Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis 16.mars 2007 Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Program: 9.00 Introduksjon Å bruke forskning i praksis Det hele begynner med et spørsmål kjernespørsmålene 10.00 Pause 10.15 Fra spørsmål til forskningsmetode - hvilke studiedesign gir svar på hvilke spørsmål? 11.15 Kritisk vurdering av forskningslitteratur hvordan vite hvilke resultater vi kan stole på 12.00 Lunsj 12.45 Kritisk vurdering av forskningslitteratur (fortsatt) 13.30 Å lete etter forskningsbasert kunnskap - litteratursøk gjennom Internett Hvordan nå ut til målgruppen (pasienter, kollegaer, media) med budskapet? - formidling av forskningsbasert kunnskap
Mål for dagen kursets overordnede mål er at du som klinisk ernæringsfysiolog skal få den nødvendige kunnskapen til å finne vurdere bruke formidle forskningsbasert kunnskap i en hektisk jobbhverdag
Å bruke forskning i praksis
Tenk gjennom følgende Hvordan bruker du forskning i din praksis, dvs i møte med pasienter og kollegaer? Hvilke utfordringer møter du i forhold til å holde deg oppdatert? Hvilke utfordringer møter du i forhold til å formidle budskapet? Skriv ned eksempler til diskusjon senere i dag
Å bruke forskning i praksis Hvordan bruker du forskning i din praksis, dvs i møte med pasienter og kollegaer? Hvilke utfordringer møter du i forhold til å holde deg oppdatert? Hvilke utfordringer møter du i forhold til å formidle budskapet?
Å bruke forskning i praksis Kunnskapsbaserte helsetjenester Forskningsbasert kunnskap Profesjonskunnskap (teori, intuisjon, erfaring og ferdigheter) Verdier Ressurser Politikk Kunnskapsbaserte helstjenester r Brukerens kunnskap (erfaringer, verdier og preferanser)
Å stille spørsmål
Spørsmål Design Vi trenger ulike typer studier for å besvare ulike spørsmål Spørsmålet bestemmer hvilket design eller forskningsopplegg som bør benyttes
Hva slags spørsmål er det? Nå kan dere jobbe 2 og 2 og ta 5 minutter for a diskutere en helsesak eller pasient som du har jobbet med i praksis (eller noe du har lest om som dreide seg om helse). Hva var saken og var slags spørsmål var aktuelle?
Kjernespørsmålene Hvor mange har et problem (forekomst)? Hvorfor får noen dette problemet, mens andre holder seg friske (etiologi/årsak)? Hvordan kan vi avgjøre om noen har dette problemet (diagnostikk/måleinstrument)? Hva kan vi gjøre for å forebygge eller behandle problemet? (effekt av tiltak)? Hvordan går det med den som har problemet (prognose)? Hvordan oppleves det å ha dette problemet (erfaringer)?
Fra spørsmål til forskningsmetode
Ulike studiedesign Tverrsnittsstudier Kasus-kontroll Kohort Randomiserte kontrollerte forsøk Kontrollerte forsøk Kvalitative studier Single subject design case-studies Number of one rct
Spørsmål og svar Hvor mange har en spesiell plage Hvorfor får noen Hvordan kan vi avgjøre om noen Hva kan vi gjøre Hvordan går det Utbredelse/forekomst Etiologi (årsaksforhold) Måleinstrumenter, tester og diagnostikk Effekt av forebygging, behandling Prognose Tverrsnittstudier Kasuskontroll/kohortestudier (=Observasjon) Diagnostisk test opp mot gullstandard RCT Kohort (=Observasjon) Hvordan oppleves det Erfaringer, opplevelser og holdninger Kvalitative
Oppgave Gå sammen 2 og 2 Bestem studiedesign for de ulike spørsmålene på arket
Hvor mange har type 2 diabetes i Norge? Hvor mange ungdommer har prøvd hasj?
Tverrsnittundersøkelse Informasjon om definert populasjon samles inn på en planlagt måte på ett tidspunkt.
Norge 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 Ungdom (15-20år) som har brukt cannabis,% Ungdom (15-20år) som har brukt kokain,% Ungdom (15-20år) som har brukt LSD,% Ungdom (15-20år) som har brukt ecstasy,% Ungdom (15-20år) som har brukt heroin,% Kilde: Rusmiddeldirektoratet
Fordeler og ulemper med tverrsnittsstudier Fordeler: Relativt billig og enkel å gjennomføre Ulemper: Kan ikke avdekke årsaksforhold
Er det sammenheng mellom røyking i svangerskapet og krybbedød? Er det sammenheng mellom samsoving og krybbedød?
Kasus-kontroll studier Tid Utsatt Ikke Utsatt Utsatt Ikke Usatt Forskning Cases (personer med sykdom) Controls (personer uten sykdom)
Kasus kontroll studie Fordeler billig og rask kan undersøke sjeldne sykdommer med lange latensperioder kan undersøke flere eksposisjoner Ulemper Kan ikke bevise en årsak/virkning Kan ikke undersøke sjeldne eksposisjoner Hva kom først; eksposisjonen eller sykdommen? Kan vanligvis ikke måle forekomst (insidens) Bias og confounding
Er det noen sammenheng mellom utvikling av Type 2 diabetes og fysisk aktivitet?
Kohortstudie Eksponert Utfall Populasjon Ueksponert Utfall
Kohortstudie Studiepopulasjonene er definert på bakgrunn av ekposisjonen
Kohort studie Fordeler kan følge forandringer over tid kan måle sykdoms-incidens kan undersøke effekten av sjeldne eksposisjoner kan se på mer enn et utfall kan avdekke sammenhenger og time sequence Ulemper lang tid for å se resultater, dyrt vanskelig å oppnå 100% follow up bias og confounding
Bias - systematisk feil/skjevhet Seleksjonsbias systematisk forskjell mellom gruppene som sammenlignes eller mellom de som er med i studien og de som ikke er med Observasjonsbias systematisk forskjell i innsamling av informasjon mellom gruppene som sammenlignes - unøyaktige målinger av eksposisjon eller utfall
Forvekslingsfaktorer ALKOHOL ekposisjon MUNN KREFT utfall
Forvekslingsfaktorer ALKOHOL ekposisjon MUNNKREFT utfall RØYKING confounding variabel
Hvorfor ønsker noen foreldre å ha med eldre barn under en fødsel? Hvordan oppleves det å leve med en funksjonshemmet partner? Hva slags type studie egner seg?
Kvalitative studier Systematisk tilnærming for å beskrive eller forstå ett eller flere fenomener eller sammenhenger. Målet er ikke å kvantifisere, men å beskrive verden gjennom det opplevde og erfarte
Gir det å ta tran bedre syn hos barn? Er skrittteller effektivt for å øke fysisk aktivitet hos sedate mennesker? Hva slags studiedesign bør de se etter?
Randomisert kontrollert forsøk Tiltak Gruppe 1 Utfall Populasjon Gruppe 2 Utfall Kontroll
Hvorfor randomisering? Randomisering fører til en tilfeldig fordeling av prognostiske faktorer (både kjente og ukjente) i gruppene randomisering gir like grupper
Seleksjonskjevhet (bias) unngått? Seleksjonskjevhet er forskjell mellom forsøks -og kontrollgruppe på grunn av ulik fordeling av prognostiske faktorer Denne feilkilden unngås ved Randomisering (sikrer tilfeldig fordeling) Tilfredstillende randomiseringsprosedyre (bruk av lukkete konvolutter, telefon, data)
Seleksjonskjevhet (bias) unngått? Studier med små utvalg: Enkel randomisering sikrer ikke alltid like grupper verken mhp antall pasienter eller ukjente faktorer som påvirker utfallet. Se etter: Er gruppene like ved oppstart (tabell for dette?) Har forfatteren justert for evt forskjeller?
Seleksjonskjevhet (bias) unngått? Analysere alle deltakerne i den gruppen de er randomisert til ( intention to treat ) Deltakere som av ulike grunner ikke mottar tiltaket skal likevel analyseres i den gruppen de ble randomisert til
Intervensjonskjevhet (bias) unngått? Intervensjonskjevhet er systematisk forskjell mellom sammenlikningsgrupper mht behandling / omsorg/ informasjon ut over selve tiltaket som er under evaluering Feilkilden unngås ved: co-intervensjon unngått eller likt fordelt mellom de gruppene man sammenlikner Blinding av behandler Blinding av deltakere/ pasienter
Frafallskjevhet (bias) unngått? Frafallskjevhet er systematisk forskjell mellom sammenlikningsgrupper mht til frafall Unngås ved: Frafall fra utvalget< 20% og likt fordelt mellom gruppene Frafall fra utvalget ulikt fordelt eller > 20%, men rekalkurerende analyser gir likt utfall Begrunnelse for frafall bør være rapportert
Evalueringskjevhet (bias) unngått? Evalueringskjevhet er systematisk forskjell mellom grupper mht evaluering av utfall- / resultatmål Unngås ved: Observatør blindet
Fordeler Fordeler og ulemper ved randomiserte forsøk Gullstandard for evaluering av effekt av et tiltak Lik fordeling av kjente og ukjente prognostiske faktorer Blinding er mulig Ulemper Ressurser (tid og penger), rekrutterer frivillige (kan gi seleksjonsskjevhet), etisk problematisk til tider Men dersom du ikke vet om noe virker (eller skader) er det bedre å gi det til alle enn til halvparten?