Temperatur Nedbør ( o C) mm/døgn Prosent Hele året 1,6 0,3 7,8 Vår 1,4 0,2 5,0 Sommer 1,2 0,1 1,5 Høst 1,7 0,8 18,2 Vinter 2,0 0,2 5,2 Nord-norsk landbruk i et endret klima Arne Grønlund og Espen Haugland Høyere temperatur og mer nedbør vil påvirke landbruket både i vekstsesongen og gjennom vinteren. Mens forlenget vekstsesong er en mulig positiv effekt av klimaendringene, er det også mange effekter som vil kunne virke negativt på landbruket. Det er betydelig usikkerhet knyttet til klimaet i framtida, både om hvordan klimaet vil utvikle seg og hvilke effekter klimaendringen vil ha for landbruket i Nord-Norge. Men det anses som sannsynlig at temperatur og nedbør vil øke i nordområdene. RegClim er kortnavnet på et koordinert forskningsprosjekt for utvikling av scenarier for klimautviklingen i Norden, omliggende havområder og deler av Arktis ved en global oppvarming.) Et scenario laget av RegClim for endringer i temperatur og nedbør i Nord-Norge fram til 2050 er vist i tabell 1. Ifølge dette scenariet vil temperaturøkingen være størst om høsten og vinteren, mens nedbørsøkningen vil være størst om høsten og minst om sommeren. En temperaturøkning må generelt forventes å gi bedre betingelser for plantevekst i et område hvor lav temperatur og kort vekstsesong har vært blant de viktigste begrensende faktorene. En av usikkerhetene i prognosene er i hvilken grad vinternedbøren kommer som regn eller snø. Det er derfor en mulighet for at økt nedbør kan gi større snømengder og senere snøsmelting om våren. Avlinger i jordbruket Tabell 1: Et scenario for økning i middeltemperatur og nedbør i Nord- Norge fra perioden 1980 2000 til perioden 2030 2050. Det er grunn til å vente en generell avlingsøkning i jordbruket som følge av økt temperatur, lengre veksttid og høyere CO 2 -innhold i luften. Økt temperatur vil generelt føre til raskere plantevekst når temperaturen er lavere enn optimaltemperaturen for fotosyntesen, slik tilfellet er i Nord-Norge. Lengre veksttid kan ventes å gi større avlinger og muligheter for flere høstinger. Med nåtidens klima er det en relativt lang periode fra april til mai/juni med gode lysforhold, hvor planteveksten er begrenset av snødekke og lav temperatur. Mulighetene for å utnytte denne perioden til plantevekst i framtida er imidlertid betinget av tidligere snøsmelting. Høyere temperatur om høsten vil ha mindre betydning for avlingene, fordi veksten vil være begrenset av lav innstråling som følge av kort daglengde og lav solhøyde. En venter likevel lengre beitesesong om høsten, men beiting i kombinasjon med økt høstnedbør kan i noen tilfeller føre til jordpakking og skade på jordstruktur. I vekstsesongen ventes nedbørsøkningen å være mindre enn det økte forbruket av vann som følge av økt temperatur. I deler av landsdelen kan det derfor bli vanskelig å ta ut avlingspotensialet på grunn av tørke. I september kan økt nedbør føre til 43
vanskeligere innhøstingsforhold for noen vekster, for eksempel potet. Høyere CO 2 -innhold i luften bidrar til å stimulere fotosyntesen så lenge andre faktorer ikke er begrensende, og kan ventes å gi en ekstra avlingsøkning på ca. 15 % i Nord-Europa. Muligheter for nye vekster Høyere temperatur og eventuelt lengre vekstsesong kan generelt ventes å gi grunnlag av dyrking av mer varmekrevende og mindre vintersterke vekster. For noen vekster kan en utnytte eksisterende sorter fra sørlige områder i Norge. Det kan også være behov for foredling av nye plantesorter som er tilpasset høyere temperatur og lang daglengde. For grasvekster er evnen til overvintring viktig. En antar at det blir et særlig behov for utvikling av nytt sortsmateriale, som er tilpasset nordlige lysforhold, og som kan holde veksten i gang lenger utover høsten. I og med at man forventer større svingninger i vinterklima, er det viktig at det nye plantematerialet har god evne til innvintring. Dette fordi plantene sannsynligvis vil bli utsatt for like stort vinterstress i framtida som i dagens klima. De eldste av dagens nordlige sorter antas å ha tendens til å avslutte Tabell 2: Jordbruksareal i drift og potensiell dyrkbar jord i Nord-Norge. 1000 dekar. 