Siljan kommune Miljø og utvikling Konsekvensutredning for overordnet plan i hht forskrift om konsekvensutredninger av 01.04.2005 nr 276 Konsekvensutredning for forslag til boligområde på: Tudal Versjon, dato: forslag, februar 2007
Innhold 1 BESKRIVELSE AV PLANENS INNHOLD OG HOVEDFORMÅL... 5 1.1 FAKTA... 5 1.2 VURDERING AV BYGGEFORMÅLET OG OMRÅDET I FORHOLD TIL POLITISKE FØRINGER... 6 1.3 BERØRTE INTERESSER... 6 1.4 AREALENDRINGENS STØRRELSE OG BETYDNING FOR OMLAND... 6 1.5 HVA BETYR ENDRET AREALBRUK FOR KOMMUNAL-, FYLKESKOMMUNAL- ELLER STATLIG TJENESTEPRODUKSJON INNEN HELSE-, SKOLE-, BARNEHAGE- OG TRANSPORTSEKTOREN?... 7 1.5.1 Barnehage... 7 1.5.2 Barneskole... 7 1.5.3 Transport... 7 2 REDEGJØRELSE FOR FORHOLDET TIL ØVRIGE OFFENTLIGE PLANER OG MILJØMÅL... 8 2.1 NASJONALE PLANER OG MÅL... 8 2.1.1 Miljøvern... 8 2.1.2 Landbruk... 9 2.2 REGIONALE PLANER... 10 2.2.1 Landbruk:... 10 2.3 KOMMUNALE PLANER...11 2.3.1 Landbruksmelding... 11 2.3.2 Trafikksikkerhetsplan... 11 2.3.3 Trafikksikkerhetsplan... 12 2.4 VURDERING AV OMRÅDETS EGNETHET FOR UTBYGGING JFR ØVRIGE OFFENTLIGE PLANER OG MILJØMÅL.12 2.4.1 Miljø... 12 3 EN BESKRIVELSE AV VIKTIGE MILJØFORHOLD OG NATURRESSURSER SOM SANNSYNLIGVIS VIL BLI BETYDELIG PÅVIRKET... 13 3.1 NATURGRUNNLAGET SOM: DYRE- OG PLANTELIV, JORDBUNN, VANN, LUFT, LANDSKAP, KLIMA BIOLOGISK MANGFOLD... 13 3.2 BERØRER FORSLAGET REGIONALT ELLER LOKALT VIKTIGE GRØNNSTRUKTURER, NATURMILJØER, FRILUFTSOMRÅDER M.M.?... 13 3.2.1 Frilufts- og naturområder... 13 3.2.2 Kulturminner og kulturmiljøer... 14 4 EN BESKRIVELSE AV ANDRE VIRKNINGER AV PLANEN ENN MILJØFORHOLD... 15 4.1 VURDERING AV OMRÅDET... 15 5 EN VURDERING AV BEHOVET FOR-, OG EVENTUELT FORSLAG TIL, NÆRMERE UNDERSØKELSER FØR GJENNOMFØRING AV PLANEN.... 17 6 SÆRSKILTE UTREDNING AV TEMA SOM ER VIKTIG FOR FORESLÅTT UTBYGGINGSOMRÅDE... 17 6.1 BOLIGOMRÅDER:... 17 7 0 ALTERNATIVET... 19 8 ANBEFALING VEDRØRENDE SPØRSMÅL OM UTBYGGING... 20 2
Innledning I henhold til ny forskrift om konsekvensutredninger skal nå alle områder som legges ut til byggeformål i kommuneplanens arealdel, konsekvensutredes. Hvert område skal konsekvensutredes i henhold til fastsatt planprogram og skal i nødvendig utstrekning omfatte følgende (utdrag fra vedlegg II i Forskrift om konsekvensutredninger): Konsekvensutredning for overordnete planer a) En beskrivelse av planens innhold og hovedformål, med særlig vekt på vurdering av behov og tilrettelegging for endringer mht utbyggingstiltak eller -strategier. b) En redegjørelse for forholdet til kommunale, fylkeskommunale og andre regionale og nasjonale planer som er relevante i forhold til den aktuelle planen, samt for relevante miljømål fastsatt gjennom Rikspolitiske retningslinjer, nasjonale miljømål, Stortingsmeldinger eller lignende, og hvordan disse er tatt hensyn til under utarbeidelse av planen. c) En beskrivelse av viktige miljøforhold og naturressurser som sannsynligvis vil bli betydelig påvirket, herunder en oversikt over gjennomførte kartleggingstiltak. d) En beskrivelse av virkningene av planen for bl.a. befolkningens helse og tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester, dyre- og planteliv, jordbunn, vann, luft, klima, landskap, samisk natur- og kulturgrunnlag, materielle verdier, kulturminner og kulturmiljøer, estetikk, beredskap og ulykkesrisiko og samvirket mellom disse. For planer som kan føre til vesentlig påvirkning av konkurranseforholdene skal konsekvensutredningen omfatte vurderinger av dette. Det skal kort redegjøres for datagrunnlaget og metoder som er brukt for å beskrive virkningene, og eventuelle faglige eller tekniske problemer ved innsamling og bruk av dataene og metodene. e) En beskrivelse i samsvar med bokstav d) ovenfor av konsekvenser for annen stat som kan bli berørt av tiltaket. f) En redegjørelse for hvilke alternativer som er vurdert og hvordan disse vil påvirke planens konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, samt en begrunnelse for forslagsstillers valg av alternativ. g) En vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til, nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen. h) En vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til, undersøkelser og tiltak med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkningene av planen. 3
