flygelederen Inn for landing Men Skrede gir seg ikke riktig ennå UTBYTTEPOLITIKK: NY FORMANN: HUDSON RIVER:

1 09 flygelederen Inn for landing Men Skrede gir seg ikke riktig ennå SIDE 14-15 UTBYTTEPOLITIKK: NY FORMANN: HUDSON RIVER: Staten snur SIDE 6-7 Endringer i vente SIDE 16-17 Flygelederen forteller SIDE 20-24

flygelederen 1 09 lederen På kort finale Inn for landing Men Skrede gir seg ikke riktig ennå SIDE 14-15 UTBYTTEPOLITIKK: Staten snur SIDE 6-7 NY FORMANN: Endringer i vente SIDE 16-17 HUDSON RIVER: Flygelederen forteller SIDE 20-24 GIR SEG: Rolf Skrede. Etter 26 år. FOTO: TERJE DAHLSENG EIDE flygelederen NUMMER 1 APRIL 2009 ÅRGANG 37 Heri opptatt NFF-Nytt Ansvarlig redaktør: Terje Dahlseng Eide Layout: Frode Antonsen Trykk: Grøset Innlegg, tips og henvendelser vedrørende distribusjon sendes til: Flygelederen v/terje Dahlseng Eide Gjerdåsveien 12b 8010 Bodø E-post: flygelederen@natca.no, terje.dahlseng.eide@avinor.no NORSK FLYGELEDERFORENING NORWEGIAN AIR TRAFFIC CONTROLLERS ASSOCIATION Norsk Flygelederforening Norwegian Air Traffic Controllers Association Pb. 141, 1330 Fornebu Telefon: 64 82 04 30 Telefaks: 64 82 04 31 E-post: office@natca.no www.natca.no E-post: webmaster@natca.no NFFs styre Paul Johannessen Olav Aadal Robert Gjønnes Frode N. Bøe Tom-Snorre Skaret Birthe Heggren Tomas Bertelsen Sverre Ivar Elsbak Christian Berge Webmaster: Anders Forseth formann 1. viseformann 2. viseformann sekretær kasserer 1. styremedlem 2. styremedlem 1. vararepresentant 2. vararepresentant Redaksjonen avsluttet 14. april 2009 ISSN 0804-0397 (Trykt utgave) ISSN 1504-906X (Elektronisk utgave) Årsmøtet til Norsk Flygelederforening 27. mars var en merkedag i foreningens historie. Etter 26 år som norske flygelederes øverste tillitsvalgte, trådte Rolf Skrede tilbake. Første mai overtar Paul Johannessen formelt formannsvervet i foreningen. 26 år er bemerkesverdig lang virketid for en leder, ikke minst i en turbulent bransje som lufttrafikk, og for en organisasjon som stadig har vært i konflikt med sin arbeidsgiver. Og som naturligvis har hatt sin del av interne konflikter i årenes løp også. Vi er mange som ikke har opplevd noen andre enn Rolf Skrede som den som går i striden for oss, og langt flere enn det som har mye å takke formannen for. Under årsmøtehelgen i Sandefjord var det da også mange som fremførte sine takksigelser. Alle de rosende ord gikk langt fra bare til fagforeningslederen, men også til mennesket Rolf Skrede. «Rolf har vært fabelaktig til å ta seg av medlemmene og medlemmenes familie», sa Bjarne Ljosland, en av de 1. viseformenn Rolf Skrede har overlevd. Ingen dårlig attest. Det blir rart for alle parter å se en annen enn Rolf Skrede som NFFs formann. Rolf er NFF og NFF er Rolf. Så kan man selvsagt diskutere om han har sittet for lenge med formannsvervet, om han burde abdisert tidligere. Terskelen for å overta ansvaret har ikke akkurat blitt lavere i takt med at 1. viseformenn har kommet og gått, men resultatene som er oppnådd, eller foreningens tilstand som sådan, taler en slik påstand midt i mot. Men nå er altså en etterfølger klar. Det står respekt også av Paul Johannessen, som tar på seg oppgaven å ta over jobben etter en av landets mest markante og profilerte fagforeningsledere som nyter en nærmest ubegrenset tillit internt. sumpen Gary Clark NFF er selvsagt mer enn Rolf Skrede. Paul Johannessen vil være omgitt av de samme engasjerte og dedikerte flygelederne som Rolf har dratt nytte av i sine år som formann. På lik linje med hva Skrede i sin tid gjorde da han rykket opp fra lokaltillitsvalgt til formann, må også avtroppende 1. viseformann og påtroppende formann finne sin måte å lede. At norske flygeledere har behov for NFF er det liten tvil om. Mye skjer rundt oss og det skjer fort. Og beslutninger som påvirker oss blir i større grad fattet utenfor landets grenser. Johannessen innleder ikke med hvileskjær. Dette nummeret tilhører likevel Rolf Skrede. Henrik Wergeland skrev i 1837 et