Programplan for bachelorstudiet i fysioterapi - studieretning fysioterapi Bachelor Programme in Physiotherapy - Study Direction Physiotherapy FUTB 180 studiepoeng Heltid Kull 2013-16 Studieåret 2014-15 Institutt for fysioterapi Fakultet for helsefag Vedtatt av studieutvalget ved fakultet for helsefag 11.4.2012 med siste endring vedtatt av prodekan 17.6.2014
FYSIOTERAPI KULL 2013-16/2014 1 Innhold Innledning... 2 Målgruppe... 3 Opptakskrav... 3 Læringsutbytte... 3 Oppbygging... 5 Innhold... 5 Praksisstudier... 6 Arbeids- og undervisningsformer... 6 Arbeidskrav... 8 Obligatorisk tilstedeværelse... 8 Internasjonalisering... 8 Skikkethet... 9 Vurdering... 9 Studieprogresjon... 10 Pensum... 10 1. år... 12 FYSIO1000 - Fysioterapi, kommunikasjon og etikk... 12 FYSIO1100 Anatomi... 14 FYSIO1200 Fysiologi... 16 FYSIO1300 Bevegelse, funksjon og undersøkelse... 18 2. år... 22 FYSIO2000 Forebygging, behandling og rehabilitering ved muskel- og skjelettlidelser... 22 FYSIO2100 Patologi... 25 FYSIO2200 Forebygging, behandling, rehabilitering og habilitering spesifikke pasient- /brukergrupper... 26 3. år... 29 FYSIO3000 International Public Health... 29 FYSIOPRA Kunnskapsbasert praksis i fysioterapi... 32 FYSIO3900 - Bacheloroppgave... 35 Rammeplanens fag fordelt på emnene.... 36
FYSIOTERAPI KULL 2013-16/2014 2 Innledning Bachelorstudiet i fysioterapi har to studieretninger. De to er studieretning fysioterapi (tidligere Fysioterapeututdanningen) og studieretning fysioterapi mensendieck (tidligere Mensendieckutdanningen). Studieretningene har hver sin programplan. Begge fører fram til bachelorgrad i fysioterapi og kvalifiserer til å søke om autorisasjon som fysioterapeut. Studentene velger enten studieretning fysioterapi eller studieretning mensendieck når de søker opptak på bachelorstudiet. 100 av studiets 180 studiepoeng er organisert som fellesemner (anatomi, fysiologi, patologi, International Public Health, bacheloroppgave og kunnskapsbasert praksis), mens 80 studiepoeng er knyttet til den enkelte studieretning. Ulikhetene mellom de to studieretningene er mest synlig i 2. studieår, hvor studieretning fysioterapimensendieck har «Folkehelse,fysisk aktivitet og bevegelse» (20 sp) og «Rehabilitering og habilitering» (15 sp), mens studieretning fysioterapi har «Forebygging, behandling, rehabilitering og habilitering - spesifikke fagområder» (35 sp). I tillegg benyttes noe ulike fysioterapimetoder og - tilnærminger gjennom hele studiet ved de to studieretningene. Fullført studium gir 180 studiepoeng og bachelorgrad i fysioterapi. Fullført studium og ett års godkjent turnustjeneste gir grunnlag for å søke autorisasjon som fysioterapeut (lov om helsepersonell). Programplanen er hjemlet i lov 1.4.2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler, rammeplan for fysioterapeututdanning av 1.7.2004 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av 26.6.2012. Utdanningsmulighet etter bachelorgrad Bachelorgrad i fysioterapi er opptaksgrunnlag for masterstudier og videreutdanninger ved universiteter og høyskoler. Autoriserte fysioterapeuter kan ta fagspesifikke etter- og videreutdanninger, for eksempel i psykomotorisk fysioterapi, fysioterapi for eldre personer og fysioterapi for barn. Fakultet for helsefag driver tverrfaglig forskning- og utviklingsarbeid på områder som eldre og helse, kommunikasjon og helseveiledning, livskvalitet i et livsløpsperspektiv, rehabilitering og habilitering, smerte, og verdighet og etikk. Hva er fysioterapi? Fysioterapi har som mål å utvikle, opprettholde og gjenvinne optimal bevegelses- og funksjonsevne i et livsløpsperspektiv. Fysioterapeuter har spesiell innsikt i sammenhenger mellom det fysiske, psykologiske, emosjonelle, sosiale og omgivelser. De integrerer disse aspektene i sin virksomhet for å fremme funksjon og livskvalitet. Fysioterapitjenesten er rettet mot å fremme folkehelse, forebygge skader/sykdommer/lidelser og videreutvikling av disse, undersøke og behandle funksjonssvikt og inngå i habiliterings- og rehabiliteringstjenester. Samarbeid med andre profesjonsutøvere er viktig. Kjerneområdene i fysioterapi er kartlegging av personlige faktorer og omgivelsesfaktorer som påvirker bevegelse og funksjon generelle og spesifikke undersøkelser av bevegelse og funksjon samhandling med pasient/bruker, pårørende, andre profesjonsutøvere og instanser om forebyggende, behandlende, rehabiliterende og habiliterende tiltak. Autoriserte fysioterapeuter arbeider i alle deler av helse- og omsorgstjenesten:
FYSIOTERAPI KULL 2013-16/2014 3 kommunehelsetjenesten: hjemmebaserte tjenester, syke- og aldershjem, lokalmedisinske sentre, fysikalske institutter, rehabiliteringsinstitusjoner, frisklivsentraler, helsestasjoner, barnehager, skoler og folkehelsearbeid spesialisthelsetjenesten: ulike avdelinger på sykehus, behandlings-, opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner treningssentre og idrettslag bedriftshelsetjenester utdanningsinstitusjoner Autoriserte fysioterapeuter tilrettelegger for god og likeverdig medvirkning fra pasient/bruker. De har kompetanse i veiledning, rådgivning og undervisning. Autoriserte fysioterapeuter har et selvstendig behandlingsansvar. Målgruppe Målgruppen er alle som ønsker å utdanne seg til fysioterapeut. Opptakskrav Det kreves generell studiekompetanse. Læringsutbytte Formålet med fysioterapeututdanning er å utdanne brukerorienterte, selvstendige og reflekterte fysioterapeuter som kan inngå i et faglig og tverrprofesjonelt samarbeid i et samfunn som preges av mangfold og endring. Kandidaten skal ha tilegnet seg en kompetanse som sikrer profesjonsutøvelse i samsvar med samfunnets krav og behov for fysioterapifaglige tjenester. Kompetansen kan deles inn i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Kandidaten har inngående kunnskap om kroppen, spesielt