VESTBY KOMMUNE. Oppdragsbeskrivelse - parallelloppdrag Vestby sentrum. Områdeplan for Vestby sentrum Planavdelingen

2014 VESTBY KOMMUNE Oppdragsbeskrivelse - parallelloppdrag Vestby sentrum Områdeplan for Vestby sentrum Planavdelingen

2 Oppdragsbeskrivelse - parallelloppdrag Vestby sentrum 1. Innledning 1.1 Hensikten med parallelloppdraget Vestby kommune har vedtatt å utarbeide en områdeplan for Vestby sentrum. Reguleringen ble varslet igangsatt i januar 2013. Områdereguleringen skal oppfylle kommuneplanens hovedmål for sentrum: Vestby sentrum skal utvikles til et livskraftig kommunesenter med forretninger, tjenesteyting og kulturtilbud. Kommunestyret har vedtatt (10.3.2014, K-7/14) at det i forbindelse med områdereguleringsplanen skal gjennomføres tre parallelle oppdrag på bakgrunn av tre ulike problemstillinger. Etter gjennomført parallelloppdrag er det intensjonen at kommunen selv skal utarbeide en områderegulering for hele sentrumsområdet. Parallelloppdrag ble valgt som metode fordi det gir kommunen mulighet for å få belyst flere problemstillinger og planleggingsideer/konsepter. Samtidig er det viktig for kommunen, gjennom parallelloppdraget, å få visualisert utviklingspotensialet i sentrum. Ideene som kommer frem i forbindelse med parallelloppdraget vil være sentrale som bakgrunn for det videre reguleringsarbeid. 1.2 Dagens situasjon samt de viktigste utfordringer og problemstillinger i Vestby sentrum Vestby sentrum inneholder i dag et mangfold av byggestiler og tidsavtrykk. I sentrum finnes således både gamle gårdstun og forretningsgårder, funkisbebyggelse, eldre industri- og næringsbebyggelse samt nyere forretnings- og lagerbygninger. Etterkrigstidens idealer om eneboliger utenfor sentrum har satt tydelig spor i Vestby, idet mesteparten av Vestby tettsted i dag består av spredt småhusbebyggelse. Bebyggelsesstrukturen springer ut fra jernbanestasjonen, selv om bilveier og næringsbebyggelse i utkanten av Vestby har vært med på å spre denne strukturen noe. Vestby sentrum preges i dag i stor grad av asfalt, bilkjøring, få møteplasser og udefinerbare grøntarealer. Sentrumsområdet er primært tilrettelagt for bilbasert handel og som en konsekvens av dette består store deler av sentrum av parkeringsarealer. Vestby storsenter ble i 2012 etablert vest for jernbanen. Størstedelen av butikkene i Vestby holder i dag til i senteret, hvilket har vært med på å fjerne sentrale funksjoner fra Vestby sentrum. Figur 1 viser dagens sentrumsområde og angir de mest sentrale funksjoner. Som det framgår av figuren, har IKEA fått klarsignal til å etablere seg på Delijordet sydvest for sentrum. IKEA vil kunne virke som et trekkplaster for andre bedrifter, og det er således bl.a. uttrykt interesse for å etablere et Thon hotell på tomten mellom E6 og det framtidige IKEA-varehus.

3 Oppdragsbeskrivelse - parallelloppdrag Vestby sentrum Figur 1: Sentrale funksjoner i dagens sentrumsområde Vestby sentrum framstår i dag, på lik linje med mange andre norske tettsteder, som er vokset fram som en konsekvens av 1800 og 1900-tallets jernbaneutbygging, som fragmentert, litt kjedelig, uten særpreg og uten liv. Det ligger derfor en rekke utfordringer for sentrumsplanen, men også et stort potensial for å få skapt en ny og helhetlig utvikling. En av de største utfordringene blir å få skapt sammenheng mellom de mest sentrale funksjoner som ligger i nær tilknytning til sentrum. Det er således en fare for at Vestby storsenter, IKEA og Vestby sentrum vil framstå som tre separerte og konkurrerende krefter. Hvis kommunen skal lykkes med å skape et attraktivt og sammenhengende sentrum i Vestby, må disse kreftene komplimenterer hverandre og framstå som en samlet enhet. Jernbanestasjonens sentrale plassering, samt store uutnyttede arealer i sentrum, gjør imidlertid at det også foreligger et stort potensial i Vestby sentrum. Ettersom at det i dag mangler en klar sentrumsstruktur, er det mange muligheter åpne, og det er i realiteten snakk om å skape et helt nyt sentrum. Håpet er å få boliger, forretninger, kontorer samt gode møteplasser og grøntarealer tilbake til sentrum, så Vestby sentrum igjen kan fremstå som et naturlig senter for kommunikasjon og handel, samt som et viktig sosialt knutepunkt for kommunens innbyggere. De viktigste målsettinger for parallelloppdraget er: - Å få belyst ulike utviklingsscenarioer for fremtidens Vestby sentrum både på kort og lang sikt. - Å få synliggjort hvordan den forventede befolkningstilvekst (beskrives i kapitel 2) kan styres mot Vestby sentrum og bidra til utviklingen av et attraktivt tettsted. - Få frem gode og realistiske løsningsforslag som kan legges til grunn for den fremtidige utviklingen av et levende Vestby sentrum.

4 Oppdragsbeskrivelse - parallelloppdrag Vestby sentrum - Å få konkrete forslag til hvordan sentrale barrierer i sentrum kan «nedbrytes» så det skapes et helhetlig sentrumsområde. - Å få ideer til hvordan plangrep kan være med på å skape synergieffekter mellom Vestby storsenter, IKEA og det eksisterende sentrum. 1.2 Føringer og premisser for utviklingen av Vestby sentrum Mål og føringer for utviklingen av Vestby sentrum er gitt i vedtatt kommuneplan 2007-2019 og kommunedelplan Vestby nord 2013-2025. Her fremgår det at: Det forutsettes at arealene i sentrum blir regulert og utnyttet på en effektiv måte med tanke på bruk til forretninger, tjenester, kultur og andre sentrumsfunksjoner. Og videre: Når man skal utvikle et livskraftig kommunesenter er det grunnleggende at sentrum innbyr til aktivitet både på dagtid og kveldstid. Ønsket er et «levende» sentrum. Derfor er det viktig at det bor mennesker i sentrum og at en del av arealene planlegges for både næring og boliger. De overordnede føringsdokumenter legger på denne måten opp til en sentrumsutvikling som tar utgangspunkt i blandet bebyggelse med blandete funksjoner. Hele sentrumsområdet er i kommunedelplan Vestby nord avsatt til sentrumsformål. Vestby kommune mener at følgende føringer for utviklingen vil bidra til å oppfylle disse målsettinger: - Gang- og sykkeltrafikk samt kollektive reisemidler skal prioriteres. - Fokus i sentrumsutviklingen skal være på menneskets opphold i sentrum. - Vestby skal legge til rette for befolkningstilveksten. Hovedtyngden av veksten skal styres mot Vestby sentrum, og offentlige funksjoner og infrastruktur skal tilpasses utviklingen. - Det skal være gangavstand mellom sentrumsfunksjonene og planleggingen skal motvirke unødvendig transport. Nye arbeidsplasser bør plasseres i gangavstand til jernbanestasjonen. - Det skal etableres gode møte- og oppholdsplasser som er attraktive for mennesker i alle aldre og med alle kulturer. - Grønnstruktur skal prioriteres. - Parkering i sentrum skal begrenses. Eventuelt skal denne være under bakken. - De fremtidige løsninger skal ha høy kvalitet, være miljømessig gode og bidra til et godt bymiljø.

