Tall, prognoser og analyser

Tall, prognoser og analyser 2016

Innholdsfortegnelse Innledning.... 3 1. Demografi... 4 Nå-situasjon... 4 Innvandring.... 5 Konsekvenser av innvandring - integrering og inkludering.... 6 2. Prognose fram til 2040... 8 Barn og ungdom... 9 Eldre... 10 3. Arbeidsplasser -antall og vekst, næringstyper og pendling... 12 Arbeidsplassutvikling.... 12 Pendling... 14 4. Arbeidsledighet og trygd i Nedre Eiker kommune... 16 Arbeidsledighet... 16 Trygd... 17 5. Familie, oppvekst og levekår.... 19 En-personhusholdninger... 19 Lavinntekt husholdninger... 19 Inntektsulikhet... 20 6. Utdanningsnivå... 22 2

Innledning. I samfunnsplanlegging er det viktig med relevant, oppdatert og faktabasert kunnskap om viktige områder i lokalsamfunnet. Både for planlegging og politikkutforming er det også viktig med et godt kunnskapsgrunnlag. Målet med dette faktaheftet er å kunne samle en del oppdatert kunnskap og statistikk om utviklingen i Nedre Eiker kommune. Faktaheftet skal se på hovedtrekka i utviklinga i kommunen innen viktige område som folketallsutvikling, næringsstruktur, sysselsetting og pendling. Videre forhold rundt familie, oppvekst og levekår. Til sist om utdanningsnivå. Det er et mål å publisere siste gjeldende kunnskap om de ulike temaene. Noe statistikk oppdateres jevnlig, mens andre kan ha et etterslep på1-2 år. Om ikke annet er oppgitt er tallene hentet i fra SSB 1, KommuneNM 2 og Folkehelseinstituttets kommunestatistikk 3. Faktaheftet utarbeides av Nedre Eiker kommunes enhet for samfunnsutvikling, ved utvikling. Har du spørsmål knyttet til dette kan disse rettes til: Dagfinn Thorkildsen Tlf: 32 23 26 29 Mob: 400 95 104 Dagfinn.Thorkildsen@nedre-eiker.kommune.no 1 https://www.ssb.no/statistikkbanken 2 https://www.nho.no/politikk-og-analyse/offentlig-sektor-og-naringslivet/kommunenm/ 3 http://khs.fhi.no/webview/ 3

1. Demografi Nå-situasjon Befolkningsutvikling blir gjerne sett på som den ene store indikatoren for regional utvikling. Ønsket om befolkningsvekst har sammenheng med flere forhold bl.a. kommunens inntektsgrunnlag og tilgang på arbeidskraft. Utvikling i antall innbyggere har betydning for kommunens planer når det gjelder omfang og kvalitet av de ulike tjenestene som skal leveres til innbyggerne i fremtiden. Nedre Eiker kommune har som mange andre kommuner i Buskerud hatt en positiv befolkningsutvikling. I fra 2000 til 1. januar 2016 har befolkningen økt med om lag 20%. En økning som er nesten like stor som Drammen kommune (Fig.1.1). Forklaring til dette kan skyldes flere ting, men vi vill først og fremst peke på lavere boligpriser enn f.eks Drammen, men også nærhet til et stort arbeidsmarked først og fremst i Oslo og Drammen. Et godt utbygget kollektivtilbud med buss og tog er også et viktig element i dette. Fig. 1.1 Befolkning i Buskerud fordelt på kommuner. På mange måter ser vi en utvikling som er helt i tråd med Nedre Eikers visjon: Nedre Eiker nærhet til alt og muligheter for alle. Fig. 1.2 I Fig. 1.2 ser en hvordan utviklingen i Nedre Eiker har vært. Ser vi nærmere på tallene så viser disse at folk også flytter ut av kommunen. Men så lenge det er flere som flytter inn i kommunen enn ut bidrar det til befolkningsvekst. 4

