JUNIORLEDEREN ABC. for lokalt juniorarbeid. IOGTs Juniorforbund

Transkript

1 LEDEREN ABC for lokalt juniorarbeid IOGTs Juniorforbund

2 2 LEDEREN IOGTs Juniorforbund er en organisasjon for barn og ungdom mellom 6 og 14 år Vi tilbyr trygge miljøer der barn kan utvikle seg, møte utfordringer, ta ansvar og ha gode opplevelser. Alle mennesker er like viktige og har krav på like muligheter. IOGTs juniorforbund arbeider derfor aktivt for å hjelpe barn som ikke har det like bra som oss. Juniorforbundet ser at mange barn får ødelagt mulighetene sine på grunn av rusgiftene - alkohol og narkotika - og at mange barn plages av at voksne drikker. Derfor ønsker IOGTs Juniorforbund å fremme en rusgiftfri livsstil, blant annet ved å gi barn et godt og trygt oppvekstmiljø der kjemisk rus er overflødig. Det lokale arbeidet i Juniorforbundet foregår i grupper som har ulike aktiviteter - teater, leker, friluftsliv og aksjoner som gir kunnskap om fremmede kulturer og hjelp til barn i andre land. Utgitt av: IOGTs Juniorforbund Adresse: Telefon: E-post: Hjemmesider: Utgitt: Opplag: Trykkeri: Tekst: Foto: Boks 8857 Youngstorget, 0028 Oslo junior@iogt-junior.no juni/ opplag 400 eksemplarer Haugesund Bok Offset AS Dag Endal/Eivind Jahren Tatt på juniorforbundets aktiviteter av våre ledere Layout: Illustrasjoner: Anne Furseth Eriksrud Anne Furseth Eriksrud

3 LEDEREN 3 Tre modeller for lokalt arbeid Dette heftet inneholder først en innføring i hvordan lokale avdelinger i IOGTs Juniorforbund kan drives. Deretter går vi nærmere inn på vi de tre aktivitetsmodellene vi har valgt å konsentrere virksomheten rundt: K L U B B F R I F T L U De tre modellene er bygd over samme lest, men de har ulikt aktivitetsfokus. Lederne og avdelingene står fritt til å plukke det de finner interessant fra alle modellene og kombinere slik de måtte ønske. Aktivitetene vi har valgt, bygger på mange års erfaring. Samtidig er de tilpasset dagens virkelighet. Modellen som skisseres er likevel bare et utgangspunkt som lederne kan variere over, ut fra lokale forhold og det en har av medlemmer, ledere, penger, lokaler og andre ressurser. De lokale avdelingene er ryggraden i IOGT Juniors virksomhet. Det er gjennom aktivitetene som avdelingene driver, at medlemmene blir kjent med våre fire utfordringer: Vær deg selv! Vær åpen! Vær en venn! Vær nysgjerrig! Juniorforbundet har barn og unge i alderen 6-14 år som hovedmålgruppe, men både yngre og eldre er velkomne som medlemmer og støttespillere. Juniorforbundet er spesielt engasjert på to temaområder: Rusfri livsstil og internasjonal solidaritet. Engasjementet er naturlig nok tilpasset aldersgruppene vi arbeider med, både i form, språk og innhold. Som frivillig organisasjon gir vi også medlemmene opplæring i demokrati og organisasjonskunnskap. Barna får mulighet for å være med i planlegging og drift av både sin lokale avdeling og enkeltaktiviteter. Men nøkkelen til all organisert aktivitet for barn er voksne ledere. Vi håper dette materiellet kan gjøre det både mer interessant og enklere for deg å bli med som leder i en junioravdeling. Takk for at du tror på og satser på barna! S C E E N Med hilsen fra IOGTs Juniorforbund

4 4 LEDEREN INNHOLD Side 6 Hvordan er Juniorforbundet bygd opp? 7 Hva er en junioravdeling? 8-9 Hva er en leder i Juniorforbundet? Hvordan starter vi en junioravdeling? Praktiske spørsmål, tilbud og muligheter Det er hjelp å få! 16 Her er Junior! 17 Juniorforbundets profil 18 Profil 1 og 2: Vær deg selv! Vær nysgjerrig! 19 Profil 3 og 4: Vær åpen! Vær en venn! 22 Innledning 23 Faste møter, et styre og aktiviteter 24 Klubbmøtene 25 Klubbens aktiviteter: Mange muligheter! 25 Klubbstyret 25 Klubblokalet 26 Innslag under klubbmøtet 27 Papirarbeidet i klubben 27 Å ta ordet på møtet 27 Årsmøte 28 Vi er ikke fritidskelnere! 29 Konkurranse om barnas tid og oppmerksomhet 30 Noen virkemidler 32 Innledning 33 Mål 33 Juniorforbundets profiler 33 Hovedaktiviteter 34 Grunnlaget for all friluftsaktivitet 34 Organisering 34 Gjennomføring av samlingene 35 Årsplan for friluftsgruppe 36 Ledernes rolle 36 Utstyr til friluftsaktivitet 37 Friluftsaktivitet innendørs! 38 Turer 38 Masse tips å finne 40 Innledning 41 Innsikt gjennom spill 41 Gjør det enkelt! 41 Budskap til deltakerne 42 Astrid Lindgrens Verden (ALV) 42 ShowKids 43 Lett å komme i gang 44 Det er hjelp å få! 45 Opplæring og påfyll for ledere og instruktører 46 JuniorSCENE: Inkluderende kulturarbeid 5-20 LOKAL AKTIVITET KLUBB FRILUFT SCENE

