Vi kan nemlig ikke sitte i Oslo å diktere utviklingen i resten av landet!

Kjære forsamling! Jeg vil først takke for invitasjonen hit til årskonferansen for fjellregionsamarbeidet. Det er en glede for meg å få snakke til representanter for fjellregionene, fjellnæringer, organisasjoner og andre med interesse for fjellpolitikk. Jeg vil også benytte anledningen til å takke for at Fjellregionsamarbeidet er og har vært en aktiv medspiller for denne regjeringen på tema som er viktige for fjellpolitikken, både nasjonalt og internasjonalt. Det er helt vesentlig for utviklingen i distriktene at vi har aktører og ildsjeler som står på for å få til vekst og utvikling, og som er med å sette viktige tema på dagsorden. 1

Hva er vel mer naturlig enn å begynne med å vise et bilde fra Lom, og vel 2000 meter høye Storebjørn. Jeg skal innrømme at jeg ikke har vært der, det er faktisk første gang jeg er i Lom. Men det er et selvstendig poeng å begynne lokalt. Vi kan nemlig ikke sitte i Oslo å diktere utviklingen i resten av landet! Det er neppe ukjent for dere at hovedmålet for distrikts- og regionalpolitikken er at alle skal ha en reell frihet til å bosette seg der de ønsker. Vi i den rødgrønne regjeringen mener at styrken i det norske samfunnet ligger i at vi tar hele landet i bruk. Slik får vi det beste ut av ressursene i naturen, kulturen og i menneskene. For å få dette til må vi legge til rette for en lokalt og regionalt tilpasset politikk som gjør alle områder, inkludert fjellområdene, i stand til å utnytte sine fortrinn og muligheter! Det er jeg glad for å vi skal diskutere her i dag. For å sikre bosettingsmålet, er vi helt avhengig av å utnytte naturressursene våre og skape arbeidsplasser. Bo- og flyttemotivundersøkelsen fra 2008 er ganske entydig: arbeid er den viktigste årsaken til at folk flytter på seg. Så blir utfordringen til oss: å finne balansen mellom beskyttelse og vern av naturen på den ene side, og bruken av den på en bærekraftig måte på den andre. Den balansen finnes, og jeg er overbevist om at lokalbefolkningen med sin lokalkunnskap vet hvor den går. 2

Distrikts- og regionalpolitikken må gjennomføres i et godt samarbeid mellom lokale, regionale og statlige styresmakter. Det er dere på lokalt og regionalt nivå som kjenner best til hvilke muligheter og utfordringer lokalsamfunnene står overfor. Det er med andre ord dere som må skape arbeidsplasser og attraktive steder der folk vil bo. Staten kan bare legge til rette for arbeidet dere gjør. 2

Jeg sa at vi ikke kan sitte inne i Oslo og diktere utviklinga. Det er dette bildet fra august i fjor et eksempel på, en må komme seg ut. Her er noen av senterpartiets representanter i regjeringsapparatet i friske kliv på vei opp til Gaustatatoppen, i Tinn i vakre Telemark Når en har en statsråd som en skulle tro var født og oppvokst på fjellet må en vel regne med slike tur, selv om naturen og omgivelsen er flottere enn den fysiske formen Hvilke utviklingstrekk og utfordringer har vi i fjellområdene? Østlandsforskning leverte i 2010, i samarbeid med andre, en utredning som avgrenser fjellområdene i Sør-Norge og karakteriserer disse. Etter deres kriterier er 42 pst. av landarealet i Sør-Norge fjellområder. Fjellkommunene har til sammen ca. 5,8 % av befolkningen i Sør-Norge. Utredningen tegner et bilde av at fjellområdene har tilsvarende utfordringer som andre distriktsområder i Sør-Norge. Som dere sikkert kjenner dere igjen i, viser utredningen at den demografiske utviklingen i fjellkommunene samlet sett er negativ i perioden 1990-2010. Flyttemønstrene varierer, men mange fjellkommuner på Østlandet og i Agderfylkene har negative flyttetall. Ser vi landet under et ser vi en positiv trend, det har ikke vært flere distriktskommuner med vekst i folketallet siden 1980 og SSB publiserte forrige uke statistikk som viser at sentraliseringen flater ut. Hovedårsakene til dette er både befolkningsvekst men ikke minst innvandring. Jeg tror for fjellkommunene at det er viktig å ta med seg at flyttingen går begge veier. En 3

fokuserer altfor ofte på dem som flytter ut, men innflyttere representerer muligheter som man må ta vare på! 3

