"FRA FENGSEL TIL EGEN BOLIG I ØSTFOLD"

KRIMINALOMSORGEN REGION ØST SLUTTRAPPORT FRA PROSJEKTET "FRA FENGSEL TIL EGEN BOLIG I ØSTFOLD" 30.03.07-31.12.09

Forord Etter nærmere tre år har jeg nå sett igjennom alle prosjektbeskrivelser, delrapporter og sluttrapporter fra prosjektet " Fra fengsel til egen bolig i Østfold". Mye arbeid er nedlagt, og jeg har nå satt dette arbeidet sammen til denne siste rapporten. Det er umulig å nedfelle alt i en slik rapport. Mange av erfaringene tar jeg med meg alene, mange erfaringer deler jeg med flere, og noen deles her. Jeg håper og tror at prosjektet har satt i gang prosesser som videreføres og som vil gi gode resultater. Jeg takker for tilliten. Heidi Gundelsby Prosjektleder/boligkonsulent 2

i BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Prosjektet " Fra fengsel til egen bolig i Østfold" kom i gang fordi man så at de som var i fengsel hadde en relativt stor bostedsløshetsproblematikk. Regjeringens overordnede visjon var og er at alle skal bo trygt og godt, også de som ikke er så veltilpasset. Hva som oppfattes som en god og trygg bolig avhenger av en rekke egenskaper ved boligen og boområdet og av beboernes egne preferanser. De fleste vil likevel mene at en god bolig skal dekke menneskenes grunnleggende behov for trygghet og sikkerhet for liv og helse, for personlig hygiene og for hvile. (St.meld. nr. 23 (2003-2004) Om boligpolitikken s.18) Når innsatte skal bosettes eller vurdere om boligen er god må disse momentene også taes med i bildet. Regjeringens strategi " På vei til egen bolig" (hefte 2005) er et dokument som er brukt i arbeidet med å bekjempe og forebygge bostedsløshet. Prosjektet har derfor både arbeidet med å få innsatte til å se på muligheter for å beholde en god bolig under staffegjennomføring og varetekt samt å fremskaffe bolig der man i utgangspunktet var bostedstøs. Det ene resultatmålet i følge denne strategien som skulle nåes innen utgangen av 2007 var at ingen skulle måtte tilbringe tid i midlertidige boløsninger ved løslatelse fra fengselsopphold. Ingen skulle tilbys døgnovematting uten kvalitetsavtale og ingen skulle oppholde seg mer enn tre måneder i midlertidige botilbud. Dette målet så man ville ta lengre tid å få til. Høsten 2005 inngikk Regjeringen og Kommunenes sentralforbund (KS) en avtale om å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Samtidig undertegnet Justisdepartementet og KS en avtale for å styrke samarbeidet mellom kommunene og kriminalomsorgen. Det er frivillig for kommunene å inngå avtale om bosetting ved løslatelse. Kriminalomsorgen ønsket flere slike samarbeidsavtaler på lokalplanet for å bedre de innsattes muligheter på boligmarkedet. Husbanken er statens sentrale organ for gjennomføring av boligpolitikken. Husbanken skal bidra til å fremskaffe boliger for bostedsløse, og har tilbud som reduserer boutgiftene for særskilte grupper. Kommunene er Husbankens fremste samarbeidspartner for å nå de boligpolitiske mål. Kriminalomsorgen region øst søkte derfor Husbanken om kompetansetilskudd til flere prosjekter, hvorav "Fra fengsel til egen bolig i Østfold" fra 2007 er ett. 3

2 DEFINISJON AV BOSTEDSLØS Den første undersøkelsen om den nye bostedsløsheten i Norge ble foretatt høsten 1996. Kartleggingen og definisjonen som er brukt i den ble bestemmende for forståelsen av bostedsløshet i forvaltning og forskning og er det fremdeles. Denne forståelsen har ikke vært, og er ikke godt nok innarbeidet hos våre ansatte i kriminalomsorgen. Derfor gjengir jeg denne definisjonen her enda en gang. Bostedstøs regnes personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig og er henvist til tilfeldige boalternativ. Konkretisert slik: Personer som ikke har ordnet oppholdssted for kommende natt. Personer som bor midlertidig hos slekt eller venner. Personer bor på døgnovernattingssted, krisesenter, pensjonat eller liknende. Personer som oppholder seg i fengsel eller institusjon og skal løslates/skrives ut innen to måneder og mangler bolig. 4

3 STATISTIKK OG KARTLEGGING Å TA HENSYN TIL Byggforsk kartla i 2003 bostedsløshet i Norge. Denne kartleggingen fastslo at mange av de bostedsløse enten var fengslet og hadde mindre enn to måneder igjen til løslatelse, eller var løslatt i løpet av de siste seks måneder. Dette gjaldt for 12% av de bostedsløse, dvs. om lag 650 personer. Enda en kartlegging foregikk i november 2005, der tallene ikke var noe bedre. 12 % menn og 2 % kvinner var under kriminalomsorgen og 8% løslatt fra soning de siste seks måneder før kartleggingen. Det justerte tallet for bostedsløse var 5500 personer på dette tidspunktet. Det ble foretatt en ny kartlegging av bostedløshet i november 2008, og tallet har økt til 6100. I den store levekårsundersøkelsen blant innsatte (FAFO 2004) utarbeidet av justis,- og politidepartementet og sosial,- og helsedirektoratet fremkommer det at 35% av de innsatte ikke hadde egen bolig ved innsettelse. Mange forhold virker inn på bostedsløsheten. Et forhold er at 60 % av våre innsatte er rusmisbrukere. Fire av ti befinner seg under fattigdomsgrensa. Halvparten av de innsatte har en eller flere kroniske sykdommer, de har mangler i utdannelsen, er uten arbeid m.v. FAFO -rapportens konkludering er at de innsatte har store og sammensatte levekårsproblemer. Kriminalomsorgen skal i samarbeid med andre hjelpe innsatte til å ta tak i sin egen situasjon slik at livskvaliteten heves, og at kriminaliteten senkes. I handlingsplanen mot fattigdom (Vedlegg til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Statsbudsjett 2007) står det at bolig skal være et selvstendig mål for bistand, men mange vil i tillegg ha behov for tett oppfølging. Det er også et uttalt mål at flest mulig skal eie sin egen bolig. De varige tilbudene som etableres må i større grad tilpasses individuelle forutsetninger og det må legges til rette for et godt samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten, barnevernstjenesten og kriminalomsorgen. Der står det at innsatte og domfelte i utgangspunktet har de samme rettigheter til tjenester fra forvaltningen som befolkningen for øvrig, men generelt sett dekker ikke tilgangen til tjenester de eksisterende behov. God planlegging av tiden etter løslatelse er viktig for å bekjempe fattigdom blant personer som har vært innsatt i fengsel. Et mindretall av de som løslates får tilstrekkelig hjelp fra fengselet og aktuelle samarbeidspartnere under straffegjennomføringen til å skaffe seg arbeid, bolig, sosiale tjenester, helsetjenester etc. etter endt straff. Tidlig planlegging av løslatelse er et ledd i å oppnå en tilbakeføringsgaranti for innsatte. Tilbakeføringsgarantien forutsetter et mer omfattende, systematisk og helhetlig samarbeid enn før mellom kriminalomsorgen og andre etater under straffegjennomføringen. Det er blant annet viktig at NAV-kontorene etablerer gode rutiner for samarbeid med fengslene. Siden mange av våre innsatte har langvarige og sammensatte problemer kan de ha rett til å få laget en Individuell plan. I en slik plan vil bolig stå sentralt hvis vedkommende mangler eller har vanskeligheter med å beholde bolig. 12006 laget Byggforsk en rapport i samarbeid med NIBR (Norsk institutt for by,- og regionsforskning) og KRUS ( Kriminalomsorgens Utdanningssenter) på oppdrag fra Husbanken. Denne rapporten heter "Løslatt og hjemløs" og håpet var at denne rapporten skulle være til nytte i arbeidet for å redusere og hindre bostedsløshet, og bidra til at færre løslates fra fengsel uten å ha en bolig. Tidligere statistikk og rapporter har hatt betydning for hvordan prosjektet har tenkt rundt arbeidet, både på system, -organisasjons,- og individnivå. En multimodal tilnærming til problematikken har vært nødvendig. 5

