FOR PLEIE- OG OMSORGSSEKTOREN 2016

ETNE KOMMUNE DRIFTS- OG RESSURSANALYSE FOR PLEIE- OG OMSORGSSEKTOREN 2016 God kapasitet i omsorgstrappa ganske høye totalkostnader og enhetskostnader gode muligheter for å redusere kostnader på kort sikt - omstilling innen 2020 STYRINGSDATA FOR OMSORG - RUNE DEVOLD AS 2016-05-04 1211 ETN E KOMMUN E DRIF TS- OG RESSURSAN ALYSE 2016

2 1. Innledning, sammendrag, konklusjon og tilrådinger... 4 1.1 Formål... 4 1.2 Diverse nøkkeltall... 4 1.2.1 KOSTRA - noen viktige nøkkeltall... 5 1.2.2 Kommunebarometeret... 5 1.2.3 Folkehelsa - kommunehelsa... 6 1.3 Hovedtrekk analyseresultater... 7 1.3.1 Bakgrunnsteppe for vurderinger... 7 1.3.2 Effektivitet og produktivitet... 7 1.3.3 Oppsummert om effektivitet og produktivitet... 9 1.4 Andre funn... 10 1.5 Kjøp av vikartjenester... 13 1.6 Framskrivning av befolkningen... 14 1.7 Behov for ny overordnet strategi for omsorgstrappa... 14 1.7.1 Antall brukere og kapasitetsbehov med dagens strategi... 15 1.7.2 Ny strategi - et helt nytt grep gjøres.... 15 1.7.3 Antall brukere og kapasitetsbehov med alternativ strategi... 16 1.7.3.1 Endring i årskostnader... 16 1.8 Beslutninger oppsummering - skisse... 17 1.9 Ansvar, delegasjon og gjennomføring... 19 1.10 Avslutning... 19 2. Deltjenester... 19 2.1 Brukere og tjenester totalt... 19 2.1.1 Alle brukere alle tjenester... 21 2.2 Hjemmetjenesten inkl HDO, inkl psykisk helse... 22 2.2.1 Praksis for tildeling av tjenester... 22 2.2.2 Effektivitet og fordelingspolitikk... 24 2.2.3 Andel av ressursene som brukes, lette, middels, tunge brukere... 25 2.2.4 Årskostnader pr bruker... 25 2.2.5 Psykisk helse spesifisering... 26 2.2.5.1 Framtidig resultatkrav til psykisk helse i integrert samarbeid... 26 2.3 Produktivitet direkte/indirekte tid - hjemmetjenester... 27 2.4 Andre tjenester... 28 2.4.1 Støttekontakt... 28 2.4.2 Matombringing... 28 2.4.3 Trygghetsalarm... 28 2.4.4 Brukerstyrt personlig assistent (BPA)... 29 2.4.5 Omsorgslønn... 29 2.5 Heldøgns omsorgsboliger for eldre (HDO)... 29 2.5.1 Oppsummert om HDO - effektivitetstap... 31 2.6 Miljøtenesta (tiltak funksjonshemmede)... 32 2.6.1 HDU... 32 2.6.1.1 Kostnader etter størrelse på bofellesskapet... 32 2.6.2 Miljøtenesta ute (hjemmebasert)... 33 2.7 Sykehjem... 34 2.7.1 Produktivitet i sykehjem... 35 2.7.2 Andre sykehjemstilbud... 36 2.8 Ressursstyring og styringsdata... 36

3 3. Oppdatering av sammenlikning... 38 3.1 Hvor godt differensieres det mellom brukere?... 39 3.2 Aldersgrupper og ressursbruk... 40 3.3 Praksis for tildeling av praktisk bistand og hjemmesykepleie... 41 4. Metode og datagrunnlag... 43 4.1.1 Noen begrep som benyttes i analysen... 43 4.1.2 Metode og datagrunnlag... 44 4.1.3 Forståelse og tolkning av økonomiske beregninger... 45

4 1. INNLEDNING, SAMMENDRAG, KONKLUSJON OG TILRÅDINGER Rapporten er skrevet med sikte på at leseren skal kunne benytte kapitel 1 og 2 som hovedrapport. De påfølgende kapitler utdyper grunnlaget for konklusjoner og tilrådinger. 1.1 Formål Drifts- og ressursanalysen inngår i kommunens evaluering av pleie- og omsorgstjenestene, og skal støtte kommunens langtidsplanlegging. Hva som måles (parametere): Rapporten fokuserer på nivå på tjenestene og kjennetegn ved brukerne i ulike deler av omsorgstrappa, kriterier for tjenestetildeling, fordelingspolitikk, effektivitet, produktivitet og sammenlikning med andre kommuner. Brukerne er ofte i flere trinn av trappa samtidig, med ulike kombinasjoner av tjenester. Effektivitet: krav om at omsorgstrappa skal være utbygd og brukt på en slik måte at det best mulig tjener befolkningens behov for omsorgstjenester. Oms.lønn, 1 BPA Substitusjonstjenester Støttekont 0 - Tr.alarm Ikke behov egenomsorg - Matombr Intro-besøk Omsorgstrappa stilisert 2 av riktig ressursmengde for å produsere vedtatte tjenester til brukerne. 3 Hjemmetjen: - Pr.bistand 4 - Hjemmesykepleie Hjemmetjen + Korttids -opph 5 6 Sykehjem Aldershjem HDO/HDU (Heldøgns omsorg i bolig) 7 LMS - intermed - øhjelp - KO De ulike trinn i trappa har egne kriterier for tjenestetildeling og kostnadsnøkler for tjenesteproduksjon Formålet med å inndele omsorgstrappa i mest mulig entydige trinn er å underbygge forståelsen av at det enkelte trinn gir ulikt tilbud til ulik kostnad. Det er viktig for å kunne å se på effektivitet og produktivitet. Produktivitet: tjenesteproduksjonen skal tilfredsstille krav til bruk I rapporten gjøres sammenlikning med andre kommuner. En stor database med nøkkeltall er blitt til gjennom mange drifts- og ressursanalyser. I alt er det nøkkeltall fra analyser av om lag 33.000 brukere. 1.2 Diverse nøkkeltall Diverse nøkkeltall tas med som bakgrunnsteppe for tolkning av analyseresultater.

5 1.2.1 KOSTRA - noen viktige nøkkeltall 1 Nøkkeltall 1211 Etne urevidert 1211 Etne K-gr 01 Hordaland Landet uten Oslo Finansielle nøkkeltall 2015 2014 2014 2014 2014 Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,2-2,0-0,7 0,1 0,7 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,0-2,5 0,2 1,3 1,2 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 193,0 206,6 212,0 211,2 216,4 Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter 59,8 58,9 70,1 79,3 79,3 Arbeidskapital (ex premieavvik) i % av brto driftsinnt. 19,9 19,4 17,4 19,2 16,8 Frie inntekter i kroner per innbygger 55172 54032 52331 47761 48610 Eiendomsskatt i % av brutto driftsinntekter 5,3 2,1 1,6 3,2 2,9 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter 11,7 13,2 5,7 4,0 6,4 Prioritering Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger 60096 63916 60904 53228 58657 Nøkkeltall pleie- omsorg Netto dr utg p/o i % av totn to dr utg konsern 30,5 31,5 33,6 31,6 31,5 Lønnsutgifter pr komm årsverk eks fravær, p/o - 920002 739354 697803 705558 Nto dr utg pr innb i kr p/o konsern 18320 18458 18710 16234 16386 Korr brto dr.utg pr mottaker av komm. p/o-tjenester 462780 466337 370470 418330 395421 *-merkede tall (farget) kan ikke brukes. I korte trekk er driftsresultatene svake de siste årene, men urevidert tall for 2015 viser bedring. Gjeldsgraden er gjennomsnittlig. Arbeidskapitalen (likviditeten) er også ganske lik snittet for andre. Det er positivt at frie inntekter ligger høyere enn snittet for landet. Eiendomsskatten gir godt med inntekter, og har større innvirkning enn for snittet ellers. Sparepengene (disposisjonsfondet) er intakt. P/o har kostnader godt over snittet for de vi sammenlikner med, og lønnskostnadene pr kommunalt årsverk er veldig høye i 2014, foreløpig ikke rapportert for 2015. Netto driftsutgifter p/o pr innbygger er ganske høye, men ikke ulik snittet for kommunegruppen. Alt i alt framstår Etne med en god del ressurser å spille på, svake resultater har vedvart en stund, utgiftsnivået i p/o er høyt, altså noe å gå på. Det er sannsynligvis viktig å ta ned kostnadene et hakk for å beholde handlefrihet. 1.2.2 Kommunebarometeret 2 Kommunebarometeret er en sammenligning av landets kommuner, basert på til sammen 60 sentrale nøkkeltall. Hver kommune gis en rangering blant alle landets kommuner. Hensikten er å gi beslutningstakere en lettfattelig og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunen ligger. Barometeret utarbeides av KS, og bygger på KOSTRA-tall og andre registre, for eksempel Grunnskolens informasjonssystem. Det består av 13 forskjellige sektorer, som er vektet ulikt. Grunnskole, pleie og omsorg, barnehage, barnevern og økonomi utgjør til sammen 70 prosent av barometeret. Pleie- og omsorg utgjør 20 %. I bruken av barometeret bør en kjenne til hvordan ulike faktorer er vektet. Det er ikke alltid det gis pluss for faktorer som øker effektivitet og produktivitet. Det kan snarere være slik at det gis pluss for god kapasitet (dekningsgrad) som kan stå i veien for mer effektiv bruk av ressursene. 1 www.ssb.no 2 www.ks.no www.kommunal-rapport.no/kategori/kommunebarometeret

6 Plass justert for Grunnskolomsorvern Eldre- Barne- Økono Helse Sosial Kommune inntekt mi 1211 Etne 2015 328 340 131 378 144 72 209 Inntektskorrigert totalplassering er nr 328, så vidt litt bedre enn den dårligste ¼-delen av alle. Tendensen er synkende og bekrefter at det er behov for korrigerende tiltak. På eldreomsorg er rangeringen nr 131 i 2016, også den indikatoren har synkende tendens de senere årene, men er tross alt nesten blant den beste ¼-delen av kommunene. Økonomi er nr 144. 1.2.3 Folkehelsa - kommunehelsa 3 Vi sjekker ut folkehelse fordi det har stor betydning for utvikling av behov for omsorgstjenester på kort og lang sikt. Etne profil er til en viss grad bekymringsfull. 3 www.fhi.no