Fig.1.3 I Fig. 1.3 ser en at det i perioden 2002 til 2014 hele tiden har vært en netto innflytting til kommunen, med et snitt på ca. 150 personer pr. år. Hvem er det så som flytter inn i kommunen? Fig. 1.4 Som en ser i Fig. 1.4 så er det først og fremst innvandring som har gitt en jamn befolkningsvekst med et snitt på ca. 115 personer pr. år. Den innenlandske flyttingen utgjør en vekst på ca. 40 personer i snitt pr. år. Blant innvandrere flytter disse også inn og ut av kommunen. I snitt flyttet det ca. 185 innvandrere inn i kommunen pr. år i perioden 2002 til 2014, samtidig flyttet ca 70 innvandrer ut av kommunen pr. år i samme periode. Innvandring. Som ellers i landet har Nedre Eiker en stor gruppe innvandrere. Dette har gjort at kommunen har gått i fra å være en homogen kommune, til en kommune med et stort mangfold i befolkningen. Ved utgangen av 2015 utgjorde gruppen innvandrere og norskfødte innvandrere ca 15 % av befolkningen. Hvor kommer innvandrerne i fra? 5

Fig. 1.5 I Fig. 1.5 ser vi hvor innvandrere som bor i Nedre Eiker kommer i fra. Som en ser domineres dette av personer i fra Europa og Asia. Det er flest personer i fra Polen, Tyrkia, Vietnam og Litauen. Det at Øst-Europa er så godt representert, skyldes først og fremst et gunstig arbeidsmarked slik at mange av disse har kommet i forbindelse med jobb (arbeidsinnvandring). Utviklingen på arbeidsmarkedet vil ha betydning for innvandringen i fra Øst-Europa i fremtiden. Når det gjelder flyktninger, er disse ikke med i statistikken av den grunn at det er først når de får lovlig opphold i Norge, og derav fødselsnummer, at de defineres som innvandrer. Fig. 1.6 Arbeidsinnvandringen i fra Øst-Europa er først og fremst et resultat av utvidelsen innen EU i 2004 og 2007. Konsekvenser av innvandring - integrering og inkludering. Med en stor gruppe med innvandrere blir integrering en viktig faktor. Erfaringen viser at man innenfor visse innvandringsgrupper opplever problemer både i forhold til språk, skole og arbeidsliv. 6

Analyser fra NAV viser at innvandringen har bidratt til økonomisk vekst og stått for det meste av økningen i arbeidsstyrken de siste ti årene, men fremdeles er det altfor mange av de som kommer hit som står utenfor arbeidslivet. 7

2. Prognose fram til 2040 Før en går inn i en diskusjon knyttet til befolkningsfremskrivinger er det viktig å huske følgende: Dette er prognoser, og disse er ikke hugget i stein. Til grunn for tallene ligger SSBs folketallsfremskrivinger 2016-2040 (moderat anslag) 4. Får en større endringer i forhold til inn og utflytting, vil dette påvirke prognosene mye, men endringer i fødselstall, levealder og innvandring, vill gi mindre endringer i prognosen. Når det gjelder innvandring mener SSB at denne vil stabiliseres, eventuelt med en større utflytting slik at netto innvandring totalt sett vil gå ned. Fig. 1.7 Som en ser av prognosen for befolkningsfremskrivingen vil befolkningsøkningen fortsette i samme positive spor som den historiske utviklingen. Prognosen viser at befolkningsveksten i fra 2016 til 2040 vil ligge på omtrent 27 %. Dvs at folketallet i Nedre Eiker i 2040 vil ligge på ca. 31118. Ser en på aldersfordelingen i 10 års grupper ser en i Fig 8 at man stort sett har vekst i alle aldersgrupper. Men noen aldersgrupper øker mer enn andre. Fig. 1.8 4 https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkfram 8

Aldersfordelt ser man at det er en moderat økning i alderen 0-49 år. De store økningene kommer i aldersgruppene fra 50 og oppover, med en solid økning i aldersgruppa 70-79 år (Fig 1.9). Fig. 1.9 Bryter vi tallene ytterligere ned ser vi følgende i Fig 1.10. Barn og ungdom Fig.1.10 Gruppen 0-5 år vil i fremskrivingsperioden 2016-2040 øke med ca. 275 barn. Dette vil ha konsekvenser for kommunens fremtidige dimensjonering av barnehagekapasitet. Det vil også påvirke behovet for personell, både bemanningsmessig og pedagogisk. I aldersgruppen 6 til 15 år ser man at innenfor grunnskolen vil behovet øke med ca. 427 skoleplasser i perioden 2016-2040. Dette vil, med 20 elever i hver klasse, utgjøre ca. 2 klasser i hvert klassetrinn (Fig. 1.11) 9

