1/13 SAKSLISTE TIL SENTRALSTYRETS ARBEIDSUTVALG (AU) tirsdag 28. januar kl 12:30 16:30 i møterom Schjelderup F U L L M A K T S S A K E R 1/14 Søknad fra Tidsskriftet Speilvendt om støtte til annonsering i 2014. Vedtak: Det innvilges støtte på kr. 10.000,- for 2014. 2/14 Søknad fra Psykologisk Tidsskrift vedr. støtte for å ivareta driftsåret 2014. Vedtak: Det innvilges støtte på kr. 5.000,- for 2014. V E D T A K S S A K E R Referat fra møtet 10.12.13 (7/13). Høringsliste Vedtaksprotokoll 3/14 Oppsummering av temaet «Aktuelle rammebetingelser og handlingsrom for Psykologforeningens virksomhet», SST-seminar 14. 16. januar 2014./. Vedlagt saksnotat. Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv.: Forslag til vedtak: Tor Levin Hofgaard Ole Tunold Utformes i møtet 4/14 Hovedsatsingsområdet 2013 2016./. Vedlagt saksnotat. Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv.: Tor Levin Hofgaard Andreas Høstmælingen
Forslag til vedtak: AU legger forslag til visjon og strategi fram for Sentralstyret. 5/14 Gjennomgang av mandater til SST-oppnevnte utvalg./. Vedlagt saksnotat. Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv.: Forslag til vedtak: Tor Levin Hofgaard Ole Tunold Utformes i møtet. 6/14 Planlegging av ledersamling 10. februar 2014./. Vedlagt saksnotat. Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv.: Forslag til vedtak: Tor Levin Hofgaard Ole Tunold Programmet settes opp i tråd med diskusjonen i møtet. 7/14 Utkast til saksliste for SST 6. februar 2014./. Vedlagt saksnotat. Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv.: Tor Levin Hofgaard Ole Tunold Forslag til vedtak: Agenda for sentralstyret 06.02.14 settes opp i tråd med diskusjonen i møtet. Eventuelt
7/13 REFERAT FRA SENTRALSTYRETS ARBEIDSUTVALG (AU) tirsdag 10. desember kl 12:30 16:30 i møterom Schjelderup Til stede: Tor Levin Hofgaard, Rune Frøyland og Birgit Aanderaa Fra sekr.: Ole Tunold, Anders Skuterud, Bjørnhild Stokvik, Christian Zimmermann, Gøril Wiker, Andreas Høstmælingen (sak 46/13 og 48/13), Tone S. Naglestad (ref). F U L L M A K T S S A K E R 44/13 Søknad fra PsychAid Oslo om å få Norsk Psykologforening som hovedsponsor for PsychAid 2013-14 Vedtak: Psykologforeningen kan ikke bevilge driftstøtte til andre organisasjoner slik det her søkes om. Søknaden avslås. V E D T A K S S A K E R Referat fra møtet 12.11.13 (6/13). Høringsliste Vedtaksprotokoll (deles ut i møtet). 45/13 Forespørsel fra YPU om undersøkelse blant ikke-spesialister Vedtak: Sekretariatet bistår YPU å gjennomføre gjennomfører en undersøkelse om lønns- og arbeidsforhold blant et utvalg av yngre psykologer. 46/13 Hovedsatsingsområdet 2013 2016 Vedtak: Notat legges fram for sentralstyret som grunnlagsmateriale for diskusjonen om hvordan hovedsatsningen skal følges opp med de endringer som fremkom i møtet og språkvask.
47/13 Lederstipend 2014 Vedtak 1: Ludmila Amundsen og Inger Marie Kvarum innstilles til hvert sitt lederstipend på kr. 25 000. Vedtak 2: Lederstipendet evalueres før eventuelt neste utlysning. 48/13 Utvikling av forskningspolitikk for Norsk Psykologforening Vedtak: Notatet sendes til behandling i Sentralstyret som forslag til psykologforeningens forskningspolitiske mål. 49/13 Evaluering av, og referat fra, Landsmøtet 2013 Vedtak: AU godkjenner referatet for utsendelse med de endringer som fremkom i møte og sekretariatet følger opp innspill til liste over saker til neste landsmøte. NB! Protokolltilførsel skal kun være tilførsel, skal ikke inn i diskusjonen og i selve protokollen. Det skal være tilslutning til, ikke bruke ordet støttes. Protokolltilførsel skal stå under hver sak. Tar det som en forretningsorden neste LM, forklare hva en protokolltilførsel er. Redaksjonskomite, hva er det? Hva gjør en redaksjonskomité? Få det inn i forretningsorden. Valgkomité og xx har talerett på LM. Eventuelt
Norsk Psykologforening AU-sak 3/14 SAKSNOTAT Til: AU Politisk ansvarlig: Saksbehandler: Tor Levin Hofgaard Ole Tunold Dato: 22.01.2014 Saken er ikke tidligere behandlet Emne: Oppsummering av temaet «Aktuelle rammebetingelser og handlingsrom for Psykologforeningens virksomhet», SST-seminar 14. 16. januar 2014 Saken gjelder: Tema for tredje dag på seminaret var «Aktuelle rammebetingelser og handlingsrom for Psykologforeningens virksomhet». Vedlagt foreligger presentasjonene fra følgende undertema: 1. Rammebetingelser for profesjonsutvikling 2. Spesialistutdanning og kompetanseheving etter LM-vedtak 3. Nye arbeidsmarkedsmuligheter Under gjengis noen kommentarer og innspill fra plenumsdiskusjonene under og etter disse presentasjonene. AU diskuterer mulige strategiske mål for (deler av) temaet. Forslag til vedtak: Utformes i møtet. 1
1. Rammebetingelser for profesjonsutvikling 1. For å sikre at psykologien kommer samfunnet til nytte best mulig og for at psykologene fortsatt skal være relevant som del av løsningen på samfunnets største utfordringer også om 10-20 år a. Hva kan være gode profesjonspolitiske strategiske mål å sette seg for de neste 3-6 årene? b. Hva kunne være konkrete tiltak som fikk oss den veien? 2. Hvordan skal psykologforeningen best sørge for å samarbeide med andre grupper med høyere utdanning i psykologi på kort og lang sikt? - «Å samarbeide innebærer å innrømme at vi ikke kan alt. Vi må prioritere bort noe. - Vi må kunne avgi kompetanse. Eller innrømme dette. - Passe på vår identitet. Hva er en psykolog og hvem er vi? [den ubehagelige sannheten psykologer er helsearbeidere. Den definisjonsprosessen er smertefull] - Fokus på samfunnsoppdraget. - Mer deltagelse i samfunnsdebatten. - Hvorfor har ikke psykologer testkompetanse f.eks. WAIS? - Profesjonsfokuset. - Profesjonen har et samfunnsoppdrag, ikke faget. - Psykologforeningen burde være aktive i å lage standarder for f. eks. utredninger. Hva skal man kunne? - Være vennlige også mot andre foreninger med bakgrunn i at vi psykologer ikke kan alt. - Vi må ha noen strategiske mål som forklarer hva en psykolog er, det er oppgaver nok til alle, - Vi må være ærlige på hva vi kan og ikke kan. - Samarbeid fokus på hva samfunnsoppdraget er, fjerne seg litt fra tittel, ha fokus på hvordan en skal utdanne kompetente folk i psykologi, prøve og få til et samarbeid. - Viktig å holde på profesjonskompetanse, ikke på enkeltpersoners kompetanse - Det å samarbeide med andre er en spennende prosess. Oppdraget til psykologer er å være helsepersonell. Konkurrere med andre om hvem som har den rette utdanningen, være ærlige på hva vi kan og ikke. Masterne blir lite motivert av å samarbeide med psykologene, holdningen er at de ikke kan det samme som oss. - Snakke mer om hva er det som kjennetegner en psykolog og profesjonen, kombinasjon av flere felt/områder. Sikre den brede utdanningen. - Lage standarder for psykologer. Hva kan vi egentlig og hvilke krav stilles til psykologer?» Diskusjonen peker mot (større grad av) standardisering og tydeliggjøring, muligens også begrensning, av psykologers kompetanse. 2