5 5 LOKAL AKTIVITET IOGTs Juniorforbund

6 6 L O K A L AKTIVITET Hvordan er Juniorforbundet bygd opp? En lokal avdeling i Juniorforbundet inngår i et større nettverk, som strekker seg helt fra små, norske lokalsamfunn til en verdensomfattende bevegelse. Dette har vi til felles med mange av de andre frivillige organisasjonene her i landet. Avdelingen og det enkelte medlem Aktiviteten i Juniorforbundet foregår først og fremst på lokalplanet, i form av juniorklubber, friluftsgrupper, teatergrupper osv. Det er i disse gruppene det enkelte medlemmet har sin tilknytning til fellesskapet, og det er her de henter sine opplevelser og erfaringer. Distriktet Fra lokalplanet er distriktet det neste nivået i organisasjonen. Distriktene heter IOGTs Juniorforbund i. Som oftest dekker distriktene ett eller to fylker. På distriktsnivå arrangeres det av og til leirer, kurs og andre samlinger. Forbundet På nasjonalt nivå har vi Juniorforbundet med et hovedkontor og en ansatt organisasjonskonsulent. Også Forbundet arrangerer leirer, og da kalles det landsleire. Forbundet gir dessuten ut medlemsbladet "Junior'n" og produserer materiell til hjelp i ledernes arbeid. Forbundet registrerer alle medlemmene i et dataregister og krever inn kontingenten. For alle generasjoner I Norge er IOGTs Juniorforbund og vårt arbeid blant barn knyttet til voksenorganisasjonen IOGT og ungdomsorganisasjonen Juvente. FORUT - vår egen bistandsorganisasjon Sammen med IOGT og Juvente eier Juniorforbundet bistandsorganisasjonen FORUT; Solidaritetsaksjon for utvikling. FORUT driver utviklingsbistand i seks land i Afrika og Asia, i tillegg til et omfattende informasjons- og skoleringsarbeid i Norge. Titusener av barn er hvert år med på FORUTs aktivitetsopplegg for barnehager. Hva betyr "IOGT"? IOGT var tidligere en forkortelse for The International Organization of Good Templars, eller Den internasjonale godtemplarorganisasjonen. I dag brukes IOGT som navn på organisasjonen, uten at det er en forkortelse for et lengre navn. I stedet for å forklare bokstavene, forsøker vi å fylle IOGT-begrepet med et innhold. Regioner Flere av distriktene har et godt samarbeid seg imellom. På Østlandet er samarbeidet mellom distriktene Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold, Telemark og Agder formalisert i en region - Østlandske, som bl.a. arrangerer sommer- og vinterleire og kurs. Det internasjonale nivå IOGTs Juniorforbund er del av et internasjonalt nettverk av mange nasjonale organisasjoner, både for barn, ungdom og voksne. Det heter IOGT International. Denne organisasjonen har 96 nasjonale medlemsorganisasjoner fra i alt 55 land. Og det blir stadig flere av oss. Veksten skjer først og fremst i den tredje verden og i Øst-Europa. Det finnes egne samarbeidsorganer for barne- og ungdomsorganisasjonene både i Norden og i Europa. På begge plan arrangeres det jevnlig seminarer og leirer for ungdom.

7 L O K A L AKTIVITET 7 Hva er en junioravdeling? En junioravdeling er fellesbetegnelsen på lokale grupper i IOGTs Juniorforbund. I avdelingene møtes barn for å oppleve, lære og utvikle seg, - gjennom lek og alvor. Avdelingene har voksne ledere og støttespillere, samtidig som vi legger opp til at barna sjøl skal ta ansvar for oppgaver og aktiviteter, tilpasset alderen de er i. Tilhørighet i et nærmiljø De lokale avdelingene er som oftest knyttet til et avgrenset lokalsamfunn; et tettsted, by eller ei bygd, ofte også til en skole, skolekrets, nabolag, bydel e.l. Både for barnas og foreldrenes del er det ønskelig at avstandene til aktiviteter er kortest mulig. Lederne velger aktivitetene Det er de lokale lederne og barnas ønsker som avgjør innholdet i aktiviteten i den enkelte avdeling. Men siden aktiviteten er i Juniorforbundets regi, skal den på en eller annen måte knytte an til vår ideologi, uttrykt gjennom de fire profilene: Vær deg selv! Vær åpen! Vær en venn! Vær nysgjerrig. Hvor store er avdelingene? Størrelsen på en junioravdeling kan variere etter de lokale forholdene og hva slags aktivitet en driver. Noen aktiviteter, f.eks. teateroppsetninger, kan egne seg best for mindre grupper, mens mer åpen klubbvirksomhet har plass til flere barn. I praksis har vi i dag avdelinger som er ned mot fem medlemmer i de minste og opp mot 60 i den største. Hva sier Juniorforbundets vedtekter? I 15. STIFTING heter det: Lokalavdelinger skal ha minst 4 medlemmer. Avdelingen må ha minst én voksen ansvarlig leder over 18 år som er medlem av IOGTs Juniorforbund. Forbundsstyret kan gi dispensasjon fra aldersbestemmelsen. Lokalavdelingen skal fortrinnsvis ha et navn knyttet til stedet, og kan ikke oppkalles etter nålevende personer. Hva er en junior? De aktive medlemmene i Juniorforbundet er i alderen seks til fjorten år. Et medlem i Juniorforbundet har meldt seg inn etter eget ønske, enten gjennom en lokal avdeling eller direkte til forbundet. Når barn melder seg inn hos oss, forutsetter vi at foreldre eller foresatte kjenner til det og har gitt sitt samtykke. Ved innmelding skal en oppgi fødselsdato. Dette trenger Juniorforbundet i rapportene vi sender til myndighetene. Begrepet junior avspeiler en erkjennelse av at aldersspennet 6-14årerganske stort, både når det gjelder erfaringer, ferdigheter og interesser. Det er ingen øvre eller nedre aldersgrense for å være medlem i Juniorforbundet. Vi har støttemedlemmer som er både yngre enn seks og mye eldre enn 14 år. Kontingent Juniorforbundet har valgt å holde en lav medlemskontingent slik at alle barn skal ha mulighet for å være med. Den er (når dette skrives) på 100 kroner året og 50 kroner det året en melder seg inn. Dette er kontingent som er fastsatt av forbundet sentralt. I tillegg er det enkelte avdelinger som har en lokal ekstrakontingent på 50 eller 100 kroner. Men uansett er kontingenten lav i Juniorforbundet! Juniorforbundet har en felles forsikring på alle medlemmer. Denne dekker skader som medlemmer måtte få på turer, aktiviteter og møter i regi av Juniorforbundet eller avdelingen, samt på reiser til og fra slike aktiviteter. Heldigvis er ikke forsikringen mye brukt!

