HANDLINGSPLAN MOT KVINNELIG OMSKJÆRING ( ) INGEN JENTER BOSATT I LARVIK KOMMUNE SKAL UTSETTES FOR OMSKJÆRING

Transkript

1 HANDLINGSPLAN MOT KVINNELIG OMSKJÆRING ( ) INGEN JENTER BOSATT I LARVIK KOMMUNE SKAL UTSETTES FOR OMSKJÆRING 1

2 LARVIK KOMMUNE ØNSKER EN ØKT INNSATS MOT KVINNELIG OMSKJÆRING. Viktige forutsetninger for å lykkes i forebygging av kvinnelig omskjæring og ivareta de som allerede er omskåret er å ha tilstrekkelig kunnskap om temaet. Dette arbeidet kan ikke kommunen gjøre alene. Samarbeid med de berørte grupper er en forutsetning. Holdningsendringer, økt kunnskap og endring av praksis må også skje innad i de berørte grupper. Hensikten med denne handlingsplanen er å bidra til økt bevissthet og kunnskap om kvinnelig omskjæring både blant ansatte i kommunen og i de berørte grupper. I tilegg søker vi å utvikle rutiner og gi veiledning om hva den enkelte tjeneste kan eller skal gjøre ved bekymring for at jenter står i fare for å bli omskåretåret. ARBEIDSGRUPPE MOT KVINNELIG OMSKJÆRING I LARVIK KOMMUNE I Larvik bor det mange personer som kommer fra land hvor omskjæring er utbredt. I 2007 etablerte kommunen derfor en arbeidsgruppe som ønsket å sette fokus på kvinnelig omskjæring. Gruppas hensikt er å spre informasjon, utvikle informasjonsstrategier og metoder som kan anvendes i arbeidet med å forebygge omskjæring, og ivareta ta de som allerede er omskåret. Gruppa har bestått av representanter for de berørte innvandrergruppene og representanter for forskjellige kommunale tjenester. Arbeidsgruppa pr : Levekår og sosialmedisinske tjenester ved Bjørg Graven (leder av gruppa) Helsesøstertjenesten ved Marit Torstein Kommunelegen ved Janne Kristin Aase Hansen Innvandrerorganisasjonene ved Amoow Said Barnevernet ved Janne Helene Ring Karlsen NAV Larvik ved Abdirahman Hassan 2

3 Målsetting Være gode støttespillere og hjelpere for de kvinner/jenter og familier som er berørt. Bidra til økt bevissthet og kunnskap om kvinnelig omskjæring. Jobbe langsiktig med tiltak og rutiner som ivaretar personer som er omskjært og forhindre at flere jenter blir omskjært. Gi veiledning om hva den enkelte tjeneste kan eller skal gjøre ved bekymring for at jenter står i fare for å bli eller allerede er blitt omskjært. Bidra til å utvikle god dialog og samhandel mellom kommunen, innvandrerne (organisasjonene) og trossamfunnene. Knytte kontakt og bidra til økt forståelse om emnet på tvers av faggrenser/ fagmiljø. Bidra til utvikling av nettverksgruppe i Vestfold. Kvinnelig omskjæring (kjønnslemlestelse) Kvinnelig omskjæring er en fellesbetegnelse på ulike typer og grader av inngrep hvor ytre kjønnsdeler fjernes helt eller delvis eller påføres annen varig skade, og som foretas av andre årsaker enn medisinsk nødvendig behandling. Omskjæring av jenter er knyttet til kulturell praksis og folkegrupper, og ikke til bestemte nasjonalstater eller religion. Praksisen er først og fremst utbredt i flere afrikanske land, men også blant enkelte grupper i Midt-Østen og Asia. Begreper: Kjønnslemlestelse eller kvinnelig omskjæring? Vi velger i handlingsplanen i størst mulig grad å bruke betegnelsen omskjæring fordi det synes mer praktisk å anvende og forstå. Loven bruker betegnelsen kjønnslemlestelse, som er den vanlige betegnelsen i Verdens helseorganisasjon og andre internasjonale organisasjoner om arbeider mot denne skikken. (På engelsk heter det genital mutilation.) Denne betegnelsen skal understreke hva inngrepet virkelig innebærer. Begrepet viser at omskjæring av kvinner er et ødeleggende inngrep. Kjønnslemlestelse av kvinner skiller seg derfor klart fra omskjæring av menn, som er en religiøs og kulturell handling uten kjente alvorlige helsemessige konsekvenser. 3

