Møteinnkalling Eldrerådet

Møteinnkalling Eldrerådet Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 32 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.05.2014 Møtetid: 11:00 Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til politisksekretariat@ski.kommune.no senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. TIL BEHANDLING: ELD-16/14 OVERSIKT OVER KOMMUNENS FOLKEHELSE - OG FOREBYGGENDE ARBEID ELD-17/14 STRATEGI OG TILTAK FOR ETABLERING AV LADEINFRASTRUKTUR I SKI ELD-18/14 ÅRSBERETNING 2013 ELD-19/14 ÅRSREGNSKAP 2013 Ski, 20.05.2014 Edgar Berger Leder

Saksbehandler: Heidi Pedersen Grøtvedt Arkiv: G10 Arkivsaksnr.: 14/1437-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 16/14 26.05.2014 Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Utvalg for omsorg og helse / 28.05.2014 OVERSIKT OVER KOMMUNENS FOLKEHELSE - OG FOREBYGGENDE ARBEID Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: Saken legges frem for Utvalg for omsorg og helse på bakgrunn av vedtak i utvalget og i kommunestyret. Kommunen har utarbeidet en oversikt over Ski kommunens primærforebyggende tiltak innen folkehelse. Oversikten, samt en utdyping av begrepene folkehelse og forebyggende arbeid, legges frem til orientering. Saksopplysninger: Det vises til KST-3/14, der kommunestyrets vedtak av 05.02.14, pkt. 2 er som følger: Kommunestyret ber om at rådmannen legger fram en oversikt over kommunens folkehelse- og forebyggende arbeid som utføres i de ulike deler av kommunen. Oversikten legges fram for utvalg for omsorg og helse. Denne saken omhandler en oversikt over Ski kommunes primærforebyggende tiltak innen folkehelse, samt en utdyping av begrepene folkehelse og forebyggende arbeid. Det kan finnes flere tiltak som ikke er nevnt i oversikten, men dette er så langt vi har kommet innenfor gitte rammer. Oversikten kan bidra positivt inn i arbeidet som pågår med å utarbeide et kunnskapsdokument, som vil være et nyttig grunnlagsdokument for å kunne velge satsningsområder og prioriteringer ved utarbeidelse av overordnede kommunale planer for Ski kommune. Folkehelsearbeid Folkehelseloven 1 sier følgende: Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Formålsparagrafen gjenspeiler de grunnleggende prinsippene for folkehelsearbeid; «helse i alt vi gjør», utjevning av sosiale helseforskjeller, bærekraft, «føre var» og medvirkning. Hva menes egentlig med folkehelse og folkehelsearbeid? Folkehelseloven 3 definerer begrepene på følgende måte: Side 2

- Folkehelse er befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. 3 - Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. I Helsedirektoratets rapport «Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle» (IS-1846) står det at noen av kjennetegnene ved folkehelsearbeid er at det er en samfunnsoppgave, at det er befolkningsrettet og at det utøves gjennom påvirkning av faktorer som har positive eller negative effekter på helsen. Med denne definisjonen følger også noen avgrensninger: Folkehelsearbeid omfatter ikke kurative tjenester i form av klinisk diagnostikk, behandling, pleie og omsorg. Det omfatter heller ikke habilitering/rehabilitering. Denne avgrensningen innebærer ikke noen nedvurdering av disse tjenestene, men derimot en nødvendig klargjøring som synliggjør en funksjons- og arbeidsdeling. Også i St.meld. nr. 47, Samhandlingsreformen, omtales folkehelsearbeid, som samfunnets samlede innsats for; - å fremme helse - å redusere risiko for sykdom og skade - å beskytte mot ytre helsetrusler Folkehelsearbeid er som nevnt samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen. I dette ligger nødvendigheten av å styrke verdier som gir det enkelte individ og grupper muligheter for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv og situasjon. Her legger en til grunn at: - Folkehelsearbeidet må bygge på at alle samfunnssektorer og forvaltningsnivåer - på politisk, administrativt og faglig plan - føler et ansvar for å fremme folkehelsen. - Folkehelsearbeidet og utvikling av aktive og trygge lokalsamfunn er to sider av samme sak. - Konkrete tiltak planlegges, utvikles og iverksettes i et forpliktende samarbeid mellom berørte parter. - De som blir berørt av planer og tiltak må være med på denne prosessen. - Planer og tiltak må evalueres med sikte på å se om de har positive virkninger på folkehelsen. Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Strategiene retter seg mot hele befolkningen. I tillegg til helsesektorens innsatser, ligger påvirkningsfaktorer i alle samfunnssektorer. Eksempler: Utdanning, arbeid, bo- og nærmiljøer, ren luft, fravær av støy, gang- og sykkelveier, turstier og friluftsliv, fysisk aktivitet i skolen. I Meld. St. nr. 34, Folkehelsemeldingen, er de nasjonale målene for folkehelsearbeidet at: - Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder. - Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller. - Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. For at vi lokalt i kommunen skal kunne bidra til å nå disse målene, er det viktig å være klar over at det ligger påvirkningsfaktorer i alle kommunenes virksomheter, ikke bare innen helse.

4 Forebyggende arbeid: Forebyggende arbeid er tiltak som søker å fremme fysisk og psykisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdom og skader i befolkningen. Forebyggende arbeid kan skilles i tre nivåer; primærforebyggende, sekundærforebyggende og tertiærforebyggende tiltak; jf. departementets merknader til Folkehelselovens 3: Primærforebyggende tiltak: Primærforebygging innebærer å styrke helsen og hindre at sykdom, skade eller lyte oppstår. Eksempler er levekårsarbeid, strukturell tilrettelegging for sunn helseatferd, vaksinasjon og ulykkesforebygging. Sekundærforebyggende tiltak: Sekundærforebygging handler om å stanse sykdomsutvikling og/eller å hindre tilbakefall. Denne kan igjen inndeles i tre nivåer: - Innsats i symptomfri fase, slik som screening av antatt friske personer for påvisning av begynnende sykdomsutvikling eller betydelig risiko, som muliggjør henvisning til effektiv behandling. Dette tilsvarer folkehelsetilnærmingen til sekundærforebygging. Eksempler er screeningprogrammer som celleprøve fra livmorhalsen og mammografi. - Innsats ved begynnende faresignaler eller uhelse. Dette betegnes som tidlig intervensjon. Ett eksempel er tiltak overfor ungdom som eksperimenterer med narkotika. - Innsats i klinisk, symptomgivende fase for å hindre tilbakefall av en sykdom for eksempel ved livsstils påvirkning og/eller legemiddelbehandling. Dette tilsvarer den kliniske tilnærmingen til sekundærforebygging. Tertiærforebyggende tiltak: Tertiærforebygging innebærer å hindre forverring og sikre best mulig liv med den helsesvikten som foreligger. Eksempler kan være trening og tilrettelegging av livssituasjonen ved cerebral parese eller etter et hjerneslag. Tertiærforebygging faller sammen med begrepene habilitering og rehabilitering, og faller utenfor folkehelsebegrepet. Sekundærforebygging i symptomfri fase er en del av folkehelsearbeidet. Tidlig intervensjon kan også være folkehelsearbeid, mens sekundærforebygging i symptomgivende fase faller utenfor. Hensikten med forebyggende arbeid er kort oppsummert å skape et trygt og stimulerende lokalsamfunn der alle har en følelse av å høre til, der de får muligheter til å lære seg nødvendige ferdigheter for å være aktive bidragsytere i hjem, skole og nærmiljø, og bli verdsatt og anerkjent for sine bidrag. Vurdering: Oversikten gir et bilde av hvilke forbyggende tiltak kommunen yter innen de ulike folkehelseområdene. Den viser at folkehelsearbeid har vært, og er et prioritert område. Flesteparten av de primærforebyggende tiltakene i oversikten har vært igangsatt lenge før Samhandlingsreformen trådte i kraft.

Statistikker viser at Ski kommune bruker mindre enn gjennomsnittet på landsbasis, til kommunal medfinansiering. Det er ikke en enkel forklaring på hva dette skyldes, men kanskje kan kommunens prioritering av- og satsing på- forebyggende arbeid gjennom mange år være en medvirkende årsak. 5 Økonomiske konsekvenser: Ingen Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen Konklusjon: Rådmannen anbefaler at saken tas til orientering. Ski, 09.05.2014 Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Oversikt over folkehelsearbeid og primærforebyggende tiltak

Saksbehandler: Maja Dinéh Sørheim Arkiv: T78 Arkivsaksnr.: 14/1434-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 17/14 26.05.2014 Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Utvalg for teknikk og miljø / Formannskapet / Kommunestyret / STRATEGI OG TILTAK FOR ETABLERING AV LADEINFRASTRUKTUR I SKI Forslag til vedtak: 1. Strategi med konkrete tiltak for etablering av ladeinfrastruktur innarbeides i ny klima- og energiplan, i planarbeidet for sentrumsutviklingen og i revideringen av kommuneplanen. 2. Det inngås en avtale med Akershus fylkeskommune for gjennomføring av tiltakene i strategien. 3. Økonomiske ressurser til utbygging av ladeinfrastruktur vurderes i tilknytning til rullering av økonomiplan. Ingress/hovedbudskap: Elbiler er en viktig faktor i prosessen med å nå Ski kommunes mål om være en klimanøytral framtidsby. En gjennomarbeidet strategi for hvor og hvordan utbygging av ladeinfrastruktur for elbiler skal skje, vil være et svært nyttig verktøy for å sikre god og helhetlig utbygging. Det gir også mulighet for integrering i øvrige prosesser og tiltak, for maksimal kostnadseffektivitet. En politisk forankret strategi for utbygging av ladeinfrastruktur gir tilgang til midler fra Akershus fylkeskommunes miljøfond på 10 millioner årlig. Kommunene kan søke om midler, og planmessig utbygging av ladeinfrastruktur for elkjøretøy er spesielt utpekt som satsningsområde. Saksopplysninger: Strategidokumentet beskriver hva Ski kommune skal legge til grunn når ladeinfrastruktur skal etableres, herunder hvilke teknologiske valg skal som tas, hvor og hvor mye som skal bygges ut, samt hvor mange fremtidige plasser som skal tilrettelegges. (Med «til rettelegging» menes å legge trekkerør i bakken eller i garasjeanlegg og sette av ledige kapasitet i elektrisk fordelingstavle). Vurdering: Formål Ski har relativt få ladepunkter. Samtidig ser vi en tydelig vekst i elbilandelen på veiene. Andelen elbiler på veiene er eksponentielt økende, både i Norge som helhet og i Ski kommune. Bare siden årsskiftet har antallet elbiler i Ski kommune økt fra 146 ved nyttår til 250 ved utgangen av mars. I 2013 utgjorde elbiler 5,6 % av nybilsalget, en økning med 229 % fra 2012 til 2013. Denne trenden antas å fortsette på grunn av gunstige statlige insentiver og fordi markedet tilbyr stadig bedre biler. Så langt tyder tallene på at salget i 2014 blir dobbelt så stort som fjoråret. Formålet med å lage en ladeinfrastrukturstrategi er å danne et grunnlag for å bruke kommunens virkemidler mest mulig effektivt for å legge til rette for storskala bruk av ladbare kjøretøy. En forbedret tilgang på ladeinfrastruktur vil være et insentiv til økt bruk av ladbare kjøretøy. Side 6

7 En utredning fra 2011 i fylkeskommunene Østfold, Akershus, Oppland og Hedmark viser at tilgjengelig ladeinfrastruktur er en avgjørende faktor for hvorvidt elbiler velges fremfor tradisjonelle biler. En strategi for utbygging av ladeinfrastruktur gjør prosessen med å bygge ut ladeplasser billigere og mer effektiv. Det koster lite å legge til rette i forkant, f.eks. samtidig med annet gravearbeid, ved oppføring av nybygg eller lignende. Å skulle gjøre det samme etterpå vil bli svært mye dyrere. Forankring Gjeldende fylkesplan legger til grunn en strategi for tilrettelegging av infrastruktur for fornybare drivstoff. Elektrisitet er den mest modne og utbredte av alternativene til fossile drivstoff, og det er en rekke nasjonale insentiver som støtter utbredelsen av ladbare biler. Å utarbeide en ladeinfrastrukturstrategi vil være en oppfølging og konkretisering av Ski kommunes klima- og energiplan av 2008. Klima- og energiplanen skal rulleres, og det skal lages et kvalitetsprogram for sentrumsutviklingen. Det vil være naturlig å integrere en strategi for utbygging av ladeplasser i begge disse prosessene. Ski kommune har i klima- og energiplanen blant annet satt som mål å bidra til at regionale og nasjonale mål om redusert klimagassutslipp og karbonnøytralitet innen 2030. Målet er konkretisert gjennom tiltak i både kommuneplanen og klima- og energiplanen: Kommuneplanen: - «Bidra til realisering av prosjekter som gjør Ski til en fremtidsby innen områder som klima, miljø og byutforming.» - «Ligge i forkant med planer når statlige og fylkeskommunale midler til samferdselsinvesteringer skal prioriteres.» - «Bruke planlegging, utbyggingsavtaler og rollen som grunneier aktivt for å sikre realisering av overordnede mål for byutviklingen.» Klima- og energiplanen: - «Kommunen vil bidra til at nasjonale og regionale mål nås med de virkemidlene som er til rådighet.» - «Redusere CO 2 -utslipp fra kommunens bilpark og kjøring i tjeneste med 15 % fra 2008 til 2013.» - «Redusere CO 2 -utslipp fra transport og privatbilisme.» Det ligger også inne enkelttiltak som gjelder direkte for elbiler, som gratis parkering på avgiftsbelagte parkeringsplasser, samt et kommunalt mål om anskaffelse av el- og/eller hybridbiler. Det henvises også til kommunestyret vedtak i sak 13/55: «Rådmann bes om å fremme en sak for kommunestyret om fremdrift for opprettelse av ladestasjoner med brukerbetaling for energi/lading, for el-biler i Ski, med forslag til plassering og økonomiske konsekvenser. Opprettelsen av ladestasjoner bør også tilstrebe å ivareta kommunens behov. Rådmannen bes om å søke midler til etablering av ladestasjoner fra Akershus fylkeskommune.» Gjennomføring Akershus fylkeskommune opprettet i 2013 et miljøfond på 10 millioner kroner årlig frem til og med 2017. Totalt 50 millioner skal brukes i samarbeid med kommunene, og hoveddelen av pengene skal gå til tiltak innenfor transport. Kommunene kan søke om midler, og planmessig utbygging av ladeinfrastruktur for elkjøretøy er spesielt utpekt som satsningsområde. Fylkeskommunen bistår også med oppfølging, råd og veiledning.