I tillegg har kommunen bestemt at de ulike byggeområder skal utredes særlig mhp følgende forhold: Boligområder: - Trygge skoleveier - Avstand til skoler - Eksisterende tilbud til leke- og oppholdsarealer for barn og unge - Forholdet til verneverdige kulturminner og naturmiljø - Avstander til sentrale servicefunksjoner - Eksisterende anlegg og dimensjoner for teknisk infrastruktur som offentlige veier, vannog avløpsnett, strømforsyning, linjer for tele- og datakommunikasjon - Boligområdenes egenart i forhold til byggegrunn, attraktivitet i forhold til avstander til bysentra, soleksponering og øvrige bebyggelse i nærområdene. - Støy Næringsområder: - Dimensjoner på eksisterende vegnett og øvrig teknisk infrastruktur - Avstander til boligområder - Lokalisering i forhold til marked - Egnethet i forhold til ulike typer næringsvirksomhet. Områder for fritidsbebyggelse: - Eksisterende arealbruk og arealbruksinteresser - Forholdet til annen hyttebebyggelse og boliger - Forholdet til verneverdige kulturminner og naturmiljø - Byggeområdenes egenart i forhold til byggegrunn, attraktivitet i forhold til avstand til aktivitetstilbud, soleksponering med mer - Eksisterende teknisk infrastruktur - Støy Det vil være ulike vurderingsbehov fra område til område og detaljeringen av utredninger og vurderinger vil variere. Uansett skal alle områdene vurderes særskilt etter ovennevnte kriterier, og kommunen har satt opp en systematisk kapittelinndeling for at alle områder skal være vurdert i hht bestemmelsene. 4
1 Beskrivelse av planens innhold og hovedformål Avklaring av vesentlige konsekvenser av utbyggingen 1.1 Fakta Områdebenevnelse: Byggeformål: Arealstørrelse: Forslagstiller: Tudal Boliger Ca 200 dekar Siljan Utbyggingsselskap Beskrivelse av området: Arealet ligger vest for Siljan sentrum, i lisonen opp mot Tudalskulten. Området ligger nordøstvendt med utsikt over Siljandalen. Planområdet er et utmarksområde der vegetasjonen domineres av barskog på høy bonitet. 5
1.2 Vurdering av byggeformålet og området i forhold til politiske føringer I planprogrammet har kommunen uttalt at der er ønskelig å styrke Midtbygdaområdet ved at nye, større boligfelt planlegges på attraktive arealer i denne delen av kommunen, og at det er viktig til enhver tid å ha utbyggingsklare, attraktive tomter for salg. Det er videre en målsetting at nye boligområder skal henvende seg mot sentrum i Siljan og ikke mot byområdene i Grenland. Det aktuelle arealet tilfredsstiller kommunens politiske målsettinger om bosettingsmønster. 1.3 Berørte interesser Området ligger forholdsvis skjermet fra annen bebyggelse, og etter det kommunen kjenner til er det er ingen særskilte interesser som knytter seg til arealbruken i dette området. Det er ikke kjent at området brukes aktivt som utfartsområde til friluftsliv, men utmarksområdet brukes som jaktområde. Den planlagte riksveien i området vil ligge forholdsvis nær boligområdet. Dette kan skape støyproblemer for en del av boligområdet. Dette må i så tilfelle utredes. 1.4 Arealendringens størrelse og betydning for omland Arealet som foreslås til boligområde er forholdsvis stort, og utbygging av hele området kan få konsekvenser for lokaltrafikken i området. Spesielt er krysset for utkjørsel fra Austadveien til Rv 32 ikke ideell. Det samme gjelder når en kommer fra sentrum på rv 32 og skal svinge av på Austadveien. Krysset er omregulert og ved en ombygging i tråd med reguleringsplan vil man få en mer trafikksikker kryssløsning. En full utbygging i dette området vil kunne dekke kommunens behov for tomter i flere år. Dersom man velger å satse på dette området som fremtidig område for eneboliger i Siljan, bør dette få konsekvenser for valg av lokalitet for ny barnehage. Eiendommer som berøres direkte er: Gnr/bnr 21/1 Mille Marie Treschow Gnr/bnr 21/4 Mille Marie Treschow Gnr/bnr 21/1 Mille Marie Treschow En full utbygging av området vil kunne dekke kommunens behov for boligareal i lengre tid og bidra til å styrke handel i sentrum og bosetting i Siljan. 6