44 veksten for tidlig. De kan derfor tenkes å bruke av opplagsreservene før det blir vinter, og dermed få svekket overvintringsevne. En større del av jordbruksarealet må kunne antas å være egnet til dyrking av korn. Men større nedbørmengder om høsten kan forsinke kornmodningen og føre til vanskeligere innhøstningsforhold. Krav til mekanisering og vanskelige topografiske forhold vil også begrense mulighetene for rasjonell korndyrking. For en del flerårige vekster kan mer ustabile vintre gi flere fryse- og tineepisoder og vanskeligere overvintringsforhold. Større jordbruksreal Dyrkbar jord kartlagt i økonomisk kartverk går fram av tabell 2, og er definert som areal som kan fulldyrkes til vanlig pløyedybde. For at et areal skal bli klassifisert som dyrkbart, må det kunne gi rimelig og sikker grasavling, og det må oppfylle bestemte krav til klima, jordkvalitet, jorddybde, stein- og blokkinnhold, terrengforhold og størrelse. Totalt er ca. 2,4 million dekar klassifisert som dyrkbar jord i Nord- Norge, hvorav 94 000 dekar er overflatedyrket jord og innmarksbeite som kan fulldyrkes. Det potensielt dyrkbare arealet er ifølge økonomisk kartverk mer enn dobbelt så stort som det eksisterende dyrka arealet. Men siden klima har vært et viktig kriterium for klassifikasjonen av dyrkbar jord, vil et gunstigere klima føre til at enda større arealer kan bli egnet for nydyrking. Som tabell 2 viser, utgjør skog cirka halvparten det dyrkbare arealet og myr ca. 40 %. En utvidelse av jordbruksarealet vil kunne skje på bekostning av skogproduksjonen. Med den kunnskapen vi har om utslipp av CO 2 fra dyrket myr, bør en generelt ikke anbefale nydyrking av myr. Alternativt bør nye teknikker for myrdyrking utvikles som sikrer redusert utslipp av CO 2. Erosjon og avrenning En betydelig del av jorda i Nord-Norge, spesielt langs kysten, har stor potensiell erosjonsrisiko på grunn av kupert terreng. På grunn av store arealer med gras og relativt stabilt snødekke om vinteren har ikke den aktuelle erosjonen Jordbruksareal i drift Sum potensiell Overflatedyrket jord+ Annen jorddekt dyrkbar jord innmarksbeite Skog Myr fastmark Totalt 947 2407 94 1189 949 198 Nordland 591 909 43 341 462 86 Troms 259 1008 39 626 294 48 Finnmark 97 490 12 221 193 64 Kilde: Markslagsdatabasen, Institutt for skog og landskap.
representert noe stort miljøproblem. Men mer nedbør, kraftigere nedbørepisoder og kanskje mer ustabile vintre kan føre til større problemer med erosjon og avrenning fra jordbruksareal. Dyrking av åkervekster bør derfor fortrinnsvis skje på de minst erosjonsutsatte områdene. Fotos: Ulrike Naumann, Bioforsk. Plantesykdommer Landbruket i nord har tidligere hatt fordel av å være relativt lite utsatt for plantesykdommer og skadedyr. Endret klima må ventes å føre til hyppigere angrep og flere typer skadegjørere. Nye arter av sopp, insekter og bakterier kan få bedre livsvilkår. For eksempel kan en vente at høyere temperatur og større mengder nedbør om sommeren kan føre til at tørråte vil bli et større problem i potetdyrking enn tilfellet er i dag. Total effekt på jordbruket I sum kan klimaendringene ventes å være positive for jordbruket i Nord- Norge. Et aktiv jordbruk i landsdelen vil på grunn av topografiske forhold og høyt kostnadsnivå fortsatt være Mildere vintre kan forårsake vann i grubber fordypninger på jordene, som her på Karlstad i Målselv. Dette kan føre til overvintringsskader med påfølgende reduserte avlinger og økonomiske kostnader for gårdbrukeren. 45
avhenging av politisk vilje og skjerming mot konkurranse fra landet for øvrig og andre nordeuropeiske land, som også kan forventes å ha fordeler av varmere klima. Åkerdyrking vil være begrenset av økt nedbør som kan gi større erosjon og vanskelige innhøstingsforhold. Forholdene ligger derfor best til rette for et jordbruk som fortsatt er dominert av grasdyrking og husdyrproduksjon basert på drøvtyggere. Tilvekst i skog Høyere temperatur og lengre vekstsesong ventes å føre til raskere tilvekst i skog. På grunn av mer nedbør i vekstsesongen kan en ikke vente at veksten vil bli særlig begrenset av mangel på 46 vann. Derimot kan næringsinnholdet i jorda, først og fremst innholdet av nitrogen og fosfor, være en viktig begrensende faktor. Skogproduksjonen kan derfor ikke ventes å kunne utnytte høyere CO 2 -innhold i luften på samme måte som