2. Spesialistutdanning og kompetanseheving etter LM-vedtak A. Hvilke strategiske mål ønsker sentralstyret for spesialistutdanningen? 1. Endring av aktuelle lover og forskrifter ved ny tittel på spesialitetene? 2. Økning i antall kursdeltakere innen de mindre fagområdene? 3. Andre mål? B. Hvilke strategier kan man bruke for å nå disse målene? C. Hvilke valgfrie program tenker sentralstyret bør utvikles for fremtiden? - Problematikk knyttet til rekkefølge i spesialiseringen må man fortsatt ta Fellesprogrammet først? Kan man ta valgfrie program før man tar de obligatoriske programmene? - Må man være spesialist for å ha spesialkompetanse? - Kan man utdanne seg innen forebygging uten at det nødvendigvis er en del av en spesialitet? - Skal vi bare drive med spesialistutdanning? - Andre utdanningsløp utenom spesialistutdanningen? - Vi bør se på andre typer etter- og videreutdanninger - Koblingen mellom spesialisthelsetjenesten og spesialist kan være litt skremmende - Fellesprogrammet må være relevant også for dem som jobber i kommunene - Kommunene er ikke alltid negative til å betale spesialistutdanningen for psykologene så lenge kommunene vil ha psykologer så må de også tilby dette - Må sikre at det skal være et strategisk mål at kommunene skal dekke spesialistutdanning for psykologer i stedet for å endre utdanningen ut fra en tenkning om at kommunene ikke vil det - Kommunepsykologene har ikke ett spesifisert kompetansebehov det er store ulikheter i disse behovene må ivaretas i spesialiteten i samfunns- og allmennpsykologi - Videreutdanning i forebygging, implementering uavhengig av spesialitet - Tydeliggjøring av hva de ulike psykologspesialistene er strategisk - Psykologkompetanse i kommunen kan være kun søker til en psykologstilling i kommunen tar den vi får og arbeidsoppgavene styres ut fra dette - Kan vi utvikle et lederutviklingsprogram basert på psykologenes grunnkompetanse? - Psykologene er ikke gode nok til å stå i konflikt bør lære mer om dette i Fellesprogrammet - Må ikke glemme grunnutdanningen og være bevisst også på hva man ikke har kompetanse på men kjenne til hvordan man kan tilegne seg kompetanse man ikke har - Organisering og planlegging av tjenester i kommunene og spesialisthelsetjenesten metodikk for å planlegge frem i tid; hvilke pasienter har man, hva har man av tilbud - Fleksibilitet er viktig; sette moduler sammen slik at de blir meritterende løse opp i rekkefølgen i kravene - Forme fremtidige psykologers identitet skjer også gjennom spesialistutdanningen 3
- Psykolog som pådriver for faglig utvikling holdninger til - Progresjonen skjer også i praksis og veiledning og i kursene kanskje i mindre grad - Styrke fokuset på de to andre delene praksis og veiledning - I traumefeltet er det mange profesjoner og mange kurs mye av kursene er lite psykologisk fundert - Valgfritt program i traumebehandling? - Holdninger og identitet i spesialistutdanningen kan vi ta mye av dette også inn i profesjonsstudiet? - Valgfritt program i veiledning? 4
3. Nye arbeidsmarkedsmuligheter Nye arbeidsområder: - Kommunene - Somatikken - Barnevernet skal det flyttes ut i kommunene? Krever flere psykologer! - Avtalespesialister o Møte om avtalespesialister den 10/2 med ministeren flyttes kontraktinngåelse fra regionale helseforetak til kommunene? - Innen psykisk helsevern vekst i DPS og innenfor psykisk helsevern for barn og unge - Etablering av rusmestringsenheter i norske fengsler - Holdningsskapende arbeid blant psykologer er nødvendig opprette en web-side med gode historier om psykologer i utradisjonelle roller - Systematisk utdanning av ledere - Skal alle få eller forvente å få spesialistlønn? - Lære av prosjekt i Danmark om å få arbeidsledige psykologer inn i nye jobber gjerne før det blir arbeidsledige psykologer i Norge Oppsummering strategiske mål - Etablere en profilering av ulike jobber for psykologer slik den danske psykologforeningen har gjort - Oppfordre psykologer til å ta en jobb i HDIR eller annen administrativ virksomhet hvor man kan påvirke beslutningstakere - Kommunen er ikke for nybegynnere! Er en komplisert arbeidsplass med en udefinert jobb, mange ulike klienter etc. - Hvordan støtte psykologene som jobber i kommunen? Veiledning og nettverk og fagmiljø - Etablere en rolleutformingsplattform for kommunepsykologer gjennom veiledning og fagnettverk mellom nabokommuner - I Telemark har laget et lokalt nettverk, har laget en dropbox hvor de legger ut sine arbeidsbeskrivelser og deler ulike beskrivelser - Flere psykologer som ledere i psykisk helsevern 5
SST strategiseminar 2014
SST strategiseminar 2014 Bakgrunn og utvikling For tre år siden diskuterte vi hvordan vi som forening skulle møte utviklingen innen psykologifaget. For seks år siden debatterte vi det også på LM etter konsekvensutredningsutvalgets rapport De siste tre årene har det ikke vært så mye debatt og på LM 2013 var det nærmest fraværende som tema unntatt i min åpning og min beretning Men det er viktig å huske at ingenting av det som var utgangspunktet for konsekvensutrednigsutvalget i 2007 eller debatten om profesjonen i endring i 2010 er borte. Utviklingen har gått videre studiene i Norge tydeligere, Europa enda nærmere og masterne mange flere Vi vedtok i 2010 at vi skulle samarbeide tettere med de med høyere utdanning innen psykologi. Vi ønsker et slikt samarbeid fordi vi er innen samme fagkrets selv om vi har studert psykologien med ulikt utgangspunkt. Vårt fokus er på fagets samfunnsnytte og vi har invitert til samarbeid om dette.
SST strategiseminar 2014 Psykologiforbundet Landsmøtet vårt vedtok sist at vi skulle samarbeide med de som hadde høyere universitetsutdanning i psykologi til det beste for faget. Dessverre har vi stort sett blitt møtt av dette av den største av disse grupperingene. De vil bare diskutere noe som ikke er oppe til debatt. Og noe der vi ikke er adressat. I den kommende perioden ønsker vi å komme ut av dette dødvannet Vi kan ikke endre Psykologiforbundet men hva annet kan vi gjøre? Hva er gode strategier og tilnærminger til å samarbeide med de med høyere utdanning inne psykologi som ikke nødvendigvis handler om å etebalre etett samarbeid med noen som ikke vil samarbeide om psykologiens nytte i samfunnet?
