Prosjektkatalogen Klinikk for psykisk helse og rus

Prosjektkatalogen Klinikk for psykisk helse og rus Forsknings- og utviklingsprosjekter Pågående prosjekter i 2015 pr. 01.01.2016 Publikasjoner i 2015 Forsknings- og utviklingsavdelingen Januar 2016

Definisjoner av FoU-avdelingens virksomhetsområder Forsknings- og utviklingsavdelingen (FoU-avdelingen) er en del av Klinikk for psykisk helse og rus (PHR) i Vestre Viken helseforetak (VV). Klinikken har ni kliniske avdelinger: fem distriktsps ykiatriske sentra (DPS); Asker, Bærum, Drammen, Kongsberg og Ringerike, samt avdeling for rus og avhengighet (ARA), Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA), Psykiatrisk avdeling Blakstad og Psykiatrisk avdeling Lier. FoU-avdelingen vil årlig oppdatere denne presentasjonen av forsknings- og utviklingsprosjekter forankret i PHR. Denne utgaven beskriver situasjonen ved begynnelsen av 2016. Prosjektene er organisert under overskriftene: Avsluttede doktorgradsprosjekter i 2015 Interne doktorgradsprosjekter (pågående) Eksterne doktorgradsprosjekter (som PHR er aktivt involvert i) Øvrige forskningsprosjekter Fagutviklingsprosjekter Masterstudier Publikasjoner Forskning Med forskning mener vi aktivitet med siktemål å fremskaffe ny, annerledes eller utdypet kunnskap om teoretiske, metodiske eller kliniske forhold. Publisering kan inne sted i internasjonale eller nordiske tidsskrifter, og det stilles vanligvis krav om at tidsskriftet har en anonym, fagfellebasert vurderingsprosess for sikring av vitenskapelig kvalitet. Fagutvikling Med utvikling menes fagutviklingsprosjekter med siktemål å ta i bruk eller prøve ut etablert eller ny kunnskap eller metode i klinisk praksis på en systematisk og planmessig måte. Ofte kan et fagutviklingsprosjekt også være et forstadium til senere forskning. Følgende trekk kjennetegner fagutvikling: Systematisk implementering av kunnskap eller metode som tidligere ikke har vært brukt i aktuell seksjon. Det benyttes vanligvis ekstern kompetanse eller veiledning (fra for eksempel FoU-avdelingen). Faglig kvalitetssikring Med kvalitetssikring mener vi systematisk, rutinemessig sikring av eksisterende faglig virksomhet, herunder etablering og oppdatering av ulike prosedyrer. Kvalitetssikring vil opprettholde og styrke kvaliteten på eksisterende kliniske rutiner. Slik virksomhet regnes som en nødvendig og forventet del av løpende virksomhet. Grensen kan være uklar mellom fagutvikling og kvalitetssikring, men følgende trekk kjennetegner kvalitetssikring: Styrke eller forbedre rutiner og metoder som allerede er i bruk i aktuell seksjon Det benyttes vanligvis ikke ekstern kompetanse eller veiledning.

1 Kjære leser! Prosjektkatalogen er FoU-avdelingens årlige oversikt over all FoU-virksomhet i Klinikk for psykisk helse og rus (PHR). Du sitter nå med 2016-utgaven, som omtaler et stort antall prosjekter; doktorgradsprosjekter, andre forskningsprosjekter, fagutviklingsprosjekter, masterprosjekter, og dessuten alle typer publikasjoner som har utgått fra klinikkens medarbeidere. Kunnskapsfronten er viktig, og helsemyndighetene vil redusere uønsket variasjon i tjenestetilbudet til pasientene. Helsearbeidernes utredninger, behandling og prioriteringer skal derfor baseres på beste tilgjengelige kunnskap, både forskningsbasert og erfaringsbasert. PHR har et felles ansvar for dette, å skape og opprettholde høy faglig kvalitet på tjenestene. I dette arbeidet ønsker FoU-avdelingen å være en støtte for klinikkens ledere og medarbeidere. FoU-avdelingen i PHR har eksistert i 13 år. Vårt arbeid, i et ikke-universitetssykehus, hviler på fire pilarer; legitimitet i de kliniske avdelingene, et fysisk samlet FoU-miljø, en fast grunnfinansiering og kanskje mest av alt, vilje til forskning og fagutvikling både hos ledere og behandlere. Vi er svært fornøyd med at disse er på plass i PHR, men dette må aktivt sikres kontinuerlig. De kliniske lederne og klinikkledelsen ser på FoU-virksomhet ikke bare som lovpålagt, men som en avgjørende del av en klinikk som skal forvalte og være med på å skape ny kunnskap om helse og helsetjenester. Satsingsområdene til FoU-avdelingen og PHR har utviklet seg videre i året som har gått: Arbeidet innen Basal Eksponerings Terapi (BET) fortsetter, særlig med tanke på å dokumentere effekt gjennom systematisk forskning. Det foreligger nå et utkast til protokoll for en randomisert kontrollert studie (RCT), og det er etablert en bred styringsgruppe for dette. I februar-15 startet det første kullet (11 psykologer og leger) på den nye BETutdanningen, og halvveisevalueringen var svært positiv. Annonseringen av utdanningskull nr. 2 går ut i disse dager. Klinikkens brede virksomhet innen psykoedukasjon og familiesamarbeid ved psykose og bipolar lidelse ble styrket med ny medarbeider i 50 % stilling våren 2015. Det er høy virksomhet og stor interesse også for kursene for pasienter med bipolar lidelse. Det planlegges nå et nytt familie-samarbeidstilbud knyttet til ungdom med økt psykoserisiko, trolig i drift fra våren 2017. Arbeidet med å etablere et større kompetanseløft og et kombinert forsknings- og fagutviklings-prosjekt i BUPA fortsetter, innen tidlig innsats ved psykose, bipolar lidelse og andre alvorlige psykiske lidelser. Eksterne regionale nettverksmidler fra HSØ er på plass. BUPA ansetter fra 1.2.2016 en erfaren og spisskompetent medarbeider på dette feltet, som tar sikte på ph.d.-grad i prosjektet. Forskningsprisen for beste forskningsartikkel i Vestre Viken gikk i 2015 til en medarbeider i PHR, for andre gang. Psykologspesialist Nor Christian Torp ved Bærum BUP disputerte i november 2015 på et arbeid innen tvangslidelse hos barn og unge, og en av hans artikler gikk helt til topps. En stor takk til slutt, til alle inspirerende, dyktige og hyggelige medarbeidere, i og utenfor FoUavdelingen, for spennende drøftinger og fellesskap, med bred innsats på en rekke felter. Jeg takker også klinikkledelsen for fortsatt avgjørende støtte og oppmuntring til FoU-avdelingen. Til slutt stor takk til Kari Brattegaard for nitid arbeid med å redigere og klargjøre denne katalogen! Paul Møller, forskningssjef i PHR, leder av FoU-avdelingen