5 Oppdragsbeskrivelse - parallelloppdrag Vestby sentrum Bilder fra Vestby sentrum: Rad 1: Rådhusgata og stasjonen, rad 2: Vestby rådhus og passasjen mellom Rimi- og Rema-bygget, rad 3: Vestby storsenter og den gamle mølle og kornsilo.

6 Oppdragsbeskrivelse - parallelloppdrag Vestby sentrum 2. Bakgrunnen for områdereguleringen Vestby kommunes ønske om en helhetlig områderegulering for Vestby sentrum utspringer særlig av to faktorer. For det første har Vestby kommune siden årtusenskiftet opplevd en sterk befolkningstilvekst (cirka 30 % totalt fra 2000-2012). Intet tyder på at denne veksten vil avta foreløpig, og kommunens egne befolkningsframskrivninger antyder at kommunen vil vokse med ytterligere 3200 innbyggere innenfor de neste 10 år. Kommunen ønsker å styre denne veksten mot eksisterende tettsteder og kollektivknutepunkter. Vestby ligger strategisk i forhold til infrastruktur, og har et stort fortettingspotensial. En stor boligutbygging i Vestby sentrum er derfor både ønskelig og mulig. For det annet er det et kommunalt ønske å skape et Vestby sentrum med flere funksjoner (arbeidsplasser, boliger, møteplasser m.m.) enn i dag. Målet er å skape et levende og attraktivt Vestby sentrum - til glede for hele kommunen. I dette avsnitt vil de vesentligste kjennetegn ved Vestby kommune og Vestby tettsted bli presentert. Analysen vil løpende trekke problemstillinger fram, som kommunen mener, vil være særlig relevante for parallelloppdraget. 2.1 Regional utvikling og overordnede føringer Det forventes ca. 30 prosent befolkningstilvekst i Oslo og Akershus mot 2030 (mellomalternativet til Statistisk sentralbyrå). Dette vil bety at Oslo og Akershus vil ha ca. 1,5 millioner innbyggere i 2030. På bakgrunn av disse prognoser ble plansamarbeidet (www.plansamarbeidet.no) etablert i mars 2012. Formålet med Plansamarbeidet er å se på alternative utbyggingsmønstrer og transportsystemer for Oslo og Akershus. Arbeidet skal resultere i en regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. De overordnete føringer som er gitt for dette arbeid er, at veksten i Oslo og Akershus skal møtes med sterkere samordnet areal- og transportplanlegging og at eksisterende kollektivknutepunkter i pendleravstand til Oslo bør fortettes. Med et integrert bo- og arbeidsmarked for hele Osloregionen, forventes det således fra nasjonalt og regionalt hold, at knutepunktene i Oslos nære omland tilrettelegger for sin del av veksten. 2.2 Vestby kommune Vestby kommune har cirka 15.600 innbyggere og er den sydligste av Follokommunene. Kommunen dekker et totalt areal på 133 km2. De viktigste tettsteder i kommunen er Vestby sentrum, Son, Hølen og Hvitsten (se figur 2). Figur 2: Viktigste tettsteder i Vestby kommune

7 Oppdragsbeskrivelse - parallelloppdrag Vestby sentrum Figur 3: Sentral infrastruktur i Vestby Motorvei (E6) Jernbane Sentrale innfallsveier Vestby sentrum har nær tilknyting til landets viktigste hovedferdselsårer - E6, jernbane, fjord og flyplass. Reisetiden med tog til Oslo og Moss er hhv. cirka 33 minutter og 15 minutter, mens kjøretiden til Rygge flyplass er cirka 20 minutter (se figur 3 og 4). Jernbaneverket har påbegynt hovedarbeidet på «Follobaneprosjektet», som forventelig vil redusere reisetiden med tog fra Vestby til Oslo til 22 minutter. Follobanen skal etter planen stå ferdig i 2021. Vestby Innbyggere 15605 33 min til Oslo S i tog 15 min til Moss i tog 20 min til Rygge lufthavn 2.3 Befolkningsutvikling Vestby kommune har gjennom de senere år opplevd en betydelig befolkningstilvekst. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Vestby i 2012, med Figur 4: Vestby i Osloregionen

8 Oppdragsbeskrivelse - parallelloppdrag Vestby sentrum en befolkningsøkning på 3.1 %, var den kommune i Akershus som forholdsmessig sett vokset mest. Gjennomsnittlig vekst for Follo i 2012 var på 1.6 %. Vestby hadde således dobbelt så høy vekst i 2012 som i Follo ellers. Øvre Romerike opplevde i samme periode en gjennomsnittlig vekst på 2.0 %, Nedre Romerike 1.9 %, Asker og Bærum 1.8 % og Oslo 1.7 %. Den samlede befolkningstilvekst i Akershus lå på 1.8 % (landsgjennomsnittet var på 1.3 %). Ser vi på de seneste års befolkningsutvikling i Vestby (se tabell 1) er nettoinnflyttingen (differansen mellom innflytting og utflytting) hovedårsaken til befolkningstilveksten, men også fødselsoverskuddet (differansen mellom fødte og døde) har stor innvirkning på befolkningsøkningen. I tiårs perioden før 2000 hadde Vestby en befolkningsøking som varierte mellom ca. 0,2 % og 1 %. Fra 2003 har utviklingen vært jevnt økende og mellom 2010 og 2013 har den vært på mellom 2,3 % og 3,1 %. En befolkningsvekst på 1 % regnes som sterk vekst. Tabell 2 viser framskrivingsresultatene for befolkningen i Vestby totalt. Befolkningsøkingen synes å bli høyest fra 2014 til 2017 med nærmere 3 %. Etter dette blir den jevnt avtagende til ca. 1 % mot slutten av framskrivingsperioden. Dette viser en fortsatt sterk befolkningsøking der Vestby kommune mot slutten av perioden vil få over 19.000 innbyggere. Tabell 2: Oversikt over årlig befolkningsframskrivning, Vestby Framskriving 2013 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 15918 16289 16759 17227 17660 17931 18199 18456 18698 18896 19066 Øking pr. år 371 470 468 433 271 268 257 242 198 170 Øking i % 2,3 2,9 2,8 2,5 1,5 1,5 1,4 1,3 1,1 0,9 Kilde: Vedlegg 2 til handlingsprogrammet 2014-2017, Vestby kommune

