Programplan for bachelorstudium i fysioterapi studieretning mensendieck

Transkript

1 Programplan for bachelorstudium i fysioterapi studieretning mensendieck Bachelor Programme in Mensendieck Physiotherapy MEGB 180 studiepoeng Heltid Kull Studieåret Institutt for fysioterapi Fakultet for helsefag Godkjent av studieutvalget ved fakultet for helsefag med siste endring vedtatt av prodekan

2 KULL / Innholdsfortegnelse Del Innledning...2 Målgruppe...3 Opptakskrav...3 Læringsutbytte...3 Organisering...5 Innhold...5 Arbeids- og undervisningsformer...6 Praksisstudier...7 Internasjonalisering...7 Obligatorisk studiedeltakelse...8 Skikkethet...8 Vurdering...8 Studieprogresjon Pensum DEL Emne 1 Veiledning og instruksjon helse, kropp og relasjon Emne 2 Anatomi Emne 3 Fysiologi Emne 4 - Funksjonsundersøkelse og manuelle ferdigheter Emne 5 Forebygging og behandling ved muskel- og skjelettlidelser Emne 6 Patologi Emne 7 Folkehelse, fysisk aktivitet og bevegelse Emne 8 Rehabilitering og habilitering Emne 9 International Public Health Emne 10 Kunnskapsbasert praksis i fysioterapi Emne 11 Bacheloroppgave Rammeplanens fordeling av studiepoeng på de ulike emnene... 40

3 KULL / Del 1 Innledning Bachelorstudiet i fysioterapi har to studieretninger. De to er studieretning fysioterapi (tidligere Fysioterapeututdanningen) og studieretning fysioterapi mensendieck (tidligere Mensendieckutdanningen). Studieretningene har hver sin programplan. Begge fører fram til bachelorgrad i fysioterapi og kvalifiserer til å søke om autorisasjon som fysioterapeut. Studentene velger enten studieretning fysioterapi eller studieretning mensendieck når de søker opptak på bachelorstudiet. 100 av studiets 180 studiepoeng er organisert som fellesemner (anatomi, fysiologi, patologi, International Public Health, bacheloroppgave og kunnskapsbasert praksis), mens 80 studiepoeng er knyttet til den enkelte studieretning. Ulikhetene mellom de to studieretningene er mest synlig i 2. studieår, hvor studieretning fysioterapimensendieck har «Folkehelse, fysisk aktivitet og bevegelse» (20 sp) og «Rehabilitering og habilitering» (15 sp), mens studieretning fysioterapi har «Forebygging, behandling, rehabilitering og habilitering - spesifikke fagområder» (35 sp). I tillegg benyttes noe ulike fysioterapimetoder og -tilnærminger gjennom hele studiet ved de to studieretningene. Fullført studium gir 180 studiepoeng og bachelorgrad i fysioterapi. Fullført studium og ett års godkjent turnustjeneste gir grunnlag for å søke autorisasjon som fysioterapeut (lov om helsepersonell). Programplanen er hjemlet i lov nr. 15 om universiteter og høgskoler, rammeplan for fysioterapeututdanning av og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av Utdanningsmulighet etter bachelorgrad Bachelorgrad i fysioterapi er opptaksgrunnlag for masterstudier og videreutdanninger ved universiteter og høyskoler. Autoriserte fysioterapeuter kan ta fagspesifikke etter- og videreutdanninger, for eksempel i psykomotorisk fysioterapi, fysioterapi for eldre personer og fysioterapi for barn. Fakultet for helsefag driver tverrfaglig forskning- og utviklingsarbeid på områder som eldre og helse, kommunikasjon og helseveiledning, livskvalitet i et livsløpsperspektiv, rehabilitering og habilitering, smerte, og verdighet og etikk. Hva er fysioterapi? Fysioterapi har som mål å utvikle, opprettholde og gjenvinne optimal bevegelses- og funksjonsevne i et livsløpsperspektiv. Fysioterapeuter har spesiell innsikt i sammenhenger mellom det fysiske, psykologiske, emosjonelle, sosiale og omgivelser. De integrerer disse aspektene i sin virksomhet for å fremme funksjon og livskvalitet. Fysioterapitjenesten er rettet mot å fremme folkehelse, forebygge skader/sykdommer/lidelser og videreutvikling av disse, undersøke og behandle funksjonssvikt og inngå i habiliterings- og rehabiliteringstjenester. Samarbeid med andre profesjonsutøvere er viktig. Kjerneområdene i fysioterapi er kartlegging av personlige faktorer og omgivelsesfaktorer som påvirker bevegelse og funksjon generelle og spesifikke undersøkelser av bevegelse og funksjon samhandling med pasient/bruker, pårørende, andre profesjonsutøvere og instanser om forebyggende, behandlende, rehabiliterende og habiliterende tiltak.

4 KULL / Autoriserte fysioterapeuter arbeider i alle deler av helse- og omsorgstjenesten: kommunehelsetjenesten: hjemmebaserte tjenester, syke- og aldershjem, lokalmedisinske sentre, fysikalske institutter, rehabiliteringsinstitusjoner, frisklivsentraler, helsestasjoner, barnehager, skoler og folkehelsearbeid spesialisthelsetjenesten: ulike avdelinger på sykehus, behandlings-, opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner treningssentre og idrettslag bedriftshelsetjenester utdanningsinstitusjoner Autoriserte fysioterapeuter tilrettelegger for god og likeverdig medvirkning fra pasient/bruker. De har kompetanse i veiledning, rådgivning og undervisning. Autoriserte fysioterapeuter har et selvstendig behandlingsansvar. Målgruppe Målgruppen er alle som ønsker å utdanne seg til fysioterapeut. Opptakskrav Det kreves generell studiekompetanse. Læringsutbytte Formålet med fysioterapeututdanning er å utdanne brukerorienterte, selvstendige og reflekterte fysioterapeuter som kan inngå i et faglig og tverrprofesjonelt samarbeid i et samfunn som preges av mangfold og endring. Kandidaten skal ha tilegnet seg en kompetanse som sikrer profesjonsutøvelse i samsvar med samfunnets krav og behov for fysioterapifaglige tjenester. Kompetansen kan deles inn i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Kandidaten har inngående kunnskap om kroppen, spesielt bevegelsessystemet, samt samspillet mellom individ og miljø kunnskap om ulike perspektiver på helse og sykdom inngående kunnskap om teorier, funksjonsundersøkelser samt intervensjoner knyttet til bevegelse og funksjon gjennom livsløpet innen virksomhetsområdene helsefremmende, forebyggende, behandlende, re- og habiliterende virksomhet kritisk forståelse av teorier og prinsipper for tilpasset fysisk aktivitet og trening kritisk forståelse av teorier og prinsipper innen manuelle undersøkelser og terapeutiske intervensjoner kritisk forståelse av teorier og prinsipper innen kommunikasjon og samspill, motivasjon og læring, mestring og endringsarbeid grunnleggende kunnskap om forskningsetikk, forskningsdesign og -metoder for innhenting av og analyse av materiale i fysioterapi

