02/11. Nå også med nytt fra Folkehelseinstituttet! HÅNDTERING AV BEKYMRINGSMELDINGER OM BILKJØRING OG MENTAL SVIKT

Postboks 7004, St. Olavs plass 0130 Oslo Nå også med nytt fra Folkehelseinstituttet! 02/11 21. januar 2011 19. årgang ISSN 0806-7457 HÅNDTERING AV BEKYMRINGSMELDINGER OM BILKJØRING OG MENTAL SVIKT I juli 2010 sendte ass. kommuneoverlege Tommy Valio i Bærum forespørsel til Helseavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus i forbindelse med sin bekymring for personer med mental svikt som fortsatt kjørte bil. Han skrev: Ved ulike medisinske tilstander og i særdeleshet ved mental svikt med forventet varighet over 6 måneder, skal fastlegen varsle Fylkesmannen hvis man mener at kjøreevnen er vesentlig nedsatt. Det er så Fylkesmannen som tar stilling til om vedkommende innvarslede fortsatt kan beholde sitt førerkort. Vi har det siste året hatt noen tilfeller der naboer eller andre har varslet kommuneoverlegen om at personer med betydelig nedsatt mental svikt kjører bil og sannsynligvis har sitt førerkort i behold. I utgangspunktet har ikke kommuneoverlegen mulighet til å finne ut hvem som er fastlege, kun hvis det er av vital interesse for pasienten (personvernloven 8c). I de tilfeller vi har funnet ut hvem som er fastlege, har fastlegen sett det problematisk å innkalle en pasient på bakgrunn av en slik nabobekymring og mener at konsultasjoner må basere seg på et ønske om konsultasjon fra pasientens side. Vi har tidligere forsøkt å få en avklaring fra Fylkesmannen, men har ikke fått et entydig svar på om det er riktig at vi kontakter fastlegen for at denne skal innkalle sin pasient. Hvem sitter med det endelige ansvaret for å utrede om en førerkortinnehaver oppfyller kravene for helse og førlighet? I de fleste saker vi mottar blir dette varslet fra naboer som er bekymret for kjøreadferden. Vi har ved tidligere anledninger, etter råd fra Fylkesmannen, anmodet fastlegen om å innkalle pasienten til time for ny helseundersøkelse da de har et selvstendig ansvar for å dokumentere at kravene er oppfylt. Denne praksisen har resultert i misnøye hos de berørte fastlegene og hos pasientene. Er det slik at fastlegen har ansvaret for innkalling og gjennomføring av undersøkelsen, eller burde dette ansvaret ligge hos politiet? Kanskje burde bekymringsmeldingene formidles til politiet som deretter kan vurdere om det finnes grunnlag for å pålegge pasienten å møte hos sin fastlege? Fylkesmannen sendte forespørselen over til Helsedirektoratet som nylig har avgitt et svar (se nedenfor). I mellomtiden har et vært en nokså livlig debattrunde på eyr om det samme. Det startet med Audun Dyrdal som den 17. desember skrev: En av mine pasienter mistet førerkortet for noen år siden da han fikk oppbluss av en kronisk psykisk sykdom. Han har siden ønsket å få førerkortet tilbake, men da jeg og hans psykiater var usikre på om han var forsvarlig i trafikken, fikk vi gjennomført en kjøretest med kjørelærer i sommer. Konklusjonen på den var at han ikke var aktsom nok/ikke hadde kjøreadferd som var forenlig med bilkjøring. Jeg har formidlet dette til ham og ved senere konsultasjoner forhørt meg om hvordan han kommer seg rundt, f. eks. for å besøke sin gamle far på sykehjem i et annet fylke. Han har fortalt at han tar offentlig kommunikasjon og at han har latt bilen stå. Da han forlot mitt kontor i går, observerte vi ham kjørende ut fra nærmeste parkeringsplass. Hva bør gjøres med dette? At han har mistet førerkortet pga en lidelse, er forhold jeg er blitt kjent med som hans lege, dvs under taushet. Om bilkjøringen er alvorlig nok til å bryte taushetsplikten, er vel et spørsmål. Noen eyrʼere som har synspunkter/råd? Kurt Andreassen: Hvis denne pasienten dreper eller skader noen i trafikken med bilen sin, så tror jeg du ligger tynt an hvis det kommer frem at du har visst om at han kjører bil. Og det er jo flere på kontoret ditt som nå vet at du vet det. Jeg mener du har plikt til å gi rette myndigheter beskjed om dette forholdet. Taushetsplikten må etter min mening vike i dette tilfellet. Men det er jo representanter fra Helsetilsynet som følger med på eyr. De kan sikkert gi en bedre juridisk avklaring. Geir Flatabø: Det er vel journalopplysninger/opplysninger du har fått i kraft av å være lege som du har taushetsplikt for? Ikkje observasjoner utanfor kontoret ditt!, dvs å gje vidare de opplysningane, kjem neppe i konflikt med din taushetsplikt. Ivar Thomsen: Her gjelder vel uansett Nødvergeparagrafen: Straffeloven 3. kapittel, 48: Ingen kan straffes for en handling som er foretatt i nødverge. Det er nødverge når en ellers straffbar handling foretas til avvergelse eller forsvar mot et rettsstridig angrep, såfremt handlingen ikke overskrider det opprinnelige angrepets styrke eller karakter mht. farlighet. En ting er straffefrihet ved å bryte taushetsplikten, en annen sak er jo om det kan være straffbart å ikke melde fra her, og at man i så fall kan gjøres strafferettslig ansvarlig dersom en ulykke skjer som man eventuelt kunne ha avverget. Han har en kjøreatferd som er påvist ikke forsvarlig, og da kan jo følgen være en alvorlig ulykke både med materielle skader, personskader og død til følge i verste fall. Men dette er altså jus. Noe annet er jo selvsagt ens egen samvittighet. Torunn Janbu, president i Den norske legeforening: Dette er en viktig diskusjon. Legen bør melde fra til politiet om at pasienten kjører bil til tross for at vedkommende ikke har førerkort. Det kan gjøres anonymt til politiet. Jeg har forhørt meg med juristene i Legeforeningen, og ut fra de opplysningene som foreligger, vil nok legen her ha en rett til å melde fra. Legen har en rett til å gi opplysninger etter helsepersonellovens 23. Helsepersonellovens 31 gjelder opplysningsplikt (Opplysninger til nødetater). Det står mer om dette i kommentarutgaven til helsepersonelloven (Befring/Ohnstad) som er et oppslagsverk for hvordan de ulike bestemmelser skal forstås. Det kan være aktuelt å ta det opp med pasienten først at legen har sett kjøringen. Om dette bør gjøres i den aktuelle situasjonen, bør vurderes ut fra hvordan behandlersituasjonen er. Eldar Solum: Jeg forutsetter at dette bare gjelder i arbeidstiden. Torunn Janbu: Nei, dette gjelder uavhengig av arbeidstiden. Anders Stormo: En av de ansatte i helse- og omsorgsavdelingen her prøvde en gang å varsle politiet i en lignende sak og fikk til svar at politiet måtte varsles på en slik måte at det hadde sjansen til å ta synderen under kjøring for at de skulle kunne gjøre noe. 1