9 Oppdragsbeskrivelse - parallelloppdrag Vestby sentrum Det er sannsynlig at kommunen de neste 10 år vil vokse med over 3000 innbyggere. Det er i arbeidet med ny kommuneplan (vedtas i løpet av 2014) ikke lagt opp til at nye utbyggingsområder legges ut til boligbygging. Det forutsettes dermed at veksten styres mot eksisterende utbyggingsområder og tettsteder. Vestby ligger sentralt i kommunen og er kommunens viktigste kollektivknutepunkt. Gjennom fortetting, utbygging og transformering har Vestby sentrum et stort potensial for framtidig boligutvikling. Det er derfor et mål at denne veksten styres mot Vestby. 2.4 Bolig- og næringsstruktur Barnefamilier utgjør en høy andel av befolkningen i Vestby kommune (omkring 50 %). Dette avspeiler seg i boligstrukturen i kommunen, som hovedsakelig utgjøres av eneboliger (ca. 60 %). De resterende ca. 40 % utgjøres av nesten likedeler rekkehus/kjedehus, tomannsboliger og blokkbebyggelse. Behovet for leiligheter antas å stige sammen med fortsatt økt utbyggingstakt og mer sentralisert boligbygging i tilknytning til knutepunktsfortetting. Sentraliseringstendensen er i tråd med den strategi som er lagt for rullering av kommuneplaner i Follo og for intensjonen i plansamarbeidet om transport og arealutvikling i Oslo og Akershus. Vestby har et forholdsvis rimelig boligmarked i forhold til Oslo og en del av nabokommunene, samtidig som kommunen ligger innenfor Oslos pendleromland og har en god tilvekst av arbeidsplasser. Den framtidige befolkningsveksten har utfordringer i en antatt sterkt økt innvandring, samtidig som befolkningen eldes raskt. Dette vil også kunne få konsekvenser for boligstrukturen, som også bør fokuseres på eldres boligbehov. Figur 5 viser utviklingen i antall av personer over 67 år fordelt på tettsteder i kommunen. Det må antas at disse eldre gjerne bor i eneboliger der en del vil ha behov/ønske om å flytte til leilighet. Det er viktig at også denne delen av befolkningen ivaretas ved planlegging av boligbygging. Figur5: Framskriving av antall av personer over 67 år fordelt på tettsteder i Vestby kommune Kilde: Vedlegg 2 til handlingsprogrammet 2014-2017, Vestby kommune Næringslivet har hatt en betydelig framvekst i Osloregionen. Akershus totalt har økt antall sysselsatte i perioden 2000 2010 med nesten 40.000 (Oslo med ca. 16 000). I Vestby har

10 Oppdragsbeskrivelse - parallelloppdrag Vestby sentrum sysselsetting fra 1990 2010 økt med 106 % fra 2883 til 5926. Dette er nesten dobbelt så mye som Gjerdrum kommune som har hatt den nest største økingen i Akershus. Spesielt varehandel, en gros og logistikk har bidratt til den positive utviklingen. De vesentligste årsaker til denne høye andel av nye arbeidsplasser er: a) En økt befolkningskonsentrasjon, b) god lokalisering i forhold til sentrale samferdselsårer og c) administrativ evne og politisk vilje til tilrettelegging av store og sammenhengende næringsarealer. De viktigste næringsområder i kommunen ligger i Vestby nord, Deli skog og Vestby næringspark øst (se figur 5). Næringsområdet Vestby nord er gjennom flere reguleringsplaner fra 1968 til 2008 regulert til forskjellige former for næring, og det er i store deler av området åpnet opp for forretninger. Bauhaus, Plantasjen og Norwegain Outlet er i dag lokalisert i dette område. Kommunes næringstomter på Deli skog er i sin helhet solgt og for Vestby nord det meste bebygd. Deli skog preges av store logistikk og lagervirksomheter, med ASKO som den største aktør. På Vestby næringspark øst er det fortsatt en usolgt tomtereserve på ca 500 daa, hvorav 300 daa er ferdigplanert. Det er imidlertid betydelige tomtereserver ca 500 daa innenfor næringsområdene - som er solgt men ikke bebygget eller bare delvis bebygget. Næringsvirksomheten som har etablert seg i Vestby næringspark øst opererer Vestby likeledes primært innenfor lager og logistikk. Interessen for næringsvirksomhet i Vestby er betydelig og de allerede tilrettelagte, men usolgte næringstomtene, har et potensial for ytterligere et par tusen arbeidsplasser. Med etableringen av IKEA, er det ventelig at interessen for næringstomter vil stige ytterligere. IKEA Deli skog Vestby ligger strategisk i Osloregionen med kort avstand til arbeidsmarkedene i både Oslo og Moss. Nærheten til E6 og jernbanen gjør det enkelt å pendle til/fra arbeidsplassen i de omkringliggende kommuner. I dag pendler cirka 5000 personer ut fra Vestby, mens cirka 3200 pendler inn til kommunen. Dette gir en nettoutpendling på godt 1800 personer. Tallene viser at Vestby fortsatt er en «bokommune», men de seneste års vekst i sysselsetting i kommunen har dog vært med på å utligne forholdet mellom utog innpendling betraktelig. Vestby næringspark øst Figur 5: De viktigste næringsområdene i Vestby kommune (utdrag fra kommuneplan)