SST strategiseminar 2014 Det skjer samtidig mye ute i verden Kvalifikasjonsdirektiv Professjonelt card Common training framework Revisjon av servicedirektivet EuroPsy Faget overtas av andre økonomer osv
SST strategiseminar 2014 Spørsmål til refleksjon & diskusjon 1. For å sikre at psykologien kommer samfunnet til nytte best mulig og for at psykologene fortsatt skal være relevant som del av løsningen på samfunnets største utfordringer også om 10-20 år a. hva kan være gode profesjonspolitiske strategiske mål å sette seg for de neste tre til seks årene? a. hva kunne være konkrete tiltak som fikk oss den veien? 1. Hvordan skal Psykologforeningen best sørge for å samarbeide med andre grupper med høyere utdanning i psykologi på kort og lang sikt?
SST-seminar januar 2014 Arbeidsmarked utvikling og nye muligheter SST-seminar 14. januar 2014
HelseMod fra SSB prognose for overtallighet av psykologer SST-seminar januar 2014
SST-seminar januar 2014 600 HelseMod pekte i gal retning, sammenlignet med NAV s bedriftsundersøkelse frem til 2010 500 400 300 NAV's bedriftsunde rsøkelse 200 100 0-100 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 V2008 V2009 H2010 Nye autoriserte -200-300 -400 Helsemods referansealt. -500
SST-seminar januar 2014 Forventede ledige psykologstillinger i hht NAVs bedriftsundersøkelser og antall nye autoriserte 600 500 NAV's bedriftsus Vår 400 NAV's bedriftsus Høst 300 200 Nye norske autoriserte 100 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Nye utenlandske autoriserte
År Norske Nordiske EØS Verden Totalt 67-åringer Netto tilvek 2012 232 80 20 6 338 102 233 6978 2013 232 80 20 6 338 108 230 7208 2014 247 80 20 6 353 115 238 7446 2015 272 80 20 6 378 146 232 7678 2016 272 80 20 6 378 145 233 7911 2017 292 80 20 6 398 136 262 8173 2018 302 80 20 6 408 122 286 8459 2019 302 80 20 6 408 121 287 8746 2020 302 80 20 6 408 136 272 9018 2021 302 80 20 6 408 141 267 9285 2022 302 80 20 6 408 139 269 9554 2023 302 80 20 6 408 113 295 9849 2024 302 80 20 6 408 136 272 10121 2025 302 80 20 6 408 131 277 10398 2026 302 80 20 6 408 128 280 10678 2027 302 80 20 6 408 132 276 10954 2028 302 80 20 6 408 153 255 11209 2029 302 80 20 6 408 137 271 11480 2030 302 80 20 6 408 146 262 11742 2031 302 80 20 6 408 145 263 12005 2032 302 80 20 6 408 151 257 12262 2033 302 80 20 6 408 174 234 12496 2034 302 80 20 6 408 168 240 12736 2035 302 80 20 6 408 175 233 12969 Totalt antal SST-seminar januar 2014
Folketall (fremsk Innbyggere pr ps År 4 963 953 711 2012 5 012 093 695 2013 5 060 233 680 2014 5 108 373 665 2015 5 157 192 652 2016 5 206 010 637 2017 5 254 829 621 2018 5 303 647 606 2019 5 352 466 594 2020 5 401 663 582 2021 5 450 860 571 2022 5 500 057 558 2023 5 549 254 548 2024 5 598 451 538 2025 5 643 575 529 2026 5 688 699 519 2027 5 733 823 512 2028 5 778 947 503 2029 5 824 071 496 2030 SST-seminar januar 2014
Hvor er veksten? SST-seminar januar 2014
8 SST-seminar januar 2014
SST-seminar januar 2014 Arbeidsmarkedet i endring Eventuell redusert etterspørsel i spesialisthelsetjenesten vil gi en annerledes dynamikk og en svakere posisjon i forhandlinger om lønn og spesialisering. Dette er også muligheter: Psykologene må tenke alternative karrierer. Det letter utbredelsen av psykologisk kompetanse til flere arenaer og et bredere tjenestespekter
SST-seminar januar 2014 Vi vil imidlertid kunne få A - og B - arbeidsplasser mht lønn og forventninger om at foreningen skal ordne spesialistlønn for alle Også en viss usikkerhet om automatisk spesialistlønn i helse vil kunne opprettholdes evig
SST-seminar januar 2014 Hvilke muligheter skaper vi? Hvilke muligheter ser vi komme? Vi har aktiv jobbskaping i kommuneområdet og har felles mål med politikere og statsadministrasjon. Allikevel ikke gitt stor arbeidsmarkedsuttelling.
SST-seminar januar 2014 KS foregriper organisering av lokale helsetjenester utenfor KS sitt eget tariffsystem: Ønsker i 2014 å opprette arbeidsgiverforeningen «KS-bedrift» for bl.a interkommunale tjenester. Ønsker der avtalesystemer uten pensjonsgoder? Også ytterligere press på nåværende avtaler og pensjon. Private ideelle forlater Virke?
SST-seminar januar 2014 Ut av Virke: Skogli Helse og rehabilitering (4 medlemmer) Grande Rehabiliteringssenter Meråker Sanitetsforenings Kurbad Opptreningssenteret Jeløy Kurbad (1 medlem) Røysumtunet Seniorhjem AS. Redd Barna AS NIMI avd Ringerike AS Kirkens bymisjon har ikke tatt endelig stilling
SST-seminar januar 2014 Andre områder: Fortsatt økning spesialisthelse, særlig rusfeltet? Legene ny spesialitet i rus ila 2014 Somatikk. Ministerens tale: «Hele helse- og omsorgstjenesten vår må bli flinkere til å hjelpe mennesker å mestre sine liv. Folk må slippe å bli sin egen diagnose. Veldig mange av oss skal leve hele eller store deler av livet med kroniske sykdommer». Npf: Det trengs psykologer i somatikken, bl.a til kronikere
SST-seminar januar 2014 Barnevern jmf vurderinger av å ta bort det statlige leddet og legge alt på lokal/kommunal tjeneste. Dette må innebære en faglig opprustning av tjenesten. Rusmestringsenheter i fengslene? Jmf sosialkomiteens merknader til budsjett 2014
SST-seminar januar 2014 Avtalespesialister skal økes. Hvordan? Ministerens tale 7.januar: Vi skal bruke avtalespesialistene mer, og regjeringen vil utvide antallet hjemler. Ordningen gjør at avtalespesialistene kan drive effektivt med pasientbehandling, og ordningen er godt likt av pasientene. Er ikke fulgt opp i oppdragsdokumentet, når kommer penger/krav om flere avtaler? Blir det omorganisering av hvem som utlyser avtalene? Møte med ministeren om avtalespesialister 10.feb kl 09.30 Dep har innvitert: signaliserer større endringer
SST-seminar januar 2014
Kap om RHF SST-seminar januar 2014
SST-seminar januar 2014
SST-seminar januar 2014
SST-seminar januar 2014
SST-seminar januar 2014
SST-seminar januar 2014 Spesialistutdanning og kompetanseheving etter LM-vedtak SST-seminar 14. januar 2014
SPESIALISTPROSJEKTET SST-seminar januar 2014
SST-seminar januar 2014 Norsk Psykologforening (NPF) har til formål: Å ivareta medlemmenes faglige og økonomiske interesser når det gjelder deres arbeid som psykologer. Å arbeide for å forbedre menneskers livsvilkår og livskvalitet gjennom utvikling og formidling av psykologisk kunnskap, og gjennom praktisk anvendelse av psykologisk fagkunnskap. Å arbeide for å fremme anvendelse av psykologisk fagkunnskap, slik at befolkningen får den bistand de har behov for og krav på. Å arbeide for høy faglig og etisk standard innen psykologisk virksomhet. Å arbeide for forskning og annen fagutvikling som tjener medlemmenes virksomhet som psykologer. Å fremme samarbeid og forståelse mellom psykologene og andre grupper som medlemmene ser det ønskelig å samarbeide med. Å organisere virksomheten slik at NPFs målsetting til enhver tid blir ivaretatt.