5 KULL / Ferdigheter Kandidaten kan fremme deltakelse og likeverdig relasjon med pasient/bruker ved planlegging og gjennomføring av fysioterapi analysere kognitive, emosjonelle og fysiske forhold relatert til pasientens/brukerens funksjonsproblemer og situasjon beherske relevante kartleggingsverktøy, funksjonsundersøkelser, tester og teknikker/metoder i forhold til pasientens/bruker funksjonsproblemer og situasjon gjennomføre relevant intervensjon ved å bruke forsknings- og erfarings basert kunnskap, samt brukerkunnskap og brukermedvirkning vise klinisk kompetanse der manuelle, kroppslige og verbale virkemidler utfyller hverandre i samarbeidssituasjoner med pasient/bruker dokumentere, kvalitetssikre og evaluere fysioterapi veilede og undervise pasienter/brukere, pårørende og samarbeidspartnere vise grunnleggende ferdigheter i formulering av problemstilling, i valg av forskningsdesign, i valg av egnete metoder, i analyse av innsamlet materiale og i formidling av resultater opptre profesjonelt som fysioterapeut på faglig forsvarlig måte og vise respekt, omsorg og empati i samhandling med pasient/bruker, pårørende og andre Generell kompetanse Kandidaten kan nyttiggjøre seg forskningsresultater i yrkesutøvelsen, reflektere kritisk over egen fagutøvelse og ta medansvar for å videreutvikle fagkunnskap viser et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter kan samhandle og samarbeide med pasienter/brukere, pårørende og andre samarbeidspartnere på tvers av profesjoner, etater og helsetjenestenivåer kan reflektere over etiske problemstillinger og vise etisk handlingsberedskap kan planlegge og gjennomføre prosjekter og komplekse arbeidsoppgaver, vise innsikt i kreative prosesser og behersker enkle verktøy som benyttes i innovasjon og entreprenørskap kan formidle fagstoff skriftlig og muntlig ved bruk av egnede og varierte uttrykksformer har kunnskap om nasjonale og globale helse- og miljøutfordringer, det multikulturelle samfunn og storbyers spesielle muligheter og utfordringer har innsikt i helse- og sosialpolitiske rammebetingelser, føringer og prioriteringer

6 KULL / Organisering Studiet er et fulltidsstudium og er organisert i 11 emner, jf. tabellen nedenfor. 10 av emnene er profesjonsspesifikke mens emne 9, International Public Health, er felles for flere av studiene ved Fakultet for helsefag. De bygger på hverandre for å tilrettelegge for faglig progresjon med stigende krav til kompetanse i og forståelse av fysioterapifaget og relatert kunnskap. Alle emner avsluttes med eksamen. Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på 40 timer pr. uke. Dette innebærer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet, praksisperioder og eksamen. Høstsemester 1.studieår Emne 1 Veiledning og instruksjon helse, kropp og relasjon 15 sp 2.studieår 3.studieår *** *Emne 2 Anatomi 15 sp *Emne 3 Fysiologi 15 sp Emne 5 Forebygging og behandling ved muskel- og skjelettlidelser 15 sp * Emne 6 Patologi, 10 sp Emne 7 Folkehelse, fysisk aktivitet og bevegelse 20 sp **Emne 9 International Public Health 15 sp *Emne 10 Kunnskapsbasert praksis i fysioterapi forts i 6. sem. Vårsemester Emne 4 Funksjonsundersøkelse og manuelle ferdigheter 15 sp Emne 8 Rehabilitering og habilitering 15 sp *Emne 11 Bacheloroppgave 15 sp * Emnet er felles for studieretningene fysioterapi og mensendieck ** Emnet er både innholdsmessig og organisatorisk felles for flere helsefagutdanninger *** For halve kullet vil rekkefølgen mellom emne 9, 10 og 11 avvike fra figuren. *Emne 10 Kunnskapsbasert praksis i fysioterapi 30 sp Innhold Første studieår omfatter samfunnsvitenskapelige fag (psykologi, pedagogikk, kommunikasjon, vitenskapsteori og forskningsmetode), naturvitenskapelige fag (anatomi og fysiologi) og realfag (bevegelseslære og biomekanikk). Profesjonsspesifikke fag omfatter egenbevegelse i form av Mensendieck-gymnastikk, palpasjon, sykegrep, massasje, klinisk observasjon samt fysioterapeutisk funksjonsundersøkelse. Andre studieår inneholder sykdomslære og forebyggende, behandlende, rehabiliterende og habiliterende fysioterapi. Fokus er på tilpasset fysisk aktivitet og trening, både individuelt og i grupper, og spesifikk behandlende, habiliterende og rehabiliterende fysioterapi hvor målet er å redusere smerte, fremme funksjon, aktivitet og deltakelse. Tredje studieår utdyper forebyggende, behandlende, rehabiliterende og habiliterende fysioterapi gjennom to lange kliniske praksisperioder og bacheloroppgaven i fysioterapi. Det omhandler også interprofesjonelt samarbeid med fokus på folkehelse lokalt og globalt. Vekten legges på tiltak som kan opprettholde og fremme helsetilstanden i befolkningen og forebygge sykdom, skader og lidelser.