For utvikling i spredtbygde områder er vi helt avhengige av at det bor mennesker der. Hvordan kan man da påvirke bosetningsmønsteret og motvirke sentralisering og fraflytting fra distriktsområdene? Som jeg nevnte er arbeid en viktig faktor for at folk flytter, men hva som avgjør folks flytting er sammensatt. Derfor må vi ha en politikk som både fokuserer arbeidsplasser, likeverdige tjenestetilbud og attraktive steder. Mangel på relevant jobb er nok for mange likevel den viktigste grunnen for at de flytter til mer sentrale strøk. Dette kan blant annet henge sammen med at små steder har en ensartet næringsstruktur som gjør dem sårbare. Dette gjelder også for fjellområdene og det er viktig at vi legger til rette for utvikling av næringsmuligheter i disse områdene. Hovedfokuset i dag blir vel på utnytting av naturressursene som finnes, det skal jeg komme mer tilbake til. Men jeg vil også peke på at NOUen om kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i heile landet er ute på høring med frist 9. august. Arbeidet ble leda av professor Karen Helene Ulltveit Moe, og oppfølginga av denne og innspilla som kommer i høringa vil være et viktig bidrag inn i den nye distrikts- og regionalmeldinga. Utvalget peker på flere områder for å legge til rette for kompetansearbeidsplasser: gode kommunikasjoner, bredbåndsutbygging, potensialet for å lokalisere statlige virksomheter utafor Oslo og hvordan en systematisk kan legge til rette for fjernarbeid og stedsuavhengige arbeidsplasser. 4

Det siste tror jeg kanskje vi må finne et bedre ord på. Utvalget har også sett på for eksempel høyskolenes rolle, som vi vet er viktig for å sikre muligheter for utdanning i hele landet. Så er det selvsagt sånn at i konklusjonene til et offentlig utvalg så er en enig i noe og uenig i andre jeg har mine meninger og det regner jeg med dere har og. Derfor er det viktig at en lar seg høre. 4

Så over til naturen igjen. En viktig næring i fjellområdene er landbruk og landbruksrelaterte virksomheter. Men vekstvilkårene for landbruket er svakere enn for lavlandet. Fjellområdene særpreges i tillegg av store områder med viktige natur- og kulturverdier som er vernet eller behandlet på andre måter ut i fra nasjonale og internasjonale naturvernhensyn. Så vet vi at det aldri vil bli slik i forhold til landbruket at de største bruka vil ligge på fjellet. Landbruk baseres her på det tradisjonelle, som eksempelvis kulturlandskapet på bilde bak meg er et eksempel på som viser fortsatt er aktiv stølsdrift i Valdres. Her kombineres stølsdrifta 5

med turisme hvor folk både kan overnatte, få servering, møte dyre og prøve seg på ysting. For å nevne noen eksempeler. Slike muligheter må utnyttes, og jeg mener det er spesielt store muligheter for utvikling i randsoner til verneområdene både i og utenom villreinområdet. Fjellet har alltid vært forlokkende på folk, og er sted for rekreasjon både for oss her i landet og resten av verden. Men samtidig vil folk se liv og røre - og kulturlandskap. Og i dette samspillet mellom natur og kultur ligger det store muligheter. Reiseliv og utvikling av lokale produkter og merkevarer utgjør et stort potensial for lokal næringsutvikling og entreprenørskap i verneområdene og randsonene rundt. Regjeringens reiselivsstrategi fra 2007 fremhever derfor natur- og kulturlandskapene blant Norges viktigste ressurser og fellesgoder. Ressursene er viktige for å få til næringsutvikling, men som også er avgjørende for trivsel og identitet for lokalbefolkningen. Det handler om ta vare på de som allerede er her og som flytter til. En kan jo spørre seg hvor gode er vi til å snu det som vanligvis blir sett på som en ulempe til å se det som muligheter? Jeg aner at vi nå er i en landsby som evner å se muligheter. Landbruk og landbruksrelatert virksomhet er viktig for utviklingen av fjellbygdene og randsonene til verneområder, og regjeringa vil styrke verdiskapningen og innovasjonsevnen i landbruket. Og fortsette med å legge til rette for utvikling av nye næringer i landbruket. Det er en god utvikling både innen vare- og tjenesteproduksjon, innen matspesialiteter, grønt reiseliv, Inn på tunet og energiproduksjon. Her er det 6

fremdeles et stort uutnyttet potensial. Bygdeutviklingsmidlene er tradisjonelt det viktigste økonomiske virkemidlet for stimulering av næringsutvikling i og i tilknytning til landbruket. I tillegg til å støtte og bygge opp under tradisjonell næringsvirksomhet i landbruket (som de skal gjøre), legger bygdeutviklingsmidlene til rette for dem som er villige til å satse på utvikling innen nye næringer i landbruket. 6