8 8 L O K A L AKTIVITET Hva er en leder i Juniorforbundet? De lokale avdelingene i Juniorforbundet drives av voksne ledere. Som voksne skal vi bidra til trygge rammer for barna. Vi skal også sørge for at foresatte til medlemmene kan være sikre på at deres poder blir tatt godt vare på. Samtidig skal lederne sørge for at aktivitetene drives innenfor de rammene som Juniorforbundet har. Medlemmene som medansvarlige På den annen side ønsker vi ikke at våre ledere skal være fritidskelnere. Vi skal ikke servere barna ferdigtygde aktiviteter som de kan plukke fra som på en restaurantmeny før de hopper videre til neste servering, hos oss eller andre. Juniorforbundet har som klar målsetting å utvikle barn til å ta ansvar for seg sjøl, sine venner og sin fritid. Derfor prøver vi å legge opp virksomheten slik at medlemmene er medansvarlige for det som skjer i junioravdelingen. De får oppgaver og ansvar, tilpasset sine egne forutsetninger. Ikke alltid like enkelt å få til, men alltid like viktig å prøve på! Det er mange voksenoppgaver som skal dekkes i en junioravdeling, og målet er å kunne dele på disse oppgavene mellom flere voksne ledere. Hvis vi ikke har mange voksne å spille på i en avdeling, må aktiviteten legges opp deretter. Arbeid med barn er inspirerende og givende så lenge en klarer å holde oppgaver og ansvar innenfor et rimelig nivå som lederne kan trives med. Én voksen juniorleder Vedtektene i Juniorforbundet sier at alle avdelinger skal ha en leder som er den voksne, ansvarlige for virksomheten. Vedkommende skal helst være over 18 år, men Juniorforbundet kan gjøre unntak fra denne regelen. Denne lederen skal være kontakten til Juniorforbundet, være medlem av forbundet og dessuten representere avdelingen utad overfor kommunen, foreldre osv. Post fra Juniorforbundet sentralt vil vanligvis gå til denne lederen. men flere til å dele på oppgavene Oppnevning av denne ene, ansvarlige juniorlederen er det eneste kravet til hvordan en junioravdeling skal ledes. Når en kommer til det praktiske arbeidet med barna, står alle muligheter åpne. Noen løsninger som er valgt: Juniorleder har med seg en eller flere andre voksne som deltar som ledere på aktivitetene. I noen avdelinger er juniorleder mer en bakspiller og tar seg av administrative oppgaver, mens det er andre voksne ledere som driver selve aktivitetene. Lederne i avdelingen står for organisering av barna (lokaler, penger osv), mens aktiviteten ledes av eksterne instruktører. Dette er mest aktuelt der aktivitetene krever litt ekstra erfaring og kunnskap; teater, dans, hobby, friluft. Slike eksterne instruktører kan ha avtale for en hel sesong eller delta bare på et enkelt møte eller én kveld. Avdelingene prøver å gi de eldste og mest erfarne juniorene (13-15 år) oppgave som hjelpeledere, slik at de kan bidra til gjennomføring av aktiviteter sammen med den voksne lederen. Et frivillig arbeid for og blant barn Å være leder i Juniorforbundet, enten det er lokalt eller nasjonalt, er i utgangspunktet et frivillig verv. Lederne velger å bruke av sin fritid og sitt engasjement for å gi barn et bedre oppvekstmiljø. Betalingen en får, er ikke i kroner og øre. Det er mange som bruker et stort antall timer hvert år til frivillig, ubetalt lederarbeid i Juniorforbundet, slik som i en gjør det i mange andre frivillige organisasjoner. Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder antall arbeidstimer nedlagt i frivillig, ideelt arbeid. Store deler av barns fritids- og kulturtilbud blir drevet av idealistiske og engasjerte voksne som finner at de vil bruke av seg sjøl til utvikling av barn og det lokale miljøet. Det en ikke får i kroner og ører, får en til gjengjeld betalt for i form av hyggelige opplevelser og meningsfylte samvær med barn. Det kan være de små og kanskje ubetydelige replikker og opplevelser i hverdagen, men det kan også være lettelsen og tilfredsstillelsen ved at barn og ledere i fellesskap har lyktes med en større teateroppsetning. Eller gleden ved å følge enkeltbarn og se hvordan de kan vokse og blomstre når rammene er gode.

9 L O K A L AKTIVITET 9 Dekning av faktiske utgifter Ledere har krav på å få dekket faktiske utlegg de har ved virksomheten i junioravdelingen, f.eks. telefonutgifter, kjøp av utstyr til aktivitetene, reiser til arrangementer osv. Slike utgifter dekkes som regel over avdelingens kasse og regnskap. Det skal være bilag som dokumenterer utgiftene. Andre løsninger Noen aktiviteter i en junioravdeling kan være så spesialiserte eller krevende at en ikke kan forvente at alle ledere kan drive dem sjøl. Da blir løsningen ofte å engasjere eksterne medhjelpere i form av instruktører e.l, enten til enkelte samlinger eller til f.eks. en sesong eller et skoleår, alt etter varigheten av aktiviteten. En del av teateravdelingene har valgt slike løsninger når en kommer til f.eks. teaterinstruksjon, sang, akkompagnement osv. I en del slike tilfeller må en regne med å betale et honorar fra avdelingens kasse, uten at vi kan si at det finnes en norm for hvor mye dette skal være. Krav til ledere? Juniorforbundet har ingen formelle krav til det å være leder for en avdeling. De forventningene vi har, kan avledes av Juniorforbundets profil: Juniorleder må kunne gå god for de verdiene som ligger nedfelt i dokumentet Vår profil. Virksomheten skal bygge på profildokumentet og drives innenfor Juniorforbundets vedtekter. Ledere må vise respekt for barna og deres foresatte og arbeide målbevisst for å gi barna et trygt og lærerikt oppvekstmiljø Juniorforbundet arbeider for rusfrie oppvekstmiljøer og for at barna skal bli trygge på en rusfri livsstil, og dette er en holdning som lederne skal videreformidle til medlemmene. Minst én av lederne i en avdeling må være medlem av Juniorforbundet, men det er ønskelig at alle er det. Samtidig har vi full frihet i en avdeling til å trekke inn eksterne voksne som medhjelpere, instruktører osv på alle plan, uten å noe krav eller forventning om medlemskap.