Plussfaktorer Laveste mestringsnivå regning, 5.kl Fornøyd md lokalmiljøet (ungdata) Medlem i fritidsorganisasjon (ungdata) Arbeidsledige 15-29 år Ensomhet (ungdata) Frafall i videreg skole Røyking kvinner Forventet levealder menn Forventet levealder kvinner Minusfaktorer Uføretrygdede 18-44 år Laveste mestringsnivå i lesing, 5.kl Trivsel i skolen, 10.klasse Overvekt fedme 17-åringer Fysisk inaktive (ungdata) Alkohol, vært beruset (ungdata) Indikatorer der det absolutt er grunn til bekymring knytter seg mye til ungdom. Andel uføre 18-44 år er 2,9% mot landet i snitt på 2,6%. Frafall i videregående skole er heldigvis på et gunstig nivå, bedre enn snittet for landet. Trivsel i skolen ligger ugunstig an, mens arbeidsledighet 15-29 år ser bra ut. Alt i alt er det grunn til å fokusere på de yngre årsgruppene. Det vises også til rapporten Et liv jeg ikke valgte. Om unge uføre i fire fylker 4. Rapporten trekker linjene helt tilbake til oppvekst og førskolealder for å finne forklaringer og perspektiv for høy forekomst av uførhet blant unge. Det er altså ikke fysisk skrøpelighet som er forklaringen, men snarere psykiske problemer, problemer med livsmestring med videre som trekkes fram. I en viss utstrekning går problemene i arv. 1.3 Hovedtrekk analyseresultater God kapasitet i omsorgstrappa ganske høye totalkostnader og enhetskostnader gode muligheter for tilpasning til lavere kostnadsnivå på helt kort sikt - omstilling innen 2020. 1.3.1 Bakgrunnsteppe for vurderinger NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» og Stortingsmelding 29 (2012-2013), «Morgendagens omsorg», trekker opp en ny virkelighet som tar realistiske konsekvenser av befolkningsutviklingen; sentralt er hverdagsrehabilitering, frivillighet og egenomsorg. «Morgendagens omsorg» fokuserer på sannsynlig mangel på hender til å utføre oppgavene i omsorg på lang sikt. Det kreves at det offentlige i større grad tilrettelegger for at innbyggerne kan ta ansvar for egen helse og alderdom. 1.3.2 Effektivitet og produktivitet Alt i alt ser vi en omsorgstrapp som er dimensjonert for dagens behov i befolkningen. Det er ikke nevneverdig kø til noen trinn i trappa, men dersom boligmassen var disponert riktig ville en kunne greid seg med lavere kostnadsnivå. Bedre disponering av boligmassen vil økt effektiviteten betydelig. 4 Universitet i Agder og Agderforskning, FoU-rapport 9/2009. Torun S.Olsen, Nina Jentoft, Hanne Cecilie Jensen. http://www.nav.no/forsiden/_attachment/219891?=true&_ts=1252fccab00 1211 ETN E KOMMUN E DRIF TS- OG RESSURSAN ALYSE 2016

8 Det er effektivitetstap i de viktigste trinnene i trappa, i all hovedsak slik: 1. Hjemmetjenesten har et nåløye for å få tjenester som må forstås todelt. På den ene siden får hver enkelt bruker beskjedent med tjenester når behovet er lite eller nesten slik at de kunne greie seg selv. Dermed blir ressursbruk til de lette brukerne veldig stor. En må spørre seg om deler av disse behovene burde vært fanget opp med egenomsorg, hverdagsrehabilitering, teknologi med videre. Så øker tjenestemengden når behovet øker ut over de lette behovene. Etne greier å følge behovsveksten helt til behovene øker fra middels til store. Da er ressursene brukt opp. Etne følger altså normert mønster og vel så det helt til den siste 1/3-delen av brukerne. Det indikerer at brukerne flyttes oppover i omsorgstrappa når behovene blir store, i stedet for å tilby forsterkede hjemmetjenester. På den annen side er det svært mange bruker som får nettopp litt tjenester (smøre tynt på). Effektiviteten er altså svært god når behovene er små, det er ikke nevneverdig økonomisk tap dersom en mener at det fortsatt skal ytes «litt» til de mange. Men i kombinasjon med noe svak produktivitet i hjemmetjenestene er den økonomiske effekten av prioritet til de letteste på 3,3 mill kr. Dette er altså produktivitetstap. Vi velger å anse det som positivt og «sykehjemsforebyggende» at det ytes godt med tjenester til de i midtsjiktet. Her er det blant annet en del brukere med gryende demens som får bra tilbud i eget hjem. 2. HDO (boliger med muligheter for heldøgns tilbud) er de boligene som tilfredsstiller krav til max 10 minutter responstid for hjelp døgnet rundt, det vil si i alt 34 boliger, 12 i Gjerdsrabbane, 18 i Bustadskipinga og 4 i Skånevik (antall brukere på rapporteringstidspunktet). Effektivitetstapet består i at brukere som bor i sine ordinære boliger og som får behov for heldøgns tilbud kun har ett alternativ, sykehjem, fordi HDO-kapasiteten er brukt av andre med små behov. Dette representerer en verdi på om lag 12,4 mill kr. Det kan være enkelttilfeller blant HDO-brukere som er registrert med lite behov som har fått tilbudet fordi de fungerte svært dårlig i opprinnelig bolig, men derimot svært godt i et større fellesskap. Disse brukerne er vanskelig å skille ut, men de har fått HDO-bolig med god grunn. 3. Drifta Miljøtenesta bofellesskap (tjenester til mennesker med utviklingshemming, HDU, heldøgns boliger for utviklingshemmede) er svært ressurskrevende. I kap 2 er det vist at gjennomsnittkostnaden er over 2,1 mill kr, noe som er dobbelt så mye som forventet for bofellesskap med 5 brukere. Mange forutsetninger har vært og er under endring, så drifta må gjennomgås detaljert, resultatene legges fram i en egen rapport. 4. Kapasiteten i sykehjem er justert ned. Effektiviteten er medium god, det er noen brukere opp igjennom årene som har fått plass fordi boliger står opptatt. Stabilt antall eldre 80 år + framover mot 2020 kan gi rom for ytterligere reduksjon dersom en lykkes med å frigjøre ressurser fra HDO og hjemmetjenesten slik at en prioriterer brukere med store behov. 5. Produktiviteten i sykehjemmene viser at turnusbemanningen i Etne er i samsvar med det som er modellberegnet når det tas hensyn til 3,1 årsverk som leveres fra hjemmetjenesten, mens bemanningen i Skånevik ligger på minimum 1,3 årsverk høyere enn modellberegnet. Tallet er differansen mellom modellberegnet og faktisk brukte årsverk i 2015. Maksimum avvik er på 2,8 årsverk = differansen til faktiske stillingshjemler. Årskostnadene ved dette utgjør 0,8 1,7 mill kr. 6. Kostnadene i sykehjem er forskjellig internt i kommunen. Turnuskostnadene, kjøp av vikartjenester, og lønn i kjøkkendrifta i Etne er 24,4 mill kr i 2015, tilsvarende 0,72 mill pr plass

9 (36 plasser). Etnes kostnader er korrigert for at drifta benytter 3,1 årsverk som er kostnadsført i hjemmetjenesten. I Skånevik er de tilsvarende kostnadene 7,7 mill kr, det utgjør 0,96 mill kr pr plass (8 plasser). Skånevik har altså smådriftsulemper, hver plass koster (lønn) om lag ¼ mill kr mer enn plassene i Etne. I alt utgjør dette 2 mill kr pr år. 7. Kvalitet i tjenestene påvirkes av tilgangen på kompetanse. Det er kritisk at sykehjemsavdelingen i Skånevik måtte stenge sommeren 2015 på grunn av mangel på sykepleiere. Det er vanskelig å rekruttere sykepleiere til så små driftsenheter, det faglige ansvaret blir fort mer tyngende. Dette er smådriftsulemper som kommer i tillegg til de økonomiske smådriftsulempene. Selv i Etne kan det stundom være krevende å rekruttere den kompetansen en ønsker, men det er i sum mer ressurser å spille på der enn i Skånevik når det kniper. Dersom det samme skjer i 2016 er det virkelig grunn til bekymring. 8. Produktiviteten i hjemmetjenesten er beregnet til å være ganske svak når en ser på økonomiske ressurser som er brukt i 2015 og sammenlikner dette med summen av oppgaver, reisetid osv. I snitt for Etne og Skånevik samlet er andelen indirekte tid 50,8 % etter korreksjon for ressurser som brukes av institusjonsdrifta. Beregnet hver for seg er andelen i Etne 60,7 %, og 35,3 % i Skånevik. I sum utgjør produktivitetstapet en økonomisk verdi på 3,3 mill kr pr år. Når en beregner med utgangspunkt i årsverk er resultatet noe bedre, men dette er mer usikre tall. Alt i alt har hjemmetjenestene bra med ressurser, selv om resultatene er noe påvirket av periodiske fluktuasjoner. I Etne er det eksempelvis rom for å sette inn svært mye ressurser enten hjemme eller i institusjon når brukerens behov endrer seg til å bli svært krevende, uten å måtte leie inn. Et ferskt eksempel gjelder en bruker som plutselig krevde tjenester tilsvarende 1,2 årsverk for en periode. Dette gikk greit å gjennomføre ved å justere kapasitet internt, uten ekstra kapasitet. Beregnet produktivitet endret seg da til 37 % andel indirekte tid, et nivå som er tilnærmet tilfredsstillende. 9. Nattevakter: Det er i alt 5 nattevakter, 2 i Skånevik (sykehjem og ambulerende) og 3 i Etne (1 ambulerende og 2 i sykehjem). Miljøtjenesten kommer i tillegg. Hver nattevaktsordning estimeres til om lag 1,1 1,25 mill kr pr år. Det er derfor viktig å holde antallet på et nøkternt nivå. 10. Psykisk helse har foreløpig noe svak dokumentasjon, er i startfasen med dette. Reelle vurderinger av tjenesten er ikke mulig.. 1.3.3 Oppsummert om effektivitet og produktivitet Formålet med disse beregningene er å vise en ytterpunktsberegning av konsekvenser av de disposisjoner som er gjort. Vi sammenlikner altså kostnadene en med hva kostnadene kunne vært ved å disponere omsorgstrappa annerledes. Funn som er gjort er beregnet å ha økonomisk effekt (årsvirkning) slik tabellen viser: Nr Enhet/driftsområde/tiltak som endrer praksis Kostn min mill kr Kostn max mill kr Merknad