bevegelsessystemet, samt samspillet mellom individ og miljø kunnskap om ulike perspektiver på helse og sykdom inngående kunnskap om teorier, funksjonsundersøkelser samt intervensjoner knyttet til bevegelse og funksjon gjennom livsløpet innen virksomhetsområdene helsefremmende, forebyggende, behandlende, re- og habiliterende virksomhet kritisk forståelse av teorier og prinsipper for tilpasset fysisk aktivitet og trening kritisk forståelse av teorier og prinsipper innen manuelle undersøkelser og terapeutiske intervensjoner kritisk forståelse av teorier og prinsipper innen kommunikasjon og samspill, motivasjon og læring, mestring og endringsarbeid grunnleggende kunnskap om forskningsetikk, forskningsdesign og -metoder for innhenting av og analyse av materiale i fysioterapi Ferdigheter Kandidaten kan fremme deltakelse og likeverdig relasjon med pasient/bruker ved planlegging og gjennomføring av fysioterapi
FYSIOTERAPI KULL 2013-16/2014 4 analysere kognitive, emosjonelle og fysiske forhold relatert til pasientens/brukerens funksjonsproblemer og situasjon beherske relevante kartleggingsverktøy, funksjonsundersøkelser, tester og teknikker/metoder i forhold til pasientens/bruker funksjonsproblemer og situasjon gjennomføre relevant intervensjon ved å bruke forsknings- og erfarings basert kunnskap, samt brukerkunnskap og brukermedvirkning vise klinisk kompetanse der manuelle, kroppslige og verbale virkemidler utfyller hverandre i samarbeidssituasjoner med pasient/bruker dokumentere, kvalitetssikre og evaluere fysioterapi veilede og undervise pasienter/brukere, pårørende og samarbeidspartnere vise grunnleggende ferdigheter i formulering av problemstilling, i valg av forskningsdesign, i valg av egnete metoder, i analyse av innsamlet materiale og i formidling av resultater opptre profesjonelt som fysioterapeut på faglig forsvarlig måte og vise respekt, omsorg og empati i samhandling med pasient/bruker, pårørende og andre Generell kompetanse Kandidaten kan nyttiggjøre seg forskningsresultater i yrkesutøvelsen, reflektere kritisk over egen fagutøvelse og ta medansvar for å videreutvikle fagkunnskap viser et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter kan samhandle og samarbeide med pasienter/brukere, pårørende og andre samarbeidspartnere på tvers av profesjoner, etater og helsetjenestenivåer kan reflektere over etiske problemstillinger og vise etisk handlingsberedskap kan planlegge og gjennomføre prosjekter og komplekse arbeidsoppgaver, vise innsikt i kreative prosesser og behersker enkle verktøy som benyttes i innovasjon og entreprenørskap kan formidle fagstoff skriftlig og muntlig ved bruk av egnede og varierte uttrykksformer har kunnskap om nasjonale og globale helse- og miljøutfordringer, det multikulturelle samfunn og storbyers spesielle muligheter og utfordringer har innsikt i helse- og sosialpolitiske rammebetingelser, føringer og prioriteringer
FYSIOTERAPI KULL 2013-16/2014 5 Oppbygging Studiet går på fulltid over tre år og er organisert i ti emner. Ni av emnene er profesjonsspesifikke, mens FYSIO3000, International Public Health, er felles for flere av studiene ved Fakultet for helsefag. Emnene bygger på hverandre for å tilrettelegge for faglig progresjon med stigende krav til kompetanse i og forståelse av fysioterapifaget og relatert kunnskap. Alle emner avsluttes med eksamen. Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på 40 timer pr. uke. Dette innebærer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet, praksisperioder og eksamen. 1. studieår 2. studieår Høstsemester FYSIO1000 - Fysioterapi, kommunikasjon og etikk, 10 sp * FYSIO1100 - Anatomi, 15 sp * FYSIO1200 - Fysiologi, 15 sp FYSIO2000 - Forebygging, behandling og rehabilitering - muskel og skjelettlidelser 15 sp * FYSIO2100 - Patologi, 10 sp Vårsemester FYSIO1300 - Bevegelse, funksjon og undersøkelse, 20 sp FYSIO2200 Forebygging, behandling, rehabilitering og habilitering spesifikke pasient-/brukergrupper 35 sp 3.*** studieår **FYSIO3000 International Public Health 15 sp * FYSIOPRA Kunnskapsbasert praksis i fysioterapi forts i 6. Semester * FYSIO3900 Bacheloroppgave 15 sp ** FYSIOPRA Kunnskapsbasert praksis I fysioterapi 30 sp * Emnet er felles for studieretningene fysioterapi og mensendieck ** Emnet er både innholdsmessig og organisatorisk felles for flere helsefagutdanninger *** For halve kullet vil rekkefølgen mellom emnene i 3. studieår avvike fra figuren. Innhold Første studieår omfatter samfunnsvitenskapelige fag (psykologi, pedagogikk, kommunikasjon, vitenskapsteori og forskningsmetode), naturvitenskapelige fag (anatomi og fysiologi) og realfag (bevegelseslære og biomekanikk). Profesjonsspesifikke fag omfatter egenbevegelse, palpasjon, massasje, klinisk observasjon samt generelle og lokale undersøkelser som utføres av fysioterapeuter for å vurdere bevegelse, funksjon og aktivitet. Andre studieår inneholder sykdomslære og forebyggende, behandlende, rehabiliterende og habiliterende fysioterapi for personer som har eller er i fare for å få ulike sykdommer, skader eller lidelser. Dette inkluderer spesielle undersøkelser og tester, tilpasset fysisk aktivitet og trening til personer med spesielle behov, og spesifikk behandlende, habiliterende og rehabiliterende fysioterapi hvor målet er å redusere smerte, fremme funksjon, aktivitet og deltakelse. Tredje studieår utdyper forebyggende, behandlende, rehabiliterende og habiliterende fysioterapi gjennom to lange kliniske praksisperioder og bacheloroppgaven i fysioterapi. Det omhandler også tverrprofesjonelt samarbeid med fokus på folkehelse lokalt og globalt. Vekten legges på tiltak som kan opprettholde og fremme helsetilstanden i befolkningen og forebygge sykdom, skader og lidelser. Vi viser til tabellen på siste side som viser hvordan rammeplanens fag er fordelt på emnene.
