ITS i kollektivtrafikken Statens vegvesens etatsprosjekt ITS på veg

STF50 A05223 Åpen RAPPORT ITS i kollektivtrafikken Statens vegvesens etatsprosjekt ITS på veg Jørgen Rødseth og Børge Bang SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og -informatikk Juni 2006

5 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord...3 Sammendrag...7 Summary...11 1 Innledning...15 1.1 Bakgrunn etatsprosjekt ITS på veg...15 1.2 Mål for prosjekt ITS for kollektivtrafikk...15 1.3 Forutsetninger og avgrensinger...16 1.4 ITS-løsninger og andre tiltak for kollektivtrafikken...16 1.5 Organisering og gjennomføring...17 2 Faktorer som påvirker kollektivtrafikkens konkurranseevne...18 2.1 Faktorer som påvirker reisemiddelvalg og kvalitetsvurdering (konkurranseflater)...18 2.2 Etterspørselselastisiteter...18 2.3 Nedbryting av reisetiden i ulike komponenter...20 2.3.1 Skjult venting...20 2.3.2 Gangtid (tid med sykkel) til/fra holdeplass...20 2.3.3 Ventetid på holdeplass / terminal...22 2.3.4 Reisetid på transportmiddelet ( ombordtid )...23 2.3.5 Stopptider på holdeplass...23 2.3.6 Tid for overgang mellom ruter...26 2.4 Vekting av reisetidskomponentene - reell tid kontra følt (opplevd) tid...26 2.5 Reisetidsprofiler og reisetidens sammensetning...27 2.5.1 Konkurranseevne, reisetidens sammensetning...27 2.5.2 Registreringer i Oslo / Akershus...27 2.5.3 Konkurranseevne - reisetider med personbil og buss eksempler...29 2.5.4 Eksempel - forsinkelser og hastighet på byruter i rushtiden....31 3 Aktuelle ITS - løsninger for kollektivtrafikk en oversikt...32 3.1 Innledning...32 3.2 Trafikantinformasjon...32 3.2.1 Generelt...32 3.2.2 Eksempler på informasjonssystem...34 3.2.3 Effekter av ITS-baserte informasjonssystemer...36 3.3 Kollektivprioritering...38 3.3.1 Generelt...38 3.3.2 Trafikkstyrt samkjøring ved SPOT/UTOPIA...39 3.3.3 Effekter av signalprioritering...40 3.4 Elektronisk billettering...41 3.4.1 Generelt...41 3.4.2 Viktigste effekter av elektronisk billettering...42 3.5 Oversikt over systemer for planlegging og drift av kollektivtrafikkselskaper...43 3.5.1 Generelt...43 3.5.2 Statistikk og datafangst...44 3.5.3 Systemer for planlegging av rutetilbudet...44 3.5.4 Ressursplanlegging...47 3.5.5 Daglig drift avvikshåndtering og flåtestyring...48 3.5.6 Verktøy for samplanlegging / anropsstyrt trafikk...49 3.5.7 Security...49 3.5.8 Effekter av systemer for planlegging og drift...49 5

6 3.6 Integrerte ITS-løsninger...50 3.7 Aktuelle ITS-løsninger som påvirker de ulike deler av reisetiden...51 4 Oversikt over andre tiltak...53 4.1 Transportpolitiske virkemidler...53 4.2 Infrastrukturtiltak fysisk prioritering og tilrettelegging...53 4.3 Trafikktekniske tiltak...57 4.4 Planleggings- og driftsmessige tilpassinger av tilbudet...58 4.5 Effekter av ikke ITS-baserte tiltak...60 4.6 Pakkeløsninger kombinasjon av ITS og andre typer tiltak...60 5 Sammenstilling av effekter av ITS- og andre kollektivtiltak...62 5.1 Generelt...62 5.2 Effekter av informasjonssystemer...63 5.3 Effekter av kollektivprioritering...63 5.4 Effekter av elektroniske billetteringssystemer...64 5.5 Effekter av planleggings- og driftssystemer...65 5.6 Integrerte ITS løsninger og Pakkeløsninger...66 5.7 Sammenstilling av effekter...66 5.8 Andre effekter av ITS - løsninger...67 6 Fremtidig utvikling - ITS i kollektivtrafikk...69 6.1 Rammebetingelser og utviklingstrekk...69 6.2 Kollektivtrafikkens rolle i fremtidens persontransport...70 6.3 Fremtidens ITS-løsninger...70 6.4 Fremtidens transportløsninger...72 6.4.1 Transport på veg - buss / trikk...72 6.4.2 Fremtidens banesystemer...73 6.4.3 Individuell kollektivtrafikk Personal Rapid Transit...75 6.4.4 CyberCar - Anropsstyrte systemer...76 6.4.5 Dual Mode! løsninger...76 6.5 Nye transportløsninger - behov for infrastruktur...77 7 Fremtidig utvikling - veien videre...79 Referanser og litteraturliste...80 6