8 Å utarbeide og vedta en strategi for ladeinfrastruktur innen utgangen av juni 2014, vil utløse økonomiske fordeler for kommunen. Arbeidstiden som er gått med til utforming av strategien kompenseres, og kommunen kan søke Akershus fylkeskommune om en finansieringsavtale for å gjennomføre tiltakene. Økonomiske konsekvenser: Det må settes av midler til utbygging av ladeinfrastruktur f.o.m. 2015 Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ladeinfrastrukturstrategien vil være en oppfølging og konkretisering av Ski kommunes mål om å være en bærekraftig fremtidsby, bidra til å kutte CO 2 -utslipp og bidra til regionale og nasjonale klima- og miljømål. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at det vedtas en strategi for etablering av ladeinfrastruktur i Ski, og at det i samarbeid med Akershus fylkeskommune settes av midler til utførelse av tiltakene. Ski, 09.05.2014 Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Strategi og tiltak for etablering av ladeinfrastruktur i Ski

Saksbehandler: Marianne Teigen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/843-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 18/14 26.05.2014 Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Plan og byggesaksutvalget 24/14 27.05.2014 Utvalg for teknikk og miljø / Utvalg for omsorg og helse / 28.05.2014 Utvalg for oppvekst og kultur / Formannskapet / Kommunestyret / ÅRSBERETNING 2013 Forslag til vedtak: Årsberetning 2013 for Ski kommune tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: Årsberetning 2013 oversendes til behandling. Saksopplysninger: Årsberetningen må ses i sammenheng med årsregnskapet for 2013. Sakene fremmes parallelt i utvalgene for teknikk og miljø, omsorg og helse, oppvekst og kultur, plan- og bygg, formannskapet og kommunestyret. Kommunens årsberetning for 2013 er fremlagt i henhold til krav i kommunelovens 48 nr 5. Vurdering: Årsberetningen beskriver kommunens resultater og aktiviteter sett i forhold til budsjett- og handlingsplanens målsettinger. Videre gir årsberetningen informasjon om kommunens økonomiske utvikling og status. Økonomiske konsekvenser: Ingen merknader Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen merknader Konklusjon: Ingen merknader Ski, 06.05.2014 Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Årsberetning 2013 Side 9

Saksbehandler: Randi Noreng Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/1343-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Eldrerådet 19/14 26.05.2014 Plan og byggesaksutvalget 25/14 27.05.2014 Utvalg for teknikk og miljø / Utvalg for omsorg og helse / 28.05.2014 Utvalg for oppvekst og kultur / Formannskapet / Kommunestyret / ÅRSREGNSKAP 2013 Ingress/hovedbudskap: Driftsregnskapet for 2013 er avsluttet med et regnskapsmessig overskudd på kr 22 132 989. Inkludert i dette er underskudd fra selvkostområdet «Vann» for 2012, kr 1 042 855 som i henhold til gjeldende regelverk ble tilbakeført kommuneregnskapet i 2013. Regnskapet er godkjent av Follo Distriktsrevisjon. Saksopplysninger: I henhold til Ski kommunes økonomireglement skal årsregnskap, revisjonsberetning og innstilling fra kontrollutvalget fremmes i SSU, AMU, utvalgene for teknikk og miljø, omsorg og helse, oppvekst og kultur, plan og byggesak, samt formannskap og kommunestyre. Regnskapet skal dessuten være vedtatt av kommunestyret senest 30. juni året etter regnskapsårets slutt. Vurdering: Det vises til vedlagte regnskap. Rådmannen understreker årsaken til overskuddet er av engangskarakter. Årsaken er hovedsakelig å finne i merinntekter fra skatt og rammeoverføringer, samt forhold knyttet til pensjon. Premieavviket økte med 34,4 mill. kroner, som skal utgiftsføres over de neste 10 år. For øvrig vises det til kommentarer i årsberetning 2013. Økonomiske konsekvenser: Det regnskapsmessige overskuddet er ikke disponert. Rådmannen vil fremme egen sak med forslag til disponering av overskuddet, parallelt med formannskapets og kommunestyrets behandling av regnskapet. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen merknader Side 10

11 Konklusjon: Ingen merknader Ski, 12.05.2014 Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Regnskap 2013 b) Follo Distriktsrevisjon sin beretning for Ski kommune sitt regnskap 2013 c) Særutskrift fra Kontrollutvalget

Det gjøres oppmerksom på at det vil være glidende overganger mellom folkehelsearbeid og primærforebyggende tiltak. Der det ikke er skrevet noe utfyllende under forankring/metode, er primærforebyggende tiltak utviklet for å oppfylle kommuneplanen eller for å ivareta Folkehelseloven. * Folkehelsearbeid / primærforebyggende tiltak som er igangsatt etter at Samhandlingsreformen trådte i kraft. FOLKEHELSE- OMRÅDE FORANKRING / METODE FOLKEHELSE-ARBEID PRIMÆRFOREBYGGENDE TILTAK UTFØRENDE VIRKSOMHETER / SAMARBEIDSPARTNERE (de viktigste) Barn og unge Veileder til forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Veileder til forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Helsestasjon, et lovpålagt lavterskeltilbud til alle barn og deres foreldre for å fremme psykisk og fysisk helse, gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdom og skade. Skolehelsetjenesten, et lovpålagt lavterskeltilbud til alle barn og deres foreldre for å fremme psykisk og fysisk helse, gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdom og skade. Barselgrupper (med fysioterapeut). Hjemmebesøk til nyfødte. Helsekontroller Vaksinasjon. Foreldreveiledning. KID-kurs (kurs i mestring av depresjon). Kurs «mamma for første gang». Vaksinasjon. Helsesamtaler. PIS-grupper (for barn med to hjem). Vekt og høydemåling. Deltakelse på foreldremøter. Helsestund i grupper. Pubertetsundervisning. Undervisning i psykisk helse i alle 8. klasser. Smitteinformasjon til russen. Stressmestring/avspenningsgruppe for videregående skole. Tilbud om veiledning i ergonomi for videregående skole. Veiledning og informasjon om psykisk helse for videreg.skole. Familiens hus, Samhandlingsenheten, fastleger, barnehager, Ahus Familiens hus, Samhandlingsenheten, skoler, PPT, BUP 1

FOLKEHELSE- OMRÅDE FORANKRING / METODE FOLKEHELSE-ARBEID PRIMÆRFOREBYGGENDE TILTAK UTFØRENDE VIRKSOMHETER / SAMARBEIDSPARTNERE (de viktigste) Barn og unge Veileder til forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Hjelper n (lavterskeltilbud innen psykisk helsetjeneste for barn og unge) Støttesamtaler. KID-kurs (kurs i mestring av depresjon). Oppfølging ifm mistanke eller kjent rusmisbruk (urinprøve-kontrakter). Foredrag om «nettvett» (bl.a. om spilleavhengighet), på foreldremøter på skoler. Familiens hus, barnehager/skoler, PPT, Samhandlingsenheten Veileder til forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom (HFU) Drop-in tilbud ift fysisk og psykisk helse. Informasjon om prevensjon og sexualitet. Familiens hus, Samhandlingsenheten Ettermiddagshjemmene Aktivitetstilbud for barn med nedsatt sosial fungering og atferdsutfordringer. Familiens hus TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko) TIBIR- Foreldrerådgivning rettet mot barn med samspillsvansker. PMTO-behandling (Parent Management Training Oregon), behandling for barn med atferdsvansker. Familiens hus Utekontakten Lavterskeltilbud, er til stede for ungdom på ulike ungdoms-arenaer. Familiens hus, Kultur, Natteravner 2

FOLKEHELSE- OMRÅDE FORANKRING / METODE FOLKEHELSE-ARBEID PRIMÆRFOREBYGGENDE TILTAK UTFØRENDE VIRKSOMHETER / SAMARBEIDSPARTNERE (de viktigste) Barn og unge Kommunal trafikksikkerhetsplan Trafikksikre skoler og barnehager (Trygg trafikk). Handlingsplan for barnehager, skoler og SFO Nettverk for trafikkontakter skole/barnehage. Ambassadørordning i regi av Trygg Trafikk. Barnehagene tilrettelegger for et godt pedagogisk læringsmiljø, samt for gode vaner ift drikke og ernæring. Satsningsområder er utvikling av språklig og sosial kompetanse, lek og utvikling av motoriske ferdigheter. Trafikkopplæring etter lokale trafikkplaner ved skolene. (Refleksdemo, sykkelprøve, gåløyper, refleksaksjon). Veiledning av foresatte. Hygienetiltak Skaderegistrering Utredning av barn med spesielle behov. Kompetanseoppbygging av ansatte i samarbeid med PPT. Skoler, barnehager, Samhandlingsenheten Barnehagene, Familiens hus, Samhandlingsenheten, PPT Handlingsplan for barnehager, skoler og SFO Skolene tilrettelegger for et godt pedagogisk lærings-miljø, samt for gode vaner ift drikke og ernæring. Satsningsområder er utvikling av språklig og sosial kompetanse, lek og utvikling av motoriske ferdigheter. Veiledning av foresatte. Utredning av barn med spesielle behov. Kompetanseoppbygging av ansatte i samarbeid med PPT. PALS-program på de fleste skoler (Positiv Atferd, støttende Læringsmiljø og Samhandling). Skoler, Familiens hus, Samhandlingsenheten, PPT 3

FOLKEHELSE- OMRÅDE FORANKRING / METODE FOLKEHELSE-ARBEID PRIMÆRFOREBYGGENDE TILTAK UTFØRENDE VIRKSOMHETER / SAMARBEIDSPARTNERE (de viktigste) Barn og unge Handlingsplan for barnehager, skoler og SFO KIL (Kaptein i eget liv). ANT-undervisning (alkohol, narkotika og tobakk). Alle ungdomsskoler deltar i FRIprogrammet. Trafikkopplæring (Trygg på skolevei, Trafikksikkerhetsuka, Refleksaksjonen) Frukt-/grønt-ordning på skoler. Vann- automater. Elevkantiner på ungdomsskolene. Etablert ressursteam på skolene, dvs regelmessige møter med PPT og øvrig hjelpeapparat, for å ta tak i skolefravær. Fritidsklubber Lavterskeltilbud, trygg rusfri arena. Kultur, Familiens hus, skoler Familie Veileder til forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Svangerskapsomsorg Systematisk oppfølging av gravide ved hjelp av EPDS (Edinburgh Postnatal Depression Scale), for å forebygge depresjon hos mødre. Familiens hus, fastleger, Samhandlingsenheten Veileder for etablering og organisering av frisklivssentraler * Frisklivssentral; et tilbud om hjelp til endring og mestring av levevaner, ved hjelp av helsesamtale, fysisk aktivitetstilbud, tilbud om Frisklivssresept Liv og Røre, oppfølgings-program for barn med overvekt 1.-4. trinn med foreldre. Aktivitetskatalogen. Røykeslutt-kurs. Samhandlingsenheten, Familiens hus, NAV, Fastleger, Private fysioterapeuter, Kultur, alle lag og foreninger. 4

FOLKEHELSE- OMRÅDE FORANKRING / METODE FOLKEHELSE-ARBEID PRIMÆRFOREBYGGENDE TILTAK UTFØRENDE VIRKSOMHETER / SAMARBEIDSPARTNERE (de viktigste) Familie Handlingsplan mot vold i nære relasjoner kostholdsendring, samt tilbud om røykeslutt. Bra-mat-kurs. Alkohol-kutt ned-kutt ut. Søvnkurs. * Familievoldskoordinator Arbeidsgruppe som ser på muligheter for at ansatte kan øke sin kompetanse om vold i nære relasjoner. Oppdatere hjemmesidene til kommunen for å informere innbyggere om hva vold i nære relasjoner er, og hvor utsatte kan ta kontakt for å få hjelp. Alle virksomheter og eksterne samarbeidspartnere. * Kreftkoordinator Lavterskeltilbud Informasjon, veiledning og støtte i ulike faser av sykdommen. Støttesamtaler til pårørende, deriblant barn og unge. Hjemmetjenesten, Samhandlingsenheten, Fastleger, Kreftforeningen, 2. linjetjenesten, pårørende Demenskonsulent Familievernkontoret i Follo Lavterskeltilbud Informasjon, veiledning og støtte i ulike faser av sykdommen. Støttesamtaler individuelt. Samtalegrupper. «Pårørendeskole». Demensforum 1xårlig for ansatte i kommunen og pårørende. Samlivskurs Solborg, Samhandlingsenheten, Fastleger, 2. linjetjenesten, pårørende Bufetat 5