2 Forkortelser AAT = Ambulant akutt team ACT = Assertive community treatment AUP = Autisme, utviklingshemming og psykisk lidelse A-hus = Akershus universitetssykehus ARA = Avdeling for rus og avhengighet BUP = Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk BUPA = Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling DPS = Distriktspsykiatrisk senter EASE = Examination of Anomalous Self-Experience FFT = Forebyggende famileteam. FHI = Norsk Folkehelseinstitutt (Folkehelseinstituttet) FoU = Forskning og utvikling FU = Forskningsutvalget i Vestre Viken HBV = Høgskolen i Buskerud og Vestfold (fra januar 2014) HiBu = Høgskolen i Buskerud (nå HBV) HiVe = Høgskolen i Vestfold (nå HBV) HOD = Helse- og omsorgsdepartementet HSØ = Helse Sør-Øst IEPA = International Early Psychosis Association LMS = Lærings- og mestringssenteret NAPHA = Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid NFR = Norges forskningsråd NKVTS = Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress NORMOOD = Norwegian research network on mood disorders NSSF = Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging NTNU = Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet OUS = Oslo universitetssykehus PiV = Klinikk for Psykisk helse og rusbehandling, Sykehuset i Vestfold PHR = Klinikk for psykisk helse og rus PUT = Psykiatrisk ungdomsteam PVO = Personvernombudet RBUP = Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Øst og Sør RCT = Randomized controlled trial (Randomisert kontrollert forsøk) REK = Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk RIO = Rusmisbrukernes interesseorganisasjon RKDD = Regionalt kompetansesenter for dobbeldiagnose rus og psykiatri ROP = Ruslidelse og psykisk lidelse (Rus og Psykiatri) SERAF = Senter for rus- og avhengighetsforskning SiB = Samhandlingsteam i Bærum SIHF = Sykehuset Innlandet HF SIPS = Strukturert intervju for psykoserisiko syndrom SPS = Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, OUS TAU = Treatment as usual TIPS Sør-Øst = Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose TSB = Tverrfaglig spesialisert rusbehandling TOP = Tematisk område psykose UHR = Ultra High Risk UiO = Universitetet i Oslo UNN = Universitetssykehuset Nord-Norge VV = Vestre Viken

3 1. AVSLUTTEDE DOKTORGRADSPROSJEKTER 2015... 5 1.1 Executive function in young preschool children with symptoms of ADHD... 5 1.2 Treatment Outcome and Treatment Predictors of Exposure-Based Cognitive Behavioral Therapy for Pediatric Obsessive-Compulsive Disorder... 6 2. INTERNE DOKTORGRADSPROSJEKTER... 7 2.1 Can immunological variables predict treatment outcome in depressed outpatients?... 7 2.2 God psykisk helse fra hva til hvordan... 7 2.3 Coping among elderly depressed (CO-PRODE)... 8 2.4 Behandling av pasienter med selvmordsvansker: en RCT-studie... 8 2.5 Mødre med bipolar lidelse og spedbarn - tidlig samspill (Bi-sam)... 9 2.6 Sosiale og eksekutive vansker hos barn med utviklingsforstyrrelser klinisk implikasjon.... 10 3. EKSTERNE DOKTORGRADSPROSJEKTER... 11 3.1 Anomalous self-experience in first episode psychosis a seven-year follow-up study... 11 3.2 The role of anomalous self-experience for psychosis conversion in ultra-high risk subjects: a prospective multicenter study... 11 3.3 Hvordan styrke familien ved nyoppdaget psykose?... 12 3.4 ReConnect... 12 4. ØVRIGE FORSKNINGSPROSJEKTER... 14 4.1 Barn som pårørende... 14 4.2 Basal eksponeringsterapi (BET)... 14 4.3 BUPGEN kliniske, miljømessige og genetiske forhold ved utviklings-forstyrrelser... 15 4.4 Cognitive effects of electroconvulsive therapy in unipolar depression... 15 4.5 Effektevaluering av forpliktende samhandlingsteam innen psykisk helse og rus i Bærum... 16 4.6 Barn og ungdom i mulig risiko for å utvikle psykose og andre alvorlige psykiske lidelser en forløpsstudie (under utvikling)... 16 4.7 Jobbmestrende oppfølging (JMO)... 17 4.8 Kan komplementær ytre regulering (KYR) bidra til redusert tvangsbruk i psykisk helsevern?... 17 4.9 Psykiske helsetjenester, etikk og tvang: delstudie om unge pårørende... 18 4.10 Substance use disorders and co-morbid mental disorders in first-admission patients from a catchment area a five year follow-up (SAMROP-2)... 18 4.11 Translasjonell tilnærming til forståelse og behandling av OCD. Kan D-cykloserin (DCS) øke og stabilisere effekten til pasienter med tilbakefall eller som ikke har oppnådd ønsket behandlingsmål for sin tvangslidelse? - En randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert nasjonal studie... 19 4.12 Vurdering av selvmordsfare og senere selvmord... 20

4 5. FAGUTVIKLINGSPROSJEKTER... 21 5.1 Autisme, Utviklingshemming og Psykisk lidelse (AUP) - multisenter/ intervensjonsstudie... 21 5.2 Barn som pårørende fra fosterliv til skolealder, Utvikling av knutepunktfunksjon for Forebyggende familieteam i VV... 21 5.3 Bedre samhandling rundt pasienter med voldsproblematikk... 22 5.4 Bekreftende kommunikasjon: etablering av et felles terapeutisk verktøy som operasjonaliserer verdiene empati, respekt og likeverd.... 22 5.5 Bekreftende kommunikasjon som en del av behandlingen ved Akuttseksjon C... 23 5.6 Individuelt tilbud om psykoedukasjon for pasienter med bipolar 1 lidelse, akuttinnlagt på grunn av mani (pilotprosjekt)... 23 5.7 Implementering av psykoedukasjon ved bipolar lidelse... 24 5.8 Implementering av psykoedukativt familiesamarbeid... 24 5.9 Implementering av traumefokusert kognitiv adferdsterapi i BUP... 25 5.10 Oppfølging av gravide, barn og familier der barna er eksponert for LAR-medikament, vanedannende medikamenter eller rusmidler i fosterlivet... 26 5.11 Prosess og utfall i intensiv-dynamisk-korttidsterapi (ISTDP) for pasienter med behandlingsresistente lidelser i tidsbegrenset døgn-behandling... 26 5.12 Samhandling og utvikling av kunnskapsbasert praksis i behandling av pasienter med alvorlig psykisk lidelse og/eller ruslidelser (SPHR)... 27 5.13 Samhandlingsteam for psykisk helse og rus ved Drammen DPS... 27 5.14 Samhandlingsteam for unge i Bærum... 28 5.15 Spilling til besvær - rask og god hjelp til pasienter med bekymringsfull spilleadferd... 28 5.16 Sømløs samhandling.... 29 5.17 Videreutvikling og implementering av basal eksponeringsterapi... 29 6. MASTERSTUDIER... 31 6.1 Helsepersonells holdninger til samtidig (integrert) behandling av pasienter med ruslidelser og psykiske lidelser i Vestre Viken... 31 6.2 Hvordan beskriver innlagte selvmordstruede pasienter erfaringene sine med bruk av Suicide Status Form i forhold til brukermedvirkning?... 31 6.3 Utforsking av barns erfaring med oppvekst i to hjem. Hvordan opplever barna seg selv og sin verden?... 32 7. PUBLIKASJONER... 33 7.1 Avhandlinger og artikler... 33 7.2 Bøker, bokkapitler, rapporter & kronikker... 35 7.3 Foredrag og postere ved internasjonale konferanser.... 35 7.4 Mastergradsoppgaver, Hovedoppgaver og kliniske spesialistoppgaver... 36

