Kongsvinger kommune Konkurransedyktig regionsenter i vekst Budsjett 2015 Økonomiplan 2015-2018 Rådmannens utkast 1
1 Rådmannens innledning... 3 2 Målkort og strategier... 7 3 Organisering... 9 4 Organisasjon og medarbeidere... 11 5 Tjenesteområde SAMFUNN... 12 6 Tjenesteområde OPPVEKST... 19 7 Tjenesteområde HELSE OG OMSORG... 23 8 Økonomi... 28 9 Nøkkeltall... 54 2
1 Rådmannens innledning 1.1 Utfordringer i planperioden Kongsvinger er en bykommune med mange muligheter. Kongsvinger er tett på den regionen i Europa som vokser mest (Oslo-Gardermoen). Infrastrukturen til Kongsvinger er under stadig utbedring. Det er timesavganger med tog til og fra Oslo, og ny 4-felts vei mellom Kongsvinger og Skarnes åpner høsten 2014. Kommunen har både lave priser på tomter og boliger, og det er god plass til større etableringer. Kongsvinger byr på byliv og på rolig liv på landet for de som ønsker det. Samtidig har Kongsvinger store utfordringer, spesielt i et langsiktig perspektiv: Kommunen og regionen har mistet mange arbeidsplasser, og analyser viser at den negative utviklingen vil fortsette om det ikke settes inn radikale tiltak. Rådmannen vurderer dette som ett av de mest kritiske utviklingstrekkene for Kongsvinger og regionen. Innbyggertallet i Kongsvinger øker, men veksten er lavere enn landsgjennomsnittet. Befolkningssammensetningen i kommunen er skjev ved at det er flere over 67 år og færre i yrkesaktiv og fertil alder enn i landet for øvrig. Denne trenden vil forsterkes ytterligere de kommende årene. Innflyttingen bidrar dessuten i for liten grad til å utjevne skjevheten i befolkningsstrukturen. Kongsvinger har større utfordringer på levekårsiden enn landet for øvrig. Det er også store variasjoner innad i kommunen. Kongsvinger har hatt bedre læringsresultater de siste årene, men fortsatt har kommunen dårligere resultater enn landsgjennomsnittet, og utdanningsnivået er lavere i Kongsvinger enn i landet for øvrig. Statsbudsjettet for 2015 gir kommunen en vekst i frie inntekter på 25 millioner kroner. Kongsvinger kommune har på tross av dette en utfordrende økonomisk situasjon. Rådmannen ønsker derfor at de økte inntektene skal bidra til flere arbeidsplasser, befolkningsvekst og styrking av barns og unges oppvekstvilkår, og slik bidra til fremtidig sunn kommuneøkonomi. Det er rådmannens klare standpunkt at kommunens utfordringer ikke kan løses av økonomiske virkemidler alene. Kongsvinger kommune som organisasjon er helt avhengig av økt innovasjon. Fokus må dreies fra ensidig tjenesteleveranse til aktivisering av innbyggernes ressurser for å skape tjenester av større verdi og effekt. 1.2 Rådmannens anbefalinger for å møte utfordringene Kommunestyret har vedtatt det overordnede målet: Kongsvinger skal være et konkurransedyktig regionsenter i vekst. 3
For å nå det overordnede målet og for å møte de utfordringene kommunen står overfor er det avgjørende med en aktiv innsats både fra kommunestyret, kommuneorganisasjonen, kommunens innbyggere og regionen. Nedenfor oppsummer rådmannen de viktigste anbefalingene for kommunen i planperioden 2015-18: 1. Flere arbeidsplasser Kongsvinger kommune jobber aktivt med næringsomstilling gjennom K+ og Hedmark Kunnskapspark. Kommunen må imidlertid sammen med næringslivet og resten av regionen igangsette enda flere tiltak som kan bidra til flere arbeidsplasser. Rådmannen anbefaler at det settes av midler til arbeidet med næringsutvikling og arbeidsplassvekst. Avklaring av hvilke tiltak kommunen og regionen skal satse på skjer gjennom det pågående Byregionprosjektet og Regionrådet. 2. Flere innbyggere Videreutvikling av bysentrum, bydeler og bygder vil skape økt bolyst, stolthet og engasjement i befolkningen. Hovedsatsningene i planperioden for å oppnå dette er: a. Utvikle byparken, rådhusplassen samt trappeamfi ved Kongssenteret for å skape et attraktivt og levende sentrum. b. Utvikle kulturlivet og idretten gjennom å støtte og stimulere frivillig innsats c. Videreutvikling av gode tjenester gjennom kontinuerlig fokus på innovasjon som skal bidra til å aktivisere den enkeltes ressurser 3. Forbedre læringsresultatene og forbedre barns og unges fysiske og psykiske helse Den viktigste innsatsen for å nå målet gjøres hver dag av foreldre, pedagoger og helsepersonell. For å styrke satsningen vil rådmannen i planperioden: a. Bygge ny ungdomsskole b. Videreføre Vennersbergprosjektet, hvor målet er å teste ut nye arenaer for samarbeid med innbyggerne og nye tverrfaglige tiltak for å skape økt læring og mestring c. Innføre felles pedagogisk plattform i skole og barnehage 4. Øke forutsetningene for å ivareta den enkeltes helse og funksjonsnivå Kommunene må bidra aktivt til at innbyggerne i størst mulig grad blir i stand til å ivareta helse og funksjonsnivå. Koordinert innsats på tvers av alle tjenester er det området kommunen har mest ugjort og mest å hente. Dette gjelder i forhold til forebyggende arbeid, folkehelsearbeid og tidlig innsats i alle livsfaser, fra jordmortjenesten til arbeidet med hverdagsmestring for eldre. I planperioden skal kommunen: a. Videreutvikle de tverrfaglige tjenestene for barn og unge. Målet er at familier, barn og ungdom gjennom samskaping med kommunen, skal bli i stand til å mestre egne liv best mulig b. Trappe opp arbeidet med hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering. Å lykkes med hverdagsrehabilitering er en forutsetning for at kommunen også i fremtiden skal kunne opprettholde løftet om å gi heldøgns omsorg til de som virkelig trenger det. 4