1.5 Hva betyr endret arealbruk for kommunal-, fylkeskommunal- eller statlig tjenesteproduksjon innen helse-, skole-, barnehage- og transportsektoren? 1.5.1 Barnehage I hht barnehageplan 2007 2010 vil etterspørselen etter barnehageplasser øke de neste årene. Prognosene er noe usikre i og med at mange ulike variable som eks priser, utvikling av nivå på kontantstøtte, tilflytting, tilgjengelige utbyggingsklare boligtomter, kan endre seg. Barnehageplan konkluderer med at det kan være behov for en ny avdeling allerede i 2009. En utbygging i dette område vil forsterke behovet for barnehageutbygging i planperioden frem til 2017. En utbygging i dette området vil være med å legge premisser for lokalisering av ny barnehage. 1.5.2 Barneskole Arealet ligger innenfor Midtbygda skolekrets. 1.5.3 Transport For skoleelever vil avstanden til barne- og ungdomsskole ikke innebære krav om offentlig transport. 7
2 Redegjørelse for forholdet til øvrige offentlige planer og miljømål Kapitlet innholder en kort oversikt over noen viktige mål og retningslinjer for arealbruk. Dette er delt inn i underkapitler for inndeling i nasjonale og regionale planer og miljømål. Kommunale planer som er relevant for området er beskrevet i kapittel 2.3 I kapittel 2.4 er det gitt en samlet konklusjon for hvordan utbyggingsområdet er vurdert i forhold til offentlige planer og miljømål. Utdrag fra stortingsmeldinger, rikspolitiske retningslinjer og andre planer og miljømål er satt i kursiv. 2.1 Nasjonale planer og mål 2.1.1 Miljøvern Utdrag fra: St.meld. nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand Mål for bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold Strategisk mål: Naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander, og slik at variasjonen av naturtyper og landskap opprettholdes og gjør det mulig å sikre det biologiske mangfoldets fortsatte utviklingsmuligheter. Norge har som mål å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. Nasjonale resultatmål: 1. Et representativt utvalg av norsk natur skal vernes for kommende generasjoner. 2. I truede naturtyper skal inngrep unngås, og i hensynskrevende naturtyper skal viktige økologiske funksjoner opprettholdes. 3. Kulturlandskapet skal forvaltes slik at kulturhistoriske og estetiske verdier, biologisk mangfold og tilgjengelighet opprettholdes. 4. Høsting og annen bruk av levende ressurser skal ikke føre til at arter eller bestander utryddes eller trues. 5. Menneskeskapt spredning av organismer som ikke hører naturlig hjemme i økosystemene, skal ikke skade eller begrense økosystemenes funksjon. 6. Truede arter og ansvarsarter skal opprettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige nivåer. 7. Jordressurser som har potensiale for matkornproduksjon, skal disponeres slik at en tar hensyn til framtidige generasjoners behov 8
Forurensning og støy Strategisk mål: Støyproblemer skal forebygges og reduseres slik at hensynet til menneskenes helse og trivsel ivaretas. Nasjonalt resultatmål Støyplagen skal reduseres med 25 prosent innen 2010 i forhold til 1999. Rikspolitiske retningslinjer Barn og unge: Utdrag om hva kommunen skal vie spesiell oppmerksomhet: a. Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. b. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter blant annet at arealene: er store nok og egner seg for lek og opphold gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne. Areal og transport Målsetting: Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. 