FOLKEHELSE- OMRÅDE FORANKRING / METODE FOLKEHELSE-ARBEID PRIMÆRFOREBYGGENDE TILTAK UTFØRENDE VIRKSOMHETER / SAMARBEIDSPARTNERE (de viktigste) Voksne/ eldre Seniorkontakt: Utvikler/driver forebyggende og helsefremmende arbeid for seniorer i kommunen, og fungerer som et bindeledd mellom kommunale tilbud/tjenester og lokale lag og foreninger. Frivilling hjemmebesøk med råd og veiledning til 75 åringer, med oppfølgingsbesøk ved 78 år. Innhold i hjemmebesøket: Bruk av kartleggingsskjema (helse/trivsel, fysisk aktivitet, kosthold) med videre henvisning/oppfølging ved behov, informasjon om tilbud i kommunen/utdeling av div. informasjonsmateriell, gjennomgang brann/sikkerhet i hjemmet og fallforbyggende tiltak. Seniorkontakten deltar i arbeidsgruppen vern for eldre. Samhandlingsenheten, Frivilligsentralen, demenskoordinator, kreftkoordinator og alle andre kommunale tjenester rettet mot målgruppen. Frivillige organisasjoner, lag/foreninger og seniorer i Ski kommune. Fysisk aktivitet / fallforebygging Utvikling av Lyst på livet. Fredagstrim (balansetrening) på Servicesenteret, åpent tilbud for alle eldre. Samhandlingsenheten * Primærforbyggende team for eldre Hjemmetjenesten, opparbeide kompetanse ift å observere tidlige tegn på vold Hjemmebesøk til førstegangssøkere av trygghetsalarm/rullator: Bergs balanseskala COPM Boligvurdering ved anledning. Informasjon om tilbud i kommunen. Registrering av «blåmerker» hos brukere, meldes fastlegen. Samhandlingsenheten Hjemmetjenesten, fastleger 6

FOLKEHELSE- OMRÅDE FORANKRING / METODE FOLKEHELSE-ARBEID PRIMÆRFOREBYGGENDE TILTAK UTFØRENDE VIRKSOMHETER / SAMARBEIDSPARTNERE (de viktigste) Voksne/ eldre Psykisk helseteam KID-kurs for voksne (kurs i mestring av depresjon) Miljøarbeidertjenesten Trafikksikkerhet Kjørekontor 65 + kurs (trafikkopplæring av seniorer) Trafikkopplæring for ansatte i kommunen Samhandlingsenheten, ATL (autoriserte trafikkskolers lands-forbund), Statens vegvesen Virksomheter som benytter leasingbiler. Flerkulturelt samfunn Avtale med IMDI (Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet) Integrering Språkopplæring, samfunnslære Follo kvalifiseringssenter, NAV Jobbe for at tiltak er Integrering. NAV, Familiens hus, tilpasset mangfoldet i Bosetting av flyktninger Samhandlingsenheten, befolkningen. Tiltak mot tvangsekteskap. Eiendom Konsulent for flerkulturelt arbeid i barnehagene. Veileder ift integrering og mangfold, med fokus på flerkulturell forståelse og språklig utvikling. Barnehager Lokalsamfunnet Kommuneoverlege Helse- og sosialfaglig rådgiver Hele kommunen Folkehelserådgiver Hele kommunen Fastleger Oppfølging av gravide Screening av underlivskreft Forebyggende rådgiving og frisklivsresept. Fastleger 7

FOLKEHELSE- OMRÅDE FORANKRING / METODE FOLKEHELSE-ARBEID PRIMÆRFOREBYGGENDE TILTAK UTFØRENDE VIRKSOMHETER / SAMARBEIDSPARTNERE (de viktigste) Lokalsamfunnet Aktiv deltakelse i planprosessen og oppfølging av planen. Helse i planlegging Aktiv deltakelse i partnerskapet. Skal ligge til grunn for prioriterte tiltak. Konsekvensutredninger i planprosesser. Utbygging av kultur- og aktivitetssenter på Finstadtunet. Hele kommunen Plan/bygg og geodata, Eiendom, Kommunal-teknikk Finstadtunet, Samhandlingsenheten, Kultur, Folkeakademiet, frivillige lag og foreninger. Hele kommunen Tverrsektoriell arbeidsgruppe som arbeider frem kunnskapsdokument og løpende oversiktsarbeid. Opprettholde godkjennelse som Safe Community i tråd med de syv internasjonale kriteriene. Godkjent 2002 Re-godkjent 2010 Fall-, ulykker- og skadeforebygging Vannmiljø: Vann og avløp Skal ligge til grunn for prioriterte tiltak. Sikkerhetsuka (uke 38) Sikkerhetsdagen. Brannvern 0-100. Opplegg fredag 13. Lokal skade- og hendelsesregistrering. Drikkevannsovervåking Trykkvannsledninger Badevannsovervåking Hele kommunen Hele kommunen Barnehager, skoler, sykehjem, hjemmetjenesten, Samhandlingsenheten Samhandlingsenheten, Kommunalteknikk 8

FOLKEHELSE- OMRÅDE FORANKRING / METODE FOLKEHELSE-ARBEID PRIMÆRFOREBYGGENDE TILTAK UTFØRENDE VIRKSOMHETER / SAMARBEIDSPARTNERE (de viktigste) Lokalsamfunnet Kommunal trafikksikkerhetsplan Trafikksikkerhetsarbeid. Aksjon skolevei midler. Er beskrevet andre steder i tabellen. Hele kommunen Samarbeidsavtale mellom Politiet og Ski kommune. Samordning av lokale rus og kriminalitetsforbyggende tiltak (SLT) Politiråd SLT-koordinator Stopp langinga aksjonen. Kjøring natt til 1.mai. Ungdata undersøkelsen. Hele kommunen, politi Fra tettsted til urbant knutepunkt veg og gateplan Ski nov. 2012. Strategier for vei og gatenett i Ski sentrum. Tilrettelegge for gang- og sykkelnett. Hele kommunen Avtale om «Aktiv på dagtid» mellom Ski kommune og Ski IL Alliansen Aktiv på Dagtid Treningsstudio Vanngym/svømming Ballspill Stavgangsgrupper Ski IL Alliansen Landskapsøkologisk plan for Ski kommuneskoger fra 2006 Ski kommuneskoger Kart Trygge stier for alle Merkede skiløyper, stier og sykkelveier. Løypepreparering Natursti «Stien for alle» Vedlikehold av rasteplasser. Utsiktspunkter Fiskevann/fiskekart Tilrettelagte badeplasser Padlevann Kultur, Skiforeningen, DNT Oslo omland turistforening, Humanitære organisasjoner: Lions, Rotary, Kiwanis, Jeger- og fiskeforeningen, Foreningen ØX 9

FOLKEHELSE- OMRÅDE FORANKRING / METODE FOLKEHELSE-ARBEID PRIMÆRFOREBYGGENDE TILTAK UTFØRENDE VIRKSOMHETER / SAMARBEIDSPARTNERE (de viktigste) Lokalsamfunnet Smittevernplan Smittevern Vaksinasjon Miljøhygiene Helsekontroll av innvandrere, herunder tuberkulose. Familiens hus, Samhandlingsenheten, politi Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2008-2018 Kultur og fritid, kulturell stimulering og tilrettelegging av idrettsarenaer og kommuneskogen med turarealer, gir effekt i form av at det forebygger sykdom og fremmer helse. Rådhusteateret Biblioteket Kontra kulturskole 250 lag og foreninger, Idrettsrådet, Musikkrådet, Historielaget Frivilligsentralen Økonomisk rådgivningstjeneste. Ved til aleneforsørgere, eldre og uføre med vanskelig økonomi. Handlehjelp for uføre og pensjonister. Besøks-/tur-/følgevenn. Barnevakt med kursede konfirmanter. Enkle vaktmestertjenester. Utkjøring av strøsingel. Møteplass: Åpen barselgruppe Kulturkafé Hobbygrupper Enslige 50 + Sjakkgrupper 5.-7.kl. Kultur, Samhandlingsenheten, Follo kvalifiseringssenter, frivillige lag og foreninger + andre aktuelle virksomheter 10

FOLKEHELSE- OMRÅDE FORANKRING / METODE FOLKEHELSE-ARBEID PRIMÆRFOREBYGGENDE TILTAK UTFØRENDE VIRKSOMHETER / SAMARBEIDSPARTNERE (de viktigste) Lokalsamfunnet Boligsosial handlingsplan Kommunale boliger Lag og foreninger Prosjekt Fra leie til eie. Div låneordninger Åpne tilbud for alle, jf. bl.a. aktivitetskatalogen Eiendom, Samhandlingsenheten, Miljøarbeidertjenesten, Botjenester, Kråkstadtunet Samhandlingsenheten, Kultur, alle lag og foreninger Beredskapsplan Kommune- og virksomhetsnivå Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Tilsyn etter miljørettet helsevern herunder: Skader og ulykker, inneklima, legionella, støy, luftforurensning, stråling, avfall og kjemikalier. Forebygge spredning eller økning av faktorer som kan påvirke helsen i negativ retning. Løpende tilsyn v/kommunelege Godkjenning av virksomheter Alle virksomheter Kommunestyret, Kommunelege, Barnehager, Skoler, eksterne virksomheter (eks solarium, tatoveringsvirksomheter) Veileder i salgs- og skjenkekontroll Internkontroll etter alkoholloven for slagsog skjenkesteder Lokal forvaltning av alkoholpolitikk; å begrense tilgjengeligheten har positiv effekt på totalforbruk og skadeomfang, og dermed for helsen. Behandling bevillingssøknader Fastsetting av salgs- og skjenketider Kontroller Sanksjoner Fellestjenester, Kommuneoverlege, eksterne virksomheter 11

FOLKEHELSE- OMRÅDE FORANKRING / METODE FOLKEHELSE-ARBEID PRIMÆRFOREBYGGENDE TILTAK UTFØRENDE VIRKSOMHETER / SAMARBEIDSPARTNERE (de viktigste) Lokalsamfunnet Universell utforming Tverrfaglig ressursgruppe for universell utforming Som skal sikre en tydeligere felles kompetanse om universell utforming i flerboligbygg i Ski kommune. NS 11005:2011 Universell utforming av opparbeidete uteområder Krav og anbefalinger desember 2011. Plan for branntilsyn i alle kommunale bygg Kommuneplan, plan- og bygningsloven FTV web, fagsystem for forvaltning, drift og vedlikehold. Branntilsyn Ivaretakelse av folkehelseperspektivet i all byplanlegging. Forarbeid for å imøtekomme kravet om at alle kommunale formålsbygg skal være universelt utformet innen 2025. Daglig tilsyn. Tilsyn med uteområder i barnehager og skoler 2 ganger i året. Kompetente brannvernledere i alle kommunale bygg. Dobbeltspor «Møteplassen» Grønne lunger Småhusbebyggelse Hele kommunen Eiendom, barnehager og skoler Alle virksomheter Plan/bygg og geodata, Samhandlingsenheten, Eiendom, Kommunalteknikk + eksterne aktører 12

Strategi og tiltak for etablering av ladeinfrastruktur i Ski

Innhold 1 Innledning 3 1.1 Formål 3 1.2 Tidshorisont 3 1.3 Forankring 4 1.4 Status i Ski 4 2 Lading og ladepunkter 7 2.1 Ladebehov og ladetyper 7 2.2 Ladestandard 8 2.3 Tilgangsstyring og betaling for ladeinfrastruktur 10 2.4 Antakelser om fremtidige behov 12 2.5 Hurtiglading 12 3 Kommunale bygg, kjøretøy og anlegg 14 3.1 Eksisterende kommunale bygg 14 3.2 Fremtidige kommunale bygg 15 3.3 Kommunale biler 15 3.4 Skilting og merking av ladeplasser 15 3.5 Informasjonstiltak 16 4 Organisering og økonomi 17 4.1 Eierskap til ladepunktene og vedlikehold 17 4.2 Arbeidet med å etablere og drifte ladepunktene 17 4.3 Finansiering av ladepunkter som eies av kommunen 17 4.4 Støtte til andre aktører 18 5 Kommuneplan- og reguleringsbestemmelser 19 5.1 Kommuneplan- og reguleringsbestemmelser 19 Vedlegg: Begrep Kravspesifikasjon og tekniske krav 2

1. Innledning 1.1 Formål Formålet med å lage en strategi for ladeinfrastruktur er å legge til rette for økt bruk av ladbare kjøretøy for aktørene i Ski-samfunnet. Dette strategidokumentet beskriver hva Ski kommune skal legge til grunn når ladeinfrastruktur skal etableres: Det beskriver hvilke teknologiske valg som skal tas, samt hvor og hvor mye som skal bygges ut. Dokumentet beskriver også hvem som er ansvarlig for de ulike oppgavene, samt hvordan finansieringen skal skje de nærmeste årene. Strategien danner et grunnlag for hvordan kommunens virkemidler kan brukes mest mulig effektivt for å legge til rette for storskala bruk av ladbare kjøretøy. Mål - Ladeinfrastruktur og tilrettelegging for ladbare biler Ski kommune skal bidra til å øke andelen elbiler og plug-in-hybrider i Ski gjennom å etablere infrastruktur for lading: Arbeidsgiver og byggeier: Bedre lademuligheter for ladbare biler ved eksisterende og nye kommunale bygg, både arbeidsplasser og besøksbygg. Planmyndighet: Bruke kommunens rolle som planmyndighet til å stimulere til etablering av ladeinfrastruktur ved alle nye områder for bebyggelse og anlegg. Tilrettelegge for befolkning, besøkende og næringsliv i Ski: Bedre tilgangen til ladeinfrastruktur ved noen kommunale parkeringsplasser. Antallet ladestasjoner skal økes frem mot 2020 i tråd med utviklingen av behovet. Elbiler er en viktig faktor i prosessen med å nå Ski kommunes mål om være en klimanøytral framtidsby. En forbedret tilgang på ladeinfrastruktur vil være et insentiv til økt bruk av ladbare biler. En gjennomarbeidet strategi for hvor og hvordan utbygging av ladeinfrastruktur for elbiler skal skje, vil være et svært nyttig verktøy for å sikre god og helhetlig utbygging. Det gir også mulighet for integrering i andre prosesser og tiltak for maksimal kostnadseffektivitet. 1.2 Tidshorisont Elkjøretøy og ladeteknologi er et område i rask utvikling. Det samme gjelder markedet og antall biler på veiene. Det er derfor viktig at utviklingen følges nøye med på og at denne strategien vurderes rullert når den ikke lenger kan møte elbilistenes, eller nye kjøretøys (f.eks. elmotorsykler), behov for lading. Samtidig må kommunen til enhver tid vurdere hvilket nivå på tilrettelegging som er økonomisk hensiktsmessig. Enkelte tema og muligheter må utredes og vurderes før de eventuelt tas inn i strategien. Strategien skal derfor rulleres ved behov. 3