dikt til offiseren og politikeren Hermann Foss som takk for sistnevntes innsats for et rent norsk handelsflagg. Diktet innledes med ordene: «Nu hvil Dig, Borger! Det er fortjent.» Det får være beskjeden fra Flygelederen, på vegne alle medlemmene dette blad representerer. Og tusen takk for innsatsen. Men hvile har Rolf selvsagt ikke tenkt til. Uansett hvor fortjent det enn er. Historien til NFF skal det neste året havne mellom to permer. Som formann i mer enn to tredeler av foreningens levetid, har han vært på å skape historien. Nå skal han bidra til at den skrives. «Jeg har vært med på det meste i NFF. Det eneste jeg ikke har vært med på er mord, men det har vært nært», har han spøkefullt uttalt i flere sammenhenger. Men ikke uten et visst alvor. For å bruke årsmøtedirigent Reinhard Lillebøs ord: «NFF er ingen søndagsskole.» Det kan bli mye interessant lesestoff når Ottar Julsrud har gjort jobben sin. Da vil nok også vi med vesentlig kortere historie i NFF enn 26 år få et bedre bilde av Rolf Skredes betydning for norske flygeledere, og norsk lufttrafikk som sådan.

innhold 1 09 6 5 Vifter med sparekniven Avinor merker finanskrisen. 6 Ja til Røyken og litt til Stavanger også. 8 Venter på Staten NSB har fått. 9 8 9 Mellom to permer NFF skriver bok. 10 Klubbet for siste gang NFFs årsmøte i Sandefjord. 16 Formannen har ordet Den nye altså... 20 20 Fire dramatiske minutter Endte i Hudson River. 26 24 Anbud på utdanning EPN får konkurranse. 26 Status Europa Luftromsblokker i støpeskjeen. 28 Samles i nord Uten Latvia og Irland. 30 Fikk tilsynstrofé Flygeleder Anders Forseth. 30 36 16 33 Sannhetens ord Fra skoleelever i arbeidsuke. 36 Bjørnetjeneste? I servicens ånd. Jeg har sett både storhet og smålighet på nært hold, vært med på oppturer og nedturer, opplevd bred offentlig oppmerksomhet og til tider også medienes nådeløse søkelys. Rolf Skrede, avtroppende NFF-formann

siste formannen har ordet Takk for meg DE FØRSTE TRE: NFFs tre første formenn; Per Elvebakk, Rolf Skrede og Einar Tafjord. 1. mai gir Skrede fra seg formannsklubba. FOTO: TERJE DAHLSENG EIDE ETTER 26 ÅR som formann i Norsk Flygelederforening er det nå ugjenkallelig slutt. Den 1. mai takker jeg for meg og ser frem til en vesentlig endret livsstil og tilværelse. Flere har spurt meg om hvordan jeg skal takle denne overgangen, fra å være en offentlig person og leder av en særdeles aktiv og profilert fagforening, til en langt mer tilbaketrukket tilværelse. Det kommer ikke til å bli noe problem, jeg kommer aldri til å slutte med å være engasjert. NÅ SKAL JEG få tid til andre prioriteringer, ta igjen det «forsømte» for å si det slik. Historieprosjektet er den første oppgaven jeg ser frem til å kunne bruke mer tid på. Det er viktig å ta vare på historien. Foreningens turbulente historie kan vi alle ta lærdom av. Og hva med å etablere en egen forening for pensjonerte NFF medlemmer? Kunne ikke det være noe å ta fatt i? Det må likevel erkjennes at sider av overgangen ikke blir helt uproblematisk. Selvsagt kommer jeg til å savne det tette og inspirerende samarbeidet som har vært innad i styret. Dette samarbeidet har vært helt spesielt. I tillegg kommer jeg til å savne den direkte kontakt med foreningens medlemmer, «grasrota», for å si det slik. Denne kontakten er noe av det jeg har satt aller mest pris på i min formannstid; det å komme på besøk i lokalavdelingene og oppleve engasjementet og interessen for foreningens virksomhet har jeg alltid sett frem til. God kontakt og direkte kommunikasjon med foreningens medlemmer har vært en helt grunnleggende forutsetning for å kunne utføre mitt formannsverv. FOR MEG har det vært viktig å kunne inkludere, skape tillit og fremstå som formann for alle, uansett alder og tjenestested. En gang kjente jeg personlig nær sagt alle medlemmer «men det var den gang og itte nå». Foreningen har vokst både i forhold til antall medlemmer og ikke minst hva angår aktivitetsnivå. Som en konsekvens av dette har dessverre besøk i