RAPPORT 6 ÅR 2013 REGIONALUTVIKLINGSAVDELINGEN KULTURSEKSJONEN SANDEID GNR. 9,10, 11, BNR. DIV VINDAFJORD KOMMUNE

RAPPORT 6 ÅR 2013 REGIONALUTVIKLINGSAVDELINGEN KULTURSEKSJONEN SANDEID GNR. 9,10, 11, BNR. DIV VINDAFJORD KOMMUNE i

Forord Kulturseksjonen ved Fylkeskommunen er førsteinstans og den regionale kulturminnemyndigheten i Rogaland fylke. (For mer om lover, veiledere, myndigheter og roller, se samleside hos Riksantikvaren). Etter å ha mottatt planen har saksbehandler undersøkt forholdet til kjente kulturminner, og vurdert potensialet for hittil ukjente automatisk fredete kulturminner, innenfor planområdet. På bakgrunn av dette er det gjort en faglig vurdering av behovet for arkeologiske registreringer. Arkeologiske registreringer er hjemlet i Kulturminnelovens 9, 1. ledd. Arkeologiske registreringer har som målsetting å avklare omfanget til kjente og ev. ukjente automatisk fredete kulturminner innenfor/nært opp til planområdet som kan komme i konflikt med planformålet. Antall enkeltminner påvist ved registreringen, utbredelse, datering og tilstand vil bli dokumentert og beskrevet i rapporten. Omfanget av registreringen avgjøres bl.a. av planens formål, topografiske forhold og sannsynligheten for å finne bevarte automatisk fredete kulturminner. Oversikt over mange av de tidligere registrerte kulturminnene i Rogaland, og Norge, finner du i Riksantikvarens nasjonale database Askeladden. Askeladden er imidlertid ikke komplett eller oppdatert for alle kommuner, og kun en brøkdel av de automatisk fredete kulturminnene er kjent eller synlig på overflaten. Uoppdagede kulturminner har etter Kulturminneloven like sterkt vern som de kjente kulturminnene. ii

Kommune: Vindafjord Gardsnavn: Østabø (9), Bjørkhaug (10), Skeie (11) Gnr/Bnr: 9/1, 2; 10/2; 11/4 Tiltakshaver: Statens Vegvesen Region Vest Adresse: Navn på sak: Vindafjord k. reguleringsplan Fv.514 gang- og sykkelveg Sandeid-Økland Saksnummer: 11/18765 Registrering utført: 23.04.13 30.04.13 Ved: Sead Pilav og Marianne Enoksen Rapport utført: 09.05.13 06.06.13 Ved: Marianne Enoksen Autom. fredete kulturminner i Askeladden ID: Tidligere registrerte: Gravfelt 15088, 66055, 5722 Påvist ved denne registreringen: Bosetnings- og aktivitetsspor (3 lokaliteter) 169906, 169908, 170140 Nyere tids kulturminner i området: Fotodokumentasjon: KULTURMINNEVERN2010>FOTO>Arkeologi bilder kommunevis>vindafjord>gnr.9,10,11, bnr. div Sandeid 11_18765 Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner X Planen er i konflikt Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringer Merknader Videre reg. ikke nødvendig Ingen merknad Videre reg. nødvendig Tilrår spesialområde X Reg. fullført Tilrår dispensasjon Foreløpig uavklart Merknader: iii

Innhold 1 Sammendrag... 1 2 Rammene for undersøkelsen... 2 2.1 Bakgrunn... 2 2.2 Området... 3 2.3 Tidligere registrerte kulturminner i området... 4 2.4 Oversikt over periodeinndeling brukt i rapporten... 5 2.5 Metode... 6 2.6 Vær og andre forhold... 6 3 Undersøkelsen... 7 3.1 Funntomme områder:... 7 3.2 Lokalitet 1- aktivitets- og bosetningsspor (Askeladden id. #######)... 8 3.3 Lokalitet 2 kokegrop og dyrkingslag (Askeladden id. #######).... 16 3.4 Lokalitet 3 kokegroper (Askeladden id #####)... 19 3.5 Lokalitet Østabø ID 15088... 20 4 Konklusjon... 22 iv

Figurliste Figur 1: Oversiktskart over Rogaland. Oversikt over Sandeid er innfelt, planområdet er markert med et rødt felt. Kart fra Temakart.... 2 Figur 2: Oversikt over tidligere kjente kulturminner i, og i nærheten av planområdet. Skjermdump fra Askeladden.... 4 Figur 3: Oversiktskart over planområdet, med nummererte sjakter.... 7 Figur 4: Oversikt over lokaliteter innenfor planområdet. Lokalitet 1 er markert med rød ring.... 8 Figur 5: Lokalitet 1, oversikt.... 9 Figur 6: Nordprofil i sjakt 6 med dyrkingslag. Tommestokk: 1m.... 10 Figur 7: Strukturer i sjakt 1... 11 Figur 8: Foto av veggrøft (s. 1.23) og omkringliggende stolpehull. Veggrøften forsvinner ut av sjaktens sørlige kant.... 12 Figur 9: S. 1.49 nærmest (tommestokk 80cm), flere brente stolpehull ses i bakgrunnen.... 13 Figur 10: Strukturer i sjakt 6 (øverst) og sjakt 5 (nederst).... 13 Figur 11: Oversikt over stolpehull og veggrøft i sjakt 5. Rød pil markerer kokegrop/ildsted s. 5.11.... 14 Figur 12: Kokegrop s. 5.27, ligger i massene til grøft s. 5.28. Tommestokk 1m.... 15 Figur 13: Grøftene s. 5.28 og s.29 (nærmest i bilde), kokegrop s. 5.27 syns som en ansamlign stein i toppen av den bakre grøften, inntil sjaktekanten.... 16 Figur 14: Oversikt over lokalitet 2 og 3.... 17 Figur 15: nordre profil i sjakt 9, dyrkingslag. Skille mellom ulike lag/faser er markert med piler.... 18 Figur 16: Kokegrop s. 11.2 sentralt, omgitt av s. 11.1 og 11.3 (kokegroper). Tommestokk 1m.... 20 Figur 17: Plassering av gravfelt ID 15088, de røde feltene markerer gravhaugenes plassering. Blå linje angir planområde.... 21 Figur 18: Id 15088 sett fra fv. 514, rød sirkel markerer plassering av den skada gravhaugen.... 21 Tabelliste Tabell 1: Oversikt over periodeinndeling brukt i rapporten.... 4 Vedlegg Funnliste Strukturliste Sjaktliste Prøveliste Dateringer Fotoliste v

1 Sammendrag Rogaland fylkeskommune har gjennomført arkeologiske registreringer langs deler av traseen for ny gang- og sykkelvei fra Sandeid til Økland. Registreringene ble gjennomført i perioden 23.04.13 30.04.13 av Sead Pilav og Marianne Enoksen, entreprenøren Vassbakk og Stol har stått for gravemaskin. Været har variert mellom oppholdsvær og regn, men har ikke påvirket undersøkelsenes gang. Det ble avdekket et bosetningsområde som konsentrerer seg til den østligste delen av planområdet, det ble gjort funn på begge sider av Fv.514, innenfor eiendommene 11/4, 10/2 og 9/2. Bosetningsområdet viser en sterk konsentrasjon av stolpehull, veggrøfter og andre konstruksjonsspor innenfor et avgrenset område på eiendommene 11/4 og 10/2. Det er kun åpnet opp undersøkelsessjakter innenfor planområdets avgrensing, og de avdekka strukturene viser at bosetningsområdet strekker seg i både nordlig og sørlig retning utenfor planområdet. Det ble kun påvist spredte spor etter forhistoriske aktivitet i vestlig retning innenfor g/bnr. 10/2 og 9/2. Det dreier seg i hovedsak om kokegroper og dyrkingslag. 1