c. Ytterligere styrket innsats for å få flere innbyggere i arbeid og aktivitet 5. Regional utvikling Kongsvinger må ta et større ansvar for et velfungerende samarbeid i regionen, for å legge til rette for vekst og utvikling blant annet gjennom Byregionprosjektet og Destinasjon Sør-Hedmark. 1.3 Økonomiske prioriteringer for å nå kommunens mål I tillegg til midler som er bundet opp til drift, prioriterer rådmannen i budsjettet tiltak som skal bidra til å nå kommunens mål, herunder: Styrke arbeidet med næringsutvikling og økning i antall arbeidsplasser Ny ungdomsskole Styrke heldøgns omsorgsboliger (hdo) med tilstrekkelig og riktig bemanning for å gjøre det mulig å bo i egen bolig livet ut Flere i arbeid og aktivitet Fortsette satsning på innbyggerinitiativ Styrke arbeidet med forebygging i forhold til barn og unge Utvikle kompetanse om innovasjon og praksisendring innenfor tjenesteleveransene Styrke IKT og fagkompetanse innenfor oppveksttjenestene Investere i utbygging av rådhusplassen, byparken og trappeamfiet ved Glomma 1.4 Virkemidler for å nå målene Rådmannens anbefalinger av strategier og tiltak for å nå kommunens mål er en del av en langsiktig dreining mot en bærekraftig kommune et konkurransedyktig regionsenter i vekst. Kongsvinger kommune skal skape mestring, stolthet og engasjement gjennom utvikling og involvering av innbyggernes ressurser. En endring mot et konkurransedyktig regionsenter i vekst vil, i tillegg til en dreining av økonomiske ressurser, kreve: Ledere som - skaper tillit til overordnede mål og prosesser - har kompetanse til å iverksette og gjennomføre prosesser og som bidrar til å prioritere tiltak og innsats - involverer medarbeidere og innbyggerne i å utvikle tjenestene - utvikler strukturer og systemer som understøtter arbeidet med å nå målene En organisasjonskultur hvor vi kontinuerlig leter etter forbedringer for å øke verdien av tjenestene for brukerne. Dette skal skje gjennom utvikling av LEAN-kompetanse og aktivt medarbeiderskap 5
- Nye og innovative løsninger i en prosess med å utvikle nye ideer, realisere og spre dem slik at de gir merverdi for samfunnet og innbyggerne. Innovasjon handler om å lete etter løsninger som gir større effekt for innbyggerne. Innovative løsninger krever: - at innbyggerne og brukerne får være med å definere behov og løsninger - utvikling av reell tverrfaglighet, hvor målet, gjennom samskaping, er å finne løsninger som er til det beste for innbyggerne - evne til å stille nye spørsmål som utfordrer eksisterende praksis og som gir nye og relevante svar - evne til å forankre prosesser og løsninger både politisk og administrativt - erkjennelse av at nye løsninger vil innebære brudd med eksisterende praksis - en kultur hvor målet alltid er å oppdage og aktivisere innbyggerens egne ressurser - en kultur med aksept for å gjøre feil i arbeidet med å finne neste praksis - digitale løsninger der dette er mulig, for å oppnå mer effektive prosesser og bedre tjenester, for eksempel videreutvikling av kommunens web, mobilt barnevern og velferdsteknologi Dette er et krevende utviklingsarbeid som forutsetter tilstrekkelige ressurser til prosess- og prosjektledelse, rådgivning og ledelse i enhetene. Kongsvinger, 3. november 2014 Torleif Lindahl Rådmann 6
2 Målkort og strategier Hovedmål: Konkurransedyktig regionsenter i vekst Resultater Resultatmål S A M F U N N Delmål Indikator 2012 2013 2015 2018 Befolkningsvekst over landsgjennomsnittet Kongsvinger skal bli mer attraktiv for handel og opplevelser Stolthet og engasjement skal videreutvikles gjennom aktivt og godt samspill mellom innbyggere, næringslivet og kommunen, som skal være en positiv JA-kommune Næringsutvikling og vekst i arbeidsplasser skal skapes gjennom et aktivt og forpliktende samarbeid mellom enkeltpersoner, bedrifter, Hedmark kunnskapspark, fylkeskommunen og Kommunen Befolkning 31.12 Antall boenheter igangsatt hvert år Besøk kulturbygg Sysselsatte innen overnatting/servering Omsetning detaljhandel (mill kr) Antall m 2 igangsatt, alle formål innenfor sentrumsplan Hver enhet har gjennomført ett nytt tiltak som stimulerer til frivillig innsats(%) Antall arbeidsplasser Antall ideer til arbeidsplasser vurdert Antall inkubatorideer Rangering nærings-nm Byregionprosjektet videreføres Arbeidspendling til Oslo/Akershus Arbeidspendling inn til Kongsvinger 17 638 33 135 1 604 4 300 8 430 120 30 233 1 222 2 815 17 825 37 277000 127 1 630 1 500 8 214 95 31 165 1 221 2 755 18 000 75 285000 130 1 700 4 000 90 8 400 80 15 165 Ja 1 250 2 800 19 000 150 300000 140 1 900 4 000 95 8 800 80 20 150 Ja 1 500 2 850 Kongsvinger skal ta en aktiv, ledende rolle i det regionale utviklingsarbeide, og være en del av den vekstkraftige Osloregionen T J E N E S T E R Barn i Kongsvinger skal ha læringsresultater minst lik landsgjennomsnittet og andelen som fullfører høyere utdanning skal være lik landet for øvrig Innbyggernes forutsetninger for å ivareta helse- og funksjonsnivå skal økes Nasjonale prøver 5 trinn (skala 1-3) - regning - lesing - engelsk Eksamensresultater 10 trinn (skala 1-6) - matematikk - norsk - engelsk Grunnskolepoeng 1,9 1,9 2,0 3,0 3,2 3,8 39,7 Antall brukere som har fullført 12-ukers kurs ved frisklivs- og mestringssentralen og som fortsetter i selvstyrte grupper Andel brukere som, etter 6 mnd, har redusert bistandsbehov som følge av hverdagsrehabilitering Andel sosialhjelpsmottakere 3,4 2,1 2,1 2,2 2,8 3,3 3,8 38,0 60 % 3,6 2,2 2,2 2,3 3,0 3,4 3,8 39,0 80 % 3,5 45 22 2,3 2,3 2,4 3,1 3,5 3,8 40,0 90 % 3,3 60 30 O R G Attraktiv arbeidsplass Medarbeiderundersøkelse (skala 1-6) Jobbnærvær Stillingsstørrelse Andel høyskoleutdannede (årsverk) 4,6 91,8 % 75 % 56 % < 4,6 < 91 % 75 % 56 % 4,7 93 % 82 % 58 % 4,7 93 % 85 % 60 % Ø K Økonomisk handlefrihet Brutto driftsresultat (%) Netto driftsresultat (%) 3,4 1,4 4,8 3,3 4,5 2,0 4,5 2,0 7
2.1 Strategier Kommunestyret vedtok i Strategimelding 2015-2018 følgende strategier for å nå de overordnede målene: 1. Kongsvinger sentrum skal videreutvikles slik at byen blir mer levende og moderne 2. Kongsvinger kommune skal fortsatt prioritere næringsutvikling og tilrettelegge for gründervirksomhet 3. Kongsvinger kommune skal være en pådriver for å korte reisetiden til Oslo og for å bedre de offentlige kommunikasjonstilbudene i Kongsvinger og til og fra Kongsvinger 4. Kongsvinger kommune skal ha økt fokus på involvering og dialog i forhold til utvikling av Kongsvingersamfunnet og for å skape mestring hos den enkelte innbygger 5. Kommunen skal bidra til å utvikle gode møteplasser i både by, bydeler og bygder for å stimulere til lokalt engasjement og lokalt forankrede tiltak 6. I samarbeid med resten av regionen skal Kongsvinger kommune jobbe for å skape økonomisk vekst 7. I samarbeid med resten av regionen skal Kongsvinger kommune profilere fritidstilbud, regionens attraksjoner og botilbud. Sammen har regionen mer å tilby enn hver kommune for seg 8. Kongsvinger kommune skal prioritere tidlig innsats hos barn og unge for å bedre folkehelse og læringsresultater i kommunen 9. Det skal legges vekt på tilpasset opplæring, varierte læringsmetoder og aktiv foreldremedvirkning i barnehager og skoler 10. Arbeidet med hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring skal styrkes og intensiveres for å sikre at flest mulig får muligheten til å være aktive i eget liv og bo lengst mulig hjemme. 11. Tross merinntekter på 20-22 millioner, på grunn av distriktstilskudd og redusert arbeidsgiveravgift, kreves det en fortsatt stram økonomistyring og styrking av økonomiske reserver 12. Merinntekter skal brukes til investeringstiltak som bidrar til å skape befolkningsvekst og utvikle barns og unges oppvekstvilkår 8