Fig 1.11 Eldre I Norge, som i de fleste rike land, øker andelen eldre i befolkningen. Andelen pensjonister øker og gjennomsnittsalderen i befolkningen øker. Ikke mye hvert år, men gradvis og sikkert. I løpet av de neste tjue årene antas andelen av befolkningen i Norge som er over 66 år å øke med over 35 prosent. Hver sjette nordmann vil være alderspensjonist i 2025. Aldringen i befolkningen forventes å endre hvilke varer og tjenester som etterspørres i samfunnet. Eldre ønsker å bruke pengene sine på en annen måte enn yngre og de har andre behov for offentlige tjenester enn yngre. Ikke bare forventes en økt etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester, men også kultur og ulike typer serviceytelser kan vente vekst. Denne demografiske endringen alene tilsier at stadig flere mennesker vil jobbe innenfor helse - og omsorgsyrkene og serviceyrker. Det økte behovet for slike tjenester forsterker effekten av at det blir færre sysselsatte per innbygger, noe som tvinger fram arbeidsbesparende effektiviseringer over alt hvor det er mulig. Veksten innenfor helse- og omsorgssektoren er allerede merkbar. I 2010 var nesten 20 prosent av alle årsverk i Norge i denne sektoren, mens det i 1970 var seks prosent. Fig 1.12 I Nedre Eiker vil det i framskrivingsperioden være en vekst i gruppen + 70 år på ca. 115 %. Bl.a vil det være 6 flere 100 åringer i 2040 enn i dag (Fig. 1.12). Dette gir prosentvis en økning på 300 %, men på personsnivå utgjør det da ikke mer enn 6 stykker. 10

Fig 1.13 I Fig 1.13 ser man økningen i ulike aldersgrupper, men man kan trygt slutte at eldrebølgen vil gi Nedre Eiker store utfordringer først og fremst innenfor tjenesteområde eldreomsorg, men også innenfor oppvekst og skole. Vurdering: Nedre Eiker har gjennom mange år hatt en positiv befolkningsvekst. Dette er en trend som ser ut til å fortsette. En fortsatt vekst vil gi kommunen utforinger på flere felter. Man må legge til rette for en boligbygging, både med fortetting, og etablering av nye bo-områder. Når det gjelder andelen barn så vil denne også øke slik at utvikling av barnehage - og skolebehov må følges tett slik at man opprettholder attraktiviteten for barnefamilier. Når det gjelder de øverste aldersgruppene vil man se en betydelig vekst her. Selv om vi i dag lever lenger og har bedre helse, er det ingen tvil om at denne veksten også vil være en utfordring i forhold til pleie og omsorgsbehov i befolkningen. Hvordan innvandringen vil utvikle seg, så forventes det at denne i fremtiden ikke vil øke i samme takt som nå, men uavhengig av antallet så er det fremdeles en jobb som må gjøres i forhold til integrering. 11

3. Arbeidsplasser -antall og vekst, næringstyper og pendling Arbeidsplassutvikling. Fig 2.1 Det har i perioden 2008 til 2014 vært en økning på 565 arbeidsplasser i Nedre Eiker, dette er en økning på 8,2 %. I fra 2011 til 2014 var økningen på 3,7 %. (Fig 2.1) Ser en på fordelingen av arbeidsplasser i Nedre Eiker ser bilde slik ut: Fig 2.2 De tre dominerende bransjene utenom kommunal sektor er varehandel med 21,7 %, byggevirksomhet med 18,8 % og industri med 13,3 %. Til sammen utgjør disse tre 53 % av alle arbeidsplassene i kommunen. (Fig 2.2) Ser en på endringer over tid så er det først og fremst veksten innenfor offentlig virksomhet som har bidratt til vekst de siste 3 årene (3,75 %). Det har ikke i samme periode vært vekst i den private sysselsettingen, den har tvert i mot gått ned med 2,2 %. I 2013 lå verdiskapingen i Nedre Eiker på 932 122 kr. per sysselsatt. Dette var nest høyest i Buskerud. Bare Kongsberg lå høyere. Nedre Eiker lå noe høyere enn Asker, men lavere enn Bærum. 12