2 Rammene for undersøkelsen 2.1 Bakgrunn Statens Vegvesen har satt i gang reguleringsarbeidet for ny gang- og sykkelvei fra Sandeid til Økland, langs Fv.514 i Vindafjord kommune. Trond Meling fra Rogaland fylkeskommune, seksjon for kulturarv, befarte det aktuelle området den 02.12.11, og det ble klart at det ville være behov for arkeologiske registreringer innenfor deler av planområdet før fylkeskommunen kan gi endelig uttale til planen. Figur 1: Oversiktskart over Rogaland. Oversikt over Sandeid er innfelt, planområdet er markert med et rødt felt. Kart fra Temakart. 2

2.2 Området Sandeid ligger i Vindafjord kommune, og preges av moreneterrasser som ligger mellom fjellene og fjorden. Det er kort vei i luftlinje fra Sandeid til Ølen, og som navnet tilsier, har det vært tradisjon for å bruke den korte avstanden mellom Sandeid og Ølen som et eid der båter ble trukket over for å unngå den lange, og til dels utsatte sjøveien rundt. Planområdet ligger hovedsakelig på sørsiden av Fv.514, med unntak av en planlagt busslomme som kommer i tillegg på nordsiden av veien. Planområdet er om lag 1,5 km langt, og strekker seg fra utkanten av bebyggelsen i Sandeid sentrum, og bort til Økland, hvor fengselet ligger. Planområdet er mellom 15 20cm bredt. Da området er av et begrenset omfang, ble det ikke delt opp i underområder i forbindelse med undersøkelsen. Planområdet ligger på toppen av en større terrasseflate som vender mot elva i sør og fjorden i sørøst-øst. Det er kjent flere gravminner fra denne flaten. Flaten er bygd opp av morenemasser, i all hovedsak sand og grus, og det er svært lettdrevet jordbruksjord i dette området. Planområdet består i all hovedsak av dyrket mark. Store deler av planområdet viste seg å være planert på midten av 1980-tallet, dette gjelder særlig g/bnr 9/1, som eies og drives av Harald Stople. Han var med første dagen i felt, og viste i hvilke områder han har drevet planeringsarbeid, og skal ha både fotografier fra arbeidet, samt planpapirer på arbeidet som ble gjort. Det er også svært synlige spor i terrenget som viser hvor inngrepene er gjort, og terrenget er senket med flere høydemeter langs hele sørsiden av vfv.514 innenfor eiendommen. Hele g/bnr 9/1 falt derfor bort fra undersøkelsen, samt et lite stykke lengst vest innenfor g/bnr 9/2, på vestsiden av tunet som tilhører denne gården, dette området var også delvis berørt av planeringsarbeid, samt at det lå mye grøfter og kabler i grunnen. 3

2.3 Tidligere registrerte kulturminner i området Innenfor planområdet er det kjent tre automatisk freda kulturminner fra før: ID 15088 Østabø En rund og to ovale gravhauger skal ha ligget ved veien. Gravfeltet ligger bevart på en rest av det opprinnelige terrenget, men rundhaugen skjæres delvis av tidligere grøftearbeider i forbindelse med kabelarbeid langs veien. ID 66055 Østabø Et gravfelt bestående av fire rundhauger og en langhaug. Feltet skal ha ligget ved veien, og strekt seg SSØ, hoveddelen av gravhaugene har vært i den SSØ delen. Er fjernet ved nydyrking. ID 5722 Østabø To runde gravhauger, skal ha ligget ved veien, men er nå fjernet ved nydyrking. I nærområdet er det kjent flere automatisk freda kulturminner, de fleste i form av gravminner: ID 54506, 24867, 24868 og 72609 Østabøstødl, utgjør til sammen et større felt som har bestått av om lag 40 gravhauger og to hulveier. Dette kulturminnefeltet ser ut til å være fjernet. ID 54505 Rabbadn et gravfelt som besto av minst 20 gravhauger, samt den gamle ferdselsveien mellom Sandeid og Ølen lå her, disse er fjernet. ID 35182 Skeiehagane Et gravfelt bestående av om lag 15 gravhauger, alle er fjernet ved nydyrking. ID 44737 Skeie En rundhaug, noe overpløyd, og deler av den fjernet da den skjæres av en gårdsvei. Ligger i dag i et boligfelt. Figur 2: Oversikt over tidligere kjente kulturminner i, og i nærheten av planområdet. Skjermdump fra Askeladden. 4

Tabell 1: Oversikt over periodeinndeling brukt i rapporten(bergsvik 2002:14-15). 2.4 Oversikt over periodeinndeling brukt i rapporten Hovedperiode Underperiode 14C-år før nåtid (BP) Kalenderår Tidligmesolitikum 10000-9000 BP 9200-8100 f. Kr. Eldre steinalder (mesolitikum) Mellommesolitikum 9000-7500 BP 7500-6400 f. Kr. Senmesolitikum 7500-5200 BP 6400-4000 f. Kr. Tidligneolitikum 5200-4700 BP 4000-3300 f. Kr. Yngre steinalder (neolitikum) Mellomneolitikum A 4700-4100 BP 3300-2600 f. Kr. Mellomneolitikum B 4100-3800 BP 2600-2300 f. Kr. Senneolitikum 3800-3500 BP 2300-1800 f. Kr. Eldre bronsealder Periode I-III 3500-2900 BP 1800-1200 f. Kr. Yngre bronsealder Periode IV-VI 2900-2440 BP 1200-500 f. Kr. Førromersk jernalder 2440-2010 BP 500-0 f. Kr. Eldre jernalder Romertid (eldre/yngre) 2010-1680 BP 0-400 e. Kr. Folkevandringstid 1680-1500 BP 400-570 e. Kr. Yngre jernalder Merovingertid 1500-1210 BP 570-793 e. Kr. Vikingtid 1210-1000 BP 793-1030 e. Kr Middelalder Tidlig middelalder Høymiddelalder Senmiddelalder Ca. 1030-1200 e. Kr. Ca. 1200-1400 e. Kr. Ca. 1400-1536 e. Kr. Nyere tid Etterreformatorisk tid Yngre enn 1536 e. Kr. 5

2.5 Metode Da planområdet i hovedsak består av dyrka mark, var maskinell sjakting den arbeidsmetoden som ble brukt. Maskinell sjakting innebærer at matjord og andre overliggende lag blir fjernet lagvis med gravemaskin, til man kommer ned til undergrunnsmasser, eller ev. finner fortidige strukturer. Stolpehull, veggrøfter, graver, kokegroper er eksempler på slike strukturer. Søkesjaktene er som regel 3-4m brede, og lengden avhenger av undersøkelsesområdets størrelse, og andre forhold. Alle sjakter og strukturer ble målt inn med en Leica C-pos, som har en nøyaktighet på normalt 2-4cm. 2.6 Vær og andre forhold Været var preget av regnbyger, med oppholdsvær innimellom. Været hadde ingen innvirkning på arbeidet, men det ble prioritert å utføre så mye av dokumentasjonen som mulig i periodene med opphold. Da arbeidet foregikk langs veien, var det en del folk som var interesserte i det som ble funnet. Et titalls personer var innom i løpet av feltperioden, de aller fleste interesserte og positive til det som ble gjort av funn etter bosetning. Olle Hemdorff fra Arkeologisk Museum, UiS, var på befaring i felt den 26.04.13, i forbindelse med at det ble funnet bosetningsspor innenfor planområdet. 6