2.1.2 Landbruk Utdrag fra veileder for registrering og prioritering av viktige områder for jordbruk og kulturlandskap: Nasjonale mål I løpet av de siste 50 årene er mer enn 1 million dekar dyrka og dyrkbar jord omdisponert i Norge. Verdifullt kulturlandskap forringes ved byggeaktivitet og gjengroing. Mulighetene til å bruke jord- og landskapsressursene som fortrinn for bosetting og næringsutvikling reduseres ytterligere dersom denne utviklingen fortsetter. Departementet har derfor satt som nasjonale mål å: - halvere den årlige omdisponeringen av jordressurser innen 2010 - sikre en bærekraftig ressursforvaltning ved bevaring og vedlikehold av kulturlandskapet 9
Kommunene har en nøkkelrolle Et viktig hjelpemiddel for å nå målene, vil være at kommunene peker ut kjerneområder landbruk og tegner disse inn på et kart som vedtas politisk. Med kjerneområde landbruk mener vi: områder som er godt egnet for matproduksjon verdifulle områder for landbrukets kulturlandskap 2.2 Regionale planer 2.2.1 Landbruk: Fylkeslandbruksstyrets arealprogram sier blant annet følgende: Jordvernet og kulturlandskapsverdiene må fram i tidlig planfase og særlig når kommuneplanens arealdel skal rulleres Utarbeide og bruke kommunevise landbruksplaner som inkluderer en arealklassifisering, og viser kjerneområder for landbruk. Bidra til etablering av langsiktig by- og tettstedsgrenser mellom byområder og tettstedsområder på den ene side og viktige jordbruks- og kulturlandskapsområder på den andre side I kommuneplanarbeidet bør det - ut fra langsiktige helhetsvurderinger - tas stilling til ønsket utviklingsretning for by/tettsted og ønsket bosettingsmønster. 10
2.3 Kommunale planer 2.3.1 Landbruksmelding Foreslått byggeområde er markert med grønn avgrensning. (kart fra landbruksmelding, 2006) Området ligger ikke innefor viktige jordbruksområder eller viktige kulturlandskapsområder. Området er et barskogsområde som domineres av gran på høy bonitet. En utbygging vil neppe by 2.3.2 Trafikksikkerhetsplan på vansker med drift av øvrige skogbruksområder. D 11
2.3.3 Trafikksikkerhetsplan I arbeidet med kommunens trafikksikkerhetsplan ble det ikke påvist særskilte trafikkproblemer langs denne strekningen utover behov for gatelys. Ved en utbygging og økning av trafikken må flere trafikksikringstiltak vurderes. 2.4 Vurdering av områdets egnethet for utbygging jfr øvrige offentlige planer og miljømål 2.4.1 Miljø Biologisk mangfold I 2003 ble det gjennomført kartlegging av biologisk mangfold i området. Ingen sårbare naturtyper eller viktige leveområder for fugl eller pattedyr er registrert i området. Friluftsliv I nasjonal sammenheng er man opptatt av det enkle, daglige friluftslivet i nærmiljøet. For de som allerede har bosted i området vil arealet ha en viss verdi som nærturområde. Ved en utbygging av området må en sørge for grøntkorridorer gjennom boligfeltet slik at adkomsten til utmarksområdet på vestsiden ikke blir sperret. Området er ikke viktig som friluftsområde i regional sammenheng. Støy Området vil ligge skjermet fra nåværende riksveitrase og trafikkmengden på fylkesvegen representerer sannsynligvis ingen støybelastning. Dersom man bygger ut rv 32 etter gjeldende reguleringsplan bør det undersøkes hvorvidt dette medfører støybelastning for området. Støy fra skytebanen under Ramsås vil neppe medføre støyproblemer for dette området. Det vil være noe støy fra omkringliggende landbruksvirksomhet. Dette vil være såpass marginalt at det neppe vil innebær noen ulempe for området. Barn og unge Som område for lek og opphold vil område kunne egnes seg bra. Området ligger skjermet fra vei og i landlige omgivelser. Mulighetene for uorganisert lek i nærområdet både sommer og vinter må anses for å være bra. Det er ingen opparbeidede lekeplasser i umiddelbar nærhet til området, og en eventuell utbygging må tilrettelegge tilstrekkelig med områder for lek. Landbruksplan Se kapittel 2.3.1 12