lokalavdelingene, særlig i de senere år, til tider blitt en salderingspost. Det beklager jeg sterkt, skulle gjerne reist langt mer rundt i landet. Håper at Andenes og Ørland har meg tilgitt at jeg aldri rakk å komme dit på besøk i min formannstid. Jeg hadde aldri evnet å holde ut så lenge hadde det ikke vært for det unike samholdet og støtten fra dere. Jeg vil gjerne benytte denne anledningen til å takke dere alle for samarbeidet, takke for all den tillit som dere har vist meg i alle disse årene. Det har ikke manglet verken på utfordringer eller tunge stunder, formannsvervet har langt fra vært en dans på roser. Jeg hadde aldri evnet å holde ut så lenge hadde det ikke vært for det unike samholdet og støtten fra dere. Jeg ønsker det nyvalgte styret med Paul i spissen lykke til. Husk å ta vare på fellesskapet. Utfordringene står i kø og det vil alltid være behov for et sterkt og samlet NFF. Nok en gang takk for meg og takk for tilliten. 4

Vil spare 300 mill. rolf skrede formann NFF Innen 2012 skal Avinor forbedre resultatet med 300 millioner kroner årlig. SER PÅ TILTAK Med bakgrunn i den internasjonale finanskrisen med stagnasjon, og til dels trafikknedgang i luftfarten, besluttet Avinor før jul å lansere et resultatforbedringsprogram. Programmet har til hensikt å identifisere potensielle innsparingsområder samt tilsvarende områder der inntektene kan økes. Og deretter iverksette disse. Målsettingen er å øke Avinors resultat med 300 millioner kroner innen utgangen av 2012, inkludert delmål og milepæler allerede i 2009, 2010 og 2011. I motsetning til under Take Off-05 skal disse midlene realiseres uten at noen skal miste jobben. Alt skal drøftes i forståelse med de ansattes organisasjoner. Det er allerede foretatt en idedugnad og en grovsortering som har identifisert mulige innsparinger på 250-400 millioner. Disse fordeler seg på 145-230 på interne forhold, 35-70 på eksterne forhold og potensielle økte kommersielle inntekter på 70 til 100 millioner. Resultatforbedringsprogrammet skal baseres på nye prosjekter og tiltak som hovedsakelig er driftsrelaterte. Foreslåtte kommersielle tiltak forutsetter finansielle rammer for å kunne gjennomføres. Enkelte områder som eksempelvis security er ikke inkludert og vil legges til senere noe som selvsagt også gjelder nye innsparingsforslag. I tillegg vil enkelte tiltak, som for eksempel bemanningsjusteringer, først kunne gi effekt etter 2012. I tillegg til det nevnte potensialet på økning av de kommersielle inntektene er det i flysikring det største potensialet er identifisert. Der ser man mulighetene til en innsparing på fra 50 til 100 millioner, men også i HK ser man muligheter for 50 til 60 mill. i kostnadsreduksjon. Av andre områder som kan nevnes har vi lufthavnene, konsulentbruk, post og ambulanse, forsvaret og konsulentbruk utover HK. I tillegg skal man se på ENØK-tiltak, IKT og innkjøp. I Flysikring skal det spesielt sees på servicenivå på LTT-enhetene (åpningstider og samfunnsoppgaver) og muligheten for innføring av enkategori tårn flere steder. Programmet skal med denne rammen innen 1. november til konsernledelsen levere en sluttrapport inneholdende resultatmål og realiseringstidspunkt med framdrifts- og milepælsplan for de forskjellige delprosjektene. Det skal lages en gjennomføringsplan med risiko- og konsekvensanalyse, samt en eventuell kommunikasjonsplan. Tekst: TOM-SNORRE SKARET Hurtigsparing i flysikring Lavere servicenivå eller høyere avgifter? Ved siden av resultatforbedringsprogrammet kjører flysikringsdivisjonen (FS) et eget hurtigarbeidende program for å kutte utgifter allerede i år. Mens det store siktemålet for resultatforbedringsprogrammet er 2012, vurderer FS tiltak som har effekt allerede i år. Det har med å redde årets budsjett. Kostnadene må stå i stil med inntektene. Med reduserte inntekter må kostnadene reduseres like mye. Et underskudd må kundene ta igjen i form av høyere avgifter, sier FS-direktør Knut Skaar. Resultatforbedringsprogrammet