Fig 2.3 Som man ser av fordelingen så er det først og fremst reduksjon innenfor varehandel som gir utslag i en negativ vekst i privat sektor. I fra 2013 til 2014 viser tallene at det har forsvunnet 200 sysselsatte i fra varehandelen. Om denne reduksjonen skyldes strukturendringer i sentrum eller på de store handelsområdene sier tallene ingenting om. (Fig 2.3) Økningen innenfor helse og sosial skyldes blant annet at kommunene er pålagt flere oppgaver i forbindelse med samhandlingsreformen, og en generell økning i velferdsoppgaver, som igjen er et resultat av befolkningsvekst.(fig 2.3) Ser en på virksomhetsstrukturen så har det vært en reduksjon blant de mindre virksomhetene i kommunen. Fig 2.4 Selv om det har vært en nedgang i antall virksomheter, så ser en at man har hatt en positiv vekst i virksomheter med mer enn 10 ansatte(fig 2.4). Den prosentvise fordelingen i 2015 viser at hovedtyngden av virksomhetene er småbedrifter med mellom 1-4 ansatte, denne gruppen utgjør 50 % av virksomhetene. Virksomheter med mellom 1 og 19 ansatte utgjør 75 % av alle virksomhetene i kommunen. Selv om vi har hatt denne endringen i virksomhetsstørrelser ser vi også at det har vært en nedgang i sysselsettingen på 2,2 %. Økningen blant de større virksomhetene kan også skyldes omstrukturering internt blant virksomheter i kommunen. 13

Pendling Det at man har stor utpendling blir gjerne sett på som et uttrykk for at man har for få arbeidsplasser, men man kan like gjerne si at det er et uttrykk for at man har en sterk vekst i antall innbyggere. Det viser også hvordan en kommunes sysselsetting henger sammen med området utenfor. Ut og innpendling, og størrelsen på denne viser i hvilken grad kommunen er integrert i en større bo - og arbeidsregion. Fig 2.5 Det er mange som pendler ut av kommunen for å jobbe. (F. eks er det en i fra kommunen som har Båtsfjord som arbeidssted). Totalt sett var det i 2014 nesten 8400 som pendler ut av kommunen for å arbeide. Nedre Eiker er også en viktig arbeidsstedskommune for mange. (Den som kommer lengst unna i fra er en som pendler i fra Sortland). Totalt sett var det i 2014 nesten 3650 personer som pendlet inn til kommunen. De viktigste ut og innpendlingsområder er som følger (Fig. 2.4). Fig 2.6 Drammen er den kommunen som de fleste i fra Nedre Eiker pendlet til. I 2014 var det 3810 personer fra Nedre Eiker som pendlet dit. På de to neste plassene følger Oslo og Lier. Av de 8 største utpendlingskommunene ligger 6 av disse øst for Nedre Eiker. Pendling vestover mot Øvre Eiker og Kongsberg utgjør ca 16 % av disse 8. Drammen kommune er også den kommunen det pendler flest inn fra til Nedre Eiker. Her ser vi at Nedre Eiker også er et viktig arbeidssted for Øvre Eiker og Modum. Fra disse kommunene går også pendlerstrømmen mot øst (Fig 2.6). 14

Vurdering Sammenlignet med landet for øvrig har Nedre Eiker hatt en negativ sysselsettingsvekst på -2,2 % innenfor privat sektor. For landet har den gjennomsnittlige veksten vært på 1,2 %. De fleste kommunene i Buskerud har hatt en bedre sysselsettingsutvikling enn Nedre Eiker, og med Røyken og Flå kommune på topp. Det er først og fremst veksten innenfor offentlig sektor som bringer kommunen på plussiden. Pendling er først og fremst et uttrykk for arbeidsmarkedsintegrasjon. Arbeidsmarkedsintegrasjonen måler andelen av den sysselsatte befolkningen som pendler ut og andelen av arbeidsplasser på stedet som det pendles inn til. Det er en stor fordel for et sted å ha gode pendlingsmuligheter. Det gjør det lettere for f.eks. en familie å flytte til et sted, dersom det er flere arbeidsmarkeder «å ta av». Arbeidsmarkedsintegrasjonen i Nedre Eiker ble i 2013 rangert som nummer 26 blant de 428 kommunene, dvs. blant topp 30. Kommuner som Nedre Eiker, har sammen med Lier, Røyken og Hole høy arbeidsmarkedsintegrasjon. Kanskje er disse kommunene typiske bostedskommuner? I andre enden av skalaen i Buskerud finner vi Hemsedal, Nore og Uvdal og Hol. Her er det lite pendling, noe som kan tyde på at pendlingsmulighetene er dårlige. Det er ikke fordelaktig for positiv tilflytting til en kommunene. 15

