Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette notatet tar vi opp problemstillinger som er viktige for TINE og melkeprodusentene. Styret håper på gode diskusjoner i arbeidsutvalgene og at synspunkter sendes til styret. 1. Konkurransen om forbrukeren Norsk melk konkurrerer med importerte meieriprodukt og andre norskproduserte mat- og drikkevarer om forbrukerens gunst. Konkurransekraften for norsk melk er avgjørende for å sikre avsetningen for norsk produksjon. Pris- og kostnadsnivå i Norge er høyt for varer og tjenester sammenlignet med andre europeiske land. Selv om vi har et tollvern, merker vi stadig sterkere press fra importerte varer. Videre har vi noen særegne utfordringer knyttet til usikkerhet framover: - Framtidens system for å balansere det norske markedet for melk- og meieriprodukter er uavklart. - Regjeringens forslag om avvikling av eksportsubsidier. - Forhandlingene med EU knyttet til EØS-avtalens artikkel 19 gir usikkerhet om hvor mye tollfri import av meieriprodukter vi må forholde oss til framover. Internasjonale priser Prisen på melk og meieriprodukter på verdensmarkedet og i Europa er i øyeblikket langt under norske priser. Fra inngangen til 2014 fram til sommeren 2015 har gjennomsnittsprisen på europeisk melk falt med over 30 prosent. Prisene ser ut til og stabiliseres på noe i overkant av 30 eurocent (kr 2,80) per liter.
Den store prisforskjellen mellom norsk melk og melk i EU gir et sterkt press for å importere melk og melkeprodukter til Norge. Importvernet gir derfor bare delvis beskyttelse ved at det selv med toll er lønnsomt å importere enkelte produkt. Importutviklingen Figuren under viser utviklingen i import av meieriprodukt. Figuren viser tonn importert, uavhengig av produkt. Faktiske melkemengde er derfor betydelig større da importøkningen hovedsakelig er på ost og yoghurt. Vi antar at det i sum importeres minst 200 mill. liter melk. I tillegg til dette kommer melk som importeres i ulike ferdigprodukter som melkeerstatninger, bakverk, supper/sauser og lignende. Importen av meieriprodukter har økt også i 2015. Figuren over viser importsituasjonen for 1. halvår 2015. Innovasjon Store internasjonale selskap kan fordele sine utviklings- og investeringskostnader på store volum. De har ofte større mulighet til å lansere nye produkter, ny emballasje og nye varianter. Hva vil konsekvensene være av å framskrive den nåværende årlige importøkningen? Hva kan vi gjøre for å vinne konkurransen om forbrukerne? 2. Budsjettmidler Det bevilges årlig om lag 14 milliarder kroner over jordbruksavtalen. Budsjettmidler har som formål blant annet å sikre inntekt, og utjevne kostnadsforskjeller. I de siste års jordbruksoppgjør har inntektsvekst for melkebønder hovedsakelig skjedd gjennom økt pris. Stortinget ønsker en politikk hvor virkemidlene differensieres for å sikre en variert bruksstruktur, geografisk produksjonsfordeling og bærekraftig produksjon over hele landet. Melkeproduksjon er omfattet direkte og indirekte av svært mange av tilskuddsordningene. Nedenfor er oversikt over de ordningene som betyr mest på budsjettet, og som det framgår differensierer de fleste ordninger mellom ulike produksjoner og i forhold til geografi. Husdyrtilskudd og driftstilskudd differensierer for eksempel både i forhold til distrikt, store og små bruk og produksjon.
1 Differensiering Tilskuddsordninger Geografi Struktur Produksjon Mill. kr Husdyrtilskudd (12 dyregrupper, 25 satser) X X X 2 351 2 Kulturlandskapstilskudd 1 706 3 4 5 6 7 8 9 10 Arealtilskudd (6 vekster, 7 soner, 17, satser) Driftstilskudd melkeku, geit og kjøttfe Avløsertilskudd, ferie og fritid (17 dyreslag) Distriktstilskudd kjøtt (3 dyregrupper, 5 soner) Beitetilskudd (2 ordninger, 4 satser) Distriktstilskudd melk (10 soner) Prisnedskrivningstilskudd, korn (6 satser) Fylkesvise BU-midler (18 ulike fylkesstrategier) SUM, største 10 ordninger SUM, alle ordninger (KAP 1150) X X 1 430 X X X 1 313 X (tak) X 1 178 X X 1 073 X 803 X 611 X (ulike tak) 573 548 11 586 14 376 Andel 10 største 81 % (tabell etter Anders Huus, Norges Bondelag) Utviklingen de seinere år viser at gjennomsnittsbruket innen melkeproduksjon er blitt mer avhengig av inntekter fra markedet (melkepris). Dette betyr at andelen tilskudd er svekket sammenlignet med pris på produktet. Relativt sett har mindre melkeproduksjonsbruk i distriktene kommet dårligst ut av endringene som har skjedd de siste årene, og derfor har TINE gjentatte ganger tatt opp behovet for å bruke mer budsjettmidler på melkeproduksjonen. Hvordan kan vi bidra til at melkeproduksjon gis større prioritet når det gjelder budsjettmidler? Hvilken type ordninger bør man prioritere for å sikre en utvikling av melkeproduksjon i hele landet.
Løsdriftskravet i 2024 Fra 2024 vil det i de fleste besetninger være krav om løsdrift. For bruk med større ombygninger i perioden 1994 2004 gjelder kravet fra 2034. Analyser fra AgriAnalyse viser at behovet for investeringer i norsk melkeproduksjon er betydelig. Investeringsbehovet innen produksjon av melk og storfe på anslås til mellom 11 og 20 milliarder kroner, og en arbeidsgruppe knyttet til vurderingen av løsdriftskravet anslo investeringsbehovet fram mot 2024 til 2 milliarder årlig. Hvilke tiltak kreves for at en størst mulig del av norsk melkeproduksjon innfrir løsdriftskravet fra 2024? Er det forhold knyttet til investeringsstøtte og tilskuddssystem som bør endres for å bidra til å øke investeringstakten i norsk melkeproduksjon? Vurder alternative tilpassinger i forhold til kommende løsdriftskrav. Grovfôrpolitikk En vesentlig utgiftspost i melkeproduksjonen er fôrkostnader. Samtidig er det en forutsetning for jordbrukets legitimitet at det i hovedsak er basert på norske fôrressurser. De siste 5 årene har grovfôrkostnadene i melkeproduksjonen økt med omkring 25%. Mye av denne kostnadsøkningen skyldes økning i de variable kostnadene og til leiejord. Økt avdrått fører til et lavere grovfôrforbruk og kraftfôr med lavere andel av norske råvarer. Det vil blant annet føre til økt behov for protein, og dermed import av mer soya. I dag er 84% av fôret til melkeku norskprodusert. Analyser viser at kun 12% av variasjonen i grovfôrkostnad kan tilskrives forskjellig kvotestørrelse. Variasjonen i grovfôrkostnad er større innen kvotestørrelse enn mellom.
Hvordan skal fôrpolitikken utformes for å sikre at hele jordbruksarealet utnyttes? Hva kan gjøres for å øke fôrproduksjonen samtidig som kostnadene holdes nede? Bør vi ha som ambisjon å øke andelen av norskprodusert fôr til melkeku? 3. Andre forhold Arbeidsutvalgene gis mulighet til å gi innspill på andre saker som de ser som aktuelle utover de problemstillinger som er berørt i dette notatet. Andre forhold dere mener bør gis innspill på til jordbruksavtalepartene?