3 Organisering 3.1 Politisk struktur Kongsvinger kommunes politiske styringsstruktur er formannskapsmodellen med tre komiteer og planutvalg. Kommunestyre (33) Kontrollutvalg (5) Formannskap klagenemnd (9) Komitè Oppvekst (9) Komitè Helse og omsorg (7) Komitè Næring/kultur/miljø Planutvalg (9) (7) 3.2 Administrativ struktur Kongsvinger kommune er administrativt organisert i to fullmaktsnivåer: Rådmannen og enhetslederne. Rådmannen er kommunens øverste og formelle administrative leder. Til daglig utgjør rådmannen og kommunalsjefene rådmannsnivået. Kommunen er inndelt i tre tjenesteområder. Kommunalsjefene har ansvar for hvert sitt tjenesteområde. Det er fire støtteområder. Ledere for støtteenhetene er på rådmannens vegne daglig leder på kommunenivå innenfor strategi, service, økonomi og HR. Leder for støttetjenestene opptrer alltid på rådmannens vegne, men kan ikke treffe e vedtak som overstyrer kommunalsjefer og enhetsledere, med mindre slik myndighet er gitt i enkeltsaker. Støttelederne inngår i rådmannens overordnede leder- team sammen med kommunalsjefene. Enhetsleder har det overordnede og formelle ansvaret for og innenfor sin enhet. Enhetsleder rapporterer til kommunalsjefen som er vedkommendes overordnede. Enhetsleder kan delegere fullmakter videre til teamledere når dette er hensiktsmessig for å nå enhetens mål når det gjelder tjeng. Enhetslederne inngår i rådmannens utvidede nester, personal- og økonomiforvaltning. ledergruppe. 9
Organisasjonskart RÅDMANN Torleif Lindahl Økonomi Karin Nagell Strategi-Komm. Lars Gillund HR Tove Hendnes Service-Forvaltning Siri N Hansen HELSE-OMSORG Kommunalsjef Marianne Birkeland OPPVEKST Kommunalsjef Unni Strøm SAMFUNN Kommunalsjef Rune Lund Aktivitet og bistand Birger Bråthen Tråstad skole Berit Johnsrud Austmarka skole Britt-Marie Paulsson NAV Steinar Andersen Austmarka og Holt omsorg May Wolden Vennersberg skole Hanne S Wang Brandval oppvekstsenter Mari Anne Rapstad Teknisk forvaltning Lena Andersson Helse og rehabilitering Anne Christine Ringstad- Nerli Marikollen barnehage Liv Sutterud Holt skole Jørgen B Gundersen Kultur og fritid Stig Fonås Langelandhjemmet Skyrud Ann Chr Wästlund Sentrum barnehage Jorunn Arnesen Langeland skole Tommy Seigerud KKEiendom Uno Frivoll Sentrum HBT Linda Aarskog Vangen barnehage Inger L Sandstad Marikollen skole Magnus Olsen Roverud omsorg Mary Kordahl Vinger barnehage May E Solheim Roverud skole Paul Inge Tønseth Barn og unge Anne Regi Ring 10
4 Organisasjon og medarbeidere 4.1 Nøkkeltall Enheter Fast ansatte Faste årsverk Lærlinger Stillingsstørrelse Høyskoleutdannede Medarbeiderundersøkelse Jobbnærvær 3. kvartal 2011 28 1208 944 78 % 51,8 % 17-92,8 % 2012 25 1288 973 76 % 52,2 % 18 4,6 av 6 92,0 % 2013 23 1248 942 75 % 54,4 % 10-94,2 % 2014 23 1209 957 79 % 56,1 % 11 93,5 % 4.2 Delmål, strategier og tiltak Delmål 1: Innovativt og helsefremmende lederskap Utarbeide felles, overordnet utviklingsstrategi for alle ledernivåer med hovedfokus på målrettede og innovative strukturer og prosesser Gjennomføre felles lederutvikling med strategisk innhold for hele rådmannens utvidede ledergruppe Utvikle profesjonelle team- og fagledere gjennom intern lederskole Oppnå en score på minst 4,5 av 6 i medarbeiderundersøkelse (2012: 4,4 av 6) Delmål 2: Myndige medarbeidere med motivasjon og kompetanse til å mestre økende utfordringer Øke andelen høyskoleutdannede i alle tjenesteområder Legge til rette for at høyskoleutdannede og fagarbeidere får utvikle sin kompetanse videre Legge til rette for at medarbeidere uten fagutdanning får ta fagbrev Være en attraktiv lærebedrift med minimum 1 lærling pr 1000 innbyggere Utvikle LEAN-kompetanse og medarbeiderskap som verktøy for bedre tjenester Oppnå en score på minst 4,6 av 6 i medarbeiderundersøkelse (2012: 4,5 av 6) Delmål 3: Helsefremmende arbeidsmiljø med høyt nærvær og godt arbeidsmiljø Øke jobbnærværet gjennom systematisk arbeidsmiljøinnsats på alle arbeidsplasser (arbeidsmiljøkartlegging, planer, tiltak) Utvikle en heltidskultur og redusere antall ufrivillig deltidsansatte i samarbeid med tillitsvalgte Oppnå en score på minst 5,0 i medarbeiderundersøkelse (2012: 4,9 av 6) 11
5 Tjenesteområde SAMFUNN 5.1 Ansvarsområder Tjenesteområde SAMFUNN omfatter tekniske tjenester, kultur- og fritidstilbud, kommunale NAVtjenester og eiendomsforvaltning. I tillegg kommer oppgaver innenfor overordnet planlegging, bistand til næringslivet og by- og samfunnsutvikling. 5.2 Status, utfordringer og tiltak Befolkningsutvikling Selv om Kongsvinger de siste årene har hatt befolkningsvekst, ligger veksten fremdeles under landsgjennomsnittet. Figuren under viser en positiv utvikling av innbyggertallet hvert år siden 2008. Som i landet for øvrig har dette sammenheng med høy innvandring til Norge. En viktig forklaring til at befolkningsveksten ikke har vært enda større er at fødselsunderskuddet reduserer effekten av innflyttingen til kommunen. 200 150 Personer 100 50 0-50 -100 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Fødselsunderskudd Folketilvekst Figur: Endring i folkemengde pr år. Siden 2008 har innbyggertallet i kommunen økt med til sammen ca. 500 personer. Figuren nedenfor viser en stadig skjevere aldersfordeling i samme periode, ved at økningen i antall innbyggere nesten i sin helhet har kommet i aldersgruppen 67-74 år. 140 Personer i % 120 100 80 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 0-18 år 19-66 år 67-74 år 75 år og eldre Figur: Endring i folketall etter alder (i prosent). 12
