Den Norske trygdesystem utbygging Olivier Salah Hvordan kan vi definere hva er trygdesystem? Det fins ingen fast definisjon av hva er Trygd. Den varierer fra land til land, forfater til forfater og organisasjon til organisasjon. En av dem er: Trygdesystem er alle kollektiv forsynlighetsmekanismer som gir muligheter til folkene å håndtere økonomisk de sosial risikoer (det kan være ulykke, sykdom, pensjon, uførhet eller barnepermisjon for eksempel) 1. I dag er den norske trygdesystem evaluert som en av de best verden, kanskje den best og kanskje lit for bra, men dette er ikke min interesse i dette artikkel. Nå skall jeg gjøre ett referat om utbyggingen av norske trygdesystem fra opprinnelse til 70 talet. Før 1880 talet, det var nesten ingen trygdesystem ingen steder i verden. I Europa kollektiv bevissthet våkning er en direkte konsekvens av den første industrielle revolusjon, som tatt stedet i begynnelse av 19. århundre. Før det fins nesten ingen sosialsystem. De eneste lovene var fattig lovene, som finner opprinnelse i feudal perioden. Først og fremst var det obligatorisk å jobbe i den tid. Det var to måte å reagere mot arbeidsløshet, uførene fikk hjelp mens arbeidsuvilligene fikk straff 2. I Norge de eldste eksemplene av sosialhjelp, er datert fra 11. og 12. århundre. Norsk 1 Den definisjon er av den Franske Fagforenings Forbund. 2 Anne-Lise Seip (1984)
fattiglovene (Gulatingsloven for Vestlandet eller Frostatingsloven for Trøndelag for eksempel 3 ) gatt muligheten til fattig folker til å ta runden av gårdene til å få mat. Disse lovene var aktuelt i løpet av omtrent 900 år til begynnelse av 1900 tallet. Men til 1880 tallet var det litte evolusjon og det er fra den periode hvi kan snakke virkelig om trygdesystem. Overalt i Europa, arbeider klassen er vært overkjørt av den borgerlige klassen under den industrielle revolusjon. Det og rikholdighet i 19. århundre av forfatter eller filosofer (Karl Marx i Tyskland, Emile Zola i Frankrike er to eksempler) som forslår en foredrag med en sterk sosial konnotasjon gjort at politisk klassen overalt i Europa tatt disposisjoner og gjort flere og flere sosial lover. Dette har begynt i Tyskland først med Bismark som gjennomført et helt program av nye trygder for arbeidere i 1880 tallet 4. I Norge finner 4 forskjellig faser i utbygging av trygdesystem. Den Første finner sted fra 1880 tallet til Først Verdenskrig, den andre mellom de to verdenskriger, den tredje fra slutten av Andre Verdenskrig til cirka 1970, og den siste er til dagens dato og er den moderne trygdesystem. Det er umulig å gå gjennom helle prosess i en artikkel. Jeg skal ikke snakke om den moderne trygdesystem, men jeg skal prøve å lage et referatet av de tre første periodene med å presentere de viktigste reformer og fakta i utbyggingen av trygdesystem i Norge. 1 Opprinnelse (1880-1920) Selv om sosialhjelp til fattig hadde øket kraftig fra begynnelse av 1800 tallet, det var ingen sosialpolitikk før 1880 tallet. Fra 1850 til 1900 befolkningen i Norge øket kraftig som i resten av Europa. Den gikk fra 1,4 til 2 millioner. Samtidig industri arbeider øket med 140 %, og byene gikk fra 15 til 30% av total norsk befolkningen. Det viser at selvholdningen som tilhøre jordbrukssamfunnet svekket mye i den periode. Og at en trygdesystem var mer enn noensinne uunnværlig. Den første skritt var kreasjonen av Arbeiderkommisjonen i 1885. Den hadde vært etablert etter initiativ av Oscar II 5 og hadde svensk inspirasjoner. Hun fikk oppgave å studere muligheter i tre felter i arbeidervern: pensjon, økonomisk hjelp under sykdom og forsikring for arbeidsulykke. Jacob Neumann Mohn Fabrikktilsynsloven fra 1892 er den første relevant resultat av jobben til arbeiderkommisjonen. Før den love, barnearbeidet var uregulert. Mange jobbet i tekstilindustri som har vært importert i 1840 tallet fra England. Rådmann Ebbell, fra Christiana kommune, har i 1857 begynt en kamp mot uregulert barnearbeid. Han skivet i Morgenbladet, under tittelen «Et barn på 3 Mary Ann Stamsø (2009) 4 Ann-Helén Bay, Aksel Hatland, Tale Hellevik og Charlotte Koren (2005) 5 Oscar II har vært kongen av Sverige fra 1872 til 1907 og av Norge fra 1872 til 1905. Ansatte i Christianus Sextus gruve på Røros i 1890
