Arbeid mot kjønnslemlestelse i Drammen kommune. Wenche Hovde, led.helsesøster KJØNNSLEMLESTELSE

Transkript

1 Arbeid mot kjønnslemlestelse i Drammen kommune. Wenche Hovde, led.helsesøster KJØNNSLEMLESTELSE Formålet med samtalen må komme klart fram Målet er å forhindre kjønnslemlestelse. Delmål er å gi foreldrene informasjon, støtte og hjelp slik at de gjør det som er til det beste for barnet. Unngå de dramatiske konsekvensene kjønnslemlestelse kan få for jenta og familien både juridisk, helsemessig og sosialt. Hvis inngrepet er foretatt, vil det primære være å hjelpe og støtte, informere om helsemessige konsekvenser og hjelpetilbud samt eventuelt sørge for medisinsk og/eller psykologisk hjelp. Hvis foreldre har brutt loven kan et mål også være å orientere foreldrene om juridiske konsekvenser. Vær klar på at samtalen er et ledd i generell forebygging. 1

2 KJØNNSLEMLESTELSE Definisjon : Alle handlinger hvor det fjernes noe eller alt av ytre kjønnsorganer eller skader disse. Lovverket Det er viktig å få klart fram at det ikke straffbart å være kjønnslemlestet. Imidlertid innebærer lovforbudet både at det er straffbart å utføre kjønnslemlestelse, bidra til at noen blir kjønnslemlestet og å unnlate å avverge kjønnslemlestelse. Strafferammen for å utføre inngrepet eller for å medvirke er fengsel fra fire til 10 år. For å unnlate å avverge kan man få fengsel i opptil ett år. Konsekvenser/komplikasjoner Å informere om helsemessige og sosiale konsekvenser/komplikasjoner er viktig for å forebygge/forhindre kjønnslemlestelse. Det er også viktig for å tydeliggjøre sammenhengen mellom eventuelle plager nå og et inngrep som ligger tilbake i tid. En kjønnslemlestet kvinne fra en kultur der majoriteten praktiserer skikken har liten mulighet til å vite hva som er normalt når man skal late vannet, har menstruasjon eller sex. Tilsvarende vil det ikke være enkelt for en mann fra den samme kulturen å forstå at f eks konas seksuelle problemer er knyttet til kjønnslemlestelsen når han ikke har hatt seksuell omgang med kvinner som ikke er kjønnslemlestet. 2

3 Langsiktige komplikasjoner Hinder eller problemer med vannlating Hinder eller problemer med menstruasjon Gjentatte infeksjoner knyttet til kjønnsorganer eller urinveier Smerter/ubehag i underlivet Arrvev (keloid) Cyster Fistler Komplikasjoner knyttet til sex, svangerskap, fødsel Psykiske reaksjoner Akutte komplikasjoner Delvis eller full urinstans (urinretensjon) på grunn av smerter, hovenhet eller skader infeksjoner sår, hud og slimhinneinfeksjoner, eventuelt store verkebyller (abscesser) Urinveisinfeksjon stivkrampe (tetanus) livstruende infeksjoner, blodforgiftning. 3

4 Forberedelse til samtalen Hvem skal være tilstede Bruk av tolk Hvor og når bør samtalen gjennomføres Avgjørende er hvor barnet og familien føler seg trygg. Familiens trygghet og mulighet for å inngå i et samarbeid via en for dem allerede kjent person bør også veie tungt mht valg av arena. SAMTALEN Innledning/agenda med fokus på forebygging og holdingsendring. Stikkord, få frem foreldrenes/elevens refleksjoner. Hva vet du om omskjæring/kjønnslemlestelse? Hva tenker du om omskjæring? Hva har du hørt om omskjæring? Kjenner du til om andre i familien er omskjæring? Hva hvis dere flytter tilbake til hjemlandet? Hva tenker familien i hjemlandet om omskjæring? Snakker dere om i familien? Hvilke tanker gjør du deg nå om omskjæring? Sammenfatte å avslutte samtalen. 4

5 Motiverende samtale Er det greit at vi snakker om kjønnslemlestelse? Det fins mye dokumentasjon som viser at det er en god helsegevinst å ikke omskjære jenter. Hva vet du om det? Hva synes du er bra/ikke bra med å være omskjært? Hvilke tanker gjør du deg om denne tradisjonen? I tilfelle du/dere skulle ha noen bekymringer om jentene deres blir omskjært, hva skulle det være? Hva vil du/der eventuelt gjøre for å forandre tradisjonen? Motiverende samtale Alle: Vil helst bestemme selv og bestemmer faktisk selv Oppfatter lett samtaler om endring som samtaler om mangler, tilkortkommenheter og feil. Opplever at de både vil og ikke vil endre (ambivalens) Opplever at de både kan og ikke kan endre (usikker mestring) 5

6 Prosedyre ved mistanke Prosedyre for helsepersonell: Ved mistanke om at kjønnslemlestelse skal finne sted, skal helsepersonell ta det opp med foreldrene. Vi innkaller foreldrene til samtale på helsestasjon for "råd og veiledning i forbindelse med utenlandsreise". Dersom foreldrene ikke møter, oppsøkes de av to helsepersonell ved hjemmebesøk. Informasjon til større barn om sikkerhetstiltak ved reise: ta med flere kopier av pass som oppbevares på forskjellige steder ta med flere telefon nr. for evt. hjelp etabler faste kontakter i Norge gjem unna dollar. Prosedyre Hvis det ikke fører fram: Sendes bekymringsmelding til barnevernet eller hvis det haster kontaktes politi, dokumenter vurderingene i journal. Journalføring er viktig fordi helsepersonell beveger seg i grenseland mellom taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt. Prosedyre ved mistanke om at omskjæring har skjedd etter at familien kom til Norge. Tiltak: Hver sak vurderes individuelt og evt. drøftes anonymt med samarbeidspartnere: helsestasjon, barnehage, skole eller barnevern. Den instans som kjenner barnet best, sender bekymringsmelding til barnevernet som i følge Barnevernloven 4 10 kan fatte vedtak om medisinsk undersøkelse og behandling. 6

7 Kjønnslemlestelse Handlingsplan mot kjønnslemlestelse Barne og likestillingsdepartementet. Q 1138 Veileder om regelverk, roller og ansvar knyttet til kjønnslemlestelse. Barne og likestillingsdepartementet/helse og omsorgsdep. Q 1145 Veileder for helsepersonell i Norge om kvinnelig omskjæring IK 2723 Veileder: Vold i nære relasjoner Gjelder også seksuelle overgrep. Utarbeidet av Drammen kommune, Alternativ til vold og Politiet. Kom ikkje med heile sanningi Kom ikkje med heile sanninngi, kom ikkje med havet for min torste, kom ikkje med himmelen når eg bed om ljos, men kom med ein glimt, ei dogg, eit fjom, slik fuglane ber med seg vassdropar frå lauget og vinden eit korn av salt O.H. Hauge 7