Vår- og høstbehandling av frøeng Foto: Jon Ingar Øverland
278 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Behandling av dekkvekstens halm i gjenleggsåret ved frøavl av timotei, engsvingel og rødkløver Lars T. Havstad 1), Trond M. Henriksen 2), Tori Fjeld 2), Oddbjørn Kval-Engstad 3) & Lars Olav Breivik 4) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, 2) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter 3) Hedmark forsøksring, 4) Buskerud forsøksring Innledning Frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver etableres normalt med bygg eller vårhvete som dekkvekst, og vanlig praksis har vært å rundballepresse og fjerne dekkveksthalmen etter tresking. I de senere åra har etterspørselen etter halm blitt mindre, og mange frøavlere har vanskeligheter med å bli kvitt halmen. Det har ikke tidligere vært utført forsøk her i landet hvor en søker etter alternativer til fjerning av dekkveksthalmen i disse artene. Forsøksserien, som startet opp i 2002, er finansiert med støtte av Norsk frøavlerlags forskningsfond og Norges forskningsråd. Mer om bakgrunnen for forsøkene og resultater fra to forsøk i engsvingel (Landvik og Hedmark) ble presentert i forrige års Jordog plantekulturbok. Forsøksplan og metoder I 2003 ble det anlagt ett felt i gjenlegg av Grindstad timotei på Hedemarken, ett felt i gjenlegg av Fure engsvingel på Apelsvoll (Oppland), og ett felt i gjenlegg av Bjursele rødkløver i Buskerud. Dekkveksten som ble benyttet var Tyra bygg på Hedemarken og på Apelsvoll, og Avle vårhvete i Buskerud. Forsøkene ble anlagt ved tresking av dekkveksten etter følgende faktorielle plan: Stubbehøyde ved tresking av dekkveksten 1. 5-10 cm 2. 20-30 cm
L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 279 Behandling av stubb og halm A. Ikke halmkutter på tresker. Dekkvekstens halm fjernes etter tresking B. Dekkvekstens halm kuttes med treskerens halmkuttingsutstyr ved tresking C. Ikke halmkutter på tresker. Snitting av stubb og halm med traktormontert halmsnitter like etter tresking D. Kutting av halm med treskerens halmkuttingsutstyr etterfulgt av snitting av stubb og halm med traktormontert halmsnitter like etter tresking Alle feltene ble anlagt med tre gjentak. For å beregne hovedeffekten av de to stubbehøydene ved tresking ble kun leddene hvor halmen var fjernet eller kuttet ved tresking (ledd A og B) tatt med i de statistiske beregningene. Ruter hvor stubben (+ halm) var snittet med traktormontert halmsnitter (ledd C og D) like etter tresking ble utelatt. På disse rutene (ledd C og D) var høyden på stubben etter kjøring med halmsnitter om lag 5 cm i alle felt. Andre opplysninger om stubbehøyder ved tresking, såmengde, gjødsling, kornavling etc. i de tre feltene er gitt i tabell 1. Tabell 1. Opplysninger om forsøka Hedmark Grindstad Timotei Apelsvoll Fure engsvingel Buskerud Bjursele rødkløver 2003 (gjenleggsåret): Dekkvekst Tyra bygg Tyra bygg Avle vårhvete Såmengde dekkvekst/gras el. kløver (kg/daa) 20/1,2 12/1,0 25/0,35 Gjødsling i gjenleggsåret (før høsting av dekkvekst) 10,3 kg N/daa 6 kg N/daa 14 kg N/daa Dato for høsting av dekkveksten/anlegg av felt 6.9 5.9 26.8 Kornavling (kg/daa) 528 363 470 Høstgjødsling ( like etter høsting av dekkvekst) Ingen gjødsling 3 kg N/daa 0 Skudd/plantetetthet ved anlegg av feltet - 344 skudd/m² 96 planter/m² Gjennomsnittlig lav stubbehøyde (ledd 1), cm 12 12 10 Gjennomsnittlig høy stubbehøyde (ledd 2), cm 22 23 23 Halmavling ved lav stubbhøyde (kg tørrstoff/daa) 263 196 - Halmavling ved høy stubbhøyde (kg tørrstoff/daa) 125 38-2004 (frøhøstingsåret) Dato for vårgjødsling 25.4 +7.6 3. 5 Ingen N-gjødsling om våren (kg N/daa) 4,2 + 3,5 8 Vårgjødsling Vekstreguleringsmiddel/dose (ml/daa) som er brukt CCC / 250 Moddus / 60 Ingen Dato for vekstregulering 15.5 21.5 vekstreg. Dato for frøhøsting 26.8 28.7 27.9 Gjennomsnittlig frøavling på feltet (kg/daa) 73,1 48,8 24,7
280 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Resultater og diskusjon Timotei I middel for ruter hvor halmen var fjernet eller kuttet ved tresking (ledd A og B) var det ingen sikre avlingsforskjeller mellom lav (5-10 cm) og høy stubbehøyde (20-30 cm). Heller ikke antall frøstengler pr. m 2 var sikkert påvirket av de to stubbehøydene (tabell 2). I middel for ulike stubbehøyder var avlingen på ruter hvor halmen var kuttet ved tresking om lag 9 prosent høyere enn ruter hvor halmen var fjernet. Forskjellene mellom de ulike stubb- og halmbehandlingene var imidlertid ikke signifikante (tabell 2). Heller ikke samspillet mellom stubbehøyde og stubb/halmbehandling var sikkert i dette feltet (figur 1). Figur 1 viser at det var små avlingsforskjeller mellom de ulike behandlingene. Uansett stubbehøyde ved tresking var ledda hvor halmen enten var kuttet ved hjelp av treskerens kutteutstyr (ledd 1B og 2B) eller ved hjelp av halmsnitter (ledd 1C og 2C) på høyde med eller bedre enn kontrolledda med halmfjerning (1A og 2A). Bare rutene med lav stubbehøyde og hvor halmen var kuttet ved tresking og deretter snittet med halmsnitter (ledd 4A) oppnådde av ukjente årsaker noe lavere avling (5-11 %) enn kontrolleddet (1A). Figur 1. Virkning av ulike stubbehøyder og behandlinger av dekkvekstens halm og evt. stubb på frøavling (kg/daa) i ett felt med Grindstad timotei på Hedmark i 2003-2004 Siden erfaringsgrunnlaget er lite skal en ikke legge for mye vekt på dette ene forsøket. De foreløpige resultatene er imidlertid lovende med tanke på å finne fram til alternative metoder til fjerning av dekkveksthalmen i gjenlegg av timotei.