FYSIOTERAPI KULL 2013-16/2014 6 Praksisstudier Ekstern praksis er læringsarena for å oppdage og begrunne fysioterapifaglige problemstillinger for å utvikle ny kunnskap, ferdighet og generell kompetanse i direkte kontakt med pasienter/brukere. Studentene får veiledning av autorisert fysioterapeut som står ansvarlig for alt pasient-/brukerarbeid. Vanligvis skal studenten følge ordinær arbeidstid på praksisstedet. Ekstern praksis begynner i 1. semester for at studentene skal bli kjent med yrkesutøvelsen så tidlig som mulig og for at praksisstudiene skal motivere til og øke forståelsen av teoristudier og ferdighetstrening. Praksisstudiene har tydelig progresjon fra 1. til og med 6. semester. Omfanget øker fra enkeltdager tidlig i studiet til lengre, sammenhengende perioder i siste studieår. På denne måten legges det til rette for stadig flere kliniske fysioterapioppgaver, mer komplekse arbeidsoppgaver og selvstendighet i arbeidet. Praksisstudier tilsvarer totalt 45 studiepoeng. Høyskolen har avtale med mange ulike praksissteder, og praksisløpet for studentene vil derfor variere. Et eksempel på et løp er: 1. studieår observasjonspraksis på sykehus/kommunehelsetjeneste/skolens praksisavdeling praksis ved fysikalsk institutt med fokus på anamnese, generelle funksjonsprøver og massasje. 2. studieår praksis ved fysikalsk institutt med fokus på behandlingstiltak for pasienter med muskelskjelettlidelser klinisk praksis i behandling, rehabilitering og habilitering i kommunehelsetjenesten (helsestasjon, sykehjem med rehabiliteringsavdeling, kommunale rehabiliteringsinstitusjoner, hjemmebaserte tjenester osv.), spesialsykehus/rehabiliteringsinstitusjoner og sykehus som har rehabiliteringsavdelinger og /eller polikliniske tilbud undervisning og veiledning i arbeidsteknikk og forflytning for sykepleierstudenter 3. studieår klinisk praksis ved fysioterapeututdanningens praksisavdeling, ved sykehus/institusjoner i helseforetak og i kommunehelsetjeneste i forebyggende, behandlende, rehabiliterende og habiliterende fysioterapi praksis ved bedrifter Hver praksisperiode har særegne krav til obligatorisk studentarbeid som kommer i tillegg til ordinær klinisk virksomhet. Eksempler er skriftlige oppgaver, undervisning og veiledning. Se undervisningsplanen for nærmere detaljer. Arbeids- og undervisningsformer Læringsutbyttene i studiet spenner over et bredt spekter. Det betyr at arbeids- og undervisningsformene må være varierte og sammensatte for å kunne understøtte studentenes læringsprosess frem mot oppnådde læringsutbytter. Som helhet må de utfordre personlighet, sanseapparat, bevegelsessystem, følelser, intellekt og sosial funksjon. Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats, både når det gjelder å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og praktisk ferdighetstrening. Selvstendig arbeid innebærer både samarbeid med medstudenter og individuelt arbeid og tar ofte utgangspunkt i faglige problemstillinger. I tillegg til tradisjonelt studentsamarbeid skal studentene også gi hverandre skriftlige og/eller muntlige tilbakemeldinger.
FYSIOTERAPI KULL 2013-16/2014 7 Samlet oversikt over arbeids- og undervisningsformene i studiet er beskrevet nedenfor. Emnebeskrivelsene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet. Forelesninger Ressursforelesninger benyttes for å gjennomgå hovedelementer og sammenhenger innenfor et tema, formidle sentrale problemstillinger og nye forskningsresultater. Introduksjonsforelesninger benyttes som innledning til ferdighetstrening. Ferdighetstrening Veiledet ferdighetstrening er en sentral del av undervisningen og foregår som regel i mindre grupper. Studentene behandler hverandre og veksler mellom å være «pasient» og «terapeut». De skal med utgangspunkt i teori trene på å undersøke, teste, analysere, resonnere klinisk og prøve ut ulike fysioterapibehandlinger og andre tiltak. Ettersom manuelle og relasjonelle ferdigheter er mer enn teknikk og øvelser, legges det stor vekt på samspillet med «pasienten/brukeren». Studentene må oppleve å bli observert, tatt på, instruert og vurdert av andre. Ferdighetstrening foregår både i gymsal og klasserom med behandlingsutstyr. I tillegg til trening på medstudenter skal studentene trene på undersøkelse og bevegelsesanalyse av barn, voksne og eldre som tilbyr seg å være «pasienter/brukere». Ferdighetstrening kan videre ta utgangspunkt i kasuistikker, videoopptak eller observasjon av tilpassete gruppeaktiviteter som blir ledet av fysioterapeuter eller andre faggrupper. Gjennom egenbevegelse i forskjellige aktiviteter skal studentene oppleve og reflektere over egne og andres kroppslige opplevelser og reaksjoner. De skal dele slike erfaringer for å få innsikt i andres erfaringsverden og for å få innsikt i kroppens betydning i kommunikasjon og relasjonsbygging. Seminarer Studiet benytter seminarer ledet av faglærer og er et forum for diskusjon og formidling av fagstoff, for eksempel arbeid i basisgrupper og praksisseminarer. Gruppearbeid Ulike former for gruppearbeid benyttes gjennom hele studiet. Student-initiert samarbeid i form av ferdighetstrening, diskusjoner og meningsutvekslinger er viktig og nødvendig for å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse og ikke minst for å utvikle samarbeidsevner som er påkrevet kompetanse i yrkesutøvelsen. Gjennom gruppearbeid utvikles kompetanse som er noe mer og noe annet enn det studentene kan oppnå alene. Gruppearbeidets art og gruppestørrelsen vil variere etter hvilke læringsutbytter som skal nås. Skriftlige oppgaver Gjennom hele studiet får studentene oppgaver som kan være til stor nytte i læringsprosessen fordi skriving er vesentlig for kunnskapstilegnelse og fagforståelse. Det varierer om de bør gjøres individuelt og/eller i gruppe, og det blir stilt økende krav til nivå og omfang. Studentene får veiledning og tilbakemelding på et utvalg av oppgavene. Andre oppgaver er obligatoriske og inngår i faglærers vurdering av studenten. De må enten leveres til godkjenning før eksamen eller samles i en mappe som må brukes under muntlig eksamen, se vurderingskapitlet. Eksempler på oppgaver er rapporter fra praktiske øvelser, observasjon, anamneser, funksjonsundersøkelser og refleksjonsnotater. Vurdering av medstudenters arbeid inngår også som arbeidsform for å gi og motta nyttige tilbakemeldinger til hverandre.