10 10 L O K A L AKTIVITET Hvordan starter vi en junioravdeling? Det finnes mange måter å komme i gang med en junioravdeling på. Noen steder kan det være foreldre som har unger i aktuell alder som ønsker et godt fritidstilbud i nærmiljøet. Andre steder er det en skole eller kanskje en IOGT-avdeling som tar initiativet. I en del tilfeller er det Juniorforbundet eller et av distriktene våre som har et ønske om å starte ny virksomhet. Vi har også tilfeller der én aktiv avdeling tar initiativ til å starte en ny avdeling i nærheten, eller at ryktene om én god avdeling sprer seg til nabobygda eller byen. Vi har også en god del eksempler på ildsjeler som har et ønske om å få jobbe med f.eks. barneteater og som får høre om at Juniorforbundet har et godt opplegg. Med andre ord: Opphavet til en ny avdeling kan være så mangt. Og egentlig ganske uviktig. Det som teller, er at et initiativ blir tatt og at det blir fulgt opp på en god måte Her kommer Juniorforbundet, distriktet og de etablerte avdelingene inn i bildet. Når en prosess med å starte en ny avdeling først er i gang, er det støtte, ideer og erfaringer å hente mange steder. Dette heftet fra forbundet sentralt er ett virkemiddel, der vi har samlet erfaringer, gode råd og gode eksempler. Juniorforbundet har et spesielt ansvar for å støtte opp under alle som ønsker å starte og drive lokal virksomhet. Men før vi sier mer om dette, presenterer vi ei kort liste over faktorer som en bør tenke på under etablering av en ny avdeling. Se egen boks Nøkkelen til å lykkes med en ny avdeling Det finnes ingen fasit på hvordan en best skal komme i gang med en ny junioravdeling, men på en eller annen måte må en innom de seks punktene i sjekklista. Men rekkefølgen kan variere, og hva som er vanskelig og lett å finne svar på, vil variere fra det ene tilfellet til det neste. Ett sted kan et godt lokale være klart helt fra starten, mens ledere og penger er enklest å skaffe i et annet tilfelle. På den bakgrunn setter vi ikke opp noe strengt skjema for hvordan en skal gå fram. Vi understreker også at en ikke må la formaliteter bli et hinder i oppstarten av en avdeling. Aktiviteten, et godt tilbud til barna, er viktigst. Så får vi løse formaliteter underveis. Dem er det for øvrig ikke så mange av, sjøl om Juniorforbundet har vedtekter og rutiner som vi må følge. Nøkkelen til å lykkes med en ny avdeling Ledere: Hvem kan være hovedleder, medhjelpere, instruktører? Lokaler: Hvor skal avdelingen ha sin hovedbase og sine aktiviteter? Finnes det lokaler som egner seg for den planlagte virksomheten? Ligger det gunstig til for dem som er tenkt som medlemmer? Medlemmer: Hvor skal juniormedlemmene rekrutteres fra? Bydel, nabolag, grend, bygd, borettslag, skole, ei spesiell klasse eller et klassetrinn? Og hvordan kommer en i kontakt med disse? Aktivitet: Hva slags aktiviteter vil en satse på? Gode venner: Hvem kan være støttespillere på utsida av avdelingen: Skolefolk, foreldre, IOGT-avdeling, Juvente-avdeling, kommunen, en bedrift Penger: Hvordan skaffe penger til virksomheten i oppstarten?

11 L O K A L AKTIVITET 11 Snakk med kjentfolk Den gamle og velkjente fjellregelen om å snakke med kjentfolk før en legger ut på tur, gjelder også for oppstart av en junioravdeling. Juniorforbundet har erfarne folk både sentralt, i distriktene og i lokale avdelinger som kan være veiledere og rådgivere i den viktige oppstartsfasen og gjerne videre også. Ta kontakt med organisasjonskonsulenten i Juniorforbundet, og så vil hun hjelpe til, både med gode råd og navn på andre juniorledere som kan bistå. Velg en aktivitetsmodell Junioravdelinger står ganske fritt til å velge aktiviteter etter lokale ønsker og muligheter. Men start gjerne i motsatt ende, med å velge én tydelig aktivitetsprofil. Vi anbefaler å velge en av de tre modellene som vi har laget støttemateriell til: K L U B B F R I F T L U Etter hvert som en er kommet i gang, står en bedre rustet til å kombinere fra de tre modellene og improvisere rundt en hovedmodell. S C E E N...for eksempel her: Juniorforbundet gir et tilskudd til oppstart til alle nye avdelinger. Juniorforbundet bevilger Frifond-midler til lokale avdelinger som trenger det, både nye og gamle. Junior-distriktene har i en del tilfeller penger til å støtte nye avdelinger med. Lokale IOGT-avdelinger og distrikter vil ofte også kunne støtte opp økonomisk (og på andre måter) og være veldig glade for at det kommer ny junioraktivitet! En del kommuner gir støtte til oppstart av ny frivillig aktivitet, enten i form av et fast beløp eller etter behov og søknad. En del bedrifter gir også penger til frivillige, lokale foreninger. Startpakke til nye lag Alle nye avdelinger får ei startpakke som består av noe utstyr som kan være greit å ha ved oppstart, bl.a. klubbe, presentasjonsbrosjyre, mal for skriving av protokoll og føring av regnskap, møteopplegg, plakater, aktivitetstips, lovverket, vervebrosjyrer og alt ledermateriell som Forbundet har produsert. Penger fins det alltid Det er kanskje litt dristig å påstå det, men vi gjør det likevel: Har dere et opplegg for gode barneaktiviteter, vil det alltid være mulig å finne pengene som skal til for å drive! Bøygen kan være å skaffe de tusenlappene som trengs akkurat i en startfase. Og så er det alltid et kapasitetsspørsmål når en driver frivillige barnegrupper: Blir det tid til å gjøre det lille administrative arbeidet som skal til for å hanke inn pengene som finnes, f.eks. lete opp muligheter og adresser, skrive søknader og sende rapporter? Noen avdelinger har løst dette ved å engajere frivillige bakspillere, som ikke deltar i de daglige aktivitetene, men som støtter opp ved å føre regnskap, skrive søknader og gjøre annet papirarbeid.