Mat med lokal identitet og mat med en historie gir forbrukere en ekstra opplevelse. Dette er produkter med tilleggsverdier som mange vil betale mer for! Et eksempel er geitekjeet som var en del av buffeten på hotellet her i går.. Regjeringen mener at norsk landbruk og matprodusenter må utnytte dette potensialet for verdiskaping. Så er vi glad i verdiskapning- og utviklingsprogrammer i regjeringa. For å nevne noen så har vi utviklingsprogrammet for matspesialiteter som har fokus på at samarbeid er nøkkelen til å lykkes, og det satses på å utvikle flere regionale produsentsammenslutninger. Dette er miljø som er viktige for å styrke den enkelte produsent og for å skape utvikling i hele lokalsamfunn. I Valdres har for eksempel rakfiskmiljøet bidratt til å bygge en egen matkultur, identitet og stolthet, blant annet gjennom rakfiskfestivalen. Jeg driver forresten og øver meg på å spise rakfisk selv om det foreløpig er mye rømme og purra attåt. Regjeringen har også iverksatt Utviklingsprogrammet for grønt reiseliv. I perioden 2007-2010 er det bevilget i alt 82 mill. kroner til programmet, med vekt på å utvikle helhetlige, landbruksbaserte reiselivsprodukter. Det satses på blant annet markedsføring og temasatsinger for vandring, sykling og fiske. Prosjektet Mat langs nasjonale turistveger 2010-2012 er også etablert 7

med en ramme på totalt 6 mill. kroner. En annen viktig satsing for å tilby tilrettelagte tjenester på gårdsbruk til utdannings-, oppvekst-, helse- og omsorgssektoren er Inn på tunet. I dag er det om lag 850 Inn på tunet-tilbydere og det er et betydelig potensial for vekst i næringen. I regjeringsplattformen ligger en klar ambisjon om økt innovasjon og tjenesteproduksjon gjennom Inn på tunet. Regjeringen har derfor igangsatt Inn på tunet-løftet i kommunal sektor, og arbeidet med en nasjonal strategi for Inn på tunet. I går ble de nye inn på tunet kommuene i 2011 lansert og nye xx kommuner er med. 7

Utmarksressursene er en viktig del av de samlede ressursene landbruket råder over. Over 25 % av alle gårdsbruk har en tilleggsnæring knyttet til utmarksressursene, først og fremst gjennom jakt- og fiskeutleie. Det er gode muligheter for å utvikle denne næringen ytterligere, slik at et større tilbud og et bredere spekter av produkter og opplevelsesmuligheter kan tilbys alle oss som finner glede i å oppleve naturen på denne måten. Her ligger det også et potensial innen videreforedling av vilt- og fiskeråvarer. Dersom man kombinerer salg av jakt- eller fiskeopplevelser med kjøttsalg, kan viltet eller fisken selges to ganger. Her ligger en mulighet for landbruket til å ta del i merverdien i foredlingsleddet, som de ikke bør gå glipp av. Regjeringen har blant annet startet Utviklingsprogrammet for innlandsfiske i 2008, med en årlig bevilgning på 4 mill. kroner. Midlene er konsentrert om næringsfiske, innlandsfiskeoppdrett og fisketurisme, og skal bidra til å utvikle verdiskaping og lønnsomhet på disse områdene. Regjeringen har også nettopp vedtatt endringer i forskriften om seter og tilleggsjord m.m. i statsallmenningene. Endringene utvider de bruksberettigedes 8

muligheter for å utnytte setrene og utmarka, både knyttet til jordbruksproduksjon, husdyrhold og turisme. Samlet sett vil disse endringene gi større rom for næringsutvikling i statsallmenningene. 8

