Bosetting av flyktninger - tendenser i 2014 Rapportering fra Husbankens seks regionkontor viser høy aktivitet i alle regioner og et bred spekter av løsninger og tiltak for å bosette flyktninger, både på kort og på lang sikt. Mer målrettet bruk av startlån gjør at flere flyktninger har kunnet kjøpe sin egen bolig. Arbeidet innenfor Husbankens kommunesatsing fører til en mer helhetlig bruk av Husbankens virkemidler, bedre oversikt over boligbehovet, mer målrettet boligbistand og bedre ivaretakelse av flyktningenes boligbehov. Mange kommuner har igangsatt «leie-til-eie» - prosjekter som har hjulpet flere husstander inn i eid bolig. Dette har videre ført til noe økning i tilgjengeligheten av kommunale boliger. Kommunene ønsker å ta i bruk «leie-til-eie» modeller for å gi vanskeligstilte et godt tilbud om kjøp av bolig. Eksempler fra flere av kommunene vitner om at Husbankens virkemidler oftere sees i sammenheng når boligbistand for hver enkelt vurderes. Status 2014 for de seks regionkontorene i Husbanken Region Bodø Regionen opplever god effekt av helhetlig bruk av de økonomiske virkemidlene som startlån, boligtilskudd, utleietilskudd og bostøtte i bosetting av flyktninger. Kommunesatsingen og en proaktiv, utadrettet kurs-, møte- og seminarvirksomhet bidrar til økning av kommuners kunnskap om, og bruk av virkemidlene. I Region Bodø har antall søknader om utleietilskudd til å bygge boliger for flyktninger fått en betraktelig økning i 2014. Det har blitt gitt tilsagn til bygging av tre ganger så mange utleieboliger for flyktninger som det ble gitt for hele 2013. Både kommuner og private aktører, inkludert stiftelser, søker om tilskuddet. I oktober 2014 er status at Bodø har gitt tilsagn til 62 boliger til flyktninger. Av disse er 58 prosent gitt til kommuner og 42 prosent til private aktører. Man ser en tendens til at flere, både private og kommunale aktører, har kommet på banen i Nordland og Sør-Troms. Økningen skyldes en kombinasjon av bedre tilskuddsordning, godt informasjonsarbeid og samarbeid mellom etater. Region Hammerfest I dag bosetter halvparten av kommunene i regionen flyktninger. Arbeidet er en del av en langsiktig boligsosial utviklingsstrategi i kommunene. Gjennom kommunesatsingen og deltakelse på ulike arenaer arbeider Region Hammerfest med å styrke kommunenes kunnskap om Husbankens økonomiske virkemidler og legger vekt på muligheter ved å samkjøre de ulike låne- og tilskuddsordningene. Rapporteringen viser en økt bruk av startlån i kombinasjon med tilskudd ved etablering av flyktninger i egen bolig. Dette bekrefter at innsatsen virker. I samarbeid med IMDi har Region Hammerfest deltatt i regionråd for administrativ og politisk ledelse. Helhetlig boligpolitikk, med fokus på bosetting av flyktninger og anskaffelse av egnede boliger har vært sentrale tema på dagsorden. 1
Region Hammerfest har også merket større interesse i regionen for å etablere prosjekter etter modell av Hamarøymodellen. Denne går ut på at kommunen lyser ut boligprosjekter på Doffin, med langsiktige leieavtaler på boliger til vanskeligstilte. Private eiendomsutviklere bygger, eier og forvalter boligen og får samme tilskudd fra Husbanken som kommunen ville fått. I leieavtalene er det lagt inn krav om at det skal bygges minst like mange boliger for vanskeligstilte som for ordinære boligsøkere. Dette sikrer tilbud til begge grupper og bidrar til mangfold og inkludering, Utviklingsprosjekter Hammerfest kommune har fått kompetansetilskudd til et utviklingsprosjekt som retter seg