4 FORARBEID OG FØRINGER TIL PROSJEKTET Ut fra den første søknaden fra region øst til Husbanken og tildelingsbrevet fra Husbanken til region øst lå det noen føringer og ønskede resultater på sikt. 1. At alle anstalter og Østfold friomsorgskontor skulle få økt kompetanse i arbeidet med fremskaffelse av bolig ved løslatelse. 2. At tilnærmet alle domfelte som hadde et bolig behov og som var tilhørende kommuner i Østfold fylke, skulle tilbys egen bolig etter løslatelse. 3. At det skulle arbeides med å lage og implementere "Samarbeidsavtale om bosetting fra fengsel" med aktuelle kommuner. Etablering av effektive samarbeidsrutiner var et viktig resultatmål. 4. At det skulle samarbeides nært med boligkonsulenten i Oslo, og andre aktuelle utviklingsprosjekter der boliganskaffelse og oppfølging i bolig for tidligere domfelte var tema. 5. Husbanken forutsatte at prosjektet skulle arbeide spesielt tett på en til to kommuner i Østfold. 6. Iverksette tiltak som kartlegging av bosituasjonen 7. At prosjektet skulle ha en styringsgruppe Det siste først:: 5 ORGANISERING AV PROSJEKTET 5.1 Styringsgruppe Prosjektet har hatt en styringsgruppe bestående av: Kristin Tandberg, Kriminalomsorgen region øst sin kontaktperson i forhold til Husbanken. John Ketil Wang-Hansen, assisterende fengselsleder ved Indre Østfold fengsel (IØF) var prosjektleders nærmeste overordnede frem til han fikk stilling som Kriminalomsorgens Lederforbund sin leder. Den som tok over hans jobb var Tom Eberhardt, ny fengselsleder ved IØF Leif Skaug, fengselsleder ved Ravneberget fengsel. Trine Utvik Guttulsrød, som var assisterende fengselsleder ved Fredrikstad fengsel. Hun representerte også Sarpsborg fengsel og Moss fengsel. Hun fikk ny stilling ved Ravneberget fengsel og gikk dermed ut av styringsgruppen. Are Hoidal som da var ansatt som assisterende regionleder i region øst, hadde en kort visitt i styringsgruppen før han ble fengselsleder i Halden fengsel. Hilde Myhrer kom til underveis da vi så at fagforeningene burde være representert. Hun er Norsk Fengsels og friomsorgsforbund sin regionkontakt. Heidi Gundelsby har vært prosjektleder/boligkonsulent i hele perioden. Boligkonsulent ble brukt når arbeidet var direkte tilknyttet innsatte. 6

Styringsgruppen har møttes fem ganger i perioden, noen færre enn forutsatt i prosjektbeskrivelsene. 5.2 Deltagere i prosjektet Deltagere i prosjektet har vært boligkonsulenten og de ansatte i kriminalomsorgen region øst, Østfold. Samarbeidspartnere og innsatte har også hatt viktige roller. Det ble vurdert i prosjektets styringsgruppe at Fredrikstad kommune, Halden kommune, Sarpsborg kommune samt Moss kommune skulle prioriteres i arbeidet med å få et samarbeid på bakgrunn av lokale samarbeidsavtaler. Da Østfold hadde mange kriminalomsorgsenheter ble det etter en vurdering bestemt at noen skulle prioriteres i arbeidet med bolig. Det var da tenkt kartlegging, opplæring av ansatte og direkte opp mot innsatte. Disse var: Indre Østfold fengsel (IØF) avd. Trøgstad, lavere sikkerhet/åpent fengsel for doms og bøtesonere, menn. Antall innsatte: 90 IØF avd. Eidsberg, høy sikkerhet, varetekt og dom, menn. Antall innsatte: 17 Antall fast ansatte samlet ved IØF: 57 Ravneberget fengsel, lavere sikkerhet/åpent fengsel for doms, varetekt og bøtesonere, kvinner. Antall innsatte: 31 Antall ansatte:31 Østfold friomsorgskontor, samfunnsstraffedømte, promilledømte, 16, og prøveløslatte med møteplikt. Antall dømte: Variabelt Antall ansatte:19 Disse enhetene skulle favne høy sikkerhet, lav sikkerhet, kvinne, mann, varetekt, og ikke minst en høy prosent av de innsatte i Østfold. Man regnet med at erfaringene herfra skulle være overførbare til de resterende enhetene. Det løslates ca 1500 fra Østfoldfengslene i året, hvorav halvparten løslates til Østfold. De resterende enhetene var på det tidspunktet: Fredrikstad fengsel, høy sikkerhet for varetektsinnsatte, menn Antall innsatte: 16 Antall ansatte:19 Sarpsborg fengsel, høy sikkerhet for varetektsinnsatte. Menn og kvinner. Antall innsatte: 25 Antall ansatte:21 Moss fengsel, høy sikkerhet for varetektsinnsatte, menn. Antall innsatte: 12 Antall ansatte: 16 Man fant fort ut at nedslagsfeltet for prosjektet var for stort og i det andre året ble IØF valgt ut som hovedenhet. 7

