Spørsmål nr. 15 (2013)

Transkript

1 Spørsmål nr. 15 (2013) Til : Bystyrekomité for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 13/ DRAMMEN Spørsmål vedrørende barnefattigdom i Drammen Christina Mørkve (Høyre) har stilt følgende spørsmål til besvarelse i bystyrekomiteen for oppvekst og utdanning 4. juni: Med bakgrunn i de siste dagers medieomtale angående barnefattigdom i Drammen har Høyre følgende spørsmål: 1. Har direktøren noen formening om årsaken til denne økningen? I NOU 2011:14 Bedre integrering - finner vi følgende forhold knyttet til befolkningssammensetning: 40 % av innvandrerbarn lever i familier med lavinntekt 25 % av norskfødte barn med innvandrerforeldre lever i familier med lavinntekt 3 % av øvrige barn lever i familier med lavinntekt Det har i de siste to, tre årene skjedd en endring i sammensetningen i befolkningsveksten i Drammen. I løpet av 2012 har innvandring direkte fra utlandet og netto innflytting fra andre kommuner av innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre økt. Da kommunen samtidig har hatt netto utflytting av øvrig befolkning, indikerer denne sammensetningen av befolkningsveksten at antall barn som lever i familier med lavinntekt øker.

2 Noen tall som kan være med på å forklare noe av økningen av fattige familier i Drammen: Andelen av netto befolkningsvekst som utgjøres av innvandring direkte fra utlandet (SSB) Drammen 32 % 53 % 64 % 73 % 91 % Asker 63 % 50 % 57 % 54 % 53 % Bærum 63 % 47 % 47 % 67 % 49 % Øvre Eiker 46 % 41 % 48 % 43 % 34 % Nedre Eiker 44 % 41 % 66 % 63 % 37 % Lier 99 % 44 % 76 % 48 % 54 % Sysselsettingsgrad for innvandrerbefolkningen per (SSB) Drammen 58,3 % Bærum 66,4 % Skedsmo 61,6 % Oslo 60,6 % Hele landet 62,8 %

3 Gjennomsnittsinntekten i Norge 2011 Alle husholdninger Kr Par med barn 0 5 år Kr Par med barn 6 17 år Kr Enslig mor/far med barn 0 5 år Kr Enslig mor/far med barn 6 17 år Kr Flerfamiliehushold Kr Fattigdomsskala Enslig Kr Enslig forsørger med ett barn Kr Enslig forsørger med to barn Kr Enslig forsørger med tre barn Kr Par uten barn Kr Par med ett barn Kr Par med to barn Kr Par med tre barn Kr Par med fire barn Kr Skalaen er utarbeidet av OECD, og brukes også av Drammen kommune 2 Det har tidligere vært igangsatt tiltak for å redusere barnefattigdommen i Drammen. Kan man se noen effekt av disse tiltakene? Det er/ har vært igangsatt mange tiltak for å redusere barnefattigdommen i Drammen. Tiltakene er ofte langsiktige, og det er vanskelig å si noe eksakt om effekten da man ikke vet hvordan det hadde vært om tiltakene ikke var blitt iverksatt. Et av tiltakene i boligsosial handlingsplan var prosjektet Leie til eie et boligløft for vanskeligstilte. Ved utgangen av 2012 var resultatet av dette prosjektet at 45 familier hadde fått kjøpt sin egen bolig og 100 familier var blitt hjulpet. Se grafen under.

4 Tiltak for å bekjempe barnefattigdom (Simba) Simba er gått over i drift og heter fra 2013 Levekårsteamet. I 2012 var det 13 familier, med til sammen 29 barn, som fikk hjelp fra levekårsteamet. Siden oppstart i 2011 har 105 barn fått hjelp, fordelt på 45 familier. Gratis kjernetid i barnehager. Prosjekt Gratis kjernetid i barnehage ble videreført i 2013, et tilbud som gjelder for tre- fireog femåringer. Drammen kommune ble tildelt 7,2 millioner kroner i prosjektmidler fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. I tillegg brukte Drammen kommune 1,3 millioner kroner av egne midler, siden det var fire årskull inne i prosjektet våren Målet med prosjektet er å øke deltakelsen i barnehage, forberede barna på skolestart, bedre norskkunnskapene og å bidra til sosialisering generelt. Gjennom prosjektet er de rekruttert 742 barn til barnehageplass, av i alt 765 som er omfattet av prøveordningen Andre forhold vedr barnehage Barnehagene forsøker å jevne ut de sosiale forskjellene ved at det ikke kreves inn noe ekstra fra foreldre til turer o.l. Bursdager blir for en stor del arrangert av barnehagen. Foreldre trenger ikke å bidra. Mange barnehager har ski og skøyter til utlån. Karnevalsutstyr ordnes i barnehagen. Dette er ikke gjennomført overalt, men barnehagene blir mere og mere oppmerksomme på utfordringene enkelte foreldre har. Betalingssatser for barnehageplass Inntektsintervall: Satser 2012 Satser 2013 Inntil 2,5G kr 650 kr 650 Fra 2,5G til 4G (tidligere 6G) kr kr Over 4G (tidligere over 6G) kr kr Søskenmoderasjon for barn nr % 30 % Søskenmoderasjon fra og med barn nr % 50 % Kulturskolen Vanlig sats per år for en plass i kulturskolen er kroner. Søskenmoderasjon: Det er 30 % moderasjon for barn nr. 2 og 50 % moderasjon for barn nr. 3. Barn med foreldre med en samlet skattbar nettoinntekt på kroner eller mindre gis friplass. SFO

5 Søskenmoderasjon i skolefritidsordningen er 30 % for barn nr. 2 og 50 % fra og med barn nr. 3. Dette gjelder kun for hel plass. 3 Vil direktøren vurdere å sette i verk nye tiltak? Det vil bli utarbeidet en egen levekårsplan for Drammen. Her vil man komme tilbake til nye og langsiktige tiltak.