spesielt mot flyktninger. Prosjektet «Liten by store boligutfordringer» har som formål å framskaffe kunnskap om hvordan man skal unngå fortetting av minoriteter i bydeler, og hva dette kan bety for den videre integreringen i lokalsamfunnet. Mange kommuner satser på boligveiledning og økt kunnskap om etablering i egen bolig til flyktninger, deriblant Sør-Varanger kommune. De har etablert en modulbasert «Boligskole for flyktninger». Denne har som målsetting å gjøre flyktninger selvhjulpne på boligmarkedet. Gjennom prosjektet «Bosetting i distrikt» utfordrer kommunen også etablerte sannheter om at flyktninger må bosettes sentrumsnært på grunn av nærhet til tjenester som del av integreringen. Kommunene i regionen ser nå i større grad enn tidligere bosettingsarbeidet i sammenheng med øvrige boligsosiale utfordringer og innenfor et helhetlige boligpolitisk perspektiv. Flere kommuner reviderer boligsosiale planer der bosetting av arbeidet med flyktninger innlemmes. Region Midt-Norge «God og effektiv bosetting av flyktninger» er en satsing hvor hovedmålet er at deltagerkommunene skal gjennomføre et målrettet og effektivt bosettingsarbeid. I tillegg ønsker Husbanken å tilrettelegge for at kommunene skal lære av hverandre. IMDi har vært med i utvelgelsen av kommuner, foreslått gode innledere, og også deltatt i samlingene. Det er 17 kommuner som deltar. Tilbakemeldingene fra kommunene er at satsingen har vært svært viktig for deres arbeid. I Region Midt-Norge har i overkant av 27 prosent av boligsosialt kompetansetilskudds blitt brukt til finansiering av prosjekter innen tema bosetting av flyktninger. Det dreier seg om alt fra boligframskaffelse og rullering i kommunal boligmasse, til organisering, planlegging og koordinering av boligarbeid i kommunen. Fem prosjekter i nettverk har fått kompetansetilskudd Fem av kommunene i «God og effektiv bosetting av flyktninger» har i 2014 fått tilsagn om kompetansetilskudd til interne utviklingsprosjekter med generell boligsosial målsetning. I dette ligger en forventning om positive effekter også for bosettingsarbeidet. Som vilkår for de fem prosjektkommunene stilles krav om deltakelse i et nettverk og utviklingsarbeid kalt «Å koordinere det fragmenterte» (Møreforskning AS). Målet for det arbeidet er å bedre samhandling og planlegging innen det boligsosiale feltet. De fem kommuner er Ørland, Volda, Oppdal, Nærøy og Rissa. Kommunenes interne prosjekter omhandler i ulike grad samme tema. I tilfeller av sammenfallende tematikk skal samtidighet etterstrebes for best mulig utbytte. Alternative samhandlingsmodeller i bosettingsarbeidet I løpet av 2014 mottar «På Rett Kjøl AS», som er et non-profitt selskap, kompetansetilskudd til å utvikle alternative samhandlingsmodeller som bidrar til å lette arbeidet med å bosette flyktninger. 2
Modellene skal synliggjøre hvordan næringslivsaktører og kommuner kan samhandle i arbeidet med å framskaffe boliger (OPS-samarbeid). Prosjektet er koblet på satsingen «God og effektiv bosetting av flyktninger». Trondheim kommune Kontrollert selvbosetting I Trondheim kommune støtter Husbanken utvikling av en modell hvor flyktninger som bor i mottak selv skal forsøke å finne leiebolig. Prinsippene i denne modellen forutsetter deltakelse og medvirkning fra den som skal bosettes. Modellen skal sikre effektiv og bærekraftig bosetting og ivareta både de individuelle aspektene og det kommunale ansvaret ved bosetting. Kommunen har også igangsatt prosjektet «Fra kommunal til privat bolig», hvor kommunale leietakere har