11 Oppdragsbeskrivelse - parallelloppdrag Vestby sentrum 2.5 Vestbys kjennetegn og historie Det svakt bølgede landskapet i Vestby ble dannet ved slutten av siste istid (cirka 11.000-12.000 år siden). Landskapet i hele Follo-regionen er preget av flere markante morenerygger som markerer der isen stod og avsatte større mengder jordmaterialer (israndavsetninger). Det finnes flere spor av gammel bosetningskultur i Vestby. Trolig kan historien til de eldste gårdene i kommunen trekkes tilbake til yngre steinalder. Spredt omkring sentrum av Vestby finnes spor av bosetnings- og aktivitetsområder, gravfelt og gravhauger fra jernalderen. Det største av de gamle bosetnings- og aktivitetsområdene i sentrumsområdet finnes ved Øvre Randem på nordsiden av jernbanen. Vestby sentrum har vokst fram rundt gårdene Grøstad, Randem og Nordby med jernbanen som sentralt utgangspunkt for vekst. Vestby har fra gammelt av vært et viktig møtepunkt for infrastruktur. Veifar fra før 1650 og Den Fredrikshaldske Kongevei fra 1600-tallet møtes ved det som i dag defineres som sentrum av Vestby. Den Fredrikshaldske Kongevei og veifar har til en viss grad strukturert det videre samferdselsmønsteret gjennom Vestby. Således ble Smaalensbanen gjennom Vestby anlagt i 1879. Jernbanestasjonen i Vestby ble først og fremst etablert med tanke på å frakte jordbruksprodukter til det omkringliggende marked. Byggingen av jernbanen satte i gang utviklingen av en stasjonsby. Fram til 1960 var det imidlertid lite utvikling i sentrum idet utbyggingen hovedsagelig ble styret mot omkringliggende boligområder. I perioden 1960-70 oppstod en ny senterdannelse i Vestby nord med etablering av møbelsenter, treningssenter, bensinstasjon og industriområder. Med unntak av noen nye matbutikker og Figur 6: Mølla og Nordby gård omkring 1950 byggingen av Vestby Storsenter har det skjedd lite med sentrumsområdet i Vestby. Utvikling av handelssenteret nord for Vestby, med blant annet Norwegian Outlet samt andre bilbaserte næringer, har bidratt til at det som fortsatt kalles «Vestby sentrum» ikke egentlig fremstår som et levende møtested i kommunen. Vestby er en kommune rik på skog- og jordbruksarealer. Flere av jordbruksarealene er vernet og regnes for å ha nasjonal verdi. Omkring Vestby finnes flere gamle bevaringsverdige gårder og bygningsmiljøer. Blant de viktigste er Vestby kirke fra 1886 med tilhørende prestegård, stasjonsbygget i Vestby sentrum fra 1879 samt flere trehus bygd omkring stasjonen fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Figur 7 viser SEFRAK-registrerte (registrering av faste kulturminne i Norge) kulturminner i Vestby. Mølla fra midten av 1900-tallet er det mest karakteristiske bygg i sentrum, og bygget er samtidig et symbol på jordbrukets viktighet for Vestby kommune. Mølla betraktes derfor som en viktig identitetsmarkør for området.

12 Oppdragsbeskrivelse - parallelloppdrag Vestby sentrum Figur 7: SEFRAK-registrerte bygninger i Vestby sentrum 3. Situasjonsbeskrivelse av planområdet - Vestby sentrum 3.1 Avgrensning Planavgrensingen for Vestby sentrum omfatter området mellom Coop Extra, Vestby videregående skole, Søndre Randem gård og søndre avkjøring fra E6. Området er på ca. 515 daa. Figur 8 viser planavgrensingen for sentrumsplanen. Området omfatter hele den sentrale delen av Vestby. Store deler av arealene innenfor planområdet er i dag utbygget og ivaretar ulike funksjoner. Fortetting og videre utvikling av sentrum vil derfor kreve transformering eller sanering av store deler av den eksisterende bebyggelse. Arealene lengst mot syd og sydvest i planområdet er i dag delvis ubebygd. Arealene adskilles av jernbanelinjen samt en del større veianlegg. Disse fysiske barrierer bevirker at området i dag fremstår fragmentert, lite innbydende og med et relativt høyt støynivå.

13 Oppdragsbeskrivelse - parallelloppdrag Vestby sentrum Figur 8: Planavgrensing for sentrumsplanen Vestby stasjon og bussterminal ligger midt i planområdet. De mest sentrale funksjoner i dagens sentrum (Vestby storsenter, Vestby videregående skole, rådhuset, matbutikkene i sentrum og det planlagte IKEA-varehus) ligger alle innenfor gangavstand fra stasjonen (se figur 9). Det er fra nasjonalt og regionalt hold ønskelig å styre den framtidige befolkningstilvekst og næringsutvikling mot kollektivknutepunkter. Planområdets nærhet til kommunens viktigste kollektivknutepunkt gjør at det forelegger et stort potensial for fortetting med høy utnyttelsesgrad. Det er fra kommunens side ønskelig at det legges til rette for både nye boliger og arbeidsplasser i sentrum, da dette vil være med på å skape liv i området også etter forretningenes stengetid. Stor utbygging i sentrum vil skape en betydelig økning i trafikken i og omkring Vestby. Områdets sentralitet og umiddelbare nærhet til stasjonen gjør det imidlertid realistisk å anta, at en stor del av trafikkøkningen vil bli foretatt som gang-, sykkelog kollektivtrafikk. En økning av disse «grønne reiseformers» samlede andel av trafikken vil være nødvendig for å oppfylle målsettingen om et sunt, bærekraftig, levende og trygt Vestby sentrum.

14 Oppdragsbeskrivelse - parallelloppdrag Vestby sentrum Figur 9: Avstandsgrenser fra stasjonen. Størstedelen av sentrumsplanen ligger innenfor 500 m fra stasjonen. Stiplet linje viser planavgrensningen 3.2 Sentrale drivkrefter i sentrumsutviklingen Miljøverndepartementet har stadfestet kommunedelplan for Vestby nord, og med dette er det åpnet opp for at IKEA kan få etablere seg på Delijordet, i umiddelbar nærhet til Vestby sentrum (se figur 8). Etableringen av IKEA skaper en rekke store muligheter for Vestby sentrum, men også planleggingsmessige utfordringer. Det er forventet at IKEAs etablering vil være med på å trekke andre aktører og utbyggere til Vestby. Det er viktig at denne utviklingen ikke skjer fragmentert og usammenhengende, men at den blir tenkt inn i en helhetlig planlegging av tettstedet. Sentrumsplanen må være styrende for utbyggingen, og det er denne planen som skal gjøre kommunen i stand til å stille krav til private utbyggere og aktører. Hvis kommunen skal lykkes med sentrumsplanen og få oppfylt visjonene og målsettingene for utviklingen av Vestby sentrum, må det stilles krav og tenkes helhetlig. De framtidige utbyggerne må ta sin del av ansvaret for oppbygging av fellestiltak som kommer hele offentligheten til gode. Vestby storsenter ble i 2012 etablert nord for jernbanen. Størstedelen av butikkene i Vestby holder i dag til i senteret, hvilket har vært med på å fjerne sentrale funksjoner fra Vestby sentrum. Det er en fare for at Vestby storsenter, IKEA og Vestby sentrum vil framstå som tre separerte og konkurrerende krefter. Hvis kommunen skal lykkes med å skape et attraktivt og sammenhengende sentrum i Vestby, må disse kreftene komplimenterer hverandre og framstå som en samlet enhet. Det ligger derfor en tydelig utfordring i å kombinere disse drivkrefter.