spinderiet», at barn skule ikke jobbe 13 timer om dagen, 5 dager i uke, some som voksene. En annet mann, Jacob Neumann Mohn 6 kjempet han også mot barnearbeid men med andre motivasjon. Mohn mente barnearbeidet var uøkonomisk, fordi det svekket barnet og reduserte arbeidskraften i voksen alder 7. 35 år senere kommer Fabrikktilsynsloven som sier at: -Barn under 12 år gammel kun ikke jobbe i fabrikker. -Barn mellom 12 og 14 år gammel skul ikke jobbe mer en 6 timer om dagen. -Ungdom mellom 14 og 18 år gammel skul ikke mer en 10 timer. -Barnarbeid er ulovlig i natte. Den loven har vært etter hvert adaptert til andre sektorene. Den tabellen er publisert av Statistisk Sentralbyrå 2000 Men det som regnes som første norske trygdelove er den Ulykkesforsikringsloven fra 1894. Hun fant opprinnelse i arbeid av Arbeiderkommisjonen i 1885. Idé av statminister Johan Sverdrup 8 og inspirert av Bismark sosialpolitikk i Tyskland, ulykkesforsikringsloven ga til arbeiderne mulighet til fri sykehus og erstatningbeløp når dem hadde arbeidsulykke. Det var også gi muligheter med attføring til arbeiderne. Dem kun få penger mens dem var på søk av andre jobb. Og hvis dem døde ved arbeidsulykke fikk familie pensjon. Å begynne med denne loven, dekket bare arbeider i store fabrikk, ellers cirka 14 % av arbeidere, men etter hvert i 1911 den er vært utviklet. Og da fisk-industri, skog og sjø-industrier var også dekket. I 1900 kom det nye fattiglover som avløste den eldre lovgivning. For komiteen største problemet var ikke en mangel av jobb, med mest en mangel av press middler til å tvinge arbeidsledige til å gå tilbake på jobb når det var mulig. Den system med arbeidshuset som ble etablert med den 1845 loven etter engelsk modellen, ble gjenkjent som en effektiv virkemiddel. Og 6 Jacob Neumann Mohn (1838-1882): Sekretær vet Det statistiske kontor. Han hadde også stor betydning for utviklingen av forbrukersamvirket i Norge. 7 Anne-Lise Seip (1984) 8 Johan Sverdrup er vært statminister fra 1884 til 1889
komiteen fikk støtte av stortingen som skrivet at dem som fikk hjelp med fattigloven hadde plikt til å arbeide i arbeidshjem, hvis det var mulig. Selv om effektivitet av dette er vanskelig å telle, vi kan regne med at troen at fattiggårder og pleiehjem har blitt arbeidshuser var nok til å hjelpe lit motivasjon til å jobbe. En annet stor skritt i utbygging av Trygdesystem i Norge er vært etablering av Trygdekomiteen i 1907. Da var norske økonomi i godt form, det har vært bestemt å ta hensyn saken om invaliditet og alderdom for alle nordmenn. Trygdekomiteen hadde 2 måler. Første var å generalisere hjelp til alle nordmenn, men også å limitere misbrukt av trygde og å forminske trygdeutgifter. Idéen var at behandling skul redusere utgifter på langt sikt. I 1909 kommet Sykeforsikringsloven. Sosialdemokratene ønsket at sykeforsikring skul være for helle befolkingen (Det er kommet til slutt i 1945). Men resultat av 1909 loven vært at sykeforsikring ble obligatorisk for en stor del av arbeiderne med lav lønne og deres familie. 