Hjemmesykepleien i morgendagens helsetjeneste Behovet for kompetanse og etter og videreutdannelse Konferansen Fremtidens sygepleje i kommunerne 4. -5. oktober 2011 Anne Marie Flovik, spesialrådgiver i Helsepolitisk avdeling
Voksende misforhold mellom pasienter med sykepleiebehov og tilgjengelige sykepleieressurser Illustrasjon Hvordan skal vi løse dette problemet? Fremskrevet økning i antall pasienter Fremskrevet økning i antall (syke)pleiere 2010 2020 2030 2040 2050
Fordeling av pleie- og omsorgstjenester i kommunene Kommunale pleie og omsorgstjenester Norges største helsetjeneste Ca. 40.000 Ca. 40.000 Ca 120.000 (Statistics Norway 2009)
80000 70000 60000 50000 40000 praktisk hjelp hjemmesykepleie 30000 20000 10000 0 1992 1996 2000 2004 2008 2010 Mottakere av hjelp i hjemmet
40 35 30 25 20 15 10 5 70 60 50 40 30 20 10 Andel brukere i % Andel timer i % 0 0-66 år 67-79 år 80-89 år 90+ 0 IPLOS 2007, Hjemmetjeneste.
Kompetansebehovet må avspeile: Hjemmesykepleien er et tilbud til hele befolkningen Kommunene prioriterer pasienter med stort hjelpebehov Flere skal bo hjemme og dø hjemme Økte pasientrettigheter Bidra til å unngå sykehusinnleggelse Ta pasientene raskt ut fra sykehuset
Nurse Practitioner (NP) / Klinisk ekspertsykepleier Sykepleiere med et utvidet ansvarsområde; o etablert i en rekke land; både i kommuner og sykehus o har et helhetlig fokus på hvordan diagnoser og behandling virker inn på livet til pasientene og deres familier o forebygger komplikasjoner og helsesvikt gjennom opplæring og tett oppfølging Utdanning av klinisk ekspertsykepleiere i Norge startet på UiO i høst, utviklet i samarbeid med Norsk Sykepleierforbund
Avansert klinisk sykepleie Er et paraplybegrep som beskriver et avansert nivå av klinisk sykepleiepraksis, dybdekunnskap i sykepleie og ekspertise i utøvelse av helsehjelp overfor enkeltindivider, familier, grupper, lokalsamfunn og populasjoner. Det handler om analyse og syntese av kunnskap, evne til å forstå, tolke og anvende sykepleieteori og forskning; samt utvikling og fremme av sykepleiekunnskap og profesjonen som helhet. Canadian Nurses Association, 2008* * Canadian Nurses Association. Advanced Nursing Practice. A National Framework. CNA; 2008. Accessed 1.8.2011 at 222.cna-aiic.ca
Effekten av AKS på helsehjelp og pasientens helse Evalueringsrapport (OECD, 2010) AKS øker tilgjengelighet til helsetjenester og redusere ventetider AKS leverer den samme kvaliteten på tjenester som leger når det gjelder de tjenester som overføres til AKS forutsatt at de har tilfredsstillende utdanning og opplæring, for eksempel: Rutineoppfølging av pasienter med kroniske tilstander Som første kontakt for personer med mindre alvorlige lidelser Forskning og evalueringsstudier viser Høy tilfredshet med AKS-tjenester ofte høyere tilfredshet enn for tilsvarende legetjenester AKS bruker mer tid med hver pasient, samt gir mer opplæring og støtte De få studier som har evaluert effekten av AKS på pasientens helseresultat, har ikke funnet negativ effekt. *OECD. Nurses in advanced roles: a description and evaluation of practices in 13 developed countries. Report no. DELSA/HEA(2010)/1/REV1; 7 Apr 2010.
AGS Masterprogram 4 Moduler Modul A: Avansert klinisk sykepleie (25 sp) Emne A1: Avansert klinisk geriatrisk sykepleie I (10 sp) Emne A2: Avansert klinisk geriatrisk sykepleie II (15 sp) Modul B: Sykepleievitenskapens idégrunnlag (20 sp) Emne B1: Sykepleievitenskapens teori og verdigrunnlag (10 sp) Emne B2: Kvalitetsarbeid i sykepleietjenesten (10 sp) Modul C: Vitenskapelig tenkning og metoder (15 sp) Emne C1: Vitenskapsteori (5 sp) Emne C2: Metode (10 sp) Modul D: Basalfag og sykdomslære (30 sp) Emne D1: Normal aldring (fysisk og psykososialt) (5 sp) Emne D2: Patofysiologi, sykdomslære, utredning og behandling (20 sp) Emne D3: Farmakologi (5 sp) Modul E: Masteroppgave (30 sp)
Mer informasjon: http://www.uio.no/studier/program/geriatrisk-sykepleie-master/index.xml
Takk for oppmerksomheten!