Like dokumenter
DEN AVKLARENDE SAMTALEN

FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN?

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager»

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:

Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen Anne Herwander Kvarsnes

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

Lindrende behandling ved livets slutt

Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Den døende pasienten. Behandling, pleie og omsorg. Kreftsykepleier

Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia

En forutsetning for god palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. LCP Erfaringskonferanse

Behandling når livet nærmer seg slutten

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

Når er en pasient døende?

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

«Den gode død i sykehjem»

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier Kristiansund

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

Takk til Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP

Del 2.9. Når noen dør

Liverpool Care Pathway (LCP)- for HJEMMESYKEPLEIE

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf:

Når er pasienten døende?

Lindrende behandling

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Livets siste dager. Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i sykehjem

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Den døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

Datainnsamlingen. Materialet til Audit er innhentet i perioden juli til oktober 2015

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

Liverpool Care Pathway (LCP)- for SYKEHUS

Etikk rundt beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091)

PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har. kronisk lungesykdom. fysioterapi

Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Livets siste dager. Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i hjemmesykepleie

CAPRELSA. Vandetanib CAPRELSA (VANDETANIB) DOSERINGS- OG MONITORERINGSVEILEDNING FOR PASIENTER OG PASIENTENS OMSORGSPERSONER (PEDIATRISK BRUK)

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Når kreftene mangler. Å leve med tungpust 4

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Haren og pinnsvinet. Presentasjon av alderspsykiatrisk ambulant team i Sykehuset Innlandet og bruk av videokonferanse. Her er jeg alt!

PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL Langesund 11 og 12 april 2016

Omsorg i livets siste fase.

Kurs i Lindrende Behandling

Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø?

Livets siste dager ved kognitiv svikt

Borte bra hjemme best. Om våre møter med mennesker med nedsatt funksjonsevne i livets sluttfase

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013

Magnar Johansen Overlege Kreftavd. UNN. 19. mars Kompetansesenteret for lindrende behandling i region nord

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Naturfag for ungdomstrinnet

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Death and Life. Palliasjon. Bakgrunn for LCP. Grunnleggende palliasjon. - gjennomgang, nåværende status og veien videre

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom

Avspenning og forestillingsbilder

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

Attakkforløp HUS

Refleksjonsoppgaver modul C

Den døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Del Hjertesykdommer

IBS Kliniske aspekter. Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Stavanger kommune Stavanger DPS. Læringsnettverk psykisk helse

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

Hvorfor blir medisinlisten så lang?

Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord

Innhold: Intensitetsoner: I1, I3, I5 Hva er det? Variasjon i trening og belastning Hvordan kombinere flere idretter?

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Ditt medmenneske er her

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt

Transkript:

Avklarende samtaler Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Familie og pårørende

Etikk ØKT behandlingstilbud i sykehjem.øker behovet for kommunikasjon med pasient og pårørende Å VELGE å behandle krever mye mindre av oss...enn å VELGE BORT å behandle

Familiesamtale En investering av tid som man får igjen mange ganger Økt trygghet for pasienten Økt trygghet for pårørende Økt trygghet for personale Bedret kontinuitet Bedret kvalitet Bedret samhandling

Familiesamtale Vi tar initiativ til dette så tidlig i oppholdet som mulig Sykehjemslegen deltar Pasienten avgjør hvem som skal inviteres Vurderes individuelt ift samtykkekompetanse Det gjøres en konkret avtale med pårørende Et godt førsteinntrykk vs et dårlig førsteinntrykk Investér i mottak av pasienter og pårørende

Familiesamtale-disposisjon Formålet med samtalen Realistisk informasjon om status Hvor offensive tenker vi at vi skal være ved forverrelse i tilstand? Hva tenker pårørende om dette? Kartlegge hjemmeforhold, nettverk, omsorgsnivå og hjelpemidler Ved korttidsopphold Felles målsetning med oppholdet Konklusjoner dokumenteres, og må være kjent for alle

Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient

Hva kjennetegner den døende fase? Alle mulige reversible årsaker til pasientens tilstand er vurdert Pasienten er sengeliggende Pasienten er i lengre perioder ikke kontaktbar Pasienten klarer bare å drikke en liten slurk Pasienten kan ikke lenger svelge tabletter

Tiltak som må følges opp Medikamenter som ikke har symptomlindrende hensikt eller som påfører pasienten plager seponeres

Medikamentliste Cipralex tbl 10 mg x 1 Cozaar tbl 50 mg x 1 Albyl-E tbl 75 mg x 1 Metformin tbl 850 mg x 2 Levaxin tbl 100 µg x 1 Paracet tbl 500 mg x 3 Paracet supp 1g x 4

Tiltak som må følges opp Uhensiktsmessige tiltak seponeres: Blodprøver Antibiotika I.v. væske HLR Blodtrykksmåling Temperaturmåling Behandlingsavklaring!

