Redusert kraftfôrpris! Betydning for verdikjeden og hvordan kan det gjennomføres?



Like dokumenter
Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen

Verdiskapingsundersøkelse: Hva kan vi lære for landbruk fra fjord til fjell?

Verdiskapingen i landbruket i Rogaland

Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag

Internasjonal handel og handelsavtaler

Landbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/ A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen ( )

Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom

Grensevern under press I -EU/EØS

Muligheter for vekst i potetsektoren

Omsetning, verdiskaping og sysselsetting i jordbruket (faste 2010-kroner)

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Hvor effektiv er norsk jordbrukspolitikk?

Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag

«Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial»

Sjøma&ndustrien en foreløpig diagnose

Med fokus på innovasjon Kjøttbransjens utfordringer fremover

Utfordringer og muligheter

LANDBRUKET I DET BLÅ? Landbrukspolitikken under Solbergregjeringen

Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Landbrukspolitikk Berit Hundåla

Verdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad

Hvorfor produsere mat i Norge?

Landbruksmeldingens ambisjoner og verdiskapingen - konsekvenser for verdikjedene

Klima for landbruk: Jordbruk og klima i Norge

Norsk matindustri - utfordringer og muligheter

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar

Globalisering det er nå det begynner!

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Landbrukspolitiske veivalg

Betydningen av norsk matindustri

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status i korn- og kraftfôrsektoren

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn

Norsk jordbruk = suksess

Nord-Trøndelags relative andel av landbruksproduksjonen i landet i 2000 og 2008

NORSK JORDBRUKSPOLITIKK

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus

Trender i samfunnet som kan påvirke fremtidas utdanning

Landbrukspolitisk seminar

Kva skjer i landbrukspolitikken og kva verknader har det? Kjem Hordalandslandbruket i klemme i den nasjonale landbrukspolitikken?

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket

Nødvendigheten av å forstå forholdet mellom politikk og marked

Næringspolitiske utfordringer - utfordringer i det nye Europa

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag

Presentasjon ved. Jørn Rolfsen

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Diskusjonsnotat No Effekter av Høyres jordbrukspolitiske program for stortingsvalget 2013 på lang sikt

Høringssvar til Meld. St. nr. 11 ( ) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon»

Nødvendigheten av å forstå forholdet mellom politikk og marked

Faglig konferanse Nei til EU. Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus

Konkurranse og konkurranseevne i matsektoren


Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

CAP2013: Hva betyr det for norsk matindustri?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

TEKMAR av Professor Per Olaf Brett, dr. oecon. Viseadministrerende direktør Ulstein International AS & BI Centre for Maritime Competitiveness

Statsbudsjettet, økt innovasjonstakt og regional verdiskaping

Hvilke politiske grep og virkemidler må til for å skape en grønn økonomi i Norge?

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Rom for lønnsom verdikjede

Ny Jordbruksmelding - Markedsordningene i jordbruket hva betyr de for å beholde maktbalansen i verdikjedene for mat?

Situasjonen for skog- og trenæringen. Sett fra skogeierperspektiv. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud

NMBU Johnny Ødegård

Kurs i korn og kraftfôrpolitikk Handelsavtaler og importvern

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012

- Hvor står vi? - Hvor vil vi? - Hva gjør vi?

Klima for landbruk: Jordbruk og klima i Norge

Rom for lønnsom verdikjede

Norges forhold til EU på matog landbruksfeltet

IMPORT AV LANDBRUKSVARER. 22. september 2015 Arbresha Shamolli og Helene Isaksen Seksjon industriell bearb. (RÅK) Aslak Berg Seksjon import

Post 1. Hva gikk tollendringa for harde oster og fileter av lamme-/storfekjøtt som vart innført ut på?

En framtidsretta jordbruksproduksjon

Arbeidsseminar forskningsprioriteringer i landbrukssektoren. FFL og JA mål og tiltak styreleder Per Harald Grue

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

PRESENTASJON TRØNDELAG

Fremtidige utfordringer for. 27. oktober 2007 Mona Gjestvang

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Klimakur Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet. Framtidens byer Foto: Marianne Gjørv

Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring.