L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 281 Tabell 2. Hovedeffekt av stubbehøyde og ulike behandlinger av stubb og halm på prosent legde ved blomstring, antall frøstengler/m² og frøavling (kg/daa) i et felt med Grindstad timotei på Hedemarken i 2003-2004 % legde ved avslutta blomstring Antall frøstengler pr. m 2 Frøavling (kg/daa) Faktor 1. Stubbehøyde ved tresking 1) 1. Lav (5-10 cm) 7 736 72.0 2. Høy (20-30 cm) 5 724 76.8 P% >20 >20 >20 Faktor 2. Behandling av stubb og halm A. Halm fjernet etter tresking (kontroll) 0 757 72,2 B. Halm kuttet med treskerens kutteutstyr 0 681 78,8 C. Halm snittet med traktormontert halmsnitter 16 736 74,5 D. Halm kuttet ved tresking og deretter snittet med halmsnitter 8 745 72,1 P% >20 13 >20 LSD 5% - - 1) I middel for ruter hvor halmen var fjernet eller kuttet ved tresking (ledd A og B) Engsvingel I feltet på Apelsvoll var det en sikker (P%<1) negativ virkning på frøavlingen av å øke stubbehøyden ved tresking. I middel for ruter hvor halmen var fjernet eller kuttet ved tresking (ledd A og B) var frøavlingen om lag 13 prosent lavere på ruter med lang stubb enn på ruter med kort stubb (tabell 3). I to tidligere forsøk i samme serie (Landvik og Hedmark) som ble høstet i 2003 var avlingsforskjellene mellom ruter med ulik stubbehøyde bare små og usikre (P%>20) (se forrige års Jord- og plantekulturbok). I middel for ulike stubb- og halmbehandlinger og alle tre felt var det ingen sikre forskjeller mellom ruter med ulik stubbehøyde verken med hensyn til frøavling, antall frøstengler/m² eller vekt pr. frøtopp (tabell 3). Mens det i de to forsøkene i 2003 ikke ble funnet sikre forskjeller mellom ulike stubbog halmbehandlinger ble det på feltet på Apelsvoll, i middel for ulike stubbehøyder, oppnådd signifikant lavere frøavling (13 prosent) på ruter hvor halmen var kuttet ved tresking (ledd B) enn på kontrollrutene hvor halmen var fjernet (ledd A) For leddene med snitting, enten av hel eller kuttet halm (ledd C og D), var frøavlingen fullt på høyde med eller bedre enn kontrolleddet (tabell 3). I middel for ulike stubbehøyder og alle tre felt hadde de forskjellige stubb- og halmbehandlingene ingen sikker innvirkning på verken frøavling, antall frøstengler/m² eller vekt pr. frøtopp (tabell 3).
282 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Bilde 1. Tresking av forsøksfeltet med Fure engsvingel på Apelsvoll 28. juli 2004. Foto: Tori Fjeld Samspillet mellom ulike stubbehøyder og behandlinger av stubb og halm var ikke signifikant (P%=13) i feltet på Apelsvoll, men figur 2 viser at det spesielt var rutene som ble stubbet høyt og hvor halmen ble kuttet ved tresking (ledd 2B) som kom dårlig ut avlingsmessig. Ved lav stubbehøyde var den negative virkningen av halmkutting liten sammenlignet med de andre leddene. Figur 2. Virkning av ulike stubbehøyder og behandlinger av dekkvekstens halm og evt. stubb på frøavling (kg/daa) i ett felt med Fure engsvingel på Apelsvoll i 2003-2004
L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 283 Målinger på Apelsvoll utført på ruter hvor halmen var fjernet viste, i middel for tre ulike tider i løpet av høsten 2003, at lysinnstrålingen ved plantebasis var om lag 40 prosent lavere når stubben var lang enn når stubben var kort. Dårligere lystilgang på grunn av lang stubb, i kombinasjon med et overliggende lag med kuttet halm, kan ha hemmet plantenes vekst og utvikling og vært en medvirkende årsak til de lave avlingstalla i ledd 2B. Grunnen til at denne kombinasjonen kom dårligere ut i Apelsvoll-feltet enn i de to tilsvarende feltene som ble høstet året før er imidlertid usikker. Muligens var kombinasjonen lang stubb og et overliggende lag med kuttet halm spesielt uheldig under de kalde værforholda som rådet høsten 2003. Med en middeltemperatur på 2.1 C lavere enn normalt på Apelsvoll i oktober, ble veksttida etter at dekkveksten ble høstet (5.9) svært kort for engsvingelplantene til å vokse gjennom halmlaget før vinteren satte inn. I tillegg ble nok disse svake plantene spesielt stresset av de unormale værforholda om våren, med tørke og svært høye temperaturer. I middel for alle tre felt var samspillet mellom stubbehøyde og de ulike stubb- og halmbehandlingene ikke signifikant, og det var svært små avlingsforskjeller mellom de ulike forsøksledda. Uansett stubbehøyde lå frøavlingen for de ulike stubb- og halmbehandlingene på mellom 44 og 47 kg/daa (data ikke vist). Ut fra erfaringen så langt ser det lovende ut med tanke på å finne fram til en metode for behandling av dekkveksthalmen som kan erstatte halmfjerning. Både kutting av halm ved tresking og snitting av halm med traktormontert halmsnitter har i forsøkene vist seg å være brukbare metoder. For å få et vellykket resultat med halmkutting ved tresking tilsier imidlertid erfaringene fra feltet på Apelsvoll at stubbehøyden ved tresking bør være så lav som mulig, slik at lyset slipper ned til engsvingelplantene. Både ved kutting og snitting av halmen er det dessuten viktig at halmen blir spredt jevnt slik at plantene raskt klarer å trenge gjennom halmlaget.
284 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Tabell 3. Hovedeffekt av stubbehøyde ved tresking og behandling av stubb- og halm på plantehøyde (cm) om høsten (ved vekstavslutning), frøavling (kg/daa), antall frøstengler pr. m 2 og vekt pr. frøtopp (mg) frøeng av engsvingel Frøavling, kg/daa Middel Ap.voll Middel 2002-03 (2 felt) 2003-04 2002-04 (3 felt) Frøstengler Middel 2002-04 (3 felt) Vekt pr. frøtopp Middel 2002-04 (3 felt) Faktor 1. Stubbehøyde ved tresking 1) 1. Lav (5-10 cm) 43 49,7 45,2 716 248 2. Høy (20-30 cm) 46 43,3 45,0 649 274 P% >20 <1 >20 >20 >20 Faktor 2. Behandling av stubb og halm A. Halm fjernet etter tresking (kontroll) 44,4 49,3 46,0 679 256 B. Halm kuttet vha treskerens kutteutstyr 44,5 43,7 44,2 686 266 C. Halm snittet vha. halmsnitter 46,2 49,1 47,2 750 245 D. Halm først kuttet og deretter snittet 44,7 53,2 47,4 854 255 P% >20 <1 >20 17 >20 LSD 5% - 4,5 - - - 1) I middel for ruter hvor halmen var fjernet eller kuttet ved tresking (ledd A og B). Rødkløver I feltet i Buskerud var det var en svak tendens (P%=12) til bedre dekning på ruter med høy stubb enn på ruter med lav stubb om våren. Imidlertid gav den bedre dekningen ikke positivt utslag i frøavlingen. Tvert i mot ble det, i middel for ruter hvor halmen var fjernet eller kuttet ved tresking, oppnådd om lag 13 prosent høyere frøavling på ruter med lav enn med høy stubb (tabell 4). I middel for ulike stubbehøyder ved tresking/halmsnitting var det signifikant dårligere dekningsgrad på ruter hvor stubb og halm var snittet med traktormontert halmsnitter (C- og D-ruter) enn på de andre rutene. Ved frøhøsting var det imidlertid ingen sikre avlingsforskjeller mellom de ulike behandlingene (tabell 4). Samspillet mellom ulike stubbehøyder og behandlinger av stubb og halm var ikke signifikant. Figur 3 viser at det var små avlingsforskjeller mellom de ulike ledda. Verdt å legge merke til er imidlertid at både når halmen var fjernet og når halmen var kuttet ved tresking eller snittet ved bruk av halmsnitter ble de høyeste frøavlingene oppnådd på ruter som var stubbet lavt ved tresking (ledd 1A, 1B og 1C). Sammenlignet med de andre ledda var det ingen avlingsmessige fordeler ved å kutte halmen først ved tresking og deretter snitte halm- og stubb ved bruk av halmsnitter (ledd 1D og 2D).
