Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten



Like dokumenter
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad

Ungdomstrinn- satsing

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Mot til å møte Det gode møtet

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.

MRAND consulting. Kurset SLANKEHODET KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Kontaktinformasjon: telefon nr. og epost

Plan for arbeidsøkten:

MUNTLIGE AKTIVITETER Spontan samhandling Muntlig produksjon Lytting

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

KOMMUNIKASJON PÅ ARBEIDSPLASSEN

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

LØsningsFokusert Tilnærming -hvordan bruke LØFT i PPT? Landsdelssamlinga for PP-tjenesten i Nord-Norge og StatPed Nord Alta

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET

Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen

Telefonrådgivning på legevakt

ZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway

S P Ø R R E S K J E M A O M K V I N N E R S S E K S U E L L E A K T I V I T E T O G S E K S U A L L I V Side

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.

Fra bekymring til handling

Søknad om læreplass i Asker kommune i.fag

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

Hva er en krenkelse/ et overgrep?

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

INNHOLDS- FORTEGNELSE

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke

Pedagogisk Plattform

Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget

La din stemme høres!

Til deg som har opplevd krig

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Oppfølgingsseminar for Mentor 3. Oslo bispegård

1. COACHMODELL: GROW PERSONLIG VERDIANALYSE EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...

TRINN: 10. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling Tlf

Reflektere Refleksjonen innebærer at vi tenker over hvordan vi gjør ting, og hvorfor vi gjør det sånn.

SANDY Hun stakk på do. Hun vil ikke snakke med meg. RICHARD. SANDY Faen! Jeg mener. Jeg tror ikke det er min skyld. SANDY

Fagetisk refleksjon -

Å være talerør for fylket

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Bakgrunnskunnskap: Svar på to av oppgavene under.

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor.

Kontekst basisbok Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse.

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel

Leseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder

Brukermanual for statistikk på Asset on web: Statistikk salg pr dag, uke eller måned fordelt på alle avdelinger:

Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?!

Veileder i nulltoleranse. - Rus og spillforebyggende arbeid på 1-2-3

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN

Ordenes makt. Første kapittel

Talentutviklingsprogrammet

Med Barnespor i Hjertet

Preken 6. april påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT

Preken 28. februar S i fastetiden. Kapellan Elisabeth Lund. Lesetekst: 2. Kor. 12, Prekentekst: Luk. 22, 28-34:

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Seminar for barnehagenes lederteam mai Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune

Før jeg begynner med råd, synes jeg det er greit å snakke litt om motivasjonen. Hvorfor skal dere egentlig bruke tid på populærvitenskaplig

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese?

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

En god presentasjon. Utarbeidet av Fredrik Hellstrøm for Seksjon kontor og administrasjon høsten 2005.

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser

En guide for samtaler med pårørende

Å være trener for barn. Er et stort ansvar

Refleksjonsnotat Januar

Mal for vurderingsbidrag

Hvordan bruke inkedin.com, finn.no og det uannonserte arbeidsmarkedet for bygge egen merkevare? Econa 14. April 2016 Finn Roger Bråthen

Vi utvikler oss i samspill med andre.

STØTTEKONTAKT. Hjelpe til å fungere bedre. Øke brukers selvfølelse. Øke brukers mestringsevne. Redusere ensomhet

Trinn 1. Logg inn. Klikk på Logg inn-knappen

- 1 - Foreldreversjon

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

Resultater brukerundersøkelsen november 2. desember

Internsamling SAP Kommunikasjon i store organisasjoner. Prinsen hotell 4.februar 2010

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

:50 QuestBack eksport - Spørreundersøkelse Avbrutt prosess

Noen tanker om «her hos oss», hverdagen og bølger. Tone Marie Nybø Solheim, avd. direktør Helse og velferd KS

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2

OPPSETT FASITEN. Feltagenter. Spionmestere

Transkript:

Nasjonalt studieveilederseminar 2010 Trondheim 28.sept 2010. Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten 1. Å lytte på flere nivåer 2. Forutsetninger for samtalen 3. Samtalerammen Trude Selfors, Bouvet AS Mob 951 72 680 www.fokuser.no

Kunsten å lytte Viktigst er vår evne - eller mangel derpå - til å lytte. Det å bli lyttet til er en slående opplevelse - kanskje fordi den er så sjelden. Et annet menneske som fokuserer all sin oppmerksomhet på deg og er interessert i hvert ord du sier gjør at du føler deg sett og forstått. Du vokser, blir mer tilstede og føler deg trygg. Folk flest lytter ikke særlig godt. Aktiv lytting på 3 nivåer Nivå 1 Du er inne i ditt eget hode, lar deg forstyrre av egne opplevelser, minnebilder assosiasjoner, indre forstyrrelser. Du er mer opptatt av å finne neste spørsmål enn å lytte til hva som blir sagt. På dette nivået er målet ofte å tilfredsstille egne behov, for å kunne hjelpe, ikke svikte, at du ikke strekker til, at du kjenner igjen problemet at du har opplevd noe lignende. Denne kommunikasjonen er veldig typisk i den uformelle samtalen, når vi sludrer. Hvordan kan JEG hjelpe henne Har JEG hørt noe lignende før? Hva husker JEG at andre gjort som har opplevd det samme? JEG er ikke enig med henne? JEG synes det hun sier ikke høres troverdig ut JEG har opplevd noe lignende JEG synes synd på henne

Nivå 2 Du hører hva den du lytter til sier og følger opp med utdypende (åpne) spørsmål. Du er tilstede der og da for den du snakker med. Fokuset ditt er rettet mot å forstå og få tak i helheten og detaljenen, mot sammenheng, relevans og lignende. Hvordan opplever du det? Kjenner du til noen andre som har opplevd det samme, hva gjorde de? I hvilke andre sammenhenger skjer dette? Hvordan føles det? Hvilke muligheter ser du? Hva mer kan du fortelle om dette? Hva synes du selv om denne situasjonen?