SST-seminar januar 2014 Spesialistprosjektets rasjonale oppsummert Først og fremst: Videreføre og utvide kompetanse, ikke snevre inn. Alle dagens kompetanseområder utvides og styrkes Forenkling av faglig påbygning og utvidelse av spesialistkompetanse Beholde og utvide psykologisk kompetanse til flere fag- og tjenestefelt Oppdatering og fornyelse av fag og faglig virksomhet Sikre videreføring av rekrutteringssvake fordypningsområder som valgfrie program i andre spesialiteter Samfunnspolitikk: Psykologisk kompetanse på flere felter for å møte samfunnsutfordringer
SST-seminar januar 2014 NÅ Fordypninger 2020? Spesialiteter Spesialitet i klinisk psykologi Voksen Barn og unge Nevro Geronto Habilitering Samfunn Arbeid Familie Rus Psykoterapi Arbeid Barn og unge Familie Habilitering og rehabilitering Nevro Psykoterapi Rus- og avhengighet Samfunn- og allmenn Voksen Spesialitet i organisasjonspsykologi Spesialitet i organisasjonspsykologi
Figur 1: Spesialistutdanningen 10 spesialiteter Arbeid Barn og unge Obligatorisk program, Kurs, praksis, veiledning, skriftlig arbeid Valgfritt program, Kurs, praksis, veiledning Nevro Obligatorisk program, Kurs, praksis, veiledning, skriftlig arbeid Psykoterapi Obligatorisk program, Kurs, praksis, veiledning, skriftlig arbeid Valgfritt program, Kurs, praksis, veiledning Habilitering og rehabilitering Obligatorisk program, urs, praksis, veiledning, skriftlig arbeid Valgfritt program, Kurs, praksis, veiledning Organisasjonspsykologi Obligatorisk program, Rus Obligatorisk program, Kurs, praksis, veiledning, skriftlig arbeid Valgfritt program, Kurs, praksis, veiledning Fellesprogram 1 år praksis 96 timer kurs 60 timer veiledning Voksen Obligatorisk program, Kurs, praksis, veiledning, skriftlig arbeid Valgfritt program, Kurs, praksis, veiledning Samfunn og allmenn Obligatorisk program, Kurs, praksis, veiledning, skriftlig arbeid Valgfritt program, Kurs, praksis, veiledning Familiepsykologi Obligatorisk program, Kurs, praksis, veiledning, skriftlig Valgfritt arbeid program, Kurs, praksis, veiledning SST-seminar januar 2014
SST-seminar januar 2014 LM-vedtak 2013 om nytt reglement Nytt reglement åpner for endringer i spesialistutdanningen ny struktur 10 spesialiteter inklusive spesialiteten i organisasjonspsykologi Valgfrie program skal utvikles Utfordrer oss på det faglige nivået i de valgfrie programmene; bredde eller dybde Valgfritt program i familiepsykologi tilpasset spesialitetene i voksenpsykologi, barne- og ungdomspsykologi, rus- og avhengighetspsykologi? Eller et valgfritt program i familiepsykologi skreddersydd til spesialitetene, for eksempel spesialiteten i barne- og ungdomspsykologi? Endringer i arbeidsmarkedet: Markedet presser på sikt frem en forskyvning fra spesialisttjenesten over til førstelinjen, forebygging og andre arenaer, spesialistutdanningen vil da få søkere over et bredere spekter av spesialiteter og fagområder
SST-seminar januar 2014 LM-vedtak 2013 om nytt reglement Kanskje er tiden moden for å vurdere tilpasset utdanning uavhengig av spesialistutdanningen, som: Er av 0,5 1-2 års varighet Er tilpasset til og etterspurt i markedet Arbeidsgiver er villig til å betale for Kan vurderes som meritterende for spesialistutdanningen
SST-seminar januar 2014 Problemstillinger 1. Hvilke strategiske mål ønsker sentralstyret for spesialistutdanningen? Endring aktuelle lover og forskrifter i forhold til ny tittel på spesialitetene? Økning i antall kursdeltakere innen de mindre fagområdene? Andre mål? 2. Hvilke strategier kan man bruke for å nå disse målene? 3. Hvilke valgfrie program tenker sentralstyret bør utvikles for fremtiden?
