Nå må alle komme til ro og sette seg på plassen sin (eller tilsvarende) Venter til alle er kommet til ro

Transkript

1 Det som står med vanlig skrift, slik som her, skal leses av styremedlemmene og. Det som står med kursiv skrift, slik som her, er forklaringer om hvordan ting skal gjøres under møtet. Nå må alle komme til ro og sette seg på plassen sin (eller tilsvarende) Venter til alle er kommet til ro Slår et klubbeslag for å markere at møtet skal begynne. Jeg ønsker alle velkommen til møte i. (navn på klubben) Klubbkvelden i dag starter vi med å synge (navn på sang). Slår tre slag med klubba for å markere at alle skal reise seg. Sang Slår et slag med klubba for å markere at alle skal sette seg igjen og komme til ro. Nå skal vi høre hva som er viktig for oss som er med i en juniorklubb. Nestleder Aktivitetsleder går til nestleder og holder opp plakaten: Vær nysgjerrig! Det er bra å lure på ting og prøve ut ting. Vi i IOGTs Juniorforbund vil hjelpe hverandre til å finne ut hva vi er flinke til og hva vi har lyst til. Da må vi undersøke, oppleve og prøve. Når vi leter, vil vi finne nye sider ved oss selv som vi selv og vennene våre kan få glede av. Men den som prøver, vil også mislykkes. I Juniorklubben er et lov å bomme, snuble eller gjøre feil. går til aktivitetsleder og holder opp plakaten: Vær en venn! Gjennom IOGTs Juniorforbund lærer vi å være venner med hverandre - med de andre i laget, men også med barn på andre steder i verden. Ikke alle har det så godt som oss. Det betyr at vi må bli flinkere til å dele. Vi må også bli flinkere til å bruke av naturen uten å ødelegge den, slik at det er mat og vann til alle også i framtida.

2 Kasserer går til kasserer og holder opp plakaten: Vær åpen! Når vi ikke vet nok om andre mennesker og hvordan de tenker, kan det lett oppstå problemer. Derfor er det viktig for oss i IOGTs Juniorforbund å lære mer om hverandre. Vi må være åpne for kunnskap og opplevelser. Vi må lære mer om våre nærmeste naboer, men også om mennesker som har annet språk enn oss selv, annen hudfarge, tror på noe annet enn det vi gjør. går til sekretær og holder opp plakaten: Vær deg selv! Selv om ingen er like, er vi like mye verdt. Vi er like viktige. I Juniorlaget skal vi oppleve, lære og kose oss sammen. Da må vi kunne være oss selv - og godta at andre er seg selv. Vi som får lov til å være oss selv, trenger ikke rusgifter. Alkohol og narkotika ødelegger mye fint, både for barn og voksne. Det gjør tobakk også. Jo tidligere en begynner å bruke alkohol, narkotika eller tobakk, desto større er sjansene for at en får problemer seinere i livet. Slår et slag med klubba for å markere at møtet er åpnet Møtet er nå åpnet. I dag skal vi (Noen korte opplysninger om hva som skal skje på klubbkvelden) Vi skal nå finne ut hvem er til stede på klubbkvelden. vil lese opp navn på alle klubbmedlemmer. leser ett og ett navn fra medlemslista og krysser av. Når møtet er ferdig, kan alle komme og få merke i Juniorkortet sitt. (Hvis det er noen ikke-medlemmer til stede): Vi har også noen gjester på klubbkvelden. Det er

3 Dere er spesielt velkomne Si navn og vise til hvem gjestene er. leser opp møteboka fra forrige møte. Kasserer Leser møteboka fra forrige møte. Er det noe å rette i møteboka? Hvis ikke, er møteboka godkjent. Slår et slag med klubba for å markere at møteboka er godkjent. Har klubben hatt noen inntekter eller utgifter siden sist, som medlemmene bør vite om? Forteller hvis det har vært noen utgifter eller inntekter. Har vi fått noen nye medlemmer i klubben? eller den som er ansvarlig for å føre medlemslista: Forteller navn på nye medlemmer. Noen velkomstord til de nye medlemmene, om de er til stede. Overrekke medlemskortet og litt materiell om Juniorforbundet og evt om klubben. Nå skal vi høre hva har å fortelle. Holder et kort innlegg om det IOGT Junior står for (noen minutter ideologi i en enkel form) Er det noen av medlemmene som har noe å fortelle? Her kan en ta innlegg på sparket (om noen har opplevd noe som har med klubben å gjøre eller med sakene Juniorforbundet jobber med), eller en kan velge å la ett medlem forberede noe til hvert møte.