4. Arbeidsledighet og trygd i Nedre Eiker kommune Arbeidsledighet Arbeidsledighet er et stort problem, både sosialt og økonomisk, derfor er det å ha oversikt over ledigheten i en kommune viktig. Nasjonalt øker ledigheten først og fremst på grunn av nedgangen i oljesektoren. Ledigheten økte mest innen industriarbeid, bygg og anlegg, samt ingeniør- og IKT-yrker, målt i antall personer. Innen helse, pleie og omsorg og barne- og ungdomsarbeid falt derimot antallet helt ledige. Siste kvartal 2015 var ledigheten blant innbyggere i Nedre Eiker på totalt 3,2 %. (Fig 3.1) Fig. 3.1 Som en ser så er ledigheten størst blant innvandrergruppene (Fig 3.1). Pr. 1. januar 2016 var ledigheten i Nedre Eiker noe lavere enn i Drammen kommune, men fremdeles blant de høyeste i fylket. I kommunen er innvandrere overrepresentert blant de arbeidsledige, både i gruppe 1 og 2. I fra 4 kvartal 2014 til 4 kvartal 2015 økte netto ledighet med 6 personer, men ledigheten i befolkningen eksklusive innvandrere ble redusert med 13 personer. Frem til utgangen av mars 2016 var ledigheten i kommunen økt i fra 3,2 til 3,8 %. Dette utgjorde en økning på 77 personer, noe som ga en økning i fra 411 til 488 personer. Det var i samme periode 5 av 21 kommuner i fylket som ikke hadde økningen i ledigheten (Fig 3.2). 16

Fig 3.2 Trygd Når det gjelder mottakere av uførepensjon var det 1308 personer pr. 31.12.2015 som mottok dette i kommunen. Dette utgjorde 8,5 % av befolkningen (Fig 3.3). Fig 3.3 Andelen som mottar uføretrygd i kommunen er lavere enn gjennomsnittet for fylket som ligger på 8,75 % av befolkningen. 17

Vurdering: Nedre Eiker er en kommune hvor ledigheten er noe lavere enn på nasjonalt nivå. Noe av årsaken er at den store ledigheten i oljesektoren bidrar høye tall på nasjonalt nivå. Ved utgangen av mars 2016 var ledigheten i Nedre Eiker på 3,8 % mot 4,8 % på nasjonalt nivå. Noe av årsaken til fortsatt lavere ledighet kan skyldes at virksomheter utenom oljesektoren fremdeles opplever vekst, og ikke er like konjunkturfølsom. Det kan også tyde på at det er færre virksomheter i kommunen ikke er direkte knyttet til petroleumssektoren. Nedre Eiker har som mange andre kommuner en utfordring med sysselsetting av innvandrere. Her er ledigheten vesentlig større enn i resten av befolkningen. Når det gjelder andelen av befolkningen som mottar uførepensjon så ligger nivået i kommunen noe lavere enn gjennomsnittet i fylket. Nivået er også lavere enn hva folk tror det er i kommunen. 18

5. Familie, oppvekst og levekår. En-personhusholdninger Andelen én-personhusholdninger i Nedre Eiker er noe lavere enn for fylket og landet for øvrig. Årsaken til at Nedre Eiker har et lavt tall er på grunn av en yngre befolkning enn andre kommuner i fylket. Andelen én-personhusholdninger ser ut til å være svakt økende over tid. Kommunen bør følge utviklingen som en del av det kontinuerlige arbeidet med helseoversikt og vurdere tiltak deretter. Fig. 4.1 Ser en andelen slik den fordeler seg på denne grafen kan tallet synes lavt. Ved å gå dypere ned i tallene vill en finne at sannsynligheten for å tilhøre en en-personshusholdning øker med alderen. I Nedre Eiker bor ca. 50% av de over 75 år i en-husholdninger. Lavinntekt husholdninger Med lavinntektshusholdninger menes personer i husholdninger med inntekt under henholdsvis 50 % og 60 % av nasjonal medianinntekt, beregnet etter EU-skala 5. Årlige tall. EU-skala er en ekvivalensskala som benyttes for å kunne sammenligne husholdninger av forskjellig størrelse og sammensetning. Ulike ekvivalensskalaer vektlegger stordriftsfordeler ulikt. EU-skalaen er mye brukt, og i følge den skalaen må en husholdning på to voksne ha 1,5 ganger inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske levekår. Barn øker forbruksvektene med 0,3 slik at en husholdning på to voksne og to barn må ha en inntekt som er (1 + 0,5 + 0,3 + 0,3) ganger så stor som en enslig for å ha det like bra økonomisk i følge EU skalaen. 5 I 2014 var medianinntekten i Norge på 478 700.- 19