7 KULL / Arbeids- og undervisningsformer Læringsutbyttene i studiet spenner over et bredt spekter. Det betyr at arbeidsformene må være varierte og sammensatte for å kunne understøtte studentenes læringsprosess frem mot oppnådde læringsutbytter. Som helhet må de utfordre personlighet, sanseapparat, bevegelsessystem, følelser, intellekt og sosial funksjon. Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats, både når det gjelder å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og praktisk ferdighetstrening. Selvstendig arbeid innebærer både samarbeid med medstudenter og individuelt arbeid og tar ofte utgangspunkt i faglige problemstillinger. I tillegg til tradisjonelt studentsamarbeid skal studentene også gi hverandre skriftlige og/eller muntlige tilbakemeldinger. Samlet oversikt over arbeidsformene i studiet er beskrevet nedenfor. Emnebeskrivelsene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet. Forelesninger Ressursforelesninger benyttes for å gjennomgå hovedelementer og sammenhenger innenfor et tema, formidle sentrale problemstillinger og nye forskningsresultater. Ferdighetstrening Veiledet ferdighetstrening er en sentral del av undervisningen og foregår som regel i mindre grupper. Studentene behandler hverandre og veksler mellom å være «pasient» og «terapeut». De skal med utgangspunkt i teori trene på å undersøke, teste, analysere, resonnere klinisk og prøve ut ulike fysioterapibehandlinger og andre tiltak. Ettersom manuelle og relasjonelle ferdigheter er mer enn teknikk og øvelser, legges det stor vekt på samspillet med «pasienten/brukeren». Studentene må oppleve å bli observert, tatt på, instruert og vurdert av andre Ferdighetstrening foregår både i gymsal og klasserom med behandlingsutstyr. I tillegg til trening på medstudenter skal studentene trene på undersøkelse og bevegelsesanalyse av barn, voksne og eldre som tilbyr seg å være «pasienter/brukere». Ferdighetstrening kan videre ta utgangspunkt i kasuistikker, videoopptak eller observasjon av tilpassete gruppeaktiviteter som blir ledet av fysioterapeuter eller andre faggrupper. Gjennom egenbevegelse i forskjellige aktiviteter, blant annet mensendieckgymnastikk, skal studentene oppleve og reflektere over egne og andres kroppslige opplevelser og reaksjoner. De skal dele slike erfaringer for å få innsikt i andres erfaringsverden og for å få innsikt i kroppens betydning i kommunikasjon og relasjonsbygging. Seminarer Studiet benytter seminarer ledet av faglærer og er et forum for diskusjon og formidling av fagstoff, for eksempel arbeid i grupper og praksisseminarer. Gruppearbeid Ulike former for gruppearbeid benyttes gjennom hele studiet. Student-initiert samarbeid i form av ferdighetstrening, diskusjoner og meningsutvekslinger er viktig og nødvendig for å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse og ikke minst for å utvikle samarbeidsevner som er påkrevet kompetanse i yrkesutøvelsen. Gjennom gruppearbeid utvikles kompetanse som er noe mer og noe annet enn det studentene kan oppnå alene. Gruppearbeidets art og gruppestørrelsen vil variere etter hvilke læringsutbytter som skal nås.

8 KULL / Skriftlige oppgaver Gjennom hele studiet får studentene oppgaver som kan være til stor nytte i læringsprosessen fordi skriving er vesentlig for kunnskapstilegnelse og fagforståelse. Det varierer om de bør gjøres individuelt og/eller i gruppe, og det blir stilt økende krav til nivå og omfang. Studentene får veiledning og tilbakemelding på et utvalg av oppgavene. Andre oppgaver er obligatoriske og inngår i faglærers vurdering av studenten. De må enten leveres til godkjenning før eksamen eller samles i en mappe som må brukes under muntlig eksamen, se vurderingskapitlet. Eksempler på oppgaver er rapporter fra praktiske øvelser, observasjon, anamneser, funksjonsundersøkelser og refleksjonsnotater. Vurdering av medstudenters arbeid inngår også som arbeidsform for å gi og motta nyttige tilbakemeldinger til hverandre. Selvstudier og studentsamarbeid Læringsutbyttene fordrer høy grad av egenaktivitet og selvstudier for at studenten skal oppnå et tilfredsstillende resultat. Selvstudier innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Praksisstudier Ekstern praksis er læringsarena for å oppdage og begrunne fysioterapifaglige problemstillinger for å utvikle ny kunnskap, ferdighet og generell kompetanse i direkte kontakt med pasienter/brukere. Studentene får veiledning av autorisert fysioterapeut som står ansvarlig for alt pasient-/brukerarbeid. Vanligvis skal de følge ordinær arbeidstid på praksisstedet. Ekstern praksis begynner i 1. semester for at studentene skal bli kjent med yrkesutøvelsen så tidlig som mulig og for at praksisstudiene skal motivere til og øke forståelsen av teoristudier og ferdighetstrening. Praksisstudiene har tydelig progresjon fra 1. til og med 6. semester. Omfanget øker fra enkeltdager tidlig i studiet til lengre, sammenhengende perioder i siste studieår. På denne måten legges det til rette for stadig flere kliniske fysioterapioppgaver, mer komplekse arbeidsoppgaver og selvstendighet i arbeidet. Praksisstudier tilsvarer totalt 45 studiepoeng. Høyskolen har avtale med mange ulike praksissteder, og praksisløpet for studentene vil derfor variere. Et eksempel på et praksisløp er som følger: 1. studieår observasjonspraksis individuell instruksjon og veiledning av én bruker (prøveelevsarbeid) 2. studieår klinisk praksis ved høyskolens poliklinikk instruksjon og veiledning av brukergrupper 3. studieår klinisk praksis på høyskolens poliklinikk kombinert med kommunehelsetjeneste klinisk praksis på sykehus/institusjoner i helseforetak/kommunehelsetjeneste praksis ved bedrifter Hver praksisperiode har særegne krav til obligatorisk studentarbeid som kommer i tillegg til ordinær klinisk virksomhet. Eksempler er skriftlige oppgaver, undervisning og veiledning. Se undervisningsplanen for nærmere detaljer. Internasjonalisering HiOA har mange utvekslingsavtaler som alle er grundig kvalitetssikret og utformet med tanke på å bidra til faglig og personlig utvikling.. Det er tilrettelagt for 2-6 måneders studium i utlandet i 3.