3 Undersøkelsen Planområdet er om lag 1,5 km langt, og det ble på forhånd vurdert til å være størst potensiale for forhistoriske spor i den østlige delen. Figur 3: Oversiktskart over planområdet, med nummererte sjakter. Det ble lagt totalt 13 sjakter med en bredde på 3,5 4,5m innenfor planområdet, total lengde på det åpnede arealet er ca. 365m. Det ble påvist 103 strukturer innenfor det undersøkte området, av disse konsentrerer hovedparten seg til den østre delen av området. I tillegg ble det også påvist dyrkingslag i flere av sjaktene. 3.1 Funntomme områder: Da det kom frem opplysninger om at hele den vestre delen av planområdet har vært planert på midten av 1980-tallet, ble det besluttet at dette området utgikk fra planen. Innenfor den undersøkte delen av planområdet, var sjaktene 2,3, 8, 10 og 13 uten funn. Funnmengden er også avtagende i vestlig retning. 7

3.2 Lokalitet 1- aktivitets- og bosetningsspor (Askeladden id. 169906) Nøkkeldata for lok. 169906 G.NR/B.NR: 10/2, 11/4 Strukturer: 98 Funn: 1 jernfragment i s. 5.23 Lokalitetsskildring Lokaliteten ligger på en sørøstvendt terrasseflate som vender ned mot elva og sjøen. Tettbebyggelsen i Sandeid ligger noe øst for funnområdet, med bl.a. kirken ca. 350 m i sørøstlig retning. Nærmeste kjente kulturminne er ID 44737 som ligger ca. 125 m SSØ. Terrenget er flatt, men skrår ned mot sjøen noe øst og sørøst for lokaliteten. Datering: jernalder Lokalitet 1 består av funn fra sjaktene 1, 4, 5, 6, 7 og 12. Totalt ble det påvist 98 strukturer som stammer fra bosetning og jordbruksaktivitet, hovedsakelig stolpehull (86 stk.), veggrøfter (3 stk.), kokegroper (6 stk.), 2 mulige fortidige grøfter, samt ardspor og dyrkingslag. Figur 4: Oversikt over lokaliteter innenfor planområdet. Lokalitet 1 er markert med rød ring. Bosetningssporene konsentrerer seg særlig i sjakt 1 og 5, innenfor disse ble det påvist 77 strukturer knyttet til bosetningsaktivitet. Vest i sjakt 5 ble to grøfter påvist, med en mulig kokegrop over den ene av grøftene. Det er tatt kullprøve fra kokegropen, og en datering av denne vil kunne avgjøre om det dreier seg om en moderne nedgraving, eller om kokegrop og grøfter har en førreformatorisk alder. Dersom man tar 8

høyde for at grøftene er fortidige, så har de trolig dannet et fysisk skille mellom bosetningen på østsiden av grøftene, og åkermarka på vestsiden. Åkermarken er representert i sjakt 6 og 7 med ardspor og dyrkingslag. Grøftene ble også påvist i sjakt 6. Avgrensning Lokaliteten ble påvist i forbindelse med planlegging av en gang- og sykkelvei som skal gå på sørsiden av Fv514. Plangrensene for undersøkelsen setter dermed noen tvungne avgrensinger av lokaliteten, men de arkeologiske funnene og lokaliteten fortsetter trolig utenfor de grensene som her er satt. Det er særlig i sørlig og nordlig retning plangrensen setter unaturlige grenser for lokaliteten. Funntomme sjakter (2 a, 2b, 3, 8 og 12) er bakgrunnen for avgrensingen av lokalitet 1 i vestlig og østlig retning. Figur 5: Lokalitet 1, oversikt. I sjakt 1 peker fordelingen av strukturene på at bosetningsområdet strekker seg videre i sørlig retning, men vi hadde ingen mulighet til å undersøke hvor omfattende området utenfor plangrensen er. Særlig s. 1.23, et hjørne av en veggrøft som går inn i den sørlige sjaktekanten, viser at bosetningen fortsetter den veien. I sjakt 2a og 2b, som er lagt 5m nord for sjakt 1, ble det ikke påvist strukturer, og 2/3 av disse sjaktene besto av en større moderne grøft. Mangelen på funn i disse sjaktene viser at bosetningen går i sørlig retning i den østligste delen av lokaliteten. 9

I sjakt 5 konsentrerer strukturene seg i østlig og nordlig retning. Det var ikke mulig å legge sjakten nærmere veien pga. strømkabler langs veien, men funnene pekte mot at bosetningen her har strukket seg i en nordøstlig retning, og at man kunne vente å finne flere strukturer på nordsiden av veien. Det ble lagt to sjakter på nordsiden av veien, da det var planlagt en busslomme der, og i sjakt 12 ble det påvist flere strukturer fra bosetningsaktivitet. Også her er den nordlige grensen satt i forhold til plangrensen. Stratigrafi Med unntak av dyrkingslagene i den vestlige delen av lokaliteten, er strukturene dekket av et matjordlag på 20-30cm i gjennomsnitt, enkelte steder noe dypere eller grunnere. Strukturene ligger i et lyst brunt rødbrunt, siltig sandlag med noe grus. Det er svært fine, lettdrenerende masser, og veldig lite stein. Dyrkingslag: Figur 6: Nordprofil i sjakt 6 med dyrkingslag. Tommestokk: 1m. Det ble påvist flere faser med dyrkingslag mellom matjorden og undergrunnen vest i sjakt 5 og 6. Total dybde er mellom 60 85cm i den vestre enden av sjakten, og lagene avtar jevnt i tykkelse mot øst. I den dypeste delen er fire lag synlig under matjorden. I bunnen er et tydelig kullag, dette er trolig et avsviingslag fra første fasen med dyrking. I sjakt 6 ble det påvist ardspor under dyrkingslaget, men det var ikke spor etter det eventuelle avsviingslaget i dette partiet. Dyrkingslaget ligger på vestsiden av de to parallelle grøftene. 10

Strukturer/funn: Det ble påvist 98 strukturer innenfor lokalitet 1. Hovedtyngden av disse er stolpehull. Innenfor lokaliteten kan man se visse funksjonsinndelinger, bl.a. ser det ut til at åkermarken har vært plassert i den vestre delen av lokaliteten, her er det påvist dyrkingslag og ardspor. I den østre delen av lokaliteten finner vi bosetningsspor i form av stolpehull, veggrøfter og enkelte kokegroper. I den nordlige delen av lokaliteten, ses flere kokegroper men også stolpehull, dog ikke så konsentrert som i den østre delen. I to av sjaktene var konsentrasjonen av bosetningsspor særlig stor, og disse vil bli nærmere gjennomgått her. Sjakt 1 Figur 7: Strukturer i sjakt 1 47 stolpehull og to veggrøfter ble påvist innenfor et avdekket område på ca. 170m 2 (42x4m). En moderne grøft med retningen NØ SV skiller et parti med omrotede masser i øst fra den funnførende delen i vest. Veggrøfter: De to veggrøftene ligger begge i kant med sjaktens sørlige side, og går ut av sjakten i den retningen. Når det gjelder s. 1.23, så viser den tydeligst hvilken retning bebyggelsen har konsentrert seg, da det er et hjørne av en veggrøft som ble avdekket. Også når det gjelder s. 1.49 som ligger ca. 10m lenger vest, ser det ut til at det er enden av et hus som er avdekket, da det er antydning til et hjørne også her. Begge veggrøftene ser ut til å være plassert med lengderetningen nord-sør, dette baseres på vinklingen på hjørnene og deres innbyrdes plassering. 11