5 1. AVSLUTTEDE DOKTORGRADSPROSJEKTER 2015 1.1 Executive function in young preschool children with symptoms of ADHD Ph.d. Annette Holth Skogan Cand. Psychol. Annette Holth Skogan annette.holth.skogan@vestreviken.no forsvarte 21. mai 2015 sin avhandling for graden ph.d. ved Psykologisk institutt, UiO. Holth Skogan er ansatt som forsker og nevropsykolog ved nevropsykiatrisk seksjon, BUPA, PHR, Vestre Viken. Avhandlingen Det er holdepunkter for at de første, grunnleggende komponentene i kognitiv reguleringvanligvis kalt reguleringsfunksjoner- er utviklet ved tre års alder. Eksempler på slike grunnleggende ferdigheter er evnen til å holde igjen impulser (inhibisjon) og til å holde informasjon aktiv i bevisstheten mens den bearbeides (arbeidshukommelse). I sitt doktorgradsarbeid har nevropsykolog Annette Holth Skogan funnet at det er en sammenheng mellom disse kognitive ferdighetene og graden av uro, rastløshet og impulsivitet allerede ved tre års alder. Arbeidet er basert på data fra 1200 norske førskolebarn, som gjennomgikk kliniske undersøkelser i ADHD-studien i perioden 2008-2011. ADHD-studien er en understudie til MoBa og et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet og Oslo Universitetssykehus. Ved hjelp av alderstilpassede nevropsykologiske tester og et spørreskjema som er laget for å fange opp reguleringsvansker i ulike hverdagssituasjoner har Holth Skogan og hennes kolleger funnet at førskolebarn med mye uro, impulsivitet og konsentrasjonsvansker har reguleringsvansker som ligner de man ofte ser hos eldre barn med ADHD. Redusert evne til å holde igjen impulser (inhibisjon) viste seg å være det som tydeligst skilte barn med mye uro og rastløshet fra barn med symptomer på andre, hyppig forekommende tilstander som opposisjonell atferdsforstyrrelse (ODD), angst eller fobier, samt en symptomfri sammenlignings-gruppe. Spørreskjema med spesielt fokus på reguleringsvansker (BRIEF-P) viste seg å være bedre egnet til å skille mellom grupper av barn som hadde ulike typer symptomer, enn nevropsykologiske tester. Resultatene tyder på at nevropsykologiske tester og spørreskjema fanger opp ulike aspekt ved reguleringsfunksjoner- det betyr at en ved spørsmål om svikt i disse funksjonene bør bruke begge typer mål for å gi et best mulig bilde av barnets evne til selvregulering i ulike situasjoner. Resultatene fra denne studien kan brukes til å utforme tiltak som har som mål å forebygge vansker som man vet kan oppstå senere. I tidlig førskolealder kan for eksempel konkrete, alderstilpassede tiltak rettes inn mot barnas evne til å gjenkjenne konflikter mellom egne impulser og ytre krav, og strategier for hvordan de kan løse dette uten å komme i konflikt med omgivelsene. Professor og forskningssjef i Psykiatrien i Vestfold Jens Egeland og avdelingsdirektør Heidi Aase ved Folkehelseinstituttet var veiledere for prosjektet, Holth Skogan deltok på ph.d.-programmet ved Psykologisk institutt, UiO. Til sammen tre artikler er publisert, hvorav to i 2015. (se 7.1.2)

6 1.2 Treatment Outcome and Treatment Predictors of Exposure-Based Cognitive Behavioral Therapy for Pediatric Obsessive-Compulsive Disorder Ph.d. Nor Christian Torp Cand.psychol Nor Christian Torp NorChristian.Torp@vestreviken.no, forsvarte 19. november 2015 sin avhandling for graden ph.d. ved Psykologisk Institutt, UiO. Torp er forsker og psykologspesialist i BUPA, Bærum BUP, Vestre Viken. Avhandlingen Nor Christian Torp har forsket på effekten av eksponeringsbasert kognitiv atferdsterapi for tvangslidelse (OCD) hos barn og ungdom. Resultatene viser at rundt ¾ av barna hadde så få symptomer etter behandlingen, at de ikke lengre tilfredsstilte kriteriene for å få diagnosen, omtrent halvparten hadde blitt helt symptomfrie. Mellom en og tre prosent av barn og ungdom lider av OCD. OCD består av tvangstanker og tvangshandlinger som på en eller annen måte skal dempe angsten. OCD kan være forbundet med skam, så barn vil ofte skjule det for foreldrene. Tidligere ble barn og unge regnet som veldig vanskelige å behandle, men resultatene i denne avhandlingen viser at dette absolutt er mulig. Doktorgraden er en del av en nordisk behandlingsstudie «Nordic Long-term OCD treatment Study» (NordLOTS). NordLOTS er den største behandlingsstudie av barn og unge med OCD som er gjennomført til nå. Det er også den første europeiske multisenter behandlingsstudie innenfor pediatrisk OCD. I studien deltok 296 barn i alderen 7 17 år, fra 20 barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i Norge, Sverige og Danmark. Formålet med studien var å undersøke hvor effektiv eksponeringsbasert kognitiv atferdsterapi er for barn og ungdom med OCD, og videre studere hvem som har mest nytte av behandlingen. Eksponeringsbasert kognitiv atferdsterapi er en spesiell behandlingsform som kombinerer terapisamtaler med praktiske oppgaver sammen med behandleren og som hjemmeoppgaver. Behandlingen bestod av 14 timer. Den fulgte en manual som ble utviklet til dette prosjektet. Manualen er nå utgitt som en bok «OCD behandling - steg for steg». Behandlingen handler om å lære å kjempe mot tankene og gradvis lære å ta kontroll over egne handlinger. Det kan høres enkelt ut, men det kan skape veldig mye angst. Pasientene merker imidlertid at angsten blir mindre og mindre, utover i behandlingen. Studien viser at behandlingen er veldig effektiv. De som hadde dårligere effekt av terapien, var de med mest alvorlig OCD, eldre ungdommer som i tillegg hadde symptomer på andre psykiske lidelser. Dette bare understreker hvor viktig det er å begynne tidlig med behandlingen. I dag er eksponeringsbasert kognitiv atferdsterapi allerede en del av de nasjonale retningslinjene for behandling av OCD-pasienter i Norge. Psykolog, ph.d. Kitty Dahl, R-BUP har vært hovedveileder for prosjektet. Bi-veileder var lege, ph.d. Tord Ivarsson, R-BUP. NordLOTS ble finansiert av Helse og rehabilitering med en stipendiatstilling over 3 år og ved R-BUP og BUP Bærum med kliniske stillinger. Torp fulgte ph.d.- programmet ved Psykologisk institutt, UiO. Til sammen er fire artikler publisert. (se 7.1.2)

7 2. INTERNE DOKTORGRADSPROSJEKTER Her presenteres doktorgradsprosjekter som utgår fra Klinikk for psykisk helse og rus, VV. 2.1 Can immunological variables predict treatment outcome in depressed outpatients? Prosjektet ledes av psykiater Johan Dahl, johan.dahl@vestreviken.no, Ringerike DPS. Hovedveileder er professor Ole Andreassen, OUS og UiO. Professor Heidi Ormstad, HBV er medveileder sammen med Professor dr.med. Ulrik F. Malt, UiO. Prosjektet finansieres av Ringerike DPS. Depresjon er et betydelig folkehelseproblem og kan bli den viktigste årsak til funksjonstap på verdensbasis. Mange responderer ikke tilstrekkelig på behandling, og tilbakefall er hyppige. Det er nå anerkjent at en kan finne et aktivert immunforsvar ved depresjoner. Kliniske observasjoner tyder på at immunologisk aktivering kan utløse depresjoner og komplisere forløpet. Immunmodulerende behandling kan framprovosere depresjoner og enkelte antiinflammatoriske midler kan også muligens bedre depresjoner. Det er tidligere forsket på forskjellige mekanismer som man regner med kan knytte immunforsvaret til depresjoner. Hensikten med denne studien er å undersøke i hvilken grad ulike immunologiske markører (pro- og anti-inflammatoriske cytokiner og relaterte biokjemiske parametre) korrelerer med behandlingsforløpet av depresjoner. Vi har inkludert pasienter henvist til Voksenpsykiatrisk poliklinikk, Ringerike DPS for behandling av depresjoner. Deres depresjoner ble relativt omfattende kartlagt, inklusive somatiske ledsagersymptomer. Studien ga ny informasjon om sammenhenger mellom immunsystemet og behandlingsforløp i en generell behandlingspopulasjon og vil forhåpentligvis kunne bidra til større forståelse av depresjoners patofysiologi og dermed utvikling av bedre behandlingsmetoder i fremtiden. Artikkel 1 ble publisert i tidsskriftet Psychoneuroendocrinology i 2014. Den omhandler funn av forhøyede verdier for både pro- og anti-inflammatoriske immunmarkører (cytokiner) hos deprimerte, samt en nedgang i disse verdiene ved behandling av depresjonene. Artikkel 2 er publisert i samme tidsskrift i 2015. (se 7.1.2) En potensiell årsakssammenheng mellom økt immunaktivering og depresjon ble undersøkt. Hos pasienter som mottar immunaktiverende medisiner har andre funnet økt aktivitet i et enzym som man mener kan forklare en forhøyet forekomst av depresjoner i denne gruppen. Det har blitt spekulert i om slik immunaktivering er en bakenforliggende årsak til depresjon generelt. Vi fant ikke tegn til slik aktivering i vårt materiale. Artikkel 3 er innsendt. Sammenskrivning av artiklene til en dr. grad er påbegynt. 2.2 God psykisk helse fra hva til hvordan Prosjektet inngår i ph.d.-utdanningen ved NTNU for cand.san., spesialsykepleier Nina Helen Mjøsund, nina.helen.mjosund@vestreviken.no. Hovedveileder er professor Geir Arild Espnes, Senter for helsefremmende forskning, NTNU. Biveiledere er førsteamanuensis Hege Forbech Vinje, HBV og Politices Doktor (PD), Docent Monica Eriksson, Centrum för Salutogenes, Högskolan Väst, Sverige. Prosjektet har mottatt midler fra FU og et treårig doktorgradsstipend fra ExtraStiftelsen gjennom Rådet for psykisk helse. Formålet med prosjektet er å utvikle kunnskap om opplevd psykisk helse hos personer med en psykisk lidelse og hvordan god psykisk helse kan styrkes og beskyttes i psykisk helsevern. God psykisk helse øker motstandsdyktigheten mot sykdom og har betydning for å komme seg etter