7 Sammendrag Prosjektet ITS i kollektivtrafikken er et prosjekt under Statens vegvesens etatsprosjekt ITS på veg. Overordnet mål for etatsprosjektet er: Prosjektet skal fremme samfunnstjenlig bruk av ITS i vegtrafikken for å oppnå mer effektiv, sikker og miljøvennlig utnyttelse av tilgjengelig vegnett til nytte for alle trafikantgrupper. Med bakgrunn i prosjektets hovedmål og delmål er det utarbeidet en temaliste som konkretiserer satsingsområdene for prosjektet, og hvor det for ITS for kollektivtrafikk er listet opp følgende tema: prioritering, informasjon i sann tid og elektronisk billettering. Mål for prosjekt ITS for kollektivtrafikk Følgende målsettinger er lagt til grunn for foreliggende prosjekt: Presentasjon og vurdering av ulike typer ITS- løsninger som kan bidra til å styrke kollektivtrafikkens konkurranseevne, med spesiell vekt på tiltak for reduksjon av total reisetid, bedret regularitet og punktlighet Presentasjon og vurdering av aktuelle ITS - løsninger som kan bidra til en bedre planlegging og mer effektiv drift av kollektivtrafikken Anslå potensial for reduksjon av reisetider og effektivisering av driften Det er i prosjektet lagt vekt på å ta med ITS-løsninger knyttet rute- og ressursplanlegging samt den daglige drift av kollektivselskapene. Videre behandles også andre, ikke ITS- baserte tiltak; rammebetingelser, fysisk prioritering og andre trafikktekniske tiltak. I prosjektet er gjort avgrensninger som innebærer at det fokuseres på buss i byområder. Her er muligheter og potensial for effektivisering ved bruk av ITS-løsninger størst. Mange faktorer som påvirker kollektivtrafikkens konkurranseevne I rapportens kapitel 2 presenteres en oversikt over de ulike faktorene som påvirker kollektivtrafikkens konkurranseevne og effekter av endringer i de enkelte faktorer, med referanse til tidligere utførte undersøkelser. Faktorene kan inndeles i følgende grupper; tilgjengelighet til tilbudet, informasjon / kunnskap om tilbudet, tilbudets standard (frekvens, regularitet og punktlighet), totale dør-til-dør reisetider, takstnivå, holdeplasstandard og komfortfaktorer på transportmiddelet. Av disse er det dør-til-dør reisetid og takst- nivået som i de fleste tilfeller tillegges størst vekt. Når det gjelder reisetidsforholdet mellom buss og personbil vil dette blant annet variere avhengig av reiserelasjon, rutetype og tid på døgnet. Beregningseksempler viser at reisetidsforholdet dør-tildør over strekninger på 5-10 km i bytrafikk vil kunne ligge i området 2-3; dvs. at reisen med buss tar 2-3 ganger så lang tid som med personbil. Reisetidsforholdet er generelt lavere for sentrumsrettede reiser, og synker også med økende reiselengde. Undersøkelser i Oslo-området viser til dels meget store avvik fra tidtabellen, og det er stor spredning mellom de enkelte avganger. I ett tilfelle er reisetiden i tidtabellen oppgitt til å være 13 minutter, mens målinger i trafikken viser at den på den samme strekningen varierer mellom 11 og 23 minutter. Dette resulterer blant annet i svært dårlig regularitet og punktlighet. Registreringer i FREM 2005-prosjektet (Statens vegvesen mfl., 2005) viser at passasjerene på utvalgte (trikke)ruter påføres en merreisetid i rushperiodene på mer enn 30 % i forhold til reisetid uten forsinkelser, og en tilsvarende reisehastighet på 12-14 kilometer / time. Aktuelle ITS-løsninger for kollektivtrafikken Det finnes en rekke ITS-løsninger som direkte eller indirekte vil påvirke kollektivtrafikkens konkurranseevne. I rapporten er følgende grupper av løsninger presentert: 7