Øyvind Tjeldnes, psykiater: Jeg tenker spesielt på tidsperspektivet. Er det tilstrekkelig å melde fra når en er tilbake på jobb neste dag, etter en helg eller en ferie? Eller er dette en situasjon hvor helsepersonellovens 7 kommer til anvendelse? ( 7 Øyeblikkelig hjelp). Eldar Solum: Skal anmeldelsen og regning sendes politiet eller Statens vegvesen, og hvilket beløp kan en forlange? Vi kan vel ikke utføre trafikkpolitiarbeid gratis? Hva med kompensasjon for tap av listepasienter som mister tilliten til sin fastlege? Steinar Robertsen, UNN Du kan unngå at pasienten dreper noen i trafikken. Det er verdt prisen. Helsedirektoratets svar til Fylkesmannen i Oslo og Akershus: 10.1.2011 Spørsmålet er hvordan en kommuneoverlege skal forholde seg når noen tar kontakt og hevder at en bestemt navngitt person ikke lenger fyller helsekravene for førerett. Dette antas særlig å gjelde (eldre) personer med redusert kognitiv funksjon (antatt begynnende demens). Kommuneoverlegen har ingen formell eller reell myndighet i en slik situasjon. Dette gjelder også overfor den aktuelle personens fastlege. Kommuneoverlegen vil i tilfelle bare kunne bringe opplysningene videre til fastlegen, og så er det opp til denne hva som eventuelt skal gjøres videre. Men kommuneoverlegen vil selvfølgelig kunne gi råd dersom fastlegen ønsker dette. Spørsmålet er imidlertid om kommuneoverlegen skal eller bør ta kontakt med fastlegen. Kommuneoverlegen har en utvilsom veilednings- og rådgivningsplikt overfor den som tar kontakt. Hovedpoenget må være å få den som har henvendt seg, til å ta spørsmålet opp med den aktuelle førerkortinnehaveren med sikte på å få vedkommende til å drøfte det med legen. Her kan det vises til bestemmelsene i vegtrafikkloven 24 og førerkortforskriften Vedlegg 1, 1. Eventuelt kan kommuneoverlegen tilrå melderen å kontakte fastlegen (eller annen lege førerkortinnehaveren regelmessig bruker) og fortelle om sin bekymring. Det blir så opp til fastlegen hva som gjøres videre, men både fastlegen og melderen bør absolutt orientere den det gjelder, om kontakten. Dersom førerkortinnehaveren er over 70 år, må vedkommende ha gyldig helseattest NA 0202c for at førerkortet skal være gyldig. Hvis legen erfarer at vedkommende fortsetter å kjøre uten gyldig NA 0202c, må legen sende melding til fylkesmannen med tilråding om å inndra førerkortet. Hvis legen anser faren som svært stor når pasienten kjører, kan han/hun gir melding direkte til politiet. Dette anses ikke som problematisk i forhold til taushetsplikten siden det er en lovbestemt meldeplikt knyttet til manglende førerett. Den aktuelle melderen vil også selv kunne gi melding til politiet hvis vedkommendes kjøring oppfattes som svært farlig. Politiet vil etter vegtrafikkloven 34 første ledd kunne pålegge førerkortinnehaveren å legge fram ny legeattest, og eventuelt også pålegge vedkommende å levere førerkortet til politiet inntil videre. Konklusjonen blir at når kommuneoverlegen får en slik henvendelse fra publikum, blir hovedoppgaven å gi råd og få melderen til å drøfte dette med den aktuelle førerkortinnehaveren, og eventuelt med dennes lege. Bare i spesielle tilfelle og etter nøye vurdering bør kommuneoverlegen selv ta kontakt med legen for informasjon og eventuell rådgivning. Vennlig hilsen Bente Moe e.f. avdelingsdirektør Kopi : Kommuneoverlegen i Bærum Arne-Birger Knapskog seniorrådgiver/lege Referansekode i ʼHelserådetʼ: HRE 2011 1 Stikkord: Førerett. Bilkjøring. Mental svikt. Valio Tommy. Dyrdal Audun. Andreassen Kurt. Flatabø Geir. Thomsen Ivar. Janbu Torunn. Solum Eldar. Stormo Anders. Tjeldnes Øyvind. Robertsen Steinar. Helsedirektoratet. Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Den norske legeforening. Helse- og omsorgsdepartementets utkast til omtale i nasjonal helse- og omsorgsplan vedr.: FOREBYGGENDE HELSETJENESTER Situasjonen i dag Det forebyggende arbeidet i kommunene skal styrkes. I samhandlingsreformen er det et mål å flytte ressurser tidligere ut i tiltakskjeden. Det blir særlig viktig å legge vekt på det primærforebyggende arbeidet. Sekundær- og tertiærforebyggende arbeid skal også styrkes. Sekundærforebygging er tidlige tiltak for å stanse sykdomsutvikling eller å hindre tilbakefall. Tertiærforebygging er tiltak for å hindre forverring og sikre best mulig liv med den helsesvikten man har. Alle deler av helse- og omsorgstjenesten og alle personellgrupper er viktige for å lykkes med god forebygging. Fastlegene har likevel en helt sentral rolle (se tema Legetjenesten i kommunene på https://fremtidenshelsetjeneste.regjeringen.no). (Red. anm.: se også ʼHelserådetʼ nr. 1/11) Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et viktig forebyggende tiltak. Dette er et lavterskeltilbud til 1,1 millioner barn og unge i alderen 0-20 år og deres foreldre, og til gravide. Det var 3 510 årsverk i tjenesten i 2009. Helsestasjonstjenesten når ut til alle sosiale lag i befolkningen. Så godt som alle barn og unge bruker tjenesten. 70 % av de gravide følges opp ved helsestasjonene. Det er økende etterspørsel etter jordmødrenes tjenester fra brukerne i kommunene. Det er frisklivstilbud i om lag 70 kommuner, og flere er under oppbygging. Både helsepersonell og deltakere er fornøyd med tilbudet. Tannhelsetjenesten i fylkeskommunen skal organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen. I tillegg gis det tilbud om tannhelsehjelp til alle barn og unge 0-20 år og flere andre grupper av befolkningen. Om lag en million personer ble undersøkt og behandlet av tannhelsetjenesten i fylkeskommunen i 2009. Mer om situasjonen i dag Å styrke det forebyggende arbeidet er et sentralt mål i samhandlingsreformen. Reformen varsler at ressurser må settes inn tidligere i tiltakskjeden. Det betyr omprioritering av ressurser fra behandling i spesialisthelsetjenesten til mer forebyggende arbeid i kommunene. Dette gjelder både overordnet folkehelsearbeid og forebyggende kommunale tjenester (Innst. 212 S (2009-2010). Komiteen legger til grunn at det trengs en økt innsats på bred front for å bedre folkehelsen, og at de ulike ledd i helsetjenestene bidrar til dette. Mye av folkehelsearbeidet må skje lokalt og der de kommunale helsetjenestene blir involvert. Komiteen peker på viktigheten av en bred tilnærming for å begrense og forebygge sykdom, Samhandlingsreformen og Dokument 8:63 S (2009-2010) om ny velferdsreform. Det foregår mye godt forebyggende arbeid i helse- og omsorgs tjenesten. Det gjelder alle typer forebygging: primær-, sekundær-, og tertiærforebygging. Primærforebygging er forebyggende arbeid rettet mot hele befolkningen eller grupper. Tiltak kan være informasjonsarbeid, prisvirkemidler, miljøtiltak med mer. Sekundærforebygging er tiltak rettet mot definerte risikogrupper eller personer som har allerede har utviklet sykdom Tertiærforebygging er tiltak for å begrense funksjonssvikt og øke mestringsevnen hos personer med sykdom Samhandlingsreformen legger spesielt vekt på det primærforebyggende arbeidet. Det er også et sentralt mål å styrke det sekundærforebyggende og det tertiærforebyggende arbeidet. God forebygging innbærer tettere oppfølging av kronikere, og bedre rehabilitering, læring og mestring. Målet er bedre livskvalitet og å forhindre unødig bruk av sykehustjenester. Alle deler av helse- og omsorgstjenesten og alle personellgrupper i tjenesten er viktige for å styrke det forebyggende arbeidet. Flere tjenester er i posisjon til å identifisere risikofaktorer og helseproblemer på et tidlig tidspunkt. Oppdages problemene tidlig, kan det settes inn tiltak for å hindre 2