10 1 2 Sum omstillingsmuligheter /innsparing (uten/med Skånevik sykehjem) 16,68 (23,78) 17,58 (25,28) Disponering av HDO til lette behov, effektivitetstap i sykehjem 12,4 12,4 Produktivitetstap i hjemmetjenesten 3,3 3,3 Sum muligheter på kort og mellomlang sikt (2-3 års sikt) 21 med lette f.tap i HDO (nitt HDO landet = 340, snitt shj 930, diff 590x21 (shj KOSTRA 2015 1.030.000 fratrukket egenandeler) Stort antall brukere med minimum behov, høyt kostnadsnivå. Stor kapasitet svak kapasitetsutnyttelse også etter overføring av 3,1 årsverk til institusjonsdrift i Etne. 3 Produktivitet i Skånevik sykehjem, smådriftsulemper 0,8 1,7 4 Støttekontakt tildeling av mer tjenester Diff mellom modellberegnet og faktisk (antall hjemler/ant hjemler brukt i 2015). Jfr beregnet økonomisk smådriftsulempe tilsv 2 mill kr. 0,18 0,18 Snitt 5 timer/uke, 2 mer enn normalt 5 Skånevik sykehjem (7,1) (7,7) Se egen omtale i avsnitt om vedtaksskisse. Tabellen kan brukes til å illustrere merkostnader en tar pr i dag som følge av disposisjoner som er gjort. Dermed gis oversikt over hvordan enkeltdeler av omsorgstrappa kan forbedres. Alle tiltak som er forankret i hjemmetjenesten og sykehjemsdrifta innebærer en omstilling på noe over 20% innen disse tjenestene en relativt stor omstilling. Dersom en innregner terminering av sykehjemmet i Skånevik er omstillingen på 29,5 %. Praksisendring: En må vanligvis regne 2-3 år på å ta ut denne type muligheter, gitt at det er politisk og faglig tyngde bak tiltakene. Uten slik dekning tar det lengre tid. 1.4 Andre funn Vurdering av brukere, tildeling av tjenester og styring av pasientstrøm: Vurdering av brukernes behov og tildeling av tjenester foregår i flere varianter, der hovedtrekket er at tjenesteprodusenten også er den som tildeler tjenesten. Det er ikke heldig at det er de samme personene som vurderer behov, tildeler tjenester og samtidig er tjenesteprodusent (dobbeltroller).

11 Jfr pkt 1.2.3 Folkehelsa ovenfor er det nå nødvendig å stanse negativ utvikling av folkehelsa for yngre, jfr også avsnitt Framskrivning av befolkning, kommentar angående yngre og 67-79 år gruppen. Kriterier for tildeling av tjenester, vedtaksprosedyrer med videre: jfr forrige punkt er det ønskelig å etablere et sett av regler for tildeling av tjenester som stimulerer til omstilling. 1. Utforming av kriterier vil kreve at kommunen tar opp i seg signaler fra sentralt hold, der krav til egenomsorg, teknologi, ansvar for egen helse med videre uttrykkes i klartekst. 2. Kommunen må forsterke dialogen med folket om hva som kjennetegner krav til en god omsorgstjeneste, krav til egenomsorg, velferdsteknologi, kriterier for behovsvurdering og tildeling av tjenester med mer. 3. De nye kriteriene som skal utarbeides må settes ut i livet på en måte som blir forstått og akseptert. Dette kan være vanskelig, men må gjøres. 4. Vedtakene må generelt tilfredsstille krav til å være tjenestebeskrivende uten at de tilknyttes formelle tidsestimater, de er kommuneinterne arbeidsdokumenter, jfr Sivilombudsmannen 5. 5. Arbeidet med disse spørsmålene bør gjennomføres slik at prosessen også involverer politiske organer. De er til syvende og sist politisk ansvarlig for velferdsproduksjonen, og sist men ikke minst skal de gi politisk ryggdekning til forvaltere og tjenesteytere som møter brukerne med større krav til egenomsorg. Enheten for psykisk helse er organisert i helseavdelingen, og yter tjenester som i all hovedsak er omsorgstjenester. Med unntak av åpne lavterskeltilbud er tjenestene registreringspliktig i IPLOS, og det er påkrevet å fatte vedtak på en slik måte at vedtak og tjenesten kan påklages. Innføring av dette er i gang. Medisiner: Kommunen har avtale med apotek om multidose, betjener både hjemmetjenester og institusjon. Dette er tidsbesparende. Støttekontakt. 38 har tilbudet, de mottar i snitt 5 timer pr uke, noe mer enn gjengs gjennomsnittlig i andre kommuner som ligger på ca 3 timer. Det er innarbeidet en verdi på 0,18 mill kr på denne differansen i omstillingsoversikten. Brukerstyrt personlig assistanse: Ordningen er ikke bruk. Det planlegges nå for 1 bruker. Omsorgslønn: Ordningen er en del i bruk, i alt 7 har tilbudet. Antall timer/uke ligger på 11,1. Matombringing: Tiltaket er effektivt som lavterskeltilbud, men antall brukere er ganske lavt, i alt 39 har tilbudet pr i dag. Frivillige kjører ut maten, dette er gunstig.. Trygghetsalarm: I alt 49 er registrert med trygghetsalarm. Tiltaket er effektivt som lavterskeltilbud. Alarmer registreres hos hjemmetjenesten som rykker ut. Det rapporteres forholdsvis få utløste alarmer/utrykninger, med unntak av i Skånevik omsorgssenter der alarmene er mer tilgjengelig. Tilgangen til gode styringsdata kan forsterkes. En kan komme langt med mer aktiv bruk av individdata fra fagprogrammet Profil til styringsformål. Det finnes standardrapporter som er godt egnet til summarisk statistikk og som lar seg koble med andre data, for eksempel regnskapsdata og 5 Sivilombudsmannen, Utforming av vedtak om praktisk bistand, 11. februar 2013 (sak 2012/2439)

12 årsverksdata. Noe av det første en kan gjøre med enkle grep er å velge ut noen nøkkeltall til månedlig/kvartalsvis rapportering, blant annet knyttet til brukernes pleietyngde koblet til mengde tjenester, fordeling av brukere i de viktigste trinnene i trappa med videre. Mange av nøkkeltallene i denne rapporten kan resirkuleres. Boligpolitikk og omsorgspolitikk Mange ønsker å få seg et mer praktisk sted å bo, gjerne sentrumsnært og melder seg på for å få kommunal bolig. Mange av de som får bolig mottar dette som en boligpolitisk tjeneste, ikke omsorgspolitisk tjeneste. Kommunens kriterier lyder slik (fra hjemmesiden): Ein omsorgsbustad er ein bustad som er tilpassa rørslehemma og lagt til rette slik at bebuaren skal kunne ta imot heildøgns omsorg etter behov. Bustaden er bebuaren sin eigen heim. Bebuaren betalar husleige og mottek heimetenester på same vilkår som for andre heimebuande. Målgruppe Eldre, sjuke, funksjonshemma og andre. Kriterium/vilkår Kommunen tildeler omsorgsbustad etter vedtekne reglar. Regelverk Dette er ikkje ei lovpålagd teneste. Opphald i omsorgsbustad er regulert gjennom husleigekontraktar, jf. husleigelova. Tildeling av omsorgsbustad er eit enkeltvedtak med dei rettane og pliktane som følgjer av forvaltningslova. Disse reglene er dekkende for å kunne skjerpe tildelingspraksis, gitt politisk ryggdekning. Boligpolitikk kommunens husleiepolitikk må ikke stå i veien for utvikling av et marked. Husleiene pr måned i kommunens HDO leiligheter (2016) varierer fra kr 4.359,- i Skånevik Tusenfryd, Gjerdsrabbane kr 6.390,- 6450 og Bustadskipinga kr 5.910,-. Det er viktig å forsikre seg om at dette husleienivået er forenlig med ønsket om at private aktører skal tørre å komme på banen med investeringer, eventuelt i samarbeid med kommunen. Dette gjelder også øvrig del av kommunens boligmasse. Sannsynligheten for å bli priset ut av markedet er stor dersom de kommunale husleiene er konkurransevridende når de faktiske kostnader ved å bygge og holde bolig ligger høyere enn kommunens husleienivå. I det økonomiske spillet rundt boliger for eldre er det ofte brukeren/arvinger/neste generasjon som vinner, kommunen taper. I arbeidet med boligpolitikk kan kommunen altså bli sin egen verste fiende dersom husleiene er for lave. Økte husleier aktualiserer bostøtte for de som har små pensjoner/inntekter. På landsbasis viser SSB s tall 6 at 2-roms leiligheter i tettsteder med over 2000-19999 innbyggere hadde leiepris på gjennomsnittlig kr 5.900,- pr mnd ekskl strøm i 2015. Kostnadene ved oppføring av boliger med tilskudd fra Husbanken ligger en del over dette nivået. Det betyr at husleiene bør justeres i kombinasjon med at en tar ut strategier for nybygg i kommunal regi, eventuelt med bostøtte og/eller kommunal subsidiering, fordi private aktører ikke kan leie ut med tap. Velferdsteknologi, egenmestring, hverdagsrehabilitering, frivillighet 6 https://www.ssb.no/statistikkbanken/