8 Informasjonssystemer - sanntids ruteinformasjon Prioriteringstiltak - SPOT, aggressiv prioritering Elektroniske billetterings- og betalingssystemer IT(S) løsninger for planlegging og drift av kollektivselskaper Trafikantinformasjon er nyttig og genererer nye reiser ITS- teknologi, med GPS- posisjonering av busser og andre kollektivmidler har gjort det mulig å utvikle sanntids ruteinformasjon som via ulike kommunikasjonskanaler kan formidles til kollektivtrafikantene; til skjermer på holdeplasser, Internet, WAP og som tekstmelding. Systemene omfatter også informasjon på elektroniske tavler og tale både utvendig og inne i transportmidlet. I Oslo er et omfattende system, SIS (Sanntids Informasjons System) under utbygging. I løpet av 2006 vil 100 holdeplasser og 1000 kollektivkjøretøy ha slikt utstyr. Lignende systemer er i drift i Kristiansands BussMetro system, og i Trondheim er utviklet et pilotsystem IBIS. Evaluering av IBIS systemet viser at det er sanntids informasjon via skjerm på holdeplass som ansees som mest nyttig. Hele 92 % av de spurte mente at dette var meget eller ganske nyttig, og 67 % hadde den samme vurdering av spørring via sms. I Oslo er det gjennomført en relativt omfattende analyse for å kartlegge effekten av SIS-systemet. Resultatene viser at et godt informasjonssystem tilfører ny trafikk som kan forventes å tilføre i størrelsesorden 100 millioner i ekstra passasjerinntekter. Betydelig potensial ved kollektivprioritering i signalanlegg Gjennom samordning og sentralstyring av signalanlegg er det mulig å oppnå optimale løsninger med hensyn til den totale trafikkavvikling, eller ulike grader av prioritering av kollektivtrafikken. I Norge benyttes systemet SPOT i Oslo og Trondheim, og i tillegg er det gjennomført simulering av effekter i flere norske byer. Beregninger og erfaringer fra bruk av SPOT i norske og utenlandske byer viser at forventet effekt av ITS- basert prioritering kan gi en gjennomsnittlig reisetidsreduksjon på ca 30 % for kollektivtrafikken. Dette gjelder kun for de(n) strekninger hvor man har samkjørte signalanlegg, primært i de sentrale bydeler og på hovedvegnettet. For øvrig vil også den øvrige trafikken oppnå en forventet reisetidsreduksjon på 20 % på de samme strekninger. Om ønskelig kan man velge strategier som sikrer at kollektivtrafikken får en relativt sett større besparelse. Elektronisk billettering Elektronisk billettering har vi hatt i Norge siden 1980-tallet. I dag er en ny generasjon systemer på vei inn, basert på ny teknologi, med berøringsfrie kort og muligheter for mer ny funksjonalitet og fleksible takstsystem. I løpet av de nærmeste 2-3 årene forventes alle landets fylker å ha nye tatt i bruk den nye typen av elektroniske billetteringssystem. De viktigste effektene av slike billetteringssystem er at de vil avlaste sjåføren, forenkle samordning mellom operatørselskaper og i tillegg gi betydelig bedre muligheter for økonomisk oppfølging og statistikk. Hvorvidt det fører til raskere ekspedering og kortere stopptid på holdeplass kan være mer usikkert. IT(S)- løsninger for planlegging og drift ITS assosieres gjerne med avanserte kommunikasjonsløsninger og elektronisk utstyr i kjøretøyer og langs vegkant. Interne IT-systemer for planlegging og daglig drift av kollektivtrafikken er mindre fokusert, selv om de aktuelle planleggingsverktøy også normalt kan forventes å ha positiv effekt på tilbudets standard og medføre redusert ressursbehov. 8

9 Det finnes på markedet i dag flere leverandører, også norske, av IT / ITS - løsninger for kollektivtrafikken, som dekker en eller flere av følgende oppgaver: Statistikk og datafangst for oppfølging av trafikkutvikling og rapportering Planlegging og optimering av linjenett Ressursplanlegging; materiell- og mannskapsplanlegging Flåtestyring - overvåking av trafikkavviklingen Systemer for samplanlegging av reiser i anropsstyrt trafikk Integrerte ITS-løsninger gir synergieffekter Ved utvikling og innføring av IT / ITS-løsninger i kollektivtrafikken er det viktig at systemene sees i sammenheng og at det så langt som mulig legges til rette for integrerte totalløsninger. Det vil legge forholdene til for å hente ut synergieffekter / kostnadsreduksjoner utover det de enkelte delsystem kan bidra med, og i tillegg gi en mer effektiv drift av systemene. Et slikt integrert system kan for eksempel omfatte: Automatisk talekommunikasjons kontroll Elektronisk betalings / billetteringssystem Automatisk passasjer telling Automatisk holdeplassannonsering Kommunikasjon for signalprioritering GPS posisjonering Videoovervåking / security I rapporten er presentert en oversikt over hvilken effekt ulike ITS løsninger og andre typer av tiltak har på de ulike komponenter i den totale reisekjede. Andre typer tiltak for effektivisering av kollektivtrafikken I tillegg til ITS-løsninger finnes det en rekke andre typer av tiltak som kan styrke kollektivtrafikkens konkurranseevne; transportpolitiske virkemidler, tilrettelegging av den fysiske infrastruktur, trafikktekniske tiltak og planleggings- og driftsmessige tiltak. Tiltakene kan gjennomføres separat, eller i kombinasjon med ulike ITS-tiltak. Dette gjelder f.eks. fysisk prioritering kombinert med prioritering i signalanlegg. Effektene av ITS-tiltak vil i mange tilfeller øke betydelig dersom man kombinerer flere typer av tiltak. Gode eksempler på kombinasjon av flere typer tiltak er Bussmetro i Kristiansand og tiltakspakkene FREM 2005 (Statens vegvesen mfl, 2004) og FREM 2006 (Statens vegvesen mfl, 2005) som gjennomføres i Oslo. Sammenstilling av effekter Det finnes begrenset dokumentasjon av effekter av de enkelte ITS- tiltak i kollektivtrafikken. Måling av effekter kan uttrykkes ved endring i de ulike faktorene; total reisetid, inntekter og kostnader, kvalitet, ressursbehov, energi og miljø. Reisetid og reisetidsforholdet kollektivmiddel / personbiler er kanskje de mest anvendte, men kroner benyttes også i mange sammenhenger. I tillegg til disse kvantitative målene kommer en rekke kvalitative mål knyttet til opplevd service, informasjon, tilgjengelighet, komfort, graden av tilfredshet med tilbudet osv. Effektmål og effekter må også vurderes på grunnlag av hvem som berøres av de ulike tiltakene; Trafikant, sjåfør/vognfører, kollektivselskapet og samfunnet. Likeledes vil effekten oppleves forskjellig avhengig av reiseformål, tid på døgnet, sosio-økonomiske forhold osv. Et annet forhold 9

