Unge med kreft- hvordan



Like dokumenter
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

SENSKADER. Heidi Skaara Brorson DM arena

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård

Hva er egentlig (god) helse?

Nasjonalt kompetansesenter for seneffekteretter kreftbehandling

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Del Hjertesykdommer

Fagetisk refleksjon -


Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse,

FATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Fysisk aktivitet og psykisk helse

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

Naturfag for ungdomstrinnet

Avspenning og forestillingsbilder

Psykiske utfordringer på veien videre

Til deg som ikke får sove

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat:

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai ut når det virker?

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

Del Hjerneslag

Nervesystemet og hjernen

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Risør Frisklivssentral

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

Endringer i retten til pleiepenger etter folketrygdloven kapittel 9

Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26.

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

Pasientperspektiv på flåttoverførte sykdommer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014

Utfordringer for allmennpraktikeren

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Forviss deg om at du har lest alle instruksjonene, rådene og forholdsreglene nøye før du tar i bruk Gymform ABS & CORE.

Del 2.9. Når noen dør

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni Jobbfokusert terapi

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Rusmiddelproblemer. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Brukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring. endring av holdninger/atferd knyttet til fedme

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad Drammen Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Fysisk aktivitet og kreft

Til deg som skal behandles med radioaktivt jod

Foreldremøte Velkommen «Å skape Vennskap»

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

Jesper Halvårsplan høsten 2009

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer


1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

Sluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer

Veterinærmedisin - til nytte for hund og menneske? Martine Lund Ziener Spesialist i hund og kattesykdommer Phd student

Å være trener for barn. Er et stort ansvar

Godkjent av driftsstyret Handlingsplan mot mobbing

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Underernæring og sykdom hos eldre

Samhandling om Læring og mestringstilbud

Ungdommers opplevelser

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Sendt: 23. november :21 Postmottak ASD Høyring om forslag til endringar i reglane om rett til pleiepengar ved sjuke barn

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

Kjære kollega! Om kommunikasjon, kollegastøtte og arbeidsmiljø. Illustrasjon: Mureren skulptur på vestfronten av Nidarosdomen

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen


Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet

Innhold. Del 1 - Utviklingshemning

OG NOEN GÅR G R DET TRILL RUNDT FOR

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A

Transkript:

Unge med kreft- hvordan håndterer vi det? Einar Stensvold, Lege i fordypningsstilling i pediatrisk hematologi onkologi Barneklinikken, Ullevål universitetssykehus

Ungdom hva er spesielt med dem? Bråkjekk usikker Nysgjerrig, livsglad mutt Innesluttet egosentrisk Oppfarende sjarmerende Mange ungdommer har drivkraft til å se fremover etter endt behandling Til å få et et bra liv og gjøre det de hadde planlagt!

Forts. ungdom hva er spesielt med dem? Reflekterer rundt det å ha en alvorlig/livstruende li sykdom uten kjent årsak, på samme måte som voksne Kognitiv forståelse er viktig for god behandling De er ikke tilstrekkelig moden for å være konsekvente i sin helsefremmede adferd

Hva skjer når man får kreft? - sosiale relasjoner Tilhørighet til gruppen blir avbrutt for kortere eller lengre tid Man blir annerledes Forandrer utseende Tanker liv/død Sosial isolering følelse av å være alene Usikker på andres reaksjoner og holdninger til sykdom

Forts. sosiale relasjoner Utviklingen av de sosiale ferdighetene endres Fra ungdomsfokus med de behov/krav til fokus / behov /krav tilhørende det å være barn og voksen

Konfliktkilder Fra tanke til handling Spesielt der det er krav om endring av deg selv Noen mister motivasjonen til å gå på skolen Utvikling av konsentrasjonsproblemer Økt fravær fra skole, fritidsaktiviteter t Vansker med mat/spising

Forts konfliktkilder Vegring mot å la seg behandle: Frykt for gjentatt smerte, kvalme, ubehag Vansker med kroppslig berøring Grensesetting Døgnrytme Våken på natten når det er stille - sover hele dagen

Forts konfliktkilder For tett kontakt mellom foreldre og ungdommen? Integriteten blir utvisket Utviklingsoppgave Identitetsutvikling, utprøving, frigjøring

Kreftsykdommer hos barn og ungdom I Norge: Vel 20 000 nye krefttilfeller pr. år 150 av disse er barn 0-15 år 330-370 er unge mellom 15-30 år Noe overvekt av gutter i begge grupper Graden av overlevelse varierer, men gjennomsnittlig overlever 70-75% kreftsykdommen sin

Epidemiologi De aller fleste som behandles for kreft, vil vokse opp uten alvorlige senskader Senskader kan oppstå på grunn av: Sykdommen selv Behandlingen For tenåringer avtar risikoen for senskader med stigende alder Kunnskapen om senskader har kommet p etter at barn og unge faktisk begynte å overleve sin sykdom!