Fig 4.2 Inntektsulikhet Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Likhet i fordelingen av økonomiske ressurser påvirker andre samfunnsmessige forhold positivt. Over 30 års forskning i rike land viser at nesten alt, fra forventet levealder til psykisk helse, fra vold til overvekt påvirkes av et samfunns økonomiske likhetsgrad, ikke dets rikdom. Jo større forskjell det er på fattig og rik i et samfunn, jo verre er det for alle, inkludert de velstående og rike. Stor inntektsulikhet i en kommune kan være en pekepinn på at det også er store sosiale helseforskjeller i kommunen. De siste 30 årene har alle inntektsgrupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen høyere forventet levealder enn personer med kortere utdanning og lavere inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt. Det gjelder både fysisk og psykisk helse, og både barn og voksne. Utjevning av sosiale helseforskjeller er en viktig målsetting i folkehelsearbeidet 6. (NOU 2009: 10. Fordelingsutvalget: Finansdepartementet 2009). Fig. 4.3 Gini-koeffisienten beskriver inntektsulikhet og varierer fra 0 til 1. Jo større koeffisienten er, desto større er inntektsulikheten. Denne tar utgangspunkt i forholdet mellom de kumulative andelene av befolkningen rangert etter stigende inntekt, og den kumulative andelen av inntekten som de mottar. 6 NOU 2009: 10. Fordelingsutvalget: Finansdepartementet 2009 20

Er Gini-koeffisienten 1,0, er det én person som har alle inntektene, er Gini-koeffisienten 0, er det en helt lik fordeling av inntekt i befolkningen. For å sette Gini-koeffisienten i et større perspektiv viser vi til NOU 2009:10, som sammenlikner OECD land i 2004. Her er Danmark og Sverige «best» med lavest koeffisient og Tyrkia og Mexico har dårligst (høyest) Gini -koeffisient. Mexico har nesten dobbelt så høy koeffisient som Danmark. I Norge har Gini-koeffisienten økt fra under 0,22 i 1990 til omkring 0,26 i 2000. Det er altså blitt en større grad av inntektsulikhet. Danmark hadde i 2000 en Gini-koeffisient på omlag 0,23; OECDgjennomsnittet lå samme år på noe over 0,3; mens USA lå på noe over 0,35. (St meld 34, 2013). Vurdering: Som man ser av grafen så er Nedre Eiker kommune et samfunn preget av mindre forskjeller enn andre kommuner i fylket og landet for øvrig. Men tendensen her er lik resten av landet, vi går mot økte forskjeller. Når det gjelder andelen en-personhusholdninger er også her andelen lavere enn resten av både fylket og landet. Hva som gir dette resultatet er først og fremst en lavere andel eldre, dvs. den gruppen hvor andelen er størst. Dette vil nok endres over tid som et resultat av både eldrebølge og lengre forventet levealder. Når det gjelder andelen lavinntektshusholdninger så ligger Nedre Eiker fremdeles lavere enn både fylket og landet, men man se også at den er økende og nærmer seg et landsgjennomsnitt 21

