Plan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg:

Oppdragsgiver: Sandnes Tomteselskap KF Oppdrag: 529463 Detaljregulering Rossåsen Dato: 2014-09-03 Skrevet av: Kalle Kronholm Kvalitetskontroll: Henrik Langeland GROV SKREDFAREVURDERING 1 INNLEDNING I forbindelse med en reguleringsplan ved Rossåsen i Sandnes kommune (Figur 1) er vi bedt om å vurdere faren for skred. På grunn av kort tidshorisont i oppdraget, har vi utført en grov vurdering av faren for skred. Vurderingen er basert på erfaring og utløpsberegninger med typiske verdier. Det er ikke utført feltbefaring. 1.1 Mål Målet med skredfarevurderingen har vært å undersøke om deler av planområdet tilfredsstiller kravene til sikkerhet mot skred, som definert i TEK10. Bemerk at målet ikke har vært å definere faresonene i forhold til kravene i TEK10. Dette bør gjøres i neste fase av vurderingen. 1.2 Grunnlag Vurderingene er basert på følgende: - Analyse av en digital terrengmodell. Terrengmodellen er oppbygget fra koter med 1 m ekvidistanse. - Gjennomgang av ortofoto. Disse er levert av Geodata AS. For visualisering i 3D har vi benyttet www.norgei3d.no. - Gjennomgang av registrerte historiske skredhendelser i området. - Beregninger av utbredelse av steinsprang med programvaren Rockyfor3d. Inngangsparametre er vurdert fra ortofoto og basert på erfaring. 2 KRAV TIL SIKKERHET MOT SKRED Plan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg: Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak. Byggteknisk forskrift TEK10 7-3 definerer krav til sikkerhet mot skred for nybygg og tilhørende uteareal (Tabell 1). I veilederen til TEK10 gis retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for skred. Notat: Grov skredfarevurdering Side 1

Tabell 1 Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 Vi har her utført en grov vurdering for å avdekke hvilken del av arealet innenfor planområdet som vil tilfredsstille kravene til sikkerhet mot skred for sikkerhetsklasse S2 og S3. På grunn av manglende befaring har vi ikke tegnet faresoner svarende til grensene for sannsynlighet vist i Tabell 1. 3 SKREDFARE I PLANOMRÅDET 3.1 Aktsomhetsområder Det er ikke aktsomhetssoner for snøskred, steinsprang og løsmasseskred inn i planområdet. 3.2 Tidligere skredhendelser I nasjonal skreddatabase er det ikke registrert skred i planområdet. Det er registrert et steinsprang 16. mars 2000 på E39 i Ålgård omtrent 1 km øst for planområdet. Terrenganalysen og gjennomgang av ortofoto viser at det er flere områder med ur i foten av skrenten (Figur 1). 3.3 Snøskred Av følgende grunner mener vi at sannsynligheten for snøskred inn i planområdet er begrenset: - De potensielle utløsningsområdene har begrenset vertikal utstrekning. - Perioden med snødekke i område er forholdsvis begrenset og sannsynligheten for dannelse av svake lag i snødekket er liten. - Eventuelle snøskred som utløses vil være med begrenset volum og ha liten utbredelse. Sørpeskred er ikke aktuelt fordi det ikke finnes typiske utløsningsområder ovenfor planområdet. 3.4 Løsmasseskred Det er ikke tegn til naturlige bekker i terrenget ovenfor planområdet og ned gjennom planområdet, og nedslagsfeltet ovenfor planområdet begrenset. Ut fra foto, ortofoto og nasjonal løsmassedatabase vurderer vi at løsmassedekket Ovenfor planområdet er tynt. Notat: Grov skredfarevurdering Side 2

Basert på disse antakelser vurderer vi årlig sannsynlighet for løsmasseskred ned i planområdet som liten. Figur 1 Planområdet (blå strek) med foreløpig arealbruk og beregnet terrenghelning. Områder med grove blokker er indikert med røde sirkler. 3.5 Steinsprang Steinsprang er dimensjonerende skredtype i planområdet. Mindre formasjoner av grove blokker er trolig ur (Figur 1). Disse tyder på tidligere steinsprangaktivitet. På bilder tatt i skogen nedenfor skrenten, har vi ikke sett tegn etter fersk steinsprangaktivitet. Notat: Grov skredfarevurdering Side 3