13 NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» og Helse- og omsorgsdepartementets Stortingsmelding 29 (2012-2013), «Morgendagens omsorg fokuserer på sannsynlig mangel på hender til å utføre oppgavene i omsorg på lang sikt. Velferdsteknolog kan bistå. I tillegg til å få mer ut av kapasiteten vil teknologi også gi økt valgfrihet til å bo hjemme kontra å søke høyere trinn i omsorgstrappa. Ved fornyelse av kriterier for tildeling av tjenester bør det tas opp til avklaring hvordan kommunen skal stille seg til finansieringsspørsmålet. Velferdsteknologi er ikke noe nytt, det nye er at det kommer en ny generasjon teknologi som har mye mer avanserte funksjoner. De samme prinsippene bør derfor legges til grunn for finansieringen som tidligere, nemlig at det er brukerens ansvar at teknologi kommer på plass. I nybygg stilles krav for blant annet Husbanken om at tilrettelegging for velferdsteknologi skal være en del av infrastrukturen, men de enkelte innretningene som brukeren har behov for installeres etter behov. Husbanken har tilskuddsordning for folk som sliter med å ha råd til å anskaffe selv. Det bør stilles krav om at utstyr den enkelte anskaffer må kunne fungere på den teknologiplattform kommunen har for angjeldende utstyr. 1.5 Kjøp av vikartjenester I likhet med mange andre kommuner kjøper Etne en del tjenester i det private marked. I 2015 var tallene slik: Ansvar Avdeling Tjeneste Type tjeneste Kroner Timer 3501 PLO AVD. 1 ETNE 2532 INSTITUSJONSPLEIE OG OMSORG 815 704 3502 PLO AVD. 2 ETNE 2532 INSTITUSJONSPLEIE OG OMSORG 751 481 3 272 3502 PLO AVD. 2 ETNE 2541 HEIMESJUKEPLEIETENESTE 278 771 3501 PLO AVD. 1 ETNE 2541 HEIMESJUKEPLEIETENESTE 276 687 1 165 3504 PLO AVD. SKÅNEVIK 2541 HEIMESJUKEPLEIETENESTE 358 882 1 898 3504 PLO AVD. SKÅNEVIK 2532 INSTITUSJONSPLEIE OG OMSORG 587 034 1 309 Sum kjøp 3 068 559 7 644 Herav hjemmetjenester 914 340 3 063 Herav institusjon 2 154 219 4 581 Kjøp av tjenester utgjør en relativt stor del av ressursene som brukes. Totalt i 2015 utgjør kjøp 7 % i Etne institusjon, 5 % av hjemmetjenestene i Etne, 6 % av hjemmetjenestene i Skånevik og 8 % av institusjonsdrifta i Skånevik. Alt i alt kjøpes for drøyt 3 mill kr, timene utgjør 4,1 årsverk. Prisen pr time er om lag kr 400,- og ligger om lag 75 kr/time høyere enn kommunens egen brutto timepris (inkl sosiale kostnader) for sykepleiere med noe ansiennitet. Bakgrunnen for kjøp varierer, noe er innleie som sykevikar, noe er knytta til ferieavvikling. For Etnes del var kjøpene 80 % større i 2015 enn i 2014, økning fra 2 470 til 4 437 timer. I Skånevik gikk innleien ned fra 4997 timer i 2014 til 3 197 i 2015, nedgang på 35 %. De fleste kommunene rapporterer at kjøp av slike tjenester ikke er ønsket, men de er nødvendige. På generelt grunnlag må en være obs på at innleie kan svekke kvalitet ved at innleid personale ikke har lokalkunnskap, det blir lite tid til å introduseres til oppgavene, språk kan spille inn osv.

14 1.6 Framskrivning av befolkningen 1211 Etne: Framskrivning av befolkning (SSB - MMMM). Antall innbyggere totalt og etter aldersgruppe 0-66 år 67-79 år 80 år og over Sum 4227 4308 4683 4953 Grunnlaget for framskrivningen ligger i årene før 2015. Befolkningen utgjør 4105 innbyggere ved utgangen av 2015 og skal øke kontinuerlig fram til 2040, da folketallet er framskrevet til å utgjøre 4953. 4105 Unge og yrkesaktive (0-66 år) skal øke fra 3430 til 3885 (13,3%) fram til 3584 3797 3885 2040, økningen skjer ganske jevnt i 3430 3531 hele perioden. For kommunen er det veldig bra at yrkesaktive øker, blant annet med virkning for skatteinngangen (frie inntekter). Dersom 669 449 472 504 588 det ikke er arbeid å få blir det 224 problematisk, så kommunen er 226 220 298 399 2015 2018 2020 2030 2040 avhengig av å lykkes med arbeids- og næringsutvikling. Pr i dag er det 55 i yrkesaktiv alder som (20-66 år) som er brukere, 29 av dem er brukere innen psykisk helse. 449 er 67-79 år, de utgjør 10,9 % av befolkningen totalt. Fram til 2040 skal antallet øke til 669 (49 %), veksten skjer kontinuerlig, allerede i 2020 er det 55 flere i gruppen. I 67-79 årsgruppen finner vi en gruppe brukere som har hatt tjenester gjennom psykisk helse i yngre alder, en del av disse vil ha nesten livslang brukerkarriere. En del utvikler psykogeriatriske problemer. Pr i dag er det 29 personer i gruppen som har tjenester, det utgjør 6% av alle i gruppen. Over 82 % av de 29 er brukere i psykisk helse. Det er overmåte viktig at enheten for psykisk helse i samarbeid med øvrige helse og omsorgstjenester lykkes i stoppe utviklingen av behov i yngre år og blant «unge eldre», jfr også avsnittet om folkehelse foran. Antall 80 år+ er 226, de skal øke til 399 i 2040, det vil si vekst på 77 %. Men antallet er ganske stabilt fram til 2020, dette gir pusterom. Deretter kommer den kraftige veksten. Pr i dag er det xx av i alt 60 over 80 år som har omsorgstjenester, ikke medregnet de som har sykehjemsplass. De utgjør 26,5% av alle over 80. KOSTRA 2014 rapporterer at 15% av 80 år+-gruppen har sykehjemsplass. Dersom dette forholdstallet holder seg fram til 2040 betyr det at det da vil være 60 i 80 år+ gruppen som har sykehjemsplass, en økning på 25. 1.7 Behov for ny overordnet strategi for omsorgstrappa Langsiktig er det mørke skyer som følge av demografisk utvikling, særlig dersom arbeids- og næringsliv ikke evner å tilby arbeid til den voksende yrkesaktive befolkningen, unge og yrkesaktive aldersgrupper øker; det må frigjøres ressurser til samfunnsutvikling for å sikre Etnesamfunnet bærekraft, også økonomisk. De funn vi gjør i denne analysen viser at pleie- og omsorg kan bidra til frigjøring av ressurser eller begrense utgiftsvekst ved å omstille seg. Men det krever politisk og faglig konsensus om at en vil skape neste generasjons pleie- og omsorgspolitikk: å bli den kommunen som spisser tilbudet, høyner faglig kvalitet, forebygger utvikling av varige behov og utfordrer befolkningen på egenomsorg,

15 hverdagsrehabilitering, boligtilpasning og velferdsteknologi. Dette budskapet må også ut til befolkningen. 1.7.1 Antall brukere og kapasitetsbehov med dagens strategi KOSTRA-basert framskrivning av antall brukere som vil trenge hjemmetjenester og sykehjem utvikles slik som vist i tabellen. Vi forutsetter da at alt annet enn antall innbyggere holdes konstant, dvs at de er like spreke/skrøpelige som i dag, og at de møtes med samme type og mengde hjelp. Tabellen omfatter ikke tjenester til mennesker med utviklingshemming. Miljøtjenestens heldøgns botilbud inngår ikke i tallene nedenfor. Utvikling av kapasitetsbehov med dagens struktur. Antall brukere ved årsslutt Tjenesteomr/gruppe (ekskl psyk helse) 2016 2018 2020 2030 2040 Antall brukere endring periodevis Sum endring 2016-2016- 2018-2020- 2030-2040 2018 2020 2030 2040 0-66 år (15 pr 1000 innb) 72 74 75 79 81 10 2 1 4 2 67-79 år (85 pr 1000 innb) 23 24 26 30 34 11 1 2 4 4 80 år+ (373 pr 1000 innb) 69 69 68 91 122 53-1 -1 24 31 Sum hjemmetjeneste 164 167 168 201 238 74 3 2 33 37 - Herav HDO 17 17 16 21 29 12 0 0 5 7 Sykehjem 35 35 34 45 61 26 0-1 11 16 Totalt antall brukere 199 202 202 246 299 100 2 1 44 53 *Summeringene påvirkes av desimaljusteringer. Psykisk helse er en del av beregningene, det vil si at KOSTRA-tallene som ble innrapportert for 2014 er korrigert manuelt ved at antall brukere 0-66 år pr 1000 innbyggere er korrigert fra 13 til 21. (Antall brukere 0-66 år er altså for lavt rapportert i KOSTRA på grunn av manglende data fra psykisk helse). I tabellen er KOSTRA-rapportert antall brukere pr 1000 innbyggere (2014) korrigert slik at de reflekterer faktum pr februar 2016. Sykehjem er innregnet med faktisk antall plasser pr i dag, inkl korttidsplassene. Hjemmetjenesten omfatter brukere som har timetjenester og de som bare har trygghetsalarm og/eller matombringing. Kapasitetsbehov i både hjemmetjenester og sykehjem vil i all hovedsak holdes konstant på dagens nivå fram til 2020. Tabellen viser etter dette hvordan kapasiteten må bygges ut for å holde tritt med antall eldre. Alt i alt må det da bygges og driftes 26 nye sykehjemsplasser (årskostnad på 25 mill kr) fram til 2040, antall omsorgsboliger må økes med 12, samtidig som det vil bli 74 flere brukere i hjemmetjenesten. Dette er ikke bærekraftig, selv om en må regne med at virkeligheten vil endre seg: bedre helse, bedre evne til egenmestring, teknologi, bedre tilpassede boliger med videre vil påvirke. Levealderen vil fortsette å øke, og det er innregnet i befolkningsprognosen. 1.7.2 Ny strategi - et helt nytt grep gjøres. Tiden fram til 2020 må benyttes til omstilling. Antall sykehjemsplasser konsolideres, men det holdes åpent for å kunne utvide noe fram til 2040. Drifta av sykehjem vil bli faglig dreid over til ytterligere spesialisering, og vil mer og mer likne på drifta av intermediære avdelinger. Målgruppen for HDO-tilbudet må være brukere med middels til store funksjonstap, men en må alltid innregne at det også vil forekomme brukere med lette behov. Beregningene baseres derfor på «landsgjennomsnittet» som er 1/3 brukere med