L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 285 Bilde 2. Lang kornstubb var negativt med hensyn til rødkløverfrøavlingen i Buskerud. Feltvert Per Hafnor viser stubbehøyden i feltet. Foto: Trygve S. Aamlid
286 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Figur 3. Virkning av ulike stubbehøyder og behandlinger av dekkvekstens halm og evt. stubb på frøavling (kg/daa) av Bjursele rødkløver i ett felt i Buskerud i 2003-2004 Selv om en ikke skal legge for mye vekt på bare ett forsøksfelt, kan det se ut som flere av de prøvde halmbehandlingene kan være fullt brukbare alternativ til fjerning av dekkveksthalmen i gjenlegg av rødkløver. Minst arbeids- og kostnadskrevende vil det være å kutte halmen ved hjelp av treskerens kutteutstyr (ledd B). Ved denne praksisen tilsier erfaringene så langt at stubbehøyden ved tresking bør være så lav som mulig (helst <10 cm). Tabell 4. Hovedeffekt av stubbehøyde og ulike behandlinger av stubb og halm på dekningsprosent om våren og frøavling (kg/daa) i et felt med Bjursele rødkløver i Buskerud i 2003-2004 Deknings-prosent om våren Frøavling (kg/daa) Faktor 1. Stubbehøyde ved tresking 1) 1. Lav (5-10 cm) 91 26,2 2. Høy (20-30 cm) 94 22,9 P% 12 15 Faktor 2. Behandling av stubb og halm A. Halm fjernet etter tresking (kontroll) 96 24,2 B. Halm kuttet vha treskerens kutteutstyr 89 24,9 C. Halm snittet vha. traktormontert halmsnitter 78 24,4 D. Halm kuttet ved tresking og deretter snittet med halmsnitter 70 25,4 P% <0,01 >20 LSD 5% 8-1) I middel for ruter hvor halmen var fjernet eller kuttet ved tresking (ledd A og B).
L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 287 Foreløpig konklusjon Ulike metoder for behandling av dekkvekstens halm (bygg, vårhvete) er prøvd ut i tre forsøk i engsvingel, ett forsøk i timotei og ett forsøk i rødkløver. I alle tre arter har avlingen på ruter hvor halmen enten er kuttet ved tresking eller snittet med traktormontert halmsnitter like etter tresking vært fullt på høyde med avlingen på ruter hvor halmen har vært fjernet. For å få et vellykket resultat med halmkutting ved tresking tilsier imidlertid erfaringene så langt, spesielt i engsvingel og rødkløver, at stubbehøyden ved tresking bør være så lav som mulig (helst mindre enn 10 cm). Både ved kutting og snitting av halmen er det dessuten viktig at halmen blir spredt jevnt slik at plantene raskt klarer å trenge gjennom halmlaget. Flere forsøk er nødvendig i alle arter før sikre anbefalinger kan gis.
288 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Halmbehandling og høstgjødsling i frøeng av timotei og engsvingel Lars T. Havstad 1), Per Ove Lindemark 2), John Ingar Øverland 3) & Sigbjørn Leidal 4) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, 2) Forsøksringen SørØst, 3) Vestfold forsøksring, 4) Aust-Agder forsøksring Innledning I frøavlen av timotei og engsvingel har det hittil vært vanlig praksis å presse rundballer og fjerne halmen fra enga like etter frøhøsting. I de seinere åra har imidlertid etterspørselen etter frøhalm blitt mindre, og mange dyrkere har vanskeligheter med å bli kvitt halmen. Utprøving av ulike metoder for halmbehandling har pågått siden 2000 og 2002 i henholdsvis timotei og engsvingel. I disse forsøkene har ulike former for halmkutting og halmbrenning blitt prøvd ut. Resultater fra disse forsøksseriene (sju forsøk i timotei og ett forsøk i engsvingel), er nærmere beskrevet i fjorårets Jord- og plantekulturbok. I forbindelse med oppstarten av det nye brukerstyrte prosjektet Kutting og tilbakeføring av halm ved frøavl av timotei, engsvingel og rødkløver (Norsk frøavlerlag/ Norges forskningsråd 2003-2006) ble det utarbeidet nye planer for forsøkene med halmbehandling både i timotei og engsvingel. I disse planene ble det lagt større vekt på å utvikle halmkutting som et alternativ til dagens praksis med halmfjerning, og mindre vekt på halmbrenning. Når halmen kuttes tilføres jorda organisk materiale som må brytes ned av mikroorganismer. Denne nedbrytingen kan gi en midlertidig binding av nitrogenet i jorda. Med dagens halmfjerningspraksis har det i timotei ikke vært vanlig å gjødsle frøenga om høsten, mens tilførsel av 2-3 kg N/daa like etter frøhøsting har blitt anbefalt i engsvingel. Om behovet for nitrogen om høsten øker når det blir praktisert halmkutting i stedet for halmfjerning, var et av spørsmålene som vi ønsket å se nærmere på i den nye forsøksserien. I frøavlen av timotei og engsvingel har det de senere åra blitt tatt i bruk nye dyrkingsteknikker. I timotei har det blitt vanlig å dele vårgjødslinga, med hoveddelen (50-75%) av den totale gjødselmengden ved vekststart og resten ved begynnende strekningsvekst (Z 31). I engsvingel har en i de viktigste frøavlsdistriktene langs kys-
L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 289 ten i Sør-Norge, hvor snødekket om vinteren er ustabilt, blitt anbefalt å vente med å brenne/avpusse stubb og gjenvekst til våren i frøhøstingsåret for å redusere faren for overvintringsskader. Hvordan ulik halm- og høstgjødslingspraksis virker inn på optimal vårgjødslingsstrategi i timotei og vårbehandlingspraksis i engsvingel var også emner vi ønsket nærmere belyst. Med dette som bakgrunn ble nye forsøk med halmbehandling og høstgjødsling i frøeng av timotei og engsvingel satt i gang høsten 2003. Forsøksplan og metoder I timotei ble det anlagt ett forsøksfelt i Østfold, mens det i engsvingel ble anlagt tre forsøksfelt i Aust-Agder, Vestfold og Østfold. Forsøkene ble anlagt ved førstegangs (Aust-Agder og Østfold) eller andregangs (Vestfold) tresking av førsteårseng av enten Grindstad timotei eller Fure engsvingel. I begge arter ble følgende behandlinger av stubb og halm utført på storruter ved anlegg av feltet: 1. Ikke halmkutter på tresker. Dekkvekstens halm fjernes etter tresking 2. Dekkvekstens halm kuttes med treskerens halmkuttingsutstyr ved tresking 3. Ikke halmkutter på tresker. Snitting av stubb og halm med traktormontert halmsnitter like etter tresking 4. Kutting av halm med treskerens halmkuttingsutstyr etterfulgt av snitting av stubb og halm med traktormontert halmsnitter like etter tresking Innenfor hver storrute ble det like etter tresking/halmbehandling tilført ulike mengder nitrogen på småruter. Mengdene med høstgjødsling som ble prøvd ut var 0 og 3 kg N/daa i timotei og 0, 2 og 4 kg N/daa i engsvingel. Nitrogenet ble tilført i form av kalksalpeter. I hvert felt, som alle var anlagt med til sammen fire gjentak, ble det utført ulike behandlinger om våren. I timotei ble delgjødslingsstrategien 5,0 kg N/daa ved vekststart og 2,5 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst (Z 31) prøvd ut på halve forsøksfeltet (to gjentak), mens den omvendte gjødslingsstrategien (2,5 + 5,0 kg N/daa) ble praktisert på de resterende to gjentakene. I engsvingel ble stubb, halm og gjenvekst brent på halve feltet (to gjentak) like før vekststart, mens dette ikke ble gjort på de resterende to gjentaka. Flere opplysninger om forsøksfeltene er gitt i tabell 1.