12 12 L O K A L AKTIVITET Praktiske spørsmål, tilbud og muligheter Juniorforbundet skal ikke være en byråkratisk organisasjon. Det viktigste for oss er å gi gode aktivitetstilbud til barn. Papirarbeid gjør vi bare i den grad det trengs for å drive barneaktivitet med kvalitet og oppfylle våre forpliktelser overfor myndighetene. Noen rutiner og noe papirarbeid må det likevel bli. Her følger en kort oversikt over de viktigste tingene. Registrering av avdelingen Alle lokale junioravdelinger skal være registrert hos Juniorforbundet sentralt. Melding sendes til forbundet når en avdeling blir stiftet. Det finnes et enkelt skjema for dette. Alle avdelinger føres opp med en av lederne som kontaktadresse, og det er denne som mottar postsendinger fra forbundet rundt sju-åtte ganger i året. Når en avdeling får ny kontaktperson, meldes adresseendring til Juniorforbundet. Registrering av medlemmer Juniorforbundet har et sentralt register for alle medlemmer. Der står fødselsdato, postadresse og dato for siste betalte kontingent. I tillegg har alle avdelinger sin lokale medlemsliste til bruk i det daglige arbeidet. Disse listene skal samsvare, så en eller flere ganger i året bør listene sjekkes mot hverandre. Noen ganger sender forbundet ut oppdatert liste til hver avdeling, men avdelingene kan i tillegg når som helst bestille liste over sine medlemmer fra Juniorforbundet. Medlemskontingenten Det er betalt medlemskontingent som er bekreftelsen på at en person vil melde seg inn i Juniorforbundet. Og det er kontingenten som bekrefter at en vil fortsette å stå som medlem fra år til år. Forbundet sender ut krav i posten til alle medlemmer ved starten av hvert kalenderår. Siden blir det sendt ut et par purringer til dem som ikke har betalt. Noen avdelinger samler inn kontingenten lokalt og sender samlet til Juniorforbundet. De som har betalt ved utgangen av året, teller vi med som medlemmer i årsmeldinger og årsrapporter til myndighetene. De som ikke har betalt på to år, blir automatisk strøket fra medlemslistene. Utmelding av medlemmer De som ønsker å slutte som medlem, skal melde fra til Juniorforbundet om dette. Da blir de strøket fra medlemslistene. Slike strykinger blir ofte gjort i forbindelse med at juniorleder går gjennom listene for sin avdeling.

13 L O K A L AKTIVITET 13 Post fra forbundet Noen ganger i året får avdelinger, distrikter og ledere tilsendt postsendinger fra Juniorforbundet. Disse sendingene kan inneholde nytt materiell, invitasjon til aktiviteter og orientering om saker som være nyttige i det lokale arbeidet. Disse sendingene må betraktes som et tilbud til alle avdelinger, og så avgjøres det lokalt hvilke tilbud en velger å satse på. E-postbulletinen Juniornytt Juniorforbundet sender ut et elektronisk nyhetsbrev "Juniornytt" med e-post rundt 20 ganger i året. Dette er korte meldinger om gjennomførte og planlagte aktiviteter, invitasjoner, aktivitetstips, nytt fra avdelingene osv. Nyhetsbrevet blir både sendt til alle interne kontakter i Juniorforbundet og til nøkkelpersoner hos våre samarbeidspartnere. Hvem som helst kan få nyhetsbrevet hjem til sin PC, og til så mange dere vil i hver avdeling. Medlemsbladet Junior'n Alle som står i medlemsregisteret, får fire ganger i året tilsendt medlemsbladet Junior'n. I dette bladet satser vi på å vise igjen flest mulig juniormedlemmer, aktiviteter og avdelinger i bilder og tekst. Dette forutsetter at avdelinger og ledere sender inn tips til reportasjer og aller helst stoff i form av bilder og noen korte setninger. Avdelingene kan også få tilsendt ekstra eksemplarer av bladet på bestilling, f.eks. for å dele ut til nye medlemmer siden forrige utgivelse eller som informasjon til foreldre, samarbeidspartnere e.l. Forbundets hjemmesider Juniorforbundet har egne hjemmesider, som for øvrig er under kontinuerlig utvikling: På hjemmesidene kan medlemmene finne bilder og reportasjer fra aktiviteter de sjøl har vært med på. Foresatte kan lese mer om hva Juniorforbundet er og hva som skjer på våre aktiviteter. Og ledere og medhjelpere kan finne tips og ideet til bruk i sitt eget lokale arbeid. Det finnes i tillegg egne ledersider der det ligger mer internt organisasjonsstoff og lederstoff. Ta kontakt med web-redaktør for å få brukernavn og passsord for innlogging. Sommerleirer Juniorleiren, vanligvis den første uka i sommerferien, er årets høydepunkt for mange av juniorene. Her reiser en bort uten foreldre, bor i telt, må klare seg sjøl, blir kjent med nye venner og frisker opp kontakten med dem en traff året før. Eller året før der igjen. Tre av årene arrangeres leiren på Østlandet, mens det er landsleir hvert fjerde år. Da holdes den normalt på Vestlandet et sted. Men alle leirene er åpne for deltakere fra hele landet, uansett hvor de blir arrangert og hvem som er ansvarlige. Materiell En av Juniorforbundets oppgaver er å lage trykksaker og annet materiell som kan være til hjelp for avdelinger og ledere. Det kan være lederhefter som dette, aktivitetshefter, aktivitetstips, profilartikler osv. Ta kontakt med organisasonskonsulenten for å få vite hva vi har å by på til enhver tid. Årsrapport For at forbundet skal ha oversikt over hva som er aktive avdelinger fra år til år, skal alle sende inn en enkel årsrapport på starten av hvert kalenderår. Rapporten skal gi status for avdelingen pr Det finnes et enkelt skjema, som er raskt og greit å fylle ut. Foreldre og foresatte Forholdet til medlemmenes foreldre og foresatte er et evig tilbakevendende tema i junioravdelingene og i de fleste frivillige lag og foreninger: Hvordan skal vi engasjere barnas foresatte som støtter i den daglige virksomheten? Og hvordan skal vi holde kontakten med dem på best mulig måte? At foreldrene kjenner til virksomheten og deltar i aktiviteter, er en styrke for alle parter: * Juniorlederne får avlastning i arbeidet og tilførsel av mange slags erfaringer og kunnskaper. * Medlemmenes familier blir kjent med hva som skjer i junioravdelingen og kan føle trygghet for sine barn. * Medlemmene får bedre oppfølging hjemmefra når de skal delta på aktiviteter, f.eks. i forkant av turer, leirer og andre arrangementer. * Noen av aktivitetene i våre avdelinger lar seg rett og slett ikke gjennomføre uten aktiv deltakelse fra foreldrene; alt fra maling av kulisser og sying av kostymer til salg av billetter, biltransport, salg av billetter, baking av kaker og skaffing av gevinster til lotterier osv. Noen avdelinger har lyktes veldig godt på dette punktet, andre sliter, uten særlig støtte fra medlemmenes familier. Snakk gjerne med andre juniorledere og hør hvilke erfaringer de har. Det finnes en egen brosjyre som skal brukes til utdeling til foreldre og foresatte. Den kan bestilles gratis fra Juniorforbundet.

