Hestebæsjen og andre samtalefortellinger Forskerfrøkonferansen 2011 Elin Eriksen Ødegaard Senter for utdanningsforskning v/høgskolen i Bergen
, Utgangspunkt Barnehagen er en danningsarena ikke bare gjennom de opplevelser barn får tilgang til, men også gjennom hvilken språkkultur vi skaper. Naturfaglig arbeid med de yngste gjennom å fortelle om noe man har erfart i barnehagen.
Mistaket om læring i barnehagekulturen et eksempel En løvetann kan være spennende for de minste barna. Å blåse frøene av gårde er som et lite eventyr. Hvor reiser frøet og hva skjer siden? For større barn kan det være en inngangsport til å lære om planters livssyklus og hva frø trenger for å spire. Barn utforsker alt rundt seg om de får muligheten. De utforsker det fysiske miljøet, livet rundt seg og reaksjonene til de de er sammen med. Barn hopper på isen på søledammen for å se at den sprekker. Om det ikke er is på dammen er det morsomt å se at det skvetter opp. Et spedbarn kan kaste ting i gulvet igjen og igjen og ha stor glede av at noen henter tingen opp igjen. Barn må få muligheter til å utforske i trygge omgivelser. Hvis mulighetene er der vil læringen skje av seg selv. Barna bygger videre på sin naturlige interesse og utvider stadig sin kunnskap om ting som opptar dem (s. 23 i Temaheftet om Natur og miljø).
, Hva fant Thulin (2006)? Prosjektet: Livet i stubben Intensjonen var at barna skulle få lære seg om mangfoldet av liv i stubben. Læreren bruker begreper hentet fra den menneskelige sfære: har de det bra? Ser de glade ut? Å der springer de ut og leker I sin lilleskog, tror dere de går I barnehagen? Lite naturfaglighet i prosjektet
, Hva fant He Min og Hammer (2010)? Tur i skogen: hensikten er at barna skal bli glad I naturen og lære seg om naturen. Faglighet er karakterisert av svak innramming, Barna fikk utforske og oppleve, samtale innledet bare på barnas initiativ.
, Jeg spør: Hvilken læring? Hvordan? Hvilke erfaringer gjøres tilgjengelig for barn i barnehagen Hva tas opp og gjøres interessant?
Kunnskapstørst og barnehagehage pedagogiske tilnærminger Barn tilnærmer seg verden på et mangfoldig vis, med alle sine sanser Barnehagepedagogikk bør derfor være basert på variasjoner av opplevelser gjennom visuell, taktil, kinestetisk og auditiv sans, og bør bidra til å utvikle tanker, følelser og kunnskaper ved natur, miljør og kultur, av et å være menneske og det å forstå verden omkring. Metakognisjon står ikke i motsetning til, men kan koples til alle sanse- og utforskningserfaringer
Jente 2 år rider Hvordan kan vi støtte slike prosesser? Ride Ja Om hest? Sider ved det -Ja som Erfainger med rytme, kroppsliggjøring av begrepet hest Naturfaglig læring? Ikke nødvendigvis, det kan være mye annet som læres i slike situasjoner.