8 sykdom. Vi legger til grunn et salutogent kunnskapsgrunnlag og et teoretisk utgangspunkt inspirert av Antonovsky s salutogene helsemodell og Keyes psykiske helsemodell. Den kvalitative metoden IPA, fortolkende fenomenologisk analyse, benyttes for innsamling og analyse av forskningsdata. Tolv tidligere døgninnlagte pasienter er intervjuet. Intervjuene analyseres både hver for seg og samlet. Brukermedvirkning er et sentralt metodologisk grep i prosjektet og praktiseres gjennom hele forskningsprosessen ved et samarbeid med en rådgivningsgruppe, sammensatt av personer med pasient- og pårørendeerfaringer. Stegene i prosessen og innholdet i samarbeidet mellom forskeren og rådgivningsgruppen dokumenteres og analyseres med henblikk på en positiv virkning på prosjektets forskningskvalitet. Datainnsamlingen er avsluttet. Tre artikler vil inngå i avhandlingen. Den første omhandler hvordan psykisk helse oppleves av personer med psykisk lidelse. Den andre beskriver brukermedvirkningsprosessen og betydningen av flere perspektiver i fortolkningen av forskningsdata. I den tredje artikkelen presenteres prosjektdeltakernes helsefremmende erfaringer fra døgninnleggelse i spesialisthelsetjenesten. Artikkel 1 er publisert i International Journal of Mental Health Promotion (se 7.1.2). Artikkel 2 er innsendt. Studien er planlagt avsluttet i 2016. 2.3 Coping among elderly depressed (CO-PRODE) Prosjektet eies av Nasjonal Kompetansetjeneste for aldring og helse ved Psykiatrien i Vestfold (PiV) og ledes av fag- og forskningssjef Geir Selbæk. Nasjonale samarbeidspartnere er Alderspsykiatrisk forskningssenter, Sykehuset Innlandet HF, Institutt for folkehelse og generell praksis, NTNU og Utredningsseksjon for alderspsykiatri, Psykiatrisk avdeling Lier, Vestre Viken. Prosjektleder og stipendiat er Guro Hanevold Bjørkløf, guro.bjorklof@aldringoghelse.no, klinisk spesialist i gerontopsykologi. Syv norske avdelinger for alderspsykiatri deltok i datainnsamlingen. Internasjonal samarbeidspartner er Professor Jerson Laks, Centre for Alzheimer s disease, Federal University of Rio de Janeiro, Brazil. Studien er en treårig longitudinell multisenterstudie. Målet for prosjektet er å undersøke sammenhengen mellom mestringsressurser og strategier og depresjon ved høy alder med kvalitative og kvantitative metoder. Data blir samlet inn via standardiserte spørreskjema og dybdeintervjuer. Mestringsressurser og strategier i forhold til depresjon hos eldre personer innlagt i psykogeriatriske avdelinger er lite studert. Prosjektet forventes å bringe frem nyttig kunnskap for planlegging av helsetjenester, særlig knyttet til behandling, prognose og oppfølging av depresjon hos eldre. Datainnsamlingen i CO-PRODE startet opp våren 2010 og baseline innsamling ble avsluttet ved utgangen av 2012. Tre artikler er publisert, to i 2015. (se 7.1.2). Artikkel 4 planlegges ferdig i 2016. 2.4 Behandling av pasienter med selvmordsvansker: en RCT-studie Prosjektleder er dr.philos., psykolog Roar Fosse, roar.fosse@vestreviken.no, FoU-avdelingen, PHR. Stipendiat er psykolog Wenche Ryberg og prosjektmedarbeidere er forskningssjef Paul Møller og vernepleier Merete Kvalsvik Carlsson. Eksterne samarbeidspartnere er psykolog Inge Brorson, Gudrun Dieserud og Per-Henrik Zahl ved FHI og David Jobes, professor i psykologi ved The Catholic University of America, USA.

9 Selv om selvmordsvansker forekommer hos en betydelig andel av pasientene som man møter i spesialisthelsetjenesten, foreligger det svært lite forskning om effektive behandlingsmetoder. Blant et lite antall nye behandlingsformer er CAMS (Collaborative Assessment and Management of Suicidality) spesielt lovende. Vi bruker et randomisert, kontrollert studiedesign til å sammenlikne CAMS med ordinær behandling som gis ved fire DPSer (akuttenheter og poliklinikker) og en akuttseksjon på sykehusnivå. Sentrale utfallsmål er selvmordstanker, selvmordsforsøk og generell psykisk helse, samt en del parametre som vil hentes fra Nasjonalt pasientregister, som død, gjeninnleggelser og intoksikasjon. Studien har et potensial til å videreutvikle kunnskapen om behandling av pasienter med selvmordsvansker ved å belyse om CAMS er en effektiv behandling. Prosjektmidler er innvilget fra HSØ og FU fra 2014 og fremover. Studien er godkjent av REK. Innhenting av data vil pågå ut 2017. 2.5 Mødre med bipolar lidelse og spedbarn - tidlig samspill (Bi-sam) Samarbeidsprosjekt mellom Spedbarnsteamet, BUPA Drammen, FoU-avdelingen, RBUP Øst og Sør og UiO. Prosjektleder og veileder er Dag V. Skjelstad, forsker og førsteamanuensis II ved FoUavdelingen og UiO. Forsker Kari Slinning ved RBUP er veileder. Prosjektet er planlagt som ph.d. prosjekt for psykologspesialist Teija Anke, teija.anke@vestreviken.no, ved Spedbarnsteamet, BUPA Drammen. Spedbarns utvikling skjer i nært samspill med foreldrene. Forskning og klinisk erfaring tilsier at det å ha en psykisk lidelse kan medføre ekstra utfordringer, både i egen opplevelse av å mestre foreldrerollen og i samspillet med spedbarnet. Det finnes lite kunnskap om hvordan bipolar lidelse (BP) kan påvirke opplevelsen av å være forelder og det tidlige samspillet med spedbarnet. Graviditet og tiden etter fødselen er sårbare perioder med økt risiko for stemningssvingninger hos kvinner med BP. Erfaringen er at kvinner med BP etterlyser informasjon om effekter på barnet og uttrykker behov for støtte. Studien vil bidra til kunnskapsfeltet gjennom prospektivt å undersøke opplevelse av foreldreskap hos kvinner med BP og deres partnere, samt kvaliteten på samspillet mellom mødre med BP og deres spedbarn, i barnets første leveår. Faktorer som kan påvirke kvaliteten på mor-barn samspillet (mors sykdomsbelastning, egenskaper ved barnet, og kvaliteten på far-barn samspillet), undersøkes også. Målgruppen er kvinner med BP-1 eller BP-2 diagnose (n=40) med spedbarn og samboende partner, som sammenlignes med spedbarnsmødre uten psykiske lidelser. Forskjeller innad i målgruppen utforskes. Anerkjente metoder brukes for å undersøke foreldre-barn samspill (PCERA), stemningsleie hos mor (IDS, YMRS), samt spedbarnets kapasitet og egenskaper (NBO, ASQ S:E). I tillegg benyttes intervjuer. Uavhengige kodere skårer samspillkvalitet og barnets kapasitet og egenskaper. Planlegging av prosjektet startet våren 2013. Studiens design ble utviklet høsten 2013. REKgodkjennelse forelå juni 2014. Datainnsamlingen startet høsten 2014. 21 familier er inkludert ved utgangen av 2015. Prosjektet er til nå finansiert av årlige tildelinger fra FU i Vestre Viken. Prosjektslutt er i 2018, etterfulgt av disputas. Resultater planlegges publisert i internasjonale tidskrifter.