Figur 8: Foto av veggrøft (s. 1.23) og omkringliggende stolpehull. Veggrøften forsvinner ut av sjaktens sørlige kant. Stolpehull: Stolpehullene i sjakten er tydelig markert mot undergrunnen, de fleste har et masseinnhold som består av brungrå, siltig og humusholdig sand med varierende innhold av trekull. Mange av de har også skoningstein, som oftest i kanten eller sentralt i strukturen. Enkelte stolpehull har spor etter brent sand eller leire. Størrelsen på stolpehullene varierer fra 20 cm i diameter til rundt 70cm. Når det gjelder stolpehullene med størst diameter, dreier det seg ofte om flerfasa stolpehull, og den gjennomsnittlige størrelsen ligger på rundt 30. cm. Brente strukturer: I den vestlige delen av sjakten, endres karakteren på strukturens masseinnholdet. Både veggrøften (s. 1.49), og stolpehullene (s. 1.37 1.48) preges av svært kullholdige masser, og der det er steiner i strukturene ser disse ut til å være varmepåvirket. Det er trolig at disse strukturene tilhøre samme bygg, og at det kraftige kullinnholdet vitner om en brannhendelse. 12

Figur 9: S. 1.49 nærmest (tommestokk 80cm), flere brente stolpehull ses i bakgrunnen. Sjakt 5 25 stolpehull, 1 veggrøft med brente stolper, 2 kokegroper og 2 mulig fortidige grøfter ble påvist innenfor et avdekket område på ca. 135m2 (30x4,5m). Figur 10: Strukturer i sjakt 6 (øverst) og sjakt 5 (nederst). 13

Stolpehull og veggrøft: Veggrøften (s. 5.25) har en øst-vestgående lengderetning, og den avdekka lengden på 7,3m antyder at det dreier seg om en langvegg, da grøften går videre ut av sjaktens østre kant. Det er spor etter to brente stolper plassert i grøften med ca. 2,5m mellomrom. Det ble også funnet et jernfragment ved opprensing av veggrøftens overflate, det er muligens del av en jernnagl. Stolpehullene er tydelig markert mot den lyse undergrunnen. Masseinnholdet består hovedsakelig av brungrå, humusholdig sand og noe grus, samt varierende innslag av trekull. I en stor andel av stolpehullene ble det også observert brent leire/sand, og skoningsstein. Størrelsen på stolpehullene varierer, fra 50-70cm i diameter til 25-35cm i diameter. Figur 11: Oversikt over stolpehull og veggrøft i sjakt 5. Rød pil markerer kokegrop/ildsted s. 5.11. Kokegroper og grøfter: Det ble observert en mulig kokegrop (s. 5.11) i kanten av sjakten, denne ligger midt i det mest konsentrerte området med stolpehull, samt veggrøften. Da den bare er delvis avdekket, er det noe usikkerhet om det er en kokegrop eller et ildsted i tilknytning til bosetningen. Ytterligere en kokegrop (s. 5.27) ble påvist i den vestlige enden av sjakten. Denne ligger over s. 5.28, som er en av to parallelle grøfter som ble påvist i sjakt 5 og 6. Masseinnholdet i kokegropen består av større kullbiter og kull blandet med gråbrun sand og grus med småstein. Det er noe uklart om steinene er skjørbrente eller forvitra. Gropen er tydelig markert mot de underliggende massene med en tydelig kullrand, men massene i gropen er løse. 14

Figur 12: Kokegrop s. 5.27, ligger i massene til grøft s. 5.28. Tommestokk 1m. De to grøftene (s. 5.28, 5.29)som går parallelt i den vestre enden av sjakt 5 er tydelig markert mot undergrunnen, og massene består av mørk, gråbrun, humusholdig sand og grus. Flere steiner ligger i massene, disse er i størrelsesorden 10-45cm. Grøftene ble først tolket som et moderne innslag, men pga. den mulige kokegropen som ligger over den ene, er det åpnet opp for at det kan dreie seg om fortidige strukturer. Forholdet mellom grøften (s. 5.28) og kokegropen (s. 5.27) er noe usikkert, og kan diskuteres. Kokegropen fremstår som noe diffus, og det kan hende den er et moderne fyll i forbindelse med grøfting, dersom grøftene er av moderne alder. Det er påfallende at kokegropen ligger plassert i selve grøften, og ikke ligger delvis i undergrunnsmassene. Hvis man tar høyde for at kokegropen har riktig alder, så tilsier det at grøftene er eldre en denne, og grøftene har da trolig hatt en funksjon i forbindelse med bosetningen i området. Det er da nærliggende å tro at de kan ha vært en del av et fysisk skille mellom bosetningen på østsiden, og åkermarkene på vestsiden. Det er verdt å bemerke at det ikke er gjort funn av bosetningsspor som stolpehull og veggrøfter vest for grøftene, men at det her er påvist dyrkingslag og ardspor (jf. Figur 10). I sjakt 6 er en smal rest av et dyrkingslag under matjorden observert over den ene grøften (s. 5.29), men det er vanskelig å si om det er et moderne dyrkingslag eller et eldre. En endelig avklaring av forholdet mellom kokegropen og grøftene vil komme med en datering av kokegropen. Kullprøve fra denne er sendt inn til C14-analyse. 15

Figur 13: Grøftene s. 5.28 og s.29 (nærmest i bilde), kokegrop s. 5.27 syns som en ansamlign stein i toppen av den bakre grøften, inntil sjaktekanten. For beskrivelse av de andre strukturene innenfor lokalitet 1, se strukturliste. Datering: Basert på funnet av et jernfragment i den ene veggrøften, er det sannsynlig å anta en datering til jernalder. Det er trolig også snakk om flere faser med bosetning, da det er en høy konsentrasjon av stolpehull innenfor begrensede områder. 3.3 Lokalitet 2 kokegrop og dyrkingslag (Askeladden id. 169908). Nøkkeldata for lok. 169908 Lokalitetsskildring Lokalitet 2 ligger ca. 30m nordvest for lokalitet 1, i det samme terrenget. G.NR/B.NR: 10/2 Strukturer: 1 + dyrkingslag Funn: Datering: Bronsealder/jernalder I sjakt 9 ble det påvist flere faser med dyrkingslag innenfor deler av sjakten. I bunnen av dyrkingslaget ble det også påvist en kokegrop (s. 9.1.). Det er høyst sannsynlig at denne lokaliteten har en nær sammenheng med bosetnings- og aktivitetssporene som ble påvist innenfor lokalitet 1, men da det ikke ble gjort noen funn i sjakt 8 som ligger i mellom, ble disse områdene delt i to lokaliteter. Se figur 4 for plassering av lokaliteten i landskapet. 16

Avgrensing Lokalitetens utbredelse er satt i forhold til dyrkingslagets antatte utbredelse. Det Ser ut til å strekke seg i nordlig retning mot fylkesveien. I sjakten ble dyrkingslaget ikke påvist langs sjaktens sørlige side, og det dreier seg trolig om en naturlig dump i terrenget som har blitt fylt med matjord fra dyrking gjennom årenes løp. Kokegropen ligger sentralt i lokaliteten. Figur 14: Oversikt over lokalitet 2 og 3. Som tidligere nevnt, er det høyst sannsynlig at lokalitet 2 har en tett forbindelse til lokalitet 1. Det kan ikke utelukkes at det kan finnes automatisk freda kulturminner utenfor lokalitetens grenser, men pga. funntomme sjakter (8 og 13), samt planområdets grenser, er det vanskelig å avgjøre om det finnes strukturer utenfor lokalitetens grenser. Stratigrafi Et dyrkingslag dekker nesten hele sjakten, der det ikke er til stede er matjordlaget ca. 20-30cm dypt. Undergrunnen er lys, grålig silt og sand, samt noen lysebrune felter med sand og grus i sør. To faser er påvist i dyrkingslaget som ligger mellom matjorden og undergrunnen. Total dybde med matjorden er på ca. 60cm. Laget har en avtagende tykkelse mot sør, hvor det etter hvert forsvinner helt. 17