FYSIOTERAPI KULL 2013-16/2014 8 Selvstudier og studentsamarbeid Læringsutbyttene fordrer høy grad av egenaktivitet og selvstudier for at studenten skal oppnå et tilfredsstillende resultat. Selvstudier innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for arbeider som settes som vilkår for å gå opp til eksamen eller bestå praksis. De må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen og/eller har oppfylt kravene til progresjon. Studenten får normalt to forsøk på hver arbeidsoppgave før ordinær eksamen. Et tredje forsøk gis før ny og utsatt eksamen. Hvis arbeidskravet da ikke er godkjent, må studenten gå ned ett kull. Arbeidskravene vurderes av faglærer til godkjent/ikke godkjent. Obligatorisk tilstedeværelse Arbeidskrav omfatter også krav om tilstedeværelse. Det er obligatorisk tilstedeværelse på alle deler av studiet hvor studentene ikke kan oppnå læringsutbyttene på egenhånd. Tilstedeværelse er nødvendig for å sikre at pasientundersøkelse og -behandling blir forankret i teori og grundig ferdighetstrening på medstudenter under veiledning. Det kreves minimum 80 % tilstedeværelse i ferdighetstrening, introduksjon til emner, seminarer og organisert gruppearbeid i alle emner. Det kreves minimum 90 % tilstedeværelse i ekstern praksis. Studenten skal tre inn i rollen som fysioterapeut og delta i ordinær virksomhet i ordinær arbeidstid på praksisstedet. Studenten må ha tilfredsstilt de spesifiserte kravene i emnet for å fremstille seg til eksamen. Dersom fraværsgrensen overskrides, vil det i den grad det er mulig, bli stilt krav til arbeid som kan kompensere for fraværet. Dersom det ikke er mulig, må studenten går ned til neste kull. Detaljerte bestemmelser om obligatorisk tilstedeværelse er angitt under det enkelte emnet i programplanen og i undervisningsplanen for emnet. Internasjonalisering HiOA har mange utvekslingsavtaler som alle er grundig kvalitetssikret og utformet med tanke på å bidra til faglig og personlig utvikling. Det er tilrettelagt for 2-6 måneders studium i utlandet i 3. studieår. Mulighetene er knyttet opp mot teoristudier, praksisstudier og bacheloroppgave. Alle oppgaver i tilknytning til utvekslingsstudier må skrives på engelsk. Vi viser til kriterier for studentutveksling og opplysninger om utenlandsopphold. Utvekslingsavtalene tilbyr studenter fra høyskolens internasjonale samarbeidspartnere å ta deler av studiet her. Alle emner kan være aktuelle for skandinavisk talende, mens det er emnene 8-10 som kan være aktuelle for engelskspråklige. Særlig gjelder dette FYSIO3000 som i sin helhet går på engelsk for alle studentene, og som er aktuelt både for bachelor- og videreutdanningsstudenter. Studenten kan velge engelsk eller norsk som eksamensspråk i FYSIO3000. En viktig del av internasjonalisering er de ansattes nettverk, forskningssamarbeid og andre former for samarbeid med kolleger i andre land. Utdanningen er også representert i internasjonale nettverk og andre fora knyttet til utdanning av fysioterapeuter.
FYSIOTERAPI KULL 2013-16/2014 9 Skikkethet Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for medstudenters, pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre fysioterapeutyrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 30.06.06. Vurdering Vurderingsordningene skal gi studentene regelmessig vurdering underveis i studiet for å fremme læring samtidig som det skal gi utdanningen og studentene informasjon om studieprogresjon og resultat. Alle karakterer som utløser studiepoeng, vil stå på vitnemålet. Det blir ikke gitt samlekarakter. Praksisstudier Følgende emner har praksisstudier: FYSIO1000, FYSIO1300, FYSIO2000, FYSIO2200 og FYSIOPRA. Se emnebeskrivelser for nærmere bestemmelser. All praksis i et emne må være bestått før studenten kan fremstille seg til eksamen. Eksamen De fleste emner har krav som må være tilfredsstilt før studenten kan fremstille seg til eksamen, se emnebeskrivelser. Alle emner avsluttes med eksamen, se tabellen på neste side. Eksamen vurderes til bestått/ikke bestått eller bokstavskala A-F, der A-E er bestått og F ikke bestått. Vi viser til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av 26.6.2012.
FYSIOTERAPI KULL 2013-16/2014 10 Oversikt over vurderingsordningen Eksamen FYSIO1000 Fysioterapi, kommunikasjon og etikk FYSIO1100 Anatomi FYSIO1200 Fysiologi FYSIO1300 Bevegelse, funksjon og undersøkelse Studiepoeng 10 1 Semester Vurderingsform Vurderingsuttrykk Individuell muntlig eksamen, inntil 20 min 15 2 Individuell praktisk og muntlig eksamen, inntil 20 min 15 2 Individuell skriftlig eksamen, 5 timer 20 2 Individuell praktisk og muntlig eksamen, inntil 30 min Bestått/ikke bestått Bestått/ikke bestått Bokstavskala A-F Bokstavskala A-F FYSIO2000 Forebygging, behandling og rehabilitering - muskel- og skjelettlidelser 15 3 Individuell praktisk og muntlig eksamen basert på mappe, inntil 30 minutter Bokstavskala A-F FYSIO2100 Patologi 10 3 Skriftlig flervalgseksamen, 2 timer Bokstavskala A-F FYSIO2200 Forebygging, behandling, rehabilitering og habilitering spesifikke pasient-/brukergrupper 35 4 Individuell muntlig eksamen basert på mappe, inntil 40 min Bokstavskala A-F FYSIO3000 International Public Health FYSIOPRA Kunnskapsbasert praksis i fysioterapi FYSIO3900 Bacheloroppgave 15 5 Individuell muntlig eksamen, inntil 20 min 30 5 Individuell klinisk eksamen, over 1 dag eller 2 dager 15 6 Skriftlig oppgave, 2 studenter sammen Bokstavskala A-F Bokstavskala A-F Bokstavskala A-F All detaljert informasjon om eksamen gis i retningslinjer for den enkelte eksamen og blir gitt i god tid. Sensorordning Se emnebeskrivelsene for hvilken sensorordning som gjelder den enkelte eksamen. Studieprogresjon Første studieår må være bestått før studenten kan påbegynne andre studieår, og andre studieår må være bestått før studenten kan påbegynne tredje studieår. For å begynne i praksis i emne FYSIO2200, må eksamen i emnene FYSIO2000 og FYSIO2100 være bestått (karakter A-E). Pensum Pensum for 1. studieår står i emneplanene. Pensum for 2. og 3. studieår står på studiets nettside.
FYSIOTERAPI KULL 2013-16/2014 11 Obligatorisk pensum tilsvarer 50-80 sider pr studiepoeng og avhenger av emnets egenart. Enkelte emner har selvvalgt pensum i tillegg til det obligatoriske. Studentene skal levere spesifisert liste som skal godkjennes av faglærer. Videre forutsettes det at de supplerer fagstoff fra undervisningen og pensum med forsknings- og fagartikler, oppslagsverk og andre nettressurser via databaser på høyskolens læringssenter. Det tas forbehold om endringer i pensum. Endringer kan i enkelte tilfeller skje underveis av studieåret og kunngjøres på Fronter.