9 KULL / studieår. Mulighetene er knyttet opp mot teoristudier, praksisstudier og bacheloroppgave. Alle oppgaver i tilknytning til utvekslingsstudier må skrives på engelsk. Vi viser til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold. Utvekslingsavtalene tilbyr studenter fra høyskolens internasjonale samarbeidspartnere å ta deler av studiet her. Alle emner kan være aktuelle for skandinavisk talende, mens det er emnene 9, 10 og 11 som kan være aktuelle for engelskspråklige. Særlig gjelder dette emne 9 som i sin helhet går på engelsk for alle studentene, og som er aktuelt både for bachelor- og videreutdanningsstudenter. En viktig del av internasjonalisering er de ansattes nettverk, forskningssamarbeid og andre former for samarbeid med kolleger i andre land. Utdanningen er også representert i internasjonale nettverk og andre fora knyttet til utdanning av fysioterapeuter. Obligatorisk studiedeltakelse Arbeidskrav omfatter også krav om studiedeltakelse. Det er obligatorisk deltakelse på alle deler av studiet hvor studentene ikke kan oppnå læringsutbyttene på egenhånd. Det kreves minimum 80 % deltakelse i ferdighetstrening, introduksjon til emner, seminarer og organisert gruppearbeid i alle emner. Deltakelse er nødvendig for å sikre at pasientundersøkelse og - behandling blir forankret i teori og grundig ferdighetstrening på medstudenter under veiledning. Det kreves minimum 90 % deltakelse i ekstern praksis. Studenten skal tre inn i rollen som fysioterapeut og delta i ordinær virksomhet i ordinær arbeidstid på praksisstedet. Studenten må ha tilfredsstilt de spesifiserte kravene i emnet for å fremstille seg til eksamen. Dersom fraværsgrensen overskrides, vil det i den grad det er mulig, bli stilt krav til arbeid som kan kompensere for fraværet. Dersom det ikke er mulig, må studenten går ned til neste kull. Detaljerte bestemmelser om obligatorisk deltakelse er angitt under det enkelte emnet i programplanen og i undervisningsplanen for emnet. Skikkethet Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre fysioterapeutyrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av Vurdering Vurderingsordningene skal gi studentene regelmessig vurdering underveis i studiet for å fremme læring samtidig som det skal gi utdanningen og studentene informasjon om studieprogresjon og resultat. Studiekrav Studiekrav er obligatorisk arbeid som må være godkjent før studenten kan avlegge eksamen. Ett av emnene har studiekrav: emne 4.

10 KULL / Praksisstudier Seks av emnene har praksis: emne 1, 4, 5, 7, 9 og 10. All praksis i et emne må være bestått før studenten kan fremstille seg til eksamen. Se emnebeskrivelsene for nærmere bestemmelser. Eksamen De fleste emner har krav som må være tilfredsstilt før studenten kan fremstille seg til eksamen, se emnebeskrivelser. Alle emner avsluttes med eksamen, se tabellen nedenfor. Eksamen vurderes til bestått/ikke bestått eller bokstavskala A-F, der A-E er bestått og F ikke bestått. Vi viser til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av

11 KULL / Oversikt over vurderingsordningen Eksamen Emne 1 Veiledning og instruksjon helse, kropp og relasjon Guidance and Instruction Health, Body and Relation Emne 2 Anatomi Anatomy Emne 3 Fysiologi Physiology Emne 4 Funksjonsundersøk else og manuelle ferdigheter Functional Assessment and Manual Skills Emne 5 Forebygging og behandling ved muskel- og skjelettlidelser Functional Assessment of and Intervention in Muscular and Skeletal Disorders Emne 6 Patologi Pathology Emne 7 Folkehelse, fysisk aktivitet og bevegelse Public Health, Physical Activity and Movement Emne 8 Rehabilitering og habilitering Rehabilitation and Habilitation Emne 9 International Public Health Internasjonal folkehelse Studiepoeng Semester 15 1 Vurderingsform Individuell praktisk og muntlig eksamen, inntil 30 min 15 2 Individuell praktisk og muntlig eksamen, inntil 20 min Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått Bestått/ikke bestått 15 2 Individuell skriftlig eksamen, 5 timer Bokstavskala A-F Studiekrav: Individuell praktisk prøve, inntil 30 min Individuell praktisk og muntlig eksamen, inntil 35 min Individuell muntlig eksamen, inntil 25 min Bestått/ikke bestått Bokstavskala A-F Bokstavskala A-F 10 3 Skriftlig flervalgseksamen, 2 timer Bokstavskala A-F 20 4 Individuell praktisk og muntlig eksamen, inntil 35 min 15 4 Individuell muntlig eksamen basert på mappe, inntil 30 min. Bokstavskala A-F Bokstavskala A-F 15 5 Individual oral exam, max 20 min Bokstavskala A-F

12 KULL / Emne 10 Kunnskapsbasert praksis i fysioterapi Knowledgebased Clinical Physiotherapy Emne 11 Bacheloroppgave Bachelor Assignment 30 6 Individuell klinisk eksamen, over 1 dag/2 dager Bokstavskala A-F 15 6 Skriftlig oppgave i gruppe Bokstavskala A-F All detaljert informasjon om eksamen gis i retningslinjer for den enkelte eksamen og blir gitt i god tid. Sensorordning Alle studenter vurderes av to sensorer. I emne 3 og 10 vurderes alle av én ekstern og én intern sensor. Emne 6 har ekstern sensor til å kvalitetssikre eksamensoppgaver og vurderingskriterier. I de øvrige eksamenene vurderes % av studentene av både ekstern og intern sensor, mens de øvrige vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Studieprogresjon Første studieår må være bestått før studenten kan påbegynne andre studieår, og andre studieår må være bestått før studenten kan påbegynne tredje studieår. Pensum Pensum for 1. og 2. studieår står i emneplanene, mens pensum for 3. studieår står på studiets nettside. Det forutsettes at studentene supplerer fagstoff fra undervisningen og pensum med forsknings- og fagartikler, oppslagsverk og andre nettressurser via databaser på høyskolens læringssenter. Det tas forbehold om endringer i pensum. Endringer kan i enkelte tilfeller skje underveis i studieåret og blir kunngjort på Fronter.