kan muligens realisere noen resultater i år, men det har primært med fremtidig reduksjon av kostbasen, sier Skaar. Året har ikke begynt bra. Ifølge Skaar antyder årets to første måneder et underskudd på 30-40 millioner kroner bare på underveissiden. Flyselskapene er klare på at de ikke tåler høyere avgifter. I juni vil de vite hva tjenesteyterne har redusert med, sier han. Det kan for eksempel bety lavere servicenivå gjennom ikke å bemanne opp i topperioder eller ikke innkalle på overtid ved kortsiktig bemanningsfravær. Nå er FS i ferd med å se på konkrete tiltak som kan få effekt allerede fra 2. kvartal. Noe må vi gjøre. Selskapene har sagt klart i fra: Dersom vi fortsetter som før vil det ta knekken på dem, sier Skaar, som i tilfelle senking av servicenivå skal innhente aksept fra kunder, lufthavneiere og selskap i forkant. Også investeringer skal gjøres med langt mer påholden hånd. 5

LAVERE SYKEFRAVÆR: Det totale sykefraværet i Avinor-konsernet endte på 4,9 prosent i 2008. Dette er en nedgang på en halv prosent fra 2007. Konsernets mål er 4,5 prosent. Lavest sykefravær hadde de yngste og eldste. Blant de mellom 20 og 29 år var sykefraværet 0,2 prosent, mens dem over 60 år hadde 0,5. I år har fraværet flatet ut. MU MED REKORD: Aldri tidligere har så mange som 87 prosent besvart spørsmålene på den nettbaserte medarbeiderundersøkelsen (MU) for 2008. Spørsmålene gikk på trivsel, ledelse, mestring og kontroll og utvikling og for første gang spørsmål om sikkerhetskultur. 118 ÅRSVERK PÅ OVERTID: Satsing på å få ned overtidsbruken ga en nedgang på 5117 timer for Avinor i fjor i forhold til 2007. Dette utgjør 2,8 årsverk. Totalt ble det jobbet 118 årsverk på overtid i 2008. GLEDELIGE RESULTATER: 91 prosent av konsernets ansatte er tilfreds med jobben, 92 prosent forventer å være ansatt om ett år, 82 prosent er stolte av å jobbe i Avinor, mens 78 prosent er tilfreds med nærmeste leder. Trivselsindikatoren, basert på ni spørsmål, endte på 80. Konsernmålet er 75. Blir på Røyken og pusser opp Stavanger kontrollsentral Oslo kontrollsentral flyttes ikke fra Røyken, mens Stavanger kontrollsentral får oppussing, men ikke oppgradert utstyr. SKAL SPARE Stavanger kontrollsentral som skal bli Kontrollsentral Sør (KS Sør) får altså ikke nybygg, som var et av alternativene som Avinor har vurdert. 2. april vedtok konsernets styre administrasjonens innstilling til vedtak, drøftet med de ansattes representanter: Oslo ATCC blir værende på Røyken. Det blir ingen flytting til nybygg på Gardermoen for «Oslo innflygingskontroll med matesektorer». Beregninger utført viser at man sparer 100 millioner på å forbli i fjellanlegget også etter Oslo ASAP og at nytt luftrom er innført. I Stavanger pusses eksisterende lokaler opp for å settes i tilfredsstillende stand til å huse kontrollsentral sør. Det blir heller ingen oppgradering av den teknologiske plattformen Natcon i denne omgang, fra versjon 3 til 4. Prisen for det vedtatte alternativ vil ligge på rundt 60 millioner kroner, mot rundt 200 millioner for nybyggalternativet og 170 mill. for oppussing og utstyrsoppgradering som ville vært i tråd med opprinnelig KS Sør-vedtak. Savner fremtidsavklaringer. Mens man på Røyken beroliges av en endelig avklaring om at flyttingen ikke blir noe av en beslutning som langt fra kom overraskende savner personellet i Stavanger avklaring om fremtidsutsiktene for kontrollsentralen. Dette er en renovering av blant annet 2. etasje av driftsbygget, som Hovedredningssentralen flyttet ut av i 2003, og strengt tatt ikke en del av KS Sør-prosjektet. Tvert om er det utsatt vedlikehold, i påvente av KS Sør, sier Christian Berge, medlem i referansegruppen til prosjektet. Referansegruppen har uttalt at den ikke er fornøyd med utviklingen på Sola, og at lite har skjedd på de fire og et halvt årene som har gått siden vedtaket ble fattet om at KS Sør skulle etableres i Stavanger. Å velge alternativet administrasjonen nå går inn for, innebærer at det at det