10 2.6 Sosiale og eksekutive vansker hos barn med utviklingsforstyrrelser klinisk implikasjon. Prosjektleder er nevropsykolog Tonje Torske, tonje.torske@vestreviken.no, fra nevroteamet, Bærum BUP. Det er innledet et spesifikt samarbeid med BUP ved SIHF og OUS. Hovedveileder er ph.d. Terje Nærland. Biveiledere er professor Ole A. Andreassen og professor Merete Glenne Øie. Organisatorisk er prosjektet et underprosjekt av BUPGEN-studien (se 4.3), og med i NevroDevelop-nettverket. Formålet med prosjektet er å se på sammenhengen mellom sosiale og eksekutive vansker (selvstyring/ egenledelse) hos barn henvist med mistanke om autismespekterforstyrrelse (ASF). Prosjektet vil spesielt ha fokus på kjønnsforskjeller og de med komorbid ADHD. Hypotesen er at en del av de sosiale vanskene har sammenheng med eksekutive vansker. Dette vil ha viktige kliniske implikasjoner da det kan være mulig å bedre et barns eksekutive funksjon og dermed også bedre deres sosiale funksjon. Barn henvist til nevroteamet ved Bærum BUP med spørsmål om ASF, vil bli inkludert. Ingen tilstand (somatisk eller psykiatrisk) fungerer som eksklusjonskriterium, jfr. BUPGEN- protokollen. For å kartlegge sosiale vansker benyttes spørreskjemaet Sosial Responsivitets Skala (SRS). For å kartlegge eksekutive funksjoner benyttes spørreskjemaet Behavior Rating Inventory of Executive Function (BRIEF), og for en undergruppe vil det foreligge nevropsykologiske testerresultater av eksekutive funksjoner. Datainnsamlingen startet i januar 2013. Vestre Viken har forbeholdt seg rettigheter til forskningsdata som fremkommer ved deltakelse i studien. Vi ønsker å publisere resultatene i nasjonale og internasjonale fagtidsskrift, da som en del av større BUPGEN-publikasjoner. Prosjektet er Tonje Torskes ph.d. prosjekt ved Psykologisk Institutt, UiO og stipendiatperioden er fra 2015 til 2017.

11 3. EKSTERNE DOKTORGRADSPROSJEKTER Her presenteres doktorgradsprosjekter der ansatte ved Klinikk for psykisk helse og rus er aktivt involvert og/eller hovedtyngden av forskningsdata innhentes i samarbeid med klinikken, men hvor prosjektet utgår fra en annen institusjon. 3.1 Anomalous self-experience in first episode psychosis a seven-year follow-up study Ph.d. prosjekt knyttet til TOP-prosjektet (OUS) og til kjernekompetansemiljøet for forskning på tidlige psykoser, Helse Sør-Øst. Stipendiat er M.Sc., spesialsykepleier Ingrid Hartveit Svendsen. Prosjektleder og hovedveileder er overlege, ph.d. Elisabeth Haug, SIHF, Divisjon Psykisk helsevern. Prosjektet er en oppfølgingsstudie av Haugs Ph.d.-prosjekt med samme navn, og er finansiert av SIHF. Førsteamanuensis II Merete Øie, SIHF og professor Ingrid Melle, OUS er biveiledere. Forskningssjef, dr.med. Paul Møller, paul.moller@vestreviken.no, PHR, VV deltar i opplæring og veiledning på hovedinstrumentet EASE, og er medforfatter på publikasjonene. Selvforstyrrelser (SF) anses som stort sett stabile kjernetrekk ved schizofrenispektrumlidelser, men vi vet ikke om kartlegging av disse tidlig i forløpet kan forutsi videre utvikling av sykdom og diagnose. Vi vet heller ikke nok om hvor stabile SF er over tid. I Hedmark og Oppland (370.000 innbyggere) ble alle pasienter med førstegangspsykoser (schizofrenispektrum og bipolar psykose) i 2008-2009 undersøkt med bl.a. instrumentet EASE. Den aktuelle oppfølgingsstudien har som mål å undersøke de samme pasientene og vurdere utviklingen av SF ved bruk av EASE, samtidig som øvrig symptomatologi og kognitiv og sosial fungering vurderes. Studien vil også belyse i hvilken grad SF er stabile over tid, hvilke typer SF som er mest stabile, og i hvilken grad det er sammenheng mellom nivå av SF tidlig i sykdomsfasen, og den diagnostiske utviklingen. Ph.d.-prosjektet startet høsten 2014 og er nå i datainnsamlingsfasen. Pr. d.d. er 60 av de 91 som ble intervjuet ved baseline invitert til å delta. 39 av 60 ønsker å delta og er i gang med inklusjon. Minimum tre artikler skal publiseres i internasjonale tidsskrifter. Prosjektet avsluttes i 2017. 3.2 The role of anomalous self-experience for psychosis conversion in ultra-high risk subjects: a prospective multicenter study Prosjektet eies av OUS/TIPS Sør-Øst og er knyttet til TOP ved Seksjon for psykoseforskning, OUS. Doktorgradskandidat er psykologspesialist Tor Gunnar Værnes, TIPS Sør-Øst. Prosjektleder og medveileder er Professor, MD, ph.d. Jan Ivar Røssberg, Seksjon for Behandlingsforskning (SEB), OUS. Hovedveileder er forskningssjef MD, ph.d. Paul Møller, paul.moller@vestreviken.no, VV. Intervensjon før første psykoseepisode er gunstig prognostisk, kan styrke effekten av behandling og utsette eller forhindre utvikling av psykose. Fokus på selvforstyrrelser (SF) som kjernesymptom ved schizofreni, er økende internasjonalt. SF kan være blant de tidligste varselfenomenene for psykoseutvikling. Kun én studie er utført prospektivt på forløpet av SF hos personer med økt psykoserisiko. Vår studie undersøker dette prospektivt i pasienter definert som ultra-high risk (UHR). Instrumentet EASE benyttes i kartleggingen av SF. Det undersøkes om SF er assosiert med positive og negative psykosesymptomer, desorganiseringssymptomer, psykososial funksjon, premorbid fungering og barndomstraumer. Heterogeniteten i UHR-status vil også bli analysert. Det foretas også fmri (functional Magnetic Resonance Imaging) og nevrokognitive tester. Pasienter (tentativt 40-45; 15-30 år), rekrutteres ved 5 TIPS-sentra, samt psykoseteam og poliklinikker i Oslo, A-Hus og VV.