60% av forsikring ble finansiert av arbeidere selv, resten av arbeidsgivere, staten og kommuner. Selv om veldig stor fremganger med trygdene har vært gjort i denne periode, et sporsmal har kommet veldig fort i sykt. Skul det være en forsikringsplikt? og hvis ja for hvem? Første del fikk svare nesten umiddelbart. Men andre del skapet mulighet for stor debatt i politisk klassen. Forsikringsplikt omfattet for det meste by arbeidere særlig fabrikkarbeidere. Det betyr at 65% av forsikrede var fra Østlandet. Sosialistene og høyre fra andre områder kjempet mot det, og spurte etter en generalisering av forsikringsplikt. For sosialistene var det mest på grunn av forsikringsplikt viset for tidelig forskjellen mellom klassene. De mente at dem som måte ha forsikringsplikt var offentlig listet som fattig. I tillegg av alle de reformer som hadde vært gjort i den offentlig trygde, kommet også flere privat arbeidsløshetskasser. De følgte av en første arbeidsløshetskrisa på slutten av 1870 tallet. Dem ble etablert av lokale fagforeninger. I 1904 fins 16 privat kasser i Norge med 9274 medlemmer med i tillegg fins cirka 30 kasser opprettet av fagforbund. Men neste nedgangsperioden fra 1899 til 1905 reise arbeiderbevegelsen kravet om offentlig støte til kassene 9. Det begynt i vinteren 1901/02 når Carl Jepperen, en sosialdemokrat som satt på Christiana bystyret, foreslått at kommunen skulle gi 6000 kroner til de forskjellig arbeidsløshetskassene. Etter det Sosialdemokratene presset mer og mer staten og kommuner til å støtte de kassene. Men resultater av pressene kommet mye senere etter at den først rene Arbeiderparti regjeringen kommet til makte i 1935. 2 Mellom krigsperioden (1920-1940) Arbeidsledighet fra 1918 til 1939 Økonomisk situasjonen mellom de to verdenskriger vær dårlig i helle Europa. Fra slutten av første Verdenskrig til begynnelse av 1930 tallet, liberalisme fortsetter å være dominerende, men økonomi ble bare dårligere og dårligere, med hovedpunkt med den verdens økonomikrisa i 1929. I 1930 tallet, tatt Sosialdemokratene kontroll over norske politisk myndigheter, same som i de fleste 9 Øyvind Bjørnson, Inger Elisabeth Haavet (1994)
landene i Vest-Europa 10. I den perioden, et dårlig norske økonomi gjort at utbyggingen av Trygdesystem ble veldig redusert. Særlig helse trygdesystem som er sett nesten ingen evolusjon mellom de to verdenskriger. I Norge i 1920 tallet, en prekær økonomisk situasjonen gjort at medlemskapet i arbeidsløshetskassene raset ned kraftig. Og selv om den begynt å stygge igjen etter 1929, det var bare lit over 57000 medlemmer totalt i de forskjellig kassene i 1935. Frivillig forsikring viste sine limit. Det var på grunn at bare en liten proporsjon av arbeidere var nok godt betalt til å være forsikret. Den politikk av lavlønt arbeid etablert av de liberalist politikker i svar mot økonomikrisa, gjort at største del av arbeiderne holdt seg utenfor av forsikringkasser. Første lovene, laget før første verdenskrig, som gjort obligatorisk en del av trygdene var uaktuelt. Den Fattigloven av 1900, ble revurdert igjen i 1930. Krisen i 1929 gjort slutt med liberalisme i norske politikk. Fra begynnelse av 30 tallet både økonomisk og sosialpolitikk fikk nye retninger. Første målet var til å øke produksjon og investering i offentlig bedrifter. Det til å sikre nedbetalling av lån som har vært gjort i utland. I den ekspansjonistiske økonomisk politikk, fikk sosialpolitikken en nye funksjon. Med å sikre en kjøpekraft minimum til arbeidsledige, uføre eller gamle, det var en måte å støtte den ny økonomisk politikk. Men samtidig ble noe sosial lovene endret til å være mer repressive en før, selv om arbeidsledighet gikk opp til rekord høyde. Arbeidsplikten i fattigloven ble strenget, og brukerne mistet en del av borgerrettigheter deres. I 1934, kommet en regjering som var på første gang helt avledet av Arbeiderpartiet. Da ble lagt frem en kriseprogram veldig inspirert av keynesianske ideer. Det ga til programmet en stor begrep om sosialpolitikken. Først ble dannet, i 1935, Sosiallovkomiteen. Veldig fort i 1936 ble publisert loven om uføretrygden for blinde og vanføre. Dem hadde blitt valgt på grunn av dem var allerede bra organisert og hadde vært veldig aktiv med myndigheter, særlig Norges Blindeforbund. Komiteen rakk også før krigen, å legge frem et forslag om et ny lov for arbeidsløshet. Den ble innført i 1938. På mange måter, man kan se jobbet av Sosiallovkomiteen, som en innledning til den perioden rett etter andre verdenskrig. Mange av ideer som hadde vært tenkt i komiteen men som er vært ikke brukt elle fullført på grunn av krigen, ble brukt etter den. 3 En sterk forandring (1945-1970) (velferdsstaten) Etter andre Verdenskrig og i løpet av helle perioden til 1970, økonomi i Norge kjenner en veldig sterk vekst. Man kan obsevere siden begynnelse av utbyggingen av et trygdesystem at farten til veksten av den er relatert med økonomisituasjonen av landet. Stoppen, på grunn av den Andre Verdenskrig, av den sterk utbyggingen av trygdetjenester som hadde begynt i midten av 1930 tallet er historie. Den norske regjeringen hadde begynt å jobbe med sosialpolitikken i exil i London. Sin arbeid hadde vært inspirert av den engelske Beveridge planen 11, men også av sovjetisk planøkonomien og New-deal politikk brukt av Roosevelt etter 1929 krisen. Sosialpolitikken ble den første prioritet umiddelbart etter slutten av krigen. Det er begynnelse av den Norske Velferdsstaten. Sosialpolitikken. Paal Berg Første gang ordet velferdsstat ble brukt i Norge var 9.mai 1945, da Paal 10 Bortsett av Tyskland og Italia hvor Nasjonalisme kommet, med Hitler i 1933 i Tyskland og Mussolini tidligere i 1922 i Italia etter Marsjen mot Roma. 11 Beveridge planen eller «Social Insurance and allied services» (1942) er vurdert som den opprettelsen teksten
Berg 12 (hjemmefrontens leder) sa i radioen «Vi skal få en velferdsstat med lik rett for alle.» 13. I 1945 ble grunnet den Velferdsstaten i Fellesprogrammet «Arbeid for alle», kombinert med «Sosialtryggleik» som var sosialpolitisk programmet av Arbeiderpartiet. Fellesprogrammet var inspirert av den Beveridge rapporten innom et dokument utarbeidet under krigen og publisert i 1945 «framtidens Norge». I 1948 stortingen kommet med en stor plan. Prosjektet er at trygde blir beregnet som en rett og at alle sammen skal være sikret for en minimum leve-standart. Fallende inntekter skal være sikret uansett årsaken eller nesten. Målet var at alle målgrupper ble ut av offisielt fattigdom. En rekke av nye trygdelover kommer i løpet av 50 og 60 tallet. De nye lovene var etablert, som det hadde begynt før krigen, for hele befolkingen og ikke for den og den eller den målgruppe. Disse årene var tenkt som å være slutten av en langt prosess mot en universalistiske sosialpolitikk, med først og fremst den loven om sosial omsorg som ble etablert i 1964. I denne perioden kommet blant noe andre lov om barnevern i 1953, lov om psykisk helsevern i 1961 og lov om sosial omsorg i 1964. Den siste avløste den gammel fattigloven som hadde vært revidert så mange ganger men aldri slettet. Med dette love ingen skulle være ut av et system som skal være universelle og rettferdig. Med den spredning av lovene, begynt i 1960 et arbeid om revurdering og samling av alle disse lovene i et system. I 1967 kommet loven om folketrygd som var resultatet til den arbeid. Den prinsipielt prosessering i denne nye system, bortsett av de fleste lovene var re-skrivet i den ene loven, var en revurdering av beregningsmåte av pensjonen. Før var det like pensjon, i prinsippet, for alle mens etter 1967 ble etablert en inntektsgradering i pensjoner. Dette til å sikre live standard folkene har vært vant å ha mens de jobbet. System er kommet fra grunn-trygghet prinsippet til standard-trygghet prinsippet 14. I 1961 ble norske første uføretrygd loven satt i kraft. Den avløste den midlertidige blinde og vanføre uføretrygde lov fra 1936 som hadde dekket bare en liten del av de arbeidsuføre. Med denne ny loven, uføre fikk rett til pensjon hvis dem var offer av sykdom, skade eller lyte som gir dem umulighet til å forsørge seg selv. Problemet med den lov var at, grunn blant de uføre kan være veldig forskjellig fren en til den andre. Det som skulle være universelle på papir, var veldig vanskelig å styre i pratikke. De resultert av en stor forskjellen i behandlingen av de forskjellig sakene. Helle utbyggingen av den norske trygdesystem er vart kanskje lit langsomt fram til den andre Verdenskrig. Men etter det, man kan se et sterk evolusjon i den. Siden 1970 Norsk myndigheter er laget den mest komplisert og best trygdesystem i verden, hjulpet med en sterk økonomi, en av de laveste arbeidsledighet prosentandel 15 og en av de høyeste PNB per innbygger i verden 16. I dag er Norge vurdert som landet i verden med den beste liv kvalitet. Selv om alle den komfort og alle de tjenester som er tilgjengelig, Norge er en av de største brukt av heroin, og selvmordsratene. Mellom 1970 og 1980, Trygdesystem er fortsatt vokset og har vært meget modernisert og desentralisert. I 1971 finansiering av trygdene ble felles for hele landet. 12 Paal Olav Berg (født 18 januar 1873 i Hammerfest død 24. mai i Bærum) var en norsk jurist, hjemmefrontleder og politiker som representerte Venstre 13 Knut Halvorsen (2005) 14 Mary Ann Stamsø (2009) 15 I 2009 arbeidsledighet er 3% og er den laveste i Europa bak Danmark og Sveits. 16 Norsk BNP var på sjette plass i verden i 2008.
Fra begynnelse av 1980 tallet Norge følger en internasjonal tendens. Selv om det var ikke så sterk i Norge enn i andre europeisk land, sosialpolitikken ble offer til bekymringer med utgiftsvekst og problem med finansiering i framtiden. Utgiftsvekst finner grunn, for eksempel, i en lavere økonomivekst i de rikest land og i den aldrende av befolkingen. Det har for konsekvenser at man ser nedskjæringer i forskjellig trygde tjenester. Man kan observere, for eksempel, at tilleggspensjonen ble skåret på eller at dagpenger til arbeidsledige ble mindre. Men samtidig kan man observere et kraftig forbedring i de familietjenester. «Det samlede bildet er derfor ikke at velferdsstaten bygges ned, men at den bygges om» 17. Dette assosiert med en utvikling fra kollektive behov, som det var etter krigen, til en mer individuelle behov, gjør at Siden det er vi sett flere stor reformer ennå. Med for eksempel lov om helsetjenesten i kommunene i 1982, elle om barneverntjenester i 1992. I mai 2005, Stortingen er bestemt å lege ned Aetat (Arbeidsmarkedsetaten) og Trygdeetaten og å samle dem i Nav (akronym for Nye Arbeids -og Velferdsetat). Den reform, selv om er gjort til gjøre trygdetjenester enklere for brukerne, er fått veldig mye kritikker, siden etablering den 1. juli 2006. Nav og problemer som følger med skal være min tema for forskjellig oppgaver mine i Digital Dokumenter. 17 Aksel Hatland (2005)
Bibliografi: Mary Ann Stamsø Velferdsstaten i endring 2. utgave 2009 Ann-Helén Bay, Aksel Hatland, Tale Hellevik og Charlotte Koren De norske trygdene 2005 Georges Midré Bot, bedring eller brød? 1990 Øyvind Bjørnson, Inger Elisabeth Haavet Langsomt ble landet et Velferdssamfunn 1994 Anne-Lise Seip Sosialhjelpstaten blir til 1984 Stein Kuhnle, Liv Solheim Velferdsstaten : vekst og omstilling 1991 Knut Halvorsen Innføring i sosialpolitikk 1990 Asbjørn Kjønstad, Aksel Hatland og Bjørn Halvorsen Det Norske trygdesystemet - fortid, nåtid og framtid 1995 Knut Halvorsen Grunnbok i helse- og sosial-politikk 3.utgave 2005