FYSIOTERAPI KULL 2013-16/2014 12 1. år FYSIO1000 - Fysioterapi, kommunikasjon og etikk Engelsk emnenavn Physiotherapy, Communication and Ethics Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i fysioterapi, studieretning fysioterapi Studiepoeng 10 Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Emnet tar utgangspunkt i det vitenskapelige, samfunnsmessige og humanistiske grunnlaget for velfungerende helsetjenester til nytte både for pasienten/brukeren og for samfunnet. Et spesielt fokus rettes mot kunnskap og ferdigheter som kan fremme respekt, empati, refleksjon, samarbeid og kommunikasjon. I tillegg er praktisk trening i palpasjon og massasje en gjennomgående del av emnet. Dette er grunnleggende ferdigheter i fysioterapifaget og er velegnet for utvikling av både relasjonell og manuell kompetanse. Tabellen på siste side viser hvilke av rammeplanens fag som inngår i emnet. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Studenten 1. kan gjøre rede for sentrale begreper innenfor profesjonell helsefaglig kommunikasjon 2. kan reflektere over helseprofesjonenes utfordringer i et flerkulturelt samfunn 3. kan beskrive ulike syn på helse og sykdom, kropp og bevegelse 4. kan beskrive etiske teorier, begreper og lover som er relevant for helsefaglig praksis 5. kan beskrive ulike perspektiver på fysioterapifaget 6. kan hovedtrekkene i fysioterapeuters yrkesetiske retningslinjer 7. kjenner til fysioterapifagets historie og fagtradisjon 8. kan gjøre rede for det teoretiske grunnlaget for klassisk massasje Ferdigheter Studenten kan 9. reflektere over etiske problemstillinger relatert til avkledning, berøring og nærhet i en samhandlingssituasjon 10. skille mellom ulike vevskvaliteter i hud og muskulatur 11. vise ferdigheter i massasje på medstudent 12. anvende ergonomiske prinsipper i utførelse av massasje Generell kompetanse Studenten kan 13. vise empati, anerkjennelse og evne til å samarbeide med medstudent Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom ressursforelesninger, introduksjonsforelesninger, seminarer i basisgrupper, gruppearbeid, skriftlige oppgaver, veiledet ferdighetstrening i palpasjon og
FYSIOTERAPI KULL 2013-16/2014 13 massasje på medstudenter, ekstern praksis og selvstudier. Ferdighetstreningen inkluderer kurs i gjenoppliving. Studentene har praksis ca 1,5 dag. De fleste forelesningene er felles for flere helsefagutdanningene ved fakultetet. Arbeidskrav Emnet har ett arbeidskrav: individuell praktisk prøve i massasje og palpasjon, inntil 20 min. Obligatorisk tilstedeværelse Det kreves 1. minimum 90 % tilstedeværelse i ekstern praksis 2. minimum 80 % tilstedeværelse på introduksjonsforelesninger, ferdighetstrening, seminarer og timeplanfestet gruppearbeid Vurdering Arbeidskravet og kravene til obligatorisk tilstedeværelse må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Eksamensinnhold: Eksamensform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Læringsutbyttene Individuell muntlig eksamen, inntil 20 minutter 1.semester Bestått/ikke bestått Sensorordning: Alle besvarelser vurderes av to sensorer. 15 % vurderes av én ekstern og én intern sensor. De øvrige vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Bjørke, G. (2006). Aktive læringsformer: handbok for studentar og lærarar i høgre utdanning. Oslo: Universitetsforl. Ss. 40-107: 60 sider. Bunkan, B. H. & Schultz, C. M. (2009). Medisinsk massasje (3. utg.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Kap. 1-7: s. 23-227:202 sider. Eide, H. & Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner: Samhandling, konfliktløsning, etikk (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 1-4, 7-10 og 16:210 sider. Lærum, E. (2005). Frisk, syk eller bare plaget? Innføring i medisinsk nøkkelkunnskap. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1-8 og 15-17: 95 sider. Thornquist, E. (2009). Kommunikasjon: Teoretiske perspektiver på praksis i helsetjenesten (2.utg). Oslo: Gyldendal akademisk. Kap.11 og 12: s.181-252: 70 sider. Wifstad, Åge. (2013). Helsefagenes etikk: En innføring. Oslo: Universitetsforl. Hele: 132 sider Offentlige dokumenter, lover og stortingsmeldinger, ca 50 sider I tillegg kommer aktuelle artikler ca 30 sider.
FYSIOTERAPI KULL 2013-16/2014 14 FYSIO1100 Anatomi Engelsk emnenavn Anatomy Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i fysioterapi, studieretning fysioterapi Studiepoeng 15 Semester 1 og 2 Undervisningsspråk Norsk Anatomi beskriver og forklarer hvordan ulike vevstyper og organsystemer er bygget opp og fungerer. I fysioterapi forstås kroppen som en funksjonell enhet. Grunnleggende kunnskap om kroppens oppbygging og funksjonsevne, samt samspillet mellom disse er nødvendig for fysioterapeuter. Det gir grunnlag for å undersøke struktur i ulike vev, funksjon i muskelskjelettsystemet og analysere bevegelse og aktiviteter. Degenerative og regenerative prosesser og teorier om hvordan vev reagerer på ulike typer påvirkning inngår i enheten og danner grunnlag for å planlegge og vurdere framtidige fysioterapitiltak. Emnet består av fagområdet anatomi i rammeplanen. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Studenten kan 1. beskrive og gjøre rede for kroppens anatomiske strukturer, oppbygging, og funksjon 2. gjøre rede for sentralnervesystemets oppbygging og funksjon, herunder smertefysiologi 3. gjøre rede for forholdet mellom det perifere, sentrale og autonome nervesystemets oppbygging og funksjon, og kroppen som funksjonell enhet. 4. gjøre rede for nervesystemets plastisitet og evne til restitusjon etter skade 5. gjøre rede for muskel-, skjelett- og nervesystem med vekt på kroppen som sensorisk-motorisk enhet. 6. gjøre rede for sanseapparatets struktur og funksjon 7. gjøre rede for skademekanismer, inflammasjons- og tilhelingsprosesser i ulike vev 8. gjøre rede for degenerative og regenerative prosesser i ulike vev Ferdigheter Studenten 9. kan identifisere anatomiske strukturer på anatomiske preparater 10. kan palpere og identifisere anatomiske strukturer på kroppens overflate 11. kan utføre og begrunne enkle funksjonsundersøkelser 12. forholder seg respektfullt ved håndtering av anatomiske preparater Generell kompetanse Studenten 13. forholder seg respektfullt til menneskekroppen ved undersøkelser Arbeids- og undervisningsformer Emnet er organisert som veksling mellom forelesninger, ferdighetstrening og selvstudier. De delene av ferdighetstreningen som omfatter funksjonsundersøkelser og studier av humane preparater, foregår ved Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo.