at symptomer utvikler seg til mer alvorlige lidelser. Tobakk er den viktigste enkeltårsak til sykdom og død som det kan gjøres noe med. Hvert år dør fortsatt ca 6 700 personer av røykerelaterte årsaker. Nedgangen i røyking ser ut til å ha flatet ut. I 2009 røykte 21 % av befolkningen (16-74 år) daglig, samt 9 % av og til. Om lag 8 % av gravide røykte ved svangerskapets slutt. Blant unge (16-24 år) røykte 17 % daglig, og 14 % av og til. De sosiale helseforskjellene er spesielt tydelige når det gjelder røyking; 32 % røyker daglig blant de som kun har grunnskole, mens 9 % røyker blant de med universitets- eller høyskoleutdanning. Det er også store geografiske forskjeller; lavest andel dagligrøykere finner man i Oslo med 17 %, høyest i Finnmark med 31 %. Andelen som bruker snus, har økt dramatisk de siste årene, spesielt blant unge menn. 21 % av menn i alderen 16-24 år bruker snus daglig, mot 7 % blant kvinnene. I tillegg bruker 12 % blant unge menn og 11 % blant unge kvinner snus av og til. Det kan være atferdsproblemer blant barn og unge, eller begynnende sykdom hos voksne og livsstilsrelaterte utfordringer. Hjemmetjenesten kan for eksempel sette i gang og følge opp fall- og ulykkesforebyggende tiltak. I tillegg kan de kommunale helsetjenestene bidra med kompetanse i utforming av kommunens folkehelsepolitikk med mål og strategier for å møte de helseutfordringer kommunen står overfor. Fastlegene har en helt sentral rolle. (Se Legetjenesten i kommunene https://fremtidenshelsetjeneste.regjeringen.no) (se også ʼHelserådetʼ nr. 1/11). Som det fremgår der, vil regjeringen foreslå endringer i regelverket for fastlegeordningen for å legge til rette for at fastlegene ivaretar prioriterte oppgaver som en del av sitt listeansvar. Her inngår det forebyggende arbeidet. Det vil være aktuelt å stille funksjonskrav på dette området. Krav må presiseres gjennom faglige retningslinjer for å sikre at tiltakene er kostnadseffektive. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er lokale lavterskeltilbud til 1,1 millioner barn og unge i alderen 0-20 år og deres foreldre, samt til gravide. I tillegg skal helsestasjons- og skolehelsetjenesten ha særlig oppmerksomhet rettet mot barn og unge med spesielle behov og sårbare og utsatte grupper. Tjenesten skal bidra til å skape et godt oppvekstmiljø for barn og unge i samarbeid med andre aktører. Tilnærmet 100 prosent av barn opp til 4 års alder er på helsekontroll på helsestasjonen i dag, og tjenesten når derfor alle sosiale lag i befolkningen. I ungdomsskolen og videregående skole viser undersøkelser at halvparten av elevene bruker tjenesten hvis den er tilgjengelig over tid. Norge er blant de land i verden som har høyest vaksinasjonsdekning. Helsestasjon for ungdom er et supplement til skolehelsetjenesten, og tilbudet er etablert i vel 70 % av kommunene (kilde: SSB). 70 % av gravide bruker helsestasjonen til oppfølging i svangerskapet. Brukerne etterspør i økende grad jordmødrenes tjenester i kommunene. I forbindelse med gjennomføring av Opptrappingsplan for psykisk helse (1998-2008) ble helsestasjons- og skolehelsetjenesten styrket med 746 årsverk. Dette var en økning på 27 % fra 2 735 årsverk i 1997. Antall årsverk i tjenesten i 2009 var 3 510 (http://www.ssb.no). I årene 2008 2010 er det bevilget 16,5 mill kroner til skolehelsetjenesten i kommuner med store sosiale helseforskjeller. Mange steder er skolehelsetjenesten mangelfullt utbygd, dette gjelder særlig på videregående skoler. Skolehelsetjenesten er en lett tilgjengelig tjeneste som har høy tillit blant brukerne. Halvparten av elevene ved videregående skoler med en skolehelsetjeneste, vil benytte seg av tilbudet i løpet av skoletiden. God tilgjengelighet og høy tillit gjør at skolehelsetjenesten er egnet til å oppdage psykiske problemer på et tidlig tidspunkt. Skolehelsetjenesten er en tjeneste som brukes av alle sosiale lag og er en viktig tjeneste i arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller. Dagens tilskudd til skolehelsetjeneste i kommuner og bydeler med store sosiale helseforskjeller skal videreføres. Regjeringen vil vurdere ytterligere tiltak for å styrke skolehelsetjenesten i kommunene. Frisklivstilbud Lokale tilbud med hjelp og oppfølging til endring og mestring av levevaner, er særlig viktig for mennesker som har forhøyet risiko for å utvikle fysisk eller psykisk sykdom som følge av en uheldig livsstil. I Norge er det et økende problem at flere utvikler fedme, diabetes og hjerte- og karsykdom. Det blir stadig flere som bruker legemidler mot livsstilssykdommer. I 2009 ble over 760 000 personer behandlet med blodtrykksmidler, 145 000 fikk diabeteslegemidler og 450 000 fikk behandling med kolesterolsenkende midler. Samlet kostnad var nærmere 2,5 milliarder kroner i 2009 (reseptregisteret). Økt fysisk aktivitet, sunnere kosthold og røykeslutt vil kunne redusere forekomsten av hjerteinfarkt og type 2- diabetes vesentlig. Fra 1. oktober 2003 ble det innført en takst for leger til bruk for å stimulere til sunne kost- og aktivitetsvaner blant pasienter med høy risiko for hjerte- og karsykdom (St. meld nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge). Taksten forutsetter at legen gir råd og veiledning i fysisk aktivitet og kosthold, og følger opp gjennom forskrivning av Grønn resept. Evalueringene av grønn resept-ordningen viste at leger savnet et tilbud å henvise pasienter til for videre oppfølging. Dagens frisklivstilbud som finnes i mange kommuner, er en oppfølging av grønn resept-ordningen. Tilbudet er forankret i kommunehelsetjenesten og tilbyr veiledning og oppfølging til personer med en forhøyet risiko for å utvikle sykdommer relatert til levevaner. Det legges vekt på å inkludere minoritetspersoner og utjevning av sosiale helseforskjeller. Frisklivstilbud skal hjelpe til å endre levevaner gjennom tilrettelagt aktivitet, røykesluttkurs og kostveiledning. Det er fastleger, fysioterapeuter, jordmødre og helsesøstre som henviser. Det finnes også frisklivstilbud innen psykisk helse, for eksempel ved Modum Bad. Mange kommuner legger til rette for samarbeid mellom frisklivstilbudet, NAV, spesialisthelsetjenesten, attføring, frivillige organisasjoner og lavterskeltilbud i regi av andre lokale aktører. Ved utgangen av 2009 var det etablert frisklivstilbud i om lag 70 kommuner. Noen av disse var interkommunalt samarbeid. I 2010 fikk 16 fylker stimuleringsmidler for å utvikle frisklivstilbud. Det er utviklet en henvisningsblankett som kalles frisklivsresept i mange kommuner. Evalueringer viser at både leger og deltakere er fornøyd med tilbudene. Helsedirektoratet arbeider med en veileder for kommunale frisklivstilbud. Forebygging av uønskede svangerskap og abort I 2009 ble det utført rundt 15 800 svangerskapsavbrudd i aldersgruppen 15-49 år. Dette er 300 mer enn året før. Aldersgruppen 20-24 år har den høyeste aborthyppigheten, noe den har hatt de siste 20 årene. I 2009 ble i underkant av 70 % av de selvbestemte svangerskapsavbruddene gjennomført medikamentelt. I Helsedirektoratets handlingsplan mot uønskede svangerskap og abort vektlegges betydningen av å fremme seksuell helse som grunnlag for å ha kontroll over egen seksualitet. Målet er å forebygge uønsket svangerskap og abort. Kunnskap om seksualitet og hvordan man skal handle i seksuelle situasjoner og relasjoner er sentralt. Tilbud om rådgivning og veiledning skal være lett tilgjengelig. Spesielt gjelder det tjenester med tilbud om konsultasjon for prevensjon, abort og seksuelt overførbare infeksjonssykdommer. Det skal også være god tilgjengelighet til selvbestemt prevensjon og til test og behandling for seksuelt overførbare sykdommer. Mål for perioden En større andel av innsatsen i helsetjenesten skal være forebyggende tjenester. Økt egenmestring. En god helsestasjons- og skolehelsetjeneste, herunder tilbud om svangerskapsomsorg. Mer om mål for perioden I forslag til ny folkehelselov, som er på høring, legges det vekt på å styrke det lokale folkehelsearbeidet, herunder forebyggende 3

helsetjenester. Loven skal være et verktøy for kommunene for å motvirke sosiale helseforskjeller, møte demografiske utfordringer og økende livsstilsrelatert sykdomsutvikling, samt ivareta befolkningens helse i samfunnsutviklingen. Loven omhandler blant annet krav til kommunene om å iverksette forebyggende tiltak for å møte helseutfordringer. Det skal utvikles en plan for iverksetting av loven som et samarbeid mellom statlige helsemyndigheter, fylkeskommunene og kommunene (se Lokalt folkehelsearbeid.på https://fremtidenshelsetjeneste.regjeringen.no). Lokale frisklivstilbud er etablert i mange kommuner. De er rettet mot grupper med høy risiko for sykdom og helseplager knyttet til livsstil. Samtidig pågår utprøving av tilbud for barn og unge ved frisklivssentraler i samarbeid med helsestasjon, skolehelsetjeneste og foreldre/foresatte. Basert på erfaringer fra pågående utviklingsarbeid, skal det utarbeides veileder for kommunale frisklivstilbud. Det skal arbeides videre med kompetanseutvikling hos personell knyttet til frisklivstilbud, blant annet gjennom arenaer for kunnskaps- og erfaringsformidling, kurs og opplæring. Det vil bli rettet en spesiell innsats mot å tilby gravide røykere hjelp til røykeslutt. Om lag 8 % gravide oppgir at de røyker gjennom hele svangerskapet, og det er omtrent ingen nedgang de siste fem år. Det er store geografiske forskjeller. I Oslo er tallet om lag 3 %, mens i Finnmark er tallet 14,5 %. Det er også store geografiske forskjeller; lavest andel dagligrøykere finner man i Oslo med 17 %, høyest i Finnmark med 31 %. Generelt vil det bli vurdert om medikamenter til røykeslutt bør omfattes av blåreseptordningen. I høringsnotat til ny helse- og omsorgslov der det blant annet foreslås å gjøre endringer som beskrevet i disse punktene: Endrede rammebetingelser for fastlegene i revidert fast legeforskrift Endring i forskrift knyttet til rehabilitering, herunder fysioterapitjenestene Gjennomgang av grunn- og videreutdanningene knyttet til den økte innsatsen på forebygging. Gjennomgå forskriften for helsestasjon og skolehelsetjeneste Følge opp den fjerde nasjonale handlingsplanen for forebygging av uønskede svangerskap og abort for 2010-2015. Strategier og tiltak er oppdatert med resultater fra tidligere handlingsplaner og ny kunnskap på feltet. Mulige virkemidler Iverksette ny folkehelselov. Iverksette ny kommunal helse- og omsorgslov der det blant annet gjøres endringer som beskrevet i punktene under. Endringer i rammebetingelser for fastlegene, herunder ny fastlegeforskrift. Gjennomgå grunn- og videreutdanningene knyttet til økt innsats på forebygging. Vurdere forslagene fra Helsedirektoratet for å styrke helsestasjon og skolehelsetjenesten. Følge opp Nasjonal handlingsplan for forebygging av uønskede svangerskap og abort 2010-2015. Strategier og tiltak i planen er oppdatert med bakgrunn i tre tidligere handlingsplaner. Referansekode i ʼHelserådetʼ: HTJ 2011 4 Stikkord: Forebyggende helsetjenester. Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratets høringsuttalelse til Helse- og omsorgsdepartementets utkast til omtale i nasjonal helse- og omsorgsplan vedr. FOREBYGGENDE HELSETJENESTER Høringsnotatet vektlegger å styrke det forebyggende helsearbeidet, og at ressurser må settes inn på et tidlig tidspunkt. Kommunen har i dag ansvar for det helsefremmende og forebyggende arbeidet som utføres av helsetjenestene. Vi uttaler oss i denne sammenheng om den delen som foregår i de følgende deltjenestene: Helsestasjons- og skolehelsetjenesten, inkludert svangerskapsomsorgen og helsestasjon for ungdom Frisklivssentraler Fastlegenes rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet Status Mangel på ressurser, dårlig økonomi og tidspress gjør at det kurative arbeidet prioriteres på bekostning av det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Dimensjoneringen av helsestasjons- og skolehelsetjenesten er spesielt sårbar for økonomiske svingninger i kommunene. Tjenesten har ikke ventelister eller pressgrupper som påvirker kommunale beslutningsorganer i betydelig grad. Generelle krav til kommunale tjenestetilbud om forsvarlighet er derfor ikke nok til å opprettholde forebyggende tjenester som dette. Uklarheter i forhold til funksjons- og kvalitetskrav vil også kunne vanskeliggjøre et tilsyn med tjenestene. I forslag til ny folkehelselov blir det påpekt betydningen av å ha en tydelig lovfesting av folkehelsearbeidet og helsetjenestens helsefremmende og forebyggende arbeid. Det blir fremhevet at de forebyggende helsetjenestene ikke blir etterspurt i praksis, og det vil være et stort press knyttet til å yte ulike kurative tjenester. Det kan