16 lette behov. 1.7.3 Antall brukere og kapasitetsbehov med alternativ strategi Kapasitet i omsorgstrappa med alternativ strategi. Antall brukere ved årsslutt Antall brukere endring periodevis Tjenesteområde/gruppe Sum 2016 2018 2020 2030 2040 endring 2016-2018 2018-2020 2020-2030 2030-2040 Hjemmetjenester ekskl HDO 147 150 152 179 209 62 3 2 27 30 HDO I (Lette) 6 6 5 11 19 13 0 0 6 8 HDO II (Middels) 6 6 5 11 19 13 0 0 6 8 HDO II (Tunge) 6 6 5 11 19 13 0 0 6 8 Sum i HDO 17 17 16 33 56 39 0 0 17 23 Sykehjem 35 35 35 35 35 0 0 0 0 0 Totalt antall brukere 199 202 203 247 300 101 3 2 44 53 *Summeringene påvirkes av desimaljusteringer. I tillegg kan noen tall avvike fra andre beregninger fordi vi her må bruke KOSTRA-tall i større utstrekning enn ellers. Tabellen forutsetter at all endring i kapasitet tas i boliger, der driftsmønster og kostnader kan påvirkes mer fleksibelt etter brukerne individuelle behov. Det beregnes 39 nye boliger. Dersom en velger å se bort fra HDO I (lette behov), og tenker at disse vil kunne skaffe seg sin egen bolig, vil kommunens oppmerksomhet fokuseres på de resterende 38. Sykehjemskapasiteten vil være forbeholdt de aller sykeste. Det forutsettes et betydelig innslag av teknologi for å realisere dette framtidsbildet. 1.7.3.1 Endring i årskostnader Fram til 2020 endres kostnadene i liten grad. Derfra og fram til 2030 er forskjellen mellom ny og gammel strategi på om lag 7 mill kr. Pr 2040 vil kostnadene stige ytterligere, og forskjellen vil da være om lag 18 mill kr. Endring i antall brukere er multiplisert med årskostnadene pr bruker. Sum vedtatt strategi er beregnet med gjennomsnittskostnadene pr i dag. Sum uendret strategi er beregnet slik at det forutsettes opprettholdt antall sykehjemsplasser fram til 2040. 200% 150% Forventet kostnadsutvikling i p/o med dagens og ny strategi. (Ekskl Miljøarbeidsten.) Framtidige kostnader i % av dagens kostnader. Lavere kostnader med dagens strategi fram til 2020 skyldes at HDO-drifta er billig, grunnet lette brukere i HDO (lite volum) og lav bemannning 130% Det er ikke til å unngå at utgiftene vil stige. Men bevisst satsing allerede nå vil gi mulighet til å ta ut effekter av ny strategi allerede fram til 2020. 114% Deretter konsolideres 100% 100% 98% 100% 100% driftsformen med flere boliger der det ytes 50% tjenester med heldøgns tjenester til de som trenger 0% det. Årskostnadene forutsetter at HDO-boliger 2018 2020 2030 2040 ikke har stasjonær Gammel strategi Ny strategi Lineær (Ny strategi) betjening. De er kostnadsberegnet med snittet av kostnader i andre kommuner, altså høyere enn Etne pr i dag. Dette forklarer at ny strategi er litt dyrere de første årene. 175% 133%

17 1.8 Beslutninger oppsummering - skisse Kommuner som Etne (små/mellomstore) er avhengig av å lykkes på to hovedområder for å unngå faglig og økonomisk havari på lang sikt: (større kommuner har mer ressurser å spille på i dette bildet). Sykehjemsdrifta må reflektere konsekvensene på kommunens hånd av at sykehusene på lang sikt vil forsterke teknologisk framgang og derved også ytterligere stramme til på liggedøgn (kortere liggetid, tidligere utskrivning). Dette medfører forsterket press på utskrivningsklare pasienter som kommunen skal ta imot og sluttbehandle. Hjemmetjenestene i ordinære boliger og HDO må øke kvalitet og kapasitet både i form av mer mannskap men ikke minst i ved endrede arbeidsmønstre (f eks hverdagsrehab) og teknologi. Flere med små behov må hjelpes til egenmestring, uten tjenester fra kommunen. Alt dette krever en ny forståelse av kommunens rolle som velferdsprodusent. Styringsrollen må styrkes. Omsorgstrappa i Etne må endres fram til 2020 slik at infrastruktur, kapasitet og kompetanse i tjenestene tilpasses de krav befolknings- og samfunnsutviklingen stiller, også krav til en bærekraftig kommuneøkonomi. Som vist i tabellen foran med antall plasser og boliger med alternativ strategi er det først etter 2020 at de store endringene skjer. Fram til da er det planlagt å bygge nytt omsorgssenter i Etne, 20 institusjonsplasser og 20 omsorgsboliger, byggestart i 2016. Kommunens byggeplaner er forenlig med resultatene av denne analysen, forutsatt at praksis endres og at nybygd infrastruktur fases inn med fleksibel drift der tilbudet er individuelt bestemt etter brukernes behov. I tillegg til vedtatt utbygging må det fattes vedtak om utbygging av flere boliger, jfr tabellen i avsnitt 1.7.3. Det er forutsatt 39 nye boliger innen 2040. Kommunen må påse at utbygging skjer trinnvis slik at en følger utviklingen i behov i den gradvis aldrende befolkningen. Inndeling i 3-4 byggetrinn antas å være passende. (Dersom alle nye boliger bygges på en gang vil en gå i samme fella tildeling til små behov). Det forutsettes også at kommunen tar et samlende krafttak for å sikre kompetanse i et lengre perspektiv. Den spissede drifta øverst i omsorgstrappa vil kreve tjenester som en ikke har kompetanse til i dag, jfr krav i drift av for eksempel intermediære tilbud. Jfr også avsnitt om øyeblikkelig hjelp nedenfor. Tilpasningene må skje ved en viss reduksjon i antall sykehjemsplasser fram til 2020, hjemmetjenestene og HDO-boligene må fange opp følgene av dette, blant annet ved justering av nåløyet for å få hjemmetjenester når behovene er små eller marginale. Dagens sykehjemskapasitet bør justeres ned ved å terminere drifta i Skånevik der vi finner de mest kostnadskrevende og mest utsatte kapasitetene i i forhold til sykepleidekning og dermed også i forhold til kvalitet. Årsvirkningen av å terminere sykehjemsdrifta i Skånevik er brutto 7,7 mill kr. Dersom kjøkkendrifta beholdes i Skånevik er årsvirkningen om lag 7,1 mill kr. Oppgaveøkningen i Etne som følge av at pasientene overføres dit kan tas ved økt kapasitetsutnyttelse i fellesturnusen i Etne omsorgssenter og hjemmetjeneste, jfr beregnet produktivitetssvikt på 3,3 mill kr. Det er viktig å beholde stordriftsfordelen som allerede ligger der ved at hjemmetjenester og institusjon deler på en del fleksibel kapasitet.

18 Bokollektivet i Skånevik videreføres, og overtar infrastruktur etter sykehjemsdrifta slik at det økes på med antall som får en god bolig. Senteret vil få gode muligheter til å utvikle et tjenlig botilbud til befolkningen i Etne. Noe investeringsmidler kan trenges for å til legge rette Etne betaler en drøy million for en andel i en øyeblikkelig hjelp-plass i Haugesund. Når sykehjemsdrifta får nybygde lokaler og samlokaliseres med hjemmetjenestene med nærhet også til legetjenestene er det naturlig å terminere avtalen med Haugesund og styre drifta av ø- hjelpstilbudet selv. Sannsynligheten er stor for at Etne kan produsere denne plassen billigere enn 1,7 mill kr pr år (årskostnad for hel plass). Dagens kapasitet i hjemmetjenesten opprett-holdes, det kreves stram drift, det kan tidvis være behov for styrking framover. Poenget med dette er at hjemmetjenesten er motor og buffer i hele omsorgstrappa. Det er mulighet til styrking av tilbudet til brukere med middels eller store behov. Påvist stordriftsfordel ved samdrift med sykehjem er viktig, utgjør 3,1 årsverk. Denne bør beholdes. Fellesturnusen og øvrige kapasiteter i bofellesskapet og hjemmetjenesten i Skånevik kan betjene et større antall beboere som vil kunne få tilbud der sykehjemsplassene er i dag. Nattevakten opprettholdes som ambulerende. Produktiviteten på dag/kveld er ganske god allerede, noe å gå på. Når flere får bolig i senteret vil kapasitetsutnyttelsen økes ytterligere innomhus, det blir færre brukere å betjene ute. Kriterier for tildeling av tjenester innskjerpes, herunder også kriteriene for tildeling av boliger. Over tid vil Etne høste store effekter av dette, blant annet ved at trykket mot sykehjem reduseres. Etne forsterker satsingen på velferdsteknologi, hverdagsrehabilitering og egenmestring som en viktig del av arbeidet med å utvikle nye kriterier. Velferdsteknologi må bli en naturlig del av folks boliger, og forutsetter som hovedregel at den enkelte sørger for å anskaffe teknologien selv. Et framtidig teknisk senter vil få en viktig rolle for tilrettelegging av dette. Over tid vil de brukerne i omsorgsboligene som utvikler store behov kunne mestre livet med hjemmetjenester der de bor, og dermed lette trykket mot sykehjem. Når den tid kommer (da først) vil Etne kommune «få igjen» for investeringene i disse boligene. Etne kommune utarbeider en ny strategi for kommunikasjon med folket om hvordan omsorgstjenestene skal utvikles. I denne strategien er det bare rom for utilslørte budskap om at framtida krever mer av den enkelte.

