak, MB MOA

Norge på vei ut av finanskrisen

FEMTEN ÅR MED INFLASJONSSTYRING DIREKTØR IDA WOLDEN BACHE VALUTASEMINARET 3. FEBRUAR 2016

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

: "Penger, implementering av rentebeslutningen og sentralbankens balanse" ved Olav Syrstad, PPO MOA

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2009 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010

PENGEPOLITIKK OG MODELLER KJERSTI HAARE MORKA PENGEPOLITISK AVDELING, NORGES BANK FOR UIO, 28. OKTOBER 2014

Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON oktober 2015

Makrokommentar. Desember 2016

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

Økonomisk politikk når verden er i krise. Utfordringer for en liten, åpen økonomi

Oppgave 2 a) Anta at en lukket økonomi kan beskrives ved følgende relasjoner: Z = C + I + G Y = Z

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2014 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Pengepolitikk og lønnsdannelse Konkurrenter eller partnere i sikring av konkurranseevnen?

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

Seminaroppgaver ECON 2310

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2004

PENGEPOLITIKK OG MODELLER KJERSTI HAARE MORKA PENGEPOLITISK AVDELING, NORGES BANK FOR UIO, 22. OKTOBER 2015

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON mars 2015

Konjunkturer og økonomisk politikk

Universitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Sensorveiledning til eksamen i ECON1310 våren 2018

Forelesning 8, ECON 1310:

Transkript:

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Valutaseminaret 3. februar

Lærdommer Fleksibel inflasjonsstyring fungerer godt Må ta mer hensyn til finansiell stabilitet Andre aspekter Makroøkonomiske modeller har utelatt sentrale forhold Viktig at renten ikke kan bli lavere enn null Kvantitative lettelser virker Må legge mer vekt på stabilitet i BNP, og mindre vekt på kortsiktig inflasjon

Fleksibelt inflasjonsmål fungerer godt Lave renter har trolig bidratt til krisen ved å stimulere til høy vekst i gjeld og boligpriser I etterkant har pengepolitikken fungert godt Raske og store rentekutt Likviditetstilførsel Kjøp av statsobligasjoner/andre verdipapirer Fleksibilitet og handlekraft Men etterspørselssjokk er også det ideelle sjokket for inflasjonsstyring

Sveriges Riksbank under krisen

Pengeunion gir sårbarhet for gjeldskriser Risiko for dårlig likevekt med selvoppfyllende forventninger Markedet frykter at gjelden ikke blir betalt Renten blir så høy at gjelden ikke kan betales Land I med egen sentralbank kan unngå en slik likevekt Mislighold kan unngås ved at sentralbanken kjøper obligasjoner => forhindrer frykt for mislighold en pengeunion må fellesskapet forhindre dårlige likevekter for land som er solvente ved lave rentenivåer

Pengepolitikken må ta mer hensyn til finansiell stabilitet Bobler lean or clean? Clean : Kan ikke identifisere bobler, og må derfor avvente og heller rydde opp i etterkant Men ulike typer bobler Kredittdrevet ekspansjon eller irrasjonell verdistigning? Kredittdrevne bobler er lettere å identifisere, og har større kostnader Motvirke oppbygning av kredittdrevne bobler

Historiske erfaringer fra finanskriser etter 1945 (Reinhart og Rogoff) Boligpriser Aksjekurser BNP faller 35 prosent i realverdi i løpet av 6 år faller 55 prosent i løpet av 3,5 år faller 9 prosent i løpet av 2 år Ledighet stiger 7 prosentpoeng i løpet av 4 år Offentlig gjeld stiger med 86 prosent

Motvirke kredittdrevne bobler Makroregulering er viktig Permanente reguleringer (kapitalkrav, likviditetskrav, mm) Motsyklisk regulering (kapitalbuffer) Kredittliberalisering og finansiell innovasjon må følges med god regulering Men makroregulering er ikke nok pengepolitikken må også bidra Lave renter stimulerer kredittvekst Lave renter stimulerer risikabel atferd Faren oppstår når lave renter kombineres med høy BNP-vekst/byggeaktivitet mm