15 Oppdragsbeskrivelse - parallelloppdrag Vestby sentrum I figur 10 er disse tre sentrale enhetene illustrert som magneter der trekker i hver sin retning. Mellom de tre magnetene er det et åpent areal som vil spille en viktig rolle for å skape sammenheng i utviklingen av Vestby. Det er derfor viktig at sentrumsplanen gir løsninger på disse utfordringer. Figur 10: En utfordring for sentrumsplanen blir å få skapt helhet og sammenheng mellom sentrums viktigste drivkrefter. Pilene på kartet illustrerer sentrale korridorer mellom delområdene, mens krysset viser en sentral barriere 3.3 Parkering Som tidligere beskrevet er sentrumsområdet i dag primært tilrettelagt for bilbasert handel, og størstedelen av området består, som en konsekvens av dette, av parkeringsarealer (se figur 11). Det er i dag oppbygget gang- og sykkelveier fra sentrum til de største boligområder, men dagens sentrumsutforming er med på å gjøre alternativer til bilkjøring lite attraktive. Målet er å gjøre Vestby sentrum til et sted folk har lyst å oppholde seg, og ikke bare et sted man drar til for å gjøre nødvendige ærender. For å kunne skape et attraktivt og helhetlig tettsted på menneskelige premisser, må store deler av de eksisterende parkeringsarealer transformeres, og det må finnes nye løsninger for bilparkering i sentrum. En mulighet kan være parkering under bakken eller etablering av fellesparkeringer uten for sentrum. Enda et alternativ kan være å etablere sentrumsparkering som en del av IKEAs framtidige parkeringsarealer.

16 Oppdragsbeskrivelse - parallelloppdrag Vestby sentrum Figur 11: Parkeringsarealer i sentrum 3.4 Eierforhold Det er ca. 40 tomteeiere innenfor planområdet. Størstedelen av arealene er eiet av ulike private selskaper, men også kommunen er en betydelig tomteeier. I tillegg er en rekke mindre arealer eiet av privatpersoner. Figur 12 gir et eksempel på eierforholdende innenfor planavgrensningen (oversikt over eierforholdene for hele planavgrensningen vil bli utlevert i forbindelse med oppstartsmøte). En slik sammensetning, av mange ulike eiere og tomteformål, gjør det sannsynlig at det vil foreligge divergerende interesser og motiver for den framtidige bruk og utvikling av eiendommene. Hvis kommunen skal lykkes med å skape en helhetlig utvikling, må det skapes dialog og samarbeid mellom de ulike eierne. Kommunen har derfor på et tidlig tidspunkt i prosessen gått i dialog med tomteeierne.

17 Oppdragsbeskrivelse - parallelloppdrag Vestby sentrum Figur 12: Eksempel på eierforhold innenfor planavgrensningen 3.5 Grønt- og friluftslivsområder Vestby kommune ønsker å få flere til å delta i friluftsliv på jevnlig og varig basis. Et viktig virkemiddel for å få til dette er å legge til rette for friluftsliv i nærmiljøet. Dette er i tråd med den nasjonale strategien for friluftsliv (T-1535 2013). Hovedmålet for den nasjonale strategien er å øke antall aktive i friluftsliv i og ved byer og tettsteder. De viktigste målgruppene er barn og unge, personer med innvandrerbakgrunn, personer med nedsatt funksjonsevne og personer som er lite fysisk aktive. Sentrumsplanen for Vestby bør dermed understøtte disse målsettinger. Vestby kommune gjennomførte i begynnelsen av 2014 en kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder i tilknytning til Vestby sentrum. Figur 13 viser en inndeling av eksisterende friluftslivsområder mens figur 14 gir en oversikt over verdivurderinger av disse områder.

18 Oppdragsbeskrivelse - parallelloppdrag Vestby sentrum Figur 13: Friluftslivsområder i tilknytning til Vestby sentrum, Vestby kommune 2014. Figur 14: Verdisetting av friluftslivsområder i tilnytning til Vestby sentrum, Vestby kommune 2014.

19 Oppdragsbeskrivelse - parallelloppdrag Vestby sentrum Kartleggingen viser at det i nærområdene til Vestby sentrum er relativt store områder som anses å være svært viktige eller viktige for friluftsliv. Samtidig viser kartleggingen at det er relativt få og små områder innenfor planområdet som er vurdert som viktige for friluftslivet. Det er videre mangel på gode korridorer ut i nærturterrenget. Av de litt større friluftslivsområder, som er registrert som viktige eller svært viktige, er det bare Nordbylunden samt Kromjordet som ligger nærmere enn 500 meter fra jernbanestasjonen. Ingen av disse er tilgjengelige for friluftsliv i sommerhalvåret. Hertil kommer grøntområdene rundt om rådhuset. Disse er på nåværende tidspunkt ikke vurdert som viktige eller svært viktige, men det ligger et stort potensial i å transformere og inkludere disse i sentrumsutviklingen. Et av de viktigste områdene for friluftsliv er vurdert å være nærturterrenget i Grøstaddalen. Området er gitt høy verdi pågrunn av det er relativt stort, det er relativt godt tilgjengelig og det er mye brukt av både barn, unge og voksne. Samtidig er det slik at store deler av dette friluftslivsområdet vil gå tapt på grunn av framtidig boligbygging. Se utsnitt av godkjent reguleringsplan (figur 15). Gjeldende regulering gir imidlertid muligheter for etablering av nye grøntkorridorer videre ut i marka, men området i seg selv vil, etter gjennomført utbygging, få relativt lav verdi sammenlignet med dagens. Med bortfall av store deler av Grøstaddalen er det viktig å vurdere kompenserende tiltak, også utover grøntkorridorer som beskrevet over. Med en stor befolkningsøkning, i de sentrale områdene innefor sentrumsplanen, vil det også være viktig å sikre og utvikle nærturterreng og lekearealer i sentrum. Figur 15: Reguleringsplan for Grøstaddalen Nordbylunden ligger tett på sentrum og barn og unge bruker området flittig til ski og aking vinterstid (se figur 16). Sommerstid er det dyr på beite og området er avstengt. Beitebruken utgjør imidlertid en verdi i seg selv, både for skjøtsel av kulturlandskapet og som grunnlag for opplevelser for de som ferdes rundt området. Nordbylunden har et stort utviklingspotensial for nærfriluftslivet. De mest åpenbare forbedringsmulighetene ligger i bedre sikring av akebakken om vinteren, samt en noe avgrenset Figur 16: Nordbylunden (øst for planavgrensingen) er det største sammenhengende friluftslivsområde i tilknytning til Vestby sentrum.