fått kjøpe boligen. Prosjektet «Privat leie av bolig» har, med støtte fra Husbanken, utarbeidet en metodehåndbok for arbeid med å framskaffe og bruke private utleieobjekter for bosetting av flyktninger. NTNU Samfunnsforskning Boligen som integreringsarena Bakgrunn for prosjektet er dialogen som har vært mellom NTNU samfunnsforskning og NAV-ledelsen i Kristiansund kommune. Målet med prosjektet er å utvikle alternative modeller for bosetting av flyktninger, i hovedsak gjennom ansvarliggjøring av flere aktører i lokalsamfunnet og økt bruk av det private boligmarkedet. Flyktninger som bosettes er forskjellige, og det er ønskelig å se på alternative boligløsninger for flyktninger- og/eller flyktningfamilier ut i fra deres ulike forutsetninger. Region sør IMDi trekker fram Skien kommune som en kommune i region sør som jobber målrettet med å få flere over fra leie og inn i eiemarkedet. Dette har resultert i gjennomstrømming i de kommunale boligene, og har ført til at boliger er blitt frigjort og disponible for andre vanskeligstilte på boligmarkedet. Larvik kommune jobber også målrettet for bosetting av flyktninger, og har som intensjon å bosette inntil 140 flyktninger i perioden 2014-2016. Andel plasser for enslige mindreårige i denne perioden vil bli vurdert ut fra behov og ledig kapasitet i eksisterende bofellesskap. I tillegg er planen å bosette 20 syriske overføringsflyktninger innen utgangen av 2014. Det er satt i gang ulike leie-til eie prosjekter i kommunene Porsgrunn, Sandefjord, Nedre Eiker, Holmestrand og Drammen. Drammen kommune har bosatt 477 flyktninger i perioden januar 2010 til september 2014. Av disse er 88 prosent bosatt i kommunale utleieboliger. Fra 2011 innførte Drammen kommune en ordning hvor de kommunale utleieboligene brukes til bosetting av flyktninger. De er en del av leie-til-eie prosjektet som kan vise til gode resultater. I Nedre Eiker samarbeider kommunen med en privat aktør om fremskaffelse av flere egnede boliger til flyktninger. Region vest Husbanken region vest har i 2014 samarbeidet med IMDi for å bosette flere flyktninger, blant annet gjennom deltakelse i IMDis møter med kommunene for å øke mottak av flyktninger. Husbanken bidrar med kunnskap om virkemidler og mulige boligløsninger. Samtidig forsøker de å avskaffe myten om at bare mangel på bolig hindrer kommunene å ta imot flere flyktninger. Utleie De største kommunene, Bergen, Stavanger og Sandnes bruker det private leiemarkedet i større grad enn de mindre kommunene til å bosette flyktninger. Redusert tilgang i det private leiemarked i de 3
mindre kommunene kan være årsak til det. Bergen og Sandnes kommune har i de siste årene aktivt brukt strategier fra leie-til-eie og gir tilbakemelding på at flyktninger er en målgruppe de ofte lykkes med å få etablert i eid bolig. Kompetanseutvikling Husbanken region vest, IMDi og Røde kors samarbeider om å utarbeide en metodehåndbok for bosetting og integrering av unge, enslige flyktninger mellom 18 og 25 år. Metodehåndboken skal være et nyttig verktøy for de som arbeider med integrering av unge flyktninger i kommunene. Miljøvaktmester i Sandnes. Sandnes kommune har fått kompetansetilskudd til utarbeidelse og utprøving av metoder for bosetting av flyktninger. Kommunen vil at nyankomne flyktninger i størst mulig grad skal bosettes i boliger som er leid inn fra private utleiere. Miljøvaktmesteren sikrer jevnlig oppfølging i kommunale og innleide boliger, retter opp feil og mangler, bistår med boligråd og veiledning og forebygger brann og