Figur 15: nordre profil i sjakt 9, dyrkingslag. Skille mellom ulike lag/faser er markert med piler. Strukturer/funn Kun en struktur ble påvist, s. 9.1. Kokegropen lå i undergrunnen, under dyrkingslagene over. Det er snakk om en mindre kokegrop, 60cm i diameter. Datering På grunn av den korte avstanden til lokalitet 1, og den sannsynlige sammenhengene med denne, er det trolig med en datering til jernalder. 18

3.4 Lokalitet 3 kokegroper (Askeladden id 170140) Nøkkeldata for lok. 170140 G.NR/B.NR: 9/2 Lokalitetsskildring Lokalitet 3 ligger ca. 80m nordvest for lokalitet 2, på den samme terrasseflaten. Om lag 25m vest/nordvest ligger gårdstunet på g/bnr 9/2. Strukturer: 3 Funn: Datering: Jernalder Lokaliteten består av tre kokegroper som ble funnet i sjakt 11, og det er trolig at lokaliteten strekker seg nordover på andre siden av veien. Se figur 4 for plassering av lokaliteten i landskapet. Avgrensing Lokalitetens grenser er satt ut fra kokegropenes plassering, og sannsynligheten for at lokaliteten strekker seg mot veien. I sørvest skjæres undergrunnen av en større kloakkgrøft som går fra gårdstunet like ved. Det er trolig at det kan finnes strukturer lenger sør på jordet som er en del av samme lokalitet, men dette hadde vi ikke anledning til å undersøke pga. plangrensen. Se figur 14 for oversiktskart over lokaliteten. Stratigrafi Det ble ikke observert dyrkingslag, matjordlaget er 30 40cm dypt. Undergrunnen består av lys brun sand og grus med noe småstein. I sørvestre del av sjakten ble det avdekket en større kloakkgrøft, denne ligger kant i kant med lokaliteten. Strukturer/funn Tre kokegroper som ligger inntil hverandre ble påvist. Det er sannsynlig at det finnes flere kokegroper i nærområdet, men pga. plangrensen og kloakkgrøften, ble det ikke påvist flere. Kokegropene skjæres inn i hverandre, og størrelsen er lik, om lag 1 m i diameter. S. 11.2 er noe mindre, da den skjæres av både s. 11.1 og s. 11.3 som ligger på sidene. 19

Figur 16: Kokegrop s. 11.2 sentralt, omgitt av s. 11.1 og 11.3 (kokegroper). Tommestokk 1m. 3.5 Lokalitet Østabø ID 15088 Lokalitetsskildring En rund og to ovale gravhauger ligger sør for fv. 514. Gravfeltet ligger bevart på en rest av det opprinnelige terrenget, men rundhaugen skjæres delvis av tidligere grøftearbeider i forbindelse med kabelarbeid langs veien. Slik denne skjæringen fremstår i dag, så er den runde gravhaugen som ligger lengst nord, delvis kuttet av denne. Dette utgjør et stort minus for gravhaugens videre bevaring, da det er stor fare for at den vil gradvis eroderes og rase ut langs den kanten som i dag ligger uten vegetasjonsdekke som holder løsmassene på plass. Nøkkeldata for lok. 15088 G.NR/B.NR: 9/1 Strukturer: 3 gravhauger Datering: Jernalder Slik planområdet for gang- og sykkelveien foreligger i dag, så vil det direkte berøre to av gravhaugene, samt at den tredje blir liggende kant i kant med angitt plangrense, noe som heller ikke er akseptabelt. Det vurderes derfor slik at planområdet er i konflikt med hele lokalitet 15088. Da det er gjort gravearbeider tidligere, som delvis skjærer inn i lokaliteten, så bør en gang og sykkelvei plasseres i samme trasé som allerede er forstyrret og ødelagt. Som nevnt ovenfor, er dog særlig den runde røysen svært utsatt for erosjonsskader slik situasjonen er i dag, og dette bør også tas med i en vurdering av videre tiltak. Grunneier Harald Stople har tatt godt vare på kulturminnet slik det ligger i dag, og har på eget initiativ plassert et infoskilt ved gravhaugene. 20

Figur 17: Plassering av gravfelt ID 15088, de røde feltene markerer gravhaugenes plassering. Blå linje angir planområde. Figur 18: Id 15088 sett fra fv. 514, rød sirkel markerer plassering av den skada gravhaugen. 21

4 Konklusjon Totalt ble det avdekket 102 automatisk freda strukturer fordelt på tre lokaliteter, hvor lokalitet 1 er den mest omfattende. Denne lokaliteten strekker seg utenfor planområdet i nordlig og sørlig retning, men lokalitetsavgrensingen er satt i forhold til de områdene som er undersøkt. Alle 3 lokalitetene er automatisk fredet, og kommer i konflikt med planene slik de foreligger. STAVANGER 16.05.13...Marianne Enoksen... Feltleder / Saksbehandler 22

Litteraturliste Bergsvik, K.A. 2002: Arkeologiske undersøkelser ved Skatestraumen. Bind 1. Arkeologiske avhandlinger og rapporter 7. Universitetet i Bergen, Bergen. Funnliste Fnr. Gjenstand Materiale Kontekst Sign. 5.25.1 Jernfragment Jern I fyllmassene av s. 5.25, veggrøft. ME Strukturliste Struktur nr. Type Form i plan Mål i plan Beskrivelse S. 1.1 Stolpehull Oval 45x30cm Grå siltig sand med noe humus. En stein i den sørlige delen av stolpen (Ø: 14cm). Lite kull i massene. Tydelig mot undergrunnen S. 1.2 Stolpehull Oval 20x30cm Mørk brungrå, siltig og humusholdig sand, noe kull i massene. Tydelig mot undergrunnen. S. 1.3 Stolpehull Oval 30x20cm Brungrå, siltig og humusholdig sand, noe kull i massene. Tydelig mot undergrunnen. Snittet: 20cm dybde; rette, svakt skrånende vegger og flat bunn, med en mindre stein i bunnen. S. 1.4 Stolpehull Oval 50x30cm Brungrå, siltig og humusholdig sand, noe kull i massene. Tydelig mot undergrunnen. S. 1.5 Stolpehull (doble) Oval/ 8- tallsformet 70x30cm Flerfaset stolpehull. Brungrå, siltig og humusholdig sand, noe kull i massene. Tydelig mot undergrunnen. S. 1.6 Stolpehull Rund 35x30cm Brungrå, siltig og humusholdig sand, noe kull i massene. En stein sentralt i strukturen (Ø:10cm). Tydelig markert. S. 1.7 Stolpehull Oval 50x35cm Brungrå, siltig og humusholdig sand, noe kull i 23