Behandlingsmodaliteter ved kreftsykdom hos ungdom Kjemoterapi Pre Post Kirurgii Stråling Benmargstransplantasjon - SCT Høydosebehandling med stamcellestøtte - HMAS Eksperimentell behandling av ulik art Alternativ, komplementær behandling

Kreftsykdommer hos ungdom All behandling innebærer større eller mindre risiko for skade Både cellegift og antibiotika kan gi nyreskade og hørselsskade Enkelte cellegifter kan senere gi hjerteskade Infeksjoner kan gi varige plager hvis de er alvorlige nok Det man først og fremst tenker på er skader etter kirurgi og stråling!

Skader etter kirurgi Fjernet vev er tapt Tapte ferdigheter kan ofte trenes opp, særlig hos yngre barn Gjenværende friskt vev overtar funksjoner Økt regenerasjonsevne hos de yngste

Skader etter cellegift Har lite skadevirkning på CNS alene Vil kunne potensere senskader av strålebehandling Kan gi andre vevsskader på hørsel, nyrefunksjon m.m Utvikling av fatigue, ff etter behandling for lymfekreft

Skader etter strålebehandling Hele det bestrålte området påvirkes Man får et progressivt tap av nevroner Mister evnen til nydannelse av nervetråder Kan i svært liten grad kompenseres ved Kan i svært liten grad kompenseres ved trening

Viktige faktorer for ev utvikling av stråleskade Alder på behandlingstidspunktet Teknisk gjennomføring av behandlingen (fraksjonsdose, totaldose, bestrålt vevsvolum, total behandlingstid)

Skader etter strålebehandling Vekst Hvis ryggmargen bestråles: Nedsatt lengdevekst av rygg, særlig ved bestråling av små barn Man får en kort kropp med normalt lange armer og ben Muskel og støttevev rammes også

Skader etter strålebehandling Intellekt Hvis store deler av hjernebarken blir bestrålt, kan dette medføre: Lærevansker Nedsatt hukommelse Konsentrasjonsvansker Redusert initiativ

Skader etter strålebehandling Forstyrret hormonbalanse Reduksjon av veksthormon Redusert lengdevekst og redusert initiativ Reduksjon av thyroideahormon Nedsatt stoffskifte Redusert/manglende kjønnshormoner som kan gi Forstyrrelse i/av menstruasjon Forstyrrelse i/av sædproduksjon (azoospermi) Barnløshet

Senskader etter kreft hos barnungdom er spesielt fordi: Når vi tenker helbredelse tenker vi gjenvunnet helse og normal utvikling Sykdom og behandling skjer i en sårbar alder (vekst/utvikling/emosjonelt) Personen har fortsatt et langt livsløp foran seg

Senskader etter kreft hos barnungdom er spesielt fordi: Resultatene av barnekreftbehandling er gode når det gjelder overlevelse: Ca. 70-75% lever videre etter behandling. Dvs. nesten 1 av 500 unge voksne er overlevere etter barnekreft og noen av disse har fått senskader. Dette er en utfordring for oss og for alle som arbeider med de som har hatt kreft som barn!

Senskadene kan være mangfoldige g Kortvoksthet Vektøkning/vekttap Hormonsvikt Tap av lemmer Beinskjørhet Tannforandringer Utvikling av grå stær Lærevansker Hørselstap Skjevhet i rygg/kropp Nedsatt fruktbarhet Hjertesvikt Lungesvikt Tarmforandringer Leversvikt Nyresvikt Dårlig hårvekst Depresjon Fatigue Angst

Utvikling av sekundær kreft RR 3-10 ganger jf med alders-relaterte kontroller Økt forekomst av: Ben svulster Ca. mamma Ca Thyroidea Hematologiske maligniteter it t MDS og AML

Informasjon Viktig at man primært henvender seg til pasienten, ikke foreldrene Gir informasjon om hva slags behandling, hvorfor og hva slags bivirkninger Både skriftlig og muntlig Viktig å prioritere tid til å få et reelt samtykke fra ungdommen ift behandlingsregimer og de krav dette stiller til dem Styrker tilliten og er alliansebyggende mellom ungdommen og behandlerne

Forts. informasjon Hva slags hjelp man kan få både under behandlingen og etterpå Ev hjelp til rehabilitering

Forebygging og behandling av senskader Kontroll hos pediater til passert pubertet/18 år Deretter livslang kontroller hos fastlegen indremedisiner minst 1 gang/år Kontroll av hormonbalansen minst 1 gang/år Viktig med kontinuerlig fysisk og psykisk opptrening Støtte i skolegang, opplæring og arbeidslivet

Hvor finner man informasjon om kreft hos ungdom? Noen tips til nyttige nettsteder www.kreft.no har linker www.kreftsyke-barn.no Karolinska instituttet: www.mic.ki.se/disease USA: www.stjude.org www.cancer.gov

Takk for oppmerksomheten