13 KULL / DEL 2 1. studieår Emne 1 Veiledning og instruksjon helse, kropp og relasjon 15 sp 1.semester Studiet starter med et emne som kombinerer teoretiske perspektiver på helse, sykdom og profesjonelle helsetjenester med praktisk fysioterapiutøvelse i form av mensendieckgymnastikk. Teoretisk fokus er det vitenskapelige, samfunnsmessige og humanistiske grunnlaget for velfungerende helsetjenester til nytte både for pasienten/brukeren og for samfunnet. Dette forutsetter kunnskap om de enkelte helseprofesjonenes arbeidsoppgaver og ansvar i fagutøvelsen. Kunnskap og ferdighet som kan fremme respekt, empati, refleksjon, samarbeid og kommunikasjon, har stor plass. Egen erfaring med og veiledning og instruksjon i mensendieckøvelser er en gjennomgående del av emnet for å få en grunnleggende forståelse av menneskets funksjon og viktigheten av relasjonell kompetanse. Tabellen på siste side viser hvilke av rammeplanens fag som inngår i emnet. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten 1. kan redegjøre for ulike perspektiv på kropp, helse og sykdom 2. kan redegjøre for profesjonsbegrepet 3. kan redegjøre for fysioterapifagets og mensendieck-tradisjonens historiske utvikling 4. kan beskrive sentrale begreper innen kommunikasjonsteori 5. kan redegjøre for teori om gruppeprosesser 6. kan redegjøre for arbeidsprinsipper i instruksjon av Mensendieckøvelser 7. kan redegjøre for helsefremmende og forebyggende arbeid som kunnskapsområde 8. kan beskrive etiske begreper og teorier 9. kjenner til vitenskapsteori og forskningstradisjoner som er relevante for helsefag 10. kjenner til forvaltningsnivåene i helsetjenesten og relevant lovverk Ferdigheter 11. anvende observasjon som metode i analyse av kropp og bevegelse 12. velge mensendieckøvelser ut fra enkle biomekaniske prinsipper 13. vise basale ferdigheter i egen utførelse av mensendieckøvelser 14. anvende mensendieckinstruksjonens prinsipper i veiledning og instruksjon av mensendieckøvelser på medstudenter 15. vise kommunikasjons- og samhandlingsferdigheter i samarbeid med medstudenter 16. vise varhet, respekt og faglig forsvarlig atferd i samhandling med medstudent 17. kan drøfte etiske dilemmaer i helsefaglig praksis Generell kompetanse 18. skrive oppgaver etter formelle retningslinjer

14 KULL / reflektere over egen læreprosess Organisering og arbeidsformer Læringsutbyttene fordrer varierte arbeidsformer: forelesninger, ferdighetstrening, seminarer, akttegning, skriftlige oppgaver, gruppearbeid og selvstudier. Ferdighetstreningen omfatter både deltakelse i mensendieck-gymnastikk og gruppearbeid knyttet til kasuistikkoppgaver der studentene veileder og instruerer hverandre i relevante mensendieck-øvelser. Studentene arbeider med praktiske og teoretiske oppgaver både individuelt og i grupper av ulik størrelse. Skriftlige oppgaver samles i en mappe som må innleveres for å kunne fremstille seg til eksamen. Ferdighetstreningen inkluderer kurs i gjenoppliving. Studentene får tilbakemelding på sin læreprosess både fra faglærer og medstudenter. Studentene har praksis én dag hvor de observerer fysioterapeuter i arbeid. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 90 % deltakelse i praksis og minimum 80 % deltakelse i ferdighetstrening og seminarer. Vurdering For å fremstille seg til eksamen må mappen være innlevert og kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Eksamensinnhold: Eksamensform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Læringsutbyttene Individuell praktisk og muntlig eksamen med utgangspunkt i mappe, inntil 30 min. 1. semester Bestått/ikke bestått Sensorordning Alle studentene vurderes av to sensorer. 15 % av studentene vurderes av en ekstern og en intern sensor. De øvrige vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Bjørndal, C. R. P. (2002) Det vurderende øyet: observasjon, vurdering og utvikling i undervisning og veiledning. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap.1-3 og 7-8 (80 sider). Eide, H. & Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner: Samhandling, konfliktløsning, etikk (2. utgave). Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 1-4, 7 og 16 (153 sider). Fougner M. & Kordahl, H.L. (2012) Nude drawing - a relevant tool in Health Professions Education? Developing skills in observation method for reflective physiotherapy practice. Arts & Health, Volume 4, Issue 1, pages (9 s). Fysioterapi gjennom 100 år, Fysioterapeuten nr 6, april 1995, s 4-29 (25 sider). Halvorsen, G. (2009) Mensendieckutdanning i Norge : en faghistorisk reise. Høvik, Vett & Viten. Kap.1, 2, 3, 11 og 12 (71 sider). Klemmetsen, I. (2003) Håndbok i mensendieckgymnastikk. 2.utg. Nesbru: Vett & Viten. S (100 sider).

15 KULL / Lund, H., Bjørnlund, I. B. & Sjöberg, N. E. (2010) Basisbog i fysioterapi, København, Munksgaard Danmark. Kap 2, 4, 6-7 (61 sider). Lærum, E. (2005) Frisk, syk eller bare plaget? Innføring i medisinsk nøkkelkunnskap. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1, 2, 5, 6, 16 og 17 (67 sider). Mengshoel, M. A. (2007). Bedring forstått i et medisinsk perspektiv - betydning for fysioterapi? Fysioterapeuten nr.11 / 2007 s (4 sider). Moe, S. (2009). Et kroppsfenomenolgisk perspektiv på fysisk aktivitet og bevegelse. Fysioterapeuten nr. 4 / 2009 s (4 sider) Ruyter, K. W., Førde, R. & Solbakk, J. H. (Red.). (2007). Medisinsk og helsefaglig etikk (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 1, 2 og kap 3 fra s (130 sider). Schuenke, M. et al. (2010) Thieme Atlas of Anatomy: General Anatomy and Musculoskeletal System: latin nomenclature. Stuttgart: Thieme. Ss , , og (174 sider). Thornquist, E. (2001). Kroppssyn og faglige utfordringer i dag. Fysioterapeuten nr. 14 / 2001 (8 sider). Offentlige dokumenter: Helse- og omsorgstjenesteloven (nr. 30, 2011) i kap.1 og 2 (4 sider). Helsepersonell loven (nr. 64, 1999) Kap.1, 2, 5, 6 og 8 (6 sider). Pasient- og brukerrettighetsloven (nr. 63, 1999) Kap.1-5 (4 sider). Emne 2 Anatomi 15 studiepoeng 1. og 2. semester Anatomi beskriver og forklarer hvordan ulike vevstyper og organsystemer er bygget opp og fungerer. I fysioterapi forstås kroppen som en funksjonell enhet. Grunnleggende kunnskap om kroppens oppbygging og funksjonsevne, samt samspillet mellom disse er nødvendig for fysioterapeuter. Det gir grunnlag for å undersøke struktur i ulike vev, funksjon i muskelskjelettsystemet og analysere bevegelse og aktiviteter. Degenerative og regenerative prosesser og teorier om hvordan vev reagerer på ulike typer påvirkning inngår i enheten og danner grunnlag for å planlegge og vurdere framtidige fysioterapitiltak. Emnet består av fagområdet anatomi i rammeplanen. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap 1. beskrive og gjøre rede for kroppens anatomiske strukturer, oppbygging, og funksjon