går enda lengre tid før noe skjer, og vi føler at tidsfaktoren jobber mot oss, uttaler referansegruppen og påpeker at vedtaket kan oppfattes som en «utsettelse av vedtaket og en potensielt usikker framtid for enheten.» Gruppen er ikke tilfreds med at den ikke ble tilstrekkelig involvert i risikoanalysen forut for beslutningen og savner forpliktelser om hvilken rolle Stavanger ATCC skal i norsk luftfart og i det nordeuropeiske samarbeidet NEAP/NEFAB selv om den forstår Avinors beveggrunner. Men den påpeker at renovering av eksisterende lokaler skulle vært gjort for lenge siden og at innkjøp av ny VCS (radio/kommunikasjonssentral) er utskifting av foreldet utstyr. Satser på Stavanger. Referansegruppen stiller seg likevel bak administrasjonens innstilling, under forutsetning av at «vi snarlig kan komme i gang med å skape en fremtidsrettet kontrollsentral på Sola». Konsernsjef Sverre Quale understreker at Avinor også i fremtiden skal satse på Stavanger som KS Sør, selv om investeringer i nytt utstyr skyves noen år frem i tid. Det ville være uhensiktsmessig med en kostbar oppgradering av utstyr nå og så en ny oppgradering om noen år igjen. Om et par år fra nå vet vi mer om tidsplan når det gjelder SESAR-prosjektet og hva det kan bringe med seg når det gjelder teknologisk plattform, sier Quale, og viser til vurderinger om at Stavanger kan leve med eksisterende Natcon 3 til 2015-2017. Styret anbefaler at bygningsmassen oppgraderes og bringes up to date. Bygget skal tilpasses og bli bra og moderne lokaliteter for Kontrollsentral Sør i løpet av et par år, sier konsernsjefen. Personellet i Stavanger mener intet har skjedd siden vedtaket om KS Sør ble fattet og savner avklaring fra Avinor om hva man kan forvente i fremtiden Vedtaket om kontrollsentral sør ligger fast. I praksis betyr det at sektor Skagerrak, evt det som er igjen av underveisluftrom når matesektorene i Oslo ASAP er ferdigdesignet, blir overført fra Oslo. Nå oppgraderes byggmassen slik at lokalene har god plass til både dette, dagens underveisluftrom, og offshore, svarer Quale. Ingen lange garantier. Ingen kontrollsentraler kan få noen garanti om noe som helst langt inn i fremtiden, men at Avinor satser på KS sør i Stavanger er det ingen tvil om, sier han. Han er tilfreds med at den endelige beslutingen om å beholde lokalitetene på Røyken er tatt. Mange vurderinger ligger bak og det har tatt lang tid, så det var godt å få landet den saken nå. Innflygingskontrollen med matesektorer skal fortsatt ligge på Røyken. Det var viktig for meg, for å gi forutsigbarhet og ro for de ansatte, sier konsernsjefen. Man kan ikke gi noen garantier langt inn i fremtiden, men vi kan i det minste gi trygghet i 5-10 år i stedet for to til tre år. Utover dette er det vanskelig å garantere noe som helst i den verden vi lever i, med 6

BÆREKRAFTIG KVOTEKJØP: Avinor har i tråd med rapporten om bærekraftig og samfunnsnyttig luftfart, blant annet utarbeidet et klimaregnskap for konsernet og vedtatt en tiltaksplan for å redusere egne utslipp. I 2008 har kjøp av FN-godkjente klimakvoter gjort at lufthavnene er klimanøytrale. INVESTERTE 2,6 MRD.: Nedgang i trafikken på tampen av året til tross: I 2008 hadde Avinor et resultat etter skatt på 765 millioner kroner en økning på 4,6 prosent i forhold til resultatet i 2007, som var 731 millioner kroner. Driftsinntektene ble totalt 7384 millioner kroner, mens driftskostnader var 6016 millioner kroner. På grunn av de rekordstore investeringene på nærmere 2600 millioner kroner en økning på omkring 30 prosent fra 2007 hadde Avinor likevel en negativ konstantstrøm på 1084 millioner kroner i fjor. Likviditetsbeholdningen ble redusert til tilnærmet null, melder Avinor i forbindelse med selskapets årsrapport, som ble lagt frem i den stille uke. TERMINAL 2 UTSETTES: Det blir neppe fattet endelig beslutning om bygging av Terminal 2 på Gardermoen i høst. Gitt nedgangen i trafikken, skal det i løpet av året vurderes alternative tidsplaner og