Øke attraktiviteten For å få til den ønskede samfunnsutviklingen er det fortsatt nødvendig å motvirke både skjev alderssammensetning og store levekårsutfordringer. Kommunen må forsterke eksisterende og igangsette nye tiltak som bidrar til å etablere flere arbeidsplasser, få flere i arbeid, utvikle Kongsvinger til en levende og moderne by og øke innflyttingen av voksne med høyere utdanning. Kongsvinger kommune må øke sin attraktivitet, både som bosted, som et sted å etablere og utvikle bedrifter og som besøksmål. Skal man oppnå vekst, oppfordrer Telemarksforskning v/knut Vareide kommunene til å jobbe med ulike tiltak som bidrar til å øke de ulike typene attraktivitet, illustrert i figuren nedenfor. Figur: Attraktivitetsmodellen (Vareide). En rekke faktorer bidrar til økt attraktivitet, og det er summen av disse faktorene som avgjør om man oppnår vekst. Ressursene som kommunen, innbyggerne, næringslivet og nabokommunene rår over er mer enn tilstrekkelige til å øke attraktiviteten, hvis ressursene trekker i samme retning. Byregionprosjektet Kongsvinger kommune deltar sammen med de øvrige kommunene i Glåmdalen i utviklingsprogrammet for byregioner. Regionen gjennomfører nå et forprosjekt hvor det settes fokus på hvordan vi skal skape økt vekst i regionen. Arbeidet i den første fasen vil munne ut i en søknad om deltakelse i fase 2 våren 2015. Målet er at regionen da skal kunne søke på tilskuddsmidler til konkrete prosjekter som skal skape vekst. Hovedfokuset i Glåmdalsregionen vil være hvordan man kan skape flere arbeidsplasser, blant annet gjennom bedre samspill og økt attraktivitet. 13
- I 2015 vil kommunen sammen med resten av regionen søke om opptak i byregionprosjektets fase 2. Næringsutvikling Flere arbeidsplasser er helt avgjørende for at Kongsvinger og regionen skal få en positiv samfunnsutvikling. I både Glåmdalen og Kongsvinger har antall arbeidsplasser blitt vesentlig redusert i årene etter finanskrisen i 2008, mens Hamarregionen og landet for øvrig har hatt en stor vekst. Figur: Arbeidsplassutvikling 2005-2012 på regionnivå, fylket og landet Utviklingen i antall arbeidsplasser i Kongsvinger går frem av tabellen nedenfor. Antall arbeidsplasser i regionen har ikke vært lavere enn de siste 15 årene. Antall arbeidsplasser i Kongsvinger 9200 9000 8800 8600 8400 8200 8000 7800 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur: Arbeidsplassutvikling 2006-2013 i Kongsvinger 14
Kongsvinger kommune må prioritere næringsutviking høyt også de neste 4 årene gjennom en videreføring av det næringspolitiske omstillingsarbeidet. En meget vellykket tilrettelegging for gründere og oppfølging av ideer har gjort at Kongsvinger klatrer i Nærings-NM. Dette arbeidet videreføres ved at kommunens førstelinjetjeneste inngår som en integrert del av K+. I omstillingsarbeidet vil det bli lagt mer vekt på at antall arbeidsplasser i regionen øker, enn at de nødvendigvis havner i Kongsvinger. I planperioden bør det også ses nærmere på hvordan næringsarbeidet kan styrkes og samles for hele regionen. Kommunen må fremover ta en mer offensiv rolle i å utnytte mulighetene for etablering av flere statlige arbeidsplasser og bedrifter. Det jobbes med flere konkrete bedriftsetableringer som kan gi et større antall arbeidsplasser. Et eksempel er planarbeidet som nå igangsettes for å avklare om, og hvordan, det kan etableres en ny godsterminal på Granli. - Næringsmessig omstilling videreføres i perioden, med førstelinjetjenesten som en integrert del av et samlet hjelpeapparat. - De settes av ressurser for å igangsette ytterligere tiltak som kan bidra til arbeidsplassvekst. Byutvikling For å øke Kongsvingers attraktivitet er byutvikling et viktig grep. For å utvikle Kongsvinger som en levende og moderne by med gode møteplasser har kommunen de siste årene oppgradert flere byrom og bygater. I 2013-2014 ble Glommengata ferdigstilt, og gjennomføringen av en fargeplan for Glommengata er påbegynt. I planperioden foreslås det å videreføre arbeidet med å øke kvaliteten på gater og plasser gjennom å etablere trappeamfi ved Kongssenteret, planlegge og igangsette en felles oppgradering av rådhusplassen og byparken (inkludert en fast scene på skoleplassen), samt oppgradering av nedre del av Storgata. Planarbeid for Kongsvinger stasjon er igangsatt, og en mulighetsstudie vil foreligge tidlig i 2015. Dette vil danne grunnlag for å utarbeide reguleringsplan i 2015 og for å investere i ny kollektivterminal i 2017. Det vil samtidig bli tilrettelagt for at deler av stasjonsområdet kan fortettes med sentrumsbebyggelse og boliger. Revidering av sentrumsplanen og nye reguleringsplaner blir viktig for å realisere kommunale og private initiativ for utvikling av sentrale områder i byen. Utvikling av Midtbyen er et av områdene hvor det er behov for å avklare hvordan fortetting skal gjennomføres. I kommende planperiode skal en revidering av hovedsykkelvegnettet vurderes som grunnlag for prioritering av nye tiltak, inkludert vurdering av ny gang- og sykkelvegbro over Glomma. En ny forbindelse over Glomma vil være et viktig grep i et byutviklingsperspektiv og bør forsøkes realisert i et spleiselag med Statens vegvesen og andre. 15
- Oppgradering av byrom og bygater i sentrum videreføres gjennom å etablere trappeamfi og oppgradering av rådhusplassen, byparken og Storgata. - Det settes av planleggingsmidler for å utarbeide prioriterte arealplaner. - Ny gangbru over Glomma utredes for å avklare plassering, kostnader og finansiering. Samferdsel Utvikling av gode samferdselsløsninger mot Oslo-området er viktig for at Kongsvinger skal være en del av den stadig voksende Osloregionen. Utfordringen når det gjelder jernbane er å få redusert reisetiden ned mot en time, noe som bl.a. krever investeringer i krysningsspor og sanering av planoverganger. Politisk må man fortsette å utøve stort trykk for å påvirke neste nasjonal transportplan når det gjelder investeringer til Kongsvingerbanen og E16, samt jobbe for å redusere prisen på togbillettene inn mot Oslo. - Det politiske arbeidet for å få Kongsvingerbanen og E 16 inn i nasjonal transportplan prioriteres. - Det samme gjelder arbeidet med å påvirke slik at prisen på togbilletter til Oslo reduseres og for å få et løft på bybussen i Kongsvinger. Boligbygging De siste tre årene er det i snitt bygd 35 boliger pr år, mens snittet tidligere har vært 90 boliger pr år. Kongsvinger har et godt og variert tomtetilbud for eneboliger og småhus, men det er behov for flere leilighetsprosjekter i byens sentrale deler. Det vil gi en større bredde i boligtilbud, samtidig som det også er viktig for å oppnå mer liv og røre i sentrum. Som tidligere nevnt foreslås det satt av planleggingsmidler for å tilrettelegge for fortetting og boligbygging. - Bygging av Tryggve Stokkes veg gjennom et spleiselag med grunneiere gjennomføres i planperioden for å legge til rette for boligbygging. Innbyggerinitiativ Samarbeid med innbyggerne bør prioriteres som et av de viktigste virkemidlene for å utvikle Kongsvingersamfunnet. Frivillige, borettslag, velforeninger, private aktører og enkeltindivider bør i enda større grad ta ansvar for og få muligheten til å drive prosesser og gjennomføre tiltak og tjenester selv. Dette innebærer at kommunen skal legge til rette for og stimulere til aktive bidrag fra befolkningen. Vennersbergprosjektet og Øvrebyen/Festningen er viktige og gode eksempler på hvordan organisasjoner, lag og foreninger og innbyggerne selv kan være med å ta ansvar for utviklingen av sin bydel. - Kommunen skal ved å tilby møteplasser, rådgivning og stimuleringsmidler bidra til å fremme gode private initiativ. - Fokus på Vennersbergprosjektet og Øvrebyen/Festningen videreføres i planperioden. 16