bl.a. skyldes at bak ulike sykdomsgrupper står det interesseorganisasjoner. Pressgruppene er ofte de ressurssterke, og de vil dermed bidra til økte sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeid og forebyggende helsetjenester er til dels rettet mot personer som ikke etterspør dette selv. Forebyggende arbeid gir, særlig på kort sikt, en mindre målbar effekt. Resultatet av tiltak vil ofte foreligge langt frem i tid. I tillegg vil ofte sammenhengen mellom tiltak og effekt være vanskelig å dokumentere. I et kortsiktig perspektiv vil derfor tiltak med god samfunnsmessig effekt fremstå som kostnader. Først i et langsiktig tidsperspektiv vil den positive kost-nytte-effekten vises. Mål Målet for de forebyggende helsetjenestene i kommunen må tydeliggjøres og konkretiseres gjennom faglige kvalitets- og funksjonskrav. Det vil sikre en likeverdig tjeneste for hele befolkningen av høy kvalitet og med god tilgjengelighet, og ivareta tjenestenes bidrag til kommunens oversikt over helsetilstand. Virkemidler For å sikre gode forebyggende helsetjenester mener Helsedirektoratet det er viktig å konkretisere tjenester som svangerskapsomsorgen, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, frisklivssentraler og fastlegens rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeid i form av kvalitets- og funksjonskrav. Slike kvalitets- og funksjonskrav i det forebyggende og helsefremmende arbeidet i kommunene vil bidra til å sikre: målrettet arbeid i tråd med nasjonale faglige retningslinjer en likeverdig tjeneste til hele befolkningen forankring i kommunens planarbeid dimensjonering og organisering av tjenesten nødvendig personellkompetanse tilstrekkelige ressurser til å utføre de pålagte oppgavene tverrfaglig samarbeid mellom personellgrupper i tjenesten samhandling med andre kommunale tjenester og aktører, spesialisthelsetjenester og andre eksterne samarbeidsparter bidrar til kommunens oversikt over helsetilstanden sikrer at det helsefremmende og forebyggende arbeidet blir prioritert i tråd med intensjonen i samhandlingsreformen kommunens styring av tjenesten evaluering av tjenesten av den forebyggende innsatsen i kommunen 17. desember 2010 14:23 Referansekode i ʼHelserådetʼ: HTJ 2011-3 Stikkord: Forebyggende helsetjenester. Helsedirektoratet. 4

Nytt fra www.fhi.no 2 av 3 jenter i 7. klasse har tatt HPV-vaksinen Publisert 04.01.2011, oppdatert: 04.01.2011, 14:32 Stikkord: HPV (Humant papilloma virus) Folkehelseinstituttets årsrapport for HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet viser at vaksinasjonsdekningen i de to første jentekullene er over 65 %. Høyest andel blant jenter født i 1997 har Sogn og Fjordane hvor 77 % fått minst én dose. Lavest ligger Sør-Trøndelag med 50 % vaksinasjonsdekning. I forbindelse med innføringen av HPV-vaksinen er det opprettet et langsiktig oppfølgingsprogram, HPVnorvaks. Programmet omfatter blant annet løpende oppfølging og rapportering av vaksinasjonsdekning samt uønskete hendelser. HPV-vaksine ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet som tilbud til alle 7. klasse jenter høsten 2009 og Folkehelseinstituttet utgir nå den første årsrapporten for dekningsgrad og bivirkningsprofil. I det første årskullet, jenter født i 1997, har 68 % fått minst én dose vaksine, mens minst 65 % av årets kull til nå har fått én dose, sier Lill Trogstad, lege og prosjektleder ved Folkehelseinstituttet. Dette er et godt resultat, tatt i betraktning at man en del steder i fjor høst fikk problemer med igangsettingen fordi vaksinering mot svineinfluensaen kom på samme tid. Vi tror også at flere føler seg tryggere på informasjonen om vaksinen og at den skepsis vi så til å begynne med er i ferd med å avta noe. God og saklig informasjon er viktig og helsesøstre over hele landet har gjort en kjempejobb med å informere barn og foreldre, sier Trogstad. Uønskete hendelser Alle legemidler, vaksiner inkludert, kan gi bivirkninger. I vaksinasjonsprogrammet er det HPV-vaksinen Gardasil som ble valgt. Vaksinen er godt utprøvd før den ble godkjent og over 65 millioner doser er satt på verdensbasis. De bivirkninger som er meldt i Norge har ikke avveket fra det som tidligere er dokumentert om vaksinen. Det er rapportert om 221 mistenkte bivirkninger, inkludert 11 alvorlige. De aller fleste hendelser som er rapportert handler om ufarlige og forbigående reaksjoner på sprøyten som blir satt. Noen får smerte og ømhet i armen, noen blir kvalme, kaster opp og har magesmerter. Besvimelser, eller nesten-besvimelser, er også rapportert, men dette er ikke uvanlig i forbindelse med vaksinasjon. Noen ganger kan reaksjonene virke voldsomme og man velger å legge den vaksinerte inn på sykehus for avklaring av situasjonen. De fleste av de 11 meldte alvorlige bivirkninger skyldes denne type innleggelser i sykehus, sier Trogstad. URL til denne artikkelen: http://www.fhi.no/artikler?id=87499 Relaterte publikasjoner Årsrapport for HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 2009/2010 Referansekode i Helserådet : TSS 2011 3 Stikkord: HPV Småbarnslykke? Publisert 06.01.2011, oppdatert: 06.01.2011, 14:21 Stikkord: Svangerskap (graviditet), Mor og barn-undersøkelsen Småbarnsfasen er ikke nødvendigvis den lykkeligste i livet. Det skranter både på tilfredsheten med livet og tilfredsheten med partneren hos de fleste småbarnsforeldre. Men de som er tilfredse med forholdet sitt under graviditeten, har det best tre år senere. Dette kommer fram i en fersk studie fra Folkehelseinstituttet. Studien omfatter 60 000 norske kvinner med små barn. - I denne studien har vi undersøkt to typer av tilfredshet - tilfredshet med partner og tilfredshet med livet som helhet - både når kvinnene var gravide og senere i spedbarnsalderen og småbarnsalderen, sier forsker Ragnhild Bang Nes. Tilfredsheten med livet som helhet, øker de første månedene etter fødsel og når et høydepunkt når barnet er rundt 6 måneder. Fra barnet er 6 måneder synker tilfredsheten med livet generelt og når et bunnpunkt når barnet er 3 år. Tilfredshet med partneren er av stor betydning for hvordan mødrene opplever livet sitt gjennom denne perioden, og tilfredsheten med det faste forholdet under graviditet, har sammenheng med mødrenes generelle tilfredshet 3,5 år senere. Forskerne finner imidlertid en generell nedgang i begge typer av tilfredshet over tid i sped- og småbarnsalderen. Allerede fra siste del av svangerskapet finner man en nedgang i forholdstilfredshet, og forholdstilfredsheten fortsetter å svekkes utover i undersøkelsesperioden til den når et absolutt bunnpunkt ved siste undersøkelsestidspunkt 3 år etter fødsel. - Tilfredshet med forholdet påvirker på sikt i større grad tilfredshet