12 Kandidaten arbeider i 40 % stilling med prosjektet og sikter mot dr.philos. Inklusjonen startet august 2012, per november 2015 er det inkludert og utredet 38 pasienter ved baseline. På 1-års oppfølging er 20 pasienter utredet. Artikler for internasjonal publisering planlegges og en kasusartikkel er under utvikling. 3.3 Hvordan styrke familien ved nyoppdaget psykose? Studien var forankret ved TIPS Sør-Øst og i kjernekompetansemiljø for forskning på tidlige psykoser, HSØ. Forskningsmessig tilknytting var Seksjon for psykoseforskning, Klinikk for psykisk helse og avhengighet, OUS. Spesialsykepleier Liv Nilsen, MNSc var stipendiat. Professor dr. med. Jan Ivar Røssberg, OUS/UiO var prosjektleder og hovedveileder. Professor dr.med. Svein Friis, OUS/UiO og professor, dr.med. Jan Chr. Frich, UiO var bi-veiledere. Pasientene ble rekruttert fra Helse Sør-Øst, deriblant fra PHR, VV. Prosjektmedarbeider i VV var spesialkonsulent Irene Norheim, irene.norheim@vestreviken.no, FoU-avdelingen, PHR. For personer med psykoselidelse kan deltakelse i et psykoedukativt familiearbeid redusere faren for tilbakefall, føre til færre sykehusinnleggelser, øke samarbeidet rundt medisineringen, samt sosiale ferdigheter og nivå av Expressed Emotion (EE) i familien. Familiearbeid er godt dokumentert for pasienter som har vært syke over en lengre periode. Resultatene er mer sprikende for pasienter med førstegangspsykose. Flere forfattere hevder at familiearbeidet ikke i tilstrekkelig grad er tilpasset pasienter som nettopp er blitt syke og deres familier. Svært få kvalitative studier beskriver psykoedukativ familieintervensjon. Studien utforsket psykoedukativt enfamilie- og flerfamiliearbeid slik det erfares av pasienter, familiemedlemmer og behandlere. Ønsket var å se om funnene kan bidra til forbedring av praksis. Inkludering av pasienter startet i august 2011 og ble avsluttet våren 2012. Det er publisert to artikler i 2014 og en tredje i 2015 (se 7.1.2). Liv Nilsen disputerte 2.oktober 2015 ved Institutt for klinisk medisin med sin avhandling for graden ph.d.; Participants and health professionals experiences with family work in first episode psychosis - a qualitative study. 3.4 ReConnect (tidligere PsyConnect) Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, UNN og Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, OUS, som gjennomføres av stipendiat og prosjektkoordinator Monica Strand, monica.strand@rr-research.no. Øvrige partnere er kommunene Balsfjord og Asker, Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn, UNN og Asker DPS, PHR. Prosjektleder og hovedveileder er cand.psychol., ph.d. Deede Gammon, OUS og bi-veileder er professor Cornelia Ruland, UiO og OUS. Finansiering: NFR, ExtraStiftelsen gjennom Rådet for psykisk helse og Psykiatrisk avdeling Blakstad, PHR. ReConnect er et diagnoseuavhengig nettbasert verktøy for voksne brukere i etablert behandling i kommune- og/eller spesialisthelsetjeneste og består av moduler for blant annet sikker kommunikasjon med helsepersonell, kartlegging av livsområder, nettverkskartlegging, medisinoversikt, registrering av hvordan man har det og hvordan man håndterer dagen, kvalitetssikret informasjon og lenker og forum med andre brukere (www.communicaretools.org). Studien utforsker og beskriver hvordan nettbaserte verktøy best

13 kan støtte den enkelte brukers bedringsprosess og samarbeid med helsetjenesten. ReConnect prøves ut av 32 brukere og deres støttepersoner innen kommune- og/eller spesialisthelsetjensten i en periode på minimum seks måneder. Studien benytter fokusgruppeintervju og individuelle intervju i tillegg til work-shops, loggfiler over bruk av ReConnect og spørreskjema om opplevd helse og tjenestebruk. Funnene oppsummeres og bringes tilbake til deltagerne og danner grunnlag for refleksjoner om og endringer i hvordan deltagerne bruker ReConnect for å støtte samarbeid og bedring. Utprøvingen av ReConnect startet mai 2015 og vil avsluttes mai 2016. Studien skal ferdigstilles innen høsten 2017. Prosjektet ble presentert på flere internasjonale konferanser i 2014, og en artikkel ble publisert.

14 4. ØVRIGE FORSKNINGSPROSJEKTER 4.1 Barn som pårørende Samarbeidsprosjekt mellom A-hus HF, VV, Sørlandet sykehus HF, Helse Stavanger HF/Rogaland A-senter, Nordlandssykehuset HF, RBUP Øst og Sør og Barns Beste. Prosjektleder er Torleif Ruud, A-hus. Hvert HF har et forskningsteam med leder og koordinator. I VV er overlege, ph.d. Anne Faugli leder. Rådgiver, cand.polit Elin Kufås er koordinator, elin.kufas@vestreviken.no. Barn med alvorlig syke eller rusmisbrukende foreldre har økt risiko for utvikling av psykiske og sosiale problemer. Forskning med barn som informanter og kunnskap om hvilke tilbud som kan hjelpe barna, er sparsom. Prosjektets mål er å gi ny kunnskap om barn som pårørende der foreldre er pasienter i spesialisthelsetjenesten (prevalens, barnas situasjon og tilpasning). Videre vil prosjektet undersøke hvor godt prosedyrene for de spesialiserte helsetjenestene er i stand til å identifisere barna og bistå familiene, helsepersonell loven 10a. Prosjektet består av et hovedprosjekt (follow-up multisenterstudie) og flere delprosjekter, bl.a. en kvalitativ undersøkelse av barns levekår når foreldre har rusmiddelproblemer ledet av Kufås. Barna rekrutteres gjennom foreldre som er pasienter i somatisk klinikk (kreft og nevrologi) og klinikk for psykisk helse og rus i fem helseforetak, til sammen 534 familier, hvorav 106 fra VV. Datainnsamlingen er avsluttet. Foreløpige resultater ble presentert på en nasjonal konferanse i regi av Helsedirektoratet og publisert i to rapporter til Helsedirektoratet (se 7.2). Analysearbeid og artikkelskriving pågår. Faugli og Kufås arbeider med flere vitenskapelige artikler som planlegges publisert i internasjonale tidsskrifter i 2016-2017. Et doktorarbeid som springer ut fra prosjektet er under utvikling ved VV. 4.2 Basal eksponeringsterapi (BET) Prosjektleder er psykologspesialist Didrik Heggdal, didrik.heggdal@vestreviken.no. For forskning knyttet til BET deles prosjektledelsen mellom Didrik Heggdal og psykolog, dr.philos. Roar Fosse, roar.fosse@vestreviken.no. Prosjektets eier er Klinikksjef Kirsten Hørte, PHR, VV. Siden år 2000 har behandlingsmodellen BET vært utviklet og implementert ved Seksjon for psykose og sammensatte lidelser, Psykiatrisk avdeling Blakstad, PHR. (se 5.17). BET evalueres med kvantitative tidsserieanalyser og kvalitative undersøkelser. En større, kontrollert evalueringsstudie er under utvikling. Per dato foreligger tidsseriedata (før BET, innskrivning/ utskrivning, oppfølging) for 25 pasienter. For perioden før BET innhentes data fra journal ved bruk av en sjekkliste, mens semi-strukturerte intervjuer og psykometriske instrumenter brukes f.o.m. inntak til behandling. Pilotanalyser viser sterk og høyst signifikant bedringseffekt ved utskrivning fra BET, med ytterligere økt bedring ved oppfølging. Regelmessige kvalitative intervjuer fokuserer på ulike sider ved brukernes og personalets erfaringer og vurderinger. En artikkel om pasientenes erfaringer med BET ble publisert i 2015 (se 7.1.2). Nye artikler, en basert på analyser av tidsseriedata og en artikkel om effekten av KYR på bruken av tvang, er under utarbeidelse. Utvikling av et instrument for eksistensiell katastrofeangst (BET-EKa) er påbegynt og videreføres i 2016.