290 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Tabell 1. Opplysninger om forsøksfelt med halmbehandling i frøeng av timotei og engsvingel, 2003 2004 Grindstad Timotei Fure engsvingel Østfold Aust-Agder Vestfold Østfold Engår i 2004 2 2 2 2 Jordart Leirjord Siltjord Siltjord Leirjord 2003: Mineral-N i jorda ved anlegg av feltet (kg N/daa) - - 1,0 3.5 Dato for anlegg av feltet 19/8 31/7 30/7 4/8 Innhold av nitrogen i halmen (% av TS) 0,65-0,93 1,44 Stubbehøyde ved tresking ca. 15 cm 16 cm 16 cm ca. 15 cm Halmavling (kg TS/daa) - 426 361 364 Høyde på stubben etter halmsnitting (ledd 3 og 4) 5 5 5 5 2004: Dato for vårbrenning (ledd 5 og 9) - 29/3 30/3 27/3 Dato for gjødsling ved vekststart 15/4 10/4 4/4 17/4 Nitrogenmengde (kg/daa) ved vekststart (se plan) 8,8 6,0 9,5 Dato for delgjødsling 18/5 - - - Nitrogenmengde ved delgjødsling (kg/daa) (se plan) - - - Vekstregulering, preparat Ingen Moddus Moddus Ingen Dato for vekstregulering vekstregulering 19/5 20/5 vekstregulering Gjennomsnittlig legdeprosent v/ blomstring 0-2 0 Dato for frøtresking 9/8 24/7 27/7 27/7 Gjennomsnittsavling (kg/daa) 60,8 99,1 70,7 34,9 Resultater og diskusjon Timotei Halmbehandling I middel for ulike gjødselledd var det ingen sikre forskjeller mellom de ulike halmbehandlingene verken med hensyn til antall frøstengler/m² eller frøavling (tabell 2). Alle leddene med kutting og/eller snitting av halmen (ledd 2-4) var avlingsmessig fullt på høyde eller bedre enn kontrolleddet (ledd 1). Dette er i samsvar med tidligere halmbehandlingsserie, hvor tilsvarende ruter med kutting og/eller snitting var på høyde eller bedre enn ruter hvor halmen var fjernet (se forrige års Jord- og plantekulturbok).
L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 291 Halmen ble i forsøket kuttet direkte ved førstegangs høsting. I den tidligere halmbehandlingsserien ble kuttingen i forsøkene i Sør-Norge utført på halm som var tørket om lag ei uke før andregangs tresking. Med bakgrunn fra resultatene fra disse forsøkene ser det ut til at kutting og/eller snitting av frøhalmen både ved første og andre gangs høsting kan være et brukbart alternativ til halmfjerning. En forutsetning for et godt resultat er imidlertid at den kutta/snitta halmen blir jevnt spredt på feltet, slik at de nye skuddene raskt klarer å vokse gjennom halmlaget. Hvis en velger å kutte halmen ved tresking, som er det minst arbeidskrevende alternativet, tilsier erfaringene fra tidligere år at stubbehøyden ved tresking bør være så lav som mulig (helst under 10-15 cm). Høst- og vårgjødsling I middel for ulike halmbehandlinger og vårgjødslingsstrategier førte høstgjødsling til en sikker økning i frøavlingen med om lag 27 prosent sammenlignet med avlingen på ruter som ikke var gjødslet om høsten (tabell 2). Dette er i motsetning til tidligere serier med høstgjødsling til timotei i engåra, hvor det normalt ikke har vært positive avlingsutslag for høstgjødsling (Havstad & Aamlid 2002, Wallenhammer 2002). Grunnen til den positive virkningen av høstgjødsling i dette forsøket har nok sammenheng med klimaforholdene våren 2004. Trolig var ruter som var gjødslet om høsten bedre rustet enn ugjødsla ruter, både med hensyn til skuddtetthet og størrelse på hvert enkelt skudd, når de varme og tørre værforholda satte inn for fullt våren 2004. I Østfold (Sarpsborg) var middeltemperaturen for april og mai henholdsvis 2,9 og 2,2 C over normalen, mens den totale nedbøren i samme periode bare var om lag 72 prosent av normalen. I middel av ulike halm- og høstgjødslingsstrategier var det ingen sikre avlingsforskjeller mellom ruter med ulik vårgjødsling. På grunn av de tørre forholda om våren har trolig virkningen av det tilførte nitrogenet vært dårlig. Av den grunn har det nok spilt mindre rolle om enga fikk tilført 2,5 eller 5,0 kg N/daa ved vekststart. Hvordan avlingstalla påvirkes av ulike høst- og vårgjødslingsstrategier i et år uten forsommertørke gjenstår å se. Ingen av samspillene mellom halmbehandling og ulike høst- og vårgjødslingsstrategier var signifikante. Figur 1 viser at uansett halmbehandling og fordeling av gjødsla om våren ble de høyeste frøavlingen oppnådd på ruter som var høstgjødslet med 3 kg N/daa.