med livet enn omvendt, sier Bang Nes som også understreker at resultatene tyder på sammenhengen mellom forholdstilfredshet og generell tilfredshet endrer seg noe over tid. Tilfredshet med forholdet ser ut til å være særlig viktig for tilfredshet med eget liv i graviditetsperioden og spedbarnsalderen. I småbarnsperioden ser det ut til at begge former for tilfredshet påvirker hverandre mer jevnt. Norske kvinner mest tilfredse Sammenlignet med en rekke andre grupper som har vært studert tidligere, synes norske kvinner å være relativt fornøyde i denne perioden i livet. - Det er mulig at gode velferdsordninger i Norge, medvirker til å lette utfordringene gjennom denne fasen. Dette har vi imidlertid ikke undersøkt spesielt i denne studien, sier Bang Nes. - De aller fleste voksne har et ønske om å få barn. Barn sees på som en velsignelse, en berikelse og en sentral kilde til mening, kjærlighet og tilhørighet. Man skulle derfor forvente at det å faktisk få et barn både oppfyller et ønske og tilfredsstiller et fundamentalt behov som igjen skaper glede og tilfredshet. Undersøkelser viser imidlertid at så ikke alltid er tilfelle. Dette kalles ofte foreldrelivets paradoks, forklarer Bang Nes. Om MoBa Undersøkelsen baserer seg på et stort antall kvinner som deltar i Folkehelseinstituttets Mor og barn-undersøkelse (MoBa). MoBa er en unik oppfølgingsundersøkelse som har rekruttert mer enn 100 000 gravide kvinner i årene 1999-2008. Over 60 000 gravide kvinner svarte på spørreskjemaene som utgjør grunnlaget for denne studien. Undersøkelsen er en oppfølgingsundersøkelse og kvinnene svarte på spørreskjemaet to ganger i løpet av svangerskapet (uke 19 og uke 30), og deretter da barnet var 6 måneder og 3 år. Referanse: Can a Happy Relationship Predict a Happy Life? A Population-based Study of Maternal Well-Being During the Life Transition of Pregnancy, Infancy, and Toddlerhood Gunvor Marie Dyrdal, Espen Røysamb, Ragnhild Bang Nes & Joar 5

Vittersø (2010). Journal of Happiness Studies Referansekode i Helserådet : SEX 2011 1 Stikkord: Svangerskap. Mor-barn undersøkelsen. Oppvekstvilkår kan bestemme vekt i voksen alder Publisert 10.01.2011, oppdatert: 10.01.2011, 15:21 Foreldrenes sosiale status er bestemmende for de voksne barnas blodtrykk og vekt i 40-50-årsalderen. Det viser en studie med forsker Bjørn Heine Strand, Folkehelseinstituttet, som førsteforfatter. En internasjonal forskergruppe har fulgt 3667 briter og har tatt for seg data om blodtrykk, vekt, høyde og livvidde ved alder 36, 43 og 53 år. Disse dataene ble deretter sammenholdt med fars yrke, som er et mål for sosial status i barndommen. Dataene er hentet fra briter som alle ble født i løpet av samme uken i 1946. De er del av den såkalte 1946-kohorten i Storbritannia, se fakta nederst. Sosiale forskjeller i vekt og blodtrykk Resultatene viser at de som hadde vokst opp i en familie nederst på den sosiale og økonomiske rangstigen, hadde høyere risiko for høyt blodtrykk og overvekt i voksen alder enn de som hadde vokst opp i en familie med høyere sosioøkonomisk posisjon. Vektforskjeller allerede fra 36 år Vektforskjellene var synlige allerede fra 36 års alder. Det gjaldt både kvinner og menn. - Dere har også data fra 43- og 53-årskontrollen. Holdt forskjellene seg konstante fram til disse kontrollene? - For mennene var vektforskjellene de samme. For kvinnene ser vi derimot at forskjellene økte. - Hvordan kan dere forklare at det er vektforskjeller mellom sosiale grupper? - Studien gir ikke noe svar på det, så det må bli spekulasjon ut fra denne og liknende studier der resultatene peker i samme retning. Forklaringene kan være både biologiske og sosiale. Kvinner går ofte opp i vekt i forbindelse med barnefødsler. I lavere sosiale lag er det kanskje ikke samme sosiale press for å gå ned igjen i vekt og holde lav kroppsvekt som det er i høyere sosiale lag. Fysisk aktivitet kan også ha betydning. Det ser ut til at fysisk aktivitet i barneårene er viktig for fysisk aktivitet i voksen alder, og dette gjelder særlig for kvinner, sier Heine Strand. En annen forklaring er fødselsvekt. Lav fødselsvekt er hyppigere i lavere sosiale lag, særlig i 1946 da denne gruppen ble født. Lavere fødselsvekt er knyttet til økt risiko for overvekt og høyt blodtrykk i voksen alder. Blodtrykksforskjeller fra 36 og 43 år Forskjellene i blodtrykk var synlige ved 36-årskontrollen hos menn, men hos kvinner var det forskjeller først ved 43 års alder. - Hvorfor øker ikke kvinnenes blodtrykk like tidlig som menns blodtrykk? - Blodtrykk og vekt henger sammen. Vi tror at menn kanskje tåler mindre vektøkning enn kvinner før blodtrykket øker, sier Heine Strand. Støtter liknende studier Studien ble gjennomført mens Heine Strand var gjesteforsker ved Medical Research Councils Enhet for livslang helse og aldring, London, og Det nasjonale instituttet for aldring, Washington, USA. Fire andre forskere ved disse instituttene er medforfattere på studien. Flere studier peker nå på at de som vokser opp i en familie med lav sosioøkonomisk posisjon i samfunnet, har økt risiko for å få hjerte- og karsykdom i voksen alder. Dette har trolig sammenheng med økt blodtrykk og overvekt i voksen alder, slik denne siste studien viser. Men også røykevaner, fysisk aktivitet, kunnskap om helse og ulik tilgang til helsetjenester er mulige forklaringer. Sosioøkonomisk posisjon "går i arv" - Vil forskjellene fortsette i nye generasjoner? - De som har lav sosial posisjon i barndommen, tar i mindre grad høyere utdanning og går dermed glipp av de gunstige helseeffektene som er forbundet med høyere utdanning for eksempel å få jobb i røykfritt miljø og bli påvirket av kolleger og venner med gunstige mosjonsvaner. Vi ser at voksne i lavere sosiale lag røyker mer og er mindre fysisk aktive, sier Heine Strand. Fakta om 1946-kohorten i Storbritannia 1946-kohorten startet som en studie om forholdene rundt fødselen og oppvekstvilkårene for arbeiderklassen i England. I en bestemt uke i mars 1946 ble 5362 nyfødte rekruttert til studien. De har senere blitt fulgt opp med undersøkelser mer enn 20 ganger gjennom hele livet. Nå er studien blitt til en livsløpsstudie om aldring og kalles The National Survey of Health and Development (NSHD). 