Metakognitive samtaler med de yngste kan være samtalefortellinger Metakognisjon en av motorene i læring Så hvordan snakker man med de yngste? Utvidete samtaler Samtalefortellinger - En samtalesjanger tilpasset mennesker som av ulike grunner må ha samtalestøtte for å fortelle; de yngste En samtalesjanger både for å støtte barns meningsskaping initiert fra barnet selv og for voksnes rettethet; didaktiske samtaler
Fortellingen om hestebæsjen
1. Berit: Ane ka var det vi så på turen da? Hva var det vi så? 2. Ane løfter hendene opp til hodet, venter litt og sier noen lyder (vanskelig å forstå) 3. Berit : Hever øyebrynene og legger hodet på skakke, men nikker sakte 4. Nesten samtidig sier hun til Sander: Hva så vi i dag på turen da? 5. Sander: Bæsj 6. Marit: Bæsj så vi og så så vi traktor 7. Sander: Masse 8. Marit: mass 9. Sander: Masse stor bæsj 10. Marit: Ja, eg tror det var hesten som hadde gått der og bæsjet 11. Ane: Hestebæsj 12. Berit : Hesten hadde bæsja. 13. Sander: Eg vil ha mer saft 14. Marit skjenker: Du var kjempetørst 15. Berit: Og så så vi mange blader,, mange sånne bladet (peker på dem de har tatt med inn). 16. Ane : Nikker
Hvilke innsikter kan vi få fra fortellingen om hestebæsjen? Berit innleder til en metakognitiv samtale; den utvikler seg til en samtalefortelling Åpner for hva som helst; det kommer bæsj De identifiserer hestebæsj, Ane et av barna setter navn på bæsjen, kategoriserer den. De stadfester at de hadde sett hestebæsj på turen. Berit vil heller snakke om blader 1. Berit: Ane ka var det vi så på turen da? Hva var det vi så? 2. Nesten samtidig sier hun til Sander: Hva så vi i dag på turen da? 3. Sander: Bæsj 4. Marit: Bæsj så vi og så så vi traktor 5. Sander: Masse 6. Marit: mass 7. Sander: Masse stor bæsj 8. Marit: Ja, eg tror det var hesten som hadde gått der og bæsjet 9. Ane: Hestebæsj 10. Berit : Hesten hadde bæsja. 11. Sander: Eg vil ha mer saft 12. Marit skjenker: Du var kjempetørst 13. Berit: Og så så vi mange blader,, mange sånne bladet (peker på dem de har tatt med inn). 14. Ane : Nikker
, Retning; Hva rettes barns bevissthet mot? I fortellingen; la oss ikke snakke om hestebæsjer, la oss heller snakke om blader. Inbakte verdier? Hva er verd å snakke om? Blader, ikke hestebæsjer.
Hestebæsjen som faglig samtale Elin prøver ut Elin: Vet du at jeg har tatt bilde av en hestebæsj, vil du se?
Julie: Å, jeg har idd jeg Elin: Å, har du? Julie: Ja, de kan t ave Elin Å ja det kan de, hvordan var det å trave da? Julie: Hestek efter inn k oppen sin Elin: Å, da gikk det sikkert fort. Har du sett at hesten har bæsjet da? Julie: Inn i tissen og utav ompen Atle: Jeg husker min mor, hun løp ut med spaden og plukket opp hestebæsjer og la de på rosebuskene. Elin: Ja, det husker jeg og, det var lurt. Henvendt til julie igjen: Først måtte vel hesten spise litt. Julie: Ja, g ess Elin: Ja hester spiser gress og så vet jeg at de liker vann. og vet du at jeg leste i en bok at hester kan gå lenge uten å drikke vann. Julie: Huske du hesten smile? Elin: Ja, den gangen vi gikk på Smøråsen, ja det husker jeg veldig godt, det var morsomt, da lo vi. Julie: Ja, jeg kan mange dy husdy, ville dy og sjødy Elin Ja det var mange forskjellige dyr som du vet om. Hesten da, hva er den? Julie: Husdy
, Hvilken innsikt gir dette meg? At faglige samtaler med barn er spennende, utfordrende og skjøre. At jeg ikke kan så mye om naturvitenskapelig om hest At jeg ikke kan så mye mimisk om hester heller, kan jeg bevege meg som en hest? Dårlig på det.. Har mye å lære; hvordan tilnærmer en ett åring seg dette hestefeltet mon tro? Nå har jeg lært meg at hester liker bedre timotei enn rødkløver og at de spiser stort sett hele dagen At jeg kan ha mye å lære ved å jobbe faglig med mimiske og musiske tilnærminger? At slikt faglig arbeid er spennende og utforske sammen med barn komme på at slikt arbeid gav meg veldig energi da jeg arbeidet i barnehage.
Tema hestebæsj Mulige undertema/oppfølgingstema Hest, dyrene på gården, stallen, dyrespor, årsakssammenhenger; fra mat til bæsj, plantekost, gress. Arbeid med utskilling Hva er det? Hva tror dere hesten har spist? Har dere sett andre bæsjer? Hvordan ser de ut? Kjenner dere noe lukt? Hvordan kan vi vite at det er en hestebæsj? Arbeid med variasjon Rettethet -fokus Studere spontant der og da, ta bilde? Ta opp igjen i samtaler på veien tilbake, når vi sitter sammen flere, Tegne, finne bøker, lese, arbeidet med internett, lage spill med dyrespor og dyr, finne slike spill, legge bilder inn, lage kollasjer, planlegge nye målrettet eksursjoner med barna; skal se mer på. Kulturhistoriske sammenhenger, rideleker, sanger og fortellinger om hester, snakke gjennom hånddukker, bruke leketøyhester, lage hestemiljøer og spille dramatisterte hendelseforløp. Å rette oppmerksomheten, se Problematisere, svare på spørsmål, oppfordre til utforskende handling; skal vi se etter? Se på? Normer og verdier Er det noen som bruker hestebæsjer? Hva kan den brukes til? Er det ok at den ligger der? Vi må passe på at vi ikke tar I den med fingrene, vi trenger ikke tråkke I den. Skal vi gjøre noe med den nå?
Ladegården barnehage Ovn av hestebæsj..
Tordivelen og Flua: =================== Tordiveln knytte på seg hosoband. Pirion! Så drog han like til fluguland, Piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion. Og tordivlen ville til flua fri. Pirion! "Å vil du vara kjærringa mi!" piri mitt osv. "Nei åssen kan du nå tenke slik? Pirion! Du er fattig og je er rik." piri mitt osv. "For når du graver i muld og jord, Pirion! Så spiser jeg ved kongens bord," piri mitt osv. "Og når du ligger i åker og eng, Pirion! Så sover jeg i silkeseng." piri mitt osv. Men da slo tordivlen flua på kinn, Pirion! "Detta ska du ha att for kjæften din!" piri mitt osv. Flua satte seg på snippen og gret, Pirion! "Å reis itte frå meg men ta meg med..." piri mitt osv. "Når skal så vårt bryllup stå?" Pirion! "Itte i vår men tel neste vår." piri mitt osv. Og bryllupet var både gjævt og stort, Pirion! Og bryllupet sto på en hestelort, piri mitt osv. Og dansen gikk lystig i brudehus, Pirion! Det danset to lopper, det spelte ei lus, piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!,
Pramling og Ødegaard (i trykk); studerte barn 1-4 år Hvordan lærer de kulturelle måter å fortelle på? Spontane samtalefortellinger: en samtale hvor barn og voksne deltar i å skape fortellinger om episoder i fortid og framtid Planlagt språkarbeid med snakkeposer og fortellinger Hva fant vi? Førskolelærerne med snakkeposene støttet på en annen måte, viste en sjangerbevissthet, enn førskolelærerne som støttet i de spontane samtalene. Det kan virke som om planlagte aktiviterer med klare mål utfordrer førskolelærere til å lære mer av det de skal lære barn (her vite hva en fortellinger er og gjør)
, Interessant funn fra mine studier av meningsskaping i samtalefortellinger (2007): Voksne tilpasser samtalene etter ungenes innspill de er sterkt relasjonelt orienterte, ikke faglig orientert Etter ekskursjoner økte hyppigheten av utvidete samtaler rundt bordet under måltidet Viser at det er en sammenheng mellom å erfare, sanse få stimuli og det å ha noe å snakke om Flere utvidete samtaler om ikke alle var sammen på ekskursjonen Viser at det har betydning å ha noen å fortelle til
Å lære mer om hest sammen med barn Ride ride ranke Oppsøke hester, se, gjøre etter bevegelser, lyder, rytme, se hva de spiser, hvordan de kommuniserer. Kommuniserer ved hjelp av kroppsstillinger, lydene er ikke særlig varierte, ansiktet er bevegelig og uttrykksfullt, hodet er viktig i kommunikasjonen øyne, ører (legger seg bakover når den føler seg truet), munn, trekker munnvikene tilbake og viser tenner når den er truet. Når to haremshingster møtes, foregår en rituell utveksling av signaler. Luktesignaler er knyttet til gjødsel, kjønnsorganer og urin og er interessant for hester; løfter hodet, vrenger overleppa opp og ut og trekker inn frisk luft (hesten fryner/vriner). Hester knegger når noen fra flokken kommer bort. Når hesten pruster er det en advarsel. Pusser hverandre i vennskapelighet (Per jensen (1993) Dyras adferd, Landbruksforlaget).