292 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Frøavling, kg/daa 80 70 60 50 40 30 N-gjødsling, kg/daa (høst + tidlig vår + sein vår) 0 + 2,5 + 5,0 0 + 5,0 + 2,5 3 + 2,5 + 5,0 3 + 5,0 + 2,5 20 10 0 Halm fjernet etter tresking Kutting ved tresking Snitting etter tresking Kutting + snitting Behandling av stubb og halm Figur 1. Virkning av ulike stubb- og halmbehandlinger og N-gjødslingsstrategier om høsten og våren på frøavling (kg/daa) i ett felt med Grindstad timotei i Østfold i 2002-2003 Til nå er alle halmbehandlingsforsøkene i Sør-Norge utført i Grindstad timotei. Selv om resultatene med halmkutting ser lovende ut, både ved første og andregangs tresking, trengs det flere forsøk også i de nordnorske sortene ( Vega og Noreng ) før endelig generell anbefaling om kutting som alternativ til halmfjerning i timoteifrøeng kan gis. Tabell 2. Hovedeffekt av ulike halmbehandlinger og ulike N-gjødslingsstrategier om høsten (like etter frøhøsting) og om våren på antall frøstengler/m² og frøavling (kg/daa) i et felt med Grindstad timotei i Østfold i 2003-2004 Antall frø Frøavling stengler/m 2 (kg/daa) Rel. tall Halmbehandling 1. Halm fjernet etter tresking (kontroll) 348 59.2 100 2. Halm kuttet med treskerens kutteutstyr 348 59.5 101 3. Halm snittet med. Traktormontert halmsnitter 376 59.5 101 4. Halm kuttet ved tresking og deretter snittet med halmsnitter 320 64.7 109 P% >20 >20 LSD 5% - Høstgjødsling (like etter tresking/halmbehandling) A. 0 kg N/daa 319 53.6 100 B. 3 kg N/daa 377 68.0 127 P% >20 <0,1 Vårgjødsling X. 5,0 kg N/daa ved vekststart + 2,5 kg N/daa ved Z 31 350 61.5 100 Y. 2,5 kg N/daa ved vekststart + 5,0 kg N/daa ved Z 31 346 60.0 98 P% >20 >20
L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 293 Engsvingel Halmbehandling I middel for ulike ledd med høstgjødsling og vårbrenning var det på feltet i Vestfold ingen negative avlingsutslag for noen av de prøvde halmbehandlingsteknikkene sammenlignet med kontrolleddet (ledd 2-4 vs. ledd 1). Tvert i mot var det en sikker avlingsgevinst å hente på ruter hvor halmen først var kuttet ved tresking og deretter snittet med traktormontert halmsnitter (ledd 4) sammenlignet med halmfjerningsleddet (ledd 1). Dette er i samsvar med et felt i Vestfold i 2003 (Havstad & Øverland 2004), hvor en på ruter med tilsvarende behandling som ledd 4 oppnådde om lag 12 prosent høyere avling enn på ruter hvor halmen var fjernet. Den positive effekten av å kutte og snitte halmen gikk imidlertid ikke igjen i de to andre forsøkene i 2004. Selv om forskjellen i frøavling mellom de ulike halmbehandlingene ikke var signifikante verken i Aust-Agder eller i Østfold, gav denne praksisen de laveste frøavlingen i begge disse felta (tabell 3). Ettersom leddet med snitting av hel halm (ledd 3) kom bedre ut enn kontrolleddet i alle tre felt var den negative virkningen av å snitte kuttet halm (ledd 4) i de to feltene uventet. I feltet i Aust-Agder ble det oppnådd om lag 10 prosent lavere frøavling på ruter hvor halmen var kuttet ved tresking enn på ruter hvor halmen var fjernet (ledd 2 vs. 1). Denne avlingsreduksjonen av å kutte halmen ved tresking var imidlertid ikke til stede i de to andre feltene. Bilde 1. Snitting av halmstrengene med traktormontert halmsnitter i feltet i Vestfold 30. juli 2004. Foto: John I. Øverland
294 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Behandlingene med kutting og snitting ble i feltet i Vestfold utført ved eller like etter andregangs tresking på halm som var tørket 3-4 dager før behandling, mens halmbehandlingene i Østfold og Aust-Agder ble utført ved førstegangs tresking. Ettersom det er lettere å kutte tørr enn fuktig halm kan den lengre tørketida for halmen vært medvirkende årsak til den positive effekten av behandlingene med kutting/snitting i Vestfold-feltet. De noe motstridende resultatene med hensyn til optimal halmbehandlingsmetode førte i middel for alle felt bare til små og usikre avlingsutslag. Størst avlingsreduksjon (4 %) sammenlignet med halmfjerningsleddet var det på ruter hvor halmen var kuttet ved tresking. Sett fra frøavlerens synspunkt, som gjerne må betale rundt 200 kr/daa for rundballepressing, ville det imidlertid ut fra disse avlingstalla og dagens priser på engsvingelfrø (18,9 kr/kg for Fure ) vært mer lønnsomt å praktisere halmkutting ved tresking enn å betale for å få fjernet halmen. Sammenlignet med halmkutting ved tresking vil kjøring med halmsnitter for å snitte stubb og halm etter tresking være en arbeidskrevende operasjon i en ofte travel tid av året. I middel av de tre felta kom imidlertid leddet med halmsnitting om lag 4 prosent bedre ut enn leddet med halmfjerning. Om denne avlingsgevinsten i praksis ville vært stor nok til å forsvare kostnadene med halmsnittingen (drivstoff, slitasje etc.), samt det ekstra arbeidet halmsnittingen medfører, er usikkert. Trolig vil den positive avlingseffekten av halmsnitting være størst når stubben etter tresking er lang (bedre lystilgang til basis av plantene når stubben snittes). Dette må imidlertid undersøkes nærmere. Flere forsøk er også nødvendig for å se nærmere på de ulike erfaringene med snitting av kuttet halm (ledd 4).
L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 295 Tabell 3. Hovedeffekt av halmbehandling, høstgjødsling og vårbrenning på frøavling (kg/daa) i tre felt med Fure engsvingel i 2003-2004 Ant. Frøstengler/ m² (2 felt) Aust- Agder Frøavling, kg/daa Vestfold Øst- Fold Middel (3 felt) Middel Rel. tall Halmbehandling 1. Halm fjernet etter tresking (kontroll) 746 102,1 66,8 34,2 67,7 100 2. Halm kuttet med treskerens kutteutstyr 737 91,9 69,3 35,6 65,2 96 3. Halm snittet med. traktormontert halmsnitter 792 104,0 71,1 36,5 70,5 104 4. Halm kuttet ved tresking + snittet med halmsnitter 809 90,4 75,7 32,6 66,2 98 P% >20 >20 1 6 >20 LSD 5% - 5,3 - - Høstgjødsling (like etter tresking/halmbehandling) A. 0 kg N/daa 751 100,1 70,2 34,9 67,2 100 B. 2 kg N/daa 769 96,0 73,1 34,6 67,0 100 C. 4 kg N/daa 794 100,5 69,0 35,4 68,3 102 P% 10 >20 18 >20 >20 Vårbrenning X. Ingen vårbrenning 782 90,9 61,3 30,4 60,4 100 Y. Brenning av stubb og daugras før vekststart 760 107,3 80,2 39,5 74,6 124 P% >20 >20 2 4 3 Høstgjødsling og vårbrenning I motsetning til timotei krever skudd av engsvingel induksjon om høsten ved lave temperaturer og/eller korte dager (primærinduksjon) for å bli frøbærende året etter. Høstgjødsling er derfor standard praksis i engsvingelfrøavlen. For å få fram nye og kraftige skudd som kan bli indusert i løpet av høsten har tidligere forsøk vist at gjødsla bør tilføres like etter frøhøsting (Havstad 1998). Selv om det i middel for alle felt og ledda med halmbehandling og vårbrenning var en tendens (P%=10) til at det ble dannet flere frøstengler/m² på ruter med sterk høstgjødsling (4 kg N/daa) enn på ugjødsla ruter (ledd C vs. A), var den tilsvarende avlingsmessige gevinsten bare på 2 prosent (tabell 3). Vårbrenning var positivt i alle tre felta. I middel for ulike ledd med halm- og høstgjødslingsbehandlinger ble det oppnådd 24 prosent høyere avling på ruter som var brent enn på ruter som ikke var brent før vekststart (tabell 3). Brenning av daugras og evt. stubb slipper lys ned til plantebasis og fører til redusert lyskonkurranse tidlig om våren. Når konkurransen om lys blir mindre, vil flere av skuddene som er indusert til blomstring om høsten overleve og bli frøbærende. Vårbrenning før vekststart har også i tidligere forsøksserier vist seg å være en effektiv og avlingsfremmende metode (Havstad 2002).
296 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Bilde 2. Vårbrenning før veksttart var positivt i alle felt. Her vises vårbrenninga fra feltet i Vestfold 30. mars 2004. Foto: John I. Øverland I feltet i Østfold var det et signifikant samspill (P%<1) mellom ulike halm- og vårbrenningsmetoder. Samspillet viste seg ved at avlingsnivået på ruter hvor halmen først var kuttet ved tresking og deretter snittet med halmsnitter (ledd 4) var klart lavere enn de andre ledda når frøenga ikke ble brent om våren. Når vårbrenning ble praktisert var det bare små avlingsforskjeller mellom de ulike ledda. Ingen av de andre 2- eller 3-faktor samspillene, verken i enkeltfelt eller i middel for de tre felta, var signifikante. Figur 2 viser at uansett halmbehandlingsmetode og høstgjødslingsstrategi ble de høyeste frøavlingene, i middel for de tre felta, oppnådd på ruter som var brent før vekststart.