Norsk Psykologforening AU sak 4/13 SAKSNOTAT Til: Sentralstyrets arbeidsutvalg (AU) Politisk ansvarlig: Tor Levin Hofgaard Saksbehandler: Andreas Høstmælingen Dato: 28. januar 2014 Saken er tidligere behandlet i: SST: 7. februar, 2013 19.-20. september, 2013 AU: 13. mars, 2013; 10. desember 2013 AU-seminar: 8. januar 2014 SST-seminar: 15. januar 2014 Emne: Hovedsatsingsområdet 2013 2016 - Norsk Psykologforenings landsmøte 2013 vedtok Forebygging for barn og unge som nytt hovedsatsningsområde for 2013-2016. - Visjoner, mål og strategier ble diskutert av det nye sentralstyret 15. januar, 2014. - Vedlagt oppsummering av Sentralstyrets diskusjoner og forslag til visjon og strategier. Forslag til vedtak: AU legger forslag til visjon og strategi fram for Sentralstyret. 1
AU s forslag til visjon og strategier for nytt hovedsatsningsområde. På sentralstyreseminarer ble hovedsakelig visjon og strategiske mål diskutert slik de ble presentert i notat som ble sendt ut i forkant. Vedlegg 1 gir en oppsummering av Sentralstyrets diskusjoner. Basert på diskusjonen foreslår AU følgende Visjon og strategier for det nye hovedsatsningsområdet. Visjon Barns og unges psykiske helse blir ivaretatt i alle deler samfunnet Begrunnelse: AU oppfatter Sentralstyret dit hen at psykisk helse må inn i visjonen. Dette må ikke oppfattes dit hen at vi skal fokusere snevert på psykisk helsetjeneste som arena for fokus og intervensjon. Snarere at den psykiske helsen er det vi ønsker å fokusere på som et endemål for satsning på et bredt spekter av arenaer og faglige områder. Eksempelvis er en satsning på gode barnehager nødvendig for å sikre at en god psykisk helse for barn. Videre oppfatter AU Sentralstyret dit hen at visjonen må være spisset mot barn og unge. Sentralstyret var også opptatt av at psykiske helse må ivaretas på tvers av sektorer og arenaer, gjennom ulike former for intervensjon og tiltak fra universell og selektiv forebygging på gruppenivå til indikativ forebygging, utredning og behandling på individnivå. Altså at målet må være at psykisk helse skal være et fokus i alle deler av samfunnet. Strategiske mål: Kommunal oppvekstlov Begrunnelse: I dag er det en hel rekke ulike regelverk som gelder for barns liv, og ansvaret er fordelt på mange ulike departementer og fagetater. Dette er ikke til det beste for barnet. Det er urealistisk at det skal ligge til ett departement å jobbe med alt som berører barn, men det er ikke urealistisk å lage en lov som ser barnets oppvekstsvilkår under ett. Det må i tråd med ulike utredninger og rapporter som peker på sektorinndelingen som et hinder for helhetlig oppfølging av barn og unge (ref. Flatø utvalget, NOU 2009:22) arbeides for å erstatte de ulike lovverkene som i dag regulerer tjenestetilbudet til barn og unge med et felles lovverk. Alle vedtak i offentlig forvaltning må utredes med tanke på effekter for barn og unges psykiske helse. Begrunnelse: Det er allerede i dag bestemmelser på statlig nivå om at det skal foretas helsekonsekvensutredninger (utredningsinstruksen, 22 i folkehelseloven). Det skal i kommunene, med hjemmel i plan og bygningsloven legges til rette for innbyggernes helseinteresser i samfunnsplanleggingen (http://www.helseiplan.no/). Det er imidlertid ukart om dette gjennomføres på systematisk måte når det gjelder psykisk helse. Det er 2
viktig at all samfunnsplanlegging legger til rette for psykisk helse og dette bør være et frittstående vurderingsområde. Psykologforeningen bør jobbe for at ingen politiske vedtak skal kunne fattes uten at man har utredet for konsekvenser for psykisk helse. Psykologisk kompetanse bare en telefon unna Begrunnelse: Sentralstyret reagerte på formuleringen av dette målet. AU foreslår imidlertid at det opprettholdes. Psykologforeningen bør ha som et mål å gjøre psykologisk kompetanse tilgjengelig for alle arenaer og instanser som jobber med barn og unge. «en telefon unna» kommuniserer behovet for at denne skal være lett tilgjengelig enten det gjelder veiledning fra spesialisthelsetjenesten, observasjoner og utredninger i barnehage eller tverrfaglige oppveksthus med lav terskel. Psykologforeningen må legge til grunn at selv om vi snakker om å gjøre psykologisk kompetanse lett tilgjengelig må dette skje innenfor rammer av tverrfaglige og tverrsektorielle miljøer. Hovedpoenget er at barn og unge må ha tilgang på relevant kompetanse enten det er pedagoger, barnevern eller psykologer, men at Psykologforeningen må ha som bidrag inn i dette å sørge for at tilgangen på psykologer bedres. Andre strategiske mål Sentralstyret ga også innspill til andre strategiske mål (se vedlegg). AU ønsker å sette fokus på de følgende av disse, da disse definerer de viktigste arenaene forebyggende og helsefremmende arbeid gjøres på: - Høykvalitetsbarnehager: innen 2020 skal alle barnehager ha tilgang på veiledningskompetanse, utredningskompetanse og oppfølgingskompetanse i tråd med folkehelsas mål for å ivareta og forebygge barn og unges psykiske helse. - Helsefremmende skole: innen 2020 skal alle skoler ha tilgang på veiledningskompetanse, utredningskompetanse og oppfølgingskompetanse i tråd med folkehelsas mål for å ivareta og forebygge barn og unges psykiske helse. - Alle familier som ønsker det skal ha tilgang til hjelp. - Veiledning til fritidsarenaene. Blant de andre innspillene som Sentralstyret gav, mener AU at en del av disse heller må defineres som del-mål under de ulike strategiene framfor å være strategier selv. Disse innspillene må tas med videre i sekretariatets arbeid. 3
1 Visjon VEDLEGG: Referat diskusjon sentralstyreseminar om nytt hovedsatsningsområde 1.1 Fra notatet: Den vedtatte hovedsatsingen og diskusjonen av denne på Landsmøtet peker mot en visjon: Det skal tenkes psykisk helse i alt i samfunnet. For å realisere dette er det viktig at vi etablerer noen strategiske mål for perioden som er konkrete nok til at de senere kan operasjonaliseres i faktisk målbar aktivitet. 1.2 Tilbakemeldinger fra SST: - En omfattende diskusjon rundt psykisk helsefokus. Hovedsakelig tre standpunkt. o Mindre klient/pasient mer befolkning. Mindre helsefokus, mer kontekst. Redd for å avgrense så mye at vi ikke tar inn viktige elementer ved en for snever definisjon av psykisk helse. Utdanningssektoren er ikke opptatt av psykisk helse, heller ikke barnevernet. Viktig med en visjon som trekker disse inn, som ikke gjør at disse kan avvise dette. Må ha en visjon som gjør at vi kan menge oss med hverandre. Alternative visjoner: En god oppvekst som varer hele livet Alle sektorer i samfunnslivet arbeider for å skape sunne og trygge barn og unge i et godt oppvekstmiljø» sunne og trygge barn øverst på dagsorden. En god oppvekst varer hele livet sunne og trygge barn er alles ansvar o Psykisk helse et viktig ankerpunkt for profesjonen, men må spisse noe mer mot barn og unge. Stryke tenke, barn og unge må med i visjonen Vi må ikke ta bort helefokuset. Psykisk helse må være sentralt ellers smører vi oss for tynt utover. Psykisk helse er mer enn lidelser. Nødvendig å presisere hva man mener med psykisk helse. Heller definere hva mener vi når vi snakker om psykisk helse i utvidet forstand. Psykisk helse er viktig for å skape et felt som gir oss eierskap til noe. Oppvekstvilkår eies av alle. God psykisk helse er et godt anker. Som innebærer at f. eks. barnehage av høy kvalitet er viktig. Oppvekst og utvikling er enda mer problematisk enn psykisk helse. Psykisk helse begrepet kan presisere bedre enn oppvekst. Det begrepet tvinger til å fokusere tydeligere. Alternative visjoner: det skal planlegges for barn og unges psykiske helse i alt i samfunnet alle barn og unge skal ha en god psykisk helse 4