3 En beskrivelse av viktige miljøforhold og naturressurser som sannsynligvis vil bli betydelig påvirket Det er laget en kort beskrivelse av hva som er registrert og som antatt vil bli påvirket av en utbygging. Dette vil variere i omfang og tema fra område til område. Hva som menes med betydelig påvirket innebærer en subjektiv vurdering, og kommunen har valgt å ta utgangspunkt i den kunnskap som er registrert i området og vurdert dette opp mot hvor sannsynlig det er at dette vil bli påvirket. Konsekvensene av dette er vurdert fortløpende for hvert tema. 3.1 Naturgrunnlaget som: dyre- og planteliv, jordbunn, vann, luft, landskap, klima biologisk mangfold Kommunen kan ikke se at en utbygging vil innebære særskilte konflikter. 3.2 Berører forslaget regionalt eller lokalt viktige grønnstrukturer, naturmiljøer, friluftsområder m.m.? 3.2.1 Frilufts- og naturområder Det er ikke tilrettelagt og merka turstier i området. Området brukes til jakt, og inngår som del av et større jaktfelt til storviltjakt. Arealet som berøres er såpass lite at det neppe vil ha noen betydning i sammenheng med jaktutøvelsen. 13
3.2.2 Kulturminner og kulturmiljøer Utsnitt fra kulturminnebasen. Det er registrert verneverdige kulturminner i nærheten av området i form av hulvei fra jernalder middelalder, samt rydningsrøys. 14
4 En beskrivelse av andre virkninger av planen enn miljøforhold Det er kun forhold som kommunen mener er relevant for området som er kommentert. Det er konkludert samlet i siste kapittel. Relevante forhold som vurderes i dette kapitlet kan være følgende: Vil forslaget gi bindinger i forhold til framtidige valg for arealbruk og transportmønster? Er forslaget i tråd med overordnede prinsipper for tilgjengelighet for alle? Befolkningens helse og tilgjengelighet til uteområder Bygninger, tjenester og estetikk Materielle verdier Beredskap og ulykkesrisiko og samvirket mellom disse. Vil arealdisponeringen ha betydning for økt ras og flomfare, stråling eller andre risikofaktorer? Påvirkning av konkurranseforholdene 4.1 Vurdering av området Risiko og sårbarhet Etter en samlet skjønnsmessig vurdering, kan kommunen ikke se at dette området representerer noe fareområde. Det er ikke fare for ras, skred, flom eller liknende. Det går heller ikke høyspentanlegg i området. 15
Radon Utsnitt fra aktsomhetskart for radon viser at det planlagte boligområdet ligger i en sone hvor det er grunn til å foreta nærmere undersøkelser før igangsetting av bygging. 16
5 En vurdering av behovet for-, og eventuelt forslag til, nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen. Siden området kun er foreslått som byggeområde i kommuneplanens arealdel vil det bli stilt krav til reguleringsplan for området. En slik reguleringsplanprosess vil innebære at det blir stilt en rekke plankrav i hht Grenlandsstandarden. Disse plankravene fanger opp detaljer vedrørende barn og unges interesser, miljø, sikkerhet, trafikk og forhold omkring bebyggelsens uforming. I forbindelse med regulering vil det også blant annet kunne bli stilt rekkefølgekrav. 6 Særskilte utredning av tema som er viktig for foreslått utbyggingsområde Kapitlet inneholder en grovmasket vurdering av relevante utredningstema. Dette er utredningstema kommunen mener er viktige for alle områder som er planlagt til boligformål. Dersom det er store konflikter med noen av disse opplistede forholdene, kan dette innebære at arealet blir vurdert som uegnet for bygging. 6.1 Boligområder: - Eksisterende tilbud til leke- og oppholdsarealer for barn og unge Som område for lek og opphold vil område være velegnet. her er det rom for å opparbeide egene lekeplasser og det er store naturområder i umiddelbar nærhet som vil være fine lekearealer. - Forholdet til verneverdige kulturminner og naturmiljø Se kapittel 3.2.2 - Avstander til sentrale servicefunksjoner Området ligger forholdsvis sentralt i forhold til offentlig kommunikasjon. Avstanden til kommunens helsesenter og lokalt forretningssenter anses for å være kort, dvs ca 10 min gange. - Avstand til skoler Avstand til barneskolen kan virke noe lang siden det er ganske store høydeforskjeller, men avstanden er ikke mer enn litt over 1 km. Etablering av boligfelt vil ikke medføre krav om kommunal transport. Trygge skoleveier Trygge skoleveier er et viktig lokaliseringskriterium. For dette området vil skoleveien følge lite trafikkert fylkesvei og opparbeidede gang- og sykkelveier. Det trengs kun å anlegges ca 200 meter ny gang og sykkelvei, så vil hele skolevegen gå atskilt fra bilveier. 17