jordbruksvekster. Skogareal og tregrense Høyere temperatur kan forventes å føre til større skogareal, i og med at den polare skoggrensa forskyves mot nord og at den alpine skoggrensa flyttes mot større høyde over havet. På det norske fastlandet er det bare de nordligste delene av Finnmark som ligger nord for den polare skoggrensa. Betydelig større arealer ligger over den alpine skoggrensa, som er på ca. 200 600 moh. i Nordland og Troms. Skoggrensa er lavest ved kysten og høyest i innlandet. I fjordstrøkene ligger den ofte på 300 400 moh. Tabell 3 viser at i Nordland og Troms utgjør produktiv skog 30 40 % av totalarealet under 300 meter og at mesteparten av det produktive skogarealet fins i denne sonen (72 % i Nordland og 84 % i Troms). Temperaturen avtar normalt med ca. 0,6 grader per 100 meter stigning. En temperaturøkning på to grader kan derfor ventes å føre til en økning av skoggrensa på ca. 300 moh. Skoggrensa i Nordland og Troms kan derfor øke til 500 900 moh. Produktiv skog utgjør et areal på ca. 10 000 km 2 i de to fylkene. Høydesonen 300 600 moh dekker et totalareal på ca. 18 000 km 2, hvorav ca. 2000 km 2 er produktiv skog i dag. Omtrent hele arealet i denne høydesonen kan antas å ligge under den framtidige alpine grensa for produktiv skog. Selv om skogproduksjonen på store deler at arealet er begrenset av topografi, myr eller tynt jorddekke, er det ikke usannsynlig at det produktive skogarealet i Nordland og Troms kan øke med anslagsvis 50 100 % som følge av økning i den alpine skoggrensa. Potensialet for økt skogareal er trolig enda større i Finnmark, hvor 95 % av Isdekket på bakken om vinteren kan kvele plantene. Endringer i klima kan føre til isrelaterte skader på andre steder enn i dag. Foto: Birger Volden, Bioforsk.
Kilde: Landsskogtakseringen, Institutt for skog og landskap. arealet ligger under 600 moh. og 42 % av arealet ligger under 300 moh. Sykdommer og skadedyr i skog Angrep av sykdommer og skadedyr forventes å bli et større problem i skogbruket i framtida. Nye skadegjørere kan flytte seg raskt nordover ved endret klima. Lokale treslag må antas å være mindre motstandsdyktige mot de nye skadegjørere, og det vil ta lang tid å skifte ut skogen. Selv om skadeangrepene ventes å bli større og hyppigere, ventes ikke omfattende skogdød. Tabell 3: Totalt landareal, produktivt skogareal og andel produktiv skog av totalareal, fordelt på høydesoner. Skogbranner Det kan ventes flere skogbranner som følge av en klimaendring. På grunn av mørkere farge vil skog og spesielt barskog gi mindre refleksjon av innstrålingen (lavere albedo), høyere temperatur og dermed generelt større sannsynlighet for antenning. Barskog er dessuten mer antennbar enn lauvskog. Flere døde trestammer som følge av insektskader og lynnedslag kan også bidra til økt skogbrannfare. Total effekt for skogbruket Klimaendringen ventes å gi både positive og negative effekter på skogproduksjonen. Effektene av raskere tilvekst og større skogareal forventes å være større enn de negative effektene av skadeangrep og skogbranner. En kan derfor forvente større total tilvekst som Totalt areal Produktiv skog Andel produktiv skog Fylke m. o h. km 2 % km 2 % av totalareal, % Nordland 0 300 13941 36 4217 72 30 300 600 10950 28 1425 24 13 >600 13571 35 186 3 1 Sum 38462 100 5829 100 15 Troms 0 300 8181 32 3339 84 41 300 600 7210 28 652 16 9 >600 10457 40 0 0 0 Sum 25848 100 3991 100 15 Finnmark 0 300 20487 42 710 100 3 300 600 25518 52 0 0 0 >600 2632 5 0 0 0 Sum 48637 100 710 100 1 grunnlag for karbonlagring i skog og større produksjon av trevirke og bioenergi. Hogst og uttak av skogsvirke vil imidlertid være begrenset av infrastruktur. En stor del av dagens og spesielt framtidas skogareal har for stor avstand til vei til å kunne utnyttes kommersielt. Forfatterne: Arne Grønlund (Dr. scient) er seniorforsker ved Bioforsk Jord og miljø i Ås, utdannet ved Norges landbrukshøgskole (nåværende UMB). Han har tidligere arbeidet med bl.a. jord- og ressurskartlegging for landbruket og arbeider for tiden med karbon og klimaendringer. E-post: arne.gronlund@bioforsk.no Espen Haugland (Dr. scient) er forsker ved Bioforsk Nord. Hovedområdet for hans forskning er økologi i grasmark. E-post: espen.haugland@bioforsk.no 47