massene. Tre steiner synlige i den vestlige kanten av strukturen (Ø:7-17cm). Tydelig markert. S. 1.8 Stolpehull Rund 60x55cm Brungrå, siltig og humusholdig sand, noe kull i massene. Steiner synlig i den østlige delen av strukturen (Ø:8-20cm). Tydelig markert. S. 1.9 Stolpehull Rund 45x45cm Brungrå, siltig og humusholdig sand, noe kull i massene. Tydelig markert. S. 1.10 Stolpehull Rund 55x55cm Brungrå, siltig og humusholdig sand, noe kull i massene, samt enkelte synlige kullbiter. Ligger inntil en større stein (Ø:45cm). Tydelig mot undergrunnen. S. 1.11 Stolpehull (doble) Oval/ 8- tallsformet 70x25cm Trolig flerfaset stolpehull. Brungrå, siltig og humusholdig sand, noe kull i massene. Kullkonsentrasjon synlig i nordlige del av stolpen. Tydelig markert. S. 1.12 Stolpehull Rund 30x30cm Brungrå, siltig og humusholdig sand, noe kull i massene. Enkelte større kullbiter sammen med brent sand/leire. Ligger noe skjult under sjaktekanten. Tydelig markert. S. 1.13 Stolpehull (doble) Oval/ 8- tallsformet 80x60cm Brungrå, siltig og humusholdig sand, noe kull i massene. Noe stein i massene (Ø:5-10cm). Tydelig markert. S. 1.14 Stolpehull Rund 30x30cm Gråbrun, siltig og humusholdig sand, trekull synlig i massen. To steiner synlig i kanten av strukturen (Ø:5cm). Tydelig markert. S. 1.15 Stolpehull Oval 75x55cm Gråbrun, siltig og humusholdig sand, trekull synlig i massen. To steiner synlig i kanten av strukturen (Ø:10-15cm). Tydelig markert. S. 1.16 Stolpehull Rund 50x35cm Mørk brun, humusholdig sand, trekull synlig i massen. En stein i den nordlige delen av stolpehullet (Ø:20cm). Ligger delvis skjult under sjaktekanten. Tydelig markert. S. 1.17 Stolpehull Rund 30x30cm Brungrå, siltig og humusholdig sand, noe kull i massene. En stein sentralt i strukturen (Ø:10cm). Tydelig markert. S. 1.18 Stolpehull Avlang, uregelmessig 110x65cm 24 Noe uregelmessig form: sentralt en større rund struktur, med to avgreininger til sidene, trolig flerfaset stolpehull. Brungrå, siltig og

humusholdig sand, noe kull i massene. Antydning til brent leire/sand enkelte steder. Flere steiner i strukturen (Ø:5-10cm). Tydelig markert. S. 1.19 Stolpehull Oval 60x35cm Brungrå, siltig og humusholdig med sand og grus, trekull i massene. S. 1.20 Stolpehull Oval 50x40cm Brungrå, siltig og humusholdig med sand og grus, trekull i massene. En stein sentralt i strukturen, kullkonsentrasjon med brent sand/leire omgir steinen (Ø:7cm). Tydelig markert. S. 1.21 Stolpehull Rund 35x40cm Brungrå, siltig og humusholdig sand, noe kull i massene. Tydelig markert. S. 1.22 Stolpehull Rund 35x40cm Brungrå, siltig og humusholdig sand, noe kull i massene. Snittet: 40cm dypt, rette vegger, avrundet bunn. Enkelte knyttnevestore steiner i massene. S. 1.23 Veggrøft Buet/ hesteskoformet 2,8+4,7m (synlig lengde), 45-60cm (bredde) Brungrå, siltig og noe humusholdig sand, trekull i massene, samt enkelte flekker med rødbrent sand/leire. Tydelig markert mot undergrunnen. Del av et hushjørne, huset går videre i sørlig retning, men er ikke fullstendig avdekket pga. plangrense og sjaktekant. S. 1.24 Stolpehull Rund 40x35cm Brungrå, siltig og humusholdig sand, noe kull i massene. Tydelig markert. S. 1.25 Stolpehull Oval 55x30cm Brungrå, siltig og humusholdig sand, noe kull i massene. Delvis skjult under sjaktekanten. Tydelig markert. S. 1.26 Stolpehull Oval 45x35cm Brungrå, siltig og humusholdig sand, noe kull i massene, flere trekullbiter. En stein sentralt i stolpehullet (Ø:20cm). Tydelig markert. S. 1.27 Stolpehull Oval 35x25cm Mørk brungrå, humusholdig sand med noe grus, siltig. En stein i midten av stolpehullet (Ø:8cm). Noe utydelig markering av form mot undergrunnen. S. 1.28 Stolpehull Rund 50x50cm Brungrå, siltig og humusholdig sand, noe kull i massene, flere trekullbiter og rødbrent sand/leire synlig i strukturen. En stein i den nordlige kanten (Ø:10cm). Tydelig markert. 25

S. 1.29 Stolpehull Oval/ 8- tallsformet 95x50cm Flerfaset. Brungrå, siltig og humusholdig sand, noe kull i massene, en stein i sørlige del av strukturen (Ø:8cm). S. 1.30 Stolpehull Rund 35x30cm Brungrå, siltig og humusholdig sand, noe kull i massene. Noe utflytende form mot undergrunnen. Snittet: 20cm dyp, rette, lett skrånende vegger, flat bunn. S. 1.31 Stolpehull Rund 35x20cm Mørkgrå, grusholdig sand med noe humus, kull i massene, samt flere trekullbiter. En stein i vestre del (Ø:6cm). Tydelig markert. S.1.32 Stolpehull Rund 30x30cm Brungrå, grusholdig og humusholdig sand, noe kull i massene. Tydelig markert. S. 1.33 Stolpehull Rund 30x25cm Brungrå, grusholdig og humusholdig sand, noe kull i massene. Tydelig markert. En stein i den nordvestre delen av strukturen (Ø:20cm). S. 1.34 Stolpehull Rund 35x35cm Brungrå, grusholdig og humusholdig sand, noe kull i massene. Tydelig markert. S. 1.35 Stolpehull Rund 20x25cm Brungrå, grusholdig og humusholdig sand, noe kull i massene. To steiner i kanten av strukturen (Ø:10cm). Tydelig markert. S. 1.36 Stolpehull Oval 35x20cm Brungrå, grusholdig og humusholdig sand, noe kull i massene. Tydelig markert. S. 1.37 Stolpehull Rund 30x30cm Brungrå, grusholdig og humusholdig sand, noe kull i massene. Tydelig markert. S. 1.38 Stolpehull Oval 40x20cm Mørkgrå, grusholdig og humusholdig sand, endel kull i massene. Tydelig markert. Trolig fra brent stolpe. S. 1.39 Stolpehull Oval 100x80cm Flerfaset? Delvis skjult under sjaktekanten. Mørkgrå, grusholdig og humusholdig sand, endel kull i massene. Tydelig markert. Trolig fra brent stolpe. Noe stein i strukturen (Ø:5-7cm). S. 1.40 Stolpehull Oval 55x40cm Mørkgrå, grusholdig og humusholdig sand, endel kull i massene. Tydelig markert. Trolig fra brent stolpe. Fem steiner i strukturen (Ø:10-20cm). S. 1.41 Stolpehull Rund 25x25cm Mørk gråbrun silt og sand med mye trekull. Kullkonsentrasjon sentralt i strukturen. To steiner i kanten av strukturen (Ø:5-8cm). Brent 26