16 KULL / gjøre rede for sentralnervesystemets oppbygging og funksjon, herunder smertefysiologi 3. gjøre rede for forholdet mellom det perifere, sentrale og autonome nervesystemets oppbygging og funksjon, og kroppen som funksjonell enhet. 4. gjøre rede for nervesystemets plastisitet og evne til restitusjon etter skade 5. gjøre rede for muskel-, skjelett- og nervesystem med vekt på kroppen som sensoriskmotorisk enhet. 6. gjøre rede for sanseapparatets struktur og funksjon 7. gjøre rede for skademekanismer, inflammasjons- og tilhelingsprosesser i ulike vev 8. gjøre rede for degenerative og regenerative prosesser i ulike vev Ferdigheter 9. identifisere anatomiske strukturer på anatomiske preparater 10. palpere og identifisere anatomiske strukturer på kroppens overflate 11. utføre og begrunne enkle funksjonsundersøkelser 12. forholder seg respektfullt ved håndtering av anatomiske preparater Generell kompetanse 13. forholder seg respektfullt til menneskekroppen ved undersøkelser Organisering og arbeidsformer Emnet er organisert som veksling mellomforelesninger, ferdighetstrening og selvstudier. De delene av ferdighetstreningen som omfatter funksjonsundersøkelser og studier av humane preparater, foregår ved Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo. Vurdering Eksamensinnhold: Eksamensform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Læringsutbyttene Individuell muntlig eksamen, inntil 20 min 2. semester Bestått/ikke bestått Sensorordning Alle studenter vurderes av to sensorer. 15 % vurderes av én ekstern og én intern sensor. De øvrige vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Brodal, P. (1993). Overflateanatomi og funksjonsundersøkelse av ryggen: Program og kommentarer. Kompendium nr UiO, Det medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfag (14 sider). Brodal, P. (1993) Overflateanatomi og funksjonsundersøkelse av overekstremiteten: Program og Kommentarer. Oslo: Unipub. Kompendium nr. 1492, UiO, Det medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfag (39 sider). * Brodal, P. (1998). Overflateanatomi og funksjonsundersøkelse av underekstremitetene. Program. Oslo: Unipub. Kompendium 1494, UiO, Det medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfag (13 sider).

17 KULL / Brodal, P. (2007). Sentralnervesystemet: Menneskets anatomi (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2, 4-6, 9, 11-14, 17, og (421 sider). Dahl, H. & Rinvik, E. (2010). Menneskets funksjonelle anatomi: Med hovedvekt på bevegelsesapparatet (3. utg.). Oslo: Cappelen. 783 sider. * Haug, F. M. S., Wyler, Ths., Ljunggren, E., Petlund, C. F., Osen, K. K. (1998) Overflateanatomi og funksjonsundersøkelse av underekstremitetene. Kommentarer. Oslo: Unipub. Kompendium 1495, UiO, Det medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfag, (50 sider). Holck, P. (2006). Akser og ledd. Oslo: Unipub. Kompendium UiO, Det medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfag (22 s.: ill). Næss, O. (2006). Sykdomslære og patologisk anatomi (5. utg.). Nesbru: Vett & Viten. 40 sider. Valgfritt anatomisk atlas. - Studieretning Mensendieck/Emne1 benytter: Schuenke, M. m.fl. (2010) Thieme Atlas of Anatom : General Anatomy and MusculoskeletalSystem : latin nomenclature, Stuttgart: Thieme. (450 sider) * Kompendium med stjerne(*) er slått sammen og fås kjøpt som: Overflateanatomi og funksjonsundersøkelse av underekstremitetene. Program og Kommentarer. Oslo: Unipub. Kompendium nr , UiO, Det medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfag Ressurs: Anatomy TV Emne 3 Fysiologi 15 studiepoeng 1. og 2. semester Emnet omhandler kroppens normale fysiologiske prosesser i hvile, under arbeid og ved ulike typer fysiske og psykiske påkjenninger og belastninger. Videre omhandler det normalfysiologiske mekanismer og prosesser i ulike organsystemer og hvordan de ulike organsystemer fungerer sammen som helhet. Læringsutbyttene i fysiologi er grunnleggende for å forstå konsekvenser av skader og sykdom, og forutsettes for å forstå fysioterapivirksomhet som aktualiseres i etterkommende emner. Emnet består av fagområdet fysiologi i rammeplanen. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte: Kunnskap Studenten 1. har kunnskap om normale fysiologiske mekanismer og funksjoner i ulike organsystemer og i kroppen som helhet 2. har kunnskap om prinsipper for styring og kontroll av ulike kroppsprosesser 3. kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i celler og vev 4. kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i nervesystemet 5. kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i sansesystemet 6. kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i muskelsystemet 7. kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i sirkulasjonssystemet

18 KULL / kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i respirasjonssystemet 9. kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i fordøyelsessystemet, i energimetabolismen og innen basal ernæringsfysiologi 10. kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i det endokrine systemet og dets samspill med kroppens andre organsystemer 11. kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i kroppens temperaturregulering 12. kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i immunsystemet samt blodets sammensetning og funksjon 13. kan beskrive og gjøre rede for mekanismer og funksjoner i nyre- og urinveissystemet 14. kan beskrive og gjøre rede for forplantning og seksualfunksjon 15. kan beskrive og gjøre rede for fysiologiske prosesser i hvile og aktivitet samt ved ulike typer påkjenninger 16. kan beskrive og gjøre rede for sentrale arbeidsfysiologiske prinsipper og ulike tester og målinger som er aktuelle for fysioterapeuters virksomhet 17. kan beskrive og gjøre rede for betydningen av fysisk aktivitet og forebygging av livsstilssykdommer 18. kan beskrive og gjøre rede for sentrale temaer innen klinisk fysiologi Organisering og arbeidsformer Arbeidsformene er ressursforelesninger, selvstudier og laboratorieseminar i arbeidsfysiologi. Vurdering Eksamensinnhold: Eksamensform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Læringsutbyttene Individuell skriftlig eksamen, 5 timer 2. semester Bokstavskala A-F Sensorordning Ekstern og intern sensor vurderer alle besvarelsene. Pensum Dahl, H. A. (2008). Mest om muskel: Essensiell muskelbiologi. Cappelen Akademisk. Kap sider. Gjøvaag, T. (2011). Arbeids- og respirasjonsfysiologi. Oslo: Studiehefte, Avdeling for helsefag, HiO. 40 sider. Gjøvaag, T. (2011). Kosthold, helse, ernæring. Oslo: Studiehefte, Avdeling for helsefag, HiO. 30 sider. Sand, O., Sjaastad, Ø. V. & Haug E. (2006). Menneskets fysiologi (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. 566 sider.