10 som må tillegges vekt er at effektene av ulike tiltak kan variere avhengig av situasjonen i utgangspunktet, før tiltakene iverksettes. I kapitel 5 er gjort en oppsummering og sammenstilling av effektene av de aktuelle grupper av ITS-løsninger. Det vil være betydelig variasjon mellom selskaper og geografiske områder. Potensial for hvert enkelt av tiltakene ligger i området 0-15 %. Uten å gå i detalj kan det på grunnlag av det tilgjengelige materiale anslås at samlet potensial for reduksjon i dør-dør reisetid i området fra 2-3 % og opp til 8-10 %, og tilsvarende kostnadsreduksjoner og merinntekter til sammen gi en økonomisk netto gevinst i størrelsesorden 5-10 %, alt avhengig av status før tiltakene iverksettes. Fremtidens ITS-løsninger anropsstyring, automatisering og individuell kollektivtrafikk Den fremtidige utvikling av kollektivtrafikken kan blant annet forventes å innebære innføring av intelligente kjøretøyer, intelligente veier og nye kommunikasjonsløsninger. I tillegg vil det skje en videre utvikling av eksisterende ITS-løsninger og -teknologi i kollektivtrafikken som kan omfatte: Førerstøttesystemer Videreutvikling av billetterings- og betalingssystemer universelle løsninger Videre utvikling av informasjonssystemer - nye kanaler Videre arbeid med mer omfattende integrasjon og sømløs kobling mellom de ulike systemene Utvikling av anropsstyrte løsninger (videreutvikling av taxi-konseptet) Økt dynamikk og fleksibilitet i planlegging for optimering av tilbudet Videreutvikling av systemer for overvåking av trafikken og bedre flåtestyringssystemer Øket vekt på sikkerhet og security Tilgang til trådløst nett om bord (Et slikt tilbud er under etablering i Trondheim) Eventuelle infotainment tilbud ombord De fremtidige ITS-løsninger er i stor grad knyttet opp mot ny transportmiddelteknologi. Man ser for seg delvis eller fullt automatiserte systemer både på bane og på veg (Cybercar). Slik automatikk finns allerede bla. på metroen i København. Automatikken vil i prinsipp kreve eksklusiv infrastruktur, atskilt fra det øvrige veg- og gatenettet, som et tillegg til og ikke til erstatning for dette, både av tekniske og sikkerhetsmessige hensyn. Dette medfører betydelig arealbehov, fysiske inngrep i eksisterende by og gatemiljø samt store investerings- og driftskostnader. Veien videre Når det gjelder fremtidig utvikling av kollektivtrafikken er det viktig å skape rammebetingelser som er slik at man kan utnytte de muligheter som den teknologiske utviklingen gir for bedre og mer effektive kollektivtilbud. Utvikling og implementering av ny kjøretøyteknologi som bidrar til øket sikkerhet og komfort for passasjerer og vognførere kan forventes tatt i bruk etter hvert som den gjøres kommersielt tilgjengelig. Det må arbeides for å fremskaffe bedre grunnlagsdata og dokumentasjon av effekter av ulike tiltak, noe som gjøres mulig bla. ved aktivt å utnytte data som fanges opp gjennom elektroniske billetteringssystemer, og andre ITS- installasjoner, vegkantutstyr osv. Det bør videre satses ressurser for videre utvikling av IT-løsninger for rute- og ressursplanlegging og drift av kollektivtrafikken. Når det gjelder automatisering av kollektivtrafikken og anvendelse av førerløse kjøretøy er det grunn til å tro at dette vil skje i begrenset omfang, eventuelt i form av lukkede systemer innenfor arealmessig begrensede områder som flyplasser, messeområder og for eksempel en stor universitetscampus. 10