6 PROSJEKTETS MÅL Prosjektets hovedmål var at tilnærmet alle innsatte som løslates fra kriminalomsorgens enheter i Østfold til en kommune i Østfold skulle blir løslatt til et egnet botilbud, og eventuell oppfølging fra kommunen der dette var aktuelt. Delmål 1 Lage samarbeidsavtale om bosetting med kommunene i Østfold samt få kommunene til å underskrive avtalen. Delmål 2 Etablere samarbeidsrutiner mellom de ulike instanser som er involvcrt i boligsosialt arbeid. Delmål 3Kunnskapsoverføring til de andre deltagerne i prosjektet. Delmål 4 Iverksette tiltak som kartlegging av bosituasjonen. MANDAT Som over 7 AKTIVITETER OG TILTAK I PROSJEKTET Prosjektet søkte midler hvert år, og prosjektleder har vært usikker på om prosjektet skulle avsluttes eller fortsette etter hvert år. Det har påvirket arbeidet. Prosjektet har gjennom nesten tre år forandret seg, og hatt forskjellige fokusområder i forhold til prosjektplanene. I første periode var det viktig å gi informasjon ut til kriminalomsorgen om prosjektet og arbeidet som skulle igangsettes. I tillegg få kommunene på banen slik at vi kunne få i gang gode samarbeidsrutiner. Oppstart av kompetanseheving begynte også i første periode. I det andre året var det fokus på IØF og kartlegging, samt arbeid direkte opp mot innsatte. Det siste året var fortsatt implementering og samarbeid med kommunene i høysetet. Allerede etter første periode ble det klart at prosjektets hovedmål at tilnærmet alle innsatte som løslates fra kriminalomsorgen til en kommune i Østfold skulle bli løslatte til et egnet botilbud og evt. oppfølging var en langsiktig målsetting, utover prosjektets levetid. 7.1 Delmål l - Lage samarbeidsavtaler med kommunene i Østfold 7.1.1 Hvordan skal vår samarbeidsavtale utarbeides? Prosjektleder hadde i tankene at mye rundt den innsatte må være på plass for lykkes i boligarbeidet. Dette perspektivet fikk konsekvenser for hvordan "Samarbeidsavtalen mellom kriminalomsorgen region øst, og kommuner i Østfold om bosetting fra fengsel" ble initiert overfor kommunene. Invitasjon til møte angående mulig samarbeidsavtale ble sendt til kommunene fra kriminalomsorgen region øst. Innholdet skulle gi et bilde av situasjonen slik at kommunen kunne se det helhetlige arbeidet som før beskrevet. Alle de 18 kommunene i Østfold fikk invitasjon. I dette møtet var 8 kommuner representert, Råde, Halden, Askim, Trøgstad, Sarpsborg, Hvaler, Rygge og Moss, samt alle fengslene og Østfold friomsorgskontor. samt Husbanken og Fylkesmannen i Østfold. Til sammen 32 personer. 8

7.1.2Arbeidsgruppe Det ble nedsatt en arbeidsgruppe der både kommunene og kriminalomsorgens enheter i Østfold var representert. Denne arbeidsgruppen besto av kommunerepresentantene som følger: Halden ved Gun Flage, Hvaler ved Bente Svennes, Trøgstad ved Wenche Hvidtsten, Sarpsborg ved Jane Aastorp og Lise Cathrine Finn, samt Therese Guldberg fra Moss. Det var altså både NAVledere, ledere av sosialsektor samt saksbehandlere. Fra kriminalomsorgen deltok Leif Skaug, Ravneberget fengsel, Trine Utvik, Fredrikstad fengsel, Fridhild Andersen Østfold friomsorgskontor samt Heidi Gundelsby, prosjektleder og leder av arbeidsgruppen. Kristin Tandberg fra regionen var også med i oppstarten. Arbeidsgruppen lagde et utkast til samarbeidsavtale og prosedyre. Utkastet var bygd på samarbeidsavtalen om bosetting fra fengsel som kriminalomsorgen region øst hadde laget sammen med Oslo kommune. Tre møter ble gjennomført med kommunikasjon via mail og telefon mellom møtene. Møtene ble holdt både i fengsel og i kommune. Dette ble gjort for å bli kjent med hverandres arbeidssteder. Det var ønskelig fra arbeidsgruppen at avtalene skulle forankres politisk og i tillegg på gulvplanet i organisasjonene. Ved å legge ut avtalen på en høringsrunde fikk alle mulighet til å gi innspill og få et eierforhold til samarbeidsavtalen. Både i kriminalomsorgen og i kommunene er det flere instanser/avdelinger/faggrupper/ledere som er involvert i det arbeidet som denne avtalen representerte. Det ferdige produktet fra denne arbeidsgruppen ble en samarbeidsavtale samt en prosedyre (vedlegg 1 og 2). Prosedyren var tenkt som en hjelp til kontaktbetjenter og saksbehandlere i friomsorgen og kommune for å operasjonalisere avtalen. Kriminalomsorgen inviterte så alle kommunene til å underskrive avtalen. Ved IØF ble de første avtalene høytidelig signert med Husbanken og presse tilstede. 7.1.3 Hva oppnådde vi/hva lærte vi? I løpet av prosjektets levetid ble 10 avtaler underskrevet: Fredrikstad, Halden, Marker, Moss, Rakkestad, Rygge, Sarpsborg, Skiptvet, Spydeberg og Trøgstad. Askim kommune vedtok i formannskapet å underskive avtalen i desember 2009. Det blir 11 kommuner hvorav alle de store har underskrevet. Det hadde vært ønskelig at Eidsberg kommune hadde skrevet under avtalen da IØF avd. Eidsberg ligger i denne kommunen, og fordi vi har hatt flere løslatelser dit. Det vil arbeides videre med å få til en avtale der etter prosjektets slutt..a møtes Et samarbeid mellom kriminalomsorgen og kommunene i Østfold ble påbegynt. Det å møtes viste oss mange utfordringer i forhold til boligarbeidet både i kriminalomsorgen og i kommunene. Vi så det som svært nyttig å dele informasjon om hverandres muligheter og begrensninger. Vi hadde forventninger og forutinntatte holdninger til de respektive system, og kanskje også til profesjoner. Altså var det hensiktsmessig for kommune og kriminalomsorg å møtes og snakke sammen. Vi så for eksempel på regelverket som kriminalomsorg og kommunen måtte forholde seg til for å få en bedre forståelse av hvilke oppgaver vi skulle løse. På denne måten kunne informasjon raskt gi oss en felles plattform. Vi delte kunnskap og formidlet hva vi kunne bidra med i gruppen. Fordi vi så viktigheten av disse møtene ble arbeidsgruppemøter og samarbeidsutvalgsmøter tatt inn i samarbeidsavtalen. Kommunenes representanter i arbeidsgruppen påpekte bl.annet at de ikke har boliger stående til innsatte ved løslatelse. Det tar tid fra behovene sees til tiltakene kan settes i gang. I tillegg var det ikke alle kommunene som hadde klart hvordan oppfølging i boligen skulle ordnes. Kriminalomsorgen påpekte av varetektsinnsatte får forlenget varetektstiden, og de kan plutselig bli begjært løslatt. Bøtesoneren kan betale seg ut når som helst dersom han har penger. Da er det 9

