Næringskomiteen Oslo 05.11.2013 Stortinget 0026 Oslo Att: Komitésekretær Marit Halleraker FINs høringsbrev til Næringskomiteen - statsbudsjettet for 2014 Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN) representerer 26 forsknings- og kunnskapsparker, her under 7 technology transfer offices og kommersialiseringsaktører (TTO/KA). Våre medlemmer er også klyngeoperatører og drifter inkubatorer i Norge. Flere har egen investeringsvirksomhet eller tette relasjoner til kapitalmiljøer og private investorer. FIN er et bransjefora i Abelia NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter. FINs medlemmer hjelper Norge med nyskaping og nyetableringer gjennom å: - finne de største talentene og gi dem råd og veiledning - koble de beste gründerne/teamene med privat og offentlig kapital - skaffe relasjoner til forskningsmiljøene og etablere nyttige nettverk - kvalitetssikre ideer og bedrifter For å lykkes med dette viktige arbeidet er våre medlemmer avhengig av et samordnet virkemiddelapparat med effektive operatører, en handlingsplan for kommersialisering av forskning og styrket finansiering til gründere og vekstbedrifter. Vi ber derfor om at følgende gjennomføres over statsbudsjett for 2014 for at Norge skal få et innovasjonssystem i verdensklasse som bidrar til å produsere flere kunnskapsintensive vekstbedrifter: Styrk finansieringen av SIVAs inkubasjonsprogram over NHDs budsjett fra 20 mill. kr/år til 55 mill. kr/år og fjern øremerkingen til det distriktspolitiske virkeområdet over KRDs budsjett som gikk opp fra 35 til 45 mill. kr/år, øremerket distriktene i sin helhet. SIVAs inkubasjonsprogram bør i løpet av stortingsperioden trappes opp og få en resultatbasert finansiering på 150 mill. kr/år, for å sikre at midler fordeles basert på objektive kvalitetskriterier. Stopp den planlagte nedtrappingen fra 49 mill. kr/år til 15 mill. kr/år av driftsfinansieringsdelen av FORNY2020 til de åtte TTO/KAene. Nedtrappingen er ikke forenlig med Regjeringserklæringens mål om å "styrke programmer for kommersialisering av forskningsresultater blant studenter og forskere." Gitt at nedtrappingen stoppes, ønsker vi økningen på 6 mill. til verifiseringsprosjekter i FORNY2020 velkommen. Øk tilgangen på tidligfasekapital gjennom å etablere skattefradrag for investeringer i yngre bedrifter etter modell av det svenske "investeraravdraget" og slå sammen Innovasjon Norges landsdekkende (77 mill. kr) og distriktsrettede (132 mill. kr) etablerertilskuddsordning og styrk den nye ordningen til 250 mill. kr/år. 1
Et samordnet virkemiddelapparat med effektive operatører I dag finansierer SIVA inkubasjonsprogram i praksis inkubasjon i distriktene via midler fra KRD og i universitetsbyene via NHD. På SIVAs hjemmeside står det at "Inkubatorprogrammet for 2014 er hovedsakelig finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet, hvor det er lagt distrikts- og regionalpolitiske føringer. 1 " Programmet har et samlet budsjett i 2014 på om lag 66 mill. kr, opp fra 55 mill. kr i 2013. Den største delen av økningen, 10. mill. kr kommer fra KRD, en økning på 23 %. Den rødgrønne Regjeringen øremerket i sitt siste budsjett, som i de foregående, disse midlene til distriktene. NHD bidrar kun med en liten økning på 1,8 mill. kr, slik at deres bidrag nå utgjør om lag 20 mill. kr. Det betyr at områder hvor 3/4 deler av Norges befolkning bor og arbeider, får mindre en 1/3 - del av midlene. Inkubasjonsprogrammet var allerede fra før svært skjevfordelt langs dimensjonen distrikt/sentrale strøk, og dette ble forsterket ytterligere i de rødgrønnes siste budsjett. Dette er bakgrunnen for følgende forslag: Styrk finansieringen av SIVAs inkubasjonsprogram over NHDs budsjett fra 20 mill. kr/år til 55 mill. kr/år og fjern øremerkingen til det distriktspolitiske virkeområdet over KRDs budsjett som gikk opp fra 35 til 45 mill. kr/år, øremerket distriktene i sin helhet. SIVAs inkubasjonsprogram bør i løpet av stortingsperioden trappes opp og få en resultatbasert finansiering på 150 mill. kr/år, for å sikre at midler fordeles basert på objektive kvalitetskriterier. En handlingsplan for kommersialisering av forskning FORNY2020 har tre virkemidler som skal bidra til at forskningsbasert nyskaping blir tatt i