1946-korhorten har så langt gitt flere viktige bidrag til forskningslitteraturen, bl.a var det denne studien som kunne slå fast at det er en sammenheng mellom lav fødselsvekt og forhøyet blodtrykk i voksen alder. Journal of Epidemiology and Community Health, 2010. E-pub. Strand BH, Murray ET, Guralnik J, Hardy R, Kuh D. Childhood social class and adult adiposity and blood-pressure trajectories 36 53 years: genderspecific results from a British birth cohort Referansekode i Helserådet : ULI 2011 1 Stikkord: Vekt. Sosial ulikhet i helse. Intensivert innsats for influensavaksinasjon Publisert 12.01.2011, oppdatert: 12.01.2011, 13:55 Stikkord: Influensa A(H1N1) - svineinfluensa, Influensa, Vaksiner Influensasesongen er i full gang. Folkehelseinstituttet oppfordrer nå helsetjenesten i kommunene, fastleger og spesialister om en ekstra vaksinasjonsinnsats overfor etternølerne blant de med økt risiko for alvorlig influensasykdom gravide, eldre og personer med alvorlig, underliggende sykdom. Vi vil gjenta og understreke at sesonginfluensavaksinen er viktig for å redusere alvorlig sykdom, spesielt blant personer i risikogruppene, sier Preben Aavitsland, ass. divisjonsdirektør ved Folkehelseinstituttet. Etter fjorårets pandemi med influensa A(H1N1), svineinfluensaviruset, er risikogruppene utvidet til blant å omfatte til gravide fra 12. svangerskapsuke. Det er fortsatt mange i risikogruppene som ikke er vaksinert. Vi ønsker at helsetjenesten kan gi etternølere en ekstra mulighet til raskt å få tatt vaksinen før vi når toppen av epidemikurven, sier han. Vaksinen beskytter både mot svineinfluensaviruset og influensa B. Dette er de to viktigste virustypene vi nå ser hos de som blir syke. Prøver fra de personene som til nå har blitt innlagt sykehus med alvorlig influensasykdom, viser at de i hovedsak er smittet med svineinfluensa, og at de ikke er vaksinerte. Hovedinnsatsen bør nå konsentreres om å nå de som har størst risiko for alvorlig sykdom i tillegg til helsepersonell med pasientkontakt, sier Aavitsland. Også personer utenfor risikogruppene kan vaksinere seg dersom de ønsker det. Folkehelseinstituttet oppfordrer også aktuelle pasientorganisasjoner til å minne sine medlemmer om at de som ennå ikke har vaksinert seg bør gjøre det så raskt som mulig. Det er egentlig ingen siste frist for å vaksinere seg så lenge det er influensasesong, men jo tidligere jo bedre. Best effekt av vaksinen oppnås først 1 2 uker etter at den er satt. Derfor haster det nå før spredningen 6

kulminerer og vi håper at ulike deler av helsetjenesten kan bidra til dette, sier Aavitsland. Med bakgrunn i den voldsomme epidemien av svineinfluensa i Storbritannia har eksperter ved Folkehelseinstituttet vurdert sannsynlige scenarier for Norge denne sesongen. Vi regner med at det vil bli noen titalls alvorlige tilfeller og noen få dødsfall av svineinfluensa gjennom sesongen, men at den mer ordinære type B-influensa vil dominere, sier Aavitsland. I kveld publiseres nye tall fra Folkehelseinstituttets overvåking av situasjonen. Dette er risikogruppene Gravide Gravide i 2. og 3. trimester. Gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko kan vurderes for vaksinasjon Alder og underliggende sykdom Personer som er 65 år eller eldre Beboere i omsorgsbolig og sykehjem Voksne og barn med alvorlige luftveissykdommer, spesielt personer med nedsatt lungekapasitet Voksne og barn med kroniske hjerte/karsykdommer, spesielt personer med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon Voksne og barn med nedsatt infeksjonsresistens Voksne og barn med diabetes mellitus (både type 1 og type 2) Voksne og barn med kronisk nyresvikt Voksne og barn med kronisk leversvikt Voksne og barn med kronisk, nevrologisk sykdom eller skade Voksne og barn med svært alvorlig fedme, dvs kroppsmasseindeks (BMI) over 40 kg/m2 Utover vaksinasjon av risikogrupper anbefales det at vaksine tilbys Helsepersonell med pasientkontakt Svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser Referansekode i Helserådet : TSS 2011 6 Stikkord: Influensa. Influensasituasjonen uke 1 Stadig økende influensaaktivitet Publisert 12.01.2011, oppdatert: 13.01.2011, 09:47 Stikkord: Influensa A(H1N1) - svineinfluensa, Influensa Meldinger om influensaliknende sykdom har fortsatt å tilta etter jule- og nyttårshelgen, og det pågår nå betydelige influensautbrudd i store deler av landet. I prøver fra pasienter er det fortsatt influensavirus type B som dominerer, men i omtrent en femtedel av prøvene er det funnet influensavirus A(H1N1) 2009 svineinfluensa. Nå haster det med å vaksinere seg for å redusere risikoen for influensa og komplikasjoner av sykdommen. - En stor andel av dem som oppsøkte legen i uke 1, hadde influensalignende sykdom. Det viser meldingene fra alle legekontorene rundt om i landet som ukentlig rapporterer til oss, sier Preben Aavitsland, ass. divisjonsdirektør ved Folkehelseinstituttet. - Andelen var høyest i overvåkingsregionene Vest, Sør og Øst, mens det ser ut til å være noe lavere aktivitet i Midt- og Nord-Norge. Vi forventer at influensaaktiviteten kan fortsette å stige over hele landet de nærmeste ukene. Det er fortsatt influensavirus type B som dominerer (ca 80 %), men prøvene viser også en god del influensavirus A. Blant A-virusene er det H1N1 2009-virus som er vanligst, mens H3N2-virus opptrer mer sporadisk. Til sammen elleve pasienter med A(H1N1) 2009-infeksjon er varslet innlagt i intensivavdelinger. Det er ikke varslet om dødsfall av A(H1N1) 2009-infeksjon. Folkehelseinstituttet anbefaler særlig vaksinen til gravide, eldre og personer med alvorlig underliggende sykdom samt helsepersonell med pasientkontakt. Også personer utenfor risikogruppene kan ta vaksine dersom de ønsker det. URL til denne artikkelen: http://www.fhi.no/artikler?id=87679 Relaterte sider (se www.fhi.no) Influensaovervåking 2010-11, uke 1 Referansekode i Helserådet : TSS 2011 5 Stikkord: Influensa. Dødsfall av sesonginfluensa B Publisert 13.01.2011, oppdatert: 14.01.2011, 16:52 Stikkord: Influensa - For de fleste er influensa en mild eller moderat sykdom. Dessverre blir noen alvorlig syke og noen dør. Dette gjelder også selv om man ikke tilhører en av risikogruppene, sier direktør Geir Stene-Larsen ved Folkehelseinstituttet etter at en gutt i aldersgruppen 10-20 år fra Akershus er død med sesonginfluensa B. Han var ikke i risikogruppen for alvorlig influensasykdom. Når bør lege kontaktes? - Dødsfallet er tragisk, og understreker at influensa kan være farlig. Vi oppfordrer alle til å være på vakt for alvorlige influensasymptomer. Kontakt alltid lege hvis tilstanden til den/de som er syke forverrer seg, sier Stene-Larsen. Lege bør ringes straks dersom den syke: har tegn på å være uttørret, som tørrhet i munnen og særlig spar som vannlating kaster opp og har problemer med å holde på drikke slik at det er fare for uttørring puster rask eller anstrengt Hvis den som er syk er gravid, eller tilhører en av risikogruppene for å utvikle alvorlig sykdom eller få andre komplikasjoner av influensa, ring fastlege eller legevakt for å få nødvendig behandling og oppfølging. Ring 113 dersom den syke: har tungt for å puste eller har smerter i brystet har fiolett eller blålig farge på leppene får anfall med kramper ikke reagerer som normalt eller virker forvirret Tilsyn Influensasyke med sterke symptomer, særlig de som tilhører en risikogruppe for komplikasjoner, bør ha tilsyn. Som ved annen sykdom som kan forverre seg raskt, er det nødvendig å ha kontakt med den syke også i løpet av natten. Vaksine og behandling Folkehelseinstituttet anbefaler særlig vaksinen til gravide, eldre og personer med alvorlig underliggende sykdom samt helsepersonell med pasientkontakt. Også personer utenfor risikogruppene kan vaksinere seg mot influensa dersom de ønsker det. Personer som får begynnende influensasymptomer kan kontakte lege for å få behandling med legemidlene Tamiflu eller Relenza. Dette er særlig viktig for pasienter som tilhører risikogruppene. Dette er risikogruppene 7