20 Oppdragsbeskrivelse - parallelloppdrag Vestby sentrum beitebruk om sommeren som gir tilgang for ferdsel i de øvre delene av området. Her kan det for eksempel anlegges en kultursti med informasjon om gravhaugene i området og et utkikkspunkt og en benk som kan utgjøre en ny møteplass i sentrum. Nordbylunden ligger rett utenfor planavgrensingen, men det er ønskelig at dette viktige friluftslivsområde tenkes inn i grønnstrukturen for Vestby sentrum. Rapporten fra kartleggingen av friluftsliv i tilknytning til Vestby sentrum vil bli utlevert i forbindelse med oppstartmøtet. 3.6 Støysonekart Vestbys nærhet til motorvei E6 og jernbanen gjør at deler av sentrum er relativt støyutsatt. Figur 17 viser støynivåene i sentrum fra både vei- og jernbanetrafikk. Støykartet gir føringer for hvor det er hensiktmessig å bygge boliger, og hvor det kan være aktuelt med støydempende tiltak. Innenfor planavgrensingen er det særlig områdene langs jernbanen og de ubebygde områdene, mellom IKEA-tomten og eksisterende sentrum, som er støyutsatt. Figur 17: Kartlegging av støy i Vestby sentrum

21 Oppdragsbeskrivelse - parallelloppdrag Vestby sentrum 3.6 Trafikkanalyse Den seneste trafikkanalyse for Vestby ble gjennomført i 2010. Siden da er Vestby vokst og Vestby Storsenter m.m. er blitt etablert. Trafikkanalysen gir derfor ikke et reelt bilde av dagens situasjon. Kommunen skal i løpet av sommeren 2014 gjennomføre en trafikkanalyse i samarbeid med IKEA. Trafikkanalysen bør være ferdigstilt i september hvor parallelloppdraget vil starte opp. Kommunen regner dermed med å kunne utlevere rapporten fra den nye trafikktelling i forbindelse med oppstartsmøtet. 3.7 Tiltak for økt brukermedvirkning begeistringsseminar, arbeidsbok for ungdom og barnetråkkregistreringer Vestby kommune har forsøkt å legge opp til en bred medvirkning i forbindelse med områdereguleringen for Vestby sentrum. I forbindelse med oppstarten av planarbeidet ble det besluttet å arrangere et «begeistringsseminar». Seminaret ble gjennomført i samarbeid med Testbedstudio arkitekter og Unsworn Industries fra Malmö og strakte seg fra mars til juni 2013. Prosessen var åpen for alle, men rettet seg primært mot Vestby kommunes egne innbyggere. Begeistringsseminaret har ført til et større engasjement og flere innspill rundt en planoppstart enn vanlig. Kommunen fikk inn i alt 254 Figur 18: Invitasjon til begeistringsseminar. dokumenter som er bearbeidet og samlet i rapporten «Visjoner for Vestby». Dialogen har vist at det finnes et stort positivt engasjement for Vestby sentrum, men også bekymring knyttet til sentrums manglende attraktivitet. Administrasjonen er godt fornøyd med begeistringsseminaret og mener rapporten er nyttig for den videre prosessen i og med at den sorterer og setter ord på innbyggernes egne visjoner og ønsker for Vestby sentrum. Rapporten fra begeistringsseminaret kan finnes på kommunens hjemmeside: http://www.vestby.kommune.no/visjoner-for-vestby-sentrum-rapporten-frabegeistringsseminaret-2013-er-klar.5460909-288413.html Kommunen har i tillegg arbeidet aktivt for å sørge for medvirkning fra Vestbys ungdommer. Etter vedtak i barn- og unges kommunestyre ble arbeidsboka «Hva slags sted er Vestby sentrum» delt ut til 233 elever fordelt på utvalgte klasser ved kommunens to ungdomsskoler og Vestby videregående skole. Representanter i barn- og unges kommunestyre har også besvart arbeidsboka. Elevene svarte kortfattet på forskjellige spørsmål om bruk og erfaring med sentrum. Kort oppsummert mener ungdommene at Vestby sentrum er et kjedelig sted som mangler identitet. Mange har vanskeligheter med å beskrive sentrum på en positiv måte.

22 Oppdragsbeskrivelse - parallelloppdrag Vestby sentrum Ungdommenes ønsker for et mer attraktivt sentrum dreier seg for eksempel om nok sitteplasser, at bygninger, gater og uteområder vedlikeholdes ordentlig, samt et bedre kulturog opplevelsestilbud. Rapporten fra ungdommenes medvirkning er tilgjengelig på kommunens hjemmeside: http://www.vestby.kommune.no/arbeidsbok-for-ungdom-hva-slags-sted-ervestby-sentrum.5338848-288413.html Vestby kommune gjennomførte vinteren 2013/2014 barnetråkkregistreringer med to barnehager i sentrum. Barnehagenes bruk av sentrum, uteoppholdsarealer og friluftslivsområder er blitt registrert og digitalisert. Kartene kan finnes på kommunens hjemmeside ved å følge følgende linke: http://www.vestby.kommune.no/barnetraakkregistreringer-for-barnehagene-i-stoettumveienog-sole-skog.5391828-288413.html Det er viktig for kommunen at informasjonen, innspillene og ideene som er kommet til uttrykk gjennom disse medvirkende tiltak blir tatt med inn i det videre planarbeid. Det er derfor viktig at konklusjonene fra rapportene innarbeides i parallelloppdragenes besvarelser. 4. Oppgavebeskrivelse 4.1 Parallelloppdragenes kjerneområder Som det fremgår av kapitel 3, er det arealene mellom Vestby storsenter, den eksisterende sentrumsbebyggelse og det framtidige IKEA-varehus som er de mest sentrale utviklingsområder i Vestby sentrum. Kommunen har derfor valgt å avgrense parallelloppdragenes besvarelser til å omhandle et mindre «kjerneområde» for sentrum. Kjerneområdet, som er markert med gult på figur 19, er på ca. 265 daa. Hele kjerneområdet ligger innenfor planavgrensningen for områdereguleringen for Vestby sentrum. Det er ikke et krav at parallelloppdragenes oppgavebesvarelser kategorisk holder seg innenfor det definerte kjerneområde. I forbindelse med konsulentteamenes analysedel vil det sannsynligvis være naturlig å se på større sammenhenger for sentrum, som også går utover dette kjerneområde. Dette kan eksempelvis være aktuelt i forbindelse med prinsippskisser for trafikk/infrastruktur og grønntkorridorer/friluftslivsområder. Hvert konsulentteam må derfor i løpet av analysen vurdere nødvendigheten av periodevis å beskjeftige seg med et større område. Imidlertid bør resterende illustrasjonsmateriale samt mesteparten av tekstmaterialet (beskrives nærmere i avsnitt 4.5 «Krav til innlevert materiale og presentasjonsform») holde seg til kjerneområdet.

