Klyngearbeid rykker småbedrifter opp til «Champions League»
Hva er smart grid?
Litt om SGSC 54 aktive medlemmer som jobber forpliktende med å utvikle klyngen. 40 bedrifter (flest SMB) 3 forskningsinstitusjoner 3 universiteter / Høyskoler 2 Opplæringsbedrifter 6 offentlige virksomheter + 56 bedrifter og virksomheter som er "prøvemedlemmer" Medlemmer fra mange kommuner i NT (Vikna- Stjørdal) + nasjonalt
Aren aprosjektet - ledelse Kontraktspartner: TrøndelagForskningog utvikling as Styringsgruppe: ThereseTrosetEngan,leder(NTE) RuneEvjen(NorskTransformatorAS) GreteColdevin(TheNorwegianSmartgridCentre) EilertBjerkan(EnfoEnergyAS) HanneSolheimHansen(Høyskoleni Nord-Tr.lag) GeirSvendsen(FosenKraftAS) Prosjektledelse: IvarBlikø(Prosjektleder),GunnarVist (delprosjektleder),stigørnvall(delprosjektleder)
Produkt -markedssegmenter
Framtidigposisjon: Enav Europas mestattraktiveregionerfor FoU, Demoog kommersialiseringav smart Gridprodukterog tjenester Styrkeposisjonenpå FoUI, Demo og kommersialisering n s jo re g P ro Innta posisjonensom FoU-kommersialiseringsmotor Internasjonaliseringsplattform. Identifiserte felles utfordringer og la strategienfor utvikling av klyngen 2010-2011 Forprosjekt 2011-2014 Hovedprosjekt Arena 2015-2017 Videreføring 5 bedrifter 12 kjernebedrifter 54 aktivebedrifter Fra2018 NCE, GCE?
Resultater -tellekanter Utviklet og evaluert over 100 prosjektideer på 2 år Over 50 av disse er blitt finansiert (<30 mill. + egenfinansiering) 33 bedrifter som deltar i samarbeidsprosjektene Forskningsrådet, RFF, IN, Enova, skattefunn, næringsfond etc EU Norway Grants; 2 prosjekter på over 400 Euro Interreg, SG skrevet inn Søknader til H2020 5 nye bedrifter etablert
forts. tellekanter 20 prosjekter med sikte på internasjonal forretningsutvikling 4 prosjekter med sikte på å utvikle nye / forbedrede utdanningstilbud 12 Utenlandske samarbeidspartnere 12 FoU / kunnskapsinstitusjoner som deltar i prosjektene 8 deltakende offentlige utviklingsaktører Relasjoner til 6 andre klynger 10 innovasjoner
Andre resultater Holdnings- og atferdsendring i forhold til FoU Økt kunnskapsdeling og deling av forespørsler og henvendelser Økt internasjonal erfaring i bedriftene Økt synlighet, kjennskap og attraktivitet regionalt, nasjonalt og i internasjonale miljøer. Økt bevissthet og aktivt deltakelse, medløp og initiativ fra det regionale innovasjonssystemet Små bedrifter har gjennom klyngesamarbeid skapt reell innflytelse på viktige prosesser, legitimitet Små innovative bedrifter har lettere fått utløst sitt vekstpotensial
Omsetningsvekst og arbeidsplasser, noen historier Norsk Transformator (6-doblet Fouinnsatsen på 3 år, må utvide kapasiteten, eksport) Smart Grid Norway (økt fra 10-30 mill i oms. Deltaker i nasjonale og internasjonale FoU-prosjekter) Nornir: «Født i klyngen», FoUprosjekt til +7 mill. Steinkjer første by i verden til å prøve ut IoToppfinnelse. samarbeid med Altran (20.000 ansatte world-wide)
Hvordan har klyngearbeidet vært viktig Vårt utgangspunkt: Mange SMB og mikrobedrifter begrenset kapasitet men raske og fleksible Tillit! Deling (ressurser, kompetanse, nettverk,) Kobling av interne nettverk og eksterne nettverk og informasjonskilder / ekspertise legitimitet og oversetterkompetanse Skjerming, alle trenger ikke vite alt, timing for involvering) Akselerert modning (sparring, utkast, «verditest») Operativ utviklingskapasitet (ofte en flaskehals i bedriftene) Spill over
Fokus nå: Kommersielle prosjekter Micro- og Off-grids: Nognillosen: «villmarkshytter» med høy standard uten tilknytning til strøm og vann Fiskeoppdrett, erstatte dieselaggregat med sol og vindkraft Bygningsautomasjon, smart building standard pakkeløsninger Smarte distribusjonsnett Samarbeid om kommersialisering krever andre ferdigheter og kunnskap enn FoU-samarbeid. (forretningsrisiko) Utvikling av kunnskap og leverandørnettverk, leveransekapasitet, standardisering og paketering. Tariffer, ESCO, nye produkter for små nettselskaper, kontraktshåndtering.
Forventninger til virkemiddelapparatet Først: Erfaring fra Europa: Tar 10 år å bygge en sterk, selvgående klynge. Klynger dreier seg om komparative fortrinn; i dag betyr dette veldig ofte fordeler knyttet til kunnskap og kunnskapsutvikling, hvem du samarbeider med, hvilke prosjekter du deltar i, relasjoner til kunnskapsmiljøer som er aktive og framoverlente, kunnskapsutvikling krever slakk, men også press Finansiering av basis klyngeaktivitet. Ikke miste fokus på nettverksaktiviteter, møteplasser
forts. forventinger Finansiering av FoUI fortsatt meget viktig Tilbud om ikke-finansiell bistand er bra, men må tilpasses målgruppen og komme når behovet er der. Kunnskapsbedrifter er kunnskapsintensive, ikke arbeidsplassintensive. Men det gir ringvirkninger Akselerere læringsprosessen: Prøv-feil-lære-endreprøv på nytt - Hastighet Forstå Lean startup minimal viable product, smart organisering, ressursdeling Forstå muligheten i å ta en posisjon innen Living Lab Test og demomiljø bør være en fellesressurs og trenger langsiktig finansiering
Takkfor oppmerksomheten! Lærmer: www.smartgridservices.no