11 Summary ITS in Public Transport is one of more projects carried out under the umbrella project: ITS in Road Traffic. The main objective of that project is: To promote the use of ITS in road traffic to obtain more efficient, safe and environmentally friendly road transport system for all groups of road users. Connected to the goals of the project is listed a number of topics to be reviewed and evaluated within the different main areas. For public transport the following topics are listed: priority, real time information and electronic ticketing Goals The goals for this projects are: To present and evaluate different types of ITS solutions that can contribute to strengthen the public transports competitiveness, with special focus on measures for reduction of door- door travel time, regularity and punctuality Present and evaluate IT(S) tools that can contribute to better planning and more efficient operation of public transport systems To estimate the potential for reduction of travel times and more efficient operations The project is also describing non ITS-based solutions; framework conditions, physical priority and other traffic management measures. The project is focussing on ITS in bus traffic in cities. Many factors affect the competitiveness of public transport. In chapter 2 is presented an overview of the different factors that affect the competitiveness of public transport versus private cars. The factors can be categorised in the following groups: accessibility, information and knowledge of the service, the standard or the level of service (frequency, regularity and punctuality), the door-door travel time, fare level, standard of bus stops and on board comfort. The most important of these factors in general are door-door travel time and the level of fares. The door-door travel time ratio between public transport and private car transport will vary during the day, destination and travel purpose. Estimates shows that door-door travel time over a distance of 5-10 kilometres in cities can be up to 2-3 times (or even more), which means that total travel time by public transport can be up to 2-3 times more time consuming than travelling by car. For trips to / from city centres the ratio is normally considerably more favourable for the public transport.. Surveys made in the Oslo area reveals great spread in travelling times and divagation from time schedule along different routes. In one case the travel time according to time table should be 13 minutes, while measured travel times varies from 11 to 23 minutes over the same distance, which implies bad regularity and punctuality. In the same survey the passengers onboard travel time at some tramlines during rush hours increase by 30 % compared to time schedule, and that the corresponding travel speed is 12 14 kms / hour. 11

12 ITS solutions for public transport A great number of ITS solutions directly or indirectly influences public transport efficiency and competitiveness. In the report the following groups are presented: Information systems real time route information Signal priority systems Electronic ticketing and payment systems Route network and resource planning and operational systems Information systems are useful and generates new traffic GPS positioning system on buses and trams has made it possible to develop real time information systems that can be distributed to the public transport users in different channels; on screens at the bus stops, WAP, as sms text massages. These systems normally also includes spoken and written information both inside and outside the bus or tram. In Oslo a real time information system (SIS) is being implemented. The implementation will be completed in 2006 and will include 100 stops and 1.000 buses and trams. Similar systems is operating in Kristiansand and a pilot installation (IBIS) has been tested in Trondheim Evaluation of the IBIS, Integrated fare payment and Information System shows that 92 percent of the respondents think find the real time information about arrival times on a screen at the bus stop is very useful or useful, while 67 % find it useful or very useful to get the information by sms request. A comprehensive survey carried out in Oslo calculates the effects of the real time information system (SIS) implemented in Oslo. The calculations indicate a possible NOK 100 mill increase in fare revenues or 2-3 % increase in the number of passengers. Considerable potential applying public transport priority in traffic signals Coordination and central control of traffic signals make it possible to achieve optimal overall traffic flow, or to give extra priority for public transport. A system named SPOT is applied in Oslo and Trondheim, and simulations are made for a number of Norwegian cities. Measuring is carried out in traffic and simulations made for street sections covering a number of intersections with centralised traffic signal control giving priority to buses, shows en average reduction of travel times on the actual section with 30% for buses. This effect is however limited to the actual section, normally located in the central areas and the main road network of the city. Electronic ticketing Electronic ticketing systems have been used in Norway since the 1980s. The next generation of these electronic systems are now implemented with non-contacting cards, and possibilities for new functionality and flexibility. During the next 2-3 years the next generation of systems will be implemented in all counties of Norway. The most important effects of electronic ticketing systems will unload the drivers, make the coordination between bus companies and improve the possibilities for follow up of income, traffic and statistics. It might though be discussed if electronic ticketing will contribute to reduce handling times and shorter stop time on bus stops. 12