23 Oppdragsbeskrivelse - parallelloppdrag Vestby sentrum Figur 19: Parallelloppdragenes kjerneområde er markert med gult. Oppdragene bør primært beskjeftige seg med dette område. 4.1 Tre ulike parallelle oppdrag En av de vesentligste årsakene til at parallelloppdrag ble valgt som metode for sentrumsplanen, var at metoden gir kommunen mulighet for å få belyst flere problemstillinger og planleggingsideer/konsepter, gjennom en mer åpen og fruktbar prosess enn hva en tradisjonell konkurranse muliggjør. På denne måte håper kommunen at forslagene vil kunne identifisere forskjellige muligheter for sentrum og at det fremkommer ideer av stor brede. De overordnede føringer for oppdraget (som beskrevet i avsnitt 1.2 «Føringer og premisser for utviklingen av Vestby sentrum») er felles for alle oppdragene. Det er likeledes kommunens ønske at alle tre oppdrag belyser hvordan oppdragsbeskrivelsens kjerneområde som helhet kan utvikles, og at hvert oppdrag kommer med løsningsforslag til de utfordringer som kommunen har valgt å trekke fram i avsnitt 2 og 3. Kommunen forventer således at viktige temaer i alle oppdragene vil bli boligutvikling, fortetting, sammenheng på tvers av fysiske barrierer, attraktive møteplasser, nye trafikk- og parkeringsløsninger og grønnstruktur. Den endelige målsetting for alle tre oppdrag er således: Hvordan skapes et nytt Vestby sentrum som kan leve

24 Oppdragsbeskrivelse - parallelloppdrag Vestby sentrum opp til kommunens visjon om å skape et livskraftig, attraktiv og «levende» kommunesenter med boliger, forretninger, tjenesteyting og kulturtilbud? Parallelloppdragenes utgangspunkt og overordnede føringer er dermed felles. Alle bakgrunnsdokumenter vil likeledes være felles for oppdragene. 4.2 Tre problemstillinger Kommunen ønsker at alle tre oppdrag, i henhold til føringene gitt i avsnitt 1.2, legger til rette for både boliger, kontorer, forretninger, grøntarealer og møteplasser i sentrum. Kontorer og forretninger bør hovedsagelig plasseres på gateplan og i gangavstand fra stasjonen. Kommunen vil ikke angi en absolutt fordelingsnøkkel av de ulike funksjoner, men ønsker en realistisk analyse av mulighetene for sentrum. Kommunen er imidlertid selv av den overbevisning, at det er mest realistisk at andelen av boligarealer kommer til å ligge en god del over andelen av forretnings- og kontorarealer. Kommunen har valgt at de tre oppdragene skal ta utgangspunkt i tre ulike vekstperspektiver for kjerneområdet. Hvert av de utvalgte arkitektkontorer/planleggerteam vil dermed få tildelt et av følgende tre antall boenheter, som utgangspunkt for analysen av den fremtidige utvikling av Vestby sentrums kjerneområde: 1) 1000 boenheter 2) 2000 boenheter 3) 3000 boenheter Med disse tre forskjellige krav til antall av boenheter, ønsker kommunen å få visualisert hvordan forskjellige utviklingstendenser vil slå ut på tetthet og byggehøyder samt fordelingen av boliger, forretninger, kontorer, parkeringsarealer og grøntområder i sentrum. Tilbudsgivere oppfordres til, i forbindelse med anbudskonkurransen, å kommentere på hvilket antall av boenheter de særlig ønsker å arbeide med. Se dessuten konkurransegrunnlagets avsnitt 8 - «Tildelingskriterier». Ettersom utviklingen av Vestby sentrum er en prosess som sannsynligvis vil pågå over de neste 10-20 år, ønsker kommunen at alle tre oppdrag drøfter en faseinndeling av sentrumsutviklingen; herunder hvilke tiltak som først bør i gangsettes, og hvordan disse kan fungere individuelt fram til neste utbyggingsfase. Kommunen ønsker med dette å unngå at sentrum blir utbygget fragmentert, samt unngå at sentrum i en årrekke blir liggende som en uferdig byggeplass. 4.3 Prosessen videre Vestby kommune ønsker med denne prosessen å få visualisert potensialet for de neste 10-20 års utvikling av Vestby sentrum. Kommunens målsetting med oppdraget er å få konkrete, realistiske og kreative forslag, som kan danne bakgrunn for en senere områdereguleringsplan for hele planområdet. Det er ambisjonen at resultatet fra parallelloppdraget skal vekke begeistring, skape debatt og bidra til at både politikerne, innbyggerne og administrasjonen får