Nivå 3 - Du lytter også til det som ikke blir sagt direkte, det som ligger mellom linjene. Du leger merke til kroppsspråk, tonefall, stemmebruk,ord og stiller utdypende spørsmål deretter. Dersom du leser noe mellom linjene kan du stille oppfølgende spørsmål knyttet til det. For eksempel: jeg synes du nøler, er det noe spesielt? På høyere lyttenivåer legger du deg selv til side, og fokuserer 100 prosent på kommunikasjonen fra motparten. Du hører ikke bare hva som sies, du merker deg også skifte i sinnsstemningen, endringer i energinivået og kan stille oppfølgende spørsmål knyttet til det. For eksempel; jeg ser du smiler når du forteller om dette, hva betyr det? En slik lytting gir en helt annen opplevelse hos motparten. SJEKKLISTE for å kunne lytte på nivå3 Følg med på kroppsspråk legg merke til modus til vedkommende møt/kopier kroppsspråk (nb! ikke overdriv) lytt til stemmebruk og tonefall, samt tempo legg merke til ordbruk; bruk samme ord og sjargong respekter den andres virkelighet

Forberedelse til en god samtale Dette er en sjekkliste som du kan bruke før du går i gang med samtalen. Etabler trygghet Lag klare rammer rundt samtalen, som tid, sted, mobiler avslått, fysiske hindringer fjernet, samt hva som er målet for samtalen Hva har studenten behov for? Målsetningen er nå å avdekke dagens situasjon hos studenten; krav, ønsker, behov, problemer og konsekvenser. Her er noen tips som mange synes er nyttige: Innhent informasjon Du blir kontaktet fordi studenten har et behov eller et problem. Din oppgave er å sørge for at studenten ser sitt behov klart og tydelig. Du kan ikke gjette, synse eller mene, men få studenten til å fortelle deg hva som er behovet. Hvis det er du som forteller hva studentens behov er, så vil vedkommende sannsynligvis føle seg presset. Skal du få studenten til å fortelle deg hva behovene er, så må du stille spørsmål. Spørreteknikk er en sentral og viktig del av kontakten med studenten. Hør på studenten, la han fortelle! Ikke overdriv spørringen. Husk at dette er en samtale og ikke et "revolverintervju". Lytt til svarene og vær ikke opptatt av det neste spørsmålet du skal stille! Gi studenten tid til å svare, og vis at du lytter. Gi bekreftelser på at du hører hva som sies. Følg opp svarene du får med nye spørsmål

Samtaleramma med eksempler på spørsmål som kan stilles Hvor er du? - Hvordan ser situasjonen ut pr. i dag? (Vær så spesifikk som mulig). - Hva er det som bekymrer med dagens situasjon? Hvor stort er problemet/ utfordringen? - Hva er det virkelig dette handler om? Hva er kjernen i problemstillingen? - Hvem flere enn du påvirkes av denne situasjonen? - Hvem andre er det i tilfelle som påvirker resultatet? - Hvilke forholdsregler har du tatt til nå? Hva vil/ønsker du? - Hva er problemet du skal arbeide med? - Hvilke forventninger har du til denne samtalen - Hva ønsker du å ha funnet svaret på i dag? - Hva er ditt mål på lang sikt? - Hvilke kortsiktige mål har du? - Hva annet ønsker du? Hvilke muligheter har du? - Hva har du tilgjengelig når det gjelder kunnskaper, ferdigheter, entusiasme, økonomiske ressurser, støtte osv? - Lag en liste over mulige løsningsalternativ - Hva er fordelene/ ulempene med de ulike alternativene? - Hva ville du gjøre hvis du kunne starte fra begynnelsen igjen? - Hvilken støtte/ hjelp trenger du og fra hvem? - Hva annet kan du gjøre? - Hva hvis all motstand ble fjernet, hva ville være annerledes da? Hvordan vet du at du er framme? - Hvilke delmål må du sette for å vite at du er på rett veg mot målet ditt? - Når skal du ha nådd målet ditt? - Hvordan vet du at du har nådd målet ditt? - Hvilke tegn vil du se etter på vegen Hva hindrer deg? - Hva hindrer deg i gjøre dette? - Hvilke hindringer ser du for deg at du kan møte i tiden fremover? - Hvilke personlige holdninger, meninger, antakelser har du som vil motarbeide deg? - Hva kan du gjøre for å motarbeide disse? mot målet? (Delmål)

Samtaleramma Hva er problemet? Hva vil/ønsker du? Hvilke muligheter har du? Hvordan vet du at du problemet er løst/svaret er funnet? Hva hindrer deg i å løse problemet/finne svaret? Hva har du kommet fram til?