skade. Tiltaket har gitt gode resultat og inngår i kommunens ordinær drift. Gode grep i Bergen: bruk av det private boligmarkedet Bergen kommunen skal bosette 350 flykninger i 2014 og prioriterer private leiekontrakter for denne gruppa ved førstegangs boligetablering. Flyktningene selv skaffer boligen på det private utleiemarkedet. En bosettingskonsulent fra kommunen kvalitetssikrer leiekontraktene. Denne ordningen bidrar både til raskere bosettingen og styrker flyktningenes selvstendighet. Kommunen har fra sommeren 2011 arbeidet aktivt i Fra leie-til-eie prosjektet, der om lag 100 husstander med flyktningebakgrunn har blitt etablert i eide boliger ved hjelp av startlån og aktiv veiledning. Et annet eksempel er samarbeidet med Studentsamskipnaden i Bergen(SIB) som har ført til at 13 flyktninger høsten 2013 fikk bolig i et boliganlegg som er utleid til samskipnaden. Anlegget består av totalt 43 boenheter, og i de resterende 30 er det bosatt studenter. I bygget er det en fellesarena for sosialt samvær, møter, og det er ansatt en bomiljøarbeider som skal bidra til integrering og miljøskapende aktiviteter. Erfaringene med prosjektet er udelt positive så langt. I tillegg skal Bergen kommune gjøre følgende grep for å klare å bosette enda flere flyktninger: Styrke budsjettet til introduksjonssenteret Bygge flere kommunale boliger, og fremskaffe flere kommunalt disponerte boliger etter «Bergensmodellen» i samarbeid med private boligbygger. Bergensmodellen er et samarbeid mellom kommune og boligbyggelag. Boligbyggelaget står som eier og forvalter av boligene som er øremerket unge. Kommunen disponerer i disse prosjektene et antall utleieboliger som tilsvarer Husbankens utmålingsprosent av boligtilskudd. Utleieboligene kan oppføres og driftes av et boligbyggelaget, mens kommunen har full styringsmulighet ved tildeling og prioritering av beboerne. Region øst Kommuner i Region øst jobber godt og bredt med vanskeligstilte på boligmarkedet, derunder flyktninger. Man observerer høy aktivitet og kommunene viser en utstrakt bruk av de ordinære virkemidlene, samt flere tiltak basert på kunnskap- og erfaringsdeling. 4
Asker kommune benytter startlån for finansiering av boligkjøp for flyktninger som har mulighet til det. Frivillige hjelper boligsøkere til å ta kontakt, finne boliger, inngå avtaler, søke lån og gjennomføre kjøp. Leie-til-eie prosjekter benyttes til å hjelpe flyktninger som ønsker å kjøpe egen bolig. Både Elverum og Halden kommune jobber aktivt med dette, og Halden har også over flere år brukt startlån for bosetting av nyankomne flyktninger. Lillehammer kommune har forankret bosettingsarbeid og vil ta imot 45 flyktninger årlig. Kommunen har samlet boligtildeling og forvaltning av Husbankens økonomiske virkemidler i et boligsosialt team. Teamet bistår de kommunale leietakerne som har mulighet til det, til å kjøpe sin egen bolig. Boligteamet i Lillehammer motiverer leietakeren til å kjøpe egen bolig i forbindelse med leiekontraktens utløp, eller ved søknad om bytte av bolig. I Oslo kommunen mottar ca. 550 flyktninger i året. Antallet utleieboliger for flyktninger i kommunen har økt med 60 prosent i forhold til 2013. Kommunen har inngått tilvisningsavtale med flere private utleiere. Avtalene gir kommunen rett til å tilvise sine brukere til leiekontrakt mellom utleier og kommunens brukere. Disse prosjektene har vært Husbankfinansiert med grunnlån, og kommunen bosetter mange flyktninger i slike boligløsninger. I Lørenskog gjør kommunen tilsvarende, gjennom en avtale