L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 297 Figur 2. Virkning av halmbehandling, høstgjødsling og vårbrenning på frøavling (kg/daa). Middel av tre felt med Fure engsvingel i 2003-2004 Når vårbrenning ble praktisert, ble det både på ruter hvor halmen var fjernet (ledd 1) og på ruter hvor halmen var kuttet/snittet (ledd 2-4) oppnådd en avlingsgevinst ved å høstgjødsle med 2 kg N/daa sammenlignet med ugjødsla ruter. Bare på rutene hvor halmen var kuttet ved tresking var det en ytterligere meravling å hente ved å øke gjødselmengden til 4 kg/daa. Til gjengjeld var det på disse sterkt høstgjødsla rutene (ledd 2CY) at frøavlingen var høyest (figur 2). På ruter uten vårbrenning hadde høstgjødsling stort sett ingen positiv virkning på frøavlinga. Dette kan ha sammenheng med at det ble produsert flere skudd og mer bladmasse om høsten på ruter som var høstgjødslet enn på ugjødsla ruter. Når så det nedvisna plantematerialet ikke ble fjernet (brent) om våren kan de gjødsla rutene ha blitt sterkere straffet enn de ugjødsla rutene på grunn av mer skygging fra alt daugraset (m.a.o. færre av de induserte skuddene har blitt frøbærende på grunn av økt lyskonkurranse). Flere forsøk er nødvendig før sikre anbefalinger om riktig halmbehandling, både ved første og andregangs tresking, i engsvingelfrøeng kan gis. De foreløpige resultatene er imidlertid lovende med tanke på å finne fram til alternativer til dagens praksis med å fjerne frøhalmen. Ved kutting av halmen ved tresking, som er den minst arbeidskrevende metoden, tilsier erfaringene så langt at det bør tilføres 3-4 kg N/daa like etter tresking. Uansett halmbehandlingsmetode som blir brukt er det viktig at daugras og evt. stubb brennes/avpusses om våren (se også artikkelen Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel i denne boka).
298 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Foreløpige konklusjoner Timotei Utprøving av ulike halmbehandlingsmetoder i timotei har pågått siden 2000. Erfaringene så langt tilsier at kutting av frøhalmen, både ved første og andregangs tresking, er et avlingsmessig brukbart alternativ til dagens praksis med halmfjerning. Ved en slik praksis bør stubbehøyden ved siste tresketid være så lav som mulig (helst under 10 cm). I et forsøk i Østfold i 2003-2004 var det uansett om halmen var fjernet, kuttet ved tresking eller snittet med traktormontert halmsnitter positivt for frøavlinga å høstgjødsle med 3 kg N/daa. Dette skyldes trolig forsommertørke i 2004. Engsvingel I middel for tre felt og ulike ledd med høstgjødsling og vårbrenning i 2003-2004 gav halmkutting ved tresking og halmsnitting med traktormontert halmsnitter like etter tresking henholdsvis 4 prosent lavere og 4 prosent høyere frøavling enn ruter hvor halmen var fjernet. Sammenlignet med de andre ledda var det ingen avlingsmessig fordel å kutte halmen først ved tresking og deretter snitte halm og stubb med traktormontert halmsnitter. De høyeste frøavlingene, i middel for de tre feltene, ble oppnådd ved kombinasjonen kutting ved tresking, gjødsling med 4 kg N/daa tidlig om høsten og brenning om våren før vekststart. Referanser Havstad, L.T. 1998. Seed yield of meadow fescue (Festuca pratensis Huds.) in Norway and Denmark: The effects of locations, cultivars and autumn management. Acta Agriculturæ Scandinavica. 48, 144-158 Havstad, L.T. & T. S. Aamlid. 2002. Use of regrowth for forage in crops of timothy (Phleum pratense) cv. Grindstad grown for seed in Norway. Grass and Forage Science 57 (2): 147-157 Havstad, L.T. 2002. Behandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.). I: Vallfröodling/ Grass and clover seed production. NJF-rapport nr 341, Ystad, Sverige 24-26 juni 2002: 93-98 Havstad, L.T. & J.I. Øverland. 2004. Halmbehandling i frøeng av timotei og engsvingel. Grønn forskning 1/2004: 276-283 Wallenhammer, A.C. 2002. Kvävestrategier i timotejfrövall (Phleum pratense L.).In: Larsson, G. & J. Biârsjö (eds.). Vallfröodling/ Grass and clover seed production. NJF-rapport no. 341: 129-136, Ystad, Sverige, 24-26 June 2002
L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 299 Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1), John Ingar Øverland 2) & Per Ove Lindemark 3) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, 2) Vestfold forsøksring, 3) Forsøksringen SørØst Innledning Tidligere høstbehandlingsforsøk i engsvingel har vist at avpussing om høsten kan gi overvintringsskader og redusert frøavling i frøavlsdistriktene på Sørøstlandet, hvor snødekket om vinteren er ustabilt (Havstad 2002). Faren for vinterskader og avlingstap kan imidlertid unngås hvis en venter til våren med å fjerne det isolerende laget av stubb og vissent plantemateriale (daugras). I 2002 ble det satt i gang en forsøksserie hvor en ønsket å undersøke hvordan avpussing og brenning til ulike tider om våren virker inn på frøavlingen hos engsvingel. Mer om bakgrunnen for forsøksserien og resultater fra to forsøksfelt i Vestfold i 2002 og 2003 er nærmere omtalt i Jord- og plantekulturbøkene for henholdsvis 2003 og 2004. Forsøksplan og metoder Det ble anlagt to nye forsøksfelt i Vestfold og Østfold i denne serien våren 2004. De to feltene ble begge anlagt i andreårseng av Fure engsvingel etter følgende plan: 1. Ingen brenning eller avpussing (kontroll) 2. Avpussing med slåmaskin (Agria) før vekststart. Avpussa materiale fjernes fra feltet 3. Avpussing med traktormontert halmsnitter før vekststart. Avpussa materiale fjernes ikke 4. Som ledd 3, men 7-10 dager senere 5. Som ledd 3, men 15-20 dager senere 6. Brenning av stubb og vissent plantemateriale (daugras) før vekststart 7. Som ledd 6, men 7-10 dager senere 8. Som ledd 6, men 15-20 dager senere
300 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Den første behandlingen med avpussing/brenning (ledd 2, 3 og 6) ble i begge felt utført tidlig om våren (tabell 1), og det var ingen/svært få nye skudd som var begynt å vokse ved første behandlingstid. Lengden av det visne daugraset var på dette tidspunktet 35 cm i Vestfold (bilde 1 og 2) og 10 cm i Østfold (bilde 3). Etter planen skulle andre behandling (ledd 4 og 7) vært utført 5-10 dager etter første behandling. På grunn av ulike forhold ble imidlertid andre behandlingstid ikke utført før 11 og 17 dager etter første behandlingstid i henholdsvis Vestfold og Østfold. Ved andre behandlingstid ble det registrert skuddvekst (2-7 cm) i begge feltene (tabell 1). Bilde 1. I Vestfold var det mye og langt vissent daugras som lå klistret til bakken tidlig om våren. Foto tatt 2. april 2004 av John Ingar Øverland Siste behandlingstid (ledd 5 og 8) ble i Vestfold og Østfold utført henholdsvis 20 og 30 dager etter første behandling. I Østfold var nyveksten blitt hele 20 cm (tabell 1), og på grunn av saftspente planter var det svært vanskelig å få utført brenningen. Totalt ble det registrert bare 8 og 10 mm nedbør i perioden mellom første og siste behandlingstid i henholdsvis Vestfold (2. - 22. april) og Østfold (30. mars - 29. april). Etter slått med Agria (ledd 2) og kjøring med beitepusser (ledd 3-5) ble lengden på graset redusert til henholdsvis 4-5 og 5-7 cm (kuttehøyde) i begge felt.