15 4.3 BUPGEN kliniske, miljømessige og genetiske forhold ved utviklingsforstyrrelser BUPGEN studien er tilknyttet et nasjonalt nettverk og er et felles prosjekt mellom norske universiteter, en rekke helseforetak, samt FHI. OUS har databehandler- og biobankansvar. Studien finansieres ved bidrag fra de samarbeidende institusjonene og gjennom fortløpende søknader om forskningsmidler og har fått midler fra NFR, RHF er, EU og andre. Nasjonal prosjektleder er overlege, professor Ole A. Andreassen. Vestre Viken deltar i studien gjennom Bærum og Drammen BUP. Prosjektleder i VV er psykologspesialist Tonje Torske, tonje.torske@vestreviken.no. Målet er mer kunnskap om utviklingsforstyrrelser; kliniske, miljømessige og genetiske forhold. Prosjektet er organisert som en tematisk studie med en rekke selvstendige underprosjekter. De har en felles REK Sør-Øst tilråding, konsesjon fra Datatilsynet og biobank godkjenning. Prosjektet er tilrådd av internt personvernombud ved de HF som krever dette. Hvert underprosjekt må benytte BUPGENs minsteprotokoll. De får så tilgang til felles biobank og database, samt infrastruktur med driftshjelp og støttefunksjoner, blod- og genetiske analyser. Det er felles opplegg for forskeropplæring og veiledning. Faglige planer samt bruk og prioritering av midler bestemmes av styringsgruppen. Datainnsamling startet i 2012, og vil foregå ut 2016. Publikasjoner planlegges i 2016 og 2017. 4.4 Cognitive effects of electroconvulsive therapy in unipolar depression Treårig post.doc.-prosjekt som finansieres av Helse Sør-Øst RHF. Prosjektleder er psykolog, ph.d. Christine Mohn. Forskningsansvarlig er forskningsdirektør, professor dr. philos Bjørn Rishovd Rund, bjornrishovd.rund@vestreviken.no. Professor Kjetil Sundet, UiO, er samarbeidspartner. Elektrokonvulsiv behandling (ECT) kan hos noen medføre svikt i nevrokognitive funksjoner, som retrograd amnesi. Prosjektet vil evaluere nevrokognitiv funksjon hos personer som gjennomgår ECT for depresjon i to år etter intervensjonen. Fire nevropsykologiske utredninger vil bli foretatt i denne toårsperioden. Et bredt sammensatt testbatteri, MATRICS Consensus Cognitive Battery (MCCB) vil bli benyttet, samt tester som måler endring i subjektive hukommelsesplager og depresjonsstatus. Testbatteriet MCCB måler syv former for nevrokognitiv funksjon: prosesseringshastighet /arbeidstempo, verbal innlæring, visuell innlæring, oppmerksomhet, arbeidshukommelse, resonnering /problemløsning og sosial kognisjon. Vår forskergruppe har oversatt og standardisert MCCB for bruk i Norge for aldersgruppen 12-59 år. Det aktuelle prosjektet vil, i tillegg til å benytte MCCB til å utrede nevrokognitiv funksjon hos personer med depresjon, foreta en norsk standardisering av batteriet for aldersgruppen 60-69 år. Datainnsamlingen ble igangsatt i mars 2011. Hittil er 34 deltakere med depresjonslidelser inkludert i studien. Av disse er 31 testet pånytt etter 6 uker, 31 etter 6 måneder og 19 etter 2 år. Standardiseringen av testbatteriet MCCB for aldersgruppen 60-69 er gjennomført. Resultatene er publisert på norsk og engelsk (2014). Prosjektslutt er anslått til desember 2016.

16 4.5 Effektevaluering av forpliktende samhandlingsteam innen psykisk helse og rus i Bærum Prosjektet utgår fra Bærum DPS og gjennomføres i samarbeid med Bærum kommune. Prosjektleder er psykolog, ph.d. Bror Just Andersen, bror.just.andersen@vestreviken.no. Prosjektet er finansiert gjennom forskningsmidler fra Nasjonal kompetansetjeneste for ROP, HSØ og HOD. Det er etablert et uformelt samarbeid med den nasjonale evalueringen av 12 ACTteam i regi av Nasjonal kompetansetjeneste for ROP og FoU-avdelingen, A-hus. Samhandlingsteamet i Bærum (SiB) er organisert som et prosjekt for metodeutprøving og modellutvikling. Det er et tilbud til personer med langvarige og alvorlige psykiske lidelser og/eller ruslidelse med behov for sammensatte tjenester som ikke har et stabilt behandlingsopplegg. Forskningsprosjektet er godkjent av REK og undersøker effekter av SiB etter C-Flex metoden på målgruppens funksjonsnivå, livskvalitet og psykiske helse, samt betydning av modellutprøvingen for tjenesteapparatets praksis. Prosjektet gjennomføres ved kartleggig og vurdering av endring i kjente risiko og beskyttelsesfaktorer. Den kvantitative evalueringen gjennomføres som en observasjonsstudie med et retrospektivt/prospektivt kohortstudiedesign av 31 brukere av tjenestene i Bærum. Problemstillingene besvares ved innhenting av data fra brukere, offentlige registre, helsepersonell og samarbeidspartnere. Ettersom forsøk med modellutprøving nasjonalt sett er ulikt organisert er det etablert en sammenliknende studie opp mot den nasjonale evalueringen av ACT-team. Innhenting av data startet januar/november 2012 og ble avsluttet i desember 2014. Prosjektet er presentert gjennom i alt 11 foredrag på internasjonale forskningskongresser (se 7.3), og flere nasjonale konferanser. En fagfellevurdert artikkel er blitt publisert i nasjonalt tidsskrift. En til to artikler er planlagt publisert i nasjonale/internasjonale, fagfellevurderte tidsskrifter ila 2016. 4.6 Barn og ungdom i mulig risiko for å utvikle psykose og andre alvorlige psykiske lidelser en forløpsstudie (under utvikling) Samarbeidsprosjekt mellom FoU-avdelingen og BUPA i VV. Prosjektleder er Dag V. Skjelstad, dag.skjelstad@vestreviken.no, forsker og førsteamanuensis II ved FoU-avdelingen og UiO. Koordinator Suzanne Moore og FoU-rådgiver BUPA Lise Baklund utgjør prosjektgruppen sammen med Skjelstad. Kjersti Karlsen (BUPA) blir nytt medlem i prosjektgruppen i 2016, samt leder for parallelt fagutviklingsprosjekt i BUPA. Styringsgruppen består av prosjekteierne forskningssjef Paul Møller og avd. sjef i BUPA Lars Hammer. Referansegruppen består av Paul Møller og forsker Roar Fosse. Fokuset på psykoseforebygging er sterkt både i Norge og internasjonalt. Internasjonale studier indikerer at å oppfylle såkalte Ultra High Risk (UHR) kriterier mangedobler risikoen for psykose og andre alvorlige psykiske lidelser. Hos barn og ungdom er psykoselignende symptomer ofte forbigående. Det er behov for forløpsstudier av hjelpsøkende ungdom i en generell poliklinisk setting. Til nå har forskningen i stor grad fokusert på voksne hjelpsøkende til spesialenheter for tidlig oppdagelse. Det er behov for å utforske om andre faktorer isolert, eller i kombinasjon med UHR-kriteriene, kan bidra til å styrke prediksjonen av psykoselidelser. Forskning og klinisk erfaring indikerer at forstyrret identitetsopplevelse (selvforstyrrelser) kan være en spesifikk tidlig prediktor for utvikling av schizofrenispektrumlidelser.