Flere i arbeid og aktivitet Arbeidsledigheten øker både nasjonalt og lokalt. I tillegg har andelen sysselsatte blitt redusert med 5 % de siste 6 årene. Færre sysselsatte øker omfanget av ytelser og brukere av kommunale tjenester. Årsakene til denne utviklingen er sammensatt, men økende ledighet, gjeldsproblematikk og dårlig helse er særlig innvirkende. Mange brukere står langt unna arbeidsmarkedet, og mange har behov for gjeldsrådgivning. Etterspørselen etter sosialhjelp er sterkt knyttet til konjunkturendringer i samfunnet og påvirkes særlig av mulighetene og utviklingen på arbeids- og boligmarkedet. Kommunen opplever nå en negativ utvikling i antall sosialhjelpsmottakere, med økende andel ungdommer. En relativt stor del av de nye søkerne har hjelpebehov utover ordinær «jobbsøkeroppfølging». For mange av innvandrerne som står utenfor arbeidslivet er den største utfordringen dårlige norskkunnskaper og manglende kunnskap om arbeidsmarkedet. For å møte disse utfordringene vil rådmannen igangsette flere parallelle tiltak som til sammen skal gi økt aktivitet og flere i arbeid. - Innføre arbeid for sosialhjelp - Satsene for økonomisk sosialhjelp beholdes på 2014-nivå. - Ungdomssatsning: 90 % av alle unge mellom 18-24 år skal ha aktivitetsplan. Ingen under 25 år skal være uten arbeid, utdanning eller aktivitet. - Barnefamilier gis prioritert oppfølging - Prosjekt «Ungdomssatsning i Glåmdalsregionen» videreføres - Prosjektering av nye norskopplæringsmodeller for innvandrere Boligsosialt arbeid Kommunen har fortsatt store uløste utfordringer innenfor det boligsosiale området. Dagens samlede boligmasse i forhold til vanskeligstilte personer er kartlagt i 2014, og konklusjonen er at dagens boligmasse ikke tilfredsstiller de utfordringer kommunen står overfor. Demografien er i endring, og kommunen står overfor en vesentlig økning i antall eldre i de nærmeste tiårene. For å møte denne utfordringen bør kommunen være aktiv med hensyn til tilrettelegging av boliger, slik at innbyggerne kan bo lengre hjemme. Tilrettelegging av boliger kan finansieres med tilskudd fra Husbanken, og tjenesteytende enheter vil få en mer aktiv rolle med å informere brukere om tilskuddsordninger og teknologiske hjelpemidler som kan lette hverdagen for den enkelte innbygger. - Det fremmes sak om hvordan viktige utfordringer innenfor det boligsosiale området skal løses. 17
Kultur og fritidstilbud En vesentlig årsak til at Kongsvinger oppleves som en attraktiv kommune, er bredden og kvaliteten i det samlede kultur- og fritidstilbudet i kommunen. I 2015 vil det bli gjennomført flere tiltak for å overholde tildelt budsjett. For å unngå store reduksjoner i omfanget av kulturtilbudet, er det valgt ut tiltak som bidrar til å øke inntektene. For Kongsbadet er det foretatt endringer i åpningstidene. Fokuset vil være å bistå lag og foreninger og skape attraktive tilbud til innbyggerne gjennom fleksible løsninger og god markedsføring av de kommunale tilbudene. - Kommunen skal ha et tydelig og økt fokus på hvordan frivillig kulturliv kan dyrkes og stimuleres. Fremtidsrettet eiendomsforvaltning Det gjennomføres ytterligere omstillingstiltak innen drift av kommunale eiendommer, ut over det som ble gjennomført i 2012. Det forventes, gjennom de tiltak som iverksettes blant annet innenfor renhold, vesentlige reduksjoner i driftsutgifter. De reduserte utgiftene vil bli prioritert på økt vedlikehold av byggene. - Innsatsen på vedlikehold av kommunale bygg økes. 18
6 Tjenesteområde OPPVEKST 6.1 Ansvarsområder Tjenesteområde OPPVEKST omfatter barnehager, grunnskoler, skolefritidstilbud (SFO), voksenopplæring (GIV), Barn- og ungeenhet (BUE) med barnevern, helsestasjonstjeneste (inkl. barnefysioterapi), pedagogisk-psykologisk tjeneste og pedagogisk tiltakstjeneste (inkludert logopedtjeneste). 6.2 Status, utfordringer og tiltak Visjon for oppveksttjenestene er: Gi tilbud som bidrar til å gjøre barn og unge i Kongsvinger til vinnere i en verden med økt globalisering. Felles satsninger og fokus for oppvekst For at enhetene skal stå rustet til å gi et mest mulig helhetlig og likeverdig tilbud til alle barn og unge i Kongsvinger er strategiske tiltaksområder valgt for å realisere visjonen: Ledelse Det er innført en modell med teamledere i alle enheter for å sikre en praksisnær ledelse og iverksetting av kommunens vedtatte føringer for oppvekst. Det gjennomføres et felles lederutviklingsprogram i 2015. Pedagogisk plattform I forbindelse med planleggingen av ny ungdomsskole er det utarbeidet en pedagogisk plattform som er felles for hele oppvekst. Den pedagogiske plattformen danner grunnmuren for en praksis som fremmer læringstrykk og læringsutbytte. Pedagogikk, tverrfaglighet, ledelse og samarbeid med elever og hjem skal hvile på denne grunnmuren. Den pedagogiske plattformen vil bli implementert i 2015. Kompaniskap I dette ligger bl.a. videreutvikling av de tverrfaglige tjenestene for barn og unge. Målet er at familier, barn og ungdom gjennom samskaping med kommunen skal bli i stand til å mestre egne liv best mulig. Dette betyr at kommunens tjenesteapparat skal jobbe med å aktivisere den enkeltes ressurser for å skape gode betingelser for læring og god fysisk og psykisk helse. Med bakgrunn i de data man har om barns utvikling og elevers læringssituasjon og læringsutbytte, er det i 2014 utviklet tre gjennomgående fokusområder: Regning som grunnleggende ferdighet Guttefokus og bedre læringsresultater for gutter Sosial kompetanse og god helse Barn og elevers rettigheter skal ivaretas ved å opprette et forvaltningsteam som fatter de fleste enkeltvedtak innen oppvekst. Dette skal styrke kvaliteten på saksbehandlingen og sikre et mer likeverdig tilbud. Strategisk kompetanseplan for oppvekst skal vedtas og følges opp av årlig tiltaksplan. Rekruttering og videreutvikling av kompetanse innenfor alle faggrupper vil da bli mer målrettet. 19