4 Forbud mot kvinnelig omskjæring Kvinnelig omskjæring er i Norge forbudt gjennom Lov om forbud mot kjønnslemlestelse, sist revidert i Det er straffbart å utføre kjønnslemlestelse eller medvirke til at noen blir kjønnslemlestet. Straffeforbudet gjelder også når overgrepet utføres i utlandet. For bestemte grupper yrkesutøvere og ansatte, er det også straffbart ikke å søke å avverge kvinnelig omskjæring. Alle som arbeider i offentlige instanser og tjenester, samt en rekke yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt har en lovpålagt plikt (opplysningsplikten) til å melde fra til den kommunale barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt. Kjønnslemlestelse anses som alvorlig omsorgssvikt. En begrunnet bekymring eller mistanke om at et barn kan bli utsatt for kjønnslemlestelse skal derfor alltid meldes til barneverntjenesten. Lov om forbud mot kjønnslemlestelse 1 og 2 1. Den som forsettlig utfører et inngrep i en kvinnes kjønnsorgansom skader kjønnsorganet eller påfører det varige forandringer, straffes for kjønnslemlestelse. Straffen er fengsel inntil 3 år, men inntil 6 år dersom inngrepet har som følge sykdom eller arbeidsudyktighet som varer over 2 uker, eller en uhelbredelig lyte, feil eller skade er voldt, og inntil 8 år dersom inngrepet har som følge død eller betydelig skade på legeme eller helbred. Medvirkning straffes på samme måte. Rekonstruksjon av kjønnslemlestelse straffes som nevnt i første ledd. Samtykke fritar ikke for straff. 2. Med bøter eller fengsel inntil ett år straffes yrkesutøvere og ansatte i barnehager, barnevernet, helse- og sosialtjeneste (omfatter også pleie- og omsorgstjenesten), skoler, skolefritidsordninger og trossamfunn, som forsettlig unnlater, ved anmeldelse eller på annen måte, å søke avverget en kjønnslemlestelse, jf. 1. Tilsvarende gjelder for forstandere og religiøse ledere i trossamfunn. Avvergelsesplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt. Unnlatelsen er ikke straffbar hvis kjønnslemlestelsen ikke kommer til fullbyrdelse eller til straffbart forsøk. 4

5 Hvilke inngrep omfattes av loven? Forbudet i loven gjelder alle former for omskjæring av kvinner hvor kjønnsorganet skades eller påføres varige forandringer. Man sikter her til alt fra de mest omfattende typer der store deler av kjønnsorganet skjæres bort og skjedeinngangen syes sammen (infibulasjon), til inngrep hvor hele eller deler av klitoris fjernes. Det er også forbudt å sy igjen infibulasjon, f.eks. etter en fødsel. Det er imidlertid full adgang til å foreta operasjoner for å gjenoppnå mest mulig naturlig anatomi. Forbudet rammer ikke inngrep som er medisinsk begrunnet, f.eks. nødvendig inngrep i forbindelse med fødsel, fjerning av kjønnsorganer ved kreft o.a. Korrigering av medfødte misdannelser eller legitime kjønnsskifteoperasjoner rammes heller ikke av forbudet. Hvem rammes av loven? Straffeforbudet retter seg mot enhver som utfører omskjæring av kvinner. Det er også forbudt å medvirke til kjønnslemlestelse, selv om man ikke utfører inngrepet selv. Foreldre eller andre kan derfor straffes hvis de bidrar til at jenter blir omskåret. Forbudet gjelder uansett om kvinnen har gitt sitt samtykke til omskjæringen. Kvinnen selv kan ikke straffes. Inngrep utført i utlandet: Loven gjelder både i Norge og i utlandet. Dette skal hindre at barn tas med til land hvor omskjæring er utbredt, for å få utført inngrepet der. Forbudet mot kjønnslemlestelse rammer derfor den som er norsk borger eller hjemmehørende i Norge dersom han eller hun utfører eller medvirker til at inngrep utføres i utlandet. 5

6 TILTAKSPLAN Kjønnslemlestelse av jenter og kvinner er et alvorlig overgrep og en grov krenkelse av jenter og kvinners integritet, og et klart brudd på menneskerettighetene. Norske myndigheter tar uttrykkelig avstand fra kjønnslemlestelse, og har ansvar for å forhindre at slike overgrep skjer. Arbeidet mot kjønnslemlestelse må derfor foregå i samarbeid mellom ulike offentlige etater, berørte grupper, fagmiljøer og personell, frivillige organisasjoner og trossamfunn. I Larvik kommune vil vi i det videre arbeidet fokusere på 4 områder: 1. INFORMASJON til kommunens ansatte via kurs, fagdager, informasjonsmateriell m.m. (sosialtjenesten, barnevern, skoler, barnehager, innvandrerorganisasjonene) 2. DIALOG OG SAMHANDEL med innvandrerorganisasjonene og trossamfunnene, gjennom felles planlegging og gjennomføring av informasjonsmøter, kurs og samtalegruppe. 3. RUTINER der det er mulig, f.eks på helsestasjonene som bidrar til å stoppe utvikling av omskjæring og ivaretar de som allerede er omskjært. (Modell fra Stavanger) 4. UTVIKLE TILBUD i tilknytning til helsestasjonen og for mål- og brukergrupper. 6