Norsk samfunnsplanlegging må ha som mål å gi barn god psykisk helse og god oppvekst. Den varer livet ut. Barns og unges psykiske helse blir ivaretatt i alle deler samfunnet 2 Strategiske mål: 2.1 Fra notatet kommunal oppvekstlov: I dag er det en hel rekke ulike regelverk som gelder for barns liv, og ansvaret er fordelt på mange ulike departementer og fagetater. Dette er ikke til det beste for barnet. Det er urealistisk at det skal ligge til ett departement å jobbe med alt som berører barn, men det er ikke urealistisk å lage en lov som ser barnets oppvekstsvilkår under ett. Et slik strategisk mål for perioden vil kunne bidra til å få satt behovet for dette på agendaen, og ved måloppnåelse vil det kunne hevdes at vi har bidratt sterkt til at forebygging blir muliggjort på en helt ny måte. 2.1.1 Tilbakemeldinger SST Stort sett gode tilbakemeldinger. 2.2 Fra notatet - Psykisk helse som del av overordnet kommunalt planverk Det er ofte krav om at det skal være gjort vurderinger av juridiske og økonomiske konsekvenser som en del av beslutningsgrunnlaget før en sak fremmes for politisk behandling i kommunene. Dette er for å sikre at saker er godt nok utredet. Tilsvarende er ikke tilfelle når det gjelder konsekvenser for psykisk helse. Det er viktig at kommunale beslutningsprosesser kvalitetssikres med hensyn til konsekvenser for psykisk helse, både i overordnede planverk og som en del av beslutningsgrunnlaget i behandlingen av enkeltsaker. Et konkret strategisk mål for perioden kan være å få på plass at all kommuneplanlegging skal sjekkes ut mot helseeffektene av det som planlegges. 2.2.1 Tilbakemeldinger SST Stort sett gode tilbakemeldinger 2.3 Fra notatet - Psykologisk kompetanse bare en telefon unna Det er mange tilbud og tjenester i kommunen i dag som kunne ha behov for psykologisk kompetanse. Ikke bare for direkte intervensjon fra psykologen i saken, men vel så mye for å ha noen å drøfte saken med eller få veiledning. Barnehager kan være usikre på om de skal varsle, skolen usikker på om uroen i klassen er noe de kan håndtere annerledes osv. En konkret målsetting for denne satsingen kan være at psykologisk kompetanse aldri skal være mer enn en telefon unna for noen. Og at dette skal være et kjent tilbud helst med et bestemt nummer i alle kommuner. Hvordan kommunene velger å organisere dette, hvilke tjenester denne psykologen hentes fra er ikke vesentlig, så lenge tjenesten er på plass. 5
Enten det er snakk om universelle, selektiv eller indikative tiltak vil helsefremming- og forebyggingsarbeid direkte eller indirekte rettes mot identifiserte individer, eller mot grupper uten identifiserte individer. I tillegg vil Psykologforeningens arbeid kunne rettes mot arbeid for å sikre tjenester hvor befolkningen har tilgang på psykologkompetanse på den ene siden, mens vi lokalt og sentralt fokuserer på å være en tydelig samfunnsaktør og kunnskapsformidler på den andre siden. Man kan her se for seg kombinasjoner av disse elementene som kan oppsummeres slik: 2.3.1 Tilbakemeldinger SST Mer diskusjon på dette punktet: - MOT: o Kritiske til psykologkompetanse en telefon unna. Litt for mye dere ringer, vi bringer. Burde formuleres mer i retning av at alle som har med barn og unge å gjøre skal kunne få råd og veiledning tverrfaglig. Telefonen du ringer til må være et tverrfaglig hus. o Alternativt strategisk mål: o «Kanskje strategisk mål heller skulle være at flere kommuner har psykologkompetanse». o «Kompetanse på helhetlig forståelse av barn skal være tilgjengelig i kommunene» - FOR: o Er ikke vårt anliggende å gjøre psykologkompetansen tilgjengelig? I så fall en god visjon. Det dreier seg vel egentlig om god og kjapp tilgjengelighet. 2.4 Andre innspill på strategiske mål - Helsefremmende skole: alle skoler skal ha tilgang på veiledningskompetanse, utredningskompetanse og oppfølgingskompetanse i tråd med folkehelsas mål for å ivareta og forebygge barn og unges psykiske helse. - Høykvalitetsbarnehager: alle barnehager skal ha tilgang på veiledningskompetanse, utredningskompetanse og oppfølgingskompetanse i tråd med folkehelsas mål for å ivareta og forebygge barn og unges psykiske helse. - Veiledning til fritidsarenaene. - Alle familier skal ha tilgang til hjelp. - Psykolog i helsestasjon fra tidlig fødsel og ut til skolen - Skolefag psykisk helse som skolefag. En del av lærerplanen. - En psykolog per skole. - Utjevning av sosiale og sosioøkonomiske forskjeller - Barn og sikkerhetsbelte. Ivaretakelsen av barns psykiske behov må være like selvsagt som sikkerhetsbelte. Psykologer kan atferdsendring. Hurra. Hurra. - Veiledning til fritidsarenaene. - Psykologisk tilsyn i skoler og barnehager. - Oppveksthuset. Alle spørsmål som har med oppvekst, livskvalitet, osv osv går til oppveksthuset som sørger for at problemene blir utredet og at man får riktig og adekvat hjelp. Skal erstatte ppt, bv osv osv. 6
- Revolusjonere faget fysisk fostring. - Alkohol ut av butikkene. Forbud mot å drikke foran barn - Folkeopplysning i aftenposten. - Varme og kjærlige og bestemte voksne over alt folkeopplysning. 7
Norsk Psykologforening AU-sak 5/14 SAKSNOTAT Til: AU Politisk ansvarlig: Saksbehandler: Tor Levin Hofgaard Ole Tunold Dato: 21.01.2014 Saken er ikke tidligere behandlet Emne: Gjennomgang av mandater til SST-oppnevnte utvalg Saken gjelder: Rundskrivet om oppnevninger til SST-oppnevnte utvalg ble sendt ut 3. desember i fjor. Naturlig nok med en videreføring av eksisterende mandater. Landsmøtet 2013 vedtok å legge ned KMPU og ga samtidig instruksjon om hvordan kjønnsperspektivet burde videreføres i foreningen, blant annet gjennom eksplisitte krav i mandater til foreningens utvalg. I samme sak ble det fremmet forslag til hvordan KMPUs mandat kunne ivaretas i foreningen når KMPU ble avviklet. Forslaget, med oppsummering, er gjengitt under. Landsmøtet 2013 vedtok også nytt reglement for spesialistutdanningen, med virkningstidspunkt fra den dato sentralstyret bestemmer. Det nye reglementet medfører endringer i dagens spesialistutvalg. Det bør diskuteres når og i hvilken grad mandater og oppnevninger bør endres for å kunne levere spesialistutdanning i tråd med reglementet på det tidspunkt det trer i kraft. Det bør også vurderes om og i hvilken grad det nye reglementet bør få innflytelse på oppnevningene SST foretar 6. februar. Alle mandater til SST-oppnevnte utvalg er også gjengitt under. AU diskuterer omfang, innhold og virketidspunkt for revidering av de aktuelle mandatene. Forslag til vedtak: Utformes i møtet. 1
Fra LM-sak 9 2013 Forslag til hvordan KMPUs mandat kan ivaretas i foreningen hvis KMPU avvikles En god løsning for foreningen vil være at alle faglige utvalg, inkludert spesialistutvalgene, får inn i sitt mandat at de skal ha et kjønnsperspektiv i sin virksomhet, og at det skal rapporteres i beretningene hvordan dette er ivaretatt. Det er ønskelig at også våre spesialistutvalg kan bidra til jevn kjønnsfordeling og til kjønnsperspektiv i det faglige innholdet, siden disse påvirker hverandre gjensidig. Når det er ønskelig med større forandringer i faglig eller politisk virksomhet, gjør «enslige svaler» ikke den nødvendige forskjell. Kvalitetsutvalget har i dag et særskilt ansvar for foreningens oppfølging av Prinsipperklæringen for evidensbasert praksis og bør ha tung kompetanse på kjønn forstått i et interseksjonelt perspektiv. Utvalget bør følgelig ha spisskompetanse på disse faglige områdene. KU bør videre ha ansvar for at foreningen tilbyr etterutdanning i temaer som er nødvendige for at våre medlemmer er oppdatert i forskning og behandlingstilnærminger som har kjønn/ interseksjonalitets-perspektiv. Administrasjonen gis i oppgave å utvikle retningslinjer for hvordan utvalgenes mandater kan formuleres, gjennomføres og rapporteres. KMPUs likestillingspolitiske oppgaver ivaretas ved at generalsekretær får i oppdrag å presentere årlig statistikk over fordeling av kvinner og menn i styrer og utvalg, og lederposisjoner og i fordeling av lønn blant kvinner og menn i medlemsmassen. Oppsummert: Spesialistutvalgene skal tilstrebe en jevn kjønnsfordeling Spesialistutvalgene får i sitt mandat at de skal ha et kjønnsperspektiv Kvalitetsutvalget skal ha spisskompetanse på kjønn/interseksjonalitet. Kvalitetsutvalget får ansvar for at foreningen tilbyr etterutdanning i oppdatert forskning om kjønn og interseksjonalitet Generalsekretær utarbeider årlig statistikk over kjønnssammensetningen i styrer og utvalg, lederposisjoner og fordeling av lønn blant medlemmene Vedtak: Kvinne og mannspolitisk utvalg legges ned. Lover for Norsk Psykologforening, 6 Sentralstyrets faste utvalg: Pkt. 1 Kvinne- og mannspolitisk utvalg strykes, i henhold til vedlagte lovendringsforslag. Sentralstyrets plan for videreføring av KMPUs mandat gjennom øvrige utvalg i Norsk Psykologforening tas til orientering. 2
Mandater for SST-oppnevnte utvalg Lønns- og Arbeidsmarkedsutvalget (LAU) Mandat Lønns- og arbeidsmarkedsutvalget (LAU) leder og koordinerer arbeidet med lønns- og arbeidsmarkedsspørsmål, og er oppnevnt av og direkte underlagt Sentralstyret. Utvalgets ansvarsområde er ulike lønnsforhandlinger og arbeidsbetingelser som tilrettelegger for utøvelsen av psykologifaget. Innenfor utvalgets ansvarsområde ligger opplæring av tillitsvalgte, arbeidsrett og helserett. Utvalget er sammensatt av Psykologforeningens visepresident, et sentralstyremedlem og en representant fra hvert tariffområde. I tillegg møter normalt observatør fra forskningsfeltet, Studentpolitisk Utvalg og Yngre Psykologers Utvalg. Forhandlingsavdelingen er utvalgets sekretariat. Studentpolitisk utvalg (SPU) Mandat Studentpolitisk utvalg (SPU) har som hovedformål å fremme psykologstudenters interesser på lokalt og nasjonalt nivå, samt internt i foreningen. Vi møter fast i sentralstyret. Utvalget består av to studentrepresentanter fra profesjonsstudiet i psykologi fra hvert universitet i Norge, samt én representant for norske profesjonsstudenter i utlandet. Sammen er vi tillitsvalgte for ca. 1300 studentmedlemmer. SPU arbeider med ulike sentrale problemstillinger som angår psykologstudenter. Et av utvalgets hovedformål er å sikre kvaliteten på profesjonsstudiet. Videre tjener utvalget som informasjonskanal mellom foreningen og studentene. Også viktig for SPU, og som trekkes frem i denne sammenhengen, er å styrke studentenes profesjonsbevissthet og profesjonsidentitet, bl.a. med fokus på psykologrollen. Les mer om utvalgets formål og arbeid på Norsk Psykologforenings hjemmesider, http://www.psykologforeningen.no/ Yngre psykologers utvalg (YPU) Mandat YPU har som særlig oppgave å arbeide for ikke-spesialistenes interesser ved å: Øke yngre psykologers bevissthet om egen kompetanse og verdi Fremme yngre psykologers sosiale, kollegiale og økonomiske interesser Fremme helsepolitiske spørsmål som berører yngre psykologers forhold Bedre yngre psykologers opplevelse av tilhørighet og tilgjengelighet til foreningen Fremme at foreningen oppleves som ivaretagende i overgangen fra student til rollen som psykolog Fremme kreativitet i yrkesvalg blant yngre psykologer Medvirke til høy faglig og yrkesetisk standard blant yngre psykologer 3
Kvalitetsutvalget Mandat Kvalitetsutvalget (KU) skal sørge for at Norsk Psykologforening kontinuerlig arbeider med utvikling av god psykolog-faglig tenkning og praksis. Dette inne-bærer et aktivt forhold til lovregulering og kunnskaper som påvirker psykologers arbeidsområder og oppgaver. Utvalget kan ta initiativ til og etter Sentralstyrets vedtak, igangsette undersøkelser og utredningsarbeid som leder frem til forslag om standarder, veiledere og prosjekter. Kvalitetsutvalget hadde i landsmøte-perioden totalt 9 møter: 1 møte i 2011, 4 møter i 2012, 4 møter i 2013 (planlagt). Menneskerettighetsutvalget (MRU) Mandat Menneskerettighetsutvalget har som formål å styrke forholdet mellom menneskerettigheter - slik disse kommer til uttrykk i Internasjonale konvensjoner (FNs og de regionale) og psykologisk kunnskap og virksomhet. Situasjon/Status Testpolitisk utvalg (TPU) Mandat Testpolitisk utvalg er et faglig ekspertråd i saker som primært omhandler psykologiske tester og kartleggingsverktøy. Det oppnevnes av og rapporterer til Sentralstyret. Medlemmene i TPU er psykologer som har spisskompetanse på psykologiske tester og kartleggingsverktøy og forhold som hører inn under dette feltet. Utvalget dekker testkompetanse innen ulike fagområder. Administrasjonen i Norsk Psykologforening stiller sekretær til utvalget. Forskningspolitisk utvalg Mandat Forskningspolitisk utvalg (FPU) er et konsultativt utvalg under Sentralstyret (SST). FPU utreder saker som ligger innenfor utvalgets område og komme med tilrådninger både med hensyn til prinsipielle synsmåter og konkrete tiltak. Utvalget skal selv ta initiativ til å bringe fram for SST saker som er av forskningspolitisk betydning for foreningen. FPU skal fremme forslag av forskningspolitisk karakter til Norsk Psykologforenings handlingsprogram og sikre at Norsk Psykologforening er à jour med hensyn til informasjon av forskningspolitisk betydning. 4