- Ny ledelsesmodell og pedagogisk plattform implementeres i hele oppvekst - Arbeidet med å utvikle tverrfaglig kompaniskap videreføres. - For å sikre barn i Kongsvinger størst mulig læringsutbytte videreføres de 3 gjennomgående fokusområdene innen oppvekst. - Kompetanseplan for oppvekst vedtas. Familieperspektivet Kongsvinger kommune skal bidra til å aktivisere den enkeltes ressurser for å skape best mulige betingelser for læring og god fysisk og psykisk helse. Kommunen har mye spisskompetanse både innen Barn- og ungeenheten, i skolene og barnehagene. I framtida blir det viktig at denne kompetansen spiller sammen med barna og familiene for å finne løsninger som skaper mestring. Kongsvinger kommune vil tidlig i løpet av 2015 utarbeide et nytt mandat for tverrfaglig innsats og tverrfaglige tjenester for barn, ungdom og familier. Det må avklares hvilke mål og krav som skal settes til slike tjenester. Organisasjonsgjennomgangen av BUE har tydeliggjort at det også må foretas avklaringer når det gjelder: - observasjon av barn for å avdekke avvik - ansvar for oppfølging av avvik - prioritering av tiltak - ulike faginstansers rolle når det gjelder oppfølging og tiltak Avklaringene skal tydeliggjøre roller og ansvar og sikre en praksis som aktiviserer barns, ungdoms og familiers ressurser. Målet er at familier, barn og ungdom gjennom samskaping med kommunen blir i stand til å mestre egne liv best mulig. Aktiv foreldremedvirkning og felles fokus på helse og læring er forutsetninger for at barna skal lykkes. Kommunen må ta utgangspunkt i fakta fra levekårsundersøkelsen gir oss og samtidig bygge på den erkjennelsen som ligger i pedagogisk plattform: Alle kan og vil lære. Dette innebærer oppfølging basert på den enkeltes families behov. I Vennersbergprosjektet skal det prøves ut ulike tiltak og metoder for samspill mellom familier og fagprofesjoner, og mellom profesjonene. Det er i tillegg fokus på nærmiljøets betydning for barnas oppvekstmiljø. De erfaringer man høster gjennom blant annet utvikling av aktive møteplasser vil bli videreført til andre enheter innen oppvekst. - Det etableres et nytt mandat for tverrfaglig arbeid rettet mot barn og unge i Kongsvinger. - Det gjennomføres en avklaring av roller og ansvar i forhold til tverrfaglig arbeid i Kongsvinger. - Vennersbergprosjektet videreføres. Barnehagen Alle som har rett på barnehageplass får det i Kongsvinger. I tillegg får mange av søkerne som ikke har rett, barnehageplass i løpet av året. Andel barn i barnehage har de siste årene stabilisert seg på i overkant av 90 % av alle 1-5-åringene. Barnehagen er en viktig arena for sosial og språklig utvikling og danner et viktig grunnlag for øvrig læring. Gode læringsresultater i skolen og høy gjennomføringsgrad i videregående skole er derfor nært knyttet til det arbeidet som gjøres i barnehagene. 20
Barnehagene har så langt hatt få konkrete indikatorer på kvalitet. Alle barnehagene har nå innført et felles kvalitetssystem PULS barnehage. Som en del av dette er det utviklet kvalitetsindikatorer for tre felles fokusområder. Barnehagene skal ut fra disse vurdere hvilket nivå de er på, og utarbeide konkrete tiltak for å bedre kvaliteten. Etter hvert skal det utarbeides kvalitetsindikatorer til alle områder som er beskrevet i rammeplanen. Målet med systemet er å identifisere tiltak og praksis som fører til bedre kvalitet. Kongsvinger kommune innfører IPad som pedagogisk verktøy i alle kommunale barnehager. Målet er å øke bredden i bruk av pedagogiske virkemidler allerede fra barnehagen. Alle barn skal sikres god tilrettelegging i barnehagen og om nødvendig spesialpedagogisk hjelp som en del av fokuset på tidlig innsats. - Antall barnehageplasser opprettholdes. - IPad innføres som et pedagogisk verktøy i barnehagen. - Det systematiske kvalitetsarbeidet i barnehagene videreføres og videreutvikles. Grunnskolen Kongsvingerskolen har bedret sine læringsresultater. For ytterligere bedring av resultatene vil rådmannen i gjennomføre følgende i planperioden: - Arbeide systematisk med kvalitetsutvikling bl.a. gjennom bruk av PULS skole. Dette arbeidet har ulike målsettinger som å heve læringsresultatene, å minske forskjellene mellom skoler gjennom å dele beste praksis og å minske forskjellene mellom gutter og jenter. Lykkes man med dette, vil vi få en jevnere kvalitet på opplæringa og flere elever vil ha grunnlag for å gjennomføre et ordinært løp i videregående opplæring. - Satse på tverrfaglig samarbeid for å forhindre at elever får høyt fravær og velger bort skolen allerede i grunnskolealder. Forskning og erfaring viser at læringsresultater bedres ved økt kvalitet på tilpasset opplæring, som gir mindre omfang av spesialundervisning. I Kongsvinger er andelen elever med spesialundervisning nå på ca. 5 %, noe som er i samsvar med nasjonalt mål. Å opprettholde et lavt nivå på spesialundervisning krever et sterkt fokus på tilpasset opplæring og inkludering. Varierte læringsmetoder er en form for tilpasset opplæring. Det utvikles nå regionale fagplaner i alle fag. Målet er at skolene i regionen i fellesskap konkretiserer læreplanene og gir innspill mht. organisering, arbeidsmåter og vurdering. - Skolene jobber med systematisk kvalitetsutvikling. Målet er å dele beste praksis og utvikle praksis som øker læringsresultatene. - Regionalt utviklede fagplaner implementeres i alle fag på alle skoler. For å sikre økt læring er IKT et nødvendig verktøy i skolehverdagen. Samtidig er bruk av digitale verktøy en av de fem grunnleggende ferdighetene i skolen. Elevene må sikres større tilgang til digitale verktøy, og det må sikres mer likhet mellom skolene. Det er viktig at IKT prioriteres økonomisk ikke bare ved innkjøp av utstyr. Det er viktig med nødvendig opplæring av medarbeiderne for å sikre bruk som gir økt læring. Den digitale satsningen i skolen gjennomføres trinnvis. I første omgang satses det på nettbrett til alle elever på 8. trinn og alle lærere på ungdomstrinnet. Det satses også på oppbygging av infrastruktur på alle ungdomsskoler, som da vil være rustet for nettbrett til alle elever. 21