vanskelig med en forutsigbar løslatelse. Den innsatte som løslates med en svart plastpose kan i noen tilfelle ikke unngåes. Slik ble noen myter avlivet. I tillegg ble det sagt at mange av de innsatte i de mindre Østfoldfengslene ikke skulle løslates til Norge. Disse er dermed ikke i målgruppen. Fokus på samrbeidsavtaler i pro fektet Prosjektleder måtte henvende seg til noen kommuner både skriftlig og muntlig flere ganger for å få dem på banen. Enkelte kommuner ønsket et samarbeid men ønsket ikke å skrive under denne avtalen. Med bakgrunn i omfanget av oppfølging/møtene i forhold til selve avtalen takket de nei. Med en innsatt hvert tredje år kunne de ikke prioriterte en slik avtale selv om de ønsket samarbeid. Disse kommunene ble nesten uteglemt i det videre samarbeidet. Det ble et for stort fokus på selve avtalen, og ikke på samarbeidet! De kommunene som hadde en avtale fikk bedre informasjon og oppfølging enn de som ikke hadde underskrevet. Dette sees på i etterkant som unødvendig da prosjektet kunne ha fått en kontaktperson også i disse kommunene. Dette arbeidet kan gjennomføres selv om prosjektet er slutt, og anbefales gjort. Siden noen av kriminalomsorgens enheter sjelden hadde løslatelser til Østfoldkommunene hadde de også problemer med å ha fokus på samarbeidsavtalen i hverdagen. Kontaktpersoner I samarbeidsavtalen kan en eller flere personer være involvert fra kommunens side. Kontaktlister ble laget i prosjektet og videresendt til kriminalomsorgens enheter og til kommunene. Det har ikke vært enkelt å oppdatere disse listene. Noen har gitt beskjed dersom det har blitt forandringer, mens andre ikke har det. Omstruktureringer i kommune grunnet NAV-reformen har påvirket hvor innkallinger og informasjon skulle sendes. Både navn, adresser, mailadresser og telefonnummer har derfor ikke til enhver tid vært i samsvar med virkeligheten. Ved en anledning ble en møteinnkalling ikke mottatt der den skulle. Hvilke personer som har fått ansvar i kommunene er forkjellig fra kommune til kommune. Prosjektleder har sett at kommunen kan ha hatt problemer med å få informasjonen opp- til siden og ned. Den politiske delen og utførerleddet må samarbeide i stor grad for å få bedre resultat i den enkelte kommune. I kriminalomsorgen var det enhetslederne som ble satt opp som kontaktpersoner. Mer om dette under implementering. Implementering Det har i hele prosjektperioden vært uttalt fra kriminalomsorgens ledelse både sentralt, regionalt og lokalt viktigheten av boligarbeidet og samarbeidsavtalens betydning. Prosjektleder har ikke sett at dette har fått tilsvarende betydning for arbeidet med bolig på enhetene. Prosjektleder har grunnet på hva årsakene kan være. En tanke har vært at det fra justisministeren til de lokale lederne har hatt for stort fokus på prosjektene i kriminalomsorgen, og hvilt på dette. Glemte de at boligarbeidet også skulle gjennomføres i det ordinære apparatet? Kriminalomsorgens enheter har ikke satt opp andre kontaktpersoner enn fengselslederne og prosjektleder. Det er positivt av enhetslederne tar ansvar for at avtalen er kjent og at den fungerer. Det er hensiktsmessig at den nærmeste overordnede til utfører får et formalisert ansvar videre i forhold til avtalen. Arbeidet rundt bolig skal inn i det daglige arbeidet og derfor må den som har ansvaret for dette ha et løslatelsesfokus( = boligfokus) i tillegg til " her og nå" fokuset. Dette er avhengig av at man har ressurser til å utføre de forskjellige oppgavene og at ressursene blir fordelt på en hensiktsmessig måte. I siste periode er det arbeidet med at enhetene skal ha 10

personer som kan noe mer om boligarbeidet. Noen enheter vil antagelig bruke disse som kontaktpersoner i forhold til prosedyren. Har prosjektet gjort for lite for å få enhetene i gang? Det kan være. Prosjektleder har hatt den innstillingen at enhetene må finne sin måte og sin tid til arbeidet. Råd, tips og hjelp har vært tilbudt både via møter, pr. mail og i brevs form. 7.2 Delmål 2 - etablere samarbeidsrutiner i forhold til de forskjellige instanser som arbeider med boligsosialt arbeid. 7.2.1 Samarbeidsrutiner i forhold til avtalen Det er blitt avholdt 2 samarbeidsutvalgsmøter og 1 arbeidsutvalgsmøte. Samarbeidsutval,Wmøtenel innhold Det første samarbeidsutvalgsmøtet ble avhold i Sarpsborg kommune - Tema var i tillegg til erfaringer rundt avtalen, tilbakeføringsgarantien samt nettstedet "boligpaanett". Det andre foregikk i Halden fengsel. Der fikk man omvisning som ønsket. Tema :fengselskoordinatorenes erfaringer og arbeid, samt prosjektets arbeid og i tillegg var det informasjon om kvalifiseringsprogrammet prosjekt mellom kriminalomsorg og kommune hvor bolig er en sentral del. Arbeidsutvalgets arbeid I arbeidsutvalgsmøte ble det informert om 12- soning (behandling i institusjon under soning/ i en prøveløslatelse) og 16 Hjemmesoning, også med elektronisk kontroll. Dette var tema som kommunene hadde bedt om i forhold til boligfremskaffelse samt viktigheten av å beholde bolig. 7. 2.2 Hva har vi erfart /lært? Man hadde ikke et stort grunnlag for å evaluere avtalen fra den enkelte kommune/ enhet ved første møte. Få hadde gjort seg erfaringer som kunne bringes til torgs. Det virket som om arbeidet rundt avtalen var godt i gang. Noen kommuner hadde hatt samlinger der avtalen var gjennomgått. Til dels vanskelig med et så stort fora som samarbeidsutvalgsmøte for å belyse utfordringer? Alle enhetene/ kommunene fikk i oppdrag før møtet å komme med innspill. Dette ble benyttet av et fåtall. Det som er skrevet under punktet over er relevant også her. Informasjon/innspill opp- til siden -ned. 7.2.3 Samarbeidsrutiner i forhold til boligprosjektene i kommune/kriminalomsorg Prosjektleder tok tidlig kontakt med prosjektleder i prosjektet " Fra fengsel til bolig" Jonina Hermannsdottir i Oslo, Helse og velferdsetaten. Hun hadde et prosjekt rettet mot kriminalomsorgen i forhold til samarbeidsavtalen og implementeringen av denne. Med seg på laget hadde hun Merete Løland. I tillegg ble prosjektet til Anne Gunner Sørheim "Bolig til alle" i kriminalomsorgen region nord- øst. kontaktet. Denne gruppen delte erfaringer, og hadde flere møter både i Oslo, Hamar fengsel og Indre Østfold fengsel i den første perioden. For prosjektleder var det flott å høre på erfaringene til det første prosjektet som hadde vært igjennom det som vi skulle i gang med. Det andre prosjektet på samme nivå som vårt. Kriminalomsorgen region øst ved Kristin Tandberg initierte til faste møter for regionens prosjekt. Hege Kongerud med boligprosjektet " Bosetting av prøveløslatte " TOG og Heidi Røed i boligprosjektet i Oslo fengsel deltok. 11