L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 301 Bilde 2. Brenninga av vissent plantematerialet 2. april 2004 gikk greit i feltet i Vestfold. Foto John Ingar Øverland Bilde 3. I Østfold var det mindre daugras i feltet enn i Vestfold. Her demonstreres avpussing med beitepusser 30. mars 2004. Foto: Bjørn I. Rostad
302 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Andre opplysninger om de to feltene er vist i tabell 1. Tabell 1. Opplysninger om forsøka i Vestfold og Østfold Vestfold Østfold Tidspunkt for avpussing/brenning før vekststart (ledd 2, 3 og 6) 2/4 30/3 Høyde på daugras ved vekststart, cm 35 10 TS-avling (kg/daa) på ruter hvor stubb og daugras ble fjernet (ledd 2) 89 25 Tidspunkt for andre behandlingstid (ledd 4 og 7) 13/4 16/4 Lengde på nye skudd, cm 2 7 Tidspunkt for tredje behandlingstid (ledd 5 og 8) 22/4 29/4 Lengde på nye skudd, cm 5 20 Dato for vårgjødsling 4/4 17/4 N-gjødsling om våren (kg N/daa) 6 9 Dato for vekstregulering med Moddus (60 ml/daa) 20/5 Ingen vekstreg. Gjennomsnittlig legdeprosent ved blomstring 1 0 Dato for frøhøsting 27/7 27/7 Gjennomsnittlig frøavling (kg/daa) 63,0 33,8 Resultater og diskusjon De høyeste frøavlingene både i Vestfold og i Østfold ble høsta på ruter som var brent før vekststart (ledd 6) (tabell 2). Sammenlignet med ubehandla kontrollruter var avlingsgevinsten av tidlig vårbrenning (ledd 6 vs. 1) om lag 16 og 30 prosent i henholdsvis Østfold og Vestfold. At den positive virkningen av vårbrenninga var størst i Vestfold hang nok sammen med at det var over tre ganger så mye dødt plantemateriale å fjerne i dette feltet som i Østfold-feltet (tabell 1). I tillegg var avlingsnivået i Vestfold generelt høyere enn i Østfold (tabell 1 og 2). Leddet med vårbrenning før vekststart kom i Vestfold signifikant bedre ut avlingsmessig enn alle de andre ledda. Selv om tidlig vårbrenning har vist seg å være en effektiv og avlingsfremmende metode både i praksis og i tidligere forsøk, var det i middel for to tidligere Vestfold-felt i samme serie i 2002-2003 bare små og usikre avlingsforskjeller mellom ruter som var brent før vekststart (ledd 6) og ruter som var avpusset enten med slåmaskin før vekststart (ledd 2) eller med halmsnitter til ulike tider om våren (ledd 3-5) (tabell 2). Den overlegne positive virkningen på frøavlingen av tidlig vårbrenning, sammenlignet med de andre ledda, var derfor noe uven-
L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 303 tet. Muligens har det vært spesielt gunstig å fjerne all stubb og vissent plantematerialet under de varme og tørre klimaforholdene som rådet våren 2004. I Østfold var det imidlertid ikke sikre avlingsforskjeller mellom de ulike behandlingene (tabell 2). Viktigheten av å utføre brenninga før veksten i plantene tar til om våren ble imidlertid svært tydelig demonstrert i Vestfold-feltet. Tabell 2 viser at når brenninga om våren ble utsatt fra 2. til 13. april (ledd 7 vs. 6) ble frøavlingen redusert med om lag 33 prosent. I Østfold var det svært lite vissent plantemateriale å brenne, og varmeutviklingen under brenninga var nok av den grunn atskillig mindre. Dette kan ha vært medvirkende årsak til at det ikke ble oppnådd samme dramatiske avlingsreduksjon i dette feltet når brenninga ble utsatt fra første til andre behandlingstid (ledd 7 vs. 6). Ved siste behandlingstid (ledd 8) var det for mye grønnmasse, særlig i feltet i Østfold, til at brenninga kunne bli effektivt utført. Tabell 2. Virkning av ulike tidspunkt for avpussing og brenning om våren på prosent legde ved blomstring, antall frøstengler pr. m 2, vekt pr. utreska frøtopp (mg) og frøavling (kg/daa) Behandling Ant. frøstengler Frøavling (kg/daa) pr. m² 2002-03 Østfold Vestfold 2002-04 (2 felt) (2 felt) (4 felt) Rel. (4 felt) 1. Ingen brenning eller avpussing (kontroll) 663 35,7 32,9 59,6 41,0 100 2. Avpussing med slåmaskin og raking før vekststart 723 44,2 29,9 66,7 46,3 113 3. Avpussing med beitepusser før vekststart 676 42,3 37,1 64,8 46,6 114 4. Som ledd 3, men 7-10 dager senere 649 42,6 34,8 66,2 46,6 114 5. Som ledd 3, men 15-20 dager senere 608 42,2 34,0 54,7 43,8 107 6. Brenning før vekststart 703 40,7 38,1 77,2 49,2 120 7. Som ledd 6, men 7-10 dager senere 705 36,5 37,2 52,0 40,6 99 8. Som ledd 6, men 15-20 dager senere 665 33,4 29,0 62,6 39,6 97 P% >20 6 10 <0,1 7 LSD 5% - - - 7,5 - I middel for alle fire felta kom leddet med vårbrenning før vekststart avlingsmessig best ut av samtlige ledd. Frøavlingen på disse vårbrente rutene var om lag 20 prosent høyere enn på de ubehandla kontrollrutene (ledd 1). Leddene med avpussing, enten med slåmaskin før vekststart (ledd 2) eller med halmsnitter før vekststart eller 7-10 dager etter første behandlingstid (ledd 3-4) oppnådde 13-14 prosent høyere frøavling enn ledd 1. Bare på rutene som ble brent etter vekststart (ledd 7 og 8) fikk en lavere frøavling enn på kontrollrutene. Det ble ikke oppnådd sikre forskjeller mellom de ulike behandlingene med hensyn antall frøstengler pr. m 2 (tabell 2).