Norsk meieripolitikk i lys av EU Elisabeth Morthen Konserndirektør

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge

Transkript:

Redusert kraftfôrpris! Betydning for verdikjeden og hvordan kan det gjennomføres? Norkorns fagdag Olavsgaard 29. Mars 2012 Ivar Pettersen

Bidrag til tenking!: Temaer Stort handlingsrom dype tradisjoner Alt henger sammen med alt God grunn til å vurdere kraftfôrprisen

Stort handlingsrom dype tradisjoner Økonomisk politikk Juridiske virkemidler Tradisjonene

Stort handlingsrom: Skjermingsstøtte og subsidier 30 000,00 Endring i PSE over tid (i faste 1998 priser) 25 000,00 20 000,00 15 000,00 10 000,00 Budsjettoverføring Prisstøtte Skjerming 5 000,00 0,00 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Kilde: OECD, NILF

Stort handlingsrom: Skjermingsstøtte og subsidier 30 000,00 Endring i PSE over tid (i faste 1998 priser) 25 000,00 20 000,00 15 000,00 10 000,00 En formidabel produktivitetsvekst Budsjettoverføring Prisstøtte Skjerming 5 000,00 0,00 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Kilde: OECD, NILF

Formidabel produktivitetsvekst Sammenligning av årlig endring i totalfaktorproduktivitet (TPF) i periodene 1989 1996 og 2004 2008. Størrelsen på boblen angir næringens verdiskapingsandel i 2007

Stort handlingsrom: Skjermingsstøtte og subsidier 30 000,00 Endring i PSE over tid (i faste 1998 priser) 25 000,00 20 000,00 15 000,00 10 000,00 Anslagsvis kr 400 pr årsverk Budsjettoverføring Prisstøtte Skjerming 5 000,00 0,00 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Kilde: OECD, NILF

Stort handlingsrom: Skjermingsstøtte og subsidier 30 000,00 Endring i PSE over tid (i faste 1998 priser) 25 000,00 20 000,00 15 000,00 10 000,00 5 000,00 Det er mulig å omdisponere mellom budsjettoverføring, prisstøtte og skjerming Budsjettoverføring Prisstøtte Skjerming 0,00 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Kilde: OECD, NILF

Stort handlingsrom: Ekvivalens: De ekvivalente Handelsrestriksjoner Subsidier og avgifter Direkte reguleringer Annet Ingen Foretaksautonomi Margindifferensiering / diskriminering Kontrakter Merkevarebygging Vertikal integrasjon Nasjonal kontroll Skifte kr./ prosent (spesifikk / ad.val.) Vilkår for MUL Kraftfôrpris / importtoll Regler for utenl. bearb. Prisutjevning Ikke produksjonsrelaterte subsidier (grønn boks) Miks av andre subsidier Markedsregulering uten målpris Skattevirkem. Investeringsstøtte Konsesjonsgrenser husdyr Andre strukturreguleringer Konkurransepolitikk (Nasjonale hensyn) Opplysningsvirksomhet Nasjonale merkeordninger Bundet, EØS EØS-kvoter RÅK-ordning Veterinære regler Mattrygghet Konkurransepolitikk (delvis) Bundet, WTO Maksimale tollsatser MFA GSP ordning Maksimal grense for produksjonsstøtte (gul boks) Markedsregulering med målpris Veterinære kontroller

Økonomisk politikk; importvernet er utsatt

Skjermingsstøtte etter sektorer Mill. kroner, løpende priser, og prosent 100 % 90 % 2 357 1 456 2 241 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 2 728 2 553 3 043 1 187 2 814 2 394 3 902 1 087 1 878 Annet Kjøtt Korn Melk 0 % 1990 2000 2010

Skjermingsstøtte for kjøtt etter delsektorer Mill kroner, løpende priser, og prosent 100 % 90 % 253 399 852 80 % 70 % 981 654 60 % 50 % 1 231 1 393 fjørfekjøtt Svinekjøtt 40 % 30 % 20 % 1 493 1 269 146 1 510 Fårekjøtt Storfe 10 % 0 % 1990 2000 2010

Fjørfekjøttet er vinneren Prisavvik: norsk - internasjonalt, prosent norsk Fjørfekjøtt 187 Storfekjøtt 150 Bygg 135 Hvete Svinekjøtt 104 100 Egg Kumelk 87 86 Havre 72 Fårekjøtt 44 Kilde: Ivar Gaasland. 2011

Robusthet Lite eller ingen luft med kronetoll Prosenttoll: Mye luft på mye Voksende utfordring på foredlede produkter

Voksende utfordring på foredlede produkter Melk Syrnet melk Yoghurt Ost Uten tilsetting, prosenttoll, ca 15,00 35,00 35 80,00 Uten tilsetting, kronetoll 4,46 20,54 8,45 28,24 Med tilsetting, RÅKtoll 2,12 2,12 3,37 10,00 RÅK i prosent av maks tollsats: 14 % 6 % 10 % 13 % Voksende råvareprisule mpe Voksende bearbeidingsulempe Uendret RÅKvern, økt vern ellers Svekket foredlingssektor Svekket? matindustri

Utbedring kan forverre Én verdikjede Det svakeste leddet avgjør verdiskapingen Industriledd kan ikke skjermes Mer prosenttoll skjermer importen Styrk konkurranseevnen!

Dype tradisjoner

Tradisjoner: Generelle virkemidler Spesifikke og generelle virkemidler Spesifikke / målrettede Virkemidler 10-15% Juridiske Miljøvirkemidler miljøv.m BU-midler Juridiske v.m Juridiske Matpolitiske matpol. virkemidler v.m Målområder Miljø Distrikt/ bosetting Forsyningssikkerhet Mat og forbrukerorientering Generelle Horisontale, økonomiske virkemidler: virkemidler Inntekt, velferd, kompetanse og infrastruktur 85-90% (anslått andel av Horisontale, juridiske virkemidler som for eksempel: øk. Virkemiddelbruk) Jordvern, Odelslov, Jordlov, konsesjonsregler, selskapsrett, skatterett, jordskifte, ekspropriasjonsrett Kilde: Tilpasset versjon av figur 2.1 i St.prp. Nr 1 (2008-2009)

Temaer Stort handlingsrom dype tradisjoner Alt henger sammen med alt God grunn til å vurdere kraftfôrprisen

Alt henger sammen med alt Valgt generelle virkemidler Gir koblede effekter Alt innenfor rammen av fremforhandlet inntekts og næringspolitikk

Grunn til å vurdere kraftfôrpolitikken Tre perspektiver Potensialet Gjennomføringen

Tre perspektiver Importvernet og konkurranseevnen Målrettet virkemiddelbruk Selvforsyningsgraden

Potensialet Anta 0,7 til 0,8 milliarder i kostnadsreduksjon for norsk husdyrproduksjon (se rapporten!) Mer robust norsk husdyrproduksjon på alle ledd Men: Behov for justering av øvrig virkemiddelbruk

Mer robust husdyrproduksjon på alle ledd Langs verdikjeden Primærleddet Industrien Avlsarbeidet Fôrindustrien? Mattrygghet Grensehandel

Kornproduksjonen Grovfôret Dyrevelferd og -helse Justeringer

Justering: Kornproduksjonen Kornproduksjonen; riktig kornpris Effektivitetshensynet når produksjonsmålet skjerpes Må vurdere rom for noe redusert marginalinntekt Arealrelaterte tilskudd og pristilskudd påvirker også marginalinntekten, men stresser finansministeren Må vurdere juridiske virkemidler og skattepolitikk Inntekt og rettferdighet en separat diskusjon Ingen grunn til å foreslå sosial omfordeling mellom korn og kjøtt Det finnes mange løsninger Rom for kompensasjon Er kanaliseringshensynet relevant?

Grovfôret Mindre presserende produksjonsmål Substitusjon truer distriktsjordbruk Kost nytteanalyse tilsier neppe importavgift på kraftfôr Alternativene; mer målrettede virkemidler Krever fleksibilitet mellom prisstøtte og budsjettoverføring Alltid lurt å være fleksibel!

Dyrevelferd og helse Kost- nytteanalyse, som for grovfôret Alternativene Fleksibiliteten Tilpasningsevnen og -viljen Mulig prinsipiell grense for relevans av problemstillinger

Gjennomføringen Alternativene Effektkartlegging og verdsetting Virkemiddelfleksibiliteten

Alt henger sammen med alt Godt illustrert ved kraftfôrpolitikken En stor hindring mot virkemiddelfleksibilitet Nødvendig å skape økt handlingsrom

God grunn til å vurdere kraftfôrpolitikken Nødvendig med omstilling og innovasjon Det kan være riktig å prioritere kjøttsektoren spesielt Uansett nødvendig å prioritere tre temaer Stanse prisgaputviklingen Tenke verdikjede Frigjøre regionale næringsklynger