flere byggefaser enn de to opprinnelig planlagte. T2 skulle egentlig stått ferdig sommeren 2012. NETTO TILGANG PÅ TRE: 2008 ga en netto tilgang på tre nye flygeledere. Det forventes en større tilgang på flygelederresurser gjennom 2009, heter det i Avinors årsrapport. Det var ingen luftfartsulykker i norsk luftfart der Avinor var medvirkende part i 2008, mens regulariteten ved Avinors lufthavner var 97,6 prosent. Punktligheten har økt de siste årene, til 86 prosent i fjor. Tallene er blant de beste i Europa, konkluderer selskapet. OU UTSATT: Organisasjonsutviklingsprosjektet (OU) ruller videre. Det skulle egentlig opp som sak i Avinor-styret på møtet 2. april, men ble utsatt. En oppdatert plan for OUarbeidet vil bli utarbeidet og behandlet på ID-møte og i konsernledelsen innen utgangen av april. Flysikringsdivsjonens fremtidige organisering er blant de ting som etter hvert skal avklares. Etter det vil organisasjonstilhørighet for AFIS bli vurdert. SOM I DAG: Oslo ATCC blir værende på Røyken. Her fra Oslo approach. Supervisor Tom Gunnar Hansen i forgrunnen, Ruth Johannessen og Ørjan Karlsen jobber ved siden av. FOTO: TERJE DAHLSENG EIDE TAR OPP MER LÅN: Trekkfasiliteten på to milliarder kroner, som Avinor etablerte i fjor, vil være brukt opp innen utgangen av året. Derfor har styret vedtatt å gi administrasjonen fullmakt til å forhandle og oppta nytt lån på 1,5 milliarder kroner i løpet av de neste månedene. SESAR-prosjektet på full fart fremover og utviklingen av luftromsblokker gjennom Single European Sky, sier Sverre Quale. Jobben med oppgraderingsprosjektet ved Stavanger kontrollsentral starter umiddelbart. Jeg hadde egentlig ikke forventet meg noen annen avklaring heller, men det er veldig godt at den kom. Dette betyr ro og at fornuften har seiret, sier sjefflygeleder Jesper Krogh ved Oslo ATCC, om vedtaket som gjør at enheten hans forblir på Røyken. Tekst: TERJE DAHLSENG EIDE 7

Staten endrer utbyttepolitikk Utbyttekravet senkes og størrelsen på utbyttet skal opp til vurdering hvert år. REDUSERER UTBYTTEKRAV: Samferdselsminister Liv Signe Navarsete gir NSB lettelser i rammebetingelser. Avinors konsernsjef Sverre Quale forventer at det gjelder også for hans AS. FOTO: TERJE DAHLSENG EIDE AVINOR TILFREDS Nå gjelder dette foreløpig NSB, i likhet med Avinor et AS heleid av staten. Fredag 3. april la Samferdselsdepartementet frem storingsmeldingen om selskapet. Grunnet NSBs store investeringer de kommende årene mener regjeringen at NSB de neste tre til fem årene, skal slippe med et lavere utbytte. Staten har de siste årene tatt ut 75 prosent utbytte. Den nye utbyttemodellen medfører en forventning om 50 prosent utbytte i årene som kommer og endelig fastsettelse av utbyttet skal skje hvert år. Avinors konsernsjef Sverre Quale er meget tilfreds med at staten nå endrer sin utbyttepolitikk, og har store forhåpninger til stortingsmeldingen om Avinors virksomhet. I følge departementet er det en generell endring i politikken, som omfatter alle statseide foretak. At NSB får gjennomslag for at man i større grad skal gjøre vurderinger av om det tas utbytte, basert på likviditet og kontantstrøm, er veldig positivt for Avinor, sier Quale, som sammen med styreleder Inge K. Hansen lenge har vært i dialog med departementet om lettelser i rammevilkårene. Fryser investeringer. Trafikknedgangen, som startet i fjor høst, kombinert med store investeringsbehov de neste årene, har gjort at Avinor nå har vedtatt å legge del planlagte investeringer på is. Det gjelder primært arbeid ved lufthavnene i Tromsø, Bergen, Røst og Sandane, for til sammen 340 millioner kroner. Fra Avinor har Staten kunnet hente et utbytte på maksimalt 75 prosent av overskudd etter skatt. I årene 2004-2007 tok staten ut 900 millioner i utbytte. I årets statsbudsjett ligger det imidlertid ikke inne utbytte fra Avinor for regnskapsåret 2008. Nå forventer Quale mer permanente bedringer i utbyttepolitikken, på lik linje med det som NSB har fått. At