17 Prosjektet er et fagutviklings- og forskningsprosjekt som skal kartlegge og følge opp mulig psykoserisiko hos unge (12-18 år). En tre-trinnsprosedyre benyttes: (1) screening av alle nyhenviste med rett til helsehjelp ved bruk av et selvutfyllingsskjema; (2) nærmere utredning av psykoserisiko for de som skårer over terskel på screeningen, først ved bruk av instrumentet SIPS (UHR-kriterier), og senere ved bruk av EASE (selvforstyrrelser); (3) årlig oppfølgende evaluering av, og evt. tiltak overfor, risikopasienter. Inklusjon av nye deltagere er foreløpig ikke tidsavgrenset. Planleggingen startet i januar 2013. En pilotundersøkelse ble gjennomført i 2014. Forskningsprosjektet fikk REK-tilrådning i september 2015, og er tildelt forskningsmidler fra FU for 2016. Planlagt oppstart av fagutviklingsprosjektet, som forskningsprosjektet skal hente data fra, er utsatt til 2016. Funnene skal publiseres. 4.7 Jobbmestrende oppfølging (JMO) Prosjektet ble gjennomført i forbindelse med Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse 2007-2012, og eies av Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet. Det videreføres som et ledd i oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse 2013-2016. En nasjonal prosjektgruppe styrer prosjektet. OUS, Aker ved prof. dr.med. Erik Falkum, OUS, Ullevål ved dr. psykol. Torill Ueland og prof.dr.med. Egil Martinsen er faglig ansvarlige. Internasjonalt samarbeides det med associate professor Susan McGurk ved Dartmouth Psychiatric Research Centre, New Hampshire, USA. I Buskerud er avdelingssjef ved Drammen DPS faglig ansvarlig. Christine L. Carter Arka, christine.lorraine.carter.arka@vestreviken.no, er lokal prosjektleder og ansvarlig i NAV Buskerud er Camilla Smith-Hanssen. JMO er en randomisert og kontrollert studie som undersøker effekten av å anvende kognitiv atferdsterapeutisk metode eller kognitiv trening i arbeidsrehabilitering for pasienter med alvorlig psykisk lidelse (F 20-29). Målet med begge intervensjonene er å øke pasientenes evne til å mestre og å holde på en jobb. Fylkene Nord-Trøndelag, Oppland og Oslo gjennomfører kognitiv terapi, mens kognitiv trening gjennomføres i Vest-Agder, Telemark og Buskerud. I Buskerud samarbeider vi med Fretex, attføringsbedriften ansvarlig for gjennomføring av selve arbeidsrehabiliteringsopplegget. Prosjektet ble gjennomført i forbindelse med Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse 2007-2012. Prosjektperioden var opprinnelig 2009 2011. De siste deltakerne i forskningsdelen av prosjektet fullførte intervensjonen i september 2012. Da hadde totalt 17 deltaker gjennomført hele intervensjonen. Det var flere henvisninger, men noe drop-out før og under intervensjonen. Prosjektet videreføres som et ledd i oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse 2013-2016. DDPS drifter JMO videre fra 2016 uten midler fra HOD. Resultater er publisert. https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/effektevaluering-av-jobbmestrende-oppfolging-jmo 4.8 Kan komplementær ytre regulering (KYR) bidra til redusert tvangsbruk i psykisk helsevern? Prosjektlederansvaret er delt mellom rådgiver ved FoU-avdelingen, Jan Hammer, jan.hammer@vestreviken.no og forsker ved FoU-avdelingen, Roar Fosse, roar.fosse@vestreviken.no. Medarbeidere er psykologspesialist Didrik Heggdal, avdelingsoverlege Åse Lyngstad og forskningssjef Paul Møller. Prosjektet eies av Klinikk for psykisk helse og rus, ved forskningssjef Paul Møller.

18 Tidligere Spesialseksjon B (SSB) ved Psykiatrisk avdeling Blakstad implementerte i 2008 strategien komplementær ytre regulering (KYR) for å styrke pasientens autonomi og derigjennom redusere behovet for tvangsbruk i behandlingen. SSB tilsvarer dagens BET-team ved Seksjon for BET-behandling og utredning av unge (SBU) ved Psykiatrisk avdeling Lier. Formålet med studien er å undersøke om implementeringen av KYR har ført til reduksjon av tvang i behandlingen. Vi undersøker endringer for følgende vedtak: mekaniske tvangsmidler ( 4-8a), korttidsvirkende legemidler ( 4-8c), fastholding ( 4-8d), skjerming ( 4-3) samt tvungen observasjon ( 3.2) og tvungent psykisk helsevern ( 3.3). Vi sammenligner endringer i bruken av tvang fra perioden 2006-2008 (før KYR ble implementert) med perioden fra 2009 og fremover, ved SSB og ved den mest sammenliknbare psykoseseksjonen i Vestre Viken. På grunn av en markant majoritet av kvinnelige pasienter ved SSB er undersøkelsen begrenset til kvinner. Som kontrollvariabler bruker vi pasientenes alder, diagnoser, GAF-skår, faste medisiner, tid innlagt på tvangsparagraf, antall personale per pasient og tilgjengelig areal per pasient. De første data er analysert og skrevet opp for nasjonal publisering. Det planlegges en mer omfattende artikkel for internasjonal publisering. 4.9 Psykiske helsetjenester, etikk og tvang: delstudie om unge pårørende En delstudie under prosjektet Psykiske helsetjenester, etikk og tvang (PET-prosjektet), som utgår fra Senter for medisinsk etikk, UiO. Prosjektleder er forsker Reidar Pedersen ved Senter for medisinsk etikk, og deltakere i forskningsgruppen om unge pårørende er delprosjektleder og forsker Reidun Norvoll og forsker Bente Weimand. Prosjektmedarbeider i Vestre Viken er lege i spesialisering, ph.d. Elin Håkonsen Martinsen, elhmar@vestreviken.no. Studien er finansiert av HOD. Prosjektet omhandler etiske utfordringer ved bruk av tvang i psykiske helsetjenester, og hvordan slike utfordringer best kan håndteres, sett fra både ansatte, pasienter og pårørendes side. Et av delprosjektene tar for seg pårørendes erfaringer, deriblant de unge pårørende. I delstudien om unge pårørende ønsker vi å utforske erfaringene til barn og søsken av pasienter som har behandlingserfaring fra tvungent psykisk helsevern. Etter det vi vet har ingen i Norge studert unge pårørendes opplevelse av tvangsrelaterte situasjoner eller deres synspunkter på tvang og medvirkning, i et etisk perspektiv. Det anses som viktig å øke kunnskapen om tvang og medvirkning for denne aldersgruppen. Prosjektet er en kvalitativ studie med individuelle intervjuer av unge pårørende, samt fokusgruppeintervju med barneansvarlige i de ulike helseforetakene som deltar i studien. 1-2 artikler er planlagt for publisering i internasjonale tidsskrifter. Datainnsamlingen avsluttes i løpet av høsten 2015. Analyse- og skrivearbeidet er planlagt ferdigstilt i løpet av 2015-2016. 4.10 Substance use disorders and co-morbid mental disorders in first-admission patients from a catchment area a five year follow-up (SAMROP-2) Prosjektet ledes av forskningssjef Paul Møller, paul.moller@vestreviken.no, FoU-avdelingen, PHR. Prosjektmedarbeidere er psykiater, ph.d. Anne-Marit Langås og Lege i spesialisering Jannike Junge Strand.