7 TILTAK A INFORMASJON til lokalt offentlig ansatte (NAV, barnevernet, skoler, barnehager, politi, fastleger m. flere) om omfang, regelverk, roller, ansvar, METODE: Kurs, informasjonsmøter, informasjonsmateriell, diskusjonsfora m.m. MÅLGRUPPE: OPPSTART: Grunnskolen: Halvdagsseminar for undervisnings- Høsten 2009 personell i grunnskolen(barn og ungdom) hvor det kan være elever fra land hvor omskjæring er utbredt. Barnevernet: Halvdagsseminar Høsten 2009 Barnehageansatte: Kurs -miniseminar Høsten 2009 Fastlegene: Informasjon i det lokale legerådet Vinter 2010 Polit: informasjon og samhandel Vinter 2010 NAV: Informasjonsmøte til ansatte med brukeroppfølging og Introduskjonssenteret for flyktninger Våren 2010 Lokalt asylmottak. Dialog og informasjon Våren 2010 Læring og oppveksttjenesten. Informasjon Vinter 2010 Larvik læringssenter. Informasjon og dialog ansatte og brukere. Vinter

8 TILTAK B DIALOG OG SAMHANDEL med innvandrerorganisasjonene og trossamfunnene. (somalisk, sundanesisk, eritreisk, etiopisk, gambisk, kongolesisk og evt. andre) Sentrale spørsmål: Hvordan snakke til målgruppa om et sensitivt tema? Hvordan komme fra hemmelighet til åpenhet? METODE: Felles planlegging og gjennomføring av informasjonsmøter, kurs og samtalegruppe, film, teater, tilbud om ritualrom, info på eget språk. MÅLGRUPPE OPPSTART: Fedre/ menn: Ta initiativ til oppstart av fedre/mannegruppe med menn fra ulike land hvor omskjæring er utbredt. Våren 2009 Kvinner/mødre: Mødregruppe tilknyttet helsestasjonen med fokus på helsespørsmål Høsten 2009 Innvandrerungdom: Oppstart jentegruppe og helsespørsmål på Helsestasjonen for ungdom Vinter 2009 Innvandrermiljøene: Arrangere dialogkonferanse med somalisk Innvandrerorganisasjon. Høsten 2009 Islamsk trossamfunn: (Moskeen) Informasjon /dialog. Motivere til temadiskusjon om kvinnelig omskjæring. Høsten

9 TILTAK C RUTINER der det er mulig, på helsestasjonene, i barnevernet m. flere, som bidrar til å stoppe utvikling av omskjæring og ivaretar de som allerede er omskjært. (bl.a. modell fra Stavanger) Utvikle en kommunal varslingskjede hvor også privatpersoner kan henvende seg. MÅL: OPPSTART Det etableres en arbeidsgruppe med repr. fra kommuneadvokat, Våren 2010 politi, barnevern, helsesøster, levekår og sosialmedisinske tjenester som tar for seg de juridiske og praktiske muligheter man har til å utvikle en slik tjeneste. Innarbeide rutiner på helsestasjonen i forhold til å møte foreldrene. Vinter 2009 Utarbeide rutiner tilpasset: Høsten Barnevernet - Samfunnsopplæring i norskopplæring - Larvik læringssenter - NAV inkludert Introduksjonssenteret for flyktninger - Det lokale asylmottak (privat) - Lokale politi Utarbeide en enkel og praktisk veileder til bruk for ansatte i kommunen i møte med tema kvinnelig omskjæring. Høsten

10 TILTAK D UTVIKLE TILBUD tilknyttet helsestasjonene. MÅLGRUPPER: OPPSTART: Kvinner: Samfunnsgruppe for kvinner hvor helserelaterte Høst 2009 spørsmål vil stå sentralt. Ungdom: Gruppe for innvandrerungdom og helsespørsmål hvor Vinter 2009 omskjæring også vil kunne være et tema. 10

11 ØKONOMI: I 2008 fikk Larvik kommune ved Enheten for Levekår og Sosialmedisinske Tjenester (LST) kr fra Fylkesmannen i Vestfold til arbeidet med forebygging av kvinnelig omskjæring. Midlene er overført til 2009 og skal brukes til tiltak i handlingsplanen. Det søkes om midler til drift (prosjektlederstilling) av prosjektet for 2009 og ORGANISERING: Arbeidet organiseres som prosjekt med forankring fra og følger planperioden fram til Prosjektet er forankret i enhet for levekår og sosialmedisinske tjenester, og har følgende form: STYRINGSGRUPPE: o Enhet for levekår og sosialmedisinske tjenester ved leder (LST)- leder o Enhet for barn og ungdomstjenester - leder o Enhet for helse og rehabilitering - leder. o Enhet for barnevern - leder PROSJEKTGRUPPE: o Levekår og sosialmedisinske tjenester - leder av gruppa. o Helsesøstertjenesten o Kommunelegen o Innvandrerorganisasjonene o Barnevernet o NAV Larvik Mer informasjon om kvinnelig kjønnslemlestelse og handlingsplaner: