Til Trøndelagsrådet Referat fra møte i Trøndelagsrådet 21. mars tema Landbruk i Trøndelag Fredag 21. mars, kl. 10.00-15.00, Stjørdal, Rica Hell Hotel Presentasjoner gitt i møtet er vedlagt Med hilsen Pål Ranes Sekretær, Trøndelagsrådet Til stede: Medlemmer Tore O. Sandvik, STFK leder Arne Braut, STFK Randi Reese STFK Torhild Aarbergsbotten, STFK Morten Ellefsen STFK Anne Marit Mevassvik, NTFK nestleder Carl Sitter Geving, NTFK Frode Revhaug, NTFK Johannes Sandstad, NTFK (vara for Frode Revhaug) Tomas Iver Hallem, NTFK Ola Morten Teigen, NTFK Rita Ottervik, TK Sissel Trønsdal, TK (vara for Rita Ottervik) Knut Fagerbakke, TK Yngve Brox, TK Bjørn Arild Gram, SK Observatører med møte- og talerett Inge Ryan, Fylkesmann NT Jørn Krog, Fylkesmann ST Per Kristian Skjærvik, KS ST Marit Voll, KS NT Forfall Forfall Fra administrasjonen: Odd Inge Mjøen (STFK), Kirsten Haugum (NTFK), Stein Ytterdahl (TK), Svein Åge Trøbakk (SK), Karen Espelund (STFK), Morten Wolden (TK), Sigmund Knutsen (TK), Terje Thuseth (STFK), Siv Merethe Gederaas Belbo (NTFK), Pål Ranes (STFK). (Referat v. to sistnevnte).
TR-sak 2-2014 Tema Landbruk i Trøndelag 1.) Regional matpolitikk, status, muligheter og begrensninger, v. Kirsten Værdal, landbruksdirektør, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Honnør til fylkespolitikerne for satsingene som er gjort i Trøndelag. Tenkeloft trøndersk landbruk har i ti år hatt utrolig viktige diskusjoner for aktører i næring, FoU, og offentlige sektor. Landbruksmeldinga for Trøndelag er viktig og inspirerte nasjonale myndigheter. Grønn forskning i Midt-Norge har utløst 100 mill kr. Kompetanseløft Trøndersk landbruk viktig. Mære og Skjetlein er andre kloke satsinger av fylkespolitikerne. Da man startet Tenkeloftet var situasjonen ganske depressiv. Vi skulle bli gode både på volum og differensiering. Man har lykkes så bra at man nå tør satse på et mål om 30% økning i trøndersk matproduksjon, dvs en økning på 1 ½ % per år. Vi sa ja takk begge deler både volum og differensiering! Andre initiativer er Grøntstrategi og Fjellandbruk. Siden 1959 er antall årsverk i landbruket redusert til 1/6, men produksjonen er nesten doblet. Jord- og skogbruket er grunnlag for 24 000 årsverk i Trøndelag (primærlandbruk samt ringvirkninger i sekundærog tertiærnæringer). Dette utgjør 11,4 % av sysselsettingen i regionen. Nord-Trøndelag er fylket i Norge med størst sysselsetting i primærlandbruket på 6,8% (ST = 2,6%, nasjonalt snitt = 2,0%). Vi er inne i en stor strukturendring. Heltidsbønder forsvinner raskest, spesielt innenfor melkeproduksjon og svin. Vi må satse på grasspisende dyr og benytte oss av arealene, dvs ta vare på dyrkajorda. Det må satses på ny teknologi, kompetanse og forskning. Må sikre lønnsomhet og at de unge ønsker seg inn i landbruket. Mye er positivt i landbruket i Trøndelag. Trøndelag står for mer enn 20 % av nasjonal matproduksjon. Trøndersk landbruk kjennetegnet av perfekt «triple helix», dvs samarbeid mellom næring, forskning og offentlig forvaltning. Man har komplette verdikjeder både på husdyr og korn. Trøndelag har politikere med ambisjoner. Mære og Skjetlein er kloke satsinger av fylkespolitikerne. Men politikere må lære seg landbruk enda bedre! Vi må vise evne til å ta initiativ og vise vilje til å bruke regionale økonomiske virkemidler. Stille krav til oss sjøl om at Trøndelag skal ligge i tet. NB: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet blir mer og mer viktig. Hvordan rigger Trøndelag seg i samspillet med dette universitetet? Landbruket må få høre at de er en del av næringslivet! 2.) Hvor går landbruket i Trøndelag? v. Harald A. Lein, direktør Norsk senter for bygdeforskning Ny regjering med mye nytt. Viktigste endring er et tydeligere skille mellom landbrukspolitikk og distriktspolitikk, noe vi må være obs på i Trøndelag der vi har en del perifere områder. Fare for rekrutteringssvikt i landbruket. Fire av ti bønder tror ikke noen vil overta gården. Landbruket er ei politisk næring - må ha budsjettstøtte og tollvern. Landbruksproduksjonen flyttes gradvis fra «andre» bygder til flatbygder og ev. ut av landet. Det er stordriftsfordeler i landbruket dvs det blir færre i volumproduksjon. Det må satses på spesialiteter i Trøndelag. Vi har et meget sterkt kompetansemiljø i Trøndelag.
3.) Hvordan styrke konkurransekraften i matnæringa har vi de riktige virkemidlene? v. Vigdis Harsvik, direktør, Innovasjon Norge i Sør-Trøndelag All mulig grunn til at Innovasjon Norge skal ha ansvar for landbruket. Landbruket er ei næring, og det foregår mye innovasjon der. INs tre hovedarbeidsområder gjelder like mye for landbruket som andre næringer. - Flere gode gründere - Flere vekstkraftige bedrifter - Flere innovative næringsmiljøer IN i ST har aldri tapt penger på lån til landbruket. Setter fokus på bonden som bedriftsleder, med bl.a. kursing. Behov for kompetanse. Stor forskjell på lønnsomhet hos bønder som i utgangspunktet har likt grunnlag. Profilering er ett av områdene det må satses på. Bondens marked i Trondheim er en kjempesuksess. Innovasjon i landbruket: Ja! Landbruket har blitt 40 % mer produktivt på 30 år. Ingen slår landbruket på produktivitetsøkning. Ta Orkel på Fannrem som er verdensledende på rundballer. Røros og Den Gyldne Omvei har lykkes fordi begge er gode på samarbeid og gjør hverandre gode. Viktigst: Folka som står bak! Inn på tunet er et bra tiltak. Ungdom med fare for å droppe ut av skolen får meningsfulle tilbud. Lignende tilbud finnes for demente. Kommunene må kjenne sin besøkstid og bli aktive og langsiktige innkjøpere. Om reiseliv: Utlendingene kommer ikke pga av naturen i Norge, men fordi det bor folk i naturen her! Viktig å lytte til markedet, og landbruket har vært flinke til å bygge produkter og merkevarer. Bedre enn oppdrettsnæringa, som stort sett er en råvareeksportør. (Men, marin sektor i Trøndelag er verdensledende på oppdrett, og stor på krabbe, blåskjell og sild. Vi har sterke kunnskapsmiljøer i Trøndelag, spesielt på havbruksteknologi. Norsk senter for tang- og tareteknologi etablert ved Sintef Fiskeri og havbruk i 2011. Ocean Space Centre.) Utfordringer til politikerne: a) Landbruket trenger mer investeringsmidler.(et «vanlig» fjøs koster 6-7 mill. kr). b) Framsnakke landbruket, og feire! c) Se virkemidlene mer i sammenheng (Oi, Trøndelag reiseliv, VRI, Regionalt forskningsfond). d) Innovative innkjøp. e) Utfordre sjømatnæringa til å bli en sterkere del av matregionen. 4.) Hvordan bidrar Kompetanseløft Trøndersk Landbruk til økt matproduksjon? v. Lars Morten Rosmo, styringsgruppens leder og leder i Sør-Trøndelag Bondelag Resten av landet ser til Trøndelag! Vi må løfte blikket ut mot verden. Verden trenger mer mat. Om 40 år trenger verden dobbelt så mye mat som det vi produserer i dag. Vi kan ikke nydyrke oss til mer mat, men kunnskap gir oss mer mat. Vi må utvikle ny teknologi som er tilpassa klimaendringer og nye driftsmåter
Kompetanseløft Trøndersk Landbruk (KTL) eies av bondelagene i ST og NT, men hele næringa står bak. Godt samarbeid er en suksessfaktor i Trøndelag. KTL jobber med rekruttering, styrking og bedre samordning av rådgivningsapparatet, motivering, bedre utdanninga og økt samarbeid over fylkesgrensa i Trøndelag, Skolene viktige. I forrige uka hadde Mære 400 personer på kurs! Rådgivningsapparatet blir i større grad brukt i kursvirksomheten av Mære og Skjetlein. Søkertallet på naturbruksskolene går opp. Kompetansekafe er eksempel på et tiltak for faglig påfyll og diskusjon. Nr sju i rekka arrangeres denne uka. Arbeider med en kompetansekafe om skog. 5.) Suksesshistorien om Grønn FoU i Trøndelag, v. Øyvind M. Jakobsen, prosjektleder Imponert over landbruksnæringa i rollen som aktive bestillere av forskning. Grønn forskning eier ikke selv forskningsprosjekter, men bidrar til forskning. Til sammen 30 store og små prosjekter. 100 MNOK hovedsakelig fra nasjonale finansieringskilder. Eksempler på forskning som støttes: - Logistikk for matspesialiteter - Bruk av melkerobotdata for bedre driftsstyring - Mer effektiv jakt på gås - Ny teknologi og nye produksjonsmetoder i veksthus - Nye proteinkilder for land- og havbruk Vestlandet og Oslofjordregionen er nysgjerrige på FoUen som skjer i Midt-Norge. Vi er norgesmestere i å samarbeide, men kan bli enda bedre. Bør vi få et Landbruk21 i Trøndelag, dvs et innovasjonsprogram for trøndersk landbruk? Et utkast til program er utarbeidet av VRI (januar 2014). 6.) Muligheter for felles matsatsing innen marin sektor og landbruket i Trøndelag, v. Knut Røflo, adm.dir, Felleskjøpet Fôrutvikling AS Trøndelag har landets mest komplette spenn i primærproduksjon og har alle store lokomotiv representert innen foredlingsindustrien. Trøndelag er best i landet på småskala og matmangfold. Trondheim viktig som teknologisenter. Norges lederrolle i marin genetikk hadde sitt utspring i grønn genetikk (svin). Blått og grønt har mye til felles. Samarbeid kan gi merverdi for begge sektorer. Trøndersk matfestival er bevis på at det går an. Fra møtet Imponert! Strålende dag! Mange bra innlegg! Mye spennende som skjer i trøndersk landbruk! Forrige plenumsmøte hadde marin sektor som tema. Grønn og blå viktige deler av framtida for Trøndelag. Ingen annen region som har helheten som Trøndelag har. Vi snakker om framtida for Trøndelag. NT og ST må fortsette å arbeide sammen om dette.
Trondheim nå større enn Oslo på bondens marked. Matfestivalen bidrar til at bondens marked går bra. Trondheim vokser med 3000 innbyggere i året. Voldsomt press, men viktig for Trondheim kommune å ta vare på landbruksjorda. Det er nå dratt en ny grønn strek som gjør utbyggingen mer forutsigbart. Hvordan komme ut med det glade budskapet om landbruket/mat? Produktiviteten i landbruket må bli bedre kjent. Kan vi lage noe felles om Trøndelag som matregion? Havbruksnæringa har trolig mer å lære av landbruket enn omvendt. Viktig å holde trykket. Få trøndersk stemme inn i strategisk arbeid nasjonalt. Må unngå at økt matproduksjon skjer med importert fôr. Enormt potensiale i utmarka. Beiteressursene må bidra til den planlagte økningen på 30 % av matproduksjonen. I rovdyrdiskusjonen glemmer en matproduksjonen. Potensialet i beiteressursene bør kartlegges. Hvor mye sau og rein kan vi ha? Viktig å trekke NTNU/Sintef nærmere landbruket. Landbrukspolitikken i endring. Advarer mot å ta grunnlaget fra de unge som tør å satse. Oppsummert av Tore O. Sandvik, leder av Trøndelagsrådet: Ja, vi må spre det gode budskapet. Ja, vi skal satse på differensiering men går ikke uten volum. De to henger sammen. Kortreist mat viktig for omdømme, identitet og stolthet. Oppdrettsnæringa har noe å lære av det. Matmanifestet viktig. Vi må forplikte oss selv. TR-sak 3-2014 Framtids Trøndelag? Orientering v. Kristen Haugum, Fylkesutviklingssjef, NTFK. Fylkestinget i Nord-Trøndelag fattet i desember 2013 følgende enstemmige vedtak: Fylkestinget ber fylkesrådet legge fram en sak for fylkestinget om muligheter og begrensninger med hensyn til å etablere større politiske enheter på det regionale nivå. Fylkestinget ber om at fylkesrådet i første omgang kommer tilbake til fylkestinget med en vurdering av dette spørsmålet i forhold til de nasjonale prosessene som pågår når det gjelder den administrative inndelingen av Norge. Dette som et grunnlag for å vurdere en eventuell videre prosess. Det forberedes en sak til fylkestingets behandling 30. april. Fylkesrådet vil legge fram sin innstilling i saken 8. april. Saken vil beskrive en kortfattet oversikt over muligheter og begrensninger for å gi fylkestinget et godt nok grunnlag for å vurdere videre framdrift. Det er en utfordring å gi et godt nok bilde uten at det har vært mulighet til å gjøre en omfattende analyse, dette i påvente av signaler om nasjonale prosesser. TR-sak 4-2014 Transport og kommunikasjonskomiteens besøk til Trøndelag 28-29. april Orientering v. Eva Solvi, avdelingsdirektør, Statens vegvesen Slutt