Før jeg forlater landbruk - så mener jeg det et selvstendig poeng at en del blomster og planter er avhengig av beitelandskap for å overleve. En ting er det flotte naturlandskapet, men også slike rødlistearter skal bevares. Her er en vi fant i Valdres selv om det er jeg som holder den må jeg påpeke at jeg ikke plukka den.. Og det kommer til å vokse fram nye i år og så lenge stølsdriften fortsetter i området. 9

Hva gjør regjeringen som kan bidra til å utnytte potensialet for utvikling av randsoner til verneområder? Regjeringen legger stor vekt på at midlene til distrikts- og regionalpolitikken skal gå til å støtte oppom lokale og regionale initiativ, innenfor denne rammen er det også rom for hensynet til utviklingen i fjellområdene. Det er verdt å merke seg at fylkeskommunen som regional utviklingsaktør har en sterk sentral rollei forhold til regional utvikling. Det er dit vi sender penga.. Fylkeskommunene har hovedansvaret for regional utvikling i sine områder. I 2011 bevilget KRD 2,2 mrd. kroner i regionale utviklingsmidler til fylkeskommunene. Fylkeskommunene står fritt til å prioritere midlene til de tiltakene de mener er viktige innenfor rammen av nasjonale retningslinjer, og vi vet at flere fylkeskommuner har en aktiv holdning til og innsats i sine fjellområder. Oppland fylkeskommune er et eksempel på det. Så må jeg peke på en liten, nerdete politikersak som jeg har vært opptatt av nemlig å utvide antall år en kan få regionale utviklingsmidler i fra 3 til 5 år. Det gir bedre rom for langsiktighet, og i fra 2011 er dette endra og varsla til fylkeskommunene gjennom tildelingsbrevet. 10

Det er viktig for regjeringen å bidra til å fremme god dialog om verne og utviklingsinteresser! Vi har derfor gjort flere viktige ting som kan bidra til å utnytte handlingsrommet for utvikling av randsonene til verneområder. Regjeringen har fulgt opp Soria Moria-erklæringens punkt om å utvikle nasjonalparker og store verneområder som en ressurs for lokalsamfunnene og for lokal verdiskaping. Som statssekretær Heidi Sørensen fra MD allerede har vært inne på, har regjeringen bedt fylkeskommunene om å utarbeide regionale planer for de ti viktigste villreinområdene. Planene skal samordne mulighetene for lokal næringsutvikling og aktivitet i områdene med nasjonale mål og det internasjonale ansvaret Norge har for å bevare villreinen. Dette betyr at planene ikke bare er et viktig grep for å avklare arealbruken, men også for å sikre næringsutvikling og verdiskaping i områdene og i randsonene rundt. Jeg mener det er viktig at handlingsplanene som utarbeides fokuserer på konkrete tiltak for utvikling av både arbeidsplasser, næringsliv og et attraktivt sted å bo. Planene skal være et viktig ledd i arbeidet med å sikre levende fjellbygder både lokalt og regionalt! Jeg mener det er viktig med et godt samarbeid mellom fylkeskommuner, kommuner og andre aktører er viktig i oppfølgingen av planenes handlingsdel. Gjennom å innarbeide planene i kommunenes areal- og samfunnsdelsplaner, blir de også viktige i kommunene sitt arbeid med lokalsamfunnsutvikling og deres rolle som førstelinje for 11

næringsutvikling. MER OM LOKALE UTVIKLINGSPROGRAM! Utnytte det lokale handlingsprogrammet være med i planarbeidet og se utviklingsmuligheter. 11

Lokale og regionale parker er en spennende samarbeidsmodell som er i ferd med å etablere seg for bygdeutvikling og bærekraftig bruk av områder i Norge med viktige natur- og kulturverdier! Etter inspirasjon fra flere europeiske land kan disse parksystemene bidra til å styrke samarbeidet mellom sektormyndigheter, lokalbefolkning og andre aktører om en mer samordnet og helhetlig planlegging og utvikling av slike områder. Jeg var med Statsråden til Sveits i januar hvor vi så på nettopp dette, og det er interessant å se hvordan det i løpet av få år har poppa opp mange parkinitiativ over hele landet. Det er faktisk så populært at staten nå vurdere å sette tak. Må ta en digresjon da, for ikke alle var selvsagt like positive til dette. Og i Entlebuch hvor vi var ute i felten på befaring møtte vi en som i det lokale kommunestyre stemte imot alt som hadde utvikling og støtte til parken og gjøre men det han levde av var produksjon av sauemelk som ble foredla til blant annet yoghurt og ost og som han gjennom parken og nettverket hadde fått avtaler med andre produsenter og glede av merkevarenavnet og logoen til parken. Så dobbelmoral finnes over alt.. I Norge, som i Sveits, er styrken til parkene er at de springer ut av initiativ som er lokalt og regionalt forankret! KRD samarbeider med Nettverket for lokale og regionale parker om å se på hvordan vi kan få parkmodellen skikkelig etablert i Norge. I dag er det etablert tre norske regionale parker, Valdres, Nærøyfjorden og Telemarkskanalen, samt flere lokale landskapsparker. 12

I Nærøyfjorden verdsarvpark finner vi blant annet natur- og kulturverdier knyttet til villrein. Flere nye områder vurderer også å starte arbeidet med park. Jeg mener at dette er en modell for verdiskaping som kan gjøre en forskjell, og som sikrer bevaring av natur- og kulturlandskap med lokal forvaltning. 12

Nå har allerede Heidi snakka om verdiskapningsprogrammet for naturarven som MD og KRD finansierer, men fra KRDs perspektiv er det viktig å peke på at reiseliv, merkevarebygging og annen næringsutvikling viktige fokusområder. Bak meg ser dere bilde fra Luster hvor jeg var med Statsråden på tur i juni i fjor i forbindelse med at flere prosjekter ble med i programmet. En helt sentral målsetting for arbeidet er å lære mer om hvordan nasjonale verneområder kan brukes aktivt i lokalt utviklingsarbeid. Verdiskaping kan både skje i form av næringsutvikling og miljømessig, sosial og kulturell utvikling. Styrking av lokal identitet og stolthet er viktig! Så veit dere nå at det er 15 prosjekter, 25 millioner 13

Et annet prosjektet er Villreinen som verdiskaper, som omfatter de fire nasjonalparkene Dovrefjell-Sunndalsfjella, Dovre, Rondane og Reinheimen. Måtte si det for å få med bilde som var så fint Men det er en lærdom: Det er viktig at vi bruker erfaringene og resultatene fra prosjektet i det videre arbeidet med å utvikle slike områder, også utenfor de prosjektene som er med i programmet. Et annet godt eksempel er samarbeidet som KRD har hatt med Lom kommune gjennom flere år. Som en av prosjektkommunene i den nasjonale småsamfunnssatsingen har de fått 3,4 mill. kroner til prosjektet Livet i Lom, med mål om å videreutvikle Lom til en attraktiv plass å bo med et nyskapende næringsliv. Distriktssenteret har vurdert prosjektet og mener at det har ført til flere mobiliseringsprosesser i området og at prosjektet viser at lokalsamfunnene må sitte i førersetet i slike prosesser. I 2010 ble Lom også en del av satsingen på Verdiskapingsprogrammet for naturarven sammen med de andre nasjonalparklandsbyene i Norge. Nettverket ønsker å utvikle felles mål og strategier, bygge opp og dele kompetanse og skape synlige tiltak i lokalsamfunnene. 14

KRD har flere nasjonale ordninger som ikke er spesielt rettet mot utvikling av fjellområder og områder med verneutfordringer, men som vil ha relevans for utvikling også i slike områder. Sammen med tiltakene over viser de også det helhetlige perspektivet som ligger til grunn for å utvikle norske bygdesamfunn. Noen av dere husker sikkert at Åslaug Haga i forkant av den forrige distrikts- og regionalmeldinga satte ned bolystrådet som skulle komme med innspill til meldinga. Jeg må innrømme at jeg husker best at Odd Norstoga var med. Men det var i hvert fall forløperen til bolyst-satsinga som starta i fjor, og som skal legge til rette for at distriktskommuner blir mer attraktive som et varig sted å bo. Gjennom å støtte lokale og regionale utviklingsprosjekter, samler vi kunnskap om hva som påvirker lysten til å bo. Blant temaene det blir fokusert på er kulturbasert steds- og næringsutvikling og nye løsninger for arbeidsplasser i distriktene. I fjor fikk vi en drøss av gode søknader som krevde hard prioritering. Derfor har vi økt potten i år med 15 millioner, og det er satt av 47 mill. kroner til satsingen i 2011. Søknadsfristen for midlene er 18. mai, så flere er nok ferdig med søknaden og har fått en prioritering gjennom fylkeskommunen. Vi ser ihvertfall frem til mange spennende søknader! 15