19 KULL / Emne 4 - Funksjonsundersøkelse og manuelle ferdigheter 15 sp 2. semester Emnet inneholder kunnskap og ferdigheter i den systematiske fysioterapeutiske funksjonsundersøkelsen med utgangspunkt i kroppslige funksjonsområder. Verdens helseorganisasjons klassifikasjonsrammeverk International Classification of Functioning, Disability and Health (ICF) blir introdusert og benyttet som begrepsapparat, og mal for journal introduseres og danner grunnlaget for gjennomføring av funksjonsundersøkelser. Manuelle ferdigheter i sykegrep og massasje vektlegges. Ferdigheter i kommunikasjon og relasjon integreres. Studentene arbeider selvstendig med pasient/bruker (prøveelev) der de anvender ulike mensendieckøvelser på bakgrunn av funksjonell anatomisk og biomekanisk forståelse. Tabellen på siste side viser hvilke av rammeplanens fag som inngår i emnet. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap 1. redegjøre for ICF 2. relatere standardiserte målemetoder for funksjon til emneområdene i ICF og redegjøre for hvilke kvalitetskrav som blir stilt til slike metoder 3. gjøre rede for bevegelsessystemets funksjon og sentrale biomekaniske problemstillinger relatert til muskel- og skjelettlidelser 4. redegjøre for manuelle bløtvevsteknikkenes virkning på kroppsstrukturer og -funksjoner Ferdigheter 5. veilede og instruere mensendieckøvelser som er relevante for pasienten/brukeren 6. foreslå og begrunne valg av sykegrep som kan være relevante for pasienten/brukeren 7. utføre sykegrep og massasje på medstudent 8. anvende anatomisk og biomekanisk forståelse i analyse av stillinger og bevegelser i funksjonsundersøkelsen 9. planlegge, tilrettelegge og gjennomføre en systematisk funksjonsundersøkelse med utgangspunkt i kasuistikker og etter mal for journal 10. anvende standardiserte målemetoder for funksjon 11. anvende kunnskap om relasjon og kommunikasjon i funksjonsundersøkelsen 12. drøfte hvordan emneområdene i ICF kan ivaretas gjennom funksjonsundersøkelsen Generell kompetanse 13. identifisere og reflektere over problemstillinger relatert til nærhet og berøring Organisering og arbeidsformer Arbeidsformene er organisert som en veksling mellom ferdighetstrening, forelesninger, seminarer, gruppearbeid og selvstudier. Studentene gjennomfører funksjonsundersøkelser samt sykegrep og massasje på hverandre. De arbeider med kasuistikkoppgaver som skal presenteres praktisk for medstudenter og faglærer. Studentene får veiledning av faglærer.

20 KULL / Studentene har praksis i form av selvstendig med bruker (prøveelev) der de anvender ulike mensendieckøvelser, og studentene gir veiledning på arbeidet. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 90 % deltakelse i praksis og minimum 80 % på ferdighetstrening, seminarer og obligatorisk gruppearbeid. Vurdering Studiekrav Innhold: Læringsutbytte nr. 5 og 6 Form: Individuell praktisk prøve, inntil 30 min. Tidspunkt: 2. semester Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke-bestått Faglærer vurderer alle studentene. For å fremstille seg til eksamen må studiekravet være bestått og kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Eksamen Eksamensinnhold: Alle læringsutbyttene unntatt nr. 5 og 6 Eksamensform: Individuell praktisk og muntlig eksamen, inntil 35 min. Tidspunkt: 2. semester Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Sensorordning Alle studentene vurderes av to sensorer.15 % av studentene vurderes av en ekstern og en intern sensor. De øvrige vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Eide, H. & Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner Samhandling, konfliktløsning, etikk. 2. utg. Oslo, Ad Notam Gyldendal. Kap (70 sider). Engelsrud, G. & Heggen, K. (2007). Humanistisk sykdomslære tanker om helse og velvære, sykdom og diagnose. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 5 (16 sider). Hagland, H.(2006). Massasje. Omsorg 3/2006 ( 6 sider). Juel, N. G., H. P. Faugli, et al. (2012). Klinisk undersøkelse av bevegelsesapparatet. Bergen, Fagbokforlaget. S (320 sider). Kalman,H.,(2000) Att bli varse vid beröring. Nordisk Fysioterapi, 2000; 4: (4 sider)- Lingsten, K. & Halvorsen, G. (2001). Sykegrep. Nesbru: Vett & Viten. (90 sider). Lund, H., Bjørnlund, I. B. & Sjöberg, N. E. (2010) Basisbog i fysioterapi, København, Munksgaard Danmark. Kap 9-10, (90 sider). Neumann, D. A. (2010) Kinesiology of the musculoskeletal system. Mosby Inc. St. Louis, Missouri. Kap 1-4, kap 5 (s ), kap 6 (s ), kap 7( s ), appendix ll ( s ), kap 7 (s 307-

21 KULL / ), kap 10 (s ), kap 11 (s ), appendix lll ( s ), kap 12 (s ), kap 13 (s ), kap 14 (s ). (436 sider). Røe, Y. (2009) Målinger av funksjon og Verdens helseorganisasjons Internasjonale klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF). HIO-notat 2009 nr 4 (50 sider). Schriver, N.B., Engelsrud, G. (2011).Rehabilitation of a Knee Injury: Tensions Between Standard Exercises and Lived Experiences. Journal of Sport and Social Issues February 2011 vol. 35 no (10 s). Verdens helseorganisasjon WHO, Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse ICF, (2006) [Oslo], Sosial- og helsedirektoratet, s 3-25 (24 sider). NFFs yrkesetiske retningslinjer, (godkjent 2010): (lesedato ) (2 sider). Lenke til " Undersøkelse av bevegelsesapparatet"

