Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012
Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing... 4 1.4 De ansattes handlingsplikt... 4 1.5 Oppfordring til elever og foresatte... 4 2.0 Forebygging... 5 2.1 Forebyggende tiltak ved Tinntjønn skole... 5 3.0 Prosedyrer når mobbing skjer... 6 3.1 Tiltak... 6 3.2 Sanksjoner... 8 4.0 Oppfølging/revisjon av plan... 8 Vedlegg... 9 Ordensreglement kommunens og skolens... Manifest mot mobbing 2011-2014... Læreplan i sosial kompetanse for grunnskolen i Søgne kommune...
1.0 Innledning En hovedmålsetning for skolen er at alle elever skal trives og ha det bra. Hver enkelt skal finne tilhørighet sammen med både voksne og medelever. Hver elev skal gis aksept for at hun eller han er et flott og unikt menneske. Skolens målsetning er primært å oppdage og løse konflikter på et så tidlig stadium som mulig. Mål: - forhindre mobbing/krenkende atferd ved forebyggende tiltak - gi hjelp til den som mobbes/blir utsatt for krenkende atferd med å bearbeide det som har skjedd og til å få en trygg skolehverdag - hjelpe mobberen til å slutte å mobbe - bevisstgjøre medløpere til å se sin rolle og endre på den 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a 9a-1. Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. 1.2 Forankring Denne planen er forankret i Opplæringsloven, Søgne kommunes manifest mot mobbing 2011-14, og kommunens og skolens ordensreglement.
1.3 Definisjon av mobbing En person er mobbet eller plaget når han eller hun gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer (Dan Olweus ) I Utdanningsdirektoratets veileder Arbeid mot mobbing (2011) er mobbing definert slik:... gjentatt negativ eller «ondsinnet» atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing. Stikkordene her er ondsinnet og ulikt styrkeforhold. Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Fysisk plaging, utestenging og erting, samt bruk av sosiale medier er de vanligste former for mobbing. 1.4 De ansattes handlingsplikt Handlingsplikten er omtalt i 9a-3, 2. ledd Den ansatte har plikt til: - å gjøre undersøkelser - å varsle rektor - å gripe inn 1.5 Oppfordring til elever og foresatte Elever elever oppfordres til å si i fra til en voksen på skolen eller hjemme hvis de ser en medelev bli plaget eller ertet. elever som blir plaget mobbet oppfordres til å si i fra til kontaktlærer eller en voksen i nærheten. Foresatte oppfordres til å melde fra til skolen om mobbing og til å gripe inn når de ser barn blir utsatt for uønsket adferd Det understrekes at skolen er åpen og ønsker denne typen tilbakemelding.
2.0 Forebygging Mobbesaker skal løses raskt og skolen skal ha kontinuitet og systematikk i arbeidet mot mobbing. Alle skolene i Søgne kommune har en felles sosial læreplan som det skal jobbes med. Her vektlegges utvikling av sosial kompetanse, også i sammenheng med forebygging av mobbing. I tillegg er skolene forpliktet til å følge opp og konkretisere forebyggende tiltak vedtatt i Søgne kommunes manifest mot mobbing. Skolens brukerorgan skal også involveres i det forebyggende arbeidet. 2.1 Forebyggende tiltak ved Tinntjønn skole Vi har valgt å se forebyggende tiltak i et todelt perspektiv. På den ene siden i forebyggende øyemed skaper et godt læringsmiljø og den andre i de tilfellene hvor mobbing avdekkes. Vi må handle på en måte som gjør elever og foresatte trygge på at skolen makter adekvate tiltak for å skape et godt læringsmiljø for elevene. Det sterkeste forebyggende tiltaket for skolen er gjensidig tillit. Elever skal oppleve at de blir tatt på alvor når de forteller om mobbing. Foresatte skal bli møtt med respekt og forståelse. De voksne på skolen skal være tilstede blant elevene i skoletiden, ta ansvar og gripe inn straks ved uønsket atferd. Mål: Skolen har et læringsmiljø som forebygger krenkelser og mobbing. Alle voksne på skolen må vise forventninger om en høflig samhandling på skolen og ha lav toleranse for spydige og krenkende kommentarer. 2.1.1 Arbeidet med et godt læringsmiljø forebygger mobbing Skolen har valgt å gjennomføre elevaktive dager for å skape et miljø hvor elevene får treffe hverandre på andre måter enn i klasserommet. Vi ønsker at elevene skal få samle opp gode og positive opplevelser og minner. En ballast med et spekter av positive opplevelser fra skolen tror vi øker mestring, styrker bånd og demper utfordring av medelevers personlige grenser. Videre ser vi at arrangementene også gir en god anledning for at foresatte kan bidra inn i skolen på en adekvat måte. Vi opplever det som viktig i et forebyggende perspektiv at foreldre også kjenner hverandre og har en nøytral arena de kan møtes på. Det vil være naturlig at man evaluerer og gjør endringer på denne type tiltak fortløpende. Skolen har valgt følgende arrangementer for å forebygge: A) Triathlon Skolen arrangerer hver skolestart en større idrettsøvelse som involverer hele skolen en hel dag. Alle får oppgaver tilpasset deres forutsetninger. Arrangementet skaper en god start på skoleåret.
B) Valentinsfest Skolen arrangerer et større arrangement som involverer høy foreldredeltakelse. Her forbereder klassene seg over tid og har dette som et felles prosjekt. En meget stor del av foreldregruppen er sterkt involvert i forberedelser og gjennomføring. Arrangementet har en meget høy stjerne i elevgruppen, og innebærer måltid, underholdning og diskotek. C) First Lego League Skolen arrangerer et større arrangement som involverer høy foreldredeltakelse. D) Ekskursjoner Vi har naturfagekskursjoner til Helleviga hvert år, samt tur til Nordsømuseet, Hirtshals. Gjennom oppfyllelse av kompetansemålene i naturfag og samfunnsfag får klassene en flott opplevelse på 8. trinn med tur til Danmark E) Snødag/skidag Idretts- og aktivitetsdag med elever og lærere. F) Årlig kroppsøvingstur Overnattingstur ute under åpen himmel på 9. trinn som en del av kroppsøvingsfaget gir gode opplevelser. G) Utstilling av elevarbeider Skolen ved Kunst & Håndverksleder arrangerer utstilling av elevarbeider på skolen knyttet til aktuelle tema. H) Turneringer og aktiviteter i friminutt Vi har satt av en ressurs for at en av kroppsøvingslærerne skal få aktiviserer ungdommene i friminutt. Ved å arrangere turneringer og aktiviteter blir elevene med i fellesaktiviteter. Noe av ressursen er brukt inn mot samtalegrupper for jenter som har utfordringer. 2.1.2 Elevrådet Elevrådsarbeid er ikke videreført i sin nåværende form i ungdomsskolen - st meld 22 (2010-2011). Tinntjønn skole ønsker likevel å gå videre for å styrke tillitsvalgts apparatet for elevene. Siden dette ikke inngår i ordinær fag og timefordeling, ser vi på modeller for å følge opp dette. Vi ønsker å videreføre ordningen med kontaktlærer for elevrådet, som en rådgivende og koordinerende instans. Videre at rektor skal bli innkalt og delta på elevrådsmøter. Skolen ønsker at elevrådet skal være en styrkende endringsaktør i saker som gjelder læringsmiljøet. 2.1.3 Klassens tid og økt kontaktlærerressurs
I innføringen av valgfag er det redusert på tiden som før ble kalt «klassens time» i ungdomsskolen - st meld 22 (2010-2011). Tinntjønn skole ønsker likevel å gå videre for å ivareta en slik tid for elevene. Siden dette ikke inngår i ordinær fag og timefordeling, ser vi på modeller for å følge opp dette. Vi tror det er viktig for læringsmiljøet og relasjonsbyggingen mellom elev og kontaktlærer at man finner en arena for å samles i felles klasse. Skolen har derfor gitt et større nedslag til kontaktlærerne, for bedre kunne følge opp elevsamtaler i klassen. 2.1.4 MOT skole Tinntjønn er en MOT skole. Vi har prosjektansvarlig og en lokal prosjektleder ansatt på skolen. Dette gir oss mulighet for å et større trykk på arbeidet med et godt læringsmiljø. Hvert år velges det ut en gruppe elever som blir MOT representanter og som går rundt i klassene og har timer om mobbing og MOT. Arbeidet koordineres mellom MOT koordinator og rektor/kontaktlærer 2.1.5 Megler-/trivselskorps Tinntjønn jobber for å styrke et meglerkorps blant elevene. Vi har sett meglerkorpset i sammenheng med MOT prosjektet, men ikke satt organiseringen i et endelig system. Vi håper at et meglerkorps kan bidra til å komme tettere på elevene, samt hjelpe de voksne i å avdekke subtile krenkelser. 2.1.6 Kjernegrupper I noen tilfeller opplever vi at situasjonen rundt elever kan ta en negativ vending. Vi kan da utvide arbeidet ved å melde opp eleven til kjernegruppe. Dette utvider det tverrfaglige perspektivet, samt tydeliggjør sakers alvor så møtes en større gruppe rundt eleven. I kjernegruppen møtes politiet, foresatte, eleven, SLT-koordinator og skolen for å drøfte hvordan vi kan snu en negativ trend i en elevs atferd. Arbeidet på skolen koordineres via sosiallærer. 2.1.7 Praktisk tilnærming til fagene I oppfølgingen til st. meld 22 (2010-2011) «Motivasjon Mestring Muligheter» har skolen satt i gang valgfag og arbeidslivsfaget. Arbeidslivsfaget er et praktisk alternativ til 2. fremmedspråk. For å motivere elevene til økt innsats må opplæringen og skolehverdagen være praktisk, variert, relevant og utfordrende. Vi tror også at det vil gi elever en bedre tilpasset skolehverdag, og dermed virke forbyggende på et dårlig læringsmiljø. 2.1.8 Inkluderende læringsmiljø og analyse av egen virksomhet Skolen har valgt å jobbe bevisst med et inkluderende læringsmiljø. Vi ønsker å jobbe systematisk med å forbedre våre resultater. Vi opplever at det er viktig å jobbe med analysen av vårt arbeid for bedre læringsmiljø. Derfor har vi startet et arbeid med å bedre kompetansen på evaluering i tråd med LP-modellen. Vi kommer ikke til å innføre LP-modellen, siden denne er meget omfattende, men jobbe etter like prinsipper. LP-modellen er en systemteoretisk analysemodell og ikke en metode. Det er en modell for analyse av pedagogiske utfordringer, utvikling av læringsmiljø og realisering av tilpasset
opplæring i skolen. Hensikten er å få en eksplisitt forståelse av de faktorer som utløser, påvirker og opprettholder elevenes handlinger og atferd. 2.2 Avdekking av mobbing For skolen er det viktig å ha tillit og rutiner som gjør oss i stand til å avdekke uønsket atferd raskest mulig. Dette vil forhindre unødig skade: Mål: Mobbing og krenkelser som foregår på skolen blir avdekket. Prosedyrer for å systematisk avdekke mobbing og krenkelser blant elever: I tillegg til prosedyrene settes det også opp hvilket ansvar ulike aktører har i denne sammenhengen. Aktuelle aktører er ledelse, trinnene, lærere, assistenter, andre ansatte, elever og foreldre. 2.2.1 Årlig undersøkelse om mobbing ved skolen Prosedyre ved den årlige undersøkelsen: Det blir foretatt to spørreundersøkelser blant elevene om elevmiljøet ved skolen. Dette gjennomføres ved Elevundersøkelsen og en egen, intern undersøkelse. Undersøkelsene vil bli foretatt i oktober og februar. Det er kontaktlærer som står for undersøkelsene. Resultatene diskuteres på trinnmøte. Sosiallærer presenterer resultatet samlet for personalet. Trinnleder presenterer trinnets prioriterte tiltak. Resultatet skal være tredelt, hele gruppen, gutter og jenter. Ansvar i forbindelse med gjennomføring og oppfølging av den årlige undersøkelsen: Når Hva Hvem Oppfølging
Oktober Undersøkelsen gjennomføres kontaktlærer kontaktlærer Umiddelbart Resultatene leveres sosiallærer Sos-lærer, ledergruppen Samlet personale Neste trinnmøte Fremlegg av resultater og forslag til tiltak Trinnleder Trinnet gjennomfører Oktober- februar Tiltak mot mobbing Personalet Alle - Samme prosedyre ved undersøkelsen i februar. 2.2.2 Vakt og tilsynsordninger Vakt og tilsynsordninger: 1. Skolen har alltid en voksen til stede i friminutt. Det vet alle elever om. 2. Skolen har satt av midler til en aktivitetsleder, som gjennomfører forebyggende tiltak i lengre friminutt. 3. Skolens inspeksjonssystem oppdateres etter behov. Alle voksne skal bry seg, uansett om de har inspeksjon eller ikke. 2.2.3 Kommunikasjon lærer elev foresatte Sjekkpunkt: Den enkelte elevs arbeidsmiljø som utgangspunkt for å avdekke evt. mobbing: A) Læringsmiljø tas opp i alle faste konferansetimer med elever og foresatte. Ytterliggere konkretisering: Trivselsundersøkelsen klassen har hatt og resultatet av denne diskuteres med foreldre og elev. Elevene får komme med sine synspunkter på egen og klassens situasjon. Foreldre får komme med sitt om hjemmesituasjonen. Alle parter deltar med løsningsforslag hvis det er noe. Ansvarlig: Kontaktlærer B) Læringsmiljø tas opp i faste elevsamtaler/veiledningstimer Ytterligere konkretisering: Alle elever blir jevnlig spurt om temaet. Blir de mobbet? Er de passive eller aktive mobbere? Vær var for vage signaler. Ansvarlig: Kontaktlærer C) Læringsmiljø er tema på foreldremøter. Ytterligere konkretisering: Undersøkelsen tas opp. Skal stå på sakslisten til møtet. Vektlegging av tema etter behov. Episoder som har vært tas opp. En modell for dette arbeidet kan være:
Problemstillinger/ tema rettet mot hva man sammen kan gjøre for å forebygge mobbing diskuteres. Det utarbeides referat fra møtene, både foreldre og klassen skal ha dette. En god ide kan være å ha eleven med i en slik setting. La foreldre og elev få delta i en slik samling sammen. Tiltak for å styrke klassemiljøet lages der det er mulig sammen med foreldrene. Ansvarlig: Kontaktlærer, elevrådsrepresentanter og klassekontaktene. D) Læringsmiljø som tema tas opp overfor alle foreldrene ved skolen. Ytterligere konkretisering: Temaet tas opp på de felles arenaer som allerede er i skolen, FAU og SAU (samarbeidsutvalget) er naturlige plasser for dette. Ansvarlig: ledelsen, sos.lærer, lærere, elevråd og foreldrerepresentanter. E) Andre samarbeidspartnere. Helsesøster, SLT-koordinator, skolens PPT-kontakt og skolens barneverns-kontakt kan involveres i anti-mobbe-arbeidet. Det er etablert system-møter mellom PPT og skolen. 2.2.4 Voksen - elev Voksne på skolen skal være tydelige voksen som eleven kan ha tillit til: Med voksne på skolen forstås de voksne som har ansvar for elevene i løpet av Skoledagen lærere, assistenter/fagarbeidere, administrasjon, vaktmester og renholdere. Det betyr: De voksne viser tydelig hvor grensene går ved å konsekvent handle ved uønsket atferd. Mobbing og tilløp til mobbing markeres med nulltoleranse. En voksen som tar eleven på alvor At elevene er trygge på at de voksne har kontroll Den voksne følger opp ting han har lovet. Individuelle saker behandles individuelt. Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærers relasjonsbygging til enkeltelever pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: Minne om, og revidere skolereglene. Legge til rette for elevsamtaler(utviklingssamtaler). God inspeksjonsinstruks i friminuttene de voksne er synlige for eleven og tilstede. Legge til rette for kontakt med hjemmene. 2.2.5 Lærer - gruppe Lærer utøver tydelig ledelse på en slik måte at gruppen oppleves som et trygt sted for alle elevene. Det betyr:
Kontinuerlig arbeid med oppvekst og arbeidsmiljøutvikling. Arbeid med begreper som vennskap, trygghet, toleranse, ærlighet, hjelpsomhet, bry seg om o.s.v. Å være en klar og tydelig voksen, en gruppeleder Tydelige og konsekvente forventninger og rutiner (men få av dem) De voksne er forutsigbare for elevene Den voksne er godt forberedt til sin arbeidsdag De voksne som har tilknytning til elevene, vet om den enkeltes forutsetninger og handler ut fra det. Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærers relasjonsbygging med /gruppen har høy kvalitet: Gruppens time Skape rom for å gjennomføre ønskede trivselstiltak. Alle grupper skal utarbeide egne forventninger. Ukeplaner/arbeidsplaner/konferanseskjema gir forutsigbarhet. 2.2.6 Elev - elev Elevene i klassen/gruppen tar vare på hverandre og er opptatt av at alle har det trygt. Det betyr: Elevene skal gis ansvar, medbestemmelse og muligheter til samarbeid. Elevene er med på å utforme hvordan de ønsker å ha det sammen i gruppen og lager sine egne grupperegler. Har toleranse for andre sine synspunkter. 2.2.7 Lærer - foresatte Relasjonen mellom lærer og den enkelte elevs foresatte er preget av respekt, tillit og samarbeidsvilje Det betyr: God informasjon mellom hjem og skole. Terskelen skal være lav for å ta kontakt med skole og hjem. Skole og hjem må ha et åpent og løsningsorientert samarbeidsklima. Skolen har et åpent og aktivt samarbeid med de foresatte som gruppe. Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærernes arbeid med å bygge gode relasjoner til foresatte pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: Kontaktlærere kan nås på telefon og email. Konferansetimer. Foreldremøte Temakvelder. 2.2.8 Klasse/gruppestart De voksne møter gruppen på en måte som signaliserer trygg ledelse, ivaretakelse som basis for gjensidig tillit Det betyr:
Vi prøver å etablere en positiv atmosfære fra første stund. Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god årlig start for klasser/grupper: På Tinntjønn skole understrekes betydningen av en god start på dagen, der alle ønsker hverandre God morgen med et smil og blir sett. Læreren bruker god tid til å forberede fysiske forhold i elevenes læringsmiljø Læreren kan alle navnene. Det legges vekt på å arbeide med klassemiljøutvikling i oppstart av nye grupper. 2.2.9 Overganger mellom barnehage-skole og mellom skoleslag Overganger mellom barneskole og ungdomsskole skal oppleves som forutsigbart og trygt for elevene. Likevel har vi erfaring med at det er godt for mange elever å få en ny start på ny skole. Vi fortsetter med ordningen hvor vi blander elever fra barneskolene i nye klasser. Det betyr: Gode rutiner for overganger fra barnehage barneskole ungdomskole. Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god overgang for enkelteleven: Det legges vekt på tett samarbeid mellom de voksne i barneskolen og ungdomsskolen. Foreldremøte på våren før skolestart for nye foreldre. Besøksdag for elevene. Fadderordning. 3.0 Prosedyrer når mobbing skjer Alle foreldre og barn som henvender seg til skolen etter å ha opplevd mobbing, skal bli møtt med respekt og forståelse for sin situasjon. De skal oppleve at skolen tar initiativ til tett dialog og konkrete tiltak i arbeidet med å håndtere mobbingen. Skolens tiltak utformes i samarbeid med foreldre (utdrag fra Søgne kommunes manifest mot mobbing 2011-14) Vi skiller i utgangspunktet mellom mobbing og vanlige småkonflikter som ivaretas gjennom det daglige arbeidet med å utvikle et positivt klassemiljø, jf. tidligere definisjon av mobbing. NB! Gjennom varslingsplikten (se tabell under), må kontaktlærer sammen med rektor være særskilt oppmerksom på eventuelle gjentagende småkonflikter som hver for seg kan virke uskyldige. Disse kan i sum defineres som mobbing. 3.1 Tiltak Tiltak Alle ansatte har en handlingsplikt dersom han/hun får kunnskap eller mistanke om mobbing, diskriminering, vold eller rasisme (undersøke, varsle, gripe inn). Ansatt varsler kontaktlærer og rektor. Ansvar Alle ansatte
Avklare eventuell videre prosess (Noen saker avsluttes her) Dersom nødvendig: Ytterligere undersøkelser og observasjon for å skaffe informasjon. Dette må skje raskt, og sees i sammenheng med neste punkt. Samtaler med den som er blitt plaget, for å skaffe informasjon og gi støtte. Husk at en som er blitt mobbet som regel underdriver. Sosiallærer, i samarbeid med kontaktlærer Rektor, som: a) Avklarer i hvert enkelt tilfelle hvem som reint praktisk gjør nødvendig undersøkelser: Kontaktlærer, avdelingsleder eller sosiallærer. b) Avklarer hvem fra skoleledelsen som sammen med kontaktlærer følger saken videre. c) Sørger for å holde seg oppdatert i saken. Kontaktlærer, evt. med hjelp fra sosiallærer/avdelingsleder/rektor Samtalen og hovedinnhold dokumenteres ved skriftlighet (notat i elevmappa) Gi foreldre informasjon om rettigheter etter 9a. og avklare om foreldre ber om tiltak. Samtale med foreldrene til den som er plaget. Samtalen og hovedinnhold dokumenteres ved skriftlighet (notat i elevmappa) Samtale med den som mobber. Selv om det er flere som mobber, må det snakkes med én om gangen. Unngå at mobberne får snakke seg i mellom i forkant av denne samtalen. Hensikten med samtalen er å gi beskjed om at mobbingen er uakseptabel og må stoppe umiddelbart. Invitere til samarbeid for å få slutt på mobbingen, gjøre avtaler om hva som skal skje, og sette opp en ny samtale. Rektor Kontaktlærer og avdelingsleder/sosiallærer (Rektor deltar om det er aktuelt) Kontaktlærer og avdelingsleder/sosiallærer (Rektor deltar om det er aktuelt) For mer konkret samtalemetodikk: Se for eksempel nettsida til Senter for Atferdsforskning. Samtalen og hovedinnhold dokumenteres ved skriftlighet (notat i elevmappa) Samtale med mobbernes foreldre hver for seg. Dersom foreldrene ønsker det, kan det snakkes Kontaktlærer og avdelingsleder/sosiallærer (Rektor deltar om det er aktuelt)
med flere samtidig. Ikke la foreldrene selv ordne opp i elevgruppa. Samtalen og hovedinnhold dokumenteres ved skriftlighet (notat i elevmappa) Enkeltvedtak 1 Rektor avgjør om det skal fattes enkeltvedtak når mobbing er oppdaget. a) Dette kan skje på grunnlag av at foreldre ber om tiltak. b) Det kan oppstå tilfeller der skolen må fatte enkeltvedtak etter 9a-3 uten at foreldre har bedt om tiltak (men foreldre skal da varsles). Dette forutsetter at tiltak som skolens anser som nødvendige fratar eleven rettigheter eller plikter. Enkeltvedtak 2 Rektor avgjør om det også skal fattes enkeltvedtak for mobber. Dette må i så fall hjemles i forskrift til ordensreglement, og innebære at eleven blir fratatt rettigheter eller plikter. Enkeltvedtaket gir klageadgang. Sanksjoner og dokumentasjon. Sett inn sanksjoner overfor mobbere dersom det er nødvendig. Sanksjonene er dokumentert (se vedtak). Oppfølging. Mobbesituasjonen følges inntil den opphører helt. Etter en tid skal det være foretas en evaluering av situasjonen, for eksempel ved en oppfølgingssamtale mellom den som ble plaget, og mobberne. Ikke gjør dette for tidlig. Husk at det tar tid å komme over alvorlige krenkelser. Søk råd og hjelp om nødvendig. Bruk tilgjengelig ekspertise, PP-tjenesten eller andre ressurspersoner i kommunen. Statped kan også kontaktes dersom det lokale apparatet trenger assistanse. Rektor Rektor Kontaktlærer og avdelingsleder/sosiallærer (Rektor deltar om det er aktuelt) Kontaktlærer og avdelingsleder/sosiallærer (Rektor deltar om det er aktuelt) Avdelingsleder/rektor. 3.2 Sanksjoner
Alle sanksjoner knyttet til mobbing må kunne utledes fra ordensreglementet, og skal avklares med rektor. Sanksjoner som fratar eleven rettigheter eller plikter skal det fattes enkeltvedtak om (sanksjoner/tiltak hjemles i ordensreglementet). Ansvar for sanksjoner blir iverksatt: Rektor Noen aktuelle sanksjoner som kan iverksettes overfor mobber(e): Muntlig irettesettelse / advarsel Muntlig melding til foreldre / foresatte Skriftlig melding til foreldre / foresatte Det vil bli gjennomført umiddelbare samtaler med ledelsen ved skolen Kurs i god orden / oppførsel. Erstatningsansvar. Gjenstander som blir brukt på en farlig, provoserende eller krenkende måte kan bli inndratt. Inndratte gjenstander kan leveres tilbake til foreldre/foresatte. Ulovlige gjenstander overleveres til politiet. Ulovlige rusmidler overleveres til politiet. Pålegg om å rette opp skade påført skolens eiendom eller eiendeler (f.eks. rydde søppel, fjerne tagging, vaske o.l.) Midlertidig eller permanent gruppetilhørighet. Foreldre/foresatte skal informeres Utestengning fra spesielle arrangementer og aktiviteter Individuelt undervisningsopplegg Karakternedsettelse i orden og oppførsel. Karakteren i orden og oppførsel skal som hovedprinsipp settes ned ved gjentatt brudd på en eller flere regler i det felles ordensreglementet eller den enkelte skoles eventuelle tilleggsreglement. I tillegg kan karakteren settes ned ved spesielt grove brudd på reglementet selv om det er snakk om enkelthendelser. Friminutt på ordinære tidspunkter med egen voksenperson eller i følge med inspiserende lærer Ikke friminutt sammen med de andre Endring av rammer/ommøblering av klasserom Gå fra skolen etter at de andre elevene har gått hjem Foresatte følger til og fra skolen Bortvisning fra undervisning. Gjensitting med skolearbeid på skolen
Skolen iverksetter ekstra observasjoner rundt den aktuelle eleven Skolen iverksetter en skjerpet konsekvensrekke i tilfeller som oppfattes som brudd på å skape et trygt miljø rundt den rammede eleven Politianmeldelse Skifte skole 4.0 Oppfølging/revisjon av plan Gjennomgang/påminning: for skolens ansatte ved skolestart hvert år (NB! Handlingsplikten og ansvarsfordeling) for foresatte på foreldremøter, evt. foreldrekonferanser hver høst. i FAU/SAU hver høst Handlingsplan mot mobbing evalueres og eventuelt revideres i rektormøte annethvert år (partallsår). Vedlegg Ordensreglement kommunens og skolens Manifest mot mobbing 2011-2014 Læreplan i sosial kompetanse for grunnskolen i Søgne kommune