1.3 Forankring Denne strategien er en oppfølging og konkretisering av Ski kommunes klima- og energiplan vedtatt av kommunestyret 26. november 2008, og av vedtak i kommunestyret 19. juni 2013. Mål Ladeinfrastruktur og tilrettelegging for ladbare biler Kommunestyrets vedtak av 19. juni 2013: «Rådmann bes om å fremme en sak for kommunestyret om fremdrift for opprettelse av ladestasjoner med brukerbetaling for energi/lading, for el-biler i Ski, med forslag til plassering og økonomiske konsekvenser. Opprettelsen av ladestasjoner bør også tilstrebe å ivareta kommunens behov. Rådmannen bes om å søke midler til etablering av ladestasjoner fra Akershus fylkeskommune.» Klima- og energiplanen er under rullering, og det skal lages et kvalitetsprogram for sentrumsutviklingen. Det vil være naturlig å integrere en strategi for utbygging av ladeplasser i begge disse prosessene. Ski kommune har i klima- og energiplanen blant annet satt som mål å bidra til at regionale og nasjonale mål om redusert klimagassutslipp og karbonnøytralitet innen 2030. Målet er konkretisert gjennom tiltak i både kommuneplanen og klima- og energiplanen: Mål Kommuneplanen Bidra til realisering av prosjekter som gjør Ski til en «fremtidsby» innen områder som klima, miljø og byutforming. Ligge i forkant med planer når statlige og fylkeskommunale midler til samferdselsinvesteringer skal prioriteres. Bruke planlegging, utbyggingsavtaler og rollen som grunneier aktivt for å sikre realisering av overordnede mål for byutviklingen. Kommunen har viktige virkemidler for å redusere klimagassutslipp, etc. deriblant bruk av utbyggingsavtaler for å ivareta hensyn som ikke kan hjemles i arealplaner. Mål Klima- og energiplanen Kommunen vil bidra til at nasjonale og regionale mål nås med de virkemidlene som er til rådighet. [ ] For samfunn og innbyggere [ ] vil kommunen være pådriver for og/eller legge til rette for at mål kan oppfylles. Redusere CO 2 -utslipp fra kommunens bilpark og kjøring i tjeneste med 15 % fra 2008 til 2013.» Redusere CO 2 -utslipp fra transport og privatbilisme. Det ligger også inne enkelttiltak som gjelder direkte for elbiler, som gratis parkering på avgiftsbelagte parkeringsplasser, samt et kommunalt mål om anskaffelse av el- og/eller hybridbiler. Gjeldende fylkesplan legger til grunn en strategi for tilrettelegging av infrastruktur for fornybare drivstoff. Elektrisitet er den mest modne og utbredte av alternativene til fossile drivstoff, og det er en rekke nasjonale insentiver som støtter utbredelsen av ladbare biler. 4

Det ble i 2011 gjennomført en ladeinfrastrukturutredning for fylkeskommunene Østfold, Akershus, Oppland og Hedmark med støtte fra Transnova. Denne utredningen er grunnlaget for definering av ladebehov og valg av løsninger i denne strategien. Utredningen viser også at det er statlige insentiver som i all hovedsak driver frem utviklingen i salg og bruk av ladbare biler, og at tilgjengelig ladeinfrastruktur er avgjørende for hvorvidt elbiler velges fremfor tradisjonelle biler. 1.4 Status i Ski Andelen elbiler på veiene er eksponentielt økende, både i Norge som helhet og i Ski kommune. Denne trenden antas å fortsette på grunn av gunstige statlige insentiver og fordi markedet tilbyr stadig bedre biler. Figur 1.1: Salget av elbiler er i en voldsom utvikling og forventes å øke kraftig også i fremtiden. Også i Ski har antallet elbiler skutt i været. Kilde: Grønn Bil Samtidig som vi ser en betydelig vekst i elbilandelen på veiene, har Ski per april 2014 få ladepunkter. Litt over halvparten av de eksisterende ladepunktene er vanlige stikkontakter (Schuko), som har begrensninger i forhold til sikkerhet og effektleveranse. Figur 1.2: Det er fremdeles få ladeplasser i Ski. De fleste av dem er vanlige stikkontakter, som er både ineffektive og en sikkerhetsrisiko. Kilde: Grønn Bil 5

Ladepunktene i Ski befinner seg her : Granheimtunet 2 punkter (Schuko) Nordby eldresenter 2 punkter (Schuko) Ski rådhus 6 punkter (Mode 3, type 2) Ski storsenter 9 punkter (Schuko) Fortum/Birger N. Haug 1 hurtiglader (CHAdeMO) I tillegg finnes det reserverte ladepunkter ved bedrifter og virksomheter i Ski, men disse finnes det ikke oversikt over ettersom reserverte ladepunkter ikke skal meldes inn til Nobils database. Figur 1.2: Kart over eksisterende ladepunkter i Ski. Kilde: Grønn Bil. 6

2. Lading og ladepunkter 2.1 Ladebehov og ladetyper Fylkeskommunenes ladeinfrastruktur-utredning fra 2011 viser til to ulike hovedbehov for lading: Figur 2.1: Forskjeller på normal- og hurtiglading. A: Hjemmelading (3 7 kw) Hjemmelading betyr lading på steder der bilen står parkert relativt lenge i løpet av et døgn: Dette kan være hjemme, eller på arbeidsplassen. Et ladetilbud ved egen bolig er vesentlig for å kunne kjøre elbil. Bilen står parkert ved hjemmet lengst i løpet av et døgn, i følge reisevaneundersøkelser for privatpersoner gjennomført av NAF. Dernest kommer arbeidsplassen. For tjenestekjøretøy er det kjøretøyets base som gjelder som vil være det primære ladestedet. Lading hjemme eller på arbeidsplassen løses i de fleste tilfeller gjennom en dedikert enfase-kurs på 230V eller 400V, med enten 16A eller 32A. På denne måten sikres alle et grunnleggende ladetilbud uten at det legger for stort beslag på effekt. Det er én internasjonal standard for denne typen lading, som sikrer allmenn tilgang for alle ladbare biler: Mode 3. Montering av hjemmelading dekkes av beboeren selv. I flerboligbygg har ikke beboeren alene myndighet til å montere lading, og ettermontering av kurser og eventuelt økt effektuttak kan gi uforholdsmessig store kostnader. Tilrettelegging for lading av elbil bør skje gjennom utbygging, og det bør derfor settes krav til utbygger. Kostnaden belastes til syvende og sist beboer, men nivået på kostnaden vil være betydelig mindre dersom dette løses i byggeprosessen fremfor ved enkeltvis ettermontering. Dersom det settes krav til fremlagt, dedikert kurs for strømuttak, kan beboere selv velge å skaffe passende ladeutstyr eller montere stikkontakt. 7

For ansattparkering kan en arbeidsgiver som ønsker å bidra til økt elektromobilitet montere ladere som del av øvrig infrastruktur knyttet til bygget. Gjennom å benytte teknologien som beskrives i avsnitt 2.2 og 2.3 løses eventuelle behov for å ta betalt for infrastrukturen. For ansatte kan ladetilgang styres gjennom ansattkort, og betaling kan skje gjennom avtale om lønnstrekk for å unngå flere finansielle transaksjoner mellom ansatt og arbeidsgiver. B: Destinasjonslading (3 22 kw) Tilstedeværelsen av et ladetilbud på besøkssteder som sentrum, kjøpesenter, kulturaktiviteter o.l. sikrer større fleksibilitet for elbilen. Et slikt tilbud vil være en ekstratjeneste som gir en forsterket opplevd kvalitet for brukerne. Nye elbiler kan lade på høyere effekter AC- lading enn det som har vært tilfelle tidligere. Destinasjonslading på høyere effekter enn 3,6 kw vil dessuten bidra til fleksibilitet for eventuelle kommunale elektriske kjøretøy i fremtiden. Når man etablerer ladepunkt med effekt over 7,2 kw bør det være tidsbegrenset parkering på ladeplassen for å sikre flest mulig tilgang til disse. Kostnaden ved å sette opp et slikt tilbud er høyere enn heldagsladeplassen, og det bør derfor gjøres tiltak for å sikre at det blir sirkulasjon på plassen. (Se mer under «3.5 Skilting og merking».) Dersom det skal etableres ladepunkt på gateplan, og det er 400V tilgjengelig, skal det fremlegges strøm til 22 kw-uttak. Det er sannsynlig at det vil være kommersielt attraktivt å drifte slike stolper i fremtiden. Kostnaden knyttet til kabling av 22 kw vil være relativt beskjeden sett i forhold til den fleksibiliteten tiltaket gir. C: Rekkeviddeforlenger (Over 40 kw) Hurtiglading gjøres på 10-40 min. avhengig av brukerens behov. Hurtiglading kan ligne på en vanlig drivstoffylling der brukeren stopper for å lade grunnet behov for mer strøm for å komme seg til målet. Det skiller seg derfor fra øvrige ladebehov der man lader mens man stopper. Behovet for hurtiglading er større enn bruken, ved at brukeren føler mindre på rekkeviddeangst dersom man vet at det er mulig å hurtiglade. Hurtigladere bør plasseres lett tilgjengelig langs gjennomfartsårer eller ved knutepunkt. Transnova anbefaler at hurtigladere samlokaliseres med et grunnleggende tjenestetilbud i form av toaletter, utsalgssted og ly for vær og vind. Lekeplass, internettilbud og spisested er positivt men ikke krevet. Det er ikke vanlig at en kommune eller annen offentlig part bygger ut, selger eller drifter hurtigladetjenester. Dette fordi en slik oppgave krever tekniske systemer, kompetanse og et servicenivå som få kommuner kan tilby. Det antas dessuten å være lite hensiktsmessig å bygge opp et slikt system for et så begrenset geografisk område som en kommune utgjør. Når det gjelder hurtiglading finnes det kommersielle aktører som har driftssystemer for denne typen lading, og det er mulig å etablere et marked ettersom det finnes en vesentlig større betalingsvillighet for hurtiglading enn for normallading. 2.2 Ladestandard for normallading Med normallading menes lading når kjøretøyet parkeres over en periode for annet primærformål enn lading. Tradisjonelt har stikkontakt vært brukt til dette formålet, men denne har begrensninger i forhold til sikkerhet og effektleveranse. Mode 3 ladeløsning med type 2 stikk sikrer allmenn tilgang for alle ladbare kjøretøy, og er vedtatt av EU-Kommisjonen som løsningen for hele Europa. Bilindustrien har også valgt denne standarden. 8

Mode 3 gir følgende tilleggsverdier i forhold til vanlig stikkontakt: Ladingen skjer kontrollert ved at strømføringen i kabelen styres etter kommunikasjon mellom bil og ladestasjon. Lading skjer med optimal effekt og sikkerhet. Ladekabelen låses til stolpen og sikres mot tyveri. Kabelen blir ikke spenningssatt før bilen og stolpen har fått kontakt, og gir dermed økt sikkerhet for brukerne. Tilgangsstyring og betalingsløsninger er billigere og enklere med Mode 3. Den tradisjonelle stikkontakten er ikke egnet for kontinuerlig høy effektbelastning som elbillading medfører, og levetiden reduseres raskt. Mode 3 har derfor vesentlig redusert brannrisiko. Mode 3 gir fleksibilitet i forhold til effekt, der stikkontakten har begrenset og statisk effekt. En moderne Mode 3 ladestasjon gir bedre oversikt over bruksmønster, strømbruk og brukertype. For hjemmelading eller ladeinfrastruktur som har én fast bruker kan det benyttes Mode 3 løsning uten tilgangsstyring. Figur 2.2: Figuren illustrerer utviklingen i ladestandard over tid. Rekkevidde i forhold til ladetid er vist i figuren under. Kjørelengden er beregnet ut fra et forbruk på 0,2 kw/km. 9

Figur 2.3: Figuren illustrerer rekkevidde i forhold til ladetid. Schuko 10A er vanlig stikkontakt. Valg av ladestandard i Ski kommune Alle ladepunkter som settes opp av Ski kommune skal være Mode 3 ladere med type 2 stikk. Ladepunktene skal ikke ha Schuko-kontakt. Alle ladere som Ski kommune etablerer skal i utgangspunktet levere 7,2 kw såfremt det er tilstrekkelig strømkapasitet. I de tilfellene der strømkapasiteten er begrenset, velges ladepunkter som gir 3,6 kw, eller en kombinasjon av disse. I de tilfeller der strømkapasiteten er god, skal det vurderes om det skal etableres ladepunkt med høyere effekt. I de tilfellene der 3,6 og 7,2 kw blandes skal det, dersom antall ladere ikke er tilstrekkelig for å dekke behovet, skiltes at 7,2 kw benyttes til lading over et kortere tidsrom (3 timer) for å sikre sirkulasjon på plassene. 2.3 Tilgangsstyring og betaling for ladeinfrastruktur Den enkleste formen for tilgangsstyring er RFID. De fleste nøkkelkortløsninger / ansattkort har en RFID-brikke. Denne formen for tilgangsstyring legger til rette for at kommunen kan ta betalt, og den gir også mulighet for at tilgang begrenses til den gruppen som betaler for tjenesten. En annen fordel ved å bruke RFID som tilgangsverktøy er at stolpen og kabelen låses til den aktuelle RFID-brikken. På den måten kan kun den aktuelle eieren låse opp sin bil og kabel igjen, og sikrer dermed utstyret. Frem til det tidspunkt der kommunen innfører betaling for bruk av ladepunktene skal alle offentlig tilgjengelige ladere som Ski kommune eier være åpne for alle typer RFID-kort. Når det gjelder typiske gjesteplasser skal det finnes RFID-brikker til utlån på servicetorg, i ekspedisjon og lignende. 10