22 KULL / studieår Emne 5 Forebygging og behandling ved muskel- og skjelettlidelser 15 sp 3.semester Emnet omhandler behandlende, helsefremmende og forebyggende tiltak for pasienter med muskelog skjelettlidelser. Fokus er på langvarige og sammensatte lidelser. Disse pasientene har ofte problemer med å fungere i dagliglivet. Emnet vektlegger kognitive tilnærminger for at pasienten skal få innsikt i og forståelse for sin egen situasjon og kunne optimalisere egen livskvalitet.. Verdens helseorganisasjons klassifikasjonsrammeverk International Classification of Functioning, Disability and Health (ICF) er utgangspunkt for valg av behandling og tiltak Emnet inneholder en praksisperiode ved studieretningens poliklinikk. Tabellen på siste side viser hvilke av rammeplanens fag som inngår i emnet. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap 1. beskrive innholdet i og kritisk vurdere standardiserte målemetoder for funksjon 2. gjøre rede for et nevrobiologisk perspektiv på pasienter med langvarige smerter 3. gjøre rede for et fenomenologisk perspektiv på pasienter med langvarige smerter 4. gjøre rede for kognitiv tilnærming i behandling og tiltak 5. gjøre rede for hvordan teori om læring og relasjon kan anvendes i undersøkelse og behandling Ferdigheter 6. skrive journal i henhold til mal 7. foreslå og begrunne ulike fysioterapitiltak knyttet til pasienter med muskel- og skjelettlidelser 8. vurdere og diskutere valg av tiltak med utgangspunkt i ICF 9. planlegge og gjennomføre behandling med utgangspunkt i en systematisk funksjonsundersøkelse 10. anvende kognitive tilnærminger i pasientbehandling og tiltak 11. drøfte funn fra funksjonsundersøkelsen og behandlingstiltakene i sitt kliniske resonnement 12. gi råd om helsefremmende og forebyggende aktiviteter og tiltak 13. reflektere over egen kommunikasjon og atferd i møte med pasienter/brukere, medstudenter og andre samarbeidspartnere. Generell kompetanse 14. identifisere og reflektere over etiske problemstillinger knyttet til arbeid med pasienter/brukere Organisering og arbeidsformer

23 KULL / Semesteret starter med teoriundervisning parallelt med ferdighetstrening. I slutten av semesteret er studentene i praksis ved utdanningens poliklinikk i ca. 6 uker. I denne perioden behandler studentene pasienter under veiledning. I praksisperioden blir det arrangert seminarer hvor aktuelle temaer knyttet til pasientbehandlingen blir tatt opp. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 90 % deltakelse i praksis og minimum 80 % i ferdighetstrening. Vurdering Praksis Innhold: Læringsutbyttene under «ferdigheter» nr. 6 og Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Tidspunkt: 3. semester Veileder/faglærer vurderer alle studentene. For å fremstille seg til eksamen må praksisperioden være bestått og kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Eksamen Eksamensinnhold: Læringsutbyttene nr 1-5, 7, 8 og 14. Eksamensform: Individuell muntlig eksamen, inntil 25 min. Tidspunkt: 3. semester Vurderingsuttrykk: Bokstavskala A-F Sensorordning Alle studentene vurderes av to sensorer. 15 % av studentene vurderes av en ekstern og en intern sensor. De øvrige vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Bahr, R. (Red) (2009) Aktivitetshåndboken - fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Oslo: Helsedirektoratet. Kap 17 (17 sider). Berge T, Repål, A. ( 2010) Den indre samtalen lær deg kognitiv terapi. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap 1 og 7 (57 sider). Butler, D. S. & Moseley,G. L. (2003) Explain pain. Adelaide: Noigroup Publications (116 sider). Juel, N. G. (red). (2007) Norsk Fysikalsk medisin. (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke. Kap 2-8 og (237 sider) Lærum E, et al. Nasjonale kliniske retnings-linjer for Korsryggsmerter - med og uten nerverotaffeksjon. (75 sider). Petty, N.J. (2011) Neuromusculoskeletal examination and assessment. A handbook for therapists. Churchill Livingstone Elsevier. Kap 1,2 og 4. (61 sider). Sahrmann, S.A.(2002) Diagnosis and Treatment of Movement Impairment Syndrome. United States: Mosby. Kap. 2, 3 (s 51-88, , og ), 4 (s , ), 5 ( , , og ) (170 sider).

24 KULL / Sahrmann, S.A (2011), Movement System Impairment Syndromes of the Extremities, Cervical and Thoracic Spines. United States: Mosby Kap. 1, 3 (s 51-78, 88-95), 4 (s ), 7 (s , 379, ) 8 (s , ) (100 sider). Schriver, N. (2007) Når læring beveger. København: FADL. Kap 1-4, og 6-7. (100 sider). Svenaeus, F. (2005) Sykdommens mening og møtet med det syke mennesket. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap. 1, 3 og 6 (48 sider). WHO, Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse ICF (2006), Sosial- og helsedirektoratet. Aktietrykkeriet i Trondhjem. Side (116 sider) Artikler Brox, J. I. (2003) Regional musculoskeletal conditions:shoulder pain. Best Pract Res Clin Rheumatol Feb; 17(1) p (23 sider). Escorpizo, R., et al. (2010) Creating an interface between the International Classification of Functioning, Disability and Health and physical therapist practice. Physical Therapy, 90(7): p (11 sider). Fougner M, Stokkenes G. (2010) Caserapport - Studenteneskritiske vurdering av egen fysioterapipraksis - en relevant metode for bacheloroppgaven. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning - nr p (11 sider). Haugstad, G. K. et al (2006). Reliability and validity of a standardized Mensendieck physiotherapy test (SMT). Physioter Theory Pract, 22(4), doi: / (14 sider). Haugstad, G. K.et al. (2012) Somatokognitiv behandling ved kroniske underlivssmerter. Tidsskr Nor Lægeforening 3: 2012; 132: (2 sider). Kostanjsek, N., et al. (2011) Assessing the impact of musculoskeletal health conditions using the International Classification of Functioning, Disability and Health. Disability And Rehabilitation, 33(13-14): p (17 sider). Leeuw, M, Goossens, M, Linton, S, Crombez, G, Boersma K, Vlaeyen, J.(2007) The Fear-Avoidance Model of Musculoskeletal Pain: Current State of Scientific Evidence. Journal of Behavioral Medicine, Vol. 30, No. 1, February: (18 sider). Lewis, J. S. (2009). Rotatorcuff tendinopathy/subacromial impingement syndrome: is it time for a new method of assessment? Br J Sports Med 2009 Apr; 43 (4) p (5 sider). Lærum E, Brox JI, Wernwe EL. (2010) Vond rygg fortsatt en klinisk utfordring. Tidsskr Nor Legeforen nr. 22 ; 130, p (4 sider). Malterud, K. (2010) Kroniske muskelsmerter kan forklares på mange måter. Tidsskr Nor Legeforen nr. 23, 2010; 130: (3 sider). Mengshoel, A.M.(2001) Etisk refleksjon en viktig del av det kliniske skjønn. Fysioterapeuten nr 4. Michener, L.A. (2011) Patient- and clinician-rated outcome measures for clinical decision making in rehabilitation. J Sport Rehabil, 20:37-45 (9 sider).