Prosjektleder tok kontakt med prosjektleder Monica Paulsen i kriminalomsorgen region nord - øst, og hun kom på besøk til Indre Østfold fengsel. Monica var med på et par møter før hun sluttet. Det har vært telefonkontakt med prosjekter også i andre regioner og møter med andre prosjekt i kommuner bl.annet " Kontra Utkastelse" ved Therese Guldberg i Moss kommune. Prosjektleder tok kontakt med Halden kommune og Kjetil Solstad som ble prosjektmedarbeider i prosjektet som skulle favne de som skulle løslates til Halden. Vi bestemte at vi skulle ha hyppige møter den første tiden, men de ble ikke så ofte. Møter ble avholdt både i Halden kommune og i Indre Østfold fengsel. Gun Flage var ofte med på møtene. Arne Dalene overtok dette prosjektet og samarbeidet fortsatte. Etter en tid fikk også Fredrikstad kommune tilsatt en prosjektmedarbeider : Christine Nygård. Fra Fredrikstad kommune møtte også Gry Haugland på de fleste møtene. Da prosjektet skulle ha tett samarbeid med Oslo ble Heidi Røed invitert inn i varmen. I denne perioden så vi at det vi ønsket oss var et faglig nettverk. Det faglige nettverket har utviklet seg på mange måter. I den senere tid er prosjektet i Bredtveit fengsel ved Karianne Fjøsne invitert inn. Det samme er Halden fengsel med en representant Ann Kristin Olsen, samt kvalifiseringsprogrammets deltagere i Ravneberget fengsel Beate Thorvaldsen og Marit Olsen. Heidi Røed har gått ut av det faglige nettverket mens Hege Kongerud er tatt inn. Det faglige nettverket har ikke vært statisk på noen måte. Den måten vi tenker boligarbeid på drar nytte av disse kontaktpunktene. 7.2.4. Samarbeidsrutiner i forhold til det faglig nettverket Det faglige nettverket har hatt møter både i kriminalomsorgens enheter og i kommunene. Igjen,- bli kjent med arbeidsstedene. Den som har invitert inn til møtet har laget agenda og sendt innkalling. I flere tilfelle er noen punkter satt opp på forhånd. Prosjektene har fått påfyll/innspill der dette har vært ønskelig. Man har delt sin kunnskap slik at flere kunne dra nytte av det. " Gjeld under soning ", boligkartlegging TOG- metodikk for å nevne noe. Man har invitert inn aktuelle personer/prosjekt for å belyse problemstillinger. Way- Back, RiO for å få et brukerperspektiv, en advokat for å se på andre måter å arbeide sammen på m.v. Det ble satt opp halvårsplan for møtene. Allikevel har noen møter utgått pga sykdom/ kollidering med andre møter som ikke kunne omberammes. Det er bestemt at det faglige nettverket skal møtes annenhver måned. Der arbeidsutvalgsmøte finner sted bør arbeidet i det faglige nettverket justeres etter det. Eventuelt jobbe med innspill/ etterarbeid. I det faglige nettverket har man hatt et arbeidsseminar der informasjonsstrategi, prosjektskriving m.m. var tema. En brosjyre ble laget og senere sendt ut til fengsler. Samarbeidet mellom Halden kommune, Fredrikstad kommune og kriminalomsorgen region øst førte også til en stand på "Faget i fokus" hvor vi fortalte om samarbeidsavtalen om bosetting samt det faktiske samarbeidet rundt den innsatte. 7.2.5. Samarbeid med konfliktrådet Prosjektleder tok kontakt med Konfliktrådet i Østfold i den første perioden og flere møter ble avholdt før konfliktrådet startet sitt arbeid i IØF. Etter kort tid ble denne kontakten overført til den ordinære drift. En artikkel om dette samarbeidet sto i tidsskriftet for konfliktrådet "Oppogavgjort" nr 2/2007. 12

7.26 Samarbeid med andre Tidlig ble prosjektet invitert til Oslo sitt bolignettverk. Dette fordi prosjektet og prosjektleder skulle være en del av noe større. Både Husbanken region øst og kriminalomsorgen region øst la opp til faste møter med samarbeidspartnere slik som Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, Blå kors, Way-Back, boligprosjekt/alternativ som Kuben, Bosatt, Ungbo, Fribo m.v. Det ble fra prosjektets side tidlig forsøkt å få til et samarbeid med Way- Back og Røde Kors i Østfold angående nettverk etter løslatelse. Ensomhet rapporteres som en av det største utfordringene i boligen etter løslatelse. Ingen av disse hadde oppegående tiltak i Østfold da. Stian Estenstad som hadde Røde Kors sitt nettverksprosjekt i Oslo skulle melde behovet også fra Østfoldenhetene. Røde Kors nettverksarbeid har kommet i gang og kontakt er opprettet. Et samarbeid med prosjektet ble det ingen ting av, men enhetene tar kontakt for videre samarbeid.. Det gjelder også Way-Back. RiO ble også tidlig kontaktet da prosjektleder så at Line Eikeland hadde skrevet en prosjektbeskrivelse om " Rusfritt hus" i Sarpsborg. Det så ut som om våre innsatte var i målgruppen. Da prosjektet " Rusfritt Hus" var en realitet og de hadde informasjonsseminar var prosjektet på plass. Det viktigste for kriminalomsorgen er å vite om prosjektet og tenke dette som en mulighet for våre innsatte. Bolignettverket i Østfold der Fylkesmannen i Østfold sist ved Håkon Løes Steigum og Husbanken ved Tanja Auren samarbeider med kommunene har vært en inspirasjon i hele prosjektperioden. Prosjektleder har den siste tiden sittet i arbeidsgruppen som kommer med forslag til tema for møtene og seminarene i bolignettverket. På denne måten blir kriminalomsorgen involvert på et annet vis, og det har prosjektleder satt pris på. 7.2.7 Hva oppnådde vi/hva lærte vi? Prosjektet har fått gode forbindelser med Oslo kommunes tiltak som er til hjelp for innsatte som skal løslates til Oslo. I forhold til samarbeidet med boligprosjektene i Oslo har dette vært nyttig fordi flere innsatte er bosatt av den grunn. Både fagnettverket og bolignettverket fortsetter selv om prosjektet opphører. Representanter fra IØF og Halden fengsel ivaretar dette. At slike forbindelser videreutvikles er en av de viktigste resultatene fra prosjektet. 13