Pårørendesamtale Fundamentet i hele behandlingen Samtalen tilbys uten at de pårørende må be om det Lege og sykepleier deltar Samtalen foregår uten at den døende er tilstede

Målsetning og innhold i samtalen Behandlingsavklaring Informasjon om tiltak for å takle evt. plagsomme symptomer Smerter Tung pust Surkling Uro/forvirring Kvalme Få frem hvilken rolle de pårørende ønsker og ser seg i stand til å ha, samt hvordan de skal informeres ved forandring i pasientens tilstand

Intravenøs væske For oss som er friske er det viktig med en viss mengde væske hver dag for at vi fortsatt skal være friske For en som er alvorlig syk og døende så klarer ikke kroppen lenger å håndtere en slik væskemengde Dersom vi nå tilfører væske rett i blodet, så vil dette bare samle seg opp som hevelser i kroppen og væske på lungene Dette vil bare bidra til å øke plagene, og det ønsker vi ikke Hva tenker dere om dette?

Oksygentilførsel For oss som er friske så er det viktig med en viss mengde oksygen hver dag for at vi fortsatt skal være friske For en som er alvorlig syk og døende så klarer ikke kroppen lenger å håndtere en slik oksygenmengde Dersom vi nå tilfører kroppen oksygen så vil dette medføre uttørking av slimhinnenes i nese og svelg Dette vil bare bidra til å øke plagene, og det ønsker vi ikke Hva tenker dere om dette?

Antibiotika For en som er alvorlig syk og døende er det veldig vanlig å få en infeksjon i luftveiene eller urinveiene De plagene dette måtte medføre kan vil lindre uten å gi antibiotika Antibiotika vil nå kun bidra til å forlenge dødsprosessen, og det ønsker vi ikke Hva tenker dere om dette?

Smerter For oss er det viktig at pasienten ikke har det vondt Vi har effektiv smertelindrende behandling som vi gir som injeksjoner Vi har god erfaring med bruken av dette, og er ikke tilbakeholdne med å gi det Konsekvensen av at vi gir god smertelindring vil kunne være at pasienten sover mer enn den ellers ville ha gjort, men i våre øyne er det bedre at pasienten sover og er smertefri, enn at den er våken og har det vondt Hva tenker dere om dette?

Tung pust Vi bruker det samme medikamentet for å lindre tung pust som vi bruker for å lindre smerte Konsekvensen vil kunne være at pasienten sover mer enn den ellers villa ha gjort, men i våre øyne er det bedre at pasienten sover og puster rolig, enn at den er våken og puster tungt Hva tenker dere om dette?

Surkling Surkling er vanlig hos døende pasienter, og skyldes litt slim som samler seg i de delene av luftveiene hvor passasjen forbi for luft fortsatt er god Den lyden dere hører er lyden av litt slim som settes i vibrasjon av luft, uten at det hindrer at pasienten får i seg den luften den nå trenger Det er den samme lyden dere hører når dere drikker væske av et glass med sugerør, og dere suger opp de siste dråpene i bunn av glasset. Det vil da være mye luft og litt væske i sugerøret Selv om denne lyden kan høres dramatisk ut for dere, så er det langt i fra så plagsomt for pasienten Det har ingenting for seg å forsøke å suge opp dette slimet, da dette kun vil øke slimproduksjonen, og risikere at pasienten brekker seg og kaster opp Vi har medikamenter som kan bremse surklingen, men det er ikke sikkert at vi får den helt bort. Konsekvensen av dette medikamentet kan også være at pasienten sover mer enn den ellers ville ha gjort, men i våre øyne er det bedre at pasienten sover og surkler lite, enn at den er våken og surkler mye

Forvirring og uro Forvirring og uro er en naturlig del av dødsprosessen, og er tegn på at hjernen svikter, på samme måte som at resten av kroppen svikter Denne uroen er ikke nødvendigvis et tegn på smerte Vi har medikamenter som kan lindre dette, men som også kan medføre at pasienten sover mer enn den ellers ville ha gjort Men, i våre øyne er det bedre at pasienten sover og er rolig enn at den er våken og urolig Hva tenker dere om dette?

Kvalme Kvalme kan ha mange årsaker hos døende pasienter, men uansett årsak lindrer vi dette med et medikament vi gir som injeksjoner Dette medikamentet kan også medføre at pasienten sover mer enn den ellers ville ha gjort, men i våre øyne er det bedre at pasienten og ikke er kvalm, enn at den er våken og kvalm Hva tenker dere om dette?

Subkutan væske (dersom aktuelt) Den væskemengden vi nå gir har som formål å hjelpe kroppen med å rense ut avfallsstoffer fra morfin, som kan gi plager Denne væskemengden vil ikke forlenge dødsprosessen, men gjøre den mindre plagsom

Spørsmål fra pårørende Hvor lenge vil dette vare? Viktig at vi her svarer at vi ikke vet dette, men samtidig at vi begrunner dette med erfaring For de pårørende er det en mindre påkjenning å forholde seg til en dag av gangen, enn å forholde seg til en gjetning som vi med stor sannsynlighet bommer på

Konsekvenser av å definere levetid Vi tror det handler om 1 uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Vi tror det handler om 3 dager 4 dager tapt tid Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 4 dager overtid

Spørsmål fra pårørende Hvor mye bør vi være her? Viktig å berolig med at kvaliteten på behandlingen ikke er prisgitt at pårørende er mye tilstede, men at vi oppfatter dem som en ressurs dersom de ønsker å være mye tilstede Hva som er viktig for den enkelte pårørende ift tilstedeværelse er det som riktig for dem, og det bør vi støtte dem på