Ladepunkt kan også monteres med utstyr for tilkobling til mobilnettet. Med en slik løsning kan betaling og tilgang styres gjennom SMS. Det er en transaksjonskostnad på denne typen tilgang. Dersom SMS brukes som tilgangssyring, velger kommunen selv pris på tilgang og om det er fast pris eller pris per time. Kommunen kan selv bestemme påslag i tillegg til transaksjonskostnad. En annen fordel med tilknytning til mobildatanettverk er at laderen kan kommunisere med bl.a. Nobil-databasen. Da kan elbilisten til enhver tid se om ladepunktet er i ledig, opptatt eller i ustand. Om en slik løsning skal innføres utredes i forbindelse med rullering av denne strategien. Ladeinfrastruktur uten tilgangsstyring kan for eksempel etableres i lukkede garasjeanlegg ved kommunenes egne virksomheter. Betaling for tilgang til ladepunkt skal innføres når inntektspotensialet overskrider kostnadene ved å administrere ordningen. Betaling skal innføres med to formål: 1. Prising av tilgangen til ladepunkt vil bidra til sirkulasjon på plassene slik at infrastrukturen benyttes mest mulig effektivt: Betaling sikrer i stor grad at det er elbilistene som trenger strøm som får ladet. 2. Betaling skal dekke kommunens driftsutgifter knyttet til ladepunktene. Betaling skal ikke dekke kommunens utgifter til å etablere ladepunktene fordi dette vil gi en urimelig høy pris for ladingen. Når prisen skal fastsettes gis det imidlertid en mulighet for å innføre et påslag utover driftsutgiftene dersom det viser seg at prisen som dekker kommunens utgifter ikke er tilstrekkelig for å sikre en ønsket sirkulasjon ved plassen. Et slikt eventuelt påslag skal avsettes til etablering av fremtidige ladepunkter. Når prisen for lading skal fastsettes må det vurderes om det skal betales per tidsenhet (time) eller per lading. Ulike lokaliteter kan behandles ulikt når det gjelder innføringsøyeblikket for betaling og prisregime. Frem til betaling innføres kan tidsbegrensning ved ladepunktene benyttes som virkemiddel for å skape sirkulasjon på plassene. En slik tidsbegrensning skal skiltes og kan også programmeres i ladestolpen. Det innebærer at lading stanses og kabelen frigjøres etter den satte tidsperioden er utløpt. Et slikt system hjelper parkeringsvakter med kontrollen. Tidsbegrensing vil imidlertid være tungvint for brukere ved en del av ladepunktene, særlig på plassene der elbilisten skal parkere for en hel arbeidsdag. Tidsbegrensning ved ladepunktene skal derfor kun innføres på lokaliteter med stor etterspørsel etter ladetjenester. Alternativt kan slike steder bygges ytterligere ut for å skape et bedre ladetilbud. Disse to ulike tilnærmingene for å løse et kapasitetsproblem må vurderes i hvert enkelt tilfelle utfra hva som er økonomisk mulig å få til. Betalingssystemer og prisnivå bør utredes nærmere og tas inn i en revidert versjon av denne strategien. 11

Prinsipper for tilgangsstyring og betaling Alle ladepunkter, med unntak av ladepunkter reservert kommunale kjøretøy, skal være tilrettelagt for fremtidig betalingsløsning og ha mulighet for nettverktilknytning via mobildata. Alle ladepunkter skal kunne åpnes av alle typer RFID-kort/brikker. Dette gir mulighet for å legge begrensninger på hvem som skal kunne få tilgang, samt å innføre betaling. Betaling innføres når inntektspotensialet overskrider kostnadene ved å administrere ordningen. Betalingen skal dekke kommunens driftsutgifter knyttet til ladepunktene. Et eventuelt påslag skal settes av til videre utbygging. Tilgangen til ladepunkt skal i utgangspunktet ikke tidsbegrenses. Men på lokaliteter med stor etterspørsel etter ladetjenester skal det vurderes hvilke tidsbegrensning som skal gjelde, såfremt det av tekniske eller økonomiske grunner ikke er aktuelt å bygge ytterligere ut. Betaling og tidsbegrensning skal være virkemidler som brukes for å utnytte ladepunktene mest mulig effektivt og til det beste for el-bilisten. 2.4 Antakelser om fremtidige behov EU-kommisjonen har en utbyggingsplan for elektromobilitet frem mot 2020 hvor det er satt konkrete mål for utbygging av ladeinfrastruktur per land. Totalt er det satt mål om 8 millioner punkter utbygd innen 2020 i EU-området. Det er utelukkende Mode 3 Type 2-ladestandard som er valgt. Det er denne ladestandarden som er anbefalt av bilindustrien og som på kort og mellomlang sikt kan tilfredsstille et variert behov for AC-lading av kjøretøy. Standarden har en fleksibilitet når det gjelder effektleveranse, og kan tjene et bredt spekter av strategivalg fra ulike bilprodusenter. Alle kjente kjøretøy både på tegnebrettet og i produksjon lages for å benytte denne standarden. Selv om standarden er konstant, vil utnyttelsen av mulighetene og handlingsrommet i standarden endre seg. Elbiler vil få økt mulighet til å lade med høyere effekt AC og denne type infrastruktur vil være mest kostnadseffektiv å bygge ut, sammenlignet med DC-lading. Mode 3 standarden setter heller ingen begrensning for toveis strømføring, og er dermed tilrettelagt for å kunne fjernstyres av store operatører eller til og med av nettselskap. Det er utfordrende å se forbi 2020 på dette punktet. Både markedet for energilagring og forskningsmidler som går inn i batteriutvikling er mangedoblet de seneste årene. Hvilken type energilagring som blir fremtidens løsning er usikkert. Uansett valg av fremtidig løsning vil ladeenheten være avhengig av fremlagt strøm dit hvor kjøretøyet parkeres. Slik sett er det rimelig å anta at infrastrukturen som etableres nå delvis kan komme til nytte også på lengre sikt. 2.5 Hurtiglading: Status og kommunens rolle fremover Det er etablert følgende tilbud for hurtiglading i Ski per april 2014: Fortum/Birger N. Haug i Haugenveien: Ett punkt CHAdeMO - 50 kw Hurtigladestasjonen eies og driftes av Fortum. Ettersom hurtiglading er et kommersielt tilbud til elbilistene blir det opp til tilbyderne i markedet å vurdere om, og eventuelt hvor, det vil være interessant å etablere seg i Ski. Det er ikke formålstjenlig at Ski kommune bygger ut, selger eller drifter hurtigladetjenester. 12

Hurtiglading i Ski kommunens rolle Ski kommune skal ikke bygge ut og drifte hurtigladere, men være behjelpelig dersom kommersielle aktører henvender seg med et ønske om å etablere hurtiglader i Ski. Utfra behovet i markedet, og Transnovas anbefalinger, skal det vurderes hvorvidt Ski kommune skal støtte prosjektet økonomisk. 13

3. Kommunale bygg, kjøretøy og anlegg 3.1 Eksisterende kommunale bygg Det skal bygges ut ladepunkt ved kommunale virksomheter hvor det er, eller vil oppstå, behov for å lade elbiler. Rekkefølgen på utbyggingen avgjøres av hvor det er størst behov, samt muligheter for å koordinere etableringen med andre arbeider som likevel skal skje. Alle ladepunkt skal være åpen for alle RFID-brikker/-kort. Ved bygg hvor det er ekspedisjon må det finnes lånekort/-brikke. Tabellen under viser en oversikt over steder som bør prioriteres, basert på en foreløpig vurdering av behov og nytteverdi. Sted Follotrykk Arena Ski idrettsplass Siggerud idrettsplass Langhus bo- og servicesenter Solborg Finstadtunet Kråkstad Ski Rådhus Antall ladepunkt (Tilrettelagt*) 4 ladepunkt (4 plasser) 4 ladepunkt (4 plasser) 2 ladepunkt (2 plasser) 2 ladepunkt (2 plasser) 2 ladepunkt (2 plasser) 2 ladepunkt (2 plasser) 2 ladepunkt (2 plasser) 6 ladepunkt (6 plasser) * Tilrettelegging innebærer å grave ned trekkerør i bakken og sette av ledige kapasitet i elektrisk fordelingstavle. For å imøtekomme fremtidig behov hos hjemmetjenestens elbiler må det i tillegg bygges ut ladepunkter ved bygg som vil få elbiler i fremtiden. Listen er ikke endelig, og kan endres dersom økonomiske eller praktiske årsaker tilsier det. Videre skal listen over lokaliteter utvides etter hvert som det oppstår behov ved andre kommunale bygg. Dersom en lokalitet viser seg å bli ekstra vanskelig eller kostnadskrevende å bygge ut, gis det anledning til å velge en annen lokalitet som fyller et behov for ladetjenester i samme geografiske område. 14

3.2 Fremtidige kommunale bygg Fremtidige kommunale bygg skal bygges med ladeinfrastruktur: Kommunale nybygg Alle nye bygg, inkludert kommunale boliger, som har parkeringsareal, skal ha ladepunkter i samme omfang som beskrives i kapittel 5 Dette ambisjonsnivået, og valg av teknologi vedtatt gjennom denne strategien, må integreres i kravspesifikasjon. Kostnaden integreres i byggebudsjettet. 3.3 Ladepunkter for kommunale biler I Ski kommunes Klima- og energiplan er det vedtatt en målsetting om at kommunens bil- og maskinpark skal redusere de samlede utslipp av klimagasser med 15% innen 2013. Dette ble ikke oppnådd, og det er forventet at det ved den pågående rulleringen av Klima- og energiplanen vil fastsettes et nytt mål for utslippsreduksjon. Det er også et mål at elbiler prioriteres ved anskaffelse av nye kommunale kjøretøy. Per april 2014 finnes det tre elektriske biler i Ski kommune: Hjemmetjenesten 1 bil NAV 1 bil Miljøarbeidertjenesten 1 bil Kommunale biler Ladepunkter til kommunale tjenestebiler bygges ut i takt med innkjøp av bilene i forholdet 1 til 1. Ladepunktene skal være reservert disse kjøretøyene. Nødvendig effekt vurderes i hvert tilfelle i lys av brukernes behov og tilgjengelig strøm. 7,2kW prioriteres. Ladepunktene skal ikke ha fastmontert kabel og ikke Schuko-kontakt. Alle bilene skal ha mulighet til å lade på høy effekt (semihurtiglading). Ordninger for vedlikeholds- og driftsansvar for ladepunktene, samt eventuell internfakturering av strømforbruk, kartlegges og tas inn i strategien ved rullering. 3.4 Skilting og merking av ladeplasser Alle offentlig tilgjengelige ladeplasser i Ski skal skiltes og merkes reservert til «ladbare biler». Dette sikrer tilgang for både plug-in-hybrider og elbiler. Ladepunktet skal merkes med tilgjengelig effekt og det skal være et felles infoskilt per sted som beskriver hvordan tilgangen styres og hvilke betingelser som gjelder for bruk. I de tilfeller strømkapasiteten har vært begrensende for utbyggingen, og 3,6 og 7,2 kw ladepunkter er blandet på en lokasjon, skal 7,2 kw-punktene skiltes med en makstid på 3 timer. 15

Ved ladepunkter med høyere effekt enn 7,2 kw skal parkeringstiden alltid begrenses til maks 3 timer og merkes reservert for «ladende motorvogn» for å sikre sirkulasjon på de aktuelle plassene. Ladepunkter på offentlige parkeringsplasser skal også merkes på bakken for tydelig å vise andre bilister at plassen er reservert for ladbare biler. 3.5 Informasjonstiltak Ladbare biler har GPS-styrt tilgang til alle ladepunkt som er registrerte i den nasjonale databasen NOBIL, som eies av Vegdirektoratet. Den gir ut informasjon til alle som ønsker å hente ut data, deriblant elbiler. Alle offentlig tilgjengelige ladepunkter skal derfor registreres i NOBIL. Det skal også finnes en oversikt på Ski kommunes hjemmesider over hvilke kommunale parkeringsanlegg/-plasser som har ladepunkter, hvilke type lading det er og hvor stor effekt som er tilgjengelig til hvert punkt. 16

4. Organisering og økonomi 4.1 Eierskap til ladepunktene og vedlikehold Kommunen kjøper og eier ladepunktene. Det vil i løpet av våren 2014 bli inngått en rammeavtale for kjøp av ladepunkter. Denne vil gjelde i to år fra kontraktsinngåelse, med opsjon for oppdragsgiver til å forlenge kontrakten for ytterligere 1 + 1 år på uendrede vilkår. Leverandør skal brukes til å utføre grunn- og elektroarbeid og skal dessuten være prosjektleder for den tekniske koordineringen av etableringen av ladestasjonene. Hvorvidt kommunen selv skal utføre vedlikehold på ladepunktene vil avhenge av prisen den fremtidige leverandøren oppgir på en slik tjeneste. Virksomhetene vurderer hva som er økonomisk og praktisk hensiktsmessig, og koordinerer arbeidet seg imellom. 4.2 Arbeidet med å etablere og drifte ladepunktene Arbeidet med å etablere og drifte ladepunktene tilfaller den virksomheten som har ansvaret for det aktuelle området. Virksomhetene koordinerer arbeidet seg imellom. Kommunale bygg Kommunal grunn Skilting, merking og infotavler Etablering og drift av ladepunkter Eiendom Kommunalteknikk Ansvarlig virksomhet (Eiendom/Kommunalteknikk/Parkeringskontoret) Ansvarlig virksomhet skal melde inn ladepunktet i NOBIL-databasen såfremt laderen er offentlig tilgjengelig. Offentlig tilgjengelige ladepunkter Ladepunkter reservert kommunale kjøretøy Holde oversikt over antall punkter Hver av virksomhetene i tabellen over skal ha en oppdatert oversikt Kjøretøykontoret Være kontaktperson overfor eksterne aktører Hurtiglading Miljøvernrådgiveren/Planavdelingen 4.3 Finansiering av ladepunkter som eies av kommunen For å komme raskt i gang med etableringen av ladepunkter er det mulig å søke Akershus fylkeskommunes Miljøfond om støtte til etablering ved kommunale bygg og anlegg. Det inngås en finansieringsavtale med Akershus fylkeskommune. Fra og med 2015 skal det settes av midler til etablering av ladepunkter som minst er i tråd med ambisjonsnivået i denne strategien. 17