7.3 Delmål 3 - kompetanseheving 7.3.1 Kompetanseheving av prosjekdeder/boligkonsulent For å nå prosjektets mål måtte prosjektleder innhente informasjon og kunnskap om boligsosialt arbeid generelt, og arbeidet fra kriminalomsorgen spesielt. Rapporter fra tidligere boligprosjekter i kriminalomsorgen samt andre adekvate rapporter ble lest. Dette foregikk mest i den første perioden av prosjektet. I tillegg til dette har prosjektleder deltatt på seminarer og konferanser både spesifikt rettet mot boligsosialt arbeid og tilgrensende områder for å holde seg oppdatert og for å knytte kontakter. Boligsosiale kurs Høyskolen i Oslo hadde tre kurs i boligsosialt arbeid som ble gjennomført. Boligsosialt arbeid: rus og psykiatri./etniske minoriteter og inkludering samt prosjektledelse. Dette var utviklende og prosjektleder fikk viktige kontakter. Som før skrevet er de to første kategoriene i overtall i fengslene. Fokus på hvilke store utfordringer mange av disse står overfor ble tydelig. Jeg skrev en oppgave som heter " Tid til tiltak " som viste hva som blir forventet gjort i kriminalomsorgen opp mot den korte tiden i fengsel. Ved IØF gjennomsnittlig 60 dager i perioden. Denne ble anbefalt laget som artikkel fra Høyskolen, og jeg fikk mulighet til å ha en forelesning om den i klassen. På denne måten fikk jeg mulighet til å fortelle om utfordringene til flere som arbeider i det boligsosiale feltet. Jeg fikk flere positive tilbakemeldinger både der og i ettertid. Jeg hadde tidligere opplevd at minoritetsgrupper kunne være ekstra utfordrende å bistå. Dette både med tanke på språk og kultur. Som arbeidskrav måtte jeg skrive et intervju om migrasjon og følgene av dette. En innsatt ønsket å være informant. Historien hans i lys av pensumlitteraturen med forelesninger ble avgjørende for hvordan boligkonsulentens samtaler med innsatte med minoritetsbakgrunn fortsatte i positiv retning. Det ble mye enklere å utforske den andres historie slik at kvaliteten på bistanden ble bedret. Dette var lett å merke da mange fornøyde innsatte forlot kontoret. Boligkonsulenten fikk bl. annet takkebrev fra en som ble løslatt. Individuell plan Et annet relevant kurs ble tatt ved Høyskolen i Østfold Individuell plan. For å samarbeide godt med kommunene var det viktig å ha kunnskap om dette verktøyet. Verktøyet brukes i forhold til mennesker med langvarige og sammensatte behov som har rett til en slik plan. Individuell plan kan gi våre innsatte individuelt tilpassede tiltak. Når vi vet hvem den gjennomsnittlige innsatte er, vet vi også at det er mange brikker som skal til for at han/hun skal beholde en bolig over lengre tid. Bygging av mestringstillit Etter et møte i fagnettverket ble det bestemt at boligkonsulenten skulle ta et kurs i bygging av mestringstillit. Vi så at mange manglet motivasjon til å ta tak i livet sitt, og bolig ble da ikke prioritert. Dette resulterte i at boligkonsulenten brukte denne metoden opp mot innsatte som ikke hadde energi til å ta tak i sine utfordringer.. Oppgaven " Med BaM til bolig" ble skrevet i den forbindelsen. Metodikken kan brukes. Det viktigste er at vi som hjelpere ikke går fortere frem enn den som eier problemet. Det hjelper ikke at vi har ork og motivasjon dersom den som mangler bolig ikke er klar for å gjøre noe. Motivere, bygge mestringstillit vil si å få den innsatte til å få tro på at han kan få til noe han ønsker. Metodikken er godt beskrevet i litteraturen. 14

7.3.2 Kompetanseheving av ansatte Prosjektet skulle videreformidle kunnskap til kriminalomsorgens ansatte slik at de skulle stå bedre rustet til den jobben de er forventet å utføre. Opplæringen har skjedd på personalmøter, fagdager,, via informasjonsmateriell, informasjonsbrev, i møter, en til en samtaler,- også pr. tlf og mail, og i trekantsamtaler med ansatte/ innsatte. Boligkonsulenten har hatt to kompetansehevingsbolker ved IØF ved begge avdelinger på personalmøter. I tillegg hatt emnet hos friomsorgskontoret i Østfold sine ansatte. Boligkonsulenten har hatt en gjennomføring av boligsosialt arbeid, samarbeidsavtalen om bosetting fra fengsel for alle ansatte ved Fredrikstad fengsel. Dette skjedde også på et personalmøte. Fredrikstad fengsel ble nedlagt i 2009, men de fleste er i arbeid ved andre enheter i kriminalomsorgen slik at kompetansen blir. Det samme er gjort i Sarpsborg fengsel. Begge disse enhetene hadde mange varetektsinnsatte som gav dem utfordringer i forhold til beholde og fremskaffe bolig da tidsperspektiv/planlegging var vanskelig. Moss fengsel har ikke hatt en slik gjennomgang, fengselet er nedlagt. Ravneberget fengsel har ikke fått felles opplæring. Det ble avtalt, men man fikk ikke hatt denne gjennomkjøringen. Det har foregått noe samarbeid i forhold til boligarbeidet allikevel. En sak derfra ble tatt videre til arbeidsutvalget for drøfting. Boligkonsulenten hadde flere arbeidsdager på rusmestringsenheten, og der arbeidet de godt rundt bolig. Kurs i "kompetanseformidleren" som kriminalomsorgen region øst lager, fikk ingen påmeldte de gangene det ble oppsatt kurs der. Seminar over to dager ble gitt til kontaktpersoner i enhetene i Kriminalomsorgen region øst. Dette var et felles seminar som alle boligprosjektene i regionen sto bak. 73.3 Informasjonsbrev Prosjektet sendte ut nyhetsbrev til alle enhetene til oppslag. I disse ble prosjektets gjøren og laden nedskrevet samt tilbakemeldinger, råd og tips på hvordan få til et bedre arbeid. Nyhetsbrevet ble senere også sendt til våre samarbeidspartnere. 7.3.4 Hva ble oppnådd/ hva lærte vi? OppØng De enhetene som hadde gjennomgang av boligsosialt arbeid, samarbeidsavtalen på sine personalmøter hadde mange spørsmål og var interesserte i tema. Ansatte fra disse enhetene var i kontakt med prosjektet i større grad etter slike sekvenser. De fleste skulle bare forvisse seg om at de hadde tenkt riktig i forhold til de utfordringene de kom over. Kurs Da ingen viste interesse for boligkurs ble det fra regionens side ytret ønske om en mer pågående fremgangsmåte. Boligkonsulentene fikk avsatt tid til å fortelle om boligarbeidet på et enhetsledermøte i regionen der vi la frem vår bekymring over hvordan boligarbeidet på enhetene skulle ivaretaes når prosjektene ikke var der mer. Vi ba om at enhetene måtte finne ut av hvilke personer fra hver enhet som skulle få et spesielt ansvar i forhold til dette arbeidet. I etterkant skrev vi et brev der vi igjen påpekte problemstillingene som hver enhet måtte tenke igjennom. Boligprosjektene i regionen fikk i oppdrag å gjøre boligkurset litt mer salgbart og vi valgte å arrangere et to dagers seminar. Etter denne sekvensen fikk vi 28 påmeldte til boligseminaret! 15