med Selvaag om disponering av 10 prosent av boligene i nye boligprosjekter. Bærum kommune har en toløps tilnærming til bosetting på det private markedet. På den ene siden tilbyr kommunen boligkurs til boligsøkere, og samtidig har de ansatt en person som sørger for å finne leieboliger og hjelper til med kontakten med utleier. I Hamar samarbeider kommunen med frivillig organisasjoner for aktivt å benytte det private utleiemarkedet for bosetting av flyktninger. Boligopplæringstiltak I Mjøsregionen satser flere kommuner på boligskole for flyktninger i forbindelse med introduksjonsordningen. Boligskolene gjennomgår mange tema: trygghet og sikkerhet, boligkunnskap, samfunnskunnskap, brannsikkerhet, blant flere. Ringsaker kommune samarbeider med voksenpedagogisk senter, boligavdeling og NAV om boligskolen. Noen høydepunkter fra Husbankens halvårsrapportering: Husbanken arbeider aktivt med å øke botryggheten for flyktninger som venter på bosetting i kommunene. Innsatsen går ut på å øke kompetansen og veilede kommunene, blant annet ved å informere om ulike metoder for boligframskaffelse. Det kan være om privat leie, frigjøring av kommunale boliger, nybygging, leie til eie, erfaringsdeling, samt effektiv, helhetstenkende bruk av Husbankens økonomiske virkemidler. Videre er Husbankens samarbeid med IMDi vesentlig for bosetting av flyktninger. I henhold til strategien «Bolig for velferd» skal Husbanken og IMDi sammen synliggjøre hvordan de boligsosiale virkemidlene kan støtte opp om kommunale strategier for å bosette flyktninger, både på kort og på lang sikt. Husbanken og IMDi skal også legge til rette for erfaringsutveksling mellom kommuner om planlegging og gjennomføring av arbeidet med å skaffe botilbud til flyktninger. 5
I 2013 inngikk staten ved Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD), Justis- og beredskapsdepartementet (JD) og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), Husbanken, en samarbeidsavtale med KS om økt bosetting av flyktninger i kommunene. Denne boligsosiale strategien skal støtte opp om bosettingsmålene i samarbeidsavtalen. Samarbeidet kommer blant annet til uttrykk gjennom deltakelse på arrangementer i hverandres regi og gjennom felles prosjekter. Husbanken støtter flere kunnskaps- og metodeutviklingsprosjekter knyttet til bosetting av flyktninger, for eksempel boligskolen for flyktninger. Videre er den ideelle organisasjonen «På rett kjøl» tildelt kompetansetilskudd for prosjektet «Alternative samhandlingsmodeller i bosettingsarbeidet». Hensikten er å utrede og utvikle mulige modeller for samhandling mellom næringslivsaktører og kommuner i arbeidet med å framskaffe boliger til flyktninger. På rett kjøl-prosjektet kobles til Husbankens målgruppesatsing «God og effektiv bosetting av flyktninger». Kommunene oppfordres til å bruke startlån og tilskudd til å hjelpe flyktninger å etablere seg i egen eid bolig. De oppfordres også til å øke bruken av tilskudd til kjøp og bygging av utleieboliger for flyktninger, eventuelt i kombinasjon med grunnlån. Referanser: 1. Halvårsrapport Fra Husbanken til departementet http://www.husbanken.no/~/media/statistikk/halvarsrapport_2014.ashx 2. Resultatrapport 2014 - Boligsosialt utviklingsprogram 3. Husbankens statistikk for tilskudd til utleieboliger, oktober 2014 4. Husbanken.no nettsider for boligsosialt arbeid og boligsosiale utviklingsprogram 5. Oppsummeringer og innspill fra Regionkontorene i Bodø, Hammerfest, Midt-Norge, Sør, Vest og Øst. 6. Innspill fra Oslo kommune, velferdsetat. 6