Investeringsprosjekter tar ladepunkter og infrastruktur i bakken inn i prosjektets finansiering i et omfang som er i tråd med denne strategien. Dette skal legges inn i kravspesifikasjonen sammen med kravspesifikasjonene til ladepunkter, som er vedlegg til denne strategien. 4.4 Støtte til andre aktører Ved rullering av ladeinfrastrukturstrategien kan det vurderes om Ski kommune skal etablere en støtteordning for borettslag og sameier som ønsker å delfinansiere og administrere egne ladepunkter. Støtte til borettslag og sameier Borettslag, sameier o.l. kan søke Transnova om støtte til etablering av ladepunkter. Kommunen bistår med råd og veiledning. 18

5. Kommuneplan- og reguleringsbestemmelser 5.1 Kommuneplan- og reguleringsbestemmelser Ski kommune har satt som mål i sin kommuneplan å bidra til realisering av prosjekter som gjør Ski til en «fremtidsby» innen områder som klima, miljø og byutforming. Videre skal kommunen «bruke planlegging, utbyggingsavtaler og rollen som grunneier aktivt» for å sikre disse målene. Kommunen anser at å sette krav til ladestasjoner for ladbare biler vil være en viktig del av det å gjøre Ski kommune til en «fremtidsby». Kommunen kan sette krav om ladestasjoner med hjemmel i plan- og bygningslovens (pbl) 1-1, som sier at loven skal fremme bærekraftig utvikling, og 3-1 som sier at planer etter pbl skal «sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver og angi hvordan oppgavene kan løses». Ski kommune reviderer ikke kommuneplan i inneværende kommunestyreperiode, og har derfor ikke anledning til å innarbeide krav til andel av ladepunkter på parkeringsplasser på kommuneplannivå i denne perioden. I forbindelse med neste kommuneplanrullering skal det fastsettes minimumskrav for ladeinfrastruktur per parkeringsareal for ulike kategorier av nybygg. Slike bestemmelser kan gis i henhold til pbl 11-9 pkt. 3, som gir anledning til å sette krav til nærmere angitte løsninger for bl.a. transport. Ski kommune arbeider for tiden med tre større områdereguleringer og en kommunedelplan. Det skal innarbeides bestemmelser med krav om ladeinfrastruktur i disse planarbeidene. Inntil det er vedtatt nye bestemmelser i kommuneplanen skal kommunen bruke følgende bestemmelser i nye reguleringsplaner: For nye flerboligbygg med felles parkeringskjeller/parkeringshus: I hvert av parkeringsanleggene skal minst 50 % av plassene ha en fremlagt dedikert kurs som kan benyttes til ladepunkt for ladbare biler, og samtlige parkeringsplasser skal bygges slik at det er mulig senere å tilrettelegge alle p-plasser for opplading av ladbare biler. For gjesteparkering skal minst 20 % av parkeringsplassene ha ladepunkt for ladbare biler. Ladepunktene skal ha Mode 3 Type 2-kontakt og minst ha 3,6 kw tilgjengelig effekt. For offentlig tilgjengelige parkeringsanlegg, offentlige bygg og anlegg, og nye næringsbygg: I hvert av parkeringsanleggene skal minst 20 % av parkeringsplassene ha ladepunkt for ladbare biler, og bygges slik at det er senere er mulig å tilrettelegge 50 % av parkeringsplassene for opplading av ladbare biler. Ladepunktene skal ha Mode 3 Type 2- kontakt og minst ha 3,6 kw tilgjengelig effekt. Bestemmelsene er hjemlet i pbl 12-7 nr. 4 som gir muligheter for å sette funksjons- og kvalitetskrav for bygninger, anlegg og utearealer. 19

Vedlegg Begrep Ampere - (A) metrisk mål for elektrisk strøm. En normal husholdningskurs har 10A eller 16A. AC - Alternating Current, vekselstrøm. Lading med AC går via en lader i kjøretøyet som omformer strømmen til 400V DC. CCS - Combined Charging System. Én av to internasjonale hurtigladestandarder for DC-lading. CCS brukes av de europeiske produsentene. Bygges ut sammen med Chademo på samme lader, da de benytter samme strømkilde. CHAdeMO - Én av to internasjonale standarder for hurtiglading DC. CHAdeMO brukes hovedsakelig av de japanske produsentene. Bygges ut sammen med CCS på samme lader, da de benytter samme strømkilde. DC - Direct Current, likestrøm. Batteriet og elmotoren i elkjøretøy gjør bruk av denne typen strøm. Hurtiglading med DC 400V går rett i batteriet. EVSE - (Electric Vehicle Supply Equipment) «Ladekladd»: Enhet som sørger for korrekt mengde strøm mellom strømkilden og elbilen, samt ivaretar sikkerhetsfunksjoner. Kilowatt - (kw) 1000 Watt Mode 1 - En lademetode der man kun bruker vanlig strømtilkobling og vanlig jordet stikkontakt (Schukoplugg) Mode 2 - En lademetode der man bruker en vanlig strømtilkobling via en EVSE på kabelen Mode 3 - En lademetode der EVSE er integrert i ladestolpe, noe som gir høyere grad av sikkerhet og brukervennlighet. RFID - Kort eller brikke som kan brukes til å identifisere en bruker i eller utenfor et betalingssystem, samt gi adgang (her: til lader). RFID har ikke kontakt-/kommunikasjonsmulighet. Schuko - Vanlig stikkontakt (husholdningskontakt). Volt - Watt - (V) metrisk mål for spenning i strømforsyningen. (W) metrisk mål for effekt på strømforsyning. Produktet av Ampere og Volt på en enfasekurs. 20

Byggeprosjekter kravspesifikasjon og tekniske krav 400V tilkobling i nye byggeprosjekter gir mest fleksibilitet og kapasitetsdekning for fremtidig infrastrukturutbygging, og er derfor anbefalt prosjektert helt fram til ladepunktene. Kravspesifikasjon normalladestasjoner 230V Område Krav 1. Montering Vegg og stolpe 2. Kontakt Mode 3 Type 2. Laderen skal ikke ha fastmontert kabel. 3. Effekt Minimum 3,6kW pr. kontakt 4. Spenning 230V 5. Strøm 16-32A 6. Tetthetsgrad Minimum IP44 7. Fukt Minimum 5% 95% 8. Temperatur Minimum -30 til +50 C 9. Tilgang Mulighet for SMS og/eller RFID 10. Kommunikasjon Mulighet for GPRS og/eller nettilkobling for tilgang og overvåking 11. Overvåking Mulighet for overføring av status til NOBIL (Ledig, opptatt, feil), eventuelt via annet system 12. Kompatibilitet IEC 61851 Mode 3 IEC 62196 CE Kravspesifikasjon normalladestasjoner 400V Område Krav 13. Montering Vegg og stolpe 14. Kontakt Mode 3 Type 2. Laderen skal ikke ha fastmontert kabel. 15. Effekt Minimum 11kW pr. kontakt 16. Spenning 3x400V+N+PE 17. Strøm 16 eller 32A 18. Tetthetsgrad IP44 19. Fukt 5% 95% 20. Temperatur -30 til +50 C 21. Tilgang Mulighet for SMS og/eller RFID 22. Kommunikasjon Mulighet for GPRS og/eller nettilkobling for tilgang og overvåking 23. Overvåking Mulighet for overføring av status til NOBIL (Ledig, opptatt, feil), eventuelt via annet system 24. Kompatibilitet IEC 61851 Mode 3 IEC 62196 CE 21

Ski kommune ÅRSBERETNING 2013 på sporet til fremtiden

Forsidebilde: Waldemarhøy lekepark Trykk: Ski kommune - hustrykkeriet 26.03.2014

Innledning Formålet med årsberetningen er å beskrive kommunens resultater og aktiviteter. Resultatene må ses i forhold til de mål og premisser som settes i kommuneplan og budsjett og handlingsplan. Årsberetningen avleveres i henhold til krav i Kommunelovens 48 nr. 5. Årets hovedpunkter er oppsummert i kapitlet «Viktige tema og resultater». Her er overordnet målkart inkludert. Målkartet, som er inndelt i de fire fokusområdene til kommunen; brukere, medarbeidere, samfunn/miljø og økonomi, gir en kort beskrivelse av årets resultat sammenlignet med ambisjonsnivået satt for 2013. I kapitlet «Regnskap og økonomisk analyse» gis det en redegjørelse for kommunens økonomiske utvikling. Kapitlet «Mangfold og etikk» tar blant annet for seg kommunens fordeling mellom kvinner og menn på flere utvalgte områder. Kommuneplanen for Ski viser hva kommunen ønsker å fokusere på de kommende årene, både som lokalsamfunn og organisasjon. Planen definerer kommunens visjon: Ski kommune på sporet til fremtiden Visjonen refererer både til Skis muligheter som regionalt kollektivknutepunkt for jernbane, og til utfordringer og ambisjoner for kommunen som tjenesteyter og organisasjon. Kommunens virksomhet i 2013 preges fortsatt av Samhandlingsreformen, som gjør at tjenestene innen pleie og omsorg har økt i omfang. Dette er én viktig faktor som setter økonomien under press. Befolkningsveksten er lavere i 2013 enn antatt i budsjett og handlingsplan 2013-2016, men kommunen gjennomfører allikevel store planlagte investeringer i infrastruktur. Arbeidet med fornying av ledningsnettet fortsetter, Finstadtunet med 50 nye sykehjemsplasser er snart klart til bruk og flere midlertidige barnehager er kommet i drift. Dessuten har det i 2013 vært fokus på å oppgradere kommunens bygningsmasse blant annet i henhold til forskrift om universell utforming. Kommunen driver et kontinuerlig effektiviserings- og omstillingsarbeid. Det er nødvendig for å styrke sine tilbud innenfor stramme økonomiske rammer. Selv om lånegjelden har økt, raskere enn opprinnelig budsjettert, viser både netto driftsresultat og størrelsen på disposisjonsfond god utvikling sammenlignet med andre kommuner. Kommunens virksomheter hadde et merforbruk i 2013. Gunstig skatteinngang, lave renter på innlån og positive avvik knyttet til pensjon, gjorde at regnskapet likevel viser et udisponert overskudd på 21,1 mill. kroner. Årsakene til overskuddet er av engangskarakter, og gir ikke uttrykk for økt handlingsrom i årene fremover. Som vedlegg til årsberetningen ligger organisasjonskart for Ski kommune per 31.12.2013, samt en oversikt over alle kommunens aktive investeringsprosjekter. Ski, 26. mars 2014 Audun Fiskvik rådmann

Innholdsfortegnelse Årsberetning for Ski kommune 2013 Side 1.) Fakta om Ski kommune 1 2.) Viktige tema og resultater, inklusive overordnet målkart 5 3.) Regnskap og økonomisk analyse 25 4.) Mangfold og etikk 43 5.) Samhandlingsreformen 49 6.) Politisk virksomhet 53 Vedlegg Vedlegg 1.) Gjeldende organisasjonskart for Ski kommune 59 Vedlegg 2.) Investeringsprosjektene i 2013 61

1. Fakta om Ski kommune 1.1 Befolkning Samlet innbyggertall i Ski per 31.12.2013 var på 29 542. Tabellen viser befolkningen fordelt etter aldersgrupper, og utviklingen i perioden 2006-2013. Aldersgr. 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 0 år 348 322 344 344 343 367 358 307 1-5 år 1 914 1 958 1 924 1 965 2 023 1 995 1 992 2 039 6-12 år 2 827 2 810 2 772 2 769 2 794 2 829 2 884 2 911 13-15 år 1 223 1 235 1 267 1 254 1 265 1 256 1 227 1 231 16-18 år 1 212 1 193 1 191 1 239 1 240 1 262 1 278 1 284 19-24 år 1 737 1 794 1 921 1 973 2 032 2 050 2 130 2 141 25-66 år 15 055 15 142 15 239 15 332 15 582 15 770 15 823 15 808 67-79 år 2 121 2 170 2 154 2 230 2 345 2 444 2 600 2 781 80-89 år 724 761 793 826 855 870 869 885 90 år + 86 94 94 91 108 127 146 155 Totalsum 27 247 27 479 27 699 28 023 28 587 28 970 29 307 29 542 Tabell 1.1.1 Befolkning fordelt etter aldersgrupper, i perioden 2006-2013 Ski kommunes befolkning er fortsatt i vekst, men veksten blir lavere fra år til år. I 2013 økte befolkningen med totalt 235 personer, det vil si en økning på 0,8 prosent fra 2012. Dette innbyggertallet ligger 542 lavere enn det som fremgikk av prognosen i budsjett og handlingsplan 2013-2016: 2,5 % 2,0 % 2,01% 1,5 % 1,0 % 1,17% 1,34% 1,16% 0,85% 0,80% 0,80% 0,5 % 0,0 % 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 Figur 1.1.1 Prosentvis endring i befolkningen fra år til år, i perioden 2006-2013 Det var en topp i befolkningsveksten rundt 2009/2010, og veksten på det tidspunktet var 1,21 prosentpoeng høyere enn det den viste i 2013. Denne toppen skyldes kraftig økning i boligbygging i 2010 i Ski kommune. Ikke siden 1995 har befolkningsveksten i Ski vært like høy som den var i 2010, i følge statistikk fra KOSTRA. 1