Utvikling av verktøy Boligkonsulenten viste kartleggingsmetoden som Hege Kongerud utarbeidet,- tidslinjen, til en ansatt på rusmestringsenheten. Denne ble umiddelbart utviklet videre med visualisering og tilpasset øvrig kartleggingsmateriell der. Informasjonsbrev Dette var i utgangspunktet noe Husbanken og styringsgruppen ønsket at prosjektet skulle prioritere. De hadde sine gode grunner. Prosjektleder har fått tilbakemeldinger på at det har vært viktig å informere og videreformidle på denne måten. Tips er brukt, man har meldt seg på et seminar, man har tenkt på at man kunne ta kontakt med prosjektet dersom man var i tvil om noe jmf. bolig da oppslagene også har fungert som en påminner. 7.3.3 Kompetanseheving av innsatte Da kriminalomsorgen tenker at man skal bruke innsattes ressurser og utvikle dem, var det et poeng å dyktiggjøre dem til selv å ta tak i sin situasjon. De innsatte skulle få muligheten for å tilegne seg mer kunnskap om å finne seg bolig, og beholde boligen. Brosjyrer og materiell Brosjyrer med informasjon på flere språk og med forskjellig fokus rundt bolig ble sendt til alle fengslene med beskrivelser til de ansatte hvor de selv kunne få tak i flere. Brosjyrene skulle legges på steder der innsatte lett kunne nå dem. Etter en tid sendte jeg brev til fengslene om hvordan effekten hadde vært av dette tiltaket. Det kom ingen svar fra enhetene. De brosjyrene som ble lagt ut i Indre Østfold fengsel avd. Trøgstad måtte stadig kopieres opp. Med en så stor gjennomstrømming av innsatte som 800 løslatelser i året må dette følges opp. Samtaler, en til en Boligkonsulenten hadde samtaler med innsatte der behovene for mer kunnskap om forskjellige tema dukket opp. I disse tilfellene ble husleieloven brukt, leieboerforeningens sider på nettet undersøkt, husbankens nettsider besøkt og andre tiltak satt i gang etter behov. Mye informasjon ble printet ut til innsatte for å lese på egenhånd og eventuelt komme tilbake for videre oppfølging i forhold til den nye kunnskapen. For boligkonsulenten tok dette mye tid i den andre perioden spesielt. Det ble ofte tenkt over om dette arbeidet kunne gjøres mer effektivt ved å samle flere. Dette ble prøvd. Kurs Prosjektet satt i gang kurs med innsatte om økonomi/gjeld og om Husbankens forkjellige ordninger. Prosjektet så at dersom gjelden tynget var det lite energi til å begynne med boligfremskaffelse. Fire kurs i alt fordelt på Indre Østfold fengsel og Ravneberget fengsel med to kurs hver. Dette opplegget var tuftet på JURK ( Juridisk rådgivning for kvinner) og JussBuss sitt materiell " Gjeld under soning". Det var fengselskoordinator i Halden kommune Arne Dalene som hadde fått med seg "Gjeld under soning " til vårt faglige nettverk. Dette materiellet ble tilrettelagt etter avtale med JURK som kurs av Steinar Tuft. Han hadde arbeidspraksis i prosjektet og brukte dette i sin prosjektoppgave i pedagogikk ved Høyskolen i Østfold. Praktisk bruk av data Enkel bruk av data var også nødvendig å implementere i mange av de individuelle møtene med innsatte. Det å gjøre dem i stand til å lete etter en bolig på nettet var en viktig jobb. De fleste boliger blir lagt ut der, og muligheten for å oppnå boligmålet ble høynet. Siden det var få som ikke hadde fast bolig som fikk det til løslatelse var det hensiktsmessig å gi dem verktøyet for selv å kunne delta aktivt i arbeidet etter løslatelse også. Det å kunne bruke nettet til enkle søk f.eks til nav.no for å se etter jobb, behandlingsinstitusjoner med videre er noe alle må kunne i dag. Jeg 16

opplevde at flere syntes det var flaut å ikke kunne trykke på startknappen og trykke på ikonet for internettoppkobling, skrive inn en nettadresse eller søke etter opplysninger via et søkemotor. Boligkonsulenten var bevisst på at de som trengte det fikk bruke den nye kunnskapen slik at det ble mestringsopplevelser. Boligkonsulenten brukte " Å bo" på Husbanken sine nettsider og som DVD til flere av boligsøkerne. Har hatt gode erfaringer med Somaliere som på denne måten fikk høre på sitt eget morsmål dette som de trengte å vite mer om. "Gratulerer med ny bolig ", DVD fra Husbanken ble brukt av boligkonsulenten og andre. I ett tilfelle ønsket ikke den unge, ADHD plagede gutten å leie bolig etter å ha sett filmen. Det var alt for mye å passe på og ta ansvar for. Boligkonsulenten kunne med fordel ha vist filmen i mindre sekvenser, slik at informasjonen ikke hadde blitt så overveldende. 7.3.4. Kompetanseheving av samarbeidende kommuner Gjennom samarbeidsutvalgsmøter og arbeisutvalgsmøter. I det faglige nettverket, via nyhetsbrevet, og gjennom samtaler i fora der vi møtes. 7.3.5 Kompetanseheving av andre Studenter i praksis ved IØF samt i prosjektet. Dette har både vært vernepleierstudenter og sosionomstudenter, samt pedagogikkstudent fra Høyskolen i Østfold som har fått et ekstra innblikk i prosjektets arbeid, og bidratt på positive måter. 12007 ble det laget en film av studenter som bl.annet hadde hatt praksis ved IØF. Den har Husbanken tidligere fått til gjennomsyn. Denne fikk prosjektet lov til å bruke både opp mot kommune og i kriminalomsorg der dette kunne være hensiktsmessig. Den omhandlet utfordringer innsatte har rundt boligfremskaffelse fra fengsel. Filmen skulle brukes til et seminar om sosial inkludering. Studenter ved Høyskolen i Oslo - som før nevnt, to timers forelesning av prosjektleder. Studenter ved Høyskolen i Østfold - seminar - prosjektleder hadde innlegg og var paneldeltager. 7.4 Delmål 4 - Iverksette tiltak som kartlegging av bosituasjonen Prosjektet skulle etablere gode rutiner for kartlegging slik at tiltak kunne settes i gang tidlig etter innsettelse. IØF har mange innsettelser/løslatelser i løpet av ett år 800-900 og med lav bemanning i forhold til antall innsatte. En gjennomsnittlig soningstid i kriminalomsorgen er 120 dg., og prosjektleder så for seg en kartlegging som var enkel å bruke, og som ikke tok lang tid å gjennomføre. Fra arbeidet i kriminalomsorgen hadde prosjektleder erfaring med at informasjonen ved innsettelse ofte ble glemt av den innsatte. Det er en situasjon som er ubehagelig å bli innsatt i et fengsel. For mange er dette en velig sårbar situasjon å være i. Allikevel ville prosjektet prøve å nå ut til innsatte ved innsettelsen for å få de opplysningene som man kunne arbeide videre med. Dette samsvarte også med samarbeidsavtalen om bosetting der det står at kriminalomsorgen så tidlig som mulig skal... 7.4.1 Kardeggingssk/ema Det ble derfor i samarbeid med fengselets øvrige personell utarbeidet et kartleggingsskjema som skulle gi nødvendig informasjon om boligsituasjonen med videre. Dette skjemaet ble kalt " Informasjon fra innsatte ved innsettelse". Del 1 var en informasjon om hvorfor man fikk dette skjemaet. Del 2 var selve kartleggingen og del 3 en samtykkeerklæring. Dette passet også ut til samarbeidsavtalens innhold. Kriminalomsorgen skal fremskaffe samtykkeerklæring der dette er 17

