TRONDHEIM KOMMUNE. Bruk av piggdekkfondets midler.

TRONDHEIM KOMMUNE Bruk av piggdekkfondets midler. Februar 2005

Forord November 2001 ble det innført gebyr på bruk av piggdekk i Trondheim kommune. Inntektene settes av på et fond som skal brukes til ulike tiltak for å bedre byluften og få flere bilister til å kjøre piggfritt. I denne rapporten ser vi på om bruken av fondet er etter intensjonene med ordningen. Undersøkelsen ble gjennomført etter oppdrag fra Kontrollkomiteen. Datainnhentingen foregikk vinteren 2004/2005. Prosjektgruppa har bestått av Kari Wuttudal (prosjektleder), Mona Kristensen og Magnar Andersen. Trondheim 25 februar Per Olav Nilsen Direktør Kari Wuttudal Forvaltningsrevisor

INNHOLD Sammendrag 1. Innledning 2. Gjennomføring 3. Problemstilling og kriterier 4. Resultater og vurderinger 4.1. Kun deltagere i piggdekkprosjektet betales via ordningen? 4.2. Aktiviteter som betales via gebyrordningen er i tråd med intensjonen i bystyrevedtaket? 4.3. Gebyrordningen har medført styrking av vinterdriften? 4.3.1 Andelen de ulike aktiviteter belaster fondet synes rimelig. 4.3.2 Budsjettet er i tråd med intensjonene om styrking av vegstandarden? 4.3.3 Utkallinger for vinterdrift er i tråd med økt standard? 5. Konklusjon 6. Rådmannens høringsuttalelse 3

Sammendrag Innføring av gebyr for bruk av piggdekk i Trondheim ble iverksatt november 2001. Bakgrunnen for innføringen av gebyr var høyt svevestøvnivå, fare for trivsels- og helsebelastning for befolkningen, og lav andel med bilister som kjørte piggfritt. For å få flere bilister til å kjøre piggfritt skulle inntektene fra gebyret brukes til å styrke vinterdriften på vegene og gi refusjon på innleverte piggdekk. Informasjon og holdningskapende arbeid er andre virkemidler for å øke andelen som kjører piggfritt. I denne rapporten har vi konsentrert oss om styrket vinterdrift som virkemiddel. Målsettingen er at piggfriandelen i Trondheim skal bli minst 80%, og piggdekkgebyret faller da bort. I 2001 var andelen som kjørte piggfritt i Trondheim 37%, og i sesongen 2003/2004 var den offisielle andelen 61%. Problemstillingen for undersøkelsen er: Brukes piggdekkfondets midler etter intensjonene i bystyrets vedtak? Intensjonen med piggdekkfondet er blant annet å styrke vinterdrift og vårfeiing slik at standarden blir bedre, flere kjører piggfritt, og svevestøvnivået senkes. Kriteriene for å svare på problemstillingen er følgende: 1. Kun deltagere i piggdekk-prosjektet belaster fondet 2. Aktiviteter som belastes fondet er i tråd med intensjonen i bystyrevedtaket. 3. Fondet har medført en styrking av vinterdriften a) Andelen de ulike aktiviteter belaster fondet synes rimelig b) Budsjettet er i tråd med intensjonene for bruk av fondet. c) Utkallinger for vinterdrift er i tråd med økt standard Kun deltagere i piggdekk-prosjektet belaster fondet Følgende enheter er deltagere i prosjektet: Miljø- og landbruksavdelingen som har prosjektansvar og ansvar for den eksterne informasjonen og målinger av svevestøv. Trondheim Byteknikk som er forvalter av fondet og har ansvaret for å inngå avtaler med deltagerne i prosjektet, budsjettansvar og har anvisningsmyndighet for fondet. Trondheim Parkering håndterer inntektene fra årsoblater og dagsoblater kjøp på automater, de kontrollerer og ilegger eventuelle bøter for ikke betalt piggdekkavgift. Trondheim Bydrift har ansvaret for, og utfører, vintervedlikeholdet. Statens Veivesen har ansvaret for skilting. Gjennomgangen av budsjett og regnskapstall viser at det kun er deltagerne i prosjektet som har belastet fondet. Aktiviteter som belastes fondet er i tråd med intensjonen i bystyrevedtaket Når det gjelder kriterie 2 viser regnskapsgjennomgang og intervju at de typer av aktiviteter som belastes fondet er i tråd med intensjonene i fondet. Disse aktivitetene er blant annet informasjon og samfunnskontakt, annonser, dokumentasjon, markedsundersøkelser, målinger og administrative kostnader som Miljøavdelingen belaster fondet med. Piggdekkfondet dekker utgifter til piggdekk-refusjon, drift av panteordningen, etablering og drift av telefonordning for dagsgebyr/sms (avtale med Teletopia) og administrative kostnader fra Byteknikk. Bydrift har ansvar for styrkingen av vinterdriften og fakturerer en %-vis andel av sine utgifter for å dekke økt aktivitet på områdene brøyting, strøing, salting, renhold, innkjøp av utstyr til vinterdrift og vakt og beredskap. Statens vegvesen får dekket utgifter til oppsetting og nedtaking av skilt og til ekstra vinterdrift på fylkesvegnettet. 4

Når det gjelder kontrollen Byteknikk har med hvilke utgifter og aktiviteter som fondet belastes med, er dette i stor grad basert på tillit til prosjektdeltagerne. Svakheter med internkontrollen medfører imidlertid risiko for feilføringer eller at andre utgifter kan bli belastet fondet. Vi forutsetter at det er forvalter av fondet som har ansvaret for kontroll og oppfølging og koordinering mellom aktørene. Vårt inntrykk er at ansvaret i praksis er noe uklart. Eksempelvis ved at forvalteransvar og prosjektledelsesansvar er plassert hos ulike enheter. Fondet har medført en styrking av vinterdriften Både bruken av piggdekkfondet og inntektene er blitt mindre i perioden, men slik at resultatet går i pluss. Resultatet var et overskudd på ca 5 millioner kroner i første driftsår, ca 8 millioner kroner i andre driftsår og ca 14 millioner kroner i tredje driftsår. Det betyr at det er satt av penger som kan brukes av fondet når gebyret faller bort (ved 80% piggfriandel), slik det var forutsatt i opprettelsen av fondet. a) Andelen de ulike aktiviteter belaster fondet synes rimelig De ulike aktivitetene som belaster fondet er vintervedlikehold, innkjøp, informasjon, refusjon av piggdekk og drift og administrasjon. Siste vintersesong, 2003/2004, gikk størstedelen av ugiftene til vintervedlikehold, 66%. Omtrent 8% gikk til henholdsvis innkjøp og informasjon. Den nest største ugiftposten var administrasjon og drift, 19%. De to siste sesongene har andelen utgifter som går til vintervedlikehold økt, noe som er rimelig sett på bakgrunn av intensjonen med fondet. Andelen av fondet som går til innkjøp og informasjon har gått ned fra andre til tredje sesong. Utgifter til drift og administrasjon har vært stabil i perioden. Innkjøpene Bydrift har foretatt over fondet er utstyr til vinterdrift. Revisjonen gjør oppmerksom på at andelen av utgifter til innkjøp som skal dekkes av fondet ikke var behandlet i Bystyresaken om innføring av piggdekkgebyr. Dette innebærer at det er vanskelig å vurdere om andelen innkjøp som belastes fondet er rimelig. Innkjøpene er imidlertid politisk vedtatt på bakgrunn av årlige søknader om dekning av anskaffelser over fondet. Sett i forhold til Bydrifts ordinære innkjøp til maskiner og utstyr, er omtrent 40% av innkjøpene i perioden belastet piggdekkfondet. b) Budsjettet er i tråd med intensjonene for bruk av fondet? En regnskapsmessig gjennomgang viser at Bydrift har krevd refusjon for utgifter i tråd med de avtalte prosentandelene i perioden som piggdekkordningen har eksistert. Også de andre enhetene foretar uttak i henhold til rammeavtaler. Konsekvensen av den praktiske tilnærmingen til prosentsatser som Bydrift har, medfører imidlertid at Bydrift får refundert en del av sitt normale budsjett i nedbørsfattige år. Samtidig er det også slik at dersom utkallingene øker og kommer over budsjetterte utkallinger, vil Bydrift få et merforbruk fordi utgiftene kun refunderes med den fastsatte prosentandelen på tjenestene. c) Utkallinger for vinterdrift er i tråd med økt standard Statistikken viser at antall utkallinger er hyppigst første år etter innføringen av piggdekkforbudet for deretter å avta. I sesongen 2001/2002 var det 67 utkallinger mot 39 utkallinger i 2003/2004. Tilsvarende tall før innføringen av piggdekkforbudet var 26 utkallinger i 2000/2001 og 50 utkallinger i 1999/2000. Statistikken viser for øvrig at flest utkallinger er knyttet til salting, deretter brøyting og strøing. Selv om det er færre utkallinger 5

en sesong, indikerer ikke det nødvendigvis at kvaliteten er dårligere, vær og nedbørsmengde vil avgjøre behovet. Hvorvidt antall utkallinger for vinterdrift er i tråd med økt standard inneholder flere kompliserende faktorer. Sammenlignet med gjennomsnittlig nedbørsmengde på vårsesongene følger ukallingene det samme mønster som nedbørsmengde. Ut ifra den informasjon revisjonen har, er det generelt sett ingen grunn til å anta at utkallinger for vinterdriften ikke følger standarden for økt kvalitet på vinterdriften når det gjelder nedbørsmengde/cm snø. Grunnlaget for om det skal kalles ut mannskap til vinterdriften er basert på erfaring, skjønn og henvendelser fra publikum, TT, Politiet og Veitrafikksentralen. Er dialogen med disse god, vil dette bedre leveringen av tjenester. Henvendelser og registreringer er ikke systematisk håndtert, noe som kunne bedret dialogen og nytten av henvendelsene. En mer formell og systematisk innhenting av informasjon vil kunne ha bedret kvaliteten på levering av tjenestene brøyting, strøing og salting. Alt i alt brukes piggdekkfondets midler etter intensjonen i bystyrets vedtak om innføring av piggdekkgebyr. 6

1. Innledning Innføring av gebyr for bruk av piggdekk i Trondheim ble vedtatt av bystyret 31.5.2001, og gjort gjeldende fra november samme år. Bakgrunnen for innføringen av gebyr var høyt svevestøvnivå i forhold til nasjonale målsettinger og EU-direktiv, fare for trivsels- og helsebelastning for befolkningen, og lav andel med bilister som kjørte piggfritt. For å få flere bilister til å kjøre piggfritt er det innført flere virkemidler. Gebyr på bruk av piggdekk er innført for å oppnå større andel som kjører piggfritt.. Styrking av vinterdriften på vegene, refusjon av innleverte piggdekk, i tillegg til informasjon og holdningskapende arbeid er andre virkemidler for å øke andelen som kjører piggfritt. I denne rapporten har vi konsentrert oss om styrket vinterdrift som virkemiddel. Piggfriandel I 2001 var andelen som kjørte piggfritt i Trondheim 37% mens i Oslo, Bergen og Stavanger kjørte ca 70% piggfritt. Målsettingen er at piggfriandelen i Trondheim skal bli minst 80%. I sesongen 2003/2004 var den offisielle andelen henholdsvis 61% i Trondheim, mens de andre byene har en andel som kjører piggfritt på rundt 72%. 1 Disse andelene baserer seg på Statens Vegvesen sin årlige tellinger som gjennomføres ved bestemte bensinstasjoner etter et bestemt mønster. Andre data viser for øvrig at piggfriandelen er dobbel så stor blant bilister i Trondheim som i nabokommunene (se fotnote 2). Målinger på bensinstasjonene kan derfor slå skjevt ut i forhold til andelen bilister som kjører piggfritt i Trondheim kommune, siden disse målingene også fanger opp gjestebilister. Statens Vegvesens målinger sier noe om andelen som kjører piggfritt i trafikken i Trondheim, og det oppfattes derfor slik at det er riktig at bilister fra andre kommuner inngår i målingene. Trondheim kommune foretar i tillegg egne målinger. Disse viser en noe høyere piggfriandel enn Statens Vegvesens sine tellinger. Spørreundersøkelsen til Norfakta viser en piggfriandel på 67% i 2004 for bileiere i Trondheim, mens andelen i kommuner utenom Trondheim var 36%. 2 Norfakta-undersøkelsen viser også til at 13% av de som brukte piggdekk oppgir at sannsynligvis ville skifte til piggfrie dekk kommende sesong (2004/2005). I Trondheim kan andelen som kjører piggfritt da komme opp i 70-75%. Tellinger som Trondheim Parkering gjør viser at piggfriandel i 2004 varierer fra 66% (januar 2004) til 73 % (desember 2004). Sintef foretok en akustisk telling i Osloveien i april 2004 som viser en piggfriandel på nivå med tellingene til Trondheim Parkering. Byteknikk og Miljøenheten er oppmerksom på de ulike resultatene, men vurderer piggfriandelen uansett målemetode til å ligge under kravet om 80% piggfritt. Gebyrordningen avvikles når målsettingen om 80% piggfritt er oppnådd 3. Ifølge Miljøenheten må kommunen søke Vegdirektoratet/Samferdselsdepartementet om å avvikle ordningen. Fondsoppbygging Inntekter av gebyrordningen skal brukes til tiltak som gir bedre byluft og som styrker vinterdriften på veiene. Tiltakene skal tilrettelegge for kjøring med piggfrie dekk, og føre til 1 Formannskapsak 04/24097, 2004 2 Piggdekkfondets vinterundersøkelse 2004 utført av Norfakta september 2004. Basert på telefonintervju med 600 personer,400 i Trondheim kommune og 200 i nabokommunene (Midtre Gauldal, Orkdal, Melhus, Skaun, Klæbu, Malvik, Stjørdal, Selbu, Rissa, Leksvik). Skala-markedsundersøkelse A/S høsten 2003. Undersøkelsen viser at valg av piggfrie dekk var 68% i Trondheim mot 33% i nabokommunene 3 Bystyresak 01/10965, 2001 7

en bedring av luftkvaliteten. Dette innebærer økt standard på veiene ved at aktiviteter som brøyting, strøing, salting og renhold styrkes i forhold til normalt. I saksframlegget fra 2001om innføring av piggdekkgebyr 4 foreslås at overskuddet av gebyrordningen settes av på et fond for framtidige tiltak som kan gi bedre vintervedlikehold og luftkvalitet. Fondet bør ha midler for bruk etter at ordningen er avviklet. Det har vært overskudd med ordningen siden starten vinteren 2001/2002. Ved utgangen av sesongen 2003/2004 var fondet på ca 28 millioner kroner. Fondet var på 41,7 millioner kroner ved utgangen av regnskapsåret 2004 5. Organisering av gebyrordningen. Trondheim byteknikk (heretter kalt Byteknikk), har som forvalter av piggdekkfondet en bestillerfunksjon i forhold til de oppgaver som skal utføres og belastes fondet. Utførelse av forskjellige oppgaver bestilles hos andre enheter. Byteknikk inngår avtaler med utfører. Trondheim bydrift (Bydrift) utfører styrket vinterdrift etter avtale. Miljø og landbruksenheten (Miljøenheten) har prosjektledelsen for ordningen og ansvar for oppfølging av luftkvaliteten. Trondheim parkering (Parkering) administrerer salgsordningen med gebyret, utenom salg over telefon da Byteknikk administrerer avtalen inngått med Teletopia for dette oppdraget. Parkering håndhever og kontrollerer gebyrordningen når det gjelder parkerte biler, mens Politiet og Statens vegvesen foretar kontroller ute i trafikken, ofte i samarbeid med Parkering. 2. Problemstilling og kriterier Problemstilling: Brukes piggdekkfondets midler etter intensjonene i bystyrets vedtak? Intensjonen med piggdekkfondet er blant annet å styrke vinterdrift og vårfeiing slik at flere kan kjøre piggfritt og at svevestøvnivået senkes. Styrkingen gjelder brøyting, strøing, salting og renhold. I Bystyrevedtaket fra 2001 sies det: Brøyting: I Bystyrets vedtak om innføring av piggdekk skal brøytestandarden øke. Det innebærer at utkalling til brøyting gjøres ved 8 cm snødybde, mot 8-12 cm snødybde tidligere. Det betyr en økning av antall utkallinger utenfor normalarbeidstid fra 12-14 til 16-18 utkallinger, noe som krever flere brøyteenheter. Strøing: Videre skal strøing bedres ved at det også skal strøes utenfor ordinær arbeidstid. Det beregnes at ny standard fører til 30-35 strøutkallinger utover normal arbeidstid i en normalsesong. Dette vil kreve innkjøp av noe nytt materiell. 4 Bystyresak 01/10965, 2001 5 Reelt sett vil fondet være mindre ved utgangen av sesongen (2004/2005), fordi inntektene ved innbetaling av gebyr kommer på høsten, mens de fleste utgifter påløper om våren. 8

Salting: Saltstandarden økes ved at tiden som brukes til å salte veinettet går ned fra 7 timer til 4-5 timer. Det krever innkjøp av ekstra saltspreder. Økt standard betyr at antall utkallinger for salting øker fra ca 50 til 60 i løpet av vintersesongen. Renhold: Utvidet strøing gjennom vinteren i boligvegene bør følges opp med at vårfeiing skjer med maskinelt utstyr også på disse veiene (ikke bare hovedveier og gang/sykkelveier). Økt standard for å redusere støvplagene innebærer innkjøp av en tørrfeiemaskin som kjører daglig i vinterhalvåret i de gatene svevestøvproblemet er størst. Kriterier: 1. Kun deltagere i piggdekk-prosjektet belaster fondet 2. Aktiviteter som belastes fondet er i tråd med intensjonen i bystyrevedtaket. 3. Fondet har medført en styrking av vinterdriften a) Andelen de ulike aktiviteter belaster fondet synes rimelig b) Budsjettet er i tråd med intensjonene for bruk av fondet. c) Utkallinger for vinterdrift er i tråd med økt standard 3. Gjennomføring Når det gjelder kriterie 1 og 2 har vi sett på budsjett og regnskapstall der det framgår hvem/ hvilke enheter som har belastet fondet, og for hvilke aktiviteter. Denne gjennomgangen er gjort for perioden fondet har eksistert, altså fra vinteren 2001/2002, vinteren 2002/2003 og 2003/2004. I tillegg har vi intervjuet budsjettansvarlig for fondet på Byteknikk, produksjonssjef på Bydrift og en ingeniør på Bydrift som også er beredskapsvakt, økonomisjef og stabsjef ved Parkering. I alt 5 personer. Vi har også fått informasjon via e- post fra andre som de ovenfornevnte personer har henvist til angående enkelte spørsmål. Avtaler og annen dokumentasjon er også brukt. For kriterie 3 om fondet har medført en styrking av vinterdriften, har vi gått mer inngående inn i utførerers, altså Bydrifts regnskap og beregninger for vintervedlikehold. 4. Resultater og vurderinger 4.1. Kun deltagere i piggdekkprosjektet betales via ordningen? Resultat Følgende enheter belaster fondet på bakgrunn av sine oppgaver med håndtering av ordningen: Miljøenheten har prosjektansvar. Prosjektleder for piggdekkfondet sitter i Miljøenheten og har ansvar for den eksterne informasjonen og målinger av svevestøv. Byteknikk er forvalter av fondet. Det er tre personer som fører timer på prosjektet. Byteknikk har ansvaret for kommunikasjonen med Bydrift, Statens Vegvesen, Parkering og Teletopia. 9

Byteknikk inngår avtaler med deltagerne i prosjektet og har ansvar for oppfølgingen av avtalene. De har ansvar for budsjettet og har anvisningsmyndighet for fondet. Budsjettet følger vintersesongen. Utbetalinger for retur av piggdekk belastes Byteknikks del av fondet. Trondheim Parkering håndterer inntektene fra årsoblater og dagsoblater kjøp på automater. Byteknikk har inngått rammeavtale med Trondheim parkering. Avtalene viser hva som kan dekkes av piggdekkfondet. De følger opp automatene, som tømmes hver dag. Trondheim Bydrift har ansvaret for, og utfører, vintervedlikeholdet. Statens Veivesen har ansvaret for skilting. Ingen andre enn Byteknikk, Bydrift, Parkering, Miljøavdelingen og Statens Veivesen kan belaste fondet, dvs de som er med i prosjektet. Vurdering Gjennomgangen av budsjett og regnskapstall viser at det kun er deltagerne i prosjektet som har belastet fondet. 4.2. Aktiviteter som betales via gebyrordningen er i tråd med intensjonen i bystyrevedtaket? Resultater Aktiviteter Parkering Trondheim parkering har satt av tre fulltidsstillinger til kontroll og oppfølging av ordningen i piggdekksesongen, november april. Kontroll og sjekking av oblater finansieres av inntekter fra bøter som settes av til egen konto på Parkering. 6 Parkering foretar også kontroller i samarbeid med Politiet og Statens veivesen. Parkering har inngått rammeavtale med Byteknikk. Tømming av automater gjøres hver dag. Dette belastes fondet. Securitas gjør denne oppgaven og sender regning til Parkering. Salg av oblater går direkte inn til fondet. Piggdekkfondet dekker følgende utgifter fra Parkering: - lønn ifm kundebehandling og salgsarbeid - automater inkl. lønn til vedlikehold og reparasjoner - innkjøp oblater - innkjøp og oppsetting av automater for dagsgebyr - etablering og drift av oblatsystem - håndheving av ordningen. Aktiviteter Miljøenheten Miljøenheten fører utgiftene på prosjektet og anslår timer som er brukt på prosjektet. Miljøenheten leverer timelister som er anvist av leder der. Enheten har rammeavtale med Byteknikk. 6 I 2004 ble 3522 personer ilagt gebyr for manglende oblater noe som gir gebyrinntektene på 1,76 mill.kroner (3522 gebyrer * 500 kr). Antall ileggelser er etter klagesakbehandling. Gebyrinntektene var i 2002 på 167.000 kr og 646.000 kr i 2003. Økningen skyldes mer og bedre kontroll, også på offentlige parkeringsplasser. 10

Piggdekkfondet dekker følgende utgifter fra Miljøenheten: - Informasjon og samfunnskontakt, annonser, konsulenter mv. - Dokumentasjon, markedsundersøkelser, målinger og lignende - Administrative kostnader, etablering og gjennomføring mv. Aktiviteter Byteknikk Det er tre personer i Byteknikk som fører timer på prosjektet. Piggdekkfondet dekker utgifter til følgende fra Byteknikk: - panteordning piggdekk-refusjon - drift av panteordningen - etablering og drift av telefonordning for dagsgebyr/sms (avtale med Teletopia) - administrative kostnader, etablering og gjennomføring mv. Aktiviteter Bydrift Bydrift har ansvar for styrkingen av vinterdriften og fakturerer en %-vis andel av sine utgifter for å dekke økt aktivitet 7. Piggdekkfondet dekker følgende utgifter fra Bydrift: - ekstra brøyting, 20% av utført drift - ekstra strøing, 90% av utført drift - ekstra salting, 10% av utført drift - ekstra renhold (ekstra vårfeiing og vinterrenhold med tørrfeiemaskin), fast sum 2 mill.kr. - innkjøp utstyr vinterdrift - vakt og beredskap, rundsum ca 700 tusen kroner Aktiviteter Statens vegvesen Skilting er Statens vegvesen sin jobb. De avtaler med Byteknikk som forhåndsgodkjenner. Vegvesenet sender regning i etterkant. Piggdekkfondet dekker følgende utgifter fra Statens Vegvesen: - oppsetting/nedtaking av skilt - ekstra vinterdrift på fylkesvegnettet (inntil 01.01.04) - drift av panteordning (første sesong) Kontroll av føring av aktiviteter Som forvalter av fondet har Byteknikk et ansvar for å kontrollere at de aktiviteter som faktureres fra aktørene, er i tråd med intensjonen for ordningen og de avtaler som inngås. Det er inngått rammeavtaler med aktørene. Avtalene viser hva som kan dekkes av piggdekkfondet, og er konkretisert med beløp. Avtalen med Parkering ble ikke revidert i 2003/2004. Ansvarsområdet er korrigert i møter. Hvor mye som kan belastes fondet er også avklart i møter. Statens vegvesens utgifter er avtalt og forhåndsgodkjennes over telefon. Regning kommer i etterkant. 7 Se nærmere om %-satsene i kap. 4.3.2 11

I rammeavtalen med Parkering står det at inntekter fra bøter om ikke betalt piggdekkavgift tilfaller Parkering selv, og settes av på en egen konto. Parkering skal rapportere til kommunen om antall ileggelser. Byteknikk godkjenner fakturaene fra Parkering. Når det gjelder kvalitetssikring av faktura, så opplyser Byteknikk at de ikke går inn i regnskapene til Parkering. De tar utgangspunkt i opplistinger av utført arbeid slik de står i rammeavtalen. Når det gjelder faktura fra Miljøenheten, kontrollerer ikke Byteknikk om føring av timene fra Miljøenheten er rett. Timene er anvist av leder på avdelingen og Byteknikk stoler på den interne kontrollen hos avdelingen. Bydrift bruker ulike kontoer og fakturer i henhold til avtale. I tilknytning til avtalene er det inngått konkrete bestillinger på de ulike aktivitetene, med angivelse av beløp. I bestillingsskjemaet er det stilt krav til rapportering av framdrift, endringer og eventuelle problemer. Bl.a. skal endringer over 5% rapporteres under kommentarer i tertialrapporten, og overskridelser over 10% rapporteres månedlig i egen rapport. Bydrift opplyser at når det gjelder piggdekkrefusjon benyttes ikke bestillingsskjemaet, men en tilpasset oppstilling som inneholder de samme opplysninger som i bestillingsskjemaet, og at tertialrapportene er i samsvar med rapporteringskravene. De særskilte kravene om rapportering av endringer er imidlertid ikke opplyst i tertialrapportene. En person på Byteknikk har ansvar og styring overfor Bydrift. Denne personen ser ved årsskiftet hvor mye som går til piggdekkfondet og godkjenner/attesterer. Forvalter har oppsett som viser budsjett og regnskap for de ulike aktivitetene. Byteknikk sier i intervju at de stoler på at regnskapet føres riktig og at dette kontrolleres i Bydrift. Forvalters kontroll er basert på at attestasjon og anvisningsrutinene fungerer hos enhetene som fakturerer til fondet. Ledelsen i Bydrift opplyser imidlertid at de ikke kontrollerer beregningsgrunnlaget for refusjonene til piggdekkfondet. I praksis forholder Bydrift seg til de prosentandelene som kan refunderes, og tertialrapporteringen. De er ikke kjent med de særskilte rapporteringskravene om endringer i bestillingsskjemaet. Vurdering Regnskapsgjennomgang og intervju viser at de typer av aktiviteter som belastes fondet har direkte (utførelse av vinterdrift) og indirekte (drift av fondet) sammenheng med intensjonene i fondet. Når det gjelder kontrollen Byteknikk har med hvilke utgifter og aktiviteter som fondet belastets med, er dette i stor grad basert på tillit til prosjektdeltagerne. Feilføringer eller at andre utgifter kan bli belastet fondet, kan oppstå dersom den interne kontrollen ikke er god nok. Vi har sett at de formelle rutiner for avviksrapportering ikke følges fullt ut. Vi forutsetter at det er forvalter av fondet som har ansvaret for kontroll og oppfølging og koordinering mellom aktørene. Vårt inntrykk er at ansvaret i praksis er noe uklart. Eksempelvis ved at forvalteransvar og prosjektledelsesansvar er plassert hos ulike enheter. 4.3. Gebyrordningen har medført styrking av vinterdriften? Hovedhensikten med innføring av piggdekkgebyr var å bedre luftkvaliteten. Svevestøvnivå skulle senkes ved at flere i Trondheim kjører piggfritt. Dette skulle oppnås ved 12

holdningsskapende arbeid og at vedlikeholdet av veiene vinterstid skulle bedres. Vinterdriften skulle styrkes i forhold til aktivitetene brøyting, strøing, salting og renhold/støvdemping. Målet for styrking av vinterdriften er at det skal sikres god framkommelighet for ulike trafikantgrupper og næringsliv, og at trafikanter ferdes trygt og sikkert 8. For å svare på om ordningen har medført en styrking, ser vi på de ulike enheters bruk av fondet, andelen av fondet som går til direkte vinterdrift, om budsjettet er i tråd med intensjonene og om antall utkallinger for vinterdriften er i tråd med kravene til økt standard. 4.3.1 Andelen de ulike aktiviteter belaster fondet synes rimelig. Her skal vi se på regnskapet for vintersesongene 2001-2004, total forbruk av fondet og for de ulike enhetene. Vi ser også på hvor stor andel de ulike aktivitetene belaster fondet. Enhetenes andel av fondet Tabell 1. Enhetenes bruk av piggdekkfondet. I kr 1000 og prosentandel. 1. driftssesong Vinteren 2001/2002 % 2. driftssesong Vinteren 2002/2003 % 3. driftssesong Vinteren 2003/2004 % Bydrift 7 741 28 15 772 75 9 103 70 Byteknikk 13 777 49 1 105 5 664 5 S.vegvesen 1 283 5 666 3 541 4 Miljøavd. 2 199 8 1 328 6 1 089 8 Parkering 3 064 11 2 291 11 1 621 12 Alle 28 064 100 21 162 100 13 018 100 Inntekter ift utgifter: Inntekter 33215 29299 27521 Utgifter 28064 21162 13018 Resultat 5151 8137 14503 Både bruken av piggdekkfondet og inntektene er blitt mindre i perioden, men slik at resultatet går i pluss. Resultatet var et overskudd på ca 5 millioner kroner i første driftsår, ca 8 millioner kroner i andre driftsår og ca 14 millioner kroner i tredje driftsår. Det betyr at det er satt av penger som kan brukes av fondet når gebyret faller bort (ved 80% piggfriandel), slik det var forutsatt i opprettelsen av fondet. Vi ser også at Byteknikk som er forvalter av fondet, brukte ca halvparten av fondet det første driftsåret, mens Bydrift som er utfører, brukte i underkant av 30% av fondet til å styrke vinterdriften. Dette kan forklares med at størstedelen av utgiftene til Byteknikk gikk til refusjon av innleverte piggdekk (kr.1000 pr.bil). Dette endret seg de neste vintrene der Byteknikk belaster ca 5 % av fondet mens Bydrift står for rundt 70% av pengebruken. Dette indikerer at en størstedelen av fondet går til vinterdrift og vårrenhold, og mindre til andre aktiviteter fra de andre enhetene. 8 Bestillingsskjema for styrket vinterdrift, fra Byteknikk til Bydrift. 13

Ulike aktiviteters andel av fondet. I tabell 2 ser vi hvordan de ulike aktivitetene fordeler seg i bruken av fondet. Tabell 2. Ulike aktiviteter som dekkes av piggdekkfondet. I 1000kr og prosentandel. 1. driftssesong Vinteren % 2. driftssesong Vinteren % 3. driftssesong Vinteren % 2001/2002 2002/2003 2003/2004 Ekstra vintervedlikehold 9 6 376 23 11 010 52 8 603 66 Innkjøp 4 126 15 6 567 31 1 000 8 Drift/administrasjon 10 2047 7 2374 11 2473 19 Informasjon/utredninger 2113 8 1131 5 942 7 Refusjon piggdekk 13 402 48 80 0,4 0 0 Utgifter totalt 28 064 100 21 162 100 13 018 100 Tabellen viser at det første vinterhalvåret ble 23% av utgiftene til fondet brukt til direkte utførelse av vegvedlikehold. Den største andelen av utgiftene i første sesong gikk til refusjon av piggdekk (48%). De to siste sesongene har andelen av utgifter til vintervedlikehold økt, slik at andelen i tredje sesong er 66%.Utgiftene til vegvedlikehold har imidlertid gått ned med ca 2.5 millioner kroner fra andre til tredje sesong. Vintervedlikehold er væravhengig og blir omtalt i kap.4.3.3. Vi ser også at utgifter til innkjøp og informasjon er gått ned fra andre til tredje sesong, mens utgifter til administrasjon og drift har vært forholdsvis jevn i perioden. Siste sesong utgjorde disse utgiftene 19% av totale utgifter belastet fondet. Innkjøp Innkjøpene gjelder i hovedsak innkjøp av automater den første sesongen, ellers er det innkjøp av utstyr til vintervedlikehold som belastes fondet, se tabell 4. Tabell4. Innkjøp belastet over piggdekkfondet. I 1000kr. 1. driftssesong Vinteren 2001/2002 2. driftssesong Vinteren 2002/2003 3. driftssesong Vinteren 2003/2004 Tørrfeiemaskin 1 665 0 0 Utstyr vinterdrift 0 5 262 1000 Automater 432 0 0 Automater for dagsgebyr 2 029 1 305 0 Totalt 4 126 6 567 1000 I bystyresaken om innføring av piggdekksgebyret påpekes det at ekstra vedlikehold av veien ville føre til at Bydrift måtte foreta innkjøp så som tørrfeiemaskin, ekstra saltspreder og noe nytt materiell i forhold til strøing. Innkjøpene har gått til utstyr i forbindelse med vinterdriften, og gjelder blant annet følgende 11 : Tørrfeiemaskiner Saltspredere Sandstrøere Varmtvannsspreder 9 Aktivitene som er inkludert i vegvedlikehold er ekstra brøyting, strøing, salting og ekstra vår og vinterrenhold, og ekstra vinterdrift på fylkesvegnettet utført av Statens Vegvesen. 10 Drift og administrasjon inneholder følgende: Drift av panteordning, drift av oblatsystem, drift av telefonordning for dagsgebyr, prosjektledelse, administrative kostnader. 11 Fullstedig oversikt tabell v8 i vedlegg. 14

Isskrapeploger Snøfresere Feieaggregater Tabell 5 viser Bydrifts ordinære innkjøp og innkjøp over piggdekkfondet til maskiner og utstyr. Samlet er omtrent 40% av innkjøpene i perioden belastet piggdekkfondet. Se også tabell v8 i tabellvedlegget for nærmere spesifikasjon av innkjøpene. Tabell 5. Innkjøp av utstyr Bydrift. I mill kr og i %. (Kilde: Bydrift, Valøya) 2001 2002 2003 2004 SUM 2001-2004 Ordinære innkjøp 2,0 mill kr 2,7 mill kr 3,4 mill kr 1,5 mill kr 9,6 mill kr % andel av totalt 63 % 93 % 43 % 72 % 60 % Innkjøp over piggdekkfond 1,2 mill kr 0,2 mill kr 4,5 mill kr 0,6 mill kr 6,5 mill kr % andel av totalt 37 % 7 % 57 % 28 % 40 % Totalt 3,2 mill kr 2,9 mill kr 7,9 mill kr 2,1 mill kr 16,1 mill kr % i andel 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Bydrift opplyser at forvalter årlig fastsetter hvilke beløp det kan søkes anskaffelser for fra fondet. I møte med forvalter gjennomgås listen over behov for Bydrift samlet. Det er presisert at ordinære behov for kjøp ikke må gå ned selv om midler fra piggdekkfondet er tilgjengelig. Vurdering Revisjonen kan på bakgrunn av regnskapstall ifra fondet og intervju ikke se at fondet er belastet med uvedkommende utgifter, eller er brukt til andre ting enn det som angår piggdekkfondet. Når det gjelder den andelen som de ulike aktiviteter belaster fondet ser vi at Bydrift har den største andelen, og at midler til styrket vinterdrift er den største posten som belaster fondet. Når det gjelder andelen de ulike aktiviteter belaster fondet, er andelen til direkte vintervedlikehold økt i perioden, noe som er rimelig. Andelen som går til drift og administrasjon utgjorde 19% siste sesong. Det kan være grunnlag for å se nærmere på om dette er en rimelig andel. Innkjøpene Bydrift har foretatt over fondet er utstyr til vinterdrift. Revisjonen gjør oppmerksom på at andelen av utgifter til innkjøp som skal dekkes av fondet ikke var behandlet i Bystyresaken om innføring av piggdekkgebyr. Dette innebærer at det er vanskelig å vurdere om andelen innkjøp som belastes fondet er rimelig. Innkjøpene er imidlertid politisk vedtatt på bakgrunn av årlige søknader om dekning av anskaffelser over fondet. 4.3.2 Budsjettet er i tråd med intensjonene om styrking av vegstandarden? Resultat Før innføring av piggdekkordningen foretok Statens vegvesen beregninger av hva en styrking av vinterdriften ville innebære av økte aktiviteter for å oppnå 80% piggfrie vinterdekk 12. Beregningene som ble gjort ved innføring av piggdekkordningen viser at ny standard betyr 12 Vinterdrift i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger i en situasjon med 80% piggfrie vinterdekk. Anbefalt standard og kostnader, Statens Vegvesen, 1998. 15

økte driftsutgifter 13. Disse utgiftene er kostnadsberegnet på bakgrunn av styrking av kvaliteten i forhold til daværende standard. Det er inngått avtaler mellom Byteknikk og Bydrift om vinterdrift. Som en praktisk tilnærming er budsjettet for styrking omgjort til prosentandeler som Bydrift får refundert av sine utgifter. Andelen skal tilsvare hva styrking har medført i ekstra utgifter for Bydrift. For brøyting er prosentandelen satt til 20% av brøyteutgiftene, for salting er andelen 10% og 90% av utgiftene til strøing blir refundert. Når det gjelder renhold, vårfeiing og vinterrenhold ble dette kostnadsberegnet til en rund sum på 2 millioner. Beredskapen for utkallinger ble beregnet til 690 000 kroner. En regnskapsmessig gjennomgang viser at Bydrift har krevd refusjon for utgifter i tråd med prosentandelene i perioden som piggdekkordningen har eksistert. Også de andre enhetene foretar uttak i henhold til rammeavtaler. Vurdering Budsjettet vedrørende forvaltning og utføring er i tråd med intensjonene for økt vinterdrift. Konsekvensen av den praktiske tilnærmingen til prosentsatser som Bydrift har, medfører imidlertid at Bydrift får refundert en del av sitt normale budsjett i nedbørsfattige år. Samtidig er det også slik at dersom utkallingene øker og kommer over budsjetterte utkallinger, vil Bydrift få et merforbruk fordi utgiftene kun refunderes med den fastsatte prosentandelen på tjenestene 14. 4.3.3 Utkallinger for vinterdrift er i tråd med økt standard? Hvorvidt man kaller ut til brøyting eller annet er basert på skjønn og mer objektive indikatorer som statistikk fra Statens værvarsling. Vi skal derfor se litt på hvordan vinterdriften er organisert, de faktiske antall utkallinger, og grunnlaget for at utkallinger iverksettes. Resultater Organisering av utkallinger Bydrift har Vaktordning i helger, og mellom kl.1500 og kl.0700 hverdager. 2 personer har overordnet vakt. Disse har delt kommunen imellom seg og bestiller utkalling etter behov, hos egne brøyteenheter eller hos private aktører. Vaktene har base hjemme. Hverdager mellom kl.0700 og kl.1500 er det arbeidsleder som har ansvaret i samråd med driftsleder. Bydrift har en egen fagperson på vinter. Han har blant annet ansvaret for å utarbeide turnuslister og ruter for strøing/brøyting osv. Bydrift har møter med Team Trafikk hver høst for å diskutere ruter og vinterdriften. Bydrift dimensjonerer og syr sammen et ruteopplegg og en beredskap om høsten. Det ligger ikke inne noe ekstra beredskap for ekstreme forhold. I forhold til tidligere (før piggdekkordningen) er det flere aktører og kortere ruter slik at tiden hver enkelt bruker på ruta, er redusert. Kravet for når utkalling på brøyting finner sted er innstrammet fra 12 cm snø før innføring av piggdekkgebyr til 8 cm snø etter at piggdekkgebyr ble innført. Det skjedde også en betydelig økning i strøing med sand etter at piggdekkgebyret ble innført. Før piggdekkgebyr var forbruket på ca 3.000m3 strøsand, mens det i dag ligger på et ca. forbruk på 8.000m3, ifølge Bydrift. Reduksjon i tida samt økning av sandforbruk og innstramming på snødybden var vilkårene ved innføring av gebyrordningen. 13 Bystyresak 01/10965, Innføring av gebyr for bruk av piggdekk i Trondheim fra 1.11.2001. 14 Dette skjedde senvinteren 2003 og medførte store budsjettoverskridelser hos Bydrift. 16

Brøyteenheter som blir utkalt registrerer oppstart og avslutning inn til en database hvor timer registreres. Beredskapen for brøyteenhetene og overordnet vakter beregnes etter faste satser. Etter endt vakt melder vaktene inn til driftsstasjonene for sitt område. Driftsstasjonene har ansvaret på dagtid. Driftsleder for stasjonene koordinerer eventuelt etterarbeid etter nattens/helgas utkallinger. Dette kan være fjerning av snø, skraping eller annet. I og med registreringen i databasen har driftsleder oversikt over hvilke enheter som er ledige til å utføre etterarbeid. Utkallinger kan også skje på dagtid av driftsleder på driftsstasjonene. Likeså kan også vedlikehold av enkelte områder/veier bli utført på dagtid av driftsstasjonene. Det er to driftsledere som styrer de tre stasjonene. De private har også betaling for vaktberedskap i tillegg til timesatsene. Satsene for dekking av beredskap har kommunen (Bydrift) forhandlet med Transportsentralen. Disse er retningsgivende for alle. Bydrift opplever det slik at noen av de private aktørene mener betalingen er for lav. Bydrift opplever også at det er vanskeligere nå enn tidligere å få tak i private firma til disse oppgavene. Antall utkallinger til vinterdrift i perioden Tabell 6. Antall fulle utkallinger for salting, brøyting og salting vinter 1999-2001 før innføring av fondet og vinter 2001-2004 etter innføring av fondet. To år før Et år før 1.driftssesong 2.dr.sesong 3. dr.sesong 4. dr.sesong innføringen 1999/2000 innføringen 2000/2001 Vinteren 2001/2002 Vinteren 2002/2003 Vinteren 2003/2004 Vinteren 2004/2005 Salting (vår/høst) 26 (8/18) 18 (5/13) 42 (15/27) 37 (18/19) 21 (11/10) - (12/-) Brøyting (vår/høst) 19 (7/12) 7 (1/6) 16 (6/10) 9 (4/5) 13 (4/9) - (7/-) Sandstrøing 5 1 9 13 5 - (vår/høst) Sum utkallinger (vår/høst) (0/5) 50 (15/35) (0/1) 26 (6/20) (5/4) 67 (26/41) (1/12) 59 (23/36) (3/2) 39 (18/21) (2/-) - (21/-) Antall utkallinger som registreres er det som betegnes som fulle utkallinger, og utkallingene skjer av vakt mellom kl 15.00 og 07.00 samt i helger og høytidsdager. Det brøytes/strøes da etter ruter som brøyte/strø-enhetene betjener. Antall utkallinger kan imidlertid være flere, dersom utkallingene gjelder kun enkelte bestemte veier, og ikke et helt område. Dette skyldes at i Trondheim kan det være ulike snømengder eller glatt føre i mindre deler av et område. Dette registreres ikke som (full) utkalling, men belastes fondet som utgift til brøyting eller strøing. Dette betyr at en direkte bruk av antall registrerte utkallinger ikke gir et helt nøyaktig mål på styrking. Antall utkallinger er vist i tabell 6. Statistikken viser at antall utkallinger er hyppigst første år etter innføringen av piggdekkforbudet for deretter å avta. I sesongen 2001/2002 var det 67 utkallinger mot 39 utkallinger i 2003/2004. Tilsvarende tall før innføringen av piggdekkforbudet var 26 utkallinger i 2000/2001 og 50 utkallinger i 1999/2000. Statistikken viser for øvrig at flest utkallinger er knyttet til salting, deretter brøyting og strøing. Selv om det er færre utkallinger en sesong, indikerer ikke det nødvendigvis at kvaliteten er dårligere, vær og nedbørsmengde vil avgjøre behovet, se tabell 6. 17

Antall utkallinger etter vær-forholdene. Antall utkalling er avhengig av vær-forholdene. Tabell 6 og figurene 1 og 2 viser forholdet mellom nedbørsmengde og antall utkallinger. Tabell 7 Nedbørsmengde og antall utrykninger. Værkilde: Vervarslinga i Bergen Sesong Nedbør Normal % avvik fra Utkallinger Utkallinger Utkallinger Sum Før innf. Gebyr mm Med mer normalen brøyting Strøing salting utkalling høst 99 103,3 150-31 % 7 0 8 15 Vår 00 331,7 205 + 62 % 12 5 18 35 Høst 00 33,5 150-78 % 1 0 5 6 158,3 205-23 % 6 1 13 20 Vår 01 Etter innføring av gebyr / piggdekkforbud Høst 01 289,1 150 + 93 % 6 5 15 26 Vår 02 245,1 205 + 20 % 10 4 27 41 Høst 02 82,9 150-45 % 4 1 18 23 Vår 03 204,6 205-0 % 5 12 19 36 Høst 03 188,2 150 + 25 % 4 3 11 18 Vår 04 176,7 205-14 % 9 2 10 21 Høst 04 340,5 150 +127 7 2 12 21 Vår 05 - - - - - - - Figur 1: Nedbør og utkallinger i høstmånedene november og desember. Gjennomsnittlig nedbør pr. mnd. 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Nedbør per mnd Høst utkalling 18

Figur 2: : Nedbør og utkallinger i vårmånedene januar-april. Gjennomsnittlig nedbør pr. mnd. 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2000 2001 2002 2003 2004 Nedbør per mnd Vår utkalling Figur 1 viser utkallinger og nedbørsmengde i høstmånedene, mens figur 2 viser tilsvarende tall for perioden januar - april. Høstmånedene viser betydelig variasjon i nedbørsmengde mens antall utkallinger er mer stabilt. Årsaken er at høstmånedene har mer nedbør i form av regn enn snø og behovet for utkallinger er derfor normalt mindre. Det er først og fremst desember som har vinterforhold. Perioden januar april er derimot mer snørik. I denne perioden følger antall utkallinger i store trekk nedbørsmengden. Sammenligner vi årene 2000 og 2002 som er to år med mye snø, viser figuren noen flere utkallinger etter at piggdekkfondet ble innført. 15 Dette tyder på høyere standard på vintervedlikeholdet. Når det gjelder årets sesong (2004 i figur 1) kom det mye snø i november og desember. I tabell 6 går det frem at nedbørsmengden er 127% over normalen, mens antall utkallinger i perioden er som i tidligere år. Antall utkallinger for bare brøyting utgjorde samme antall høsten 2004 som høsten 1999 (7 utkallinger) selv om nedbørsmengden sist høst var betydelig høyere. 16 Grunnlaget for vurdering av utkallinger Bakgrunnen for beslutningene om utkalling er å oppnå intensjonen om styrking av vintervedlikeholdet i henhold til bystyrevedtaket og i hovedplan veg. Det dreier seg altså om antall cm snø for brøyting, og for strøing og salting når det er glatt. Standardbeskrivelsene oppleves som noe vage av Bydrift, for eksempel begrepet glatt. Bydrift har også som mål for vintervedlikeholdet at det ikke er klager ifra TeamTrafikk. Overordnete vakter har samtaler og vurderer skjønnsmessig behovet. For eksempel er det slik at erfaringsmessig er enkelte veier mer problematiske enn andre, og følges ekstra godt med. Noen veier har fast skraping pga sterk trafikk. I tillegg brukes informasjon fra Meteorlogisk institutt som viser antall cm snø som kommer. Dette gir en indikasjon til vaktene om hvorvidt utkallinger blir nødvendig i de nærmeste dager. 15 I følge Vervarslinga i Bergen kom det i disse to årene relativt mye nedbør i form av snø. Januar 2000 var en rolig snømåned, mens februar og mars hadde mye snø. Spesielt februar 2000 hadde mye vekslende vær med mye nedbør. I 2001/2002 snødde det jevnt i månedene januar, februar og mars, en relativt snørik vinter. 16 I november og desember 1999 falt det 120 millimeter nedbør, mens tilsvarende mengde var 340 millimeter nedbør i 2004. 2.kvartalsrapport 2004 viser at brøyebudsjettet nesten var brukt opp (89%) allerede per 1. august. I følge bydrift holdes brøytestandarden uavhengig av budsjettrammer. Internt salderes budsjettet mot andre budsjettposter. 19

I tillegg til dette besluttes utkallinger på bakgrunn av henvendelser fra Team Trafikk, Politiet Veitrafikksentralen og publikum. Bydrift har muntlig avtale med Team Trafikk om at de melder fra om forholdene, spesielt glatt føre. Dette protokollføres i vaktprotokroll. Er det meldt fra om glatt føre, kaller vaktene ut mannskap. Team Trafikk har selv en egen beredskap der sjåfører melder ifra. Måling på opplevd kvalitet gjøres i etterkant ved brukerundersøkelser og mottatte klager. Når det gjelder klager fra publikum mener Bydrift at det handler mye om for store forventninger. Mange av klagene gjelder nettopp at det er brøytet, men handler om at innkjørsler eller postkasser blir mer utilgjengelig pga snøen. Det er Veitrafikksentralen som er formell klageinstans. Bydrift stiller spørsmål om bedre informasjon til publikum om hva som kan forventes, kunne ha forhindret noe av misnøyen. Team Trafikk henvender seg til Bydrift om glatt føre, og disse henvendelsene registreres. Klager registreres ikke. Vurdering Hvorvidt antall utkallinger for vinterdrift er i tråd med økt standard inneholder flere kompliserende faktorer. Antall utkallinger var hyppigst de første år etter innføringen, mens det har vært en nedgang siste sesong 2003/2004. Sammenlignet med gjennomsnittlig nedbørsmengde på vårsesongene følger utkallingene det samme mønster som nedbørsmengde. Ut ifra den informasjon revisjonen har, er det generelt sett ingen grunn til å anta at utkallinger for vinterdriften ikke følger standarden for økt kvalitet på vinterdriften når det gjelder nedbørsmengde/cm snø. Grunnlaget for om det skal kalles ut mannskap til vinterdriften er basert på erfaring, skjønn og henvendelser fra publikum, TT, Politiet og Veitrafikksentralen. Er dialogen med disse god, vil dette bedre leveringen av tjenester. Henvendelser og registreringer er ikke systematisk håndtert, noe som kunne bedret dialogen og nytten av henvendelsene. Slik det er nå blir oppnådde resultater kun registrert i etterkant i form av brukerundersøkelser. Siden klager på vinterdriften ikke blir registrert, er det vanskelig å måle måloppnåelse om ingen klager fra Team Trafikk. 5. Konklusjon Inntektene av gebyrordningen skal brukes til tiltak som forbedrer luftkvaliteten, øker bruk av piggfrie dekk og tiltak som styrker vinterdriften på veiene. Fondet skal ha midler for bruk etter at ordningen er avviklet. Det har vært overskudd med ordningen siden starten vinteren 2001/2002 slik at fondet totalt var på kr.28 millioner kroner sesongen 2003/2004. Intensjonen om økt standard på veiene oppnås ved at aktiviteter som brøyting, strøing, salting og renhold styrkes i forhold til normalt. Hvorvidt intensjonen om styrking av vinterdriften er oppnådd og i tråd med bystyrets vedtak er belyst ved følgende kriterier. 1. Kun deltagere i piggdekk-prosjektet belaster fondet 2. Aktiviteter som belastes fondet er i tråd med intensjonen i bystyrevedtaket. 3. Fondet har medført en styrking av vinterdriften Når det gjelder kriteriene 1 og 2 viser gjennomgangen av budsjett og regnskapstall at det kun er deltagerne i prosjektet som har belastet fondet. Vår regnskapsgjennomgang viser også at de 20

typer av aktiviteter som belastes fondet har direkte (utførelse av vinterdrift) og indirekte (drift av fondet, innkjøp m.m) sammenheng med intensjonene i fondet. Når det gjelder kontrollen Byteknikk har med hvilke utgifter og aktiviteter som fondet belastets med, er den i stor grad basert på tillit til prosjektdeltagernes egen kontroll. Revisjonen vil påpeke at en bedre internkontroll av bruken av fondet bør vurderes i forhold til risiko for feilføringer. Vi stiller også spørsmål om en deling mellom prosjektlederansvar og forvalteransvar kan medføre uklare roller med hensyn til ansvar og koordinering. Kriterie 3 gjelder styrking av vinterdriften og økning av vegstandarden som virkemiddel for å øke bruken av piggfrie dekk. Det er Bydrift som er utfører av vegvedlikeholdet, og de belaster størstedelen av fondet, noe som er rimelig etter intensjonen med fondet. Når det gjelder andelen de ulike aktiviteter belaster fondet, er andelen til direkte vintervedlikehold økt i perioden, noe som er rimelig. Andelen som går til drift og administrasjon utgjorde 19% siste sesong. Det kan være grunnlag for å se nærmere på om dette er rimelig. Innkjøpene Bydrift har foretatt over fondet er utstyr til vinterdrift. Revisjonen gjør oppmerksom på at andelen av utgifter til innkjøp som skal dekkes av fondet ikke var behandlet i Bystyresaken om innføring av piggdekkgebyr. Dette innebærer at det er vanskelig å vurdere om andelen innkjøp som belastes fondet er rimelig. Innkjøpene er imidlertid politisk vedtatt på bakgrunn av årlige søknader om dekning av anskaffelser over fondet. Budsjettet for Piggdekkfondet er i tråd med intensjonene for økt vinterdrift. Når det gjelder utkallinger er det generelt sett ingen grunn til å anta at utkallinger for vinterdriften ikke følger standarden for økt kvalitet på vinterdriften. Grunnlaget for utkallinger til vinterdriften er basert på erfaring, skjønn og henvendelser fra publikum, TT, Politiet og Veitrafikksentralen. Innhenting av deler av denne informasjon er av uformell karakter. En mer formell og systematisk innhenting av informasjon vil kunne bedre kvaliteten på levering av tjenestene brøyting, strøing og salting. Alt i alt brukes piggdekkfondets midler etter intensjonen i bystyrets vedtak om innføring av piggdekkgebyr. 21

6. Rådmannens høringsuttalelse TRONDHEIM KOMMUNE Rådmannen Vår saksbehandler Inge Nordeide Vår ref. 05/06420/ oppgis ved alle henv. Deres ref. Dato 01.03.2005 HØRINGSUTTALELSE TIL FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN: BRUK AV PIGGDEKKFONDETS MIDLER (revisjonen) har bedt Rådmannen gi kommentarer til revisjonsrapporten Bruk av piggdekkfondets midler (versjon av 24.02.05). Rapporten skal behandles i Kontrollkomitéen i mars. Kommentarer til kap. 4.2 /kap. 5 Konklusjon Rådmannen vil se nærmere på rutinene for internkontroll og mulig forbedring av disse for sesongen 2005/2006. Når det gjelder delingen av rollene for prosjektledelse og forvaltning, synes Rådmannen at dagens modell fungerer godt. Rådmannen vil likevel ved gjennomgang av rutinene for internkontroll også se på tiltak som kan forbedre selve organiseringen, herunder bedre kommunikasjon mellom deltakende enheter. Kommentarer til kap. 4.3.1 /kap. 5 Konklusjon Tabell 2/tabell 4 Opplysninger i tabell 4 vedrørende automater for dagsgebyr er ikke i overensstemmelse med tabell v6 i vedlegg. Tabell 4 viser feil belastning for innkjøp av automater i 2. og 3. sesong. For første sesong er det i tabell 4 feilført 0.432 mill kr på innkjøp. Dette er utgifter til Vegvesenets oppsetting/nedtaking av automater/infotavler. Med korreksjon for dette blir posten drift/administrasjon første sesong i tabell 2 lik 2.479 mill kr og ikke 2047 mill kr. Korreksjon av tabell 2 viser da at beløpet til drift/administrasjon har vært ca. 2.5 mill kr årlig. Posten drift/administrasjon omfatter mange aktiviteter som må utføres uavhengig av piggfriandel (drift av panteordning, drift av års- og dagsoblatsystemer, prosjektledelse, interne kostnader til informasjon/kundekontakt og dokumentasjon, administrative kostnader, mv.). Selve administrasjonsdelen av posten har årlig variert mellom 0.3 og 0.5 mill kr. På grunn av 22