Fakta om Ski kommune På lik linje med befolkningsveksten i Ski kommune generelt er også antall innbyggere i aldersgruppen 25-66 år voksende, men også her avtar veksten gjennom perioden. I 2013 var det ved utgangen av året 15 808 innbyggere i alderen 25-66 år, mot 15 823 innbyggere i samme aldersgruppe i 2012: 15 900 15 800 15 700 15 770 15 823 15 808 15 600 15 500 15 400 15 300 15 200 15 100 15 000 15 582 15 332 15 239 15 142 15 055 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 1.1.2 Befolkning i aldersgruppen 25-66 år, i perioden 2006-2013 Antall innbyggere i de høyeste aldersgruppene blir stadig flere. Aldersgruppen 67+ vokser og det er registrert en vekst i alle de tre høyeste aldersgruppene: 4 000 3 500 3 000 2 500 86 724 94 94 761 793 91 826 108 855 127 870 146 869 155 885 2 000 1 500 1 000 2 121 2 170 2 154 2 230 2 345 2 444 2 600 2 781 500 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 67-79 år 80-89 år 90 år + Figur 1.1.3 Antall innbyggere i aldersgruppene 67-79 år, 80-89 år og 90 år+, i perioden 2006-2013 2

Fakta om Ski kommune Befolkningens sammensetning har betydning for velstandsutviklingen målt som produktivitet per innbygger. Forsørgelsesbyrden beskriver forholdet mellom antall personer i befolkningen utenfor yrkesaktiv alder og antall innbyggere i yrkesaktiv alder, 20-66 år. Det er fortsatt en ung befolkning i kommunen, men forholdstallet mellom de som er pensjonister og de som er i yrkesaktiv alder var stigende i 2013: 25% 20% 15% 10% 5% 0% 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 1.1.4 Befolkning 67+ som prosentandel av befolkningen i yrkesaktiv alder 20-66 år, i perioden 2006-2013 De yngste innbyggerne i kommunen, både de som er i barnehagealder, og de som går på barne-, ungdom- eller videregående skole, viser en relativt stabil/til dels svak positiv vekstkurve. Aldersgruppen 19-24 år var mest i vekst i 2013: 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 0 år 1-5 år 6-12 år 13-15 år 16-18 år 19-24 år 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 1.1.5 Antall innbyggere i aldersgruppen barn og ungdom, i perioden 2006-2013 Utviklingen i den laveste aldersgruppen, 0-åringene, viser at dette er en aldersgruppe som ligger på et forholdsvis stabilt nivå, men som hadde en nedgang i 2013 sammenlignet med tidligere år. Ikke siden 1986 har det vært registrert færre 0-åringer ved utgangen av året. I budsjett og handlingsplan 2013-2016 var prognosen for antall 0-åringer i 2013, tilsvarende 353 barn. Til sammenligning var det per 31.12.2013 registrert 307 0-åringer i kommunen. 3

Fakta om Ski kommune 1.2 Arbeidsledige Den registrerte arbeidsledigheten i Ski per 31.12.2013 var på 2,4 prosent, tilsvarende 387 personer. Dette er en økning på 51 personer fra samme tidspunkt i 2012. Per 31.12.2012 var den registrerte ledigheten 2,2 prosent, tilsvarende 336 personer. Tilsvarende tall ved utgangen av 2013 for henholdsvis Follo og Akershus, var på 2,0 og 2,3 prosent. I desember 2013 lå arbeidsledigheten i Norge på 2,6 prosent av arbeidsstyrken. Historisk har arbeidsledigheten i Ski variert mellom om lag 200-330 arbeidsledige siden 1997 og frem til i 2012. Før 1997 var tallene betydelig høyere helt tilbake til 1990, med en topp i 1993 på om lag 550 arbeidsledige. 1.3 Areal Kommunens samlede areal Herav areal innenfor markalovens virkeområde 165,5 km2 77,9 km2 Arealene er fordelt slik: Sum produktivt jordbruksareal 37 942 dekar Sum skogbruksareal 101 108 dekar Sum bebygd areal og samferdsel 13 529 dekar Sum andre arealer som myr, vann og åpen fastmark 12 866 dekar Av ovenstående areal utgjøres: Sum grønnstruktur og friområder 1 250 dekar Sum idrettsanlegg 1 162 dekar Grunnlag for analysen er hentet fra arealressurskart (AR5). Grunnlaget for grønnstruktur og idrettsanlegg er hentet fra kommuneplankartet. 4

2. Viktige tema og resultater i 2013 2.1 Samfunnsutvikling og tverrfaglige satsinger Kommuneplan 2011-2022 gir overordnede rammer for samfunns- og tjenesteutvikling, og ble vedtatt 22.06.2011. 2.1.1 Kommuneplanen følges opp gjennom økonomiplanen Handlingsdel for de fire første årene i kommuneplanperioden ble innarbeidet i budsjett og handlingsplan fra og med økonomiplanperioden 2012-2015. Viktige leveranser og aktiviteter i 2013: Planprogram for kommunedelplan bydel Ski øst Planprogram for områderegulering Ski sentrum Planprogram for områderegulering Ski vest Planprogram for områderegulering Langhus sentrumsområde Utarbeiding av boligsosial handlingsplan (politisk sluttbehandling i 2014) Igangsetting av prosjekt om universell utforming Rullering av trafikksikkerhetsplan Rullering av plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Oppfølging av tiltak i klima- og energiplan 2009-2013 Oppfølging av tiltak i regional forvaltningsplan for vannregion 1 og hovedplan for vann og avløp i Ski Deltakelse i regionale utviklingsoppgaver, blant annet plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus, og Follorådets samarbeid om Samhandlingsreformen Planprogram for kommunedelplan for bydel Ski øst og for områderegulering av henholdsvis Ski sentrum, Ski vest og Langhus sentrumsområde ble vedtatt av Kommuneplanutvalget 27.11.2013. Planprogrammene gir rammer for utarbeiding av selve plandokumentet med plankart. Planene for Ski vest, Langhus sentrumsområde og bydel Ski øst skal ferdigstilles innen utgangen av 2014, mens planen for Ski sentrum skal ferdigstilles våren 2015. I tillegg til mange detaljreguleringssaker har ny E18, Ski stasjon og Follobanen preget arbeidet også i 2013. 2.2 Overordnede tema og resultater 2.2.1 Kommunikasjonsstrategi og operativ plan Ski kommunes kommunikasjonsstrategi ble vedtatt tidlig i 2013. Handlingsplan for kommunikasjonsstrategien ble utarbeidet senere på våren 2013. 2.2.2 Internett Arbeidet med å utarbeide innhold på tjenestesidene ble ferdig i 2013. Fokuset har vært å få på plass tjenesterettede sider, blant annet for å bli mer innbyggerorientert. 5

Viktige tema og resultater 2.2.3 Ski-boksen Intranettet har fått nytt navn, Ski-boksen, med ny forside. Formålet med det nye navnet er å enklere kunne skille mellom internett og intranett. Navneendringen er også gjort for at ansatte skal oppleve et mer personlig forhold til intern informasjon og økt bevissthet om informasjonskanalen. 2.2.4 Sosiale medier Ski kommune har opprettet en egen Facebook-side, og den nærmer seg 1000-likere. Kommunen bruker siden aktivt, og det er utarbeidet planarbeid for Facebook-siden, med både strategi-, ansvars- og aktivitetsplan. Flere virksomheter har også egen Facebook-side. Blant annet fikk Solborg bo- og aktiviseringssenter våren 2013 egen side. Her deles bilder, med godkjennelse fra beboere, og beskrivelser av tilbud på sykehjemmet. Pårørende har respondert positivt og synes det er hyggelig å følge med på siden. 2.2.5 Kommunens organisering Ski kommune består i 2013 av 32 virksomheter. Det ble utført enkelte organisatoriske endringer i form av at alle kommunens barnehager ble slått sammen til en virksomhet i stedet for to. Boligkontoret, inkludert Boligforvaltningen, ble organisert under Eiendom fra 01.09.2013. Rådmannen justerte organiseringen med virkning fra 01.01.2014. For detaljert informasjon om organisasjonskartet vises det til Vedlegg 1. 2.2.6 Miljøsertifisering Følgende tjenestesteder er miljøsertifisert per utgangen av 2013; Bøleråsen skole, Bøleråsen barnehage, Vevelstadåsen skole, Vevelstadåsen barnehage, Smedsrud barnehage, Kråkstad barnehage, Vestråt barnehage, Dagsentre samt rådhuset. Dette utgjør 50 prosent av Ski kommunes tjenestesteder. Ingen nye tjenestesteder ble sertifisert i 2013, men rådhuset ble resertifisert i 2013. 2.2.7 Miljøarbeid i kommunen Veisaltingen av kommunale veier og idrettsanlegg er nesten halvert siden 2009, -48 prosent, og er redusert med hele 57 prosent i forhold til toppåret 2010. Likevel ble det i 2013 brukt 55 tonn til å salte veier og ti tonn til å holde idrettsbanene myke. Det er omdisponert betydelige arealer dyrket og dyrkbar mark til utbyggingsformål. Omdisponeringen knytter seg i hovedsak til regulering for grøntstruktur og samferdsel i forbindelse med E18. Papirforbruket i Ski rådhus gikk ned med 16 prosent fra 2012 til 2013. Vannforbruket er redusert med hele 47 prosent siden 1997. Etter en liten stagnasjon på begynnelsen av 2000-tallet, er forbruket nå i jevn nedgang. Miljøvernprisen for 2013 ble tildelt grunneierne i Gaupesteinmarka. 6

Viktige tema og resultater 2.2.8 Trygge lokalsamfunn Det er 21 godkjente Trygge lokalsamfunn i Norge, og Ski kommune er ett av dem, fortsatt som den eneste kommunen i Akershus. Sikkerhetsuka ble gjennomført med undervisning og aktiviteter for definerte målgrupper. Om lag 950 småbarnsforeldre, ungdommer, minoritetselever og eldre deltok. Nasjonal refleksaksjon i oktober ble fulgt opp med utdeling av refleks og en egen reflekskonkurranse i kommunen. I samarbeid med nødetatene og organisasjoner tilknyttet temaene trafikksikkerhet, fart og rus, deltok representanter for Sikkerhetsuken i aksjonen «De tre killers» i Ski sentrum i juni. «De tre killers» betegnes som rus, fart og manglende bruk av bilbelte/sikkerhetsutstyr. Målgruppen er ungdom og unge bilførere. I november ble fagkonferansen «Eldre - ressurs eller utgift 2025» gjennomført med deltakere fra 20 kommuner og fylkeskommuner. Her ble resultatet av prosjektet «Primærforbyggende arbeid for eldre» presentert. 2.2.9 Universell utforming Grunnlaget for å opprette «Ressursgruppe for universell utforming» ble utarbeidet og vedtatt i alle politiske fora i 2013. Kommunale formålsbygg og kompetanseheving er sentrale temaer. 2.3 Stab/støtte 2.3.1 Oppgradering av IKT-utstyr På bakgrunn av ekstrabevilgninger har skolene i Ski kommune per utgangen av 2013 en pc tetthet på 1:2 på ungdomskolene og 1:3 på barneskolene. Det vil si at i løpet av 2013 nådde alle skolene tetthetsmålet som var satt. Skolene ble tilført i overkant av totalt 550 pc er. Nettverkene på skolene ble oppgradert. Ny back-up løsning ble satt opp og er klar til bruk. Kjernenettverket i kommunen ble oppgradert og tilrettelagt for fremtiden. Nødstrømsaggregat og UPS (batterikraft) ble etablert og oppgradert for serverrommet i rådhuset. Det er satt i drift overvåkning av servere og tjenester, samt sentralisering av servere og lagring fra alle skolene. Dette vil på sikt gi en bedre og mer forutsigbar tjeneste for skolene. 2.3.2 Nettbrett i skolene Fem skoler startet tidlig i 2013 et forsøk med bruk av nettbrett i undervisningsøyemed. Skolene som har vært med var Bøleråsen skole, Vevelstadåsen skole, Hebekk skole, Langhus skole og Haugjordet ungdomsskole. Skolene vurderte nettbrett som et godt og effektivt læringsverktøy. Nettbrett har vært brukt innenfor både ordinær tilpasset opplæring og spesialundervisning med gode erfaringer. Lærere som har vært med i prosjektet mener kvaliteten på undervisningen og læringsprosessen for elevene har økt. Bruk av nettbrett videreføres på aktuelle skoler. 7

Viktige tema og resultater 2.3.3 IKT-strategi I juni 2013 ble IKT-strategi for Ski kommune vedtatt. Ambisjonsnivået «IKT-løft» ble valgt, noe som vil gi kommunen bedre tjenester over tid. Som en konsekvens av IKT-strategien har det vært jobbet med organisering av IKT-området. Dette for å ha en organisering som er fremtidsrettet og kundeorientert. Det er satt i gang et infrastrukturprosjekt som skal koordinere oppgavene som støtter opp under IKT-strategien. 2.3.4 Utfasing av fasttelefoni til fordel for mobilt bedriftsnett Arbeid med utfasing av fasttelefoner til fordel for mobilt bedriftsnett fortsatte i 2013. Flere og flere virksomheter har kvittet seg med fasttelefonene og sentralene, og har gått over til mobilt bedriftsnett. Tilbakemeldingene fra disse virksomhetene er positive. 2.4 Oppvekst 2.4.1 Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring Grunnskolene i kommunen hadde en spesialundervisningsprosent på om lag 6,5 ved oppstart av skoleåret 2013-2014. Utover dette har om lag en prosent av grunnskoleelevene i kommunen spesialundervisning organisert på andre skoler/arenaer; Follo barne- og ungdomsskole, Toppen, Verkstedvegen skole eller skoler i andre kommuner. I 2013 har prosjektet «Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring» blitt ytterligere implementert ved grunnskolene i Ski. Med gode verktøy har skolene kunnet møte elevenes ulike utfordringer uten å definere hjelpen som spesialundervisning. Skolene er på rett vei og arbeider hardt for å skape stadig bedre læringsmiljø og gi elevene stadig bedre læringsutbytte. I 2013 ble det etablert samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus om evaluering av «Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring». Det er etablert ressursteam på alle skoler for å ha god oversikt over elever med behov for ekstra oppfølging. Dette er et sentralt element innenfor «Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring» for å etablere gode og helhetlige samarbeidsrutiner mellom skolene, pedagogiskpsykologisk tjeneste og øvrige samarbeidspartnere. 2.4.2 Forsvarlig system for barnehage og skole Som barnehagemyndighet skal kommunen føre tilsyn med barnehagene i kommunen. Pedagogisk virksomhet gjennomførte høsten 2013 tilsyn vedrørende innhenting av politiattest i alle barnehager i kommunen. Flere barnehager fikk tilbakemelding om å etablere bedre rutiner på dette slik at lovkrav ble oppfylt. Høsten 2013 gjennomførte kommunen pilotering av «Forsvarlig system for skole» i henhold til Opplæringslova 13-10 med spesielt fokus på kontrollsystem vedrørende oppfyllelse av lovkrav. Basert på erfaringer fra pilotering vil «Forsvarlig system for skole» bli ferdigstilt og satt i drift fra 2014. 8