19 1.9 Ansvar, delegasjon og gjennomføring Dersom en venter til etter 2020 med å ta grep vil det trenges tøffere og raskere resultater enn om en starter i 2016. Det er fullt mulig å foreta grep som vil styrke pleie og omsorgstjenestene i fremtida. Noen av tiltakene som må gjennomføres er åpenbare, eksempelvis ut-/ombygging av sykehjem/boliger, kriterier for tildeling av tjenester, og informasjonsstrategi. Disse sakene følger tradisjonell saksgang, sakene forberedes faglig og administrativt og sluttbehandles politisk. Samme gjelder tilhørende budsjettbehandling. Gjennomføring av endret brukertilbud, praktisk iverksetting av justert nåløye for å få tjenester, implementering av velferdsteknologi med videre er typiske saksområder som gjennomføres på delegasjon og gjennom lovforankret faglig ansvar. Aktørene bør ha et øye på dette for å sikre at ulike organer til enhver tid har de riktige fullmaktene. 1.10 Avslutning Mange dyktige aktører i kommunen har bidratt sterkt til at analysen og rapporten har kunnet bli til. Takk for hjelpen. I det jeg takker for oppdraget ønsker jeg lykke til i det videre arbeid. Jeg står gjerne til tjeneste i fortsettelsen. Trondheim 2016-05-04 Rune Devold (sign) 2. DELTJENESTER 2.1 Brukere og tjenester totalt Avdeling Antall brukere Antall uten timer Antall med timer Snitt pleietyngde med timer Sum timeverk Snitt t/u brukere med timer Etne 199 13 186 2,22 1 740,9 9,4 1 Etne distrikt 120 8 112 1,82 1 388,4 12,4 1 Heimeteneste Etne (s1 og s2) 67 7 60 1,89 164,1 2,7 2 Psykisk helse 23 1 22 1,1 51,4 2,3 3 MILJØ teneste hjemmetj 25 25 1,77 271,5 10,9 6 MILJØ HDU-bofellesskap 5 5 4,45 901,3 180,3 2 Skånevik distrikt 35 4 31 2,55 251,5 8,1 1 Heimeteneste bofell (kap 8) 8 8 3,33 65,6 8,2 9 Heimetenester Skånevik 27 4 23 2,28 185,9 8,1 3 Etne omsorgssenter 28 3,55 68,7 2,5 1 Somatisk sone 1 9 3,62 16,8 1,9 2 Somatisk sone 2 13 3,54 43,8 3,7 3 Aldersdemensavd 6 3,49 8 1,3

20 4 Skånevik omsorgssenter 7 7 3,44 13,8 2 1 Sykehjemsplasser (8) 7 7 3,44 13,8 2 8 Kreftsykepleie 8 8 1,01 5,2 0,6 9 Ukjent 1 1 1,77 13,5 13,5 Spesifikasjon brukere i HDO-boliger 11 HDO omkod 34 3 31 2,27 300,8 9,7 1 HDO Skånevik 4 4 2,52 86,2 21,6 2 HDO Bustadskiping 18 2 16 2,12 111,9 7,0 3 HDO Gjerdsrabbane 12 1 11 2,40 102,6 9,3 Tabellen viser alle brukerne. Spesifikasjon brukere i HDO-boligene er brukere som inngår i tabellen ovenfor som del av hjemmetjenestene i Etne og Skånevik. Kolonnen Brukere uten timer teller opp de som er registrert som brukere, men som bare har trygghetsalarm, matombringing eller andre typer tjenester som ikke er timebaserte tjenester. Psykisk helse er ikke ferdig med å registrere inn sine brukere i fagprogrammet, mange brukere står fortsatt uten timetjenester. Det er viktig at dette arbeidet blir fullført, herunder også innføring av at det fattes vedtak om tjenesteytingen, slik at rettssikkerheten ivaretas. Pleietyngde er målt med IPLOS, skala 1-5, og tallene er et samlemål som framkommer med veiet gjennomsnitt. Verdi 1 er godt funksjonsnivå. Verdi 5 er svært hjelpetrengende. Sum timeverk pr uke er den tid som kommunen har vedtatt å yte tjenester, ansikt til ansikt (ATA). Timer/uke er sum timeverk i henhold til vedtakene/antall brukere med timer. Tjen.nr Betegnelse Antall brukere Timer/uke Snitt tim/uke 1 Praktisk Bistand 63 420 6,7 2 Praktisk bistand 0pplæring 19 684 36,0 3 Brukerstyrt pers. ass. 4 Dagsenter 1 8 8,0 5 Matombringing 38 6 Trygghetsalarm 49 7 Avlastning 5 24 4,8 8 Avlastning i inst. 9 Støttekontakt 14 70 5,0 10 Institusjon/HDO 11 Omsorgslønn 7 78 11,1 12 Omsorgsbolig 35 13 Annen bolig Tvang 14 skadeavvergende 15 Sykepleie 133 333 2,5 16 Rehabilitering 3 17 Dagopphold 4 84 21,0 18 KO-Utredning/beh. 11 19 KO-Rehabilitering 2

21 20 Annet korttidsopp. 21 Langtidsopphold 24 22 Nattopphold 23 Tvang planlagt 24 Tvang helsehjelp 2.1.1 Alle brukere alle tjenester Tabellen viser alle de tjenester Etne produserer, antall brukere og mengde tjenester. Deet er et rikholdig tilbud, kommunen har et godt utbygd tilbud. Tjeneste nr 10 Institusjon/HDO står uten brukere, mens tabellen ovenfor har HDO i både Etne og Skånevik. Disse enhetene tilfredsstiller kravet til max responstid på 10 minutter, som er kriteriet knyttet til denne type boliger i sammenlikningsgrunnlaget i databasen hos Rune Devold AS. Disse enhetene er likevel ikke innrapportert til SSB som HDO, fordi de statlige kriteriene er annerledes.

22 2.2 Hjemmetjenesten inkl HDO, inkl psykisk helse Drifta er lagt opp slik at hjemmetjenesten definerer sitt virkefelt som felles, uavhengig av den inndeling vi gjør i hjemmetjeneste og HDO i denne rapporten. Fordelingspolitikk og praksis for tildeling av tjenester analyseres derfor felles for hele drifta. Tabellen nedenfor viser alle brukere og tjenester. Tjen.nr Hjemmetjeneste inkl HDO, ekskl psykisk helse Betegnelse Antall brukere Timer/uke Snitt Tim/uke 1 Praktisk Bistand 51 43 0,8 2 Opplæring 4 17 4,3 3 Brukerstyrt pers. ass. 4 Dagsenter 1 8 8,0 5 Matombringing 31 6 Trygghetsalarm 42 7 Avlastning 8 Avlastning i inst. 9 Støttekontakt 1 6 6,0 10 Institusjon/HDO 11 Omsorgslønn 2 40 20,0 12 Omsorgsbolig 26 13 Annen bolig 14 Tvang skadeavvergende 15 Sykepleie 114 281 2,5 16 Rehabilitering 3 17 Dagopphold 3 78 26,0 18 KO-Utredning/beh. 2 19 KO-Rehabilitering 20 Annet korttidsopp. 21 Langtidsopphold 22 Nattopphold 23 Tvang planlagt 24 Tvang helsehjelp Tjenestene er organisert slik at Etne distrikt er delt i to avdelinger, begge har hjemmesykepleie og hjemmehjelp som ytes til brukere i ordinære boliger og i kommunale boliger/hdo. De har også ansvar for ambulerende nattevakt. Mannskapet disponeres også inne i sykehjemsdrifta i noen utstrekning. I Skånevik er det en sykehjemsavdeling med egen turnus, samt en turnus som betjener bofellesskapet og hjemmeboende, også her er det ambulerende nattevakt. I tillegg til dette er det en avdeling for psykisk helsetjenester som er organisert under helseavdelingen. 2.2.1 Praksis for tildeling av tjenester Lovverk og forskrifter, herunder kvalitetsforskriften, krever at behov skal dekkes etter individuell vurdering, like behov skal dekkes likt. Men det er også åpning for å ulikhet, fordi nettopp individuelle

23 hensyn tilsier det. Alt i alt skal vi forvente at det statistisk er klar sammenheng mellom brukernes behov målt som pleietyngde (ADL) 7 og mengde tjenester som ytes. Figuren viser dette for Etne sammenliknet med «normert» som er det mest nøkterne eksempelet i databasen. Timer/uke tildelt PB og SPL etter funksjonstap Hjtjen Etne og Skånevik, inkl bofellesskap 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 Etne 0,4 1,1 0,9 1,4 2,3 3,6 3,9 8,4 8,9 12,8 9,2 7 10,2 Normert 0,7 0,8 1,1 1,5 2,0 2,7 3,6 4,5 5,8 6,9 8,3 9,5 11,1 13,2 15,1 16,9 Etne Normert Figuren viser antall timer/uke pr bruker, etter hvilken pleietyngdegruppe brukerne tilhører. Tallene gjelder kjernetjenestene praktisk bistand og hjemmesykepleie. Vi fokuserer på tallene for gruppe 1 5 da disse er sikrest for sammenlikning (robuste gjennomsnitt). Gruppe 1 er de sprekeste. Tallene viser at Etne ligger tett på normert nivå i alle gruppene. Etne tildeler mer enn normert når behovene øker til middels. Alt dette er en gunstig utvikling, fordi det er her vi finner mange kandidater til å ønske seg oppover i omsorgstrappa. En skal forvente at mengde tjenester øker etter hvert som en blir mer skrøpelig altså at kurvene peker gradvis oppover mot høyre. Brukere med gryende demens kan vi finne i gruppe 6-7-8 og er en utfordring for hjemmetjenesten. I disse gruppene ligger altså Etne gunstig an. Svakheten i Etne er at det ikke noe igjen å tildele til de tyngste brukerne. Den normerte kurven representerer et ganske trangt nåløye når det gjelder brukere med små behov, mens brukere med de største behovene i snitt kan få opp mot 17 timer i uka. Der har ikke Etne noe å tilby i det hele tatt. Grafen nedenfor viser funksjonsnivået i hjemmetjenesten sammenliknet med andre kommuner 7 ADL: Aktivitet Daglig Liv, registreres i IPLOS, 17 funksjoner som inngår i daglig liv, for eksempel mobilitet, lage mat, hukommelse osv