14 14 L O K A L AKTIVITET Det er hjelp å få! Organisasjonskonsulenten i Juniorforbundet arbeider på heltid med å følge opp og støtte den lokale virksomheten, både nye og etablerte avdelinger. Hun er også kontaktpunktet mellom deg som lokal leder og forbundet. Distriktet Juniordistriktene skal knytte sammen lokale avdelinger, skape kontakt mellom ledere, tilby opplæring og drive veiledning. På ligger det en oversikt over hvilke distrikter som er i virksomhet og hvem som er kontaktpersoner. Tre modeller for lokal aktivitet Flere steder i dette heftet har vi vist til at Juniorforbundet har valgt å satse på tre hovedmodeller for lokal virksomhet: KLUBB, FRILUFT og SCENE. En slik fokusering har flere fordeler, ikke minst for lederne: De fleste ledere opplever at det er enklere å lykkes hvis en har rammer å arbeide innenfor. Lederne gjør sin innsats på frivillig grunnlag og bruker av sin fritid til juniorarbeidet. Ferdige aktivitetsopplegg og støttemateriell gjør at lederne sparer både tid og krefter til planlegging og gjennomføring av aktiviteter. Det blir enklere å få nye folk til å ta på seg lederoppgaver hvis de vet at det er hjelp og støtte å få, både i form av materiell, skolering og personlig oppfølging. Det er enklere for Juniorforbundet å gi støtte og hjelp til lederne hvis vi driver aktivitet på noen avgrensede områder. Det er bedre å være god på noen få områder enn å være middels god på mange. Tydelige modeller gjør det også lettere for medlemmene å forstå hva Juniorforbundet har å tilby, og det er enklere å forklare for andre hva de gjør i juniorlaget. Dessuten blir aktiviteten tydeligere overfor foreldre, skoler, kommuner og andre som vi er avhengige av å ha et positivt forhold til. Organisasjonskonsulent Grethe Kosberg Adresse: Fjøsmesterveien 4A 7046 Trondheim Telefon: E-post: grethe.kosberg@iogt-junior.no

15 L O K A L AKTIVITET 15 Aktivitetsdatabasen JADA Til hver av de tre modellene blir det laget tips til lokale aktiviteter slik at lederne skal slippe å suge alle ideer fra eget bryst. Tipsene blir samlet i en database på Juniorforbundets hjemmesider som har fått navnet JADA; en forkortelse for Juniorforbundets AktivitetsDAtabase. Her kan du som leder gå inn og finne opplegg og en nærmere forklaring på hva som kreves av forberedelser, utstyr, ledere osv. På hjemmesidene ligger også lenker til en lang rekke andre hjemmesider der andre organisasjoner, skoler, enkeltpersoner mm har lagt ut aktiviteter, sangtekster og alt mulig annet rart som man kan ha bruk for. Ja, de penga De fleste av avdelingene i Juniorforbundet kjennetegnes ikke av stor økonomisk omsetning. Men likevel er penger - og orden i pengekassa - en viktig sak for en junioravdeling: Det skal skaffes penger til det en ønsker å gjøre. Pengene skal brukes på en forsiktig og fornuftig måte, til beste for barna og av respekt for dem som har gitt støtte til avdelingen. Det skal føres skikkelig regnskap over det som går inn og ut av kassa. Som oftest dreier det seg om et veldig enkelt regnskap, men likevel skal det være skikkelig. Ved slutten av hvert kalenderår skal det lages et årsregnskap som viser hva som er kommet inn og gått ut i løpet av året. Regnskapet skal også vise hvilke verdier avdelingen har i form av kontanter, utstyr, eiendommer osv. Regnskapet skal revideres slik at alle er trygge på at alt har gått riktig for seg. Vi snakker ikke om betalt og statsautorisert revisor, men en betrodd og ryddig voksen person som vil hjelpe junioravdelingen med dette. Vedkommende skal sjekke at alle bilag stemmer, at regnskapet er riktig ført og at pengesummen i kassa stemmer med tallene i regnskapet. Det som teller, er at det er enkelt for avdelingene i Juniorforbundet å få en andel av disse pengene. Juniorforbundet er forpliktet til å fordele vår andel av Frifond videre til lokal aktivitet. Det prøver vi å gjøre med så lite byråkrati som mulig: Dere kan søke når som helst i løpet av året. Bruk gjerne det enkle søknadsskjemaet som finnes. Kontakt junior@iogt-junior.no så får dere det tilsendt. På skjemaet må dere gi noen enkle opplysninger om hva dere har tenkt å bruke pengene til. Beløpene som blir bevilget, har vanligvis ligget mellom og kroner. Tips om andre stønadsordninger Juniorforbundet har en oversikt over andre mulige steder å søke om penger til aktiviteter for barn og ungdom. Mulighetene er mange. Noen stønadsordninger er helt åpne for alle organisasjoner, formål og aktiviteter, mens andre har mer spesifikke formål. Det koster litt arbeid med søknadsskriving og planlegging, men en søknad eller to kan gi lønn for strevet. Bestill gjerne oversikten og se om det er noen støtteordninger som passer for dere: junior@iogt-junior.no Frifond Juniorforbundet mottar hvert år penger fra det såkalte Frifond. Dette er midler (ca 140 millioner i 2007) fra overskuddet av Norsk Tipping, som Kulturdepartementet formidler til Landsrådet for Norges Barne- og Ungdomsorganisasjoner (LNU), som så fordeler videre til enkeltorganisasjoner. Blant annet Juniorforbundet. Høres det litt komplisert ut? Kanskje det. Men dét er ikke så farlig.