nødvendig. Denne informasjonen ble lagt inn på KOMPIS, dataverktøyet i kriminalomsorgen og brukt videre. Kartlegging Etter den første kartleggingen ble det iverksatt tiltak i forhold til kommunisert behov. Boligkonsulenten hadde boligsamtale med tilnærmelsesvis alle som ikke hadde bolig eller som trengte bistand til å beholde bolig. Z4.2 Hva oppnådde vi/lærte vi? Kartleggingsresultater Statistikk for Indre Østfold fengsel avd. Trøgstad: Antall innsettelser, overføringer, gjeninnsettelser tatt ut fra statistikken i kriminalomsorgens verktøy KOMPIS i perioden 01.06.08-31.12.08 er 471. 5 av disse var gjeninnsatt, en fra elektronisk kontroll. 42 var overført fra andre fengsler ( allerede kartlagt?).og 38 var bøtesonere. Noen ønsket ikke å svare, noen leverte ikke kartleggingsskjema da de ikke forsto verken norsk eller engelsk, heller ikke ved hjelp av fengselsbetjenten. 444 ble kartlagt via kartleggingsskjema ved innsettelse. 49 innsatte ønsket bistand til å beholde bolig. 73 innsatte ønsket bistand til å fremskaffe bolig. Gjennomsnittlig soningstid for de som ønsket bistand var 61 dager. Av de 122 som ønsket bistand hadde boligkonsulenten samtale med 113 stykker. Alle disse hadde minimum en samtale. 9 stykker fikk ikke samtale med boligkonsulenten, men kan ha fått hjelp via andre på fengselet uten at det er dokumentert. Grunner til at ikke alle fikk samtale var bl.annet ferietid, korte dommer og overføring til andre fengsel tidlig. 32 av de innsatte som trengte bistand hadde Østfoldtilhørighet. 19 av samtalene ble foretatt etter en uke. De aller fleste den første arbeidsdagen etter innsettelse. Boligkonsulenten hadde også flere samtaler der det var usikker på hva svarene betydde f.eks at alle spørsmål hadde enten ja eller bare nei som svar. Kontaktbe jent Det var tenkt at kontaktbetjenten skulle ha hovedansvaret for boligoppfølgingen, men da dette ikke har fungert i avd. Trøgstad, har heller boligkonsulenten hatt hovedansvaret og kontaktbetjenten bistått i arbeidet. Sosialkonsulenten har også hatt en sentral rolle. Trekantsamtaler mellom kontaktbetjent/innsatt/boligkonsulent har det blitt få av. Det å vente med boligsamtalen til kontaktbetjent hadde hatt mulighet til å delta ville sinket fremdriften for den enkelte innsatte, og fått for store konsekvenser. Dette viser at boligarbeidet ikke kan overtas i denne form av kontaktbetjentene i fengsler med korte dommer. Kontaktbetjent har ofte ikke hatt mulighet til en så tett oppfølging som trengs i forhold til boligfremskaffelse grunnet turnus og arbeidssituasjon ellers. Prosjektet ble mer bundet opp med individuelle samtaler og tiltak for den enkelte innsatte enn forventet. Resultatet har gitt prosjektet både positive og negative konsekvenser, noe prosjektet har gitt utrykk for i forskjellige fora. Allikevel har arbeidsmengden gjort at "alle" ansatte på et tidspunkt ble involvert i boligarbeidet. 18

Det å se etter bolig på det ordinære markedet, skrive ut prospekter, ringe på boliger, avtale visninger, skrive mailer med utleiere tar mye tid. Å få kontakt med saksbehandler tar også ofte lang tid. Det å bruke mail til saksbehandlere har vært tidsbesparende. Statistikk De innsatte har ikke plikt til å melde fra om vedtakene de får, verken mens de er i fengselet eller dersom de får vedtaket etter løslatelse. Dette gjelder både hjelp til husleiedekning, husleiedepositum, kommunal bolig m.v. De har fått tilbud om å ta kontakt dersom søknadene ikke innvilges. Prosjektet kjenner til ett tilfelle hvor innsatte ikke har fått bistand til økonomisk hjelp fra bydel til husleie som boligkonsulent har skrevet vedlegg til. Denne saken sendte vi videre til Fylkesmannen. Svar ukjent. En har fått avslag om kommunal bolig i Oslo etter søknad herfra til tross for at han oppfylte kriteriene. Bakgrunnen var at bydel ikke forventet å ha bolig innen seks måneder. Dette ville ikke den innsatte klage på da han hadde fått tro på at han selv skulle klare å skaffe seg bolig I perioden har fire fått bolig til løslatelse. Mange har fått bistand slik at de har kommet nærmere målet om egnet bolig enn de var ved soningens begynnelse, og på grunn av prosjektet. Boligkonsulenten vet ikke om noen som har mistet boligen under straffegjennomføring som det var hensiktsmessig å beholde. Boligkonsulenten vet om flere som har beholdt boligen fordi kontakt med huseier og kommune/bydel ble iverksatt så tidlig etter innsettelse, eller så snart man fikk kjennskap til situasjonen. Fire har hatt fremstillinger for visning av bolig der boligkonsulenten har deltatt, et par fremstillinger har andre ansatte ved fengselet foretatt. I tillegg har innsatte fått velferdspermisjon for å dra på visning eller andre gjøremål i forbindelse med boligen. Prosjektet vet om en som fikk avslag om velferdspermisjon grunnet positiv urinprøve, men da fikk han mulighet til fremstilling til avtalen. Enda en uregelmessighet førte til at vedkommende ble overført til fengsel med høyere sikkerhet, og fremstillingen utgikk. Da innsatte i IØF kan ringe fra telefonbokser, og få telefonsamtaler overført fra vakta var det tilfeldig at prosjektet fikk beskjed om hvordan det gikk med sakene før løslatelse. Behov fra boligkonsulenten om å "kreve" å få status fra innsatte eller samarbeidspartner før løslatelse både for statistikken sin del, og for større motivasjon i arbeidet var tilstede. Na jonal kartlegging I uke 48 var det nasjonal kartlegging av bostedsløshet. På onsdagen hadde vi 79 innsatte på avd. Trøgstad, 25 av 79 har skrevet at de står uten fast bolig ved innsettelse. Mange ønsket ikke bistand til å fremskaffe bolig. Flere av de 79 fikk bistand til å beholde den boligen de hadde. En som sto uten bolig på onsdag, hadde skrevet kontrakt på leie av bolig på torsdag. Denne boligen hadde han funnet selv gjennom bekjente, og boligkonsulenten var med på visning. Kartleggingsverkteyet Etter å ha brukt " Informasjon fra innsatte ved innsettelse" over lengre tid så vi at vi ikke ønsket å bruke det videre. Dette hadde sammenheng med at vi hadde satt i gang en prosess der alle hadde samtale med den innsatte dag 2. Gjennom disse samtalene var det enklere å se ressurser. Vi hadde en formening om at det ble for mye fokus på forventede problemområder enn ressursfokus via bruk av kartleggingsskjemaet. IØF har fortsatt med å bruke samtalen som verktøy i arbeidet. Den vanlige driften har nå faste møter mellom leder for kontaktbetjentene, helse og sosial hvor fremtidsplan og I.P hvor boligsituasjonen til innsatte bl.annet er tema. 19

Tid Ellers er boligkonsulenten fullt klar over at vi kommer så langt som vi kommer i arbeidet med den tiden og de ressursene vi har til rådighet, men har erfart at "mas" fungerer. Tålmodighet fører ikke frem, da blir klienten "glemt". Har hatt ventetid på svar fra sosialkontor i ca. to måneder i et par saker. Den ene saken skjedde dette to ganger på rad, bare med ny saksbehandler. I begge sakene måtte boligkonsulenten kontakte overordnet nivå pr. telefon. Dokumentere arbeidet Det er fremdeles viktig for kriminalomsorgen å skriftliggjøre sitt arbeid på boligfeltet i KOMPIS. I tillegg til å synliggjøre at vi gjør det vi skal, vil det bidra til økt tro på at det nytter der vi får til godt arbeid, og derigjennom øke innsatsen ytterligere. Det er også ønskelig at kriminalomsorgen på denne måten kan finne ut av hvorfor resultatene ikke blir som ønsket, eventuelt motsatt. Informasjonen blir med ved overføring til andre enheter noe som letter arbeidet videre. 20