For å få til en langsiktig utvikling, må kommunen få på plass en felles IKT-strategi for oppveksttjenestene, slik at det blir likeverdighet uavhengig av hvilke skole man går på. Denne strategien må også klargjøre satsinger i barnehagen og på barnetrinnet. - Det innføres nettbrett for alle 8.-klassinger i 2015. Satsningen utvides i 2016-18. - Det utarbeides en felles IKT-strategi for oppvekst. For ungdomstrinnets del anses realiseringen av den nye ungdomsskolen som avgjørende. Den vil sikre alle elevene på ungdomstrinnet et likeverdig tilbud når det gjelder fremmedspråk og valgfag, et robust sosialpedagogisk støtteapparat i form av tilstedeværende helsesøster og miljøterapeut og en god og fleksibel språkopplæring for flerspråklige elever. - Bygging av ny ungdomsskole vil gi et avgjørende løft for læring og utvikling på ungdomstrinnet. Voksenopplæring Glåmdal interkommunale voksenopplæringssenter (GIV) gir tilbud til elever og voksne fra Kongsvinger som trenger opplæring utover ordinær grunnskolealder det være seg grunnskoleopplæring for voksne, spesialundervisning for voksne og norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. - Det legges opp til enda bedre samarbeid mellom Kongsvinger kommune, NAV og GIV med hensyn til kartlegging for å gi personer med behov et riktig opplæringstilbud, slik at de er godt rustet til å begynne på og gjennomføre videregående opplæring. 22
7 Tjenesteområde HELSE OG OMSORG 7.1 Tjenesteområdet Helse- og omsorgstjenestenes formål er å forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom og nedsatt funksjonsevne. Videre skal tjenestene sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse. Tjenester som gis, primært for personer over 18 år, er blant annet frisklivs- og mestringstilbud, praktisk bistand, hjemmesykepleie, avlastning, tidsavgrenset eller varig bolig med eller uten døgnkontinuerlig bemanning, samt avlastning for foreldre med funksjonshemmede barn. 7.2 Status, utfordringer og tiltak Mål og strategi Kongsvinger kommune har som mål å bedre innbyggernes forutsetninger for å ivareta egen helse- og funksjonsnivå. Strategi for å nå målet er at arbeidet med hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring skal styrkes og intensiveres for å sikre at flest mulig får muligheten til å være aktive i eget liv og bo lengst mulig hjemme. Morgendagens brukere De fleste fremskrivninger tyder på at morgendagens brukere blir flere enn før, de vil være i alle aldergrupper og ha et mer sammensatt omsorgsbehov. Veksten har vært størst blant de som er under 67 år, med fokus på langvarige og kroniske sykdommer, funksjonsnedsettelse og psykiske og sosiale problemer (antall tilfeller med hjerte- og karsykdommer, kroniske lungelidelser og kreft er stigende) Morgendagens brukere vil leve lenger og møte alderdommen med blant annet bedre økonomi, bedre helse og helt andre materielle forhold enn noen generasjoner før dem. Det er viktig å ha et helhetlig syn på morgendagens brukere. De har ikke bare sykdommer, men også ressurser de skal bruke til å mestre eget liv. Kommunens målsetting for fremtiden er å heve terskelen for å få hjelp, ved i større grad å utvikle tjenester som støtter opp under forebygging, aktivisering av den enkeltes ressurser og rehabilitering slik at flere bedrer sine forutsetninger for å kunne mestre eget liv. Morgendagens omsorgstjenester skal legge til rette for at innbyggernes ressurser mobiliseres på nye måter slik at de kan være en styrke for hverandre. Ved å legge til rette for at flest mulig kan bo hjemme lengst mulig, kan kommunen holde sitt løfte om at de som har behov for døgnkontinuerlig pleie og omsorg får et tilbud med forsvarlig kvalitet. - Det skal innarbeides en praksis som sikrer hverdagsmestring for alle brukergrupper i tjenesteområdet. - Det igangsettes et kompetanseutviklingsprogram for sikre implementering av ny praksis - Det gis lederstøtte for å styrke lederne i å dreie praksis 23
Hverdagsmestring Å mestre dagliglivets aktiviteter gir trygghet og økt livskvalitet. Det å oppnå mestring av og i eget liv kan kreve ett, to eller flere tiltak. Figuren nedenfor illustrerer hvordan hverdagsmestring er navet i tjenesteområdet. Tiltakene rundt er ikke uttømmende, men viser kompleksiteten i hva som skal til for å nå målet om hverdagsmestring. Kulturendring Hverdagsrehabilitering Koordinering Boligtilpasning Hverdagsmestring Friskliv og mestring virkning Endringsledelse Kompetanse Velferdteknologi Brukermed- 7.3 Hverdagsmestring Friskliv og mestring Risikofaktorer som tobakk, alkohol, usunt kosthold, fedme og fysisk inaktivitet påvirker hver for seg, eller sammen, forekomsten av sykdom. Etablering av frisklivs- og mestringssenter er et svært viktig og dokumentert folkehelsetiltak. Slike senter er lavterskeltilbud som gir brukeren mulighet til å endre livsvaner og med det bedret mestring av eget liv. Det legges stor vekt på involvering av brukerne. Tilbudet finansieres av prosjektmidler. - Det opprettes tilbud om 12 ukers kurs for personer med den kroniske lungesykdommen KOLS. - Målet er at 50 % av de som får tilbud om kurs skal fortsette i selvstyrte grupper. Kreftkoordinator bistår kreftpasienter i nært samarbeid med hjemmetjenesten, senteret, fastlegene og sykehuset for å tilrettelegge slik at så mange som mulig kan få en trygg og best mulig hverdag til tross for en alvorlig sykdom. Det skal gis tilbud om å få pleie og omsorg ved livets slutt i eget hjem. - Kreftkoordinator dekkes av prosjektmidler i 2015. Det anbefales at tjenesten dekkes av driftsmidler fra 2016. 24
Det tilbys dagsenter for personer med psykiske lidelser, funksjonshemming og eldre med somatiske sykdommer eller demens. Psykiatrisk dagsenter viderefører dreiningen mot et mer brukerstyrt tilbud. Dagsenter for psykisk utviklingshemmede har dreid praksis slik at helsepersonell følger bruker fra boligen til dagtilbudet. Dette er en praksis som videreføres. Dagsenter for eldre med somatiske lidelser vil bestå med en dag i uken. Det er størst økning i behov for å gi et tilbud til personer med demens, og det er derfor åpent fire dager i uken. Det søkes særlig å gi yngre med demens et individuelt og meningsfylt tilbud for å unngå institusjonsplass. Det er et tett samarbeid mellom hjemmebaserte tjenester og demenskoordinator for å sikre at de kan bo hjemme så lenge som mulig. - Dagtilbudet for demente videreføres Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering- og mestring er innført i hjemmetjenesten, det er utviklet en egen modell for å organisere tjenestene. Kongsvingermodellen forutsetter tverrfaglig samhandling. Hverdagsrehabilitering er tidlig, tidsavgrenset innsats i den enkeltes hjem der bruker setter seg mål om hvilke hverdagsaktiviteter som skal trenes opp igjen etter funksjonsutfall. Det handler om å bli trygg i sin nye situasjon. Målet er at brukere blir så selvstendige at behovet for hjemmetjenester reduseres eller bortfaller. Hjemmetjenesten i sentrum ble styrket i budsjettet for 2014. For 2015 skal kompetansen