En annen ordning er MERKUR og investeringsstøtten til utkantbutikker som også er en viktig del av KRD sin satsing innenfor distrikts- og regionalpolitikken. Disse skal sikre lokalbefolkningen i distriktene en dagligvarebutikk i rimelig nærhet til hjemstedet. Vi er ikke primært opptatt av butikkdrivere, men helheten, bygdene, bygdefolket og butikkene. Butikkene lever i et nært samspill med bygdene sine, og med andre aktører, som frivillige lag, kommunene, Posten eller andre som butikkene formidler tjenester på vegne av. Kan en få nye former for samarbeid med blant annet lokalt næringsliv for å styrke økonomien til begge parter? Hvordan benytter lokale lag og foreninger butikkene som innkjøpssted, som informasjonssentral eller serviceleverandør? Noen plasser har en klart å fokusere på det særskilte ved stedet, som for eksempel ekstremsportbygden Voss og det gode skiføret i fjellregionen. Det kan kanskje også gjenspeiles i butikken? 16

Jeg er opptatt av å se butikken som en integrert del av hele lokalsamfunnet. Ordningene har en samlet ramme på 24 mill. kroner i 2011. 16

Hva vil KRD gjøre fremover? Jeg mener som sagt at det er store muligheter for økt verdiskaping og utvikling av randsoner til verneområder, også de som grenser til villreinområdene. Men i dag er ikke potensialet tilstrekkelig utnyttet. Vi må jobbe videre sammen for å sikre en helhetlig og lokalt godt forankret politikk for utviklingen av områdene. Dette vil gjøre mulighetene enklere å realisere. Men vi må gjøre det på en bærekraftig måte. Virkemidlene i distrikts- og regionalpolitikken er ikke statiske. Det er viktig å se om de bør endres, eller om vi har behov for helt nye. Vi har derfor som tradisjon å se nærmere på distriktsog regionalpolitikken hvert fjerde år. KRD har satt i gang arbeidet med en ny stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken som skal legges fram i 2012. Regjeringens politikk for fjellområdene for denne perioden vil bli synliggjort i meldingen. Utredningen om fjellområdene nevnt tidligere vil også være et viktig innspill til arbeidet med meldingen. I stortingsmelding nr. 25 (2008-2009), Lokal vekstkraft og framtidstru - om distrikts- og regionalpolitikken, legger regjeringen stor vekt på vekstkraft nedenfra. Veien til god politikk går gjennom god forankring og lokal mobilisering! Vi ønsker derfor å lytte til hvordan dere som bor og lever i fjellkommuner opplever hverdagen! Mandag 23. mai inviterer derfor KRD-minister Liv Signe Navarsete representanter fra blant 17

annet kommunene og næringslivet til et innspillsmøte om fjellpolitikk på Røros til den kommende meldingen. Først og fremst fra næringsutøvere og med et perspektiv på hvordan de oppleverer hverdagen. Temaene som vil bli drøftet vil være rettet mot nærings- og stedsutvikling med fokus på kompetansearbeidsplasser, arbeidsmarkedsregioner, verneområder og randsoner rundt, tjenestetilgjengelighet og samarbeid mellom lokale, regionale og statlige myndigheter. Vi håper på mange gode innspill til det videre arbeidet vårt! 17

Uansett hvor vinden blåser så bør vi ha minst en fot i bakken kan jo være en god leveregel i forhold til mange områder. Kort kan en oppsummere mitt budskap i dag med: - Vi må utnytte mulighetene som ligger i randsonene: enten det gjelder landbruk, reiseliv eller andre næringer. - Jeg har ihvertfall en forventing om at dere tar den muligheten som ligger i de lokale forvaltningsstyrene en bør gripe muligheter til både å planlegge og styre. - Og mens vi jobber videre med en god fjellpolitikk for landet fram mot den neste distrikts- og regionalmeldinga hvor målet er at vi skaper optimisme og framtidstru, håper jeg vi får mye gode innspill fra dere som er her. Og i forhold til tittelen min Villreinområde motsetninger eller mulighet? så vet jeg ikke om jeg egentlig har svar på spørsmålet, men jeg mener vi må se mulighetene. 18

Så må jeg si at hvis alle er som meg er det mange turister det er lett å underholde her er jeg vet Atnasjøen i fjor sommer tok selvfølgelig det obligatoriske bilde av Rondane, men tretrollet utafor var vel så morsomt siden det ikke var helt klart vær denne dagen. Takk for oppmerksomheten!! 19

20