- Boligområdenes egenart i forhold til byggegrunn, attraktivitet i forhold til avstander til bysentra, soleksponering og øvrige bebyggelse i nærområdene. - Grunnforholdene i området er ikke undersøkt på annen møte enn visuell bedømming av overflata, registrering av vegetasjon og vurdering av terrenget. Kommunen har ingen indikasjoner på at byggegrunn i området ikke vil være tilfredsstillende. - Området ligger landlig og avskjermet fra trafikkstøy og annen virksomhet. - Området kan virke noe skyggefullt i og med at det ligger forholdsvis langt nede i dalen og er eksponert mot nordøst. - Det er lite annen bebyggelse i næreområdet og omlandet domineres av jordbruksområder med tilhørende bebyggelse. Det er kort avstand til boligområdene på Thorsholt. - Eksisterende anlegg og dimensjoner for teknisk infrastruktur som offentlige veier, vann- og avløpsnett, strømforsyning, linjer for tele- og datakommunikasjon. Det ligger både vann og avløpsnett frem til området og Skagerrak Nett har trafo- stasjon rett ved området. Ledningsnett i området er dimensjonert for å håndtere en forholdsvis stor utbygging i området. 18
7 0 alternativet Dersom området ikke kan bygges ut må kommunen velge et annet av de foreslåtte områdene for boligbebyggelse. Slik situasjonen er i Siljan er det ikke mange attraktive arealer som fremstår som klare for utbygging uten at det er noen interesse konflikter eller andre ulemper med området. Riksveien ligger som en barriere mellom potensielt nye boligområder og skole- / idrettsområde, dyrka mark legger sine begrensninger på store arealer i sentrum og kulturminnevernet gir ytterlige begrensninger i Midtbygdaområdet. Arealet har ligget inne i gjeldende kommuneplan fra 2000. Det har ikke vært noen spørsmål om utbygging. Attraktive tomter er en forutsetning for boligbygging og befolkningsvekst i Siljan. Kommunen er allerede inne i en fase med befolkningsnedgang. Det ville være svært uheldig for kommunen om dette blir en vedvarende trend. Administrasjonen vurderer det slik at det ikke er et stort problem for kommunen om dette området tas ut av kommuneplanen, men det forutsetter at det da er andre tilgjengelige arealer for utbygging. Arealet er forholdsvis flatt, ligger langt nede i dalen og eksponert mot øst. 19
8 Anbefaling vedrørende spørsmål om utbygging Området har en beliggenhet i tråd med det overordna utbyggingsmønster kommunen ønsker. I denne fase er det ikke påvist store konflikter med overordna statlige eller regionale planer, andre kommunale planer eller miljømål. Skoleveiene vurderes som trygge. Boligområdet vil ligge landlig, ha utsikt over Siljandalen med Siljanelva og sentrumsområdet. Området ligger også i en lun lisone. Dette er lokalklimatisk gunstig. Det er vanskelig å vurdere hvor attraktivt området er som boligområde i og med at det kan oppfattes som skyggefullt siden det ligger langt nede i dalen og er eksponert mot nordøst. Ved en eventuell utbygging vil kommunen stille krav om reguleringsplan. I denne prosessen vil det være naturlig å stille rekkefølgekrav og gjøre en del mer detaljerte undersøkelser mht landbruk, miljø, kulturminner, barn og unge, trafikk etc. Kommunen følger Grenlandsstandarden ved utarbeiding av reguleringsplaner. Denne fanger opp dette. Administrasjonen mener området er egnet til boligformål, og at dette kan legges inn som byggeområde i kommuneplan. 20