stolpe. Tydelig markert. S. 1.42 Stolpehull (doble) Oval/ 8- tallsformet 40x30cm Mørk gråbrun silt og sand med mye trekull. To brente steiner i strukturen (Ø:10cm). Brent stolpe, mulig flerfaset. Tydelig markert. S. 1.43 Stolpehull Rund 30x30cm Mørk gråbrun silt og sand med mye trekull. Brent stolpe. Tydelig markert. S. 1.44 Stolpehull Oval 45x30cm Mørk gråbrun silt og sand med mye trekull. Kullkonsentrasjon sentralt. Flere skjørbrente steiner synlig i toppen (Ø:5cm). Brent stolpe. Tydelig markert. S. 1.45 Stolpehull (doble) Uregelmessi g 60x30cm Delvis skjult under sjaktekanten, endelig form og type er derfor usikker, masseinnholdet er som de andre brente strukturene i nærområdet. Mørk gråbrun silt og sand med mye trekull. Flere steiner synlig i strukturen (Ø:5cm), kan være flerfaset stolpe. Brent stolpe. Tydelig markert. S. 1.46 Stolpehull Oval 60x40cm Mørk gråbrun silt og sand med mye trekull. Flere kraftige kullkonsentrasjoner i strukturen, og brente steiner (Ø:5-10cm). Brent stolpe, mulig flerfaset. Tydelig markert. S. 1.47 Stolpehull Rund 25x25cm Mørk gråbrun silt og sand med mye trekull. Tydelig markert. Brent stolpe. S. 1.48 Stolpehull Rund 30x25cm Mørk gråbrun silt og sand med mye trekull. Noen steiner synlig i overflaten (Ø:<5cm). Brent stolpe. Tydelig markert. S. 1.49 Veggrøft Rett, med avrunding/hj ørne ved kanten av sjakten 3,1x0,58m (lengde) 30 75cm (bredde) Mørk gråbrun silt og sand med mye trekull. Flere kraftige kullkonsentrasjoner i strukturen, og brente steiner (Ø:5 40cm), mest stein i den vestre delen. Mulig stolpe/hjørnestruktur inntil sjaktekanten. Tydelig markert. Går ut av sjakten i SV. Tydelig brent. S. 4.1 Stolpehull Oval 30x50cm Brun, humusholdig sand, noe kull i massene. To mindre steiner synlig (Ø:4-8cm). Tydelig markert mot lys undergrunn. S. 4.2 Stolpehull Rund 30x30cm Brun, humusholdig sand, noe kull i massene. Tydelig markert mot lys undergrunn. S. 4.3 Stolpehull Rund 20x20cm Brun, humusholdig sand, noe kull i massene. Tydelig markert mot lys undergrunn. 27

S. 4.4 Stolpehull Rund 20x20cm Brun, humusholdig sand, noe kull i massene. Tydelig markert mot lys undergrunn. S. 4.5 Stolpehull Rund 20x20cm Brun, humusholdig sand, noe kull i massene. Tydelig markert mot lys undergrunn. S. 4.6 Stolpehull Rund 20x25cm Brun, humusholdig sand, noe kull i massene. Noe utydelig form og avgrensing mot undergrunnen, men lett synlig. S. 5.1 Stolpehull Rund 85x70cm Brungrå, humusholdig sand med noe småstein og grus. Trekullbiter synlig, samt kull i massene, noe rødbrent sand/leire. Tydelig markert mot undergrunnen. S. 5.2 Stolpehull Oval 70x50cm Brungrå, humusholdig sand med noe småstein og grus. Trekullbiter synlig, samt kull i massene. Tydelig markert. S. 5.3 Stolpehull Rund 45x60cm Brungrå, humusholdig sand med noe småstein og grus. Trekullbiter synlig, samt kull i massene, en stein i kanten av strukturen (Ø:7cm). Tydelig markert. S. 5.4 Stolpehull Rund 25x30cm Brungrå, humusholdig sand med noe småstein og grus. Trekullbiter synlig, samt kull i massene, mye rødbrent sand/leire i massene. Tydelig mot undergrunnen. S. 5.5 Stolpehull Oval 50x70cm Sterkt kullblanda, brun silt og sand med noe småstein og grus. Tydelig markert. S. 5.6 Stolpehull Uregelmessi g/ 8- tallsformet 80x50cm Brungrå, humusholdig sand med noe småstein og grus. Trekullbiter synlig, samt kull i massene. Trolig flerfaset. Tydelig markert. S. 5.7 Stolpehull Rund 35x35cm Brungrå, humusholdig sand med noe småstein og grus. Trekullbiter synlig, samt kull i massene. Noe utflytende avgrensing mot undergrunnen. S. 5.8 Stolpehull Rund 30x35cm Brungrå, humusholdig sand med noe småstein og grus. Trekullbiter synlig, samt kull i massene. Tydelig markert. S. 5.9 Stolpehull Oval 35x25cm Brungrå, humusholdig sand med noe småstein og grus. Noe kull i massene. Tydelig markert. S. 5.10 Stolpehull Oval 35x25cm Brungrå, humusholdig sand med noe småstein og grus. Noe kull i massene. Tydelig markert. S. 5.11 Kokegrop Rund 130x65cm Delvis skjult under sjaktekanten, men antatt 28

rund form. Kullrand med rødbrent sand i strukturens ytterkant, noen knyttnevestore steiner synes, disse virker skjørbrente. Strukturen er dekket av et overliggende lag med brun sandholdig humus. Tydelig markert. S. 5.12 Stolpehull Rund 85x90cm Brungrå silt og sand, blanda med småstein og grus, samt noen knyttnevestore steiner (Ø:5cm). Litt kull i massene. Tydelig markert. S. 5.13 Stolpehull Rund 65x60cm Brungrå silt og sand, blanda med småstein og grus, litt kull i massene. Tydelig markert. S. 5.14 Stolpehull Oval/ uregelmessig 35x40cm Brungrå silt og sand, blanda med småstein og grus, litt kull i massene. Tydelig markert, men noe blandet med undergrunnsmassene. S. 5.15 Stolpehull Rund 90x90cm Brungrå silt og sand, blanda med småstein og grus, noe kull i massene, samt enkelte flekker med rødbrent sand/leire. Tydelig markert. Ligger inntil s. 5.25. S. 5.16 Stolpehull Oval 60x85cm Brungrå silt og sand, blanda med småstein og grus, litt kull i massene. Tydelig markert. S. 5.17 Stolpehull Rund 25x25cm Mørk brun, løs sand og grus, noe småstein, noe humusholdig, med en del kullstøv i massene, konsentrasjon sentralt i strukturen. Tydelig markert, men noe blandet med undergrunnen i kantene. S. 5.18 Stolpehull Oval 35x25cm Mørk brun, løs sand og grus, noe småstein, noe humusholdig, med en del kullbiter i massene. Massene minner litt om matjorden, og strukturen er noe usikker. Tydelig mot undergrunnen. S. 5.19 Stolpehull Rund 35x30cm Brungrå silt og sand, blanda med småstein og grus, litt kull i massene. Tydelig markert, men noe blandet med undergrunnen i kantene. S. 5.20 Stolpehull Oval 35x65cm Mørk gråbrun, siltig sand med trekull og småstein. Tydelig markert. S. 5.21 Stolpehull Rund 16x30cm Delvis skjult av sjaktekanten, men antatt rund form. Brun, noe humusholdig sand, større kullbiter i massene. Tydelig markert. S. 5.22 Stolpehull Rund 30x30cm Brungrå silt og sand, blanda med småstein og grus, litt kull i massene, samt flekker med 29

rødbrent sand/leire. Tydelig markert. S. 5.23 Stolpehull Rund 45x50cm Mørk gråbrun, siltig sand med trekull og småstein. Tydelig markert, men noe blandet med undergrunnsmasser. S. 5.24 Stolpehull Rund 45x50cm Brun, siltig sand med noe småstein og trekull. Noe blandet med undergrunnsmassene. Tydelig markert. S. 5.25 Veggrøft Rett 7,3x0,3-0,2m Strukturen fortsetter i østlig retning ut av sjakten, samt mulig fortsettelse ut av sjakten i VSV retning. Lengderetning er tilnærmet Ø-V, med noe dreining VSV ØNØ. Brungrå, humusholdig sand med noe småstein og grus. Trekullbiter synlig, samt kull i massene, noe rødbrent sand/leire. To runde kullkonsentrasjoner, ca. 30x30cm i strukturen ligger med 2,4m mellomrom, disse er tolket som brente stolper som har vært en del av veggkonstruksjonen (har ikke fått egne s-nr.). En større, flat stein (Ø:40cm) ligger i strukturen. Tydelig markert mot undergrunnen. S. 5.26 Stolpe Rund 50x55cm Mørk gråbrun, siltig sand med trekull og småstein. Tydelig markert, men noe blandet med undergrunnsmasser. S. 5.27 Kokegrop Rund 90x90cm Større kullbiter og mye kull i massene som ellers består av grå-gråbrun sand og grus med småstein. Enkelte skjørbrente/forvitra steiner er synlig i overflaten. Tydelig markert mot underliggende masser med tydelig kullrand. Tolket som kokegrop, men strukturen er noe usikker, da den ligger over en av to parallelle grøfter som går på tvers av grøfta. Kokegropen ligger innenfor grensene til grøften, noe som kan tyde på at kullkonsentrasjonen er mer moderne og kan setter i forbindelse med grøften. Kullprøve er tatt, og datering fra denne vil avgjøre om kokegropen og grøften under er av førreformatorisk alder. S. 5.28 Grøft Rett 20x 1,4-1,6m Grøften fortsetter ut av sjakten i NNV og SSØ retning, og påvises igjen i sjakt 6. Mørk gråbrun, humusholdig sand og grus, flere steiner er synlig (Ø:10-45cm). Kullholdige 30