Tabell I: Mandat for utvalgene i henhold til gjeldende reglement Tabell II: Mandat for utvalgene i henhold til nytt reglement Gjeldende reglement 4.7. Ankeutvalget Ankeutvalget oppnevnes av Sentralstyret og skal bestå av representanter foreslått av universitetene (1), myndighetene (1), arbeidsgiverne (1), Norsk Psykologforening (1). To av representantene skal være psykologspesialister. Ankeutvalget behandler klager fra psykologer på vedtak vedrørende søknader om spesialistgodkjenning eller vedlikehold av spesialiteten. Avgjørelser i ankeutvalget fattes med simpelt flertall og er endelige. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Utvalget er beslutningsdyktig når minst 3 av medlemmene er til stede. Klagen må være oversendt ankeutvalget innen 12 uker etter avgjørelse i Godkjenningsutvalget. 4.3. Godkjenningsutvalget Godkjenningsutvalget oppnevnes av sentralstyret og består av representanter foreslått av brukerne (1), myndighetene (2), arbeidsgiverne (1), universitetene (1) og Norsk Psykologforening (4). Leder oppnevnes særskilt av sentralstyret. Godkjenningsutvalget behandler søknader om spesialistgodkjenning, samt om kravene til vedlikehold av spesialiteten er oppfylt. Godkjenningsutvalget bedømmer Nytt reglement LM2013 9.7. Ankeutvalget Ankeutvalget oppnevnes av Sentralstyret og skal bestå av representanter foreslått av universitetene (1), myndighetene (1), arbeidsgiverne (1), brukerne (1), Norsk Psykologforening (1). To av representantene skal være psykologspesialister. Sentralstyret oppnevner leder og nestleder for ankeutvalget. Ankeutvalget behandler klager fra psykologer på vedtak vedrørende søknader om spesialistgodkjenning eller vedlikehold av spesialiteten. Avgjørelser i ankeutvalget fattes med simpelt flertall og er endelige. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Utvalget er beslutningsdyktig når minst 3 av medlemmene er til stede. Klagen må være oversendt ankeutvalget innen 12 uker etter avgjørelse i Godkjenningsutvalget. 9.6. Godkjenningsutvalget Godkjenningsutvalget oppnevnes av sentralstyret og består av representanter foreslått av brukerne (1), myndighetene (2), arbeidsgiverne (1), universitetene (1) og Norsk Psykologforening (4). Sentralstyret oppnevner leder og nestleder for godkjenningsutvalget. Godkjenningsutvalget behandler søknader om spesialistgodkjenning, samt om kravene til vedlikehold av spesialiteten er oppfylt. 5
søkeres kvalifikasjoner i overensstemmelse med gjeldende krav. Godkjenningsutvalget gir råd vedrørende fordypningsområder, samt målsetting og innhold i fordypningskurs og fellesprogrammet. Dersom en søker har spesielle kvalifikasjoner på et felt, kan godkjenningsutvalget foreta en helhetlig faglig vurdering av om søkers kvalifikasjoner kan føre frem til spesialistgodkjenning, selv om enkelte formelle krav ikke er oppfylt. Avslag på søknader om spesialistgodkjenning skal være begrunnet og det skal opplyses om klageadgang. Ved avslag kan psykologen anke til ankeutvalget, som fatter endelig avgjørelse. Dersom godkjenningsutvalget godkjenner søknaden, er denne avgjørelse endelig og sentralstyret utsteder spesialistdiplom. Avgjørelser i utvalgsmøter fattes med simpelt flertall. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Utvalget er beslutningsdyktig når 2/3 av medlemmene er til stede. Godkjenningsutvalget bedømmer søkeres kvalifikasjoner i overensstemmelse med gjeldende krav. Godkjenningsutvalget gir råd vedrørende spesialiteter, obligatoriske og valgfrie program, fellesprogrammet og vedlikeholds aktiviteter. Dersom en søker har spesielle kvalifikasjoner på et felt, kan godkjenningsutvalget foreta en helhetlig faglig vurdering av om søkers kvalifikasjoner kan føre frem til spesialistgodkjenning, selv om enkelte formelle krav ikke er oppfylt. Avslag på søknader om spesialistgodkjenning skal være begrunnet og det skal opplyses om klageadgang. Ved avslag kan psykologen anke til ankeutvalget, som fatter endelig avgjørelse. Dersom godkjenningsutvalget godkjenner søknaden, er denne avgjørelse endelig og sentralstyret utsteder spesialistdiplom. Avgjørelser i utvalgsmøter fattes med simpelt flertall. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Utvalget er beslutningsdyktig når 2/3 av medlemmene er til stede. 4.4. Spesialitetsrådet Spesialitetsrådet oppnevnes av sentralstyret og skal bestå av inntil 6 personer. Spesialitetsrådet er saksforberedende organ for sentralstyret i saker som har med helheten og de prinsipielle sider ved spesialistutdanningen å gjøre. Spesialitetsrådet er rådgivende organ 9.3. Spesialitetsrådet Spesialitetsrådet oppnevnes av sentralstyret. Sentralstyret oppnevner leder og nestleder for rådet. Sentralstyret vedtar mandat for rådet. Spesialitetsrådet er saksforberedende organ for sentralstyret i saker som har med helheten og de prinsipielle sider ved spesialistutdanningen å gjøre. Spesialitetsrådet er rådgivende organ for sentralstyret og koordinerer og 6
for sentralstyret og koordinerer og innstiller i saker fra spesialistutvalgene til sentralstyret. Sentralstyret vedtar utfyllende bestemmelser for rådet. Avgjørelser i spesialitetsrådet fattes med simpelt flertall. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Rådet er beslutningsdyktig når 2/3 av medlemmene er til stede. 4.5. Spesialistutvalg Hvert spesialistutvalg oppnevnes av sentralstyret og består av inntil seks medlemmer, og skal gjenspeile bredden i fagfeltet. Leder oppnevnes særskilt av sentralstyret. Ikke-spesialister bør være representert i utvalget. Spesialistutvalget utarbeider forslag til utfyllende bestemmelser med definisjon og målbeskrivelse, samt utarbeider innhold i fordypningskursene. Sakene behandles i spesialitetsrådet før vedtak i sentralstyret. Sentralstyret vedtar utfyllende bestemmelser for utvalget. Avgjørelser i utvalgsmøter fattes med simpelt flertall. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Utvalget er beslutningsdyktig når 2/3 av medlemmene er til stede. 4.6 Spesialistutvalg for felleselementene Spesialistutvalget for felleselementene oppnevnes av sentralstyret og består av innstiller i saker fra fagutvalgene til sentralstyret. Avgjørelser i spesialitetsrådet fattes med simpelt flertall. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Rådet er beslutningsdyktig når 2/3 av medlemmene er til stede. 9.4. Fagutvalg Fagutvalgene oppnevnes av sentralstyret. Sentralstyret oppnevner leder og nestleder for hvert fagutvalg. Ikke-spesialister bør være representert i utvalget. Sentralstyret vedtar mandat for utvalget. Fagutvalgene for spesialitetene utarbeider forslag til utfyllende bestemmelser med definisjon, samt målbeskrivelse med læringsmål og innhold i de obligatoriske programmene. Fagutvalgene for de valgfrie programmene utarbeider forslag til utfyllende bestemmelser med definisjon, samt målbeskrivelse med læringsmål og innhold i de valgfrie programmene. Sakene behandles i spesialitetsrådet før vedtak i sentralstyret. Avgjørelser i utvalgsmøter fattes med simpelt flertall. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende. Utvalget er beslutningsdyktig når 2/3 av medlemmene er til stede. 9.5 Fagutvalg for felleselementene Fagutvalget for felleselementene oppnevnes av sentralstyret. 7