24 2,1 2,0 2,4 1,9 1,9 1,9 1,9 1,9 1,9 Funksjonsnivå, brukere i ord hjemmetjeneste, kommunesammenlikning 1,5 1,8 1,8 1,6 2,2 2,0 1,7 1,8 1,8 1,8 1,7 1,7 1,6 1,9 1,7 1,5 2,0 2,1 2,0 1,8 1,6 2,2 2,3 2,3 2,1 2,0 1,8 1,9 1,9 1,8 1,8 1,9 1,8 1,7 1,7 1,5 2.2.2 Effektivitet og fordelingspolitikk Effektiviteten måles blant annet ved å se på hvor stor andel av ressursene som brukes over for lette, middels og tunge brukere. Målet må være at det er mulig for hjemmetjenesten å ta seg av brukerne selv om behovene blir store. For å sikre dette må en begrense tjenester til de letteste brukerne til et mnimum de har evne til egenomsorg. %-andel av ressursene som tildeles brukerne etter pleietyngde (Hjtj og HDO samlet) Figuren til venstre 18,00% 16,00% 14,00% 12,00% 10,00% 8,00% 6,00% 4,00% 2,00% 0,00% Arealet mellom 16,20% kurvene fra gr 14,70% 1-8 har 13,50% 12,90% økon.verdi på 10,90% 3,3 mill kr pr år. 9% 7,60% 8% 8% 8% 8% 8% 8% 6,80% 7% 7% 6% 4% 4,50% 5% 3% 2,80% 3,10% 3,60% 2% 2,50% 0,90% 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 benytter en normert fordelingsprofil som sammenlikningsgrunnlag. Det normerte er hentet fra faktisk praksis i en kommune med en hjemmetjeneste der målet er å tilby hjemmetjenester som reelt alternativ til institusjon eller heldøgns omsorgsbolig. Den mest Etne Normert effektive praksis innebærer at mest mulig av ressursene innrettes mot brukere som har middels og tunge behov. Dette er forenlig med allmenne oppfatninger i samfunnet om hva som er god fordelingspolitikk. Verdi på areal mellom kurvene fra gruppe 1 til gruppe 8 er 3,3 mill kr pr år inklusive sosiale utgifter og indirekte tid. Dette er altså den økonomiske verdien på de tjenester som ytes til lette brukere ut over normert nivå. Beløpet er høyt, selv om altså tildeling av tjenester til hver enkelt av brukerne er veldig nøkternt. Summen blir til ved å multiplisere antall timer tjeneste med prisen pr time og antall brukere i hver gruppe. Timeprisen er høy og antallet brukere er høyt. Som vi ser av tabellen nedenfor er antall lette 6% 4%

25 brukere 73, 11 av dem har ikke tjenester, mens 62 har praktisk bistand og/eller hjemmesykepleie. Kategori Lette Middels Tunge Sum Totalt antall brukere 73 23 6 102 Brukere uten timetjenester 11 0 0 11 Brukere med timetjenester 62 23 6 91 Vi kaller dette også effektivitetstap som skyldes praksis for tildeling av tjenester med prioritet til brukere med små behov. Tapet består da i at ressurser tilsvarende 3,3 mill kr (om lag 5,5 årsverk) ikke er disponibel til å betjene brukere med store behov fordi mannskapet er opptatt med å yte tjenester til brukere med mindre behov. Det gjenstår å ta et avgjørende grep som fører til kraftig økning i egenomsorg og bruk av teknologi når behovene er små, slik at ressursene styres mot de som har større behov. 2.2.3 Andel av ressursene som brukes, lette, middels, tunge brukere Vi ser her på andel av ressursene, hvordan de fordeles totalt i hjemmetjenesten (praktisk bistand og hjemmesykepleie). Hjemmetjen og HDO: Andel av ressursene som brukes til grupper av brukerne Kommune Lette br. Middels br. Tunge br. Etne 43 % 41 % 16 % Røros 44 % 40 % 16 % Lesja (2015) 75 % 15 % 10 % Dovre (2015) 47 % 46 % 7 % Nord-Fron (2014) 53 % 40 % 7 % Sel (2013) 30 % 36 % 34 % Øyer (2012) 45 % 39 % 16 % Ringebu (2015) 42 % 33 % 25 % Alle kommuner (n=28679) 45 % 35 % 19 % Normert 20 % 40 % 41 % I tabellen sammenliknes Etne med en gruppe kommuner som har likheter i størrelse og driftsmønster, samt alle kommuner i materialet og «normert». Tabellen viser stor spredning, kommune- Norge er lite ensartet. Etne ligger noksa jevnt med mange av de vi sammenlikner med. Når det gjelder andelen til tunge brukere gjenstår å mer enn doble ut over dagens nivå dersom en skal nå opp til «normert» nivå. Disse tallene har stor betydning for press mot sykehjem. 2.2.4 Årskostnader pr bruker Årskostnader (tjenester ansikt til ansikt ATA) pr bruker er et produkt av to forhold, nemlig pris x volum: prisen bestemmes av hvor dyrt/billig kommunen produserer tjenesten (lønnsnivå, produktivitet osv). Volum er hvor mange timer/uke brukerne mottar tjenester. Grafen oppsummerer kostnadene i Etne, eksklusive psykisk helse, sammenliknet med tall for i alt 29 082 brukere i andre kommuner.

26 89 799 Hjemmetjenesten - årskostnader (lønn) pr bruker etter grad av funksjonstap Hjtj alle kommuner (n=29082) 174 209 81 455 53 799 antallet timer der er veldig lavt. 164 273 Hjtj Etne (n=102) 348 993 360 762 462 658 Totalt Lette f.tap Middels f.tap Tunge f.tap Totalkostnaden pr bruker i Etne ligger på om lag 174.000 kroner, 94% over snittet for alle. Hovedforklaringen på dette er den høye timeprisen, antallet timer pr bruker er veldig nøkternt. I middels gruppe er forklaringen både timepris og volum tjenester til hver enkelt bruker. I den tunge gruppen er forklaringen knyttet til timeprisen, 2.2.5 Psykisk helse spesifisering Vi finner vanligvis at psykisk helse i de fleste kommunene har svak kvalitet på de data som dokumenterer tjenesten i fagprogrammene. Mange har heller ikke kommet skikkelig i gang med å skrive vedtak. Dette bildet var også gjeldende for Etne, men i løpet av kort tid vil de ha fått på plass de viktigste opplysningene. Inntil da er det umulig å vurdere tjenestene. Manglende vedtak innebærer fravær av rettssikkerhet når det gjelder klagemuligheter. Uten vedtak har brukeren ikke noe å klage på fordi kommunens forpliktelser ikke er dokumentert. Bemanningen er 0,6 årsverk i Skånevik, 2 x 0,8 årsverk i Etne. I tillegg kommer 0,4 årsverk for miljøarbeider, alt i alt 3,6 årsverk. Antall brukere er oppgitt til 144, herav er 23 foreløpig registrert i tilgjengelig statistikk i denne avdelingen. 2.2.5.1 Framtidig resultatkrav til psykisk helse i integrert samarbeid Det hviler et stort ansvar for tjenesteapparatet å lykkes med god hjelp til brukerne slik at alderdom i minst mulig grad skal påvirkes av også kognitiv svikt når de blir gamle. Noen vil utvikle krevende psykogeriatriske problemer. Som vist i innledningskapitlet (avsnitt folkehelse) har Etne høyere andel av unge som får problemer, som dropper ut, mange søker og blir uføretrygdet. Forskningsrapporter 8 går langt i å antyde at en del av dette henger sammen med at familier reproduserer problemer, det går i arv. Alt i alt er tiden overmoden for å se på hjelpeapparatet med nye øyne. I tillegg må blikket rettes mot samarbeid med tjenestene til barn og unge, PP-tjenesten og NAV. Dersom trendene skal snus må det tenkes og jobbes annerledes. Psykisk helse kan ikke forventes å lykkes alene, til det er problemene altfor store. Det kreves tett samarbeid med de øvrige omsorgstjenester, skole, familier osv. Det er derfor avgjørende at disse tjenestene ikke isoleres, med taushets- og diskresjonskrav som begrunnelse. 8 Universitet i Agder og Agderforskning, FoU-rapport 9/2009. Torun S.Olsen, Nina Jentoft, Hanne Cecilie Jensen. http://www.nav.no/forsiden/_attachment/219891?=true&_ts=1252fccab00

27 2.3 Produktivitet direkte/indirekte tid - hjemmetjenester Vi undersøker om ressursrammen (budsjett/regnskap) for de enhetene som produserer ansikt-til-ansikt (ATA)-tjenester er passe, for liten eller for stor. Rammen skal dekke den faktiske produksjon av ATA-tid, samt et minimum indirekte tid. Hjemmetjenesten har ansvar for drifta i alle soner og boliger. Vi undersøker produktiviteten for hele hjemmetjenesten, inkl hjemmesykepleie og hjemmehjelp, alle tjenester som ytes til hjemmeboende og brukere i HDO-boliger. Totalt er det 29,1 årsverk når vi ser bort fra støttekontakter og omsorgslønn. Det er også korrigert for lønn til personell som ikke går i turnus og heller ikke gir tjenester ATA. Forhold som det korrigeres for ved beregning av produktivitet Kategori Vi tar først hensyn til følgende indirekte tid: reisetid, og tid som medgår til utrykning på trygghetsalarmer, se tabellen. Tid som gjelder utrykning trygghetsalarmer er estimert tid er 9 timer/uke. I snitt er det beregnet ½ timer pr utrykning. Dette kan være noe høyt for utrykninger til nærliggende boliger, men kanskje for lavt for utrykninger i bygda for øvrig. Tida varierer også sterkt. Reisetid er beregnet ut i fra antall kjørte kilometer, forutsatt snittfart på 40 km/time, beregnet fra en forlater kontoret til en banker på brukerens dør. Estimatet er på 43,3 timer/uke, dette tilsvarer 1,2 årsverk. Dette er beskjedent. Sammenlikningstall fra landkommuner med geografi som likner noe på Etne viser: Røros, 131 timer (inklusive Brekken og Glåmos) Nord-Fron 106 timer (Ruste-Vinstradalen 15 timer, Vinstra 30 timer, Kvam 20 timer) Sel kommune 63 timer, inklusive Høvringen Korreksjon Timer/uke Beløp kr/år Utrykning trygghetsalarm (Etne 2 t/u, Skånevik 7 t/u) 9,0 Nattevakt ambulerende (1 i Etne, 1 i Skånevik) 2 500 000 Reisetid (28,4 t/u i Etne, 14,9 t/u i Skånevik) 43,3 Ringebu 106 timer, (Nord, inklusive Venabygd) 40 timer, Sør (Fåvang) 63 timer, hjemmehjelp 3 timer). Når alle korreksjoner er gjort står vi igjen med et estimat på indirekte tid knyttet til dokumentasjon, møter, opplæring/kurs, kontakt med samarbeidspartnere, pårørende osv. Kravet til andel indirekte tid er større for hjemmesykepleie og enn for hjemmehjelp. Beregning ved hjelp av økonomiske rammer og sum vedtak om tjenester som skal ytes: Andel indirekte tid i hjemmesykepleien og hjemmehjelp totalt sett er 50,8 %. Dette er ikke tilfredsstillende. I Etne er andelen 60,7 %, i Skånevik 35,4 %. Som økonomisk ramme er benyttet all lønn i turnus, + sosiale kostnader og vikarinnleie. Beregning ved hjelp av antall brukte årsverk og sum vedtak om tjenester som skal ytes: Andel direkte tid i Etne beregnes til 49 %, i Skånevik 23 %. Det hefter en del større usikkerhet ved disse tallene enn de foregående. Alt i alt har hjemmetjenesten totalt sett noe romslige rammer, selv etter at det er korrigert for kapasitet (3,1 årsverk) som benyttes i institusjonsdrift i Etne omsorgssenter. Aktørene rapporterer at det er mulig å sette inn omfattende tiltak hos enkeltbrukere uten å leie inn ekstra. Dette er positivt. Men dersom prisen blir for høy er det grunn til å sjekke mulige korrigerende tiltak. Merkostnadene er estimert til 3,3 mill kr.

28 2.4 Andre tjenester Vi sammenlikner med andre kommuner med liknende befolkningsmengde og driftsmønster som Etne. 2.4.1 Støttekontakt Støttekontakt Ant brukere i % av tot ant br Ant br med støttek. Ant tim/uke Gj.sn tim/u Etne (2016) 7 % 14 70 5,0 Røros (2016) 9 % 38 137 3,6 Nord-Fron (2014) 15 % 67 181 2,7 Ringebu (2012) 4 % 17 48 2,8 Øyer (2012) 9 % 29 104 3,6 Sel (2013) 12 % 53 246 4,6 Lesja (2015) 3 % 4 12 4,0 Dovre (2015) 12 % 23 130 5,7 Etne er beskjeden i bruken av støttekontakter, men antall timer som tildeles er i det øvre sjiktet. Det er vanlig at snittet ligger på om lag 3 timer/uke. Differansen mellom tildeling i Etne og «normalen» på 3 timer utgjør en årskostnad på 182.000,-, (basis timelønn kr 125,-). 2.4.2 Matombringing Matombringing Ant brukere i % av tot ant br Ant br med matombr Etne 19 % 38 Røros 9 % 39 Nord-Fron (2014) 13 % 60 Ringebu (2012) 3 % 12 Øyer (2012) 2 % 5 Sel (2013) 22 % 101 Lesja (2015) 41 % 56 Dovre (2015) 10 % 19 Det er 38 brukere som har tjenesten i Etne, 9 % av totalt antall brukere. Det er ganske mange i forhold til flere av de vi sammenlikner med. Frivillige (unntaksvis hjemmetjenesten) kjører ut maten i Etne, hjemmetjenesten kjører ut i Skånevik Matombringing er veldig positivt, en lavterskeltjeneste som kan bety den store forskjellen for kosthold og helsa til gammelt folk. 2.4.3 Trygghetsalarm Trygghetsalarm Ant brukere i % av tot ant br Ant br med tr-al Etne 25 % 49 Røros 26 % 111 Nord-Fron (2014) 25 % 111 Ringebu (2012) 22 % 89 Øyer (2012) 32 % 107 Sel (2013) 29 % 129 Lesja (2015) 28 % 38 Dovre (2015) 17 % 33 Det er i alt 49 brukere som har trygghetsalarm i Etne, tilsvarende bare 25% av alle brukere. Trygghetsalarm er en del av 1.generasjon av velferdsteknologi, og kommer etter hvert i nye former som digitale løsninger. Egenandelene er kr 200,- i monteringsgebyr, månedlig kr 200,- er minstepris, folk med høyere inntekter betaler kr 400,-. I Etne utløses alarm hos hjemmetjenesten som også rykker. Hos de fleste av de vi sammenlikner med her er det vanlig at alarmer utløses til sykehjemmet, som normalt varsler pårørende først. Dersom det ikke oppnås hensiktsmessig kontakt/bistand ender varslingen hos hjemmesykepleien for oppfølging. I Røros

29 går alarmen til brannvakta, hjemmetjenesten rykker ut. En ikke ubetydelig andel av utløste alarmer ble håndtert av brannvakta, for eksempel der det var behov en kort prat for trygging. 2.4.4 Brukerstyrt personlig assistent (BPA) BPA Ant br med BPA Ant tim/uke Gj.sn tim/u Etne 0 0 0 Røros 3 249 83 Nord-Fron (2014) 0 0 0 Ringebu (2012) 8 147 18,4 Øyer (2012) 1 25 25,0 Sel (2013) 7 84 12,0 Lesja (2015) 1 10 10 Dovre (2015) 3 31 10 Etne benytter ikke ordningen, men ett tiltak er under planlegging. Erfaringene er delte med denne ordningen. Mange brukere ser seg godt tjent med å kunne styre tjenestene selv, mens mange arbeidstakere opplever at det er ikke er så greit å ha brukeren som arbeidsleder. Noen kommuner organiserer tilbudet selv, andre kjøper tjenesten fra ULOBA. 2.4.5 Omsorgslønn Omsorgslønn Ant brukere i % av tot ant br Ant br med oms.lønn Ant tim/uke Gj.sn tim/u Etne 4 % 7 78 11,1 Røros 4 % 18 172 9,6 Nord-Fron (2014) 2 % 10 76 7,6 Ringebu (2012) 1 % 4 99 24,8 Øyer (2012) 1 % 3 26 8,7 Sel (2013) 2 % 9 75 8,3 Lesja (2015) 1,4 % 2 24 12 Dovre (2015) 0,6 2 12 6 Etne ligger høyt i andel av brukerne som har tjenesten. I tillegg ligger timer/uke høyt. Tallgrunnlaget er smått, enkeltbrukere kan slå sterkt ut. 2.5 Heldøgns omsorgsboliger for eldre (HDO) HDO er betegnelsen på boliger som tilfredsstiller kravet til at tjenester er tilgjengelig i løpet av 10 minutter døgnet rundt (responstid). I Etne er det (på rapporteringstidspunktet) 34 leiligheter, 4 i Skånevik, 18 i Bustadskipinga og 12 i Gjerdsrabbane. Alle disse tilfredsstiller dette kravet. Driftsmessig er dette omtalt under avsnitt om hjemmetjenesten fordi drifta er en integrert enhet. Her settes søkelys på kjennetegn ved de som er tildelt leiligheter for å vurdere hvor effektivt dette trinnet i omsorgstrappa er brukt. HDO alle tjenester Antall brukere Antall uten timer Antall med timer Snitt pleietyngde med timer Sum timeverk sykepleie og prakt.bist. Snitt t/u brukere med timer Etne 34 3 31 2,27 300,8 9,7 11 HDO omkod 34 3 31 2,27 300,8 9,7 1 HDO Skånevik 4 4 2,52 86,2 21,6

30 2 HDO Bustadskiping 18 2 16 2,12 111,9 7,0 3 HDO Gjerdsrabbane 12 1 11 2,40 102,6 9,3 Dagens belegg i HDO fordelt på brukere med lette, middels og tunge funksjonstap framgår i tabellen: Dagens belegg i HDO Tot Lette Middels Tunge 34 21 11 2 100 % 62 % 32 % 6 % Alle tjenester som ytes til brukerne framgår av tabellen nedenfor. Tjen.nr Antall brukere Timer Tim/uke 1 Praktisk Bistand 19 19 1 2 Praktisk opplæring 9 84 9,3 5 Matombringing 10 6 Trygghetsalarm 14 9 Støttekontakt 3 16 5,3 11 Omsorgslønn 1 38 38 15 Sykepleie 25 71 2,84 16 Rehabilitering 1 17 Dagopphold 2 73 36,5 18 KO-Utredning/beh. 1 19 KO-Rehabilitering 1 Snittalderen er 69 år, noe lavere enn det en ser andre steder. 19 er 67 år eller eldre. Kvinneandelen er unormalt lav, 56%, normalt ligger den opp mot 70 %. Figuren nedenfor oppsummerer funksjonsnivået for brukere med HDO, med sammenlikning med andre kommuner.

Høylandet Grue Lilleh Hol Narvik Sør-Odal Steinkjer, tot Overhalla Brem tot Alta Lebesby Ål Øyer 2009 Andebu Stjørdal Karasj Kragerø Øyer 2012 Grimstad tot Ringebu Lilleh 12 alle Sel Våler Fauske Folldal Beiarn HDO Beiarn M-jord Nord-Fron Dovre Lesja Sørfold Birkenes Røros Etne Skån Bust Gjerds RUNE D EVOLD AS ST YRINGS DATA FOR OM SO RG 31 Funksjonsnivå i HDO, kommunesammenlikning 3,3 3,5 3,4 3,7 1,7 2,4 2,5 2,1 2,9 2,9 2,8 2,8 2,8 2,1 2,82,92,8 2,5 2,5 2,1 2,0 2,70 2,59 2,1 2,00 1,89 1,82 2,7 2,8 2,2 2,3 2,5 2,1 2,4 1,0 Grafen illustrerer at Etnes brukere i HDO i snitt har funksjonsevne på linje med mange av de vi sammenlikner med i gruppen av minst effektive HDO. Den horisontale streken markerer nivået på 3,0, som indikerer at tilbudet ytes til brukere som har de riktige kjennetegnene; de klarer seg i egen bolig med bistand. 2.5.1 Oppsummert om HDO - effektivitetstap Alt i alt er det mye som peker mot at tilbudet er gitt mer som boligpolitisk tiltak mer enn som omsorgspolitisk tiltak. Årskostnadene er lave fordi volum tjenester er lavt, produktiviteten er innregnet som for hjemmetjenesten. Dette er den positive effekten av tildelingen. Den negative er effektivitetstapet, se neste avsnitt. En del av tildelingen påfører kommunen kostnader indirekte ved at boligene er opptatt av godtfungerende folk, når det oppstår behov for tildeling av bolig til andre brukere med større funksjonssvikt. I alt 21 boliger er tildelt brukere med lette behov. Gitt at 21 andre brukere med middels store behov melder seg med HDO-behov uten å få det, vil de søke seg til sykehjem i stedet. Det betyr at det påløper merkostnader tilsvarende differansen mellom HDO-kostnader for middels brukere og kostnadene for sykehjemsplasser. Snitt HDO-kostnader for middels tunge brukere vil da være mer lik «alle kommuner», tilsvarende rundt 0,34 mill kr, mens sykehjemsplass i Etne forenklet beregnes til 0,93 mill kr pr år (korrigerte brutto driftsutgifter fratrukket egenandeler, KOSTRA 2015). Differansen er 0,59 mill kr. For 21 plasser blir det merkostnader på 12,4 mill kr. Dette innarbeides i omstillingsoversikten i kapitel 1.