Viktige tema og resultater 2.4.3 Pedagogisk utvikling, kvalitet i barnehage og skole Barnehageprosjektet «Lære sammen i et utforskende miljø» ble videreført også i 2013. Prosjektet omhandler områdene læringsmiljø, pedagogisk dokumentasjon og kommunikasjon, og dette er i tråd med «Handlingsplan for barnehage, skole og SFO» som ble vedtatt inneværende skole- og barnehageår. Handlingsplanen vurderes å gi en mer enhetlig og målrettet innsats for effektiv skole- og barnehageutvikling. Det ble satt av kompetansemidler til dette og per i dag er 14 av de kommunale barnehagene med i prosjektet i tillegg til fem private. Innenfor områdene læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter ble det gjennomført flere utviklende og kompetansehevende aktiviteter. Det er blant annet etablert ulike nettverk i forhold til hvilke områder den enkelte barnehage ønsker å satse på inneværende barnehageår. Dessuten felles plandager, nettverk og målrettet samarbeid mellom barnehagene, skolene og Pedagogisk virksomhet som bidrar til en langsiktig og målrettet utvikling basert på evidensbaserte innsatser. I august ble det arrangert felles planleggingsdag for alle barnehagene med tema språk, språkutvikling og praktiske tips rundt språkarbeid i barnehagen. I 2013 var seks assistenter og/eller fagarbeidere i gang med «Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU)». Denne utdanningen skjer i samarbeid mellom kommunen og Høyskolen i Oslo og Akershus. «Kompetanse for kvalitet» er videreført nasjonalt og Ski kommune hadde i 2013 flere lærere med. Fra åtte skoler deltok 12 lærere, inneværende skoleår, innenfor aktuelle satsningsområder i tråd med vedtatt handlingsplan. På kommunenivå følges dette opp på en slik måte at alle skoler i kommunen får med lærere på videreutdanningsordningen. To barnehageledere og seks skoleledere deltok i 2013 på videreutdanning innenfor barnehage- og skoleledelse. Utover dette har alle barnehagestyrerne i løpet av året gjennomført 360 graders ledervurdering og vært på todagers kurs om utviklende lederskap. Lederutviklingen har hatt relasjonskompetanse, selvinnsikt, resultatoppnåelse, faglig utvikling, tilpasningsevne og utvikling i fokus. Fra høsten 2013 jobbet syv av ti grunnskoler med å implementere modellen PALS (positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling). Denne modellen ble valgt for å jobbe helhetlig og systematisk med læringsmiljø, og er også i tråd med vedtatt handlingsplan når det gjelder læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Ny GIV ble videreført også i 2013. Ny GIV skal bidra til å øke kompetansen hos ungdom gjennom økt gjennomføring i videregående opplæring og etablering av kompetansegivende tiltak for ungdom som står utenfor skole og arbeidsliv. 2.4.4 Voksenopplæringen Skoleåret 2013-2014 får mellom 80 og 90 elever undervisning i «Voksenopplæringen» i Ski. Elevenes tidligere skolegang er svært forskjellig, og forkunnskapene varierer sterkt. Om lag 30 elever planlegger å ta grunnskoleeksamen våren 2014, og flere våren 2015. Det undervises i fagene norsk, matte, engelsk, naturfag og samfunnsfag. Nabokommunene Ås, Vestby, Frogn og Nesodden kjøper elevplasser ved voksenopplæringen, og det oppfattes som god omdømmebygging at Ski kommune har mulighet for å tilby dette undervisningstilbudet til andre kommuner i Follo. 9

Viktige tema og resultater Nytt av året er at voksenopplæringen i større grad enn før får søkere som ønsker realkompetansevurdering på grunnskolens område. Dette er voksne som ønsker å søke direkte til videregående skole, men som har ulik grad av skolegang fra hjemlandet. Stadig flere voksne elever med ervervet eller medfødt skade får tilbud, men den største gruppen er fremdeles personer med nedsatt funksjonsevne/autisme. Per i dag er det i overkant av 30 elever i denne gruppen som får undervisning. Det er imidlertid viktig at denne elevgruppen sikres andre gode kommunale tilbud når voksenopplæringen avsluttes. Det er satt i gang et samarbeid mellom ulike virksomheter for å vurdere det helhetlige kommunale tilbudet for denne elevgruppen. 2.5 Velferd 2.5.1 Finstadtunet som medlem av Folkeakademiet Finstadtunet ble, som det første sykehjemmet i Norge, tatt opp som medlem av organisasjonen Folkeakademiet. Dette har vært en positiv sak for Finstadtunet da lokallaget på Finstadtunet har bidratt til at beboerne har hatt flere flotte kulturelle opplevelser i 2013. 2.5.2 Utskrivningsklare pasienter Mottaksavdelingen for utskrivningsklare pasienter fra A-hus har vært i drift siden 2012. Avdelingen er veldrevet, systemer, prosedyrer og rutiner fungerer godt, samt at tjenestene er av høy kvalitet. Avdelingen har gjennom 2013 tatt i mot gjennomsnittlig en utskrivningsklar pasient fra sykehus annenhver dag. 2.5.3 Lindrende behandling ved sykehjem Langhus bo- og servicesenter har to avdelinger og på begge avdelingene har pleierne god kompetanse på palliativ/lindrende omsorg ved livets slutt. Tilbakemeldingene fra pårørende er at både pasientene og pårørende har fått behandling preget av omsorg, respekt og pasientorientering. 2.5.4 Aktivitetstilbud på sykehjemmene/omsorgsboligene På alle sykehjemmene tilbys et variert og godt kultur- og aktivitetstilbud tilpasset hver enkelt beboer. Det arbeides aktivt for at beboerne skal ha et godt tilbud både på dag- og kveldstid, og at den enkelte beboers iboende ressurser utnyttes/utvikles. Blant annet vektlegges lange måltider med god mat fra husets egen kokk, god drikke og samtaler rundt bordet, utflukter, bingo, dans, kinokveld, trening, manikyr, sangstunder, julemesse, konserter, lesestunder, turgåing, planting og stell av blomster i hagen på sommerstid, maling og fester. Kafeteriaene har gode åpningstider, og er godt besøkt. Det samarbeides også med frivillige som arrangerer ulike sosiale samlinger på kveldstid, i tillegg til at sykehjemmene selv står for en del arrangementer. Pårørende blir også invitert. Deling av slike opplevelser er for mange en god måte å være sammen med sine nærmeste. Det kan nevnes at tre av Kråkstadtunets beboere har vært statister i en norsk spillefilm i 2013. Filmen kommer ut høsten 2014 og det planlegges i den forbindelse en premierefest. 10

Viktige tema og resultater 2.5.5 Nye Kråkstadtunet omsorgsboliger Virksomheten har i 2013 endret navn fra Kråkstadtunet bo- og servicesenter til Kråkstadtunet omsorgsboliger. Dette har vært viktig i forhold til å markere hvilket omsorgsnivå virksomheten ligger på. Beboermassen har endret seg i løpet av dette året, og det kan ses en dreining mot yngre beboere med lavere boevne som krever virksomhetsovergripende samarbeid i forhold til miljøarbeid og psykiatritjenester. Andel menn har økt fra 30 prosent i 2012 til 43 prosent i 2013. Virksomheten har en økning i antall demente, ikke bare blant de faste beboerne, men også blant korttidsbeboerne. 2.5.6 Økt kompetanse hos tjenesteytere som jobber med mennesker med utviklingshemming I Stortingsmelding nr. 45 «Frihet og likeverd - om mennesker med utviklingshemming», fremkommer det at det er behov for å heve kompetansen hos tjenesteytere som jobber med mennesker med utviklingshemming. Kompetente medarbeidere fører til bedre tjenester for brukerne i form av økt kvalitet. I Ski kommune har det vært jobbet med dette på tre måter i 2013. Det ble tilrettelagt for å øke formalkompetansen til de ansatte, det ble tilbudt internopplæring, samt at det var fokus på veiledning og refleksjon. Internopplæringen besto av en kurspakke på fire tema; lovverk, etikk og selvbestemmelse, målrettet miljøarbeid og avtalestyring. 2.5.7 Atferdsteam Atferdsteamet har vært i virksomhet i et år, og behovet for veiledning og oppfølging av familier, ansatte og enkeltpersoner der utfordrende atferd er tema, har vært etterspurt. Totalt har teamet i løpet av 2013 vært i befatning av om lag 30 saker. Barn, ungdom og familier ble prioritert. Intensiteten i sakene varierer, og behovene varierer fra ukentlig oppfølging til en gang per måned. Arbeidsformen varierer fra samtaler, råd og veiledning til direkte veiledning i håndtering av atferden, samt kursing av ansatte. Målet er å redusere utfordrende atferd og bidra til positiv utvikling og livskvalitet for barnet og familien, som da kan ha mer positive og normale relasjoner. For voksne i målgruppen vil tiltaket bidra til økt livskvalitet for den enkelte og de nære relasjoner i bomiljøet. Totalt er det hittil innmeldt 36 saker, herunder 21 saker vedrørende barn og unge. Av disse ble 30 saker behandlet i 2013. Avviste saker utgjorde 12 og gjaldt utelukkende voksne, som i stor grad håndterte utfordringene selv. Seks saker ble avsluttet i 2013, som følge av endret behov, og 24 saker behandles videre. Atferdsteamet kan vise til gode effekter av sitt arbeid. Det kan blant annet nevnes: Flere positive tilbakemelding på at «trykket» i familien reduseres Positive tilbakemeldinger på at teamet tilfører kompetanse Reduksjon i behov for andre tjenester som avlastning, støttekontakt, miljøarbeidertjenester og omsorgslønn Bekreftelser og positive tilbakemeldinger fra samarbeidsparter som forebyggende helse, barnevern, skole, miljøarbeidertjenesten og fra eksterne som BUP og habiliteringstjenesten hos A-hus Positiv respons fra pårørende, spesielt fra foreldre med barn med store utfordringer der man har opplevd langvarig frustrasjon over så vel atferdsproblemer og samhandlingsproblemer i det kommunale tjenesteapparat 11

Viktige tema og resultater 2.5.8 Tjenester i hjemmet Med bakgrunn i samhandlingsreformen og demografisk utvikling ble Hjemmetjenesten styrket i 2013. Flere enn tidligere år fikk hjelp hjemme og særlig etter utskriving fra sykehus direkte til hjemmet. Brukere med alvorlig sykdom og/eller behov for lindrende behandling har i økende grad vært hjemme med hjelp fra hjemmesykepleien og kreftkoordinator i samarbeid med andre instanser. Økt bemanning, spesielt på kveld og helg, har bidratt til at dette har vært mulig, samtidig som endringene har satt fokus på planlegging og oppfølging av den enkelte på en annen måte enn tidligere. Sammen med de andre Follo kommunene, ble arbeidet med modellen «Helhetlig pasientforløp i hjemmene» startet. I 2013 innebar det blant annet utprøving av en ny metode for tverrfaglig planlegging ved utskriving fra sykehus til hjemmet for 16 pasienter. Modellen «Helhetlig pasientforløp i hjemmene» søkes implementert i 2014 sammen med vektlegging av hverdagsrehabilitering. 2.5.9 Psykiatri og rus Virksomhet Miljøarbeidertjenesten består av fem avdelinger som gir tjenester til personer med ulike funksjonshemminger og/eller ulik grad av psykiske vansker med eller uten rusavhengighet. Tjenestene gis i form av blant annet miljøterapeutisk arbeid, ambulerende tjenester, personlig assistanse og avlastning til familier med omsorg for barn og ungdom med omfattende behov for hjelp og støtte. Det har vært fokus på effektivitet og målrettet arbeid gjennom hele året, noe som har ført til at for eksempel psykisk helse ikke har hatt ventelister siden september 2013, til tross for at brukerantallet har økt. Det har også vært fokus på samarbeid mellom avdelingene i virksomheten, mellom virksomhetene i Ski kommune og med eksterne samarbeidspartnere. 2.5.10 Aktiviteter på dagsentrene Aktivitetene er i stadig utvikling og har i 2013 favnet bredt sosialt samvær, aktivitetsbasert endringsarbeid, tilrettelagt arbeid, kjøkkenhage, kantine, fysiske og kreative aktiviteter. Ved avdelingen på Kjeppestad gård har brukerne deltatt med snekring og maling da hovedhuset ble renovert i 2013, og dessuten har tre flerkulturelle familier dyrket sine egne grønnsaker i hageparseller. Utegruppen fra Dagbo samarbeidet med virksomhet Eiendom om ulike oppdrag som snømåking, strøing, hagearbeid, flytting/rydding av lokaler med mer. Pårørende til demente brukