Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad. Midlertidige løsninger:



Like dokumenter
Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO

Her er FAU ved Nittedal Ungdomsskoles høringsuttalelse ved. Skolebehovsplan

Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur

Informasjon i forbindelse med oppstarten av. Vippa FUS Barnehage

Estimat antall årsverk alt. 1 og 2. Her er det mulig å disponere annerledes:

Slettebakken skolefritidsordning

PERIODEPLAN FOR GUL OPAL

Årsplan Ulsetskogen SFO 2013/2014

Årsplan Hjelteryggen sfo

Periodeplan Vinterbro barnehage. April - Juni 2010

TILBAKEBLIKK PÅ FEBRUAR 2015:

Høringsuttalelse fra FAU Øysletta skole

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013

ÅS KOMMUNE. April- Juni2009

Dønna barne- og ungdomsskole, l l _ -:EEs:% H ;2E 2 u 11" ' L

Høringsuttalelse til Skolebruksplan fra Ressursgruppen for vi som vil beholde ungdomstrinnet og barnetrinnet på Ytre Arna Skule

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

INFORMASJON TIL BARN OG FORELDRE

Månedsbrev for april-bjørka

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER Gruppe Lillebjørn

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb

HALVÅRSPLAN FOR 1. KLASSE VÅEN 2010

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

SPJELKAVIK BARNESKOLE

Årsmelding for Selvik skole skoleåret

HØSTINFO. Hausten er komen til huset i hagen. Tre gutar opp og tre gutar ned. Og ikkje fleire eple på vårt epletre.

Periodeplan for Valseverket ved Valheim barnehage

SOLHEIM - BARNEHAGEN DER SOLA ALLTID SKINNER UKE 45 TEMA: EVENTYR DAG SAMLING/AKTIVITET ANNET VAKTER MANDAG 04/11

SKOLEÅRET PRESENTASJON AV SFO

saksbehandlers arbeidsdokument Saksbehandler: Jan Erik Søhol Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 09/1295 Løpenummer: 6335/10

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - August 2014

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen.

INFO. HEFTE FOR NESHEIM SKOLE SFO 2008/2009

Skolestruktur i Kongsberg kommune

Status for Solberg skole i dag:

Gullstjerna. Refleksjoner og noen tanker videre. Mars 2014

«Høringsuttalelsen skolebehovsplan » Fra personalet på Hagen skole.

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Vi baker rundstykker Julefrokost Kl Velkommen Nissefest BHG.

En skolestruktur for fremtiden

DROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

VINTERLEIRER 2010 TROVASSLI LEIRSTED, ØYFJELL

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte

INFORMASJONSHEFTE SFO VANG SKOLE 2011/12

Informasjon om skolefritidsordningen (SFO) ved Folldal skole

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014.

Jongskollen barnehage Direkte telefon nr. fløy 3:

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg:

Månedsbrev for Grønt team

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

! I Rosterud blir barna sett og hørt!

Hope Oppvekstsenter. (barnehage, skole og skolefritidsordning)

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR Togrenda BARNEHAGE Kan, vil og våger

Tveita skole. Strategisk plan 2015

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Verdal kommune Sakspapir

Aktiviteter elevrådet kan bruke

ÅRSPLAN SFO

Barnehage og skole. Barnehage

Halden videregående skole 9. september 2015

«Og så er det våre elever»

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 14/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET:

Averøy kommune Rådmann

Tilstandsrapport for grunnskolen

ÅRSPLAN ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE SKOLEÅRET 2008/2009

Floristen januar 2014

BASBERGRØNNINGEN VEST, B8

Periodeplan for revene desember 2014 og januar 2015.

PERSONALET: BARNEGRUPPEN

EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET. Birgitte N. Husebye

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Snåsa kommune 31. august 2015

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Arkivsak: 12/591 Sakstittel: VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER

Informasjon til foreldre Tommeliten.

SKAIÅ BARNEHAGE. Meisen og Spurven. her går de aller minste barna

VINTERFEST - Fremme friluftsliv og glede over å være ute. - Sosialt - Tradisjon - Inkluderende

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42%

NYHETSBREV FOR ANSATTE Fredag 15. mars 2019

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 45%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 47%

Ytre Arna skule. Lars Aage Olsen Undervisningsinspektør

SEPTEMBER / OKTOBER 2013

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 31%

Halvårsplan for Marihøna Våren 2015

Notat til finansutvalget. GENERELLT OM BYGGEKOSTNADER

Befolkningsprognoser sett opp mot barnehage og skolekapasitet Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/

Messenlia skoles virksomhetsplan 2015/2016

Rapport etter tilsyn med Mølnbukt Barnehage etter Lov om barnehager (barnehageloven)

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret

MÅNEDSPLAN FOR LEIRFIVLENE AUGUST

Velkommen til SFO foreldremøte. Skoleåret 2015/ September 2015

Kjelle gårdsbarnehage

Vollene. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014

MAKS-1. Tilbudskatalog! Vinter Marienlyst Aktivitetsskole

KORT BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN I 2015

Transkript:

Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad Midlertidige løsninger: Vi ser en midlertidig løsning som svært uheldig og som et mye dårligere pedagogisk tilbud for elevene både ved Tinnesmoen og Lisleherad skole. Dette begrunnes med: 1. At man øker elevmassen med ca 50 % uten å tilføre økt areal for elevene hva gjelder grupperom, spesialrom, toalettforhold, garderober etc mener vi helt klart forringer kvaliteten på undervisningstilbudet skolen kan tilby for disse elevene. Når vi også vet at mange av skolens klasserom er små, synes vi det er svært underlig at rådmannen kan anbefale å stue sammen elever i fulle klasser på skolen i en midlertidig løsning som fort kan bli slik i 3-5 år. Elevene fra Lisleherad har gode store klasserom, nok grupperom og et fantastisk uteområde som gir dem et flott læringsmiljø. Elevene trives og er i meget stor grad fysisk aktive hver dag. En midlertidig løsning er utelukkende økonomisk motivert. Vi mener det er feil at elevene på Lisleherad skal være sparebøsse i flere år for kommende strukturendringer. 2. I rapporten sier man at Tinnesmoen skal tilføres ekstra personalrom og arbeidsrom for lærere ved sammenslåingen. Dette er vel og bra! Likevel mener vi det er uaktuelt å måtte jobbe i flere år under arbeidsforhold som en slik sammenslåing medfører for oss som arbeidstakere. Mesteparten av dagen er vi sammen med elevene. Vi er helt sikre på at arbeidet vi skal gjøre i elevgruppen/klasserommet blir dårligere når vi mangler mulighet til fysisk å dele klassen i enkelte timer og fag, siden det omtrent ikke er grupperom/spesialrom tilgjengelig på skolen. Skolen har også trange og fulle korridorer slik det er i dag vi stiller oss svært spørrende til hvordan man da kan tilføre nesten 50 % flere elever uten videre. Uansett, dette betyr fulle klasser stort sett hele dagen på små klasserom ( minus 2 trinn som får store klasserom ). Dette er noe vi helt klart mener forringer kvaliteten på undervisningen vår og muligheten vi har til å jobbe faglig godt og variert med elevene. At vi må smyge oss mellom pultrekker grunnet liten plass, gir oss dårligere pedagogisk fleksibilitet i undervisningen, og dette er ikke arbeidsforhold vi ønsker oss. Arbeidsforholdene vil bli klart dårligere enn hva vi har i dag på Lisleherad, og mye dårligere sett ut fra rammefaktorene våre kollegaer har ved de øvrige skolene i Notodden. 1

3. Vi mener også det hersker liten tvil om at støy og aggresjonsnivå blant elevene vil bli høyere når arealet til undervisning er lite. Elevene fra Lisleherad er vant til å jobbe selvstendig og det går liten tid til spille ved uro. Det mener vi henger tydelig sammen med at Lisleherad har god plass til elevene, godt med grupperom og at de trives inne i klasserommene og på skolen. De fysiske forholdene innbyr til læring, ro i timene, konsentrasjon i fagene og faglig utvikling. 4. Den fysiske aktiviteten som Lisleherad elevene utnytter til fulle rundt skolen på et meget flott uteområde, mener vi senker frekvensen på konflikter ned mot et nullnivå. Det skaper trivsel og glede, gir økt samhold og positive samhandlingsopplevelser. Det stimulerer også til økt faglig innsats når elevene kommer inn fra friminutt. Ute i friminuttene har Lisleherad elevene muligheten til å gå på skøyter og ski i alle friminutt hele vinteren. De som ikke måtte ha slikt utstyr, får låne dette på skolen. Storefri er på 45 minutter hver dag. Dette gjøres på Lisleherad fordi uteområdet med skøytebane, hoppbakke, skiløyper, lysløype, fotballbaner, ballbinge, lek i skogen etc innbyr til fysisk aktivitet og elevene blir fysisk slitne etter friminuttene. Elevene blir roligere, får god konsentrasjon og får brukt kroppen sin. Disse faktorene mener vi er viktige og gjør en midlertidig løsning på Tinnesmoen dårligere enn hva elevene har i dag. Følgelig mener vi elevene ved eventuelle strukturendringer, må få gå på Lisleherad skole inntil et nytt like godt tilbud er ferdig bygd og realisert. Vi forventer at en skolestruktur for fremtiden som høringen har i overskriften, forutsetter svært gode forhold for fysisk aktivitet for elevene uavhengig av hvilket alternativ man faller ned på! 5. Vi forventer at det i de kommende høringer også redegjøres for pedagogiske konsekvenser, positive og negative, som alle alternativer fører med seg. Vi finner det lite hensiktsmessig å uttale oss om høringer som utelukkende går på økonomi og mulige innsparinger ( Les kutt i årsverk ), da kan man jo bare hoppe over våre faglige betraktninger og velge det rimeligste alternativet uavhengig av kvalitet på den undervisningen som tilbys. Mener rådmannen når han anbefaler en midlertidig sammenslåing og kutt i årsverk, at elevene fra de to skolene som sammenslås får et BEDRE skoletilbud ut av dette? Vi kan ikke se noen pedagogiske gevinster, verken for elever eller lærere. Vi ser imidlertid flere negative effekter utover det vi har nevnt over. Vi som ansatte i Lisleherad håper flere politikere sammen med Torgeir Fossli, forstår at rådmannens anbefaling ikke bør gjennomføres ut fra faglige kvalitative vurderinger! 2

Alternativ A barneskole for Heddal på Rygi eller ny skole på Vidarvoll? Som arbeidstakere er vi ansatt i Notodden kommune og vi kan senere få arbeidssted på en ny felles barneskole i Heddal. Vi ønsker derfor av den grunn å kommentere følgende: 1. Vår erfaring med gode uteområder i Lisleherad og nok plass til fysisk aktivitet ser vi er svært viktig i den daglige læringen i klasserommet. Vi mener dette poenget er ekstra viktig i en tid hvor barn og unge blir stadig mer og mer inaktive og stillesittende i en ny teknologisk hverdag! Denne trenden må vi snu og da trenger vi skoler som har fysisk tilrettelagte lek- aktivitetstilbud på skolen og fritiden. Dersom skolen har ballbinge, fotballbaner, skøytebaner, skiløyper, sykkelbaner, skateanlegg etc. rundt skolen, mener vi anleggene helt klart også blir brukt av ungene etter skoletid. På denne måten øker aktiviteten til ungdommene i nærmiljøet, noe vi mener er svært viktig ut fra et folkehelseperspektiv. Følgelig mener vi Vidarvoll helt klart skiller seg ut som et område hvor dette lettest kan la seg implementere og realisere ved bygging av en felles barneskole i Heddal. 2. Vi tror også en ny skole på Vidarvoll kan bli en skole hvor gamle bygninger ikke har stått i veien for bygging og realisering av den beste pedagogisk utformingen man kunne ønske seg for en ny barneskole vi skal ha de neste 40-50 årene. For eksempel egne innganger til hvert klasserom, klasserom og grupperom nøyaktig slik man vil ha det, skolens inne og uteområde delt opp helt ut fra pedagogiske ønsker det måtte jo være en drøm å få bygge en slik skole! Vi tror heller ikke dette nødvendigvis blir så mye dyrere enn Rygi, hvor man må rive og modernisere gamle bygg i svært omfattende skala. Vi har selvsagt ingen fasit her, men tror sjansene for kostnadssprekk på et omfattende Rygi alternativ er langt større enn et nybygg på Vidarvoll. Vi både håper og tror Vidarvoll vil bli valgt som Heddals nye barneskole! Vi mener også at de millionene som skiller alternativene allerede er tilført kommunen i økonomiske folkehelsegevinster, ut fra dugnadsinnsats og fellesskapsfølelse rundt Vidarvoll og byggingen der! Vi ser at det ikke er veldig lurt å presse igjennom en skole på Rygi, når foresatte og mange lærere ønsker seg Vidarvoll som ny barneskole! 3