13 ITS Solutions for route planning and operations ITS solutions for route network planning and resource allocation, i.e. buses and drivers is normally paid less attention then the more spectacular ITS solutions. Efficient planning tools might however have positive effects both on transport standard and resource needs. There are different systems on the market, including Norwegian systems, offering different modules for: offering different modules including: Data acquisition and processing modules for traffic and economic statistics Planning and optimization of route network Resource planning; fleet an personnel planning Dynamic fleet management systems Planning of on demand traffic Integrated ITS-solutions creates synergy effects When developing and implementing IT / ITS solutions it is important to make sure that the different systems are integrated as far as adequate to achieve possible synergy effects, more cost efficient and simple operation of the system. An integrated solution can as an example include: Automatic orally communication control Electronic ticketing and payment systems Automated passenger counting Automated announcement of bus stop Communication for signal priority GPS - positioning Video based monitoring and security In the report is presented an overview of the anticipated effects of different ITS solutions and other measures on the different components of the door- door travel time. Other measures for increased efficiency and competitiveness In addition to ITS solutions there is a number of other measures that might increase public transports competitiveness; public transport policies, physical priority in the transport infrastructure, traffic management and other planning and operational measures. These measures might be implemented separately or in combination with different ITS-solutions, for instance bus lanes combined with traffic signal priority. Effects of ITS-solutions might increase incredibly when combined with other measures. Examples are the Bus Metro system in Kristiansand and in the packages of measures FREM 2005 (Statens vegvesen mfl., 2004) and FREM 2006 (Statens vegvesen mfl., 2004) in Oslo. Collocation of effects There is limited documentation of effects of the different ITS measures in public transport. There are different units of measures; level of service, average door-door travel time, number of passengers, revenues and operational costs, energy consumption etc. Travel time and travel time ratio bus / private car are perhaps the most applied measures, but monetary measures are also used in many connections. In addition to these quantitative measures, qualitative measures are; perceived level of service, information, accessibility, comfort etc. 13

14 The effects of different measures will be different for different groups; the passenger, the bus driver, the bus company and the community. In chapter 5 is presented and summarized the effects of different groups of ITS-solutions. The possible effects will vary between public transport companies, depending on to which extent new ITS technology is already applied. The potential for each measure might vary between 0-15 %. Available experiences indicates that reduction in door-door travel time will vary between 2-3 % and 8-10 %. Cost reductions and increased traffic revenues together will give an economic net profit in the order of 5-10%, depending on the pre situation. Future ITS solutions The future development of public transport is expected to imply further development and implementation of intelligent vehicles, intelligent roads and new communication technology, as well as further development of existing solutions. Future solutions presented in chapter 6: Driver assistance systems Further development of travel information systems, in new information channels Further seamless integration of different ITS solutions Development of on demand services More dynamic and flexible planning systems for optimization of the services. New traffic monitoring and fleet management systems Increased focus on safety and security Wireless communication network accessible onboard (implemented in Trondheim 2006) Onboard Infotainment Future development will to a great extent be focussed on vehicle technology including partly or even fully automated vehicles or systems, both on road and rail. An example of automation is the driverless Copenhagen Metro. Automated systems require an exclusive infrastructure, both for technical and safety reasons, separated from the existing road network. This implies considerable space need, large investments and considerable operational costs and physical intervention in existing urban environment. The way ahead First of all it is important to establish external conditions that enable the public transport to take advantage of both ITS and other measures that makes public transport more competitive. Implementation of new vehicle technology for increased safety and comfort for both passengers and drivers must be done gradually as they are available. It is important to obtain better data and documentation of the effects of different ITS solutions and other measures. This will be made possible by utilizing data from the electronic ticketing systems and other road side ITS installations. It is also important to use available IT solutions for route and resource planning. Fully automated public and individual transport systems will probably be limited to cover local transport needs in limited areas; airports, exhibition areas, university campuses etc. 14