utbyttepolitikken nå endres slik at eier og styre er avhengig av å se på selskapets økonomi fra år til år, før man beslutter å ta ut utbytte, er det vi har kjempet hardest for, sier han. Han har også håp om at revidert statsbudsjett i mai inneholder gode nyheter også om en annen av kampsakene: Statlig kjøp av regionale lufthavntjenester. Det har ikke staten gjort siden 2005, den gang på 35 millioner kroner. Året før var statlig kjøp på rundt 250 millioner. Etter dette har Avinor, som er underlagt politikken om at de ulønnsomme flyplassene finansieres av den håndfullen som går med pluss, finansiert driften på egen hånd. En milliard. De neste årene har Avinor et investeringsbehov på rundt tre milliarder i året, en stor del av dette grunnet sikkerhetsog myndighetskrav. Men inntektssvikt har allerede ført til at man har vedtatt å utsette nødvendige dog ikke de mest tidskritiske investeringer. Med de tunge investeringene vi er pålagt, mener vi at staten burde kjøpe de regionale tjeneste bortimot helt i noen år. I 2008 brukte vi en milliard kroner på investering og drift av regionalnettet. I årene før tok staten ut opp mot en milliard i utbytte, sier konsernsjefen. Dersom eiermeldingen og revidert statsbudsjett bærer tilstrekkelig gode nyheter, kan den opprinnelige investeringsplanen bli tatt opp igjen. Det avhenger av størrelsen på en eventuell bevilgning over årets statsbudsjett, sier konsernsjefen. Avinor har lansert et resultatforbedringsprogram som skal bedre resultatet med 300 mill. årlig innen 2012 uten at man denne gangen skal kvitte seg med ansatte. Dessuten har vi knepet på driftskostnadene. Folk er bevisste, reiser billigere, mindre til utlandet og det brukes mindre overtid, samt at konsulentbruken er redusert, sier Sverre Quale. Ikke klar. Eiermeldingen om Avinor skulle kommet på nyåret. Den er fortsatt ikke klar. Samferdselsdepartementets pressesjef kunne onsdag i den stille uke heller ikke gi noe tidspunkt for når meldingen skal legges frem. Eiermeldingen kommer i løpet av våren, sa Torvik. Hva er grunnen til at den er forsinket? Den kommer når den kommer, når vi er ferdige med den, svarte pressesjefen. Jeg må selvsagt ta Avinor sine innspill på alvor og ta tak i dem, både i dialog med Avinor og innad i regjeringen. Vi kan ikke pålegge Avinor å gjøre investeringer de ikke har økonomi til å tåle, uttalte samferdselsminister Liv Signe Navarsete til NRK i mars. Tekst: TERJE DAHLSENG EIDE 8

årsmøtet 2009 NFF TRAPPER OPP: Nå skal historien om NFF skrives. Da stiller foreningens veteraner villig opp for å bidra. Fremst de tre første NFF-formenn Einar Tafjord (64), Rolf Skrede (64) og Per Elvebakk (63). Bak fra venstre følger: Oscar D. Hillgaar (63), Einar Solum (74),, Reinhard Lillebø (66), John Kalvik (77), Georg E. Bjerke (66), jurist Ole Petter Giving (63), Otto de Besche (52), Bjarne Ljosland (64) og Arnstein Hansen (61). Levende historie Her står NFF-erfaring i samlet flokk, klare til å bidra når historien om flygelederforeningen nå skal skrives. FERDIG OM ETT ÅR Ottar Julsrud var forfatter da Aschehoug, i samarbeid med Avinor, gav ut historien om norsk flysikringstjeneste i fjor. «Fly trygt opp og trygt ned» var Avinors julegave til hver enkelt ansatt i selskapet. Julsrud er også mannen Norsk Flygelederforening har engasjert til å skrive boken om NFFs historie fra flygelederne brøt ut av Lufttrafikkledelsens forening i 1973 og stiftet Norsk Flygelederforening. Til årsmøtet neste år skal boken være ferdig. Julsrud fikk i forbindelse med årsmøtesamlingen i Sandefjord 26.