4 Programmet på denne klubbkvelden er Forteller hva som skal skje, enten det er som del av møtet eller etter at møtet er avsluttet: Underholdning, aktivitet, servering, hvordan det skal foregå osv. Dagens aktivitet gjennomføres Takke dem som har hatt programmet. Hva er aktiviteten på neste klubbkveld? Forteller hva som skal skje neste gang Nå har vi noen beskjeder til medlemmene i klubben. Informasjon som skal gis til medlemmene om aktiviteter, turer, arrangementer i klubben, andre junioravdelinger, noe styret eller juniorleder har bestemt el. Nå skal vi avslutte dette klubbmøtet. Det gjør vi som vanlig med å lage en vennekjede. Slår tre slag med klubba. Alle reiser seg. Nestleder, sekretær, kasserer og aktivitetsleder tar med seg plakatene sine. Medlemmer og ledere lager en sirkel med vennekjede. Alle krysser armene foran og holder i hendene til de som står på begge sider av seg. Juniorklubben skal være en trygg plass å lære, oppleve og ha det gøy sammen. Styremedlemmene vil nå komme fram med plakatene som minner oss om hvilke huskeregler vi har i IOGTs Juniorforbund: De fire plakatene blir båret fram, og etter hvert som juniorleder mottar plakatene, leser hun/han de fire profilene: - Vi skal være oss selv! - Vi skal være nysgjerrige! - Vi skal være åpne! - Hver enkelt av oss skal være en venn! Dette må vi huske også når vi ikke er på møte i Juniorlaget. Sier hvilken sang en skal synge som avslutning. Eller sier noen ord til avslutning og takk.

5 Hensikten Den viktigste grunnen til å ha et møteopplegg som brukes systematisk, er å gi trygghet. Først og fremst er det barna selv som skal føle at de er i trygge omgivelser og får oppgaver de kan klare. Våre erfaringer fra mange års barnearbeid, er at et fast møteopplegg er med på skape dette. Ved at barna vet hva som skal skje, hvem som skal si hva og hvordan de skal opptre, åpner det også for at barna kan ta oppgaver i møtet og få trening i å gjennomføre det. Samtidig skaper dette trygghet for de voksne, som slipper å lure på hver gang hvordan de skal gjennomføre møtet. Møteopplegget gir struktur på møtet, slik at det er lett etterpå å evaluere - nå har vi gjennomført møtet slik vi skulle. Det betyr selvsagt ikke at en automatisk får til en god juniorvirksomhet bare ved at hvert møte følger malen. Møteopplegget er bare ei ramme for å lage gode aktiviteter og gi gode opplevelser. Dessuten bidrar møteopplegget til å aktivisere et antall barn, slik at det er flere som får opplæring og øvelse i demokratiske funksjoner, øvelse i å opptre i forsamlinger osv. Hvem må være med? I følge Juniorforbundets vedtekter skal en ha et styre i en lokal avdeling bestå av minst tre medlemmer pluss (voksen) juniorleder. I dette møteopplegget er det lagt opp til fem verv - i tillegg til en voksen juniorledere. Dersom denne løsningen brukes, kan det være naturlig å la de fem også utgjøre styret i avdelingen. Men klubbene står fritt til å velge om de ønsker et større styre. De fem som inngår som obligatoriske i møteopplegget er: Lagsleder (L) Dette er den som leder klubbmøtene. Det er hele tida viktig å overlate så mye som mulig av ansvar og oppgaver til juniorene selv. I et lag med litt eldre medlemmer kan Lagsleder utmerket godt ta ansvar for det meste som har med ledelse å gjøre, slik at de voksne mer blir rådgivere og medhjelpere. Blant de noe yngre, vil lagslederfunksjonen i hovedsak begrense seg til å være ledelse av møtene. Nestleder (N) I et styre for en juniorklubb, er det i utgangspunktet ikke noen definerte oppgaver for nestleder, slik det er for f.eks. kasserer eller sekretær. Men avdelingen kan velge å legge oppgaver til nestleder. I møteopplegget har nestleder fått en funksjon under åpning og avslutning av møtet.