15 1 Innledning 1.1 Bakgrunn etatsprosjekt ITS på veg ITS på veg er et etatsprosjekt i Statens vegvesen. I det etterfølgende er gjengitt utdrag fra presentasjonen av dette etatsprosjektet, hentet fra Statens vegvesens hjemmesider: Intelligente transportsystemer og tjenester (ITS) er en felles betegnelse på bruk av informasjonsog kommunikasjonsteknologi (IKT) i transportsektoren. ITS innebærer at man utnytter teknologi i samspillet mellom trafikanter, kjøretøy og veg. Riktig bruk av ITS vil bidra til et sikrere og tryggere transportsystem, til bedre fremkommelighet for alle trafikantgrupper og til mindre miljøbelastning fra vegtransport. I NVVP 1998-2007 er ITS omtalt som virkemiddel for bl.a. mer effektiv transport og økt trafikksikkerhet, og er også omtalt i forbindelse med miljømessige gevinster. ITS er også beskrevet i NTP, og her er det spesielt fokus på at anvendelse av ITS kan bidra til reduksjon av trafikkulykker, effektivisering av vegtransport og overføring av transport fra veg til sjø og bane. Statens vegvesen avsetter hvert år store ressurser til forskning og utvikling (FoU) innen etatens fagområder. I de senere årene er det gjort forsøk på å utkrystallisere et mindre antall emner som det skal fokuseres spesielt på i såkalte etatsprosjekter. For perioden 2002-2005 er det pekt ut fem etatsprosjekter, hvorav "ITS på veg" er ett. Følgende mål er lagt til grunn for dette prosjektet Hovedmål: Prosjektet skal fremme samfunnstjenlig bruk av ITS i vegtrafikken for å oppnå mer effektiv, sikker og miljøvennlig utnyttelse av tilgjengelig vegnett til nytte for alle trafikantgrupper. Delmål; Bruker/Samfunn Utvikling og formidling av kunnskap om konsekvenser for samfunn, individ og næringsliv ved bruk av ITS i vegtrafikken generelt, og av konkrete systemer spesielt. Med bakgrunn i prosjektets hovedmål og delmål er det utarbeidet en temaliste som konkretiserer satsingsområdene for prosjektet, og hvor det for ITS for kollektivtrafikk er listet opp følgende tema: Prioritering Informasjon i sann tid Elektronisk billettering Med dette utgansgpunktet er det ønskelig å få en helhetlig oversikt over hvilke ITS / IKT løsninger som finnes, hvilke effekter de ulike ITS-løsningene har / kan forventes å få for kollektivtrafikken. 1.2 Mål for prosjekt ITS for kollektivtrafikk Følende målsettinger er lagt til grunn for foreliggende prosjekt: Presentasjon og vurdering av ulike typer ITS- løsninger som kan bidra til å styrke kollektivtrafikkens konkurranseevne, med spesiell vekt på tiltak for reduksjon av total reisetid, bedret regularitet og punktlighet Presentasjon og vurdering av aktuelle ITS - løsninger som kan bidra til en bedre planlegging og mer effektiv drift av kollektivtrafikken Anslå potensial for reduksjon av reisetider og effektivisering av driften 15

16 1.3 Forutsetninger og avgrensinger Det synes i utgangspunktet klart at de største gevinstene ved bruk av ITS-løsninger i kollektivtrafikken ligger i bytrafikk. Her finner man de store trafikkvolumene, her finner man de største forsinkelsene, den komfortmessig laveste standard og det største potensialet for effektivisering. Hovedtyngden av ITS-løsninger som er utviklet for kollektivtrafikken, er først og fremst rettet mot kollektivtrafikk i by. Når det gjelder informasjonssystemer og elektroniske bililletteringssystemer vil imidlertid de samme løsninger være aktuelle både både for bytrafikk og for regional og langrutetrafikk. På denne bakgrunn er det i prosjektet valgt primært å fokusere på tiltak, systemløsninger og effekter av ITS-tiltak i bytrafikk. Behovet for og nytten av ulike ITS-løsninger for buss og trikk er i hovedsak de samme, og i prosjektet omtales primært tiltak og erfaringer knyttet til buss. Bybanen som skal bygges i Bergen her en standard som ligger mellom trikk og tradisjonelle banesystemer, og vil derfor delvis kunne oppnå de samme effekter som buss / trikk i blandet trafikk. Når det gjelder T-banen i Oslo og de lokale/regionale jernbanetilbud i de 4 største byene benytter disse egne traseer, og vil derved unngå de fremkommelighetsproblemer som påføres buss og trikk i blandet trafikk. Tiltak for reduserte reisetider på disse banesystemene vil derfor primært være knyttet til fysiske tiltak, spesielt sporkapasitet, sporstandard og materiell. Banesystemene blir derfor ikke spesielt omtalt i rapporten, men de ITS-baserte informasjons- og billetteringssytemer vil være de samme for alle kollektivmidlene, og det er grunn til å tro at man også vil finne de samme effekter for banesystemene. Når det gjelder ITS-løsninger er tiltak rettet mot reduksjon av reisetid viet noe mer plass enn øvrige typer av tiltak / løsninger. Dette fordi reisetid i en totalvurdering i de fleste tilfeller er den viktigste faktor i konkurransen mellom personbil og kollektivtrafikk, noe som også bekreftes i en rekke reisevane-undersøkelser. I tillegg er endringer i reisetid enklere å kvantifisere og dokumentere. 1.4 ITS-løsninger og andre tiltak for kollektivtrafikken Selv om prosjektet skal være innrettet mot på ITS-løsninger, er det viktig at man også ser slike løsninger i sammenheng med andre typer tiltak og løsninger som kan bidra til å øke kollektivtrafikkens konkurranseevne gjennom bedret tilbud og mer effektiv drift. Dette er også viktig for å sikre en rasjonell ressursfordeling mellom de ulike tiltaksområdene. I figur 1.1 på neste side er vist en skjematisk oversikt over aktuelle tiltaksområder for en mer effektiv og konkurransedyktig kollektivtrafikk. Som det fremgår av figuren er det ITS-løsninger for kollektivtrafikken delt i to hovedgrupper som gjerne kan defineres om eksterne og interne ITS-løsninger. De interne systemene kommer ofte i bakgrunnen når det tales om ITS i kollektivtrafikken, selv om det i mange tilfeller kan være like mye å hente i bedre planlegging og mer effektiv drift i kollektivselskapene. I tillegg til løsninger som er rettet direkte mot kollektivtrafikken, finnes også ulike ITS-tiltak som sikter mot en mer effektiv trafikkavvikling generelt. Disse vil også komme kollektivtrafikken til gode, i form av økt effektivitet, men vil ikke nødvendigvis styrke konkurranseevnen. 16