Alternativ F Oppvekstsenter i Lisleherad Lisleherad skole har i underkant av 50 elever med litt over 5 lærerstillinger knyttet til virksomheten. Et par hundre meter unna ligger Lisleherad barnehage, med plass til ca 30 barn med seks til åtte medarbeidere knyttet til arbeidsplassen. Representanter for Lisleherad skole har to ganger vært på besøk på Hjuksebø der det har vært oppvekstsenter i noen år. Ved siste besøk, høsten 2010, ga representanter fra både barnehage og skole klart uttrykk for at de var fornøyde med denne organiseringen. Virksomheten har en felles leder. Lisleherad barnehage er vedtatt nedlagt fra 01.08.12. Dette har medført at lokalmiljøet har mistet et viktig tilbud. Et oppvekstsenter vil kunne dekke behovet for barnehage i bygda og samtidig få nye og hensiktsmessige lokaler. Et oppvekstsenter vil være en mer robust enhet enn skole og barnehage alene. Det vil være et mer helhetlig løp der bl.a. tidlig innsats allerede fra barnehagealder vil styrke det enkelte barn i det videre skoleløpet. En felles pedagogisk virksomhet vil også kunne tilby nye utfordringer og flere interessante oppgaver for barnehagebarn og elever, for førskolelærere og lærere. Virksomheten bør ha en leder. Innhold: Dersom et oppvekstsenter skal være noe annet enn en samlokalisering av skole og barnehage, må det innebære en pedagogisk gevinst for både skole og barnehage. Lisleherad skole har gjennom flere år utviklet sin egen pedagogikk gjennom KILO-dagen (Kunnskap, Identitet, Læring, Opplevelse), og vi mener denne pedagogikken vil kunne være et godt utgangspunkt for å få en felles kultur og et helhetlig løp for barna. Barnehage og skole skal legge opp læring med praktisk tilnærming er et viktig prinsipp. Barnehagens og skolens pedagogikk har sider som vil inspirere ansatte både i skole og barnehage. Rammer: Det er fine muligheter for å bygge en barnehage på skolens uteområde. Det er ikke plass til barnehage i skolebygget. Det må bygges ny barnehage som dekker behovet for det antall plasser som er hensiktsmessig. I tillegg må et nybygg gi rom for felles personalrom, felles arbeidsrom og møterom. Vi har klasserom for mellomtrinnet i skolens mediatek og bibliotek. Et mediatek med sambruk av skole og barnehage kunne bli et fint sentrum i virksomheten. Gymsalen vil også være et rom barnehagen kan ha stor nytte av. Det er mulighet for bygging i tilknytning til gymsalen mot grusbane og fotballbane. Det er også mulig å bygge ut fronten på skolebygget. Skolen har et nesten unikt uteområde som barnehagen vil få stor glede av. Vi kjører opp skiløyper, anlegger is til skøytebane og har bakker som er supre å ake i. 4

Det vil være naturlig å bruke personalet fleksibelt der det er mulig. Assistenter i skole kan da få mulighet for full jobb ved å kombinere arbeid i skole med arbeid i barnehage. Det vil være lettere å dekke opp i forhold til fravær. Det vil være mulig å utrede avvikling av ferie SFO i forbindelse med barnehagen. Av erfaring vil det være færre barnehagebarn etter skolerutas slutt. Barnehagen stenges heller ikke i høst og vinterferie. Det vil kunne være et tilbud i barnehagen for familier som trenger tilsyn for sine barn. Barnehagen åpner tidligere, og vil kunne være et sted å være for barn som trenger tilbud utenfor SFO-åpningstid. Brukere: Familier som har barn både i skole og barnehage vil få et nært forhold til stedet der deres barn oppholder seg gjennom flere år. Brukere av barnehagen vil få et innblikk i hvordan skolen drives og vil se muligheten av å ha elever ved denne skolen. En skole og barnehage vil være i drift nesten hele året, og barna vil kunne bli godt ivaretatt. Vi ser at det er rasjonelt i forhold til vedlikehold av uteanlegg osv. I uke 19 fikk beboere på Svelgfoss presentert en reguleringsplan: Boligsosial plan, for utbygging av Svelgfossmoen boligområde. Det er planlagt småhusbebyggelse i umiddelbar nærhet av skolen, og et oppvekstsenter er ideelt i forhold til den befolkningsgruppa som er tenkt bosatt i disse boligene. I Lisleherad er det nå lagt nytt vann og kloakk-anlegg på østsida av Kloumannsjøen, noe som igjen åpner for utsetting av tomter og økt boligbygging. I tillegg er det laget gang- og sykkelvei gjennom bygda. Med gjennomføringen av disse tiltakene, og en godkjent reguleringsplan, regner vi med at elevtallet i Lisleherad vil stige. Ansatte ved skolen er svært positive til et oppvekstsenter i Lisleherad, og vil med glede starte et planleggingsarbeid for å få til en ny og spennende pedagogisk virksomhet. Et oppvekstsenter i Lisleherad er etter vår oppfatning framtidsrettet. Alternativ E Sætre skole Vi gir vår fulle tilslutning til høringssvarene som Sætre skole og NUSK har kommet med på dette alternativet. Vi vil understreke at alle veispørsmål må være avklart før vi kan vurdere utbygginger på Sætreanleggene. Vi finner det svært urovekkende at trafikksikkerhet spørsmål ikke er bredt behandlet og at antall kvadrat til disposisjon ute er for lite! Med hilsen hele klubben på Lisleherad skole, Ved plasstillitsvalgt, Karl Arne Lia. Notodden 15.mai 2012 5