heves ytterligere slik at praksisendringen blir innført i hele hjemmetjenesten. Hverdagsrehabilitering er delvis finansiert av prosjektmidler (Aktiv omsorg), og kommunen deltar i et forskningsprosjekt som sluttføres i november 2015. Det vil bli gjort en evaluering av praksisendringen på bakgrunn av resultater fra forskningen. Kulturending, kompetanseutvikling og kobling til velferdsteknologi er primære satsninger for 2015. I kompetanseløftet inngår blant annet kunnskap om virkemidler for å tilrettelegge boliger som grunnlag for rehabilitering. I planperioden vil det være behov for å styrke modellen med ergoterapeut og fysioterapeut. - Hverdagsrehabilitering skal gi langvarig mestring og målet er at brukeren etter gjennomføringen skal ha et mindre tjenestebehov etter 6 måneder, dvs. redusert antall timer med tjeneste. Psykisk utviklingshemmede Å mestre egen hverdag skaper trivsel og har stor betydning for de som har en medfødt funksjonsreduksjon. Det er avgjørende at det jobbes målrettet med å utvikle ferdigheter som er viktige for brukeren. Det har vært en økning av brukere som har vedtak om bruk av tvang og makt, det vil si adgang til å bruke inngripende tiltak ved bestemte atferdsformer. Det jobbes for å redusere behovet for bruk av tvang, og den faglige kulturen skal utfordres i enda større grad. I tillegg er det behov for å vurdere om boligene er tilstrekkelig egnet til brukerne. God plass til bevegelse er avgjørende for enkelte. Innføring av turnus med lange vakter har bidratt til økt aktivitet og trivsel for brukerne. Det er gjennomført 25
en endring i drift av dagtilbudet. Helsepersonell fra boligene er nå sammen med brukerne i dagsenteret. Alt dette videreføres. - Dagens bruk av boliger skal vurderes - Gjeldende praksis i enheten må evalueres og gjennomgås kritisk. Det må blant annet rettes større fokus på målrettet miljøarbeid, organisering og bruk av velferdsteknologi Psykiatri og rus Det er gjennomført en stor omstilling innenfor fagområdet, og nye tilbud er opprettet. Dette gjelder boligtilbud med tilsyn til aktive rusmisbrukere og til personer med psykiske lidelser i behov av heldøgns omsorg, samt tilbud til brukergruppen i frisklivs og mestringssenteret. Dimensjonering av boligtilbud til aktive rusmisbrukere synes å være for høy, da flere av boligene til enhver tid står tomme. Boliger og tiltak til målgruppen innen psykiatri og rus er spredt over flere steder i kommunen, og det er en utfordring å gi tilsyn på en ressursvennlig måte. En arbeidsgruppe har vurdert hvordan ressursene vil kunne nyttes bedre ved å samlokalisere tjenestene. I tillegg vil det bli utarbeidet en ny plan for psykisk helse som vil være klar i 2015. Ruspolitisk handlingsplan skal revideres i 2015. - Sak om samlokalisering av boligtilbud vurderes i 2015 - Plan for psykisk helse legges frem i 2015 - Ruspolitisk handlingsplan revideres i 2015 Bolig med døgnkontinuerlig tilsyn Hverdagsmestring innebærer at det skal være mulig å bo i tilrettelagte boliger så lenge som mulig, inkludert i omsorgsboliger med fast tilknyttet bemanning (hdo). Det er nødvendig å sikre tilstrekkelig og riktig bemanning. Praksisendringen er i ferd med å gi ønsket effekt. Det vises ved at flere i hdo har økt behov for pleie og omsorg. Det er derfor utarbeidet et system for å vurdere riktig ressursnivå. Dagens ressurser er ikke tilstrekkelige for å ivareta det økte behovet for tjenester og budsjettet bør styrkes. Sykehjemmene skal sikres kompetanse for å ivareta de aller sykeste, både innen lindrende pleie, demens, rehabilitering og psykiatri. Kommunen har per dato ikke kapasitet til å ta imot utskrivningsklare pasienter samme dag eller dagen etter at de er meldt til kommunen. Det skal arbeides for å vurdere om dagens fordeling av langtids- og korttidsplasser er den mest hensiktsmessige. Det vil også bli vurdert om det er mulig å differensiere deler av hdo-tilbudet. Fordeling av lang- og korttidsplasser og hdo-plasser, samt lokalisering av disse, skal vurderes. Velferdsteknologi Velferdsteknologi vil bidra til at flere kan bo hjemme i trygge omgivelser. Teknologi kan aldri erstatte menneskelig omsorg, men den kan bidra til å gi et bedre liv. Kommunen har gjennomført en pilot for å teste ut velferdsteknologi, og erfaringer viser at teknologien er umoden og i liten grad klar for bruk. Det ble gjort gode erfaringer med bruk av nettbrett i hjemmetjenesten i sentrum, men på grunn av ustabile nett i regionen var erfaringene ikke like gode utenfor bysonen. 26
Kongsvinger kommune vil sammen med Glåmdalskommunene jobbe videre med å utvikle kompetanse og teste mulige velferdsteknologiløsninger. - Nettbrett innføres i deler av hjemmetjenesten - Mobilnettverket i regionen må økes - Det er vedtatt i politisk sak at det settes av midler til kompetanseutvikling knyttet til velferdsteknologi - Det arbeides videre med bruk av velferdsteknologi i et regionalt samarbeid Krisesenteret Kongsvinger kommune overtok ansvaret som vertskommune for Glåmdal krisesenter i 2014. Det eksisterende bygget er ikke universelt utformet, og byggtekniske krav medfører at et nybygg er den beste løsningen. - Nybygg av Glåmdal krisesenter settes i gang i 2015 Samhandlingsreformen Samhandlingsreformens intensjon er at vi skal forebygge mer og reparere mindre. Reformen har også lagt opp til at flere oppgaver er overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Dette krever betydelig kompetanseheving på en rekke områder, og dette er krevende for kommunen. Det er etablert et regionalt prosjekt som ivaretar en rekke av disse kompetansebehovene, det er tilbud om kurs, nettverk og videreutdanning innen aktuelle fagområder. Alle kommuner i Norge er pålagt å etablere tilbud om øyeblikkelig hjelp med mulighet for døgnopphold innen 2016. Et slikt interkommunalt tilbud er allerede etablert i Sykehuset Innlandets lokaler (7 etasje) som et samarbeid mellom kommunene Eidskog, Sør-Odal, Nord-Odal, Grue og Nes. Glåmdal interkommunale legevakt åpnet i nye lokaler i 2014, samtidig med innføring av nytt nasjonalt nødnett. Ny forskrift for akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus er ute på høring, og ny legevakt innfrir forskriftens nye krav med små justeringer. - Prosjekt kompetanseheving videreføres - Tilbud om kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold og legevakt videreføres Fengselshelsetjeneste Kongsvinger fengsel utvides i 2015 med 20 nye plasser. Det vil bli tilført midler for å følge opp helsetjenestene. 27