FYSIOTERAPI KULL 2013-16/2014 15 Vurdering Eksamensinnhold: Eksamensform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Læringsutbyttene Individuell muntlig eksamen, inntil 20 min 2. semester Bestått/ikke bestått Sensorordning: Alle besvarelser vurderes av to sensorer. 15 % vurderes av én ekstern og én intern sensor. De øvrige vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Brodal, P. (1993). Overflateanatomi og funksjonsundersøkelse av ryggen: Program og kommentarer. Kompendium nr. 1640. UiO, Det medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfag. 9028298311357. 14 sider. Brodal, P. (1993). Overflateanatomi og funksjonsundersøkelse av overekstremiteten: Program og Kommentarer. Oslo: Unipub. Kompendium nr. 1492, UiO, Det medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfag. 9028298311364. 39 sider. *Brodal, P. (1998). Overflateanatomi og funksjonsundersøkelse av underekstremitetene. Program. Oslo: Unipub. Kompendium 1494, UiO, Det medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfag. 9028298311203. 13 sider. Brodal, P. (2007). Sentralnervesystemet (5. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Kap. ) 4, 9-11, 13-15, 18, 20-24, og 31-34. 250 sider. Dahl, H. & Rinvik, E. (2010). Menneskets funksjonelle anatomi: med hovedvekt på bevegelsesapparatet (3. utg.). Oslo: Cappelen Akademiske. Kap. 1-3, 5-22, 24-31. 773 sider). *Haug, F.M.S., Wyler, Ths., Ljunggren, E., Petlund, C. F., Osen, K. K. (1998) Overflateanatomi og funksjonsundersøkelse av underekstremitetene. Kommentarer. Oslo: Unipub. Kompendium 1495, UiO, Det medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfag. 9028298311210. 50 sider. Holck, P. (2006). Akser og ledd. Oslo: Unipub. Kompendium 4006. UiO, Det medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfag. 9028204344745. 22 sider. Næss, O. (2006). Sykdomslære og patologisk anatomi (5. utg.). Nesbru: Vett & Viten. Kap. 3-6. 40 sider. Valgfritt anatomisk atlas. - Studieretning Mensendieck benytter: Schuenke, M. m.fl. (2010) Thieme Atlas of Anatomy: General Anatomy and Musculoskeletal System : Latin nomenclature, Stuttgart: Thieme. (450 sider) *Kompendium med stjerne er samlet og kan kjøpes som: Overflateanatomi og funksjonsundersøkelse av underekstremitetene: Program og Kommentarer. Oslo: Unipub. Kompendium nr. 13353, UiO, Det medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfag. 9028220133538. Ressurs: Anatomy TV http:// www.anatomy.tv/new_home.aspx
FYSIOTERAPI KULL 2013-16/2014 16 FYSIO1200 Fysiologi Engelsk emnenavn Physiology Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i fysioterapi, studieretning fysioterapi Studiepoeng 15 Semester 1 og 2 Undervisningsspråk Norsk Emnet omhandler kroppens normale fysiologiske prosesser i hvile, under arbeid og ved ulike typer fysiske og psykiske påkjenninger og belastninger. Videre omhandler det normalfysiologiske mekanismer og prosesser i ulike organsystemer og hvordan de ulike organsystemer fungerer sammen som helhet. Læringsutbyttene i fysiologi er grunnleggende for å forstå konsekvenser av skader og sykdom, og forutsettes for å forstå fysioterapivirksomhet som aktualiseres i etterkommende emner. Emnet består av fagområdet fysiologi i rammeplanen. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten 1. har kunnskap om normale fysiologiske mekanismer og funksjoner i ulike organsystemer og i kroppen som helhet 2. har kunnskap om prinsipper for styring og kontroll av ulike kroppsprosesser 3. kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i celler og vev 4. kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i nervesystemet 5. kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i sansesystemet 6. kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i muskelsystemet 7. kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i sirkulasjonssystemet 8. kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i respirasjonssystemet 9. kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i fordøyelsessystemet, i energimetabolismen og innen basal ernæringsfysiologi 10. kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i det endokrine systemet og dets samspill med kroppens andre organsystemer 11. kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i kroppens temperaturregulering 12. kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i immunsystemet samt blodets sammensetning og funksjon 13. kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i nyre- og urinveissystemet 14. kan beskrive og gjøre rede for forplantning og seksualfunksjon 15. kan beskrive og gjøre rede for fysiologiske prosesser i hvile og aktivitet samt ved ulike typer påkjenninger 16. kan beskrive og gjøre rede for sentrale arbeidsfysiologiske prinsipper og ulike tester og målinger som er aktuelle for fysioterapeuters virksomhet 17. kan beskrive og gjøre rede for betydningen av fysisk aktivitet og forebygging av livsstilssykdommer 18. kan beskrive og gjøre rede for sentrale temaer innen klinisk fysiologi Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene er ressursforelesninger, selvstudier og laboratorieseminar i arbeidsfysiologi.
FYSIOTERAPI KULL 2013-16/2014 17 Vurdering Eksamen Eksamensinnhold: Eksamensform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Læringsutbyttene Individuell skriftlig eksamen, 5 timer 2. semester Bokstavskala A-F Sensorordning: Ekstern og intern sensor vurderer alle besvarelsene. Pensum Dahl, H. A. (2008). Mest om muskel: Essensiell muskelbiologi. Cappelen Akademisk. Kap. 1-6. 131 sider. Gjøvaag, T. (2011). Arbeids- og respirasjonsfysiologi. Oslo: Studiehefte, Avdeling for helsefag, HiO. 40 sider. Gjøvaag, T. (2011). Kosthold, helse, ernæring. Oslo: Studiehefte, Avdeling for helsefag, HiO. 30 sider. Sand, O., Sjaastad, Ø. V. & Haug E. (2006). Menneskets fysiologi (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. 566 sider.