-29 mars møte mange av foreningens veteraner; blant andre alle formenn, flere av dem som var med og startet NFF og tidligere styremedlemmer alle med mange tiårs erfaring, både som flygeledere og fra foreningsarbeidet. NFFs jurist gjennom 33 år, Ole Petter Giving, var også med på møtet. Mye interessant stoff. Jeg er helt i startfasen av arbeidet med å samle bakgrunnsstoff. Her er det mye informasjon tilgjengelig, og mye er ufattelig interessant, sa Julsrud samfunnsviter, lederskribent og forfatter av flere bøker innen bedrifts-, organisasjons- og kulturhistorie. Fra dag én, tenk bilder og anekdoter, som kan bidra til belyse og levendegjøre historien, sa forfatteren til veteranene, som var mer enn villige til å bidra. Historiene satt løst om tidligere konflikter med arbeidsgiver, trusler om rettssaker og sågar drapstrusler, for å nevne litt. Snakket om NFF. Ottar Julsrud deltok på SKAL SKRIVE: Ottar Julsrud skrev boka om flysikringstjenestens historie, som kom ut i fjor. Nå skal han skrive NFFs historie. hele årsmøtesamlingen og fikk dermed møte alle de som er tillitsvalgte i NFF også i dag. Lørdagen var dessuten satt av til et fagseminar under tittelen «Norsk Flygelederforening bedre enn sitt rykte!». Det var ikke minst med tanke på bokprosjektet at flere eksterne foredragsholdere var invitert til å snakke om NFF fra sine ulike ståsted. Etter at foreningsveteran Oscar D. Hillgaar innledet under tittelen «Hva er NFF?», fulgte deretter Arne Selvik fra AFF opp om meningsfylte organisasjoner, Jon Erik Lindemann fra Proactima om makt og mening og til sist underholdt Arnulf Kolstad, professor i sosialpsykologi, forsamlingen med sine synspunkt. Tekst og foto: TERJE DAHLSENG EIDE 9

årsmøtet 2009 Så var det slutt Det var tidspunktet man nesten ikke trodde skulle komme. HISTORISK ØYEBLIKK Men alt har sin tid, alle har sin tid. Etter 26 år overlater Rolf Skrede (64) 1. mai formannsklubba til Paul Johannessen (49). Fredag 27. mars valgte nemlig Norsk Flygelederforenings årsmøte avholdt i Sandefjord for første gang siden 1983 en annen enn Skrede til sin leder. De neste to årene skal Johannessen være NFFs øverste tillitsvalgte. Et historisk øyeblikk for både Rolf Skrede selv og Norsk Flygelederforening var over på nettopp det, et øyeblikk. Samtlige åtte posisjoner som var på valg ble tatt under ett, uten motkandidater, med akklamasjon alt i tråd med valgkomiteens innstilling. Privilegium. Rolf Skrede har ledet NFF i mer enn to tredeler av foreningens levetid. Fra starten i 1973 hadde han bare to forgjengere, Per Elvebakk og Einar Tafjord. Nå skal en fjerde vestlending stå på skansen for norske flygeledere. Det har vært et utfordrende privilegium å bli gjenvalgt som formann i NFF i så mange år. Det har aldri manglet på arbeidsoppgaver og det har aldri vært kjedelig. Jeg har fått anledning til å oppleve det meste både på godt og vondt, sa Skrede i sitt 26. og siste innledningsforedrag til et årsmøte i NFF. For meg har selve fundamentet for formannvervet vært å holde foreningen samlet og at alle medlemmer er like viktige uansett tjenestested og alder. Det har også vært viktig at foreningen fremstår som en GRATULERTE ARVTAKEREN: Rolf Skrede blir etterfulgt av Paul Johannessen som NFFs formann. ryddig og seriøs organisasjon med stor faglig tyngde, en målsetning jeg mener vi har lyktes med, sa formannen til stor applaus fra årsmøtet. Går av 1. mai. Formannsskiftet skjer 1. mai, mens de øvrige styrefunksjoner hadde virketid fra 1. april. Paul Johannessen (49) med sitt daglige arbeid på Oslo approach ble valgt til 1. viseformann i fjor. Hans plass er nå overtatt av Olav Aadal, for tiden på opplæring på Værnes, etter å ha jobbet i Gardermoen kontrolltårn etter at den da-værende arbeidsplassen hans, Trondheim kontrollsentral, ble lagt ned og flyttet til Bodø i 2004. Ikke bare valgte Rolf Skrede ikke å ta gjenvalg. Også en annen av foreningens mest erfarne og verdifulle tillitsvalgte ønsket ikke å fortsette. Magne Jerpstad, 2. viseformann og med det leder av Faglig Utvalg, takket i Sandefjord av etter mange år i foreningens tjeneste. NFFs årsmøte valgte Robert Gjønnes (32) til Jerpstads etterfølger. Ny webmaster. Kasserer Tom-Snorre Skaret (Bodø kontrollsentral) tok på seg to nye år som kasserer, en jobb trønderen har utført siden 2000. Andre varamedlem Sverre Ivar Elsbak (Oslo kontrollsentral) fikk også årsmøtets tillit for to nye år, mens Stavanger 10