Inflasjon versus produksjon Operativt mål: stabil, lav inflasjon Også mål om stabil produksjon Hovedvekt på lav inflasjon fordi: Troverdighet unngå inflation bias Inflasjon innebærer betydelige kostnader Høy inflasjon kan bli vedvarende Pengepolitikken kan ikke øke BNP på varig basis (ikke varig lavere ledighet enn likevektsnivået) Viktige modifikasjoner er nødvendig

Arbeidsmarked og lønnsdannelse er blitt endret 1970- og 80-tallet: Lønnsfastsetterne kunne utfordre pengepolitikken Økt inflasjon ble varig ved økt lønnsvekst Nå: Bred aksept for at lønnsveksten må tilpasses konkurranseevne og inflasjonsmål Fagforeninger svakere og mindre militante Økt mobilitet av varer, arbeidskraft og kapital Bedriftene mer fokusert på lønnsomhet Empiri: Mindre virkning av oljeprisøkning på lønnsvekst, inflasjon og produksjon på 2000- tallet enn tidligere (Blanchard og Riggi)

Kostnadene ved midlertidige avvik fra inflasjonsmålet er små Standard pengepolitisk teori: Avvik fra inflasjonsmålet innebærer Betydelige kostnader ved feil priser Ineffektive konjunktursvingninger (produksjonsgap forskjellig fra null) Viktig å stabilisere inflasjonen Men: Kostnader Svingninger ved feil priser har neppe i praktisk betydning i inflasjonen har ofte liten sammenheng med produksjonsgapet

Forhindre at økt inflasjon blir vedvarende Liten Rådende kontroll over inflasjonen på kort sikt Blir drevet av kortsiktige fluktuasjoner i råvarepriser, produktivitet, lønnsvekst osv holdning: Akseptere direkte virkning av økte råvarepriser, men forhindre 2. runde-effekter Men Renteendring for å stabilisere inflasjonen kan gi ustabilitet i BNP og andre priser Kan uansett kontrollere langsiktig inflasjon Stram pengepolitikk disiplinerer lønnsdannelsen og påvirker kronekursen Inflasjonen er ikke persistent ved troverdig inflasjonsmål

Mer vekt på stabilisering av BNP Teori-modeller antar gjerne at konjunkturavvik summerer til null I så fall vil politikk som motvirker lavkonjunkturer også dempe høykonjunkturer, uten å påvirke gjennomsnittlig BNP Finanskrisen illustrerer at dette er feil Kraftige lavkonjunkturer blir neppe kompensert med tilsvarende høykonjunkturer =>Motkonjunkturpolitikk vil øke gj.snittlig BNP Innebærer trade-off mellom variasjonen i inflasjonen og nivået på BNP

Pengepolitikken kan også påvirke andre viktige variabler Valutakursen har større betydning enn det som kommer gjennom virkningen på inflasjon og BNP-gap Kan ikke og bør ikke finstyre valutakursen Men kan og bør motvirke betydelige avvik Også kostnader ved ustabilitet som rammer investeringer og enkeltsektorer, selv om det ikke påvirker BNP-gapet Store svingninger i rentenivå over tid kan ha stor betydning for lønnsomhet av realinvesteringer og kjøp av verdiobjekter

Heve inflasjonsmålet fra 2 pst til 3 pst? Drøftet av Blanchard et al; foreslått av Lars Calmfors Gir større spillerom for å senke renten uten å møte gulvet på 0 rente Gir mindre problem ved nominell lønnsstivhet nedover Gir mer rom for justering av forskjeller i lønnskostnader innen EMU Sterk motstand fra sentralbankhold Kostnader ved økt inflasjon Vanskeligere å holde inflasjonen stabil

Oppsummering Fleksibel inflasjonsstyring er kommet for å bli Fleksibelt og robust ved store kriser Men det teoretiske rammeverket har vært alt for snevert Praktisk pengepolitikk har vært bedre Blanchard: their actions were more sensible than their rhetoric Særlig teori, men også praksis kan forbedres Mer hensyn til produksjon og finansiell stabilitet, mindre til kortsiktige svingninger i inflasjonen

Prisnivåmål Inflasjon lavere enn målet må kompenseres med høyere inflasjon etterpå Teori: gode stabiliserende virkninger, særlig hvis gulvet for renten binder Men: Kan være vanskelig å kommunisere Stemmer teorien? Vil forventning om høy inflasjon fremover drive opp lange renter, uten å ha like positiv effekt på konsum og investeringer?