FYSIOTERAPI KULL 2013-16/2014 18 FYSIO1300 Bevegelse, funksjon og undersøkelse Engelsk emnenavn Human Movement, Functioning and Assessments Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i fysioterapi, studieretning fysioterapi Studiepoeng 20 Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Emnet er delt i to adskilte fagenheter. Den første omhandler bevegelse som er et sentralt begrep i fysioterapeuters arbeid. Fokus er på ulike perspektiver på bevegelse og ulike forutsetninger for bevegelse. Fysioterapeuter tilrettelegger og gjennomfører trenings- og bevegelsesaktiviteter. Dette forutsetter at de kan beskrive, analysere og vurdere bevegelse og samhandle med enkeltpersoner og grupper. Den andre fagenheten fokuserer på undersøkelser som benyttes av fysioterapeuter for å vurdere funksjon og funksjonshemming hos pasienter med plager knyttet til bevegelsesapparatet og i hovedsak ved muskel- og skjelettlidelser. Funksjonsundersøkelsen i denne enheten inkluderer anamnese, generelle og lokale undersøkelser. Funn fra undersøkelsen legges til grunn for å bestemme pasientens funksjonsdiagnose, som er grunnlaget for å planlegge fysioterapitiltak og oppfølgende evaluering. «International Classification of Functioning, Disability and Health» (ICF), Verdens helseorganisasjons (WHO) angir helserelaterte domener for funksjon: kroppsfunksjon og -struktur, aktivitet og deltagelse og i tillegg to kontekstuelle faktorer: miljøfaktorer og personlige faktorer. Den teoretiske modellen i ICF benyttes i hele studiet for å beskrive og vurdere funksjon samt hemmende og fremmende faktorer for funksjon. Tabellen på siste side viser hvilke av rammeplanens fag som inngår i emnet. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Fagenhet bevegelse Kunnskap Studenten kan 1. beskrive anatomiske og biomekaniske forutsetninger for bevegelse 2. beskrive teorier om normal motorisk kontroll og læring 3. gjøre rede for ulike sentrale utfordringer og suksessfaktorer ved tilrettelegging av helsefremmende fysisk aktivitet Ferdigheter Studenten kan 4. reflektere over egne bevegelseserfaringer 5. anvende pedagogisk teori ved planlegging av trenings- og bevegelsesgrupper 6. tilpasse, demonstrere og begrunne et treningsopplegg for medstudenter i lys av sentrale prinsipper innen treningslære og biomekanikk 7. gjennomføre, lede og evaluere trenings- og bevegelsesgrupper med medstudenter Generell kompetanse Studenten kan 8. anvende en systematisk metode for datainnsamling til et prosjekt 9. planlegge, gjennomføre og formidle et gruppeprosjekt
FYSIOTERAPI KULL 2013-16/2014 19 Fagenhet funksjon og undersøkelse Kunnskap Studenten kan 1. knytte utfallsmål i standardiserte tester i fysioterapeutens funksjonsundersøkelse til vitenskapelige kriterier som reliabilitet og validitet 2. beskrive en modell for klinisk resonnement 3. redegjøre for sammenhengen mellom de ulike elementene i funksjonsundersøkelsen Ferdigheter Studenten kan 4. anvende anatomiske og biomekaniske kunnskaper i funksjonsundersøkelsen 5. anvende sentrale begreper i observasjon og beskrivelse av bevegelse 6. identifisere, beskrive og analysere funksjon 7. gjennomføre funksjonsundersøkelser på medstudent og pasient, inkludert anamnese og anvendelse av manuelle grep og fatninger 8. begrunne valg av og utføre vevs- og funksjonsspesifikke undersøkelser og tester samt tolke funnene fra disse 9. anvende det teoretiske rammeverket i ICF for å systematisere fysioterapiundersøkelser og resultater 10. vise varhet, respekt og faglig forsvarlig atferd i samhandling med medstudent Generell kompetanse Studenten kan 11. kommunisere og samarbeide i gruppe 12. identifisere relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger i ekstern praksis Arbeids- og undervisningsformer Organisering av undervisningen i fagenheten Bevegelse legger opp til varierte arbeidsformer som veksler mellom ressursforelesninger, seminarer, ferdighetstrening i gymsal, selvstudier og skriftlig arbeid med presentasjon i gruppe. Organisering av undervisningen i fagenheten Funksjon og undersøkelse legger til rette for introduksjonsforelesninger i plenum som etterfølges av ferdighetstrening i klasserom med benker i mindre grupper. Studentene får også anledning til å prøve seg i terapeutrollen i ekstern praksis og i forhold til personer med muskel- og skjelettlidelser på den såkalte «pasientdagen» på høyskolen. Det inngår skriftlige arbeidsoppgaver i hver fagenhet, og noen av disse inngår i studentens mappe, se «Vurdering». Det forventes stor grad egenaktivitet i ferdighetstrening og gjennom selvstudier av pensumlitteratur for å tilegne seg læringsutbyttene på et tilfredsstillende nivå. Praksis Innhold Generelle og lokale funksjonsundersøkelser Varighet: Min. 12 timer i løpet av 1 uke på selvvalgt fysikalsk institutt Tidspunkt: 2. semester Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Praksisveileder vurderer studentene. Arbeidskrav Mappe med 3 skriftlige arbeidsoppgaver à ca. 700-2500 ord
FYSIOTERAPI KULL 2013-16/2014 20 Obligatorisk tilstedeværelse Det kreves 1. minimum 90 % tilstedeværelse i ekstern praksis 2. minimum 80 % tilstedeværelse på introduksjonsforelesninger og andre former for introduksjoner, ferdighetstrening, forelesninger og gruppepresentasjoner. Vurdering For å fremstille seg til eksamen må mappen og kravene til obligatorisk tilstedeværelse være godkjent. Praksis må være bestått. Eksamen Eksamensinnhold: Eksamensform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Læringsutbyttene Individuell praktisk og muntlig eksamen, inntil 30 min. 2. semester Bokstavskala A-F Sensorordning: Alle besvarelser vurderes av to sensorer. 15 % vurderes av én ekstern og én intern sensor. De øvrige vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Del I Bevegelse Bahr, R. (Red.). (2009). Aktivitetshåndboken: Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Oslo: Helsedirektoratet. Kap. 6. 19 sider. Johannesen, A., Tufte, P. A. & Kristoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (4. utg.). Oslo: Abstract forlag. Kap. 1-6, 8, 10, og 18-19. 168 sider. Kissow, A. M., Lisby, H. & Læssøe, U. (2011). Bevægelse, en grundbog. København: Munksgaard. Kap. B:1-9, og 13-17. 185 sider. Levangie, P. K. & Norkin, C. C. (2011). Joint structure and function (5 th ed.). Philadelphia: F.A. Davis. Kap. 1-3. 135 sider. Powers, S. K, & Howley, E. T. (2007). Exercise physiology: Theory and application to fitness and performance. Boston, Mass.: McGraw-Hill. Kap. 15 og 20. 42 sider. Shumway-Cook, A. & Woollacott, M. H. (2012). Motor control: Translating Research into Clinical Practice (4 th ed.) Baltimore, MD.: Lippincott Williams & Wilkins. Kap. 7 og 12: ss 271-293). 65 sider. I tillegg kommer 55 sider selvvalgt litteratur Del II: Funksjon og undersøkelse Bunkan, B. H. (2008). Kropp, respirasjon og kroppsbilde. Oslo: Gyldendal akademisk. ss. 50-64, ss. 77-102, og ss.116-134. 57 sider.