6. Utdanningsnivå Man snakker ofte om overgangen i fra industrisamfunnet til kunnskapssamfunnet og kunnskapssamfunnet sees ofte som en kontrast til industrisamfunnet. Det som kjennetegner industrisamfunnet er at produktivitet først og fremst er knyttet til maskiner og mekanikk (teknologi). I kunnskapssamfunnet er produktivitet ikke bare knyttet til teknologi, men i svært stor grad også til kunnskapsrike medarbeidere til hodene våre. I dag regner vi den menneskelige kapitalen som vår viktigste ressurs. Årsaken til endringene er først og fremst å finne i det som ofte blir omtalt som «utdanningseksplosjonen». I de siste 50 åra har det vært en radikal økning av antall studenter. Befolkningens utdanningsnivå har også endret seg radikalt 7. Konsekvensen av dette er at de som forlater arbeidslivet nå har et vesentlig lavere utdanningsnivå enn de nye som kommer inn i arbeidslivet. Dette vil være utfordrende i forhold til arbeids- og kompetanseprofilen i virksomhetene i kommunen. Man ser en overgang frå vareproduserende sektor til tjenesteytende sektor. Klient og kunde blir viktigere enn maskiner og samlebånd 8. Sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse er godt dokumentert. «Det er en klar sammenheng mellom sosiale og økonomiske ressurser og helse. Dersom vi grupperer befolkningen etter inntekt eller utdanningsnivå, ser vi at jo høyere inntektsnivå eller utdanningsnivå desto bedre helse. Sammenhengen mellom sosial posisjon og helse er gradvis og kontinuerlig og berører derfor alle lag i samfunnet. Vi finner mange av de samme sosiale forskjellene innad i urbefolkninger, nasjonale minoriteter og innvandrergrupper. Samtidig er det slik at utdanning og inntekt ikke nødvendigvis gjenspeiler sosiale forskjeller i urbefolkningen på tilsvarende måte som i den norske befolkningen for øvrig» (St. meld 34 2012-2013). Andelen av befolkningen med bare grunnskole er fallende nasjonalt. Det man vet er at de som i disse dager går ut av arbeidslivet har et vesentlig lavere utdanningsnivå enn de som kommer inn i arbeidslivet. I Nedre Eiker er andelen som har avsluttet utdanningen etter videregående skole høyere enn for fylket og landet. Dette kan tyde på at det i kommunen er mange virksomheter som kan tilby denne gruppen jobb etter videregående skole (f.eks. varehandel), dvs. ikke spesielt kompetanseintensive virksomheter. Men andelen personer i denne gruppen er fallende (Fig 5.1) 7 Grøgaard, J og P. Aamodt (2006). Veksten i høyere utdanning: Noen drivkrefter og konsekvenser. I: Kunnskapssamfunnet tar form. Utdanningseksplosjonen og arbeidsmarkedets struktur. Grøgaard, J og L. Støren (red). Cappelen akademiske forlag, Oslo. 8 Torp, Hege (2005). Nytt arbeidsliv, Medvirkning, inkludering og belønning. Gyldendal Akademiske. Oslo 22

Fig 5.1 Siden mange velger å avslutte utdanningsløpet etter videregående skole betyr det at færre fortsette et utdanningsløp på høyskole og universitetsnivå. Fig 5.2 Selv om andelen med høyere utdanning er lavere enn i fylket og landet for øvrig, er tallet økende. Dette henger sammen med at det i større og større grad etterspørs høyere utdanning innenfor flere og flere bransjer. Fig 5.3 Som man ser har gapet mellom de med bare videregående skole og de med høyere utdanning krympet i fra 2008 og frem til nå. Man vil om ikke mange år se at det vil være en større andel med høyere utdanning enn med bare videregående skole. (Fig 5.3) 23

Det man i denne sammenhengen må være oppmerksom på er at man også vil se en økning av andelen med mastergrader. Hvorvidt disse kan sysselsettes i Nedre Eiker er helt avhengig av virksomhetenes kompetansebehov og hvordan disse klarer å absorbere økningen i folk md høyere utdanning. Videre er det innenfor høyere utdanning en kjønnsbasert skjevfordeling, i dag på ca. 65/35 % i kvinners favør. Det er kvinneoverskudd innenfor alle utdanningsprogrammer unntatt teknisk. Vurdering: Ofte kan man se en sammenheng mellom lokalt næringsliv og befolkningens utdanningsnivå. Når det gjelder de dominerende virksomhetene, er dette virksomheter som ikke er spesielt kompetanseintensive. Mange av de som tar høyere utdanning absorberes ofte inn i offentlig sektor (helse og sosial) eller så pendler de ut av kommunen (se kap 2). Det at kommunen har mange virksomheter som ikke er kompetanseintensive bidrar til at de med bare videregående skole kan få jobb (varehandel og industri, se kap 2). I fremtiden kan man forvente en økning i andelen med høyere utdanning, slik at det kan være nødvendig å arbeide for at mer kompetanseintensive virksomheter etablerer seg. Her er det ikke noe tvil om det er høna eller egget som kommer først. Undersøkelser viser at bedrifter etablerer seg der kompetansen finnes. Altså en tilbudsdrevet etablering. 24