masser. Tydelig markert mot undergrunnen. S. 5.29 Grøft Rett 20x1,4-1,6m Grøften fortsetter ut av sjakten i NNV og SSØ retning, og påvises igjen i sjakt 6. Mørk gråbrun, humusholdig sand og grus, flere steiner er synlig (Ø:10-40cm). Kullholdige masser. Tydelig markert mot undergrunnen. S. 5.30 Steinpakn ing/nedgr aving Uregelmessi g 90x50cm Flere større steiner (Ø: 15-30cm) ligger tett, med mørk brungrå, humusholdig sand og grus i mellom. Noe kull i massene. Noe diffus avgrensing og form på strukturen som ligger delvis under sjaktekanten, enkelte av steinene ser ut til å ligge delvis i matjordlaget over. Strukturen ligger mellom s. 5.28 og 5.29. S. 6.1 Ardspor 6,3x4,5m Ardspor på kryss og tvers i et felt i bunnen av dyrkingslag. Sporene er grunne, men tydelig mot undergrunnen. Massene er lik de som er i dyrkingslaget over, dvs. mørk brun, humusholdig sand. Ardsporene går nesten inntil grøft s. 5.29, og ligger på vestsiden av denne. S. 9.1 Kokegrop Rund 60x60cm Rødbrent sand i den nordlige randen, ellers kullbiter og kullblandet grå sand. Noe matjord ligger over massene sentralt. Skjørbrente steiner i massene (Ø:8-15cm). S. 11.1 Kokegrop Rund 100x100cm Kullblandet gråbrun til gråsvart sand og grus med noe småstein. Mye kull i massene, samt store kullbiter. Skjørbrent stein synlig i massene (Ø:10-15cm). Rødbrent sand enkelte steder i randen. S. 11.2 Kokegrop Oval 80x55cm Kullblandet gråbrun til gråsvart sand og grus med noe småstein. Mye kull i massene, samt store kullbiter. Skjørbrent stein synlig i massene (Ø:10-20cm). Rødbrent sand enkelte steder i randen. Ligger mellom s. 11.1 og 11.3 og skjæres delvis av disse. S. 11.3 Kokegrop Rund 100x100cm Kullblandet gråbrun til gråsvart sand og grus med noe småstein. Mye kull i massene, samt store kullbiter. Skjørbrent stein synlig i massene (Ø:10-15cm). Rødbrent sand enkelte steder i randen. S. 12.1 Kokegrop Rund 100x100cm Kullblandet, mørk gråbrun, siltig sand blandet 31

32 med kull, større trekullbiter er synlig, og særlig konsentrert sentralt i strukturen. Tydelig kullrand mot undergrunnen, her ses også antydning til brent sand enkelte steder. Skjørbrente steiner synlig i overflaten (Ø: 8-10cm). Noe matjord iblandet massene i overflaten. S. 12.2 Kokegrop Rund 70x70cm Kullblandet, mørk gråbrun, siltig sand blandet med kull, større trekullbiter er synlig. Skjørbrente steiner synlig i overflaten (Ø:8-15cm). Noe matjord iblandet massene i overflaten. Ligger inntil S. 12.3. S. 12.3 Kokegrop Rund 95x95cm Kullblandet, mørk gråbrun, siltig sand blandet med kull, større trekullbiter er synlig, og særlig konsentrert sentralt i strukturen. Skjørbrente steiner synlig i overflaten (Ø:5-10cm). Noe matjord iblandet massene i overflaten. Ligger inntil S. 12.2. S. 12.4 Stolpehull Rund 35x40cm Mørk brun, humusholdig sand med noe kull. Tettpakket med flere steiner (Ø:5-25cm). Tydelig markert, men noe blandet med undergrunnen i kantene. S. 12.5 Stolpehull Rund 30x30cm Mørk brun, humusholdig sand med noe kull, kullbiter synlig. Tydelig markert. S. 12.6 Stolpehull Oval 25x30cm Mørk brun, humusholdig sand, lite kull. Tydelig markert. S. 12.7 Stolpehull Oval 65x60cm Mørk brun, humusholdig sand med noe kull, kullbiter synlig. To steiner i den nordre delen av stolpehullet (Ø:15-20cm). Tydelig markert. S. 12.8 Stolpehull Oval 40x25cm Mørk brun, humusholdig sand med noe kull, kullbiter synlig. Tydelig markert. S. 12.9 Stolpehull Rund 40x40cm Mørk brun, humusholdig sand med noe kull, kullbiter synlig. Tydelig markert. S. 12.10 Stolpehull Oval 45x60cm Mørk brun, humusholdig sand og grus med noe kull, kullbiter synlig. Tydelig markert. S. 12.11 Stolpehull Oval 45x60cm Mørk brun, humusholdig sand og grus med noe kull, kullbiter synlig. To steiner i midten av strukturen (Ø:20-35cm). Tydelig markert. S. 12.12 Kokegrop Rund 60x15cm Delvis skjult av sjaktekanten. Kullblanda silt,

kullrand med antydning til rødbrent sand i kanten. Delvis dekket av matjord, så bare noen skjørbrente steiner synlig. Tolket som kokegrop pga. rødbrent sand og kullrand. Sjaktliste Sjakt 1 Lengde: 42m Bredde: 4 4,5m Orientering: ØSØ VNV Dybde: 15 60cm Beskrivelse: 0 6m fra ø: Finkornet, grå sand, påførte masser. I resten av sjakten består undergrunnen av lys rødbrun sand med noe grus. Noe knyttnevestor stein og enkelte større steiner (40 60cm Ø) i midten av sjakten, disse kan være elementer fra konstruksjonsstrukturer. En moderne grøft ligger rett øst for det funnførende området. En grøft går gjennom sjakten i NØ SV retning, det er usikkert hvilken datering denne grøften har. 49 strukturer ble påvist. Strukturene konsentrerer seg i sørlig retning, men finnes i hele sjakten. Bosetningsområdet fortsetter i sørlig retning. Sjakt 2 Lengde: 10 + 3,5m Bredde: 3 3,5m Orientering: ØSØ VNV Dybde: 20 35cm Beskrivelse: Sjakten er lagt ca. 5m nord for sjakt 1. 2,5 m av sjaktens bredde i nordre del består av en større, moderne grøft, 1 1,5m består av lys rødbrun sand med noe knyttnevestor stein i. Ingen sikre strukturer ble påvist her. Sjakt 3 Lengde: 8m Orientering: N S Bredde: 4m Dybde: 35 40m Beskrivelse: Undergrunnen er forstyrret i hele sjakten. Påført, grå sand ligger blandet med lys rødbrun undergrunnsmasse i den sørlige delen, i den nordlige delen kommer den moderne grøften som var synlig i sjakt 2 inn. 33