FYSIOTERAPI KULL 2013-16/2014 21 Butler, D. S. & Moseley, G. L. (2003). Explain pain. Adelaide: NOI-Group Publications. Kap. 1-4. 45 sider. Kaltenborn, F. M. (2011). Manual mobilization of the joints. Vol 1: The Extremities (7 th ed.). Oslo: Norli. Kap. 1-4. 60 sider. Kissow, A.M., Lisby, H. & Læssøe, U. (2011). Bevægelse: En grundbog. København: Munksgaard. Kap. 10-12. 34 sider. Levangie, P. K. & Norkin, C. C. (2011). Joint structure and function (5 th ed.). Philadelphia: F.A. Davis. Kap. 13-14. 65 sider. Ringvold, M. L., T., Svensen, A. R. & Fyrand, K. (2006). Første skritt: Undersøkelsesmetoder for fysioterapeuter. Bergen: Fagbokforlaget. 235 sider. Sahrmann, S. (2002). Diagnosis and treatment of movement impairment syndromes. Toronto: Mosby. Kap 1-3: ss. 51-73, kap. 4: ss. 121-143, og kap. 5: ss. 193-212. 113 sider. Sahrmann, S. (2011). Movement System Impairment Syndromes. Toronto: Mosby. Ss. 51-58, ss. 103-122 og ss. 354-367. 29 sider Thornquist, E. (2009). Kommunikasjon: Teoretiske perspektiver på praksis i helsetjenesten (2. utg). Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 8. 27 sider. World Health Organization. (2001). Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF): Kort versjon. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet. 10 sider. I tillegg kommer artikler relatert til emnet.
FYSIOTERAPI KULL 2013-16/2014 22 2. år FYSIO2000 Forebygging, behandling og rehabilitering ved muskel- og skjelettlidelser Engelsk emnenavn Prevention, Treatment, Rehabilitation Muscular and Skeletal Disorders Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i fysioterapi, studieretning fysioterapi Studiepoeng 15 Semester 3 Undervisningsspråk Norsk Emnet omfatter fysioterapivirksomhet ved akutte og kroniske lidelser i muskel- og skjelettsystemet hos ungdom, voksne og eldre. Emnet bygger direkte på kunnskap fra samtlige emner i første studieår for å forstå og begrunne tiltak. Målet med fysioterapi er å bidra til økt aktivitet og deltakelse gjennom å fjerne eller redusere smerter og fremme/bedre forutsetninger for funksjon. Behandling kan omfatte bløtdelsbehandling, elektroterapi, aktiv øvelsesbehandling, funksjonstrening, rådgiving og veiledning. Primært forebyggende virksomhet vil si å forebygge skader og lidelser i muskel- og skjelettsystemet og er et viktig fokus i emnet. Sekundært forebyggende arbeid, hvor hovedhensikten er å hindre videreutvikling og/eller tilbakefall av skade eller feilbelastninger som allerede er oppstått, er også sentralt. Lovverk, rammebetingelser og andre føringer som regulerer fysioterapeuters arbeid med personer med muskel- og skjelettlidelser trekkes inn. Tabellen på siste side viser hvilke av rammeplanens fag som inngår i emnet. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten 1. kan redegjøre for hvordan WHO s Internasjonale klassifikasjon av funksjonshemming og helse (ICF) kan anvendes i kliniske beslutningsprosesser 2. kan begrunne sine fysioterapitiltak i lys av ulike teoretiske perspektiver 3. kan redegjøre for ulike teoretiske forståelser av kroniske smerter 4. har innsikt i emosjonelle aspekter ved langvarige smerter i muskel- og skjelettsystemet 5. kan gjøre rede for hvordan personlige, sosiale og kulturelle forhold virker inn på kropp og bevegelse 6. kan gjøre rede for muskel- og skjelettlidelser i et samfunnsperspektiv 7. kan gjøre rede for indikasjonsområder og anvendelse av elektroterapi 8. har kunnskap om relevante standardiserte målemetoder for funksjon og kvalitetskrav for disse 9. kjenner til og kan oppdatere seg på nyere forskning innen forebygging og behandling av muskel- og skjelettlidelser 10. kan redegjøre for og drøfte primær- og sekundærforebyggende fysioterapi knyttet til personer med muskel- og skjelettlidelser
FYSIOTERAPI KULL 2013-16/2014 23 Ferdigheter* Studenten 11. kan, under veiledning, gjennomføre en undersøkelse av pasienten som ivaretar de mest sentrale problemstillingene 12. kan føre og oppdatere en pasientjournal i henhold til gjeldende retningslinjer 13. kan gjennomføre behandlinger av en pasient, med utgangspunkt i resultatene fra undersøkelsen og erfaringer underveis i behandlingsforløpet 14. kan presentere og drøfte innholdet av egen pasientundersøkelse og behandlings-opplegg for en gruppe medstudenter. 15. gi konstruktive innspill/være opponent til medstudenters presentasjoner 16. kan overholde rutiner og retningslinjer for praksisstedet 17. gjennomføre veiledning av helsefagstudenter i håndtering, bruk av hjelpemidler og problemløsning i forflytning av pasienter *Alle læringsutbyttene under ferdigheter testes ut i praksisperioden. Generell kompetanse Studenten 18. kan vise empati og anerkjennelse i relasjoner til pasienter 19. kan reflektere over egen handle - og væremåte Arbeids- og undervisningsformer Ressursforelesninger, introduksjonsforelesninger og ferdighetstrening kombineres med studentarbeid i grupper og individuelt. Både forelesninger og ferdighetstrening er bygget opp rundt kasuistikker for å synliggjøre sammenhenger mellom smerte, belastninger, arbeidsforhold og livsstil. Studentene gis anledning til å utvikle manuelle ferdigheter og kroppslige erfaringer ved å behandle hverandre og skifte roller mellom å være «pasient» og «terapeut». Fysioterapi knyttet til kasuistikker presenteres som gruppearbeid, hvor studentene viser en fysioterapibehandling, som deretter diskuteres med medstudenter og veileder. Emnet inneholder praksis i kommunehelsetjenesten/private institutter og et teoretisk og veiledning av andre studenter ved fakultetet i forflytningskunnskap. Praksis Innhold Varighet Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Undersøkelse og behandling ved muskel- og skjelettlidelser 6 uker à 6 timer i kommunehelsetjeneste 3. semester Bestått/ikke bestått Praksisveileder vurderer studentene. Arbeidskrav Det kreves 1. skriftlig gruppeoppgave i elektroterapi (4-5 studenter) 2. fullført veiledning i forflytningskunnskap