Gravide Gravide i 2. og 3. trimester. Gravide i 1. trimester med annen til leggsrisiko kan vurderes for vaksinasjon Alder og underliggende sykdom Personer som er 65 år eller eldre Beboere i omsorgsbolig og sykehjem Voksne og barn med alvorlige luftveissykdommer, spesielt personer med nedsatt lungekapasitet Voksne og barn med kroniske hjerte/karsykdommer, spesielt personer med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon Voksne og barn med nedsatt infeksjonsresistens Voksne og barn med diabetes mellitus (både type 1 og type 2) Voksne og barn med kronisk nyresvikt Voksne og barn med kronisk leversvikt Voksne og barn med kronisk, nevrologisk sykdom eller skade Voksne og barn med svært alvorlig fedme, dvs kroppsmassein deks (BMI) over 40 kg/m2 Referansekode i Helserådet : TSS 2011 4 Stikkord: Influensa. Sesonginfluensa. Toårige opplæringsstipender i intervensjonsepidemiologi Publisert 13.01.2011, oppdatert: 13.01.2011, 15:09 Det europeiske smittevernsenteret (ECDC) planlegger å rekruttere stipendiater til det 17. kull av European Programme for Intervention Epidemiology Training (EPIET) med oppstart i september 2011. Målet med opplæringen er å dyktiggjøre kandidatene for tjeneste i stillinger i infeksjonsepidemiologi og smittevern i Europa. Opplæringen vektlegger utbruddsetterforskning, sykdomsovervåking, anvendt forskning og kommunikasjon med beslutningstakere, massemediene, publikum og vitenskapelige miljøer. Stipendiatene vil delta i et treukers innføringskurs før de sendes til et av de europeiske smitteverninstituttene (utenfor eget hjemland) for den toårige opplæringen. I løpet av opplæringsperioden er det flere ukelange kursmoduler organisert i ulike europeiske vertsland. Mer informasjon finnes på programmets hjemmeside: www.epiet.org. Utlysningsteksten finnes på ECDCs hjemmeside. Søknadsfristen er 6. februar 2011. Personer som vurderer å søke, kan ha nytte av å snakke med programmets norske kontaktperson, Katrine Borgen eller med nåværende EPIET-kandidater ved Folkehelseinstituttet Ricardo Mexia og Bernardo Guzmán Herrador. Kontakt Avdeling for infeksjonsovervåking på telefon: 21 07 66 43. Referansekode i Helserådet : OLE 2011-1 Stikkord: Epidemiologi. - Vi vet lite om bruken av økologisk mat under svangerskapet, og målet for denne studien har vært å finne ut hva som brukes og hva som karakteriserer kvinnene som bruker økologisk mat, sier doktorgradsstipendiat Hanne Torjusen. Studien er et ledd i hennes doktorarbeid. Spørsmål ble stilt om seks ulike grupper matvarer: Melk og meieriprodukter, brød og kornprodukter, egg, grønnsaker, frukt og kjøtt. Resultatene viser at økologisk mat er bredt brukt blant gravide kvinner i Norge på tvers av ulike grupper. En av ti bruker økologisk mat Nesten én av ti gravide kvinner bruker økologisk mat fast, og egg og grønnsaker ble oftest valgt i økologisk variant. Sett i forhold til dem som ikke spiste økologisk mat, var kvinnene som spiste økologisk kjennetegnet ved følgende: De befant seg enten i gruppen med mer enn 4 års høyere utdanning, eller i gruppen med under 12 års skolegang totalt De fleste var enten under 25 år eller over 40 år Det var flest med lav familieinntekt (under 300 000 i året) Mange var studenter selv eller hadde en partner som var student De hadde normal eller lav vekt (kroppsmasseindeks) De trente ofte minst 3 ganger i uka Totalt sett var det svært få som var vegetarianere (0,2 %), og et mindretall som drakk alkohol (11,6 %) eller røkte (8,4 %) under svangerskapet. Men i alle disse tre gruppene var imidlertid bruk av økologisk mat mer utbredt. - Vi ser at selv om det er flere elementer som er i tråd med helseanbefalinger, er ikke økologisk mat i svangerskapet knyttet til det som oppfattes som en sunn livsstil i ett og alt. Det er heller ikke entydig knyttet til den gruppen som tradisjonelt har best helse de med høyest utdanning og inntekt. Dette viser at det er viktig å ta høyde for andre forhold ved siden av utdanning og inntekt når vi skal forske videre på helseeffekter av økologisk mat i kosten, sier Hanne Torjusen. Om MoBa Undersøkelsen baserer seg på et stort antall kvinner som deltar i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) ved Folkehelseinstituttet. MoBa er en unik oppfølgingsundersøkelse som omfatter 108 000 svangerskap blant kvinner rekruttert i årene 1999-2008. Denne studien inkluderer 63 561 kvinner som i løpet av årene 2002-2007 svarte på to ulike spørreskjemaer i Den norske mor og barn-undersøkelsen. Det første spørreskjemaet, som inneholder spørsmål om generell helse, ble besvart i uke 15 i svangerskapet. Det andre spørreskjemaet handler om kosthold og ble besvart i uke 17-22 i svangerskapet. Referanse: Characteristics associated with organic food consumption during pregnancy; data from a large cohort of pregnant women in Norway. Hanne Torjusen, Anne Lise Brantsaeter, Margaretha Haugen, Geir Lieblein, Hein Stigum, Gun Roos, Gerd Holmboe-Ottesen, Helle Margrete Meltzer BMC Public Health 2010, 10:775doi:10.1186/1471-2458-10-775 Referansekode i Helserådet : ERN 2011 2 Stikkord: Økologisk mat. Svangerskap. Ny studie Økologisk mat i svangerskapet Hva gjør vi hvis de knuses? Publisert 17.01.2011, oppdatert: 17.01.2011, 15:24 Stikkord:Kosthold (ernæring), Ernæring (se Kosthold) Hvem bruker økologisk mat når de er gravide? Er det kun spesielle grupper? Hva slags økologisk mat er mest populært? En fersk studie fra Folkehelseinstituttet gir noen svar. Studien omfatter nesten 65 000 kvinner i Den norske mor og barn-undersøkelsen. HELSERÅDET Nytt fra emnebibliotek for samfunnsmedisin og folkehelsearbeid Helsebiblioteket, Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004 St. Olavs plass, 0130 Oslo Redaktør: Anders Smith Telefon 92 89 56 16 Internett: http://www.helsebiblioteket.no e-post: smi@helsebiblioteket.no 8