304 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Foreløpige konklusjoner I frøavlsområdene på Sørøstlandet hvor snødekket om vinteren er ustabilt vil avpussing om høsten kunne gi overvintringsskader og redusert frøavling. Dette kan unngås hvis en venter til våren med å fjerne det isolerende laget av stubb og vissent plantemateriale (daugras). Erfaringene etter tre års forsøk med vårbrenning og avpussing til ulike tider tilsier at brenning før vekststart er den mest effektive og mest avlingsfremmende metoden for å få fjernet stubb og daugras fra engsvingelfrøenga om våren. For å oppnå et vellykket avlingsresultat er det imidlertid avgjørende at brenninga utføres før veksten i plantene kommer i gang om våren. I de viktigste frøavlsdistriktene langs kysten i Sør-Norge vil det normalt si at brenninga bør utføres i slutten av mars/først i april. Størst fare for å skade plantenes vekstpunkt ved å brenne etter vekststart vil det være hvis det er mye vissent plantemateriale i enga (stor varmeutvikling). Hvis værforholda umuliggjør brenning før vekststart vil det være sikrere å fjerne stubb og daugras ved hjelp av avpussing enn ved brenning. Snitting og spredning av plantemassen jamt utover enga ved hjelp av beitepusser/halmsnitter vil trolig være det mest aktuelle alternativet til vårbrenning. I middel for fire felt i 2002-2004 har en på ruter hvor stubb og daugras er blitt snittet med beitepusser/halmsnitter oppnådd om lag 6 prosent lavere frøavling enn ruter hvor tidlig vårbrenning er praktisert. Praktiseres snitting av stubb og daugras bør behandlingen utføres mens det ennå er tele i jorda, eller snarest mulig etter at jorda er tørket opp om våren. Referanser Havstad, L.T. 2002. Behandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.). I: Vallfröodling/ Grass and clover seed production. NJF-rapport nr 341, Ystad, Sverige 24-26 juni 2002: 93-98
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 305 Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Åge Susort 1) & Anne A. Steensohn 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, 2) Forsøksringen Telemark Innledning Klett, den første norske plensorten av rødsvingel, ble godkjent i 2000 og de første gjenlegga sådd i 2001. I 2002 var gjennomsnittlig frøavling 32 kg/daa, med de beste partiene over 50 kg/daa. Mange frøavlere som hadde >50 kg/daa i første engår ble kraftig skuffet da andreårsengene i 2003 nesten ikke dannet frøstengler. Spørsmålet mange stilte var om dette skyldtes feil høstbehandling. Som plensort har Klett større skuddtetthet enn den eldre norske fôrsorten Leik. Det enkelte skudd har derfor vanskeligere for å bli stort nok til at det kan motta blomstringsstimuli og gå over fra vegetativ til generativ fase. I middel for ni forsøk på Landvik og Apelsvoll i perioden 1996-2000 gav Klett ei gjennomsnittsfrøavling på 44 kg/daa, mot 77 kg/daa for Leik. I praktisk frøavl må vi derfor være forberedt på en betydelig avlingsforskjell mellom de to sortene. Likevel kom den store avlingsreduksjonen fra første til andre engår overraskende. På 1990-tallet gjennomførte vi en forsøksserie med høstbehandling i Leik rødsvingel (Aamlid 1999). I middel for sju felt gav pussing av stubben til 3-4 cm etter fjerning av frøhalmen i første engår bare 5% avlingsauke i andre engår. I tredje engår var avlingsgevinsten ved å avpusse stubben i andreårsenga atskillig større, nemlig 38%. I denne serien hadde det liten eller ingen betydning om den avpussa stubben ble iggende på feltet eller fjerna. Brenning eller kutting av frøhalmen var ikke med i forsøka. I Danmark regnes brenning for å være den mest effektive formen for høst behandling i eldre rødsvingelfrøeng (eks. Nordestgaard 1988).
306 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Materiale og metoder Tabell 1. Opplysinger om forsøka med høstbehandling av Klett rødsvingel Landvik Telemark Dato for tresking / anlegging av feltet 28. juli 2003 1. aug 2003 Stubbehøyde ved tresking 2003 16 cm 12 cm Halmmengde 329 kg tst/daa 323 kg tst/daa % N i frøhalmen 0,85 1,47 Vekt av avpussa stubb (ledd 2) 400 kg tst/daa 340 kg tst/daa % N i avpussa stubb 0,84 2,29 Høstgjødsling Vårgjødsling 18. aug: 5 kg N/daa (Kalksalpeter) 15. april: 6 kg N/daa (Fullgjødsel 22-2-12) 30. aug: 4,5 kg N/daa (Fullgjødsel 21-4-10) 20. april: 5,5 kg N/daa (Fullgjødsel 21-4-10) Dato for brenning, vår (ledd 10) 1. april 15. april Dato for avpussing, vår (ledd 11) 22. april 15. april Tresking 20. juli 30. juli Ved frøtresking i 2003 ble det i Forsøksringen Telemark og på Landvik anlagt forsøk med halm- og høstbehandling i andreårseng av Klett rødsvingel. Opplysninger om feltene framgår av tabell 1. Frøenga i Telemark hadde gitt nær 60 kg/daa i første engår (2002) men bare 15-20 kg/daa i andre engår. På Landvik hadde avlingsnivået vært mer stabilt, ca. 40 kg/daa i begge engår. Ved tresking hadde frøenga i Telemark mer grønnmasse / vegetative skudd enn frøenga på Landvik. I tabell 1 vises dette bl.a. ved at nitrogeninnholdet i frøhalm og stubb var større i Telemark. Bilde 1. Danskene sier gjerne at frøeng av rødsvingel skal hugges i bund like etter tresking. På Landvik var imidlertid den første avpussinga så tett at det førte til spiring av mye nytt frøugras, noe som gikk ut over frøavlinga året etter. Bildet et tatt 15. august 2003 og viser upussa kontrollrute til venstre. Foto: Trygve S. Aamlid
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 307 Forsøksplan og resultater framgår av tabell 2. I ledd 1-5 og 10-11 ble frøhalmen fjerna på vanlig måte like etter tresking. I ledd 7-9 ble frøhalmen kutta med treskerens kutteutstyr. Avpussinga ble begge steder gjort med en traktormontert halmsnitter (bilde 1). Ved første avpussing (ledd 2, 3 og 8) på Landvik var skoa på snitteren tatt bort for å få lavest mulig stubbehøyde ( barbering ). Dette førte til at snitteren mange steder slo ned i jorda (bilde 2), noe som seinere førte til spiring av mye frøugras. Ved seinere avpussing (ledd 4, 5 og 9) beholdt vi skoa på og stubbehøyden ble ca. 5 cm. Dette var også tilfelle ved begge avpussinger i Telemark (bildene 2 og 3). Bilde 2. Avpussing av stubb og gjenvekst i Bilde 3. Oversikt over forsøksfeltet i Telemark 16. september (ledd 4 & 5). Telemark like etter avpussing 16. Foto: John Harald Rønningen september 2003. Nummer viser forsøksledd i de to første blokkene Resultater og diskusjon Avlingsresultatene i tabell 2 viser at avpussing av frøenga like etter tresking gav flest frøstengler og størst frøavling i Telemark, mens avpussing i midten av september gav størst avling på Landvik. Denne forskjellen må ses i lys av den lave stubbehøyden (bilde 1) og ugrasspiringa ved tidlig avpussing på Landvik. I snitt for begge felt førte avpussing med fjerning i september (ledd 4) til mer enn dobbelt så stor frøavling som i kontrolleddet (bilde 2). Dette utslaget er atskillig større enn det vi tidligere har erfart for Leik (Aamlid 1999). Fjerning eller kutting av det avpussa materialet hadde jamt over liten betydning på Landvik, men i Telemark var det ved siste avpussingstidspunkt sikker avlingsreduksjon dersom det avpussa materialet ble kutta og fikk ligge igjen på feltet. Dette må ses i sammenheng med at frøenga i Telemark var tettere og hadde større gjenvekst etter tresking (tabell 1). Noe overraskende var frøavlinga jamt over mindre på ruter som var brent (ledd 6) enn på ruter som var avpussa etter tresking. Dette samsvarer dårlig med danske resultater (Nordestgaard 1988) og viser at vi skal være forsiktig med å overføre utenlandske erfaringer til norske sorter og norske klimaforhold. På grunn av mye grønnmasse i bunnen av frøenga kan det ofte være vanskelig å få til en rask og jamn avbrenning av norske rødsvingelfrøenger.