16 16 L O K A L AKTIVITET Her er Junior! Juniorforbundet har en maskot og gjennomgangsfigur som heter - selvsagt - Junior! Han/hun er mest sannsynlig en hund, blå i fargen og av ubestemmelig rase. Men Junior er hyggelig og lettstelt og positiv til alt som er gøy og som kan gi barn gode opplevelser og et godt oppvekstmiljø. Noen ganger er det praktisk å kunne ha en slik figur til å representere junior-ideen! En kommer rundt alle diskusjoner om kjønn, alder, hudfarge osv, som alltid er en vanskelig balansegang. Og med en tegnet figur går det an å la han/hun gjøre ting som ikke er så enkelt i det virkelige livet og lure inn litt humor blant alvorlige ting. Men det må sies: Vi har ikke vært flinke nok til å utnytte potensialet som ligger i Junior-figuren. Her ligger en utfordring både for forbundet og for hver enkelt avdeling og leder. Forhåpentlig skal vi bli bedre på dette. Foreløpig kan vi si følgende om Junior: Det finnes flere titalls tegninger av Junior, i farger og i mange slags situasjoner og aktiviteter. Det er Anne Furseth sin tusjpenn som skaper disse Juniorfigurene, og hun er reglemessig i sving med å skape nye varianter. Disse tegningene er kjøpt inn av Juniorforbundet og står til fri disposisjon for all bruk som har med juniorarbeidet å gjøre, lokalt, i distriktene og sentralt. Det er bare å forsyne seg med passende motiver hvis en skal lage plakater, invitasjoner, brosjyrer eller hva det måtte være i en avdeling. Tegningene ligger tilgjengelig for nedlasting fra de interne ledersidene på eller de kan bestilles fra junior@iogt-junior.no Det finnes også ei sydd drakt av Juniorfiguren, som avdelingene kan låne. Drakta passer til en middels høy og middels bred voksen person og alle som er mindre eller smalere. Med denne drakta kan Junior være til stede på kurs, møter og arrangementer i egen høye person. Han/hun vekker alltid oppsikt i en forsamling med sitt litt spesielle utseende. Vi har vanligvis praktisert det slik at Junior er stemmeløs og derfor kommuniserer ved fakter eller skriftlig. Juniorfiguren kan brukes til gjennomføringen av aktiviteter for juniorene på samlinger og møter: Lede aktiviteter, stille spørsmål, dele ut utfordringer og oppgaver, ønske velkommen, ordne køer, lede heiagjeng, dele ut premier osv. Junior kan også trekkes inn i formidling av ideologiske budskap under arrangementer. F.eks. å holde opp de fire profilplakatene mens en voksen leder eller et juniormedlem leser/forklarer hva som står der. Eller dele ut lapper der det står spørsmål, rebuser, gåter, oppgaver, sitater, bilder e.l. som knytter seg til Juniorforbundets fire profiler.

17 L O K A L AKTIVITET 17 Juniorforbundets profil Det ideologiske innholdet i IOGTs juniorforbund er samlet i profildokumentet vårt. På de neste sidene gjengir vi profildokumentet med noen kommentarer. Mer om bruk av dokumentet kan du lese i et eget hefte som heter «Juniorforbundets profil». Profildokumentet er egentlig en barneversjon av IOGTs internasjonale plattform. Teksten er utformet slik at barna selv skal kunne lese og forstå den. På denne måten skal de få innsikt i hva IOGT og Juniorforbundet står for. Profilen skal gjennomsyre all virksomhet i Juniorforbundet. Det betyr ikke at alt vi gjør, må koples opp mot dette dokumentet. Men innimellom må barna kunne kjenne igjen de fire profilene og meningen med disse i ulike deler av virksomheten: Konkret Det er først helt i slutten av juniorlagsalderen at barn har evne til å tenke abstrakt. Derfor er et viktig for oss å gjøre de ideologiske temaene konkrete. Henvis til noe som barna kan identifisere seg med, bruk gjerne bilder eller gjenstander eller lokale hendelser. i de sangene vi synger i aktiviteter og møteprogrammer i måten vi organiserer samværet på i tonen mellom ledere, barn og andre involverte i materiellet som Juniorforbundet lager Profildokumentet er med andre ikke bare teori eller store ord til bruk i festtaler. De fire profilene skal gi klare føringer for måten vi tenker aktiviteter på. Samtidig skal de være til hjelp for juniorlederne i planlegging av virksomheten. I heftet «Juniorforbundets profil» står det mer om hvordan profildokumentet kan brukes i praksis. Vi tar bare med noen få, generelle tips her: Aktuelt Forsøk gjerne å utnytte det som «det snakkes om», f.eks. ting som barna hører på nyhetene eller i debattprogram. Eller i barne-tv. Barn får med seg mer fra mediene enn vi ofte tror, og det trenger de hjelp til å bearbeide og forstå. Lokalt Skjerp interessen for det som skjer i lokalmiljøet rundt barna, det som er nært og kjent. Her finnes det selvsagt en grense for hvor nært en skal gå. Men stoff fra lokalavisa kan som regel brukes. Enkelt Forsøk å gjøre problemstillingene enkle. Det gjør ikke noe om det blir litt naivt eller høres banalt ut for et voksent øre, bare barna har følelsen av at de forstår.

18 18 L O K A L AKTIVITET Profil 1 Vær deg selv! Bare du er du. Ingen andre har opplevd akkurat det du har opplevd. Ingen andre har akkurat dine talenter og egenskaper. Verden er full av barn som hver for seg er helt spesielle. Men vi har én ting felles: Vi er alle like viktige. Vi er alle like mye verdt som mennesker. IOGTs Juniorforbund skal være et trygt sted å være for barn. Her kan du få være deg selv, samtidig som du lærer å godta andre som de er. Det er forskjellene som gjør det spennende å være sammen. Alkohol og narkotika er rusgifter som ødelegger for barn over hele verden. Noen barn har det vondt fordi foreldrene ruser seg. Andre begynner med rusgifter selv i ung alder. Denne rusen kan ødelegge for det gode som barn drømmer om. Det er umulig å vite hvem som får store problemer senere i livet på grunn av rusgifter. Vi vet bare at jo tidligere en begynner å ruse seg, jo større er sjansene for at en får problemer senere. I IOGTs Juniorforbund lærer du om rusgiftene. Du lærer også hvordan livet kan leves rusgiftfritt. Den som godtar seg selv som en er, trenger ikke å bruke rus som en maske å gjemme seg bak. Kroppen skal vi ta godt vare på. Du får bruk for den lenge. Tobakk ødelegger helsa. I Juniorforbundet er det røykfritt. Profil 2 Vær nysgjerrig! Du har mange flere talenter og evner enn du vet om. Du finner dem bare ved å prøve. Nysgjerrighet er en god ting. I IOGTs Juniorforbund får du bruke nysgjerrigheten din. Gjennom våre aktiviteter får du undersøke, oppleve, prøve. Kanskje finner du et talent for sang, dans eller skuespill. Kanskje oppdager du at du er god til å organisere eller lede. Eller flink til å ta deg av venner. Den som leter, vil finne - nye sider av seg selv. I IOGTs Juniorforbund er det ikke bare lov å prøve. Du får også lov å bomme, snuble eller mislykkes. Det er viktigere å prøve enn å lykkes de første gangene. Vårt mål er ikke å lage verdensmestere eller stjerner. Poenget er å trives og glede seg over egne og andres forsøk på å nå nye mål. Å være nysgjerrig er en viktig egenskap for barn. Det er nysgjerrigheten som gjør at vi kan lære nye ting. Derfor må vi drive virksomheten på en måte som stimulerer utforsking og som lar barna få prøve ut sine talenter. «Å være seg selv» ville vi voksne kanskje putte under betegnelsen «selvtillit». Å skape selvtillit, tro på seg selv, følelse av å være verdifull, følelse av bekreftelse, er ikke bare grunnleggende viktig for å kunne forebygge rusgiftbruk. Det er avgjørende for å lykkes med barn. Når barn utvikler et positivt selvbilde, fungerer de også bedre sosialt.

19 L O K A L AKTIVITET 19 Profil 3 Vær åpen! Mange problemer oppstår fordi vi ikke vet nok om andre mennesker og hvordan de tenker. Det kan være folk i andre land, eller det kan være dem vi har som nærmeste naboer. Språk, hudfarge eller religion skaper murer mellom mennesker. Noen av murene tegner vi inn på kartet og kaller grenser. IOGTs Juniorforbund arbeider for å fjerne slike grenser og murer. Vårt utgangspunkt er at en fremmed er en venn vi ikke kjenner. Hvis vi er åpne for andre mennesker og andre måter å tenke og leve på, blir det færre konflikter. Juniorforbundet er medlem av en verdensomspennende bevegelse, IOGT, med medlemmer i alle verdensdeler. Noen er mørke i huden, andre er lyse. De kan være buddhister, hinduer, muslimer eller kristne. Hos oss vil du lære om hvordan barn i andre land har det. Du kan du få venner over hele verden. Men vi bygger også broer i nabolaget der vi bor, mellom folk av ulike aldre, religion eller nasjonalitet. Den som er åpen, opplever mer og forstår mer. Kjennskap gir vennskap. Toleranse er grunnleggende for å etablere en ideologi om likeverd. Det at folk oppfører seg, ser ut eller tenker forskjellig er ikke noe uttrykk for at de har ulik verdi. Toleranse må øves opp. Da er det ikke nok å omgås mennesker som er lik en selv. Utgangspunktet må være at ulikhet er en berikelse, ikke en belastning. Profil 4 Vær en venn! Det er mange som trenger deg som venn. Vennskap betyr å stille opp når det er noen som har det vanskelig. Det kan være noen i nabolaget eller på skolen som blir mobbet. Men det kan like gjerne være barn 5000 kilometer unna. Vennskap går på tvers av murer og landegrenser. Godene er svært urettferdig fordelt her på jorda. Alle barn har rett til mat, vann, klær, skolegang og medisiner. Men slik er det ikke i virkeligheten. Noen har alt og mere til. Vi i Norge hører til blant disse. Millioner av barn har ingenting. I IOGTs Juniorforbund arbeider vi for å dele verdens goder på en mer rettferdig måte. Også kloden trenger deg som venn. I dag ødelegger vi naturen - for oss selv, men mest for dem som kommer etter oss. Slik kan det ikke fortsette. I Juniorforbundet lærer du deg å gjøre noe med det. I juniorlaget lærer du mer om fellesskap og vennskap. Vi gir deg sjansen til å vise at du kan bety noe for andre. Du får bli med å hjelpe barn, både der du bor og på andre siden av kloden. Samtidig skal du oppleve at andre bryr seg om deg. IOGTs Juniorforbund er også et sted der du kan utvikle vennskap. I juniorlagene har hver leder og hvert medlem ansvar for å skape et trygt miljø der vi tar vare på hverandre. Det viktigste er hva vi gjør, ikke hva vi sier vi skal gjøre. Dette punktet forsøker å forklare det vi også kaller solidaritet. Det handler om å bygge fellesskap på tvers av ulike grenser. Og det forplikter: godtar en at barn i den tredje verden er like mye verdt som oss selv, krever det at vi også engasjerer oss for at barn i andre verdenshjørner skal få de samme mulighetene som vi selv har.

20 20 L O K A L AKTIVITET Vær deg selv! Vær åpen! Vær nysgjerrig! Vær en venn! IOGTs Juniorforbund