25 Oppdragsbeskrivelse - parallelloppdrag Vestby sentrum løftet blikket og vurdert de mange muligheter som foreligger ved en helhetlig utvikling av Vestby. 4.4 Krav til møter En viktig beveggrunn for å velge parallelloppdrag som metode var at metoden gir mulighet for dialog og samhandling mellom valgte konsulentteam og kommunen. Det skal derfor avholdes følgende møter i oppdragsperioden: 1) Uke 37 Felles oppstartsmøte med befaring (en hel arbeidsdag): Kommunen presenterer oppgaveprogrammet og valgte teams presenterer seg selv og oppgaveforståelsen. 2)Uke 43 (20.10.2014) Felles midtveismøte (en hel arbeidsdag): Møtet avholdes som en workshop der alle teams deltar og åpent diskuterer problemstillinger og utveksler ideer, synspunkter og løsningsforslag. Det vil være politisk og administrativ deltakelse fra kommunen. Sentrale grunneiere vil likeledes inviteres til å delta. 4)Uke 3/4 Evaluering og åpning av utstilling. Teamene deltar og presenterer egen prosjektbesvarelse. Evalueringsutvalget gir tilbakemeldinger på arbeidet. Ukene er åpen for justeringer. Norske Arkitekters Landsforbund vil bistå kommunen ved alle møtene. Alle teams forplikter seg til å stille med minimum to personer på møtene, jf. konkurransegrunnlagets punkt 6. Frist for innlevering av komplett materiale er i uke 2 (9.1.2015). 4.5 Krav til innlevert materiale og presentasjonsform Det stilles følgende krav til innlevert materiale: Illustrasjoner: - Det skal leveres illustrasjoner for området på overordnet nivå; herunder: Skisseplan, illustrasjonssnitt, overordnete konseptskisser og analysekart. - Det skal leveres prinsippskisse for infrastruktur; herunder: Vei-, gang- og sykkelveinett samt illustrasjon over torg/møteplasser. - Det skal leveres en illustrasjon over prinsipp for grønnstruktur/korridorer og friluftslivsområder. - Det skal leveres minimum tre illustrasjonsskisser, 3D-skisser eller fotomontasjer som viser eksteriørperspektiver. - Hvis tilbudsgiver ønsker det, kan det leveres en digital 3D-modell for det delområde som hvert team definerer som mest sentralt for planområdet. Hvis en slik modell inngår i

26 Oppdragsbeskrivelse - parallelloppdrag Vestby sentrum besvarelsen skal denne være egnet for presentasjon på PC/iPad. Kommunen har 3D-kartdata for deler av planområdet. Tekstbeskrivelse: - Tekst skal være skrevet på norsk, svensk eller dansk. - Det skal leveres en tematisk drøfting av følgende utfordringer for Vestby sentrum: a) Boligutbygging sett i sammenheng med forventet befolkningstilvekst b) Fortetting, transformasjon og sanering c) Sammenheng på tvers av fysiske barrierer d) Grønnstruktur og attraktive møteplasser e) Trafikk- og parkeringsløsninger - Det skal leveres en beskrivelse av overordnet skisseforslag som vektlegger: a) Forslagets hovedideer b) Beskrivelse av ulike alternativer c) Beskrivelse av valgt bygningstypologi d) Beskrivelse/redegjørelse for valgt organisering og plassering av ulike funksjoner - Det skal leveres beregninger for å dokumentere forventet utnyttelse av området/delområdene; herunder beregning og beskrivelse av: a) Totalt bruksareal (BRA) for hele planområdet b) Nytt BRA og sanert BRA c) Fordeling av BRA på ulike delområder d) Fordeling av BRA mellom boligbebyggelse og andre funksjoner e) Utnyttelsesgrad for ulike delområder f) Høyder og volum for ulike delområder - Det skal leveres en redegjørelse for størrelser på boenhetene og et forslag til en fordelingsnøkkel. Redegjørelsen bør innbefatte et forslag til antall boliger per dekar både for hele planområdet og de ulike delområdene. Prosjektene skal presenteres på 4-6 A1-plansjer i stående format. Det er viktig for Vestby kommune at Vestbys innbyggere involveres i den etterfølgende planprosessen. Resultatene fra parallelloppdraget skal derfor lett kunne videreformidles til offentligheten. Det stilles derfor krav om at innlevert materiale skal kunne presenteres på en lettfattelig måte og brukes direkte til informasjon, opplysning og inspirasjon. Materialet skal således være egnet til utstilling og til publisering på kommunens hjemmeside. Det stilles derfor, i tillegg til plansjene, krav om at alt plan- og presentasjonsmateriale leveres nedfotografert i et hefte egnet for mangfoldiggjøring og elektronisk på CD/DVD/Minnepinne i en form som egner seg for selvstendig presentasjon på informasjonsskjerm og hjemmeside. Heftet skal leveres digitalt i word- og PDF-format og i 5 papireksemplarer. Endelig stilles det krav om at hvert team utpeker 2 «signaturillustrasjoner» for prosjektet som illustrerer hovedtanken og summerer opp de vesentligste plangrep. Disse illustrasjonene skal være egnet til trykk i avisen og lokale medier samt for publisering på kommunens hjemmeside.

27 Oppdragsbeskrivelse - parallelloppdrag Vestby sentrum 4.6 Evaluering og bruk av innlevert materiale Innlevert materiale er kommunens eiendom. Kommunen har fri rett til å stille ut og publisere innlevert materiale, under forutsetning av at ansvarlig konsulentteam blir behørig navngitt. Etter at oppdragene er avsluttet vil kommunen på fritt grunnlag kunne benytte og blande gode ideer fra det innleverte materialet til å utarbeide en områdereguleringsplan for Vestby sentrum. Ettersom at et parallelloppdrag ikke er en konkurranse, vil det ikke settes ned en ordinær jury, og det vil ikke bli kåret noen vinner eller gjøres en avsluttende rangering av teamene. I stedet vil det bli nedsatt et evalueringsutvalg som vil følge prosessen og gjennomføre en samlet evaluering og oppsummering av parallelloppdraget. Det tildeles ikke noe etterfølgende oppdrag. Det kan imidlertid være mulighet for at kommunen ønsker å engasjere et av kontorene som konsulent for den videre prosessen. Dette vil bli avklart etter avslutningen på parallelloppdraget. Innlevert materiale vil ikke bli forsikret. Det forutsettes at deltagerne selv oppbevarer originalmaterialet og selv lagrer digital versjon av det utarbeidede materiale. 4.7 Mer informasjon Vestby kommune har store forventninger til parallelloppdraget omhandlende Vestby sentrum, og ser fram til samarbeidet med de utvalgte konsulentteam. Konkurransegrunnlaget med vedlegg samt denne oppdragsbeskrivelse danner fundamentet for den videre prosess. Mer informasjon om Vestby kommune og sentrumsplanen kan finnes på www.vestby.kommune.no. Relevante bakgrunnsdokumenter vil dessuten bli utdelt i forbindelse med parallelloppdragets oppstartsseminar. Her vil administrasjonen være tilstede og svare på spørsmål samt tydeliggjøre relevante problemstillinger. Spørsmål og generelle henvendelser kan rettes til kommunens kontaktperson: Simon Friis Mortensen Vestby kommune, postboks 144 64980271 simon.friis.mortensen@vestby.kommune.no