17 ITS-løsninger for kollektivtrafikken vil bli nærmere behandlet i de etterfølgende kapitler. En beskrivelse av tiltakene og effektene av disse vil bli behandlet i kapitel 3, mens ulike typer av fysiske og andre trafikktekniske tiltak blir omtalt i kapitel 4. ITS-løsninger og andre tiltak for effektivisering av kollektivtrafikken ITS - løsninger for effektivisering og prioritering av kollektivtrafikktilbudet Fysiske tiltak og andre trafikktekniske tiltak for prioritering av kollektivtrafikken ITS - løsninger for planlegging og drift av kollektivtrafikken Styrking av Kollektivtrafikkens konkurranseevne ITS - løsninger for mer effektiv trafikkavvikling generelt Andre generelle transportpolitiske virkemidler Figur 1.1: ITS-løsninger og andre typer av tiltak for effektivisering av kollektivtrafikken Tiltak rettet mot kollektivtrafikken må forøvrig også sees i sammenheng med de mer overordnede rammebetingelser som gjelder i form av transportpolitiske virkemidler knyttet til den fysiske infrastrukturen, parkeringsregulering osv, samt organisatoriske og økonomiske forhold. 1.5 Organisering og gjennomføring Organisering av prosjektet har vært ubyråkratisk. Det har vært avholdt 3 prosjektmøter med deltakelse fra Statens vegvesen som oppdraggiver og SINTEF. I tillegg er det avholdt møter med Trafikanten i Oslo og Trondheim, samt med representanter fra SVV RØ og Vegdirektoratet. Følgende hovedaktiviteter har inngått i prosjektet: 1. Litteratur og Internet-søk, kunnskapsstatus 2. Beskrivelse av konkurransesituasjonen og faktorer som påvirker kollektivtrafikkens konkurranseevne 3. Beskrivelse og vurdering av ulike ITS-tiltak, herunder effekter av de enkelte tiltak Sammenstilling, analyse og anbefalinger 4. Fremtidig utvikling og videre arbeid Det er lagt vekt på samordning av prosjektet med andre relevante prosjekter, herunder bla. prosjekt vedrørende evaluering av ITS-løsninger, (Knudsen, 2005) 17

18 2 Faktorer som påvirker kollektivtrafikkens konkurranseevne 2.1 Faktorer som påvirker reisemiddelvalg og kvalitetsvurdering (konkurranseflater) En rekke ulike forhold / faktorer avgjør trafikantenes valg av transportløsning. Viktige faktorer som legges til grunn i den reisendes vurdering er: Tilgjengelighet til tilbudet (i rom og tid) Informasjon / kunnskap om tilbudet Frekvens, regularitet og punktlighet Reisetid dør-dør - sammensatt av flere reisetidskomponenter Takstnivå / takst- og billetteringssystem Standard / på holdeplass (leskur, informasjons, vedlikeholdsstandard) Komfortfaktorer og på transportmiddel (av og påstigning, sitteplass, støy, kjørekomfort osv) 2.2 Etterspørselselastisiteter Etterspørselselastisiteter er et mål for effekten av endringer i de ulike faktorer som påvirker reisemiddelvalg og konkurranseforholdet mellom individuell og kollektivtransport. I tabell 2.1 er vist etterspørselselastisiteter knyttet til endringer bilholdskostnader, bilbrukskostnader, reisetid med bil, samt billettpris og reisetid med andre transportmidler. Tabell 2.1: Etterspørselselastisiteter for individuell og kollektiv transport. (Fridstrøm og Rand 1993, og Stangeby og Norheim, 1995. Trafikksikkerhetshåndboken). Etterspørselselastisiteter på kort og lang sikt Faktor Transportmåte Kort sikt Lang sikt Bilholdskostnader (+1%) Bil -0,41 Buss 0,26 Tog 0,27 Fly 0,24 Bilbrukskostnader (+1%) Bil -0,21-0,43 Buss -0,05 0,12 Tog -0,01 0,18 Fly 0,02 0,17 Reisetid med bil (+1%) Bil -0,51 Buss -0,04 Tog 0,14 Fly 0,23 Billettpris kollektivt (+1%) Buss -0,30-0,65 Tog -0,70-1,10 T-bane -0,20-0,40 Bil 0,16 Reisetid kollektivt (+1%) Gangtid -0,24 Ventetid -0,37 Reisetid -0,26 Bilkjøring 0,16 Avgangsfrekvens (+1%) Kollektivt 0,15 Bilturer -0,04 18