Basert på kartgrunnlaget har vi utført en beregning av sannsynlig utbredelse av blokker som kan løsne fra fjellsiden ovenfor. Vi har brukt modellen Rockyfor3d med inngangsdata tatt fra bilder, flyfoto samt erfaring. Resultatene viser at de fleste blokker vil stoppe før de oppnår betydelig hastighet i skråningen. Sannsynligheten for at blokker vil bevege seg inn i planområdet vurderes på bakgrunn av beregninger og tilgjengelige foto som liten. Dette fordi det er få blokker som løsner og fordi de fleste som løsner vil stoppe før de kommer inn i planområdet. Beregningene er utført uten å ta hensyn til skogens reduserende effekt på utbredelse av steinsprang. Resultatene er derfor forholdsvis konservative. Figur 2 Område der detaljvurdering kreves for å definere eventuelle faresoner for skred i forhold til kravene i TEK10. Notat: Grov skredfarevurdering Side 4

3.6 Samlet vurdering NOTAT Steinsprang er dimensjonerende skredtype. Helt sørvest i planområdet, inn mot den aktuelle skrenten opp mot toppen av Rossåsen (ovenfor omtrent kote 205), kan vi ikke utelukke at en detaljert skredfarevurdering vil konkludere med at det er faresoner for skred svarende til kravene for sikkerhetsklasse S2 og S3. I Figur 2 har vi markert området som bør settes av som et aktsomhetsområde/hensynssone. Før utbygging i dette området bør det stilles krav om en detaljvurdering av skredfare. I planområdet utenfor aktsomhetsområdet, omtrent nedenfor kote 205, kan vi på bakgrunn av denne vurderingen konkludere med at arealet tilfredsstiller kravene til sikkerhet mot skred i sikkerhetsklasse S2 og S3. En detaljvurdering må utføres for området markert som aktsomhetsområde i Figur 2. En slik vurdering skal definere faresonene svarende til sikkerhetskravene i TEK10. Detaljvurderingen må blant annet baseres på en feltbefaring i terrenget. Under befaringen må området undersøkes blant annet for å avdekke eventuelle løse blokker i skråningen opp mot Rossåsen og spor etter tidligere skred eller steinsprang fra skråningen. 3.7 Eventuelle sikringstiltak Dersom sikring av deler av planområdet er aktuelt etter utarbeidelse av detaljerte faresoner, antar vi at dette kan gjøres forholdsvis enkelt. Det kan for eksempel være aktuelt å opparbeide en voll ovenfor de øverste tomter. Denne må designes og dimensjoneres i detalj for å stoppe blokker i bevegelse. Etablering av vollen kan gjøres i forbindelse med andre terrenginngrep. Gjerder/nett som stopper steinblokker i bevegelse kan også være aktuelt, men kan ha større kostnader enn en voll. 4 KONKLUSJON På bakgrunn av tilgjengelige foto, terrenganalyse, beregninger og erfaring kan vi fastslå at store deler av planområdet ligger utenfor faresoner for skred med årlig sannsynlighet for skred på 1/1000 og 1/5000. Dette svarer til kravene til sikkerhet mot skred for bygg i sikkerhetsklasse S2 og S3. Området som tilfredsstiller kravene til sikkerhet mot skred er omtrent nedenfor kote 205, og mer detaljert vist i Figur 2. I et område som strekker seg omtrent fra kote 205 og opp mot Rossåsen (mer detaljert vist i Figur 2) må det utføres detaljerte vurderinger for å definere eventuelle faresoner for skred svarende til sikkerhetskravene i TEK10. Slike vurderinger bør baseres på blant annet en feltbefaring, og bør utføres før dette området bygges ut. Dersom det etter en detaljvurdering skulle komme faresoner for skred inn i planområdet, anser vi det allikevel som mulig å sikre hele planområdet opp til tilfredsstillende sikkerhet ved forholdsvis enkle tiltak. Eventuelle tiltak må designes og dimensjoneres etter mer detaljerte undersøkelser. Notat: Grov skredfarevurdering Side 5