6 Aktivitetsleder (A) Dette er en person vi tenker oss som ansvarlig for avdelingens aktiviteter, for eksempel for programvirksomheten, planlegging av halvåret osv. Dersom avdelingen har flere profilerte aktiviteter, kan aktivitetslederjobben deles opp i ledere for disse aktivitetene, for eksempel teaterleder, turleder, sang- og musikkansvarlig eller idrettsleder. Aktivitetslederen kan da ha en mer overordnet funksjon i å hjelpe til med å samordne disse ulike aktivitetene. Kasserer (K) Barna i et juniorlag skal ikke ha ansvar for pengene. Kassererens oppgave innskrenker seg derfor normalt til å ta imot penger som kommer inn på møtet, telle dem og ta vare på dem til møtet slutter. Da leveres pengene til den voksne lederen som har ansvar for å oppbevare dem og føre regnskap. Når medlemmene blir litt eldre, kan de med fordel trekkes inn i regnskapsføringen. Men det skal stadig være den voksne lederen som er ansvarlig for beløp, dvs. at pengene i kassa stemmer over ens med det som står i regnskapet. (S) en har i utgangspunktet ansvar for møteprotokollen og frammøteprotokollen. Dersom det er en stor avdeling, kan en med fordel fordele disse oppgavene på to personer for å aktivisere og lære opp flere. Med en dyktig junior som sekretær, kan sekretæren selvsagt også få andre, mer kompliserte oppgaver (hjelpe til med avdelingens korrespondanse, arkiv, søknader osv.) (J) Dette skal være den voksne krumtappen i juniorklubben. Under klubbmøtene er juniorleders oppgave å få barna/ungdommene til å ta mest mulig av oppgavene og ansvaret for gjennomføring av møtet. Til å begynne med kreves det kanskje en del innblanding, etter hvert vil juniorene ha lært seg sine funksjoner og kan opptre på egenhånd. Men også da er det viktig å gi barna/ungdommene en trygghetsfølelse ved at det alltid er mulig å be om hjelp. Klubba I Juniorforbundet og på klubbmøtene - er klubba viktig. Vi har valgt å ta med oss to måter å bruke klubba på, som er innarbeidet både hos oss og i andre organisasjoner: Ett slag betyr: Alle skal sette seg og komme til ro. Som i andre foreninger brukes også ett slag til å stadfeste at en er blitt enig om noe, og til å markere at møtet er åpnet og avsluttet. Tre slag betyr: Alle skal reise seg. Dette lærer medlemmene seg ganske fort, og det fungerer disiplinerende, uten at det er påtrengende.

7 Noen praktiske råd om klubbmøtene Mange barn er ikke vant til å være på klubbmøter, langt mindre å sitte stille eller bidra underveis. Derfor noen gode råd etter mange års møtevirksomhet med barn i Juniorforbundet: Det er fint om alle blir ønsket personlig velkommen til møtet, gjerne slik at hver enkelt både blir tatt i handa og får høre navnet sitt. Dette kan være juniorleders oppgave, men også noe som kan gå på rundgang blant medlemmene. Kanskje de av barna som har medansvar for klubbkvelden også kan være et slikt vertskap i starten og ønske hver enkelt velkommen? Begynn presis hver gang. Det gir faste rammer for medlemmene å forholde seg til. Lær opp de som har verv til å snakke høyt og tydelig. Dette er fin trening for barna, samtidig som det er helt nødvendig for at møtet skal bli meningsfylt for medlemmene. Medlemmene må vennes til at det ikke skjer noe i møtet hvis det er bråk eller uro. Hvis en legger opp til allsang, må en sikre seg en klar og tydelig forsanger og at medlemmene har/kan teksten. Som på skolen: Rekke opp hånda før en sier noe under møtet.