bruk. - basisfinansiering av kommersialiseringsaktørene (driftsfinansiering) - strukturforbedring, nettverksbygging og kompetanseheving hos kommersialiseringsaktørene - finansiering av verifisering I statsbudsjettet for 2014 ble det igjen bekreftet at FORNY2020 står "for en betydelig del av basisfinansieringen til kommersialiseringsaktørene, men støtten til disse skal over tid reduseres". Det er altså en "langtidsplan" med svært lave ambisjoner som våre medlemmer innen TTO/KA-segmentet forholder seg til i dag. En reduksjon i basisfinansieringen til disse aktørene bør bare komme som et resultat av at man har klart å etablere stabile inntekter fra lisenser og exits over tid som er betydelig høyere enn reduksjonen. Derfor er det behov for å etablere en langsiktig bærekraftig finansieringsmodell, det vil si en ny basisfinansieringsmodell av TTO/KAene. FINs medlemmer er etablert for å betjene samfunnets interesse av økt nyskaping, verdiskaping og diversitet i norsk økonomi. TTO/KAene er et verktøy for sine eiere i 1 http://www.siva.no/2013/sivas-inkubasjonsprogram-utlysning-2014/ 2
universitetet, høyskoler, helseforetak og institutter. Vi mener derfor at Regjeringen i sin styringsdialog med UoH-sektoren bør gjøre det klart og tydelig at det forventes at de bidrar til å finansiere den nødvendige infrastrukturen, kompetanse og kapasitetsbyggingen hos aktørene; TTO/KAene, som operativt utfører sektorens lovpålagte innovasjonsoppdrag. FIN har derfor i et innspill til "Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning" bedt Regjeringen om å innkalle til et møte allerede 2013 hvor dette er tema og hvor både eierne av TTO/KAene og lederne av TTO/KAene deltar, sammen med de mest relevante interesseorganisasjonene. Vi forventer at Regjeringen følger opp dette. Når det gjelder det tredje benet i FORNY2020, verifiseringsmidlene, mener vi at disse bør styrkes betydelig, for å sikre raskere kommersialisering av spesielt lovende prosjekter. Ordningen med optimeringsmidler under Biotek2021 har vært vellykket, og vi anbefaler at slike midler også gjøres gjeldende for andre store programmer i Forskningsrådet. Dette er bakgrunnen for følgende forslag: Stopp den planlagte nedtrappingen fra 49 mill. kr/år til 15 mill. kr/år av driftsfinansieringsdelen av FORNY2020 til de åtte TTO/KAene. Nedtrappingen er ikke forenlig med Regjeringserklæringens mål om å "styrke programmer for kommersialisering av forskningsresultater blant studenter og forskere." Gitt at nedtrappingen stoppes, ønsker vi økningen på 6 mill. til verifiseringsprosjekter i FORNY2020 velkommen. Styrket finansiering til gründere og vekstbedrifter FIN er fornøyd med at Innovasjon Norge har klart å prioritere 77 mill.kr i 2012 til den landsdekkende etablerertilskuddsordningen. Sammen med den distriktsrettede etablerertilskuddsordningen på 132 mill. kr oppgår nå de samlede etablerertilskuddene i Norge til 209 mill. kr. Vi foreslår at disse ordningene fra og med 2014 slås sammen og markedsføres som en reelt sett landsdekkende etablerertilskuddsordning som opererer med objektive kvalitetskriterier for å sikre finansiering til de beste prosjektene, i tråd med Regjeringserklæringens mål om å "videreutvikle Innovasjon Norge som organisasjon. De landsdekkende ordningene som forvaltes av Innovasjon Norge prioriteres." Såkorninvesteringer er så godt som fraværende i Norge siden flere år tilbake, og den forrige Regjeringen brukte flere år etter finanskrisen på å utrede og etablere nye såkornfond. Disse vil, når de trolig kommer på plass neste år, fortsette å oppføre seg mer som venturefond, enn som tidligfasefond. Dermed vil de ikke løse kapitaltørken i tidlig fase. Til det trenger vi helt andre mekanismer og ordninger. Det politiske spørsmålet er derfor hvordan myndighetene kan legge til rette for og mobilisere vesentlig mer risikokapital både privat eierkapital og statlig eierkapital. Ellers risikerer vi å forsterke tosporsøkonomien og bygge ned både forretnings- og investeringskompetanse i bredden av næringslivet, en utvikling oljeavhengige Norge absolutt ikke er tjent med. FIN foreslår å øke tilgangen på tidligfasekapital gjennom å etablere skattefradrag for investeringer i yngre bedrifter etter modell av det svenske "investeraravdraget" som trer i 3
kraft 1. desember 2013. Ordningen innebærer at privatpersoner som investerer penger i unge oppstartsbedrifter får en skatterabatt. Opp til 1,3 millioner kroner i investering gir skattelette verdt 15 prosent av investeringen. Det betyr skattelette på maksimalt 195 000 kr per person og år. EU-kommisjonen har godkjent ordningen og totalt setter den svenske Regjeringen av 800 millioner kroner i året til ordningen. Dette er bakgrunnen for følgende forslag: Øk tilgangen på tidligfasekapital gjennom å etablere skattefradrag for investeringer i yngre bedrifter etter modell av det svenske "investeraravdraget" og slå sammen Innovasjon Norges landsdekkende (77 mill. kr) og distriktsrettede (132 mill. kr) etablerertilskuddsordning og styrk den nye ordningen til 250 mill. kr/år. Nytt statlig investeringsselskap Det statlige ventureselskapet Investinor melder at tidligfase-investorene i European Venture Capital Association (EVCA) bare gjorde sju nyinvesteringer i Norge i første halvår 2013. I Sverige ble det samtidig gjort 75 nyinvesteringer. I første halvår 2013 investerte medlemmene av EVCA 2,9 ganger så mye venturekapital i lovende svenske bedrifter som i norske. Ser man på antallet nyinvesteringer, altså første gang det investeres venturekapital i et selskap, er forskjellen enda større. I Sverige ble det i første halvår 2013 gjort flere nyinvesteringer enn i resten av Norden til sammen. En synlig og sporbar forklaring er den svenske staten. Ifølge den svenske venturekapitalforeningen (SVCA) kom 58 prosent av de ovennevnte nyinvesteringene i første halvår 2013 fra offentlig finansierte investorer. Særlig selskapet Almi Företagspartner AB gjør mange og små nyinvesteringer, gjennom sitt datterselskap Almi Invest. I lys av dette foreslår FIN å øke tilgangen på statlig tidligfasekapital gjennom å etablere et nytt investeringsselskap etter modell av Almi Invest i Sverige med 500 mill. kr i statlig tidligfasekapital i første runde. Politikerne må være innforstått med at det vil koste noe å ta så stor risiko som Almi gjør, og da kan det heller ikke forventes markedsmessig finansiell avkastning på investeringene. På samfunnsnivå er det imidlertid grunn til å forvente stor langsiktig effekt av investeringer i tidlig fase. Dette er derfor et forslag som bør sees i relasjon til størrelsen på oljefondet på 5000 milliarder kroner, hvor vi mener det å ikke bruke 0,01 % (500 mill. kr) på investeringer i innovative norske vekstbedrifter representerer en risikofylt strategi, ikke motsatt, som enkelte vil hevde. Et kompetent og langsiktig statlig investeringsselskap vil være ekstra viktig for områder med høy risiko, lange utviklingsløp, stor samfunnsnytte og stort kapitalbehov, f eks helsesektoren og fornybar energi. Det trengs et bedre kunnskapsgrunnlag om hele det statlige risikokapitalsystemet og Abelia foreslo derfor i sine høringsbrev om statsbudsjettet 2013 til Stortingets Finans, Nærings- og KUF-komité en ekstern kartlegging og gjennomgang av statlige risikokapitalaktører i Norge, noe som svenskene gjorde allerede i 2011, på oppdrag av Näringsdepartementet. Den eksterne kartleggingen og gjennomgangen beredte nettopp grunnen for sammenslåingen av Innovationsbron og Almi Företagspartner og det nye og oppkapitaliserte Almi Invest, som altså har gitt god effekt i Sverige gjennom å øke både investeringskompetanse og investeringsvolum. 4
Global Centres of Expertise (GCE) På den positive siden applauderer vi både den forrige og sittende Regjeringens forpliktelse til å etablere et nytt klyngenivå for globalt ledende klynger - Global Centres of Expertise (GCE) som et nytt element i program for helhetlig klyngeutvikling. Vi forutsetter at styrkingen over budsjettet på 20 mill. kr - henholdsvis 10 mill. kr fra NHD og KRD brukes til å sette GCE i drift senest 01.07.14. Dette vil gi rom for etableringen av 4 5 GCE-klynger i 2014 etter en forutgående søknadsrunde i første halvår 2014. Dette forslaget vil bli sterkt verdsatt i norsk eksportrettet industri, og er i samsvar med den dialog som har vært mellom Regjeringen, virkemiddelapparatet, partene i arbeidslivet og klyngene i 2012 og 2013. Vennlig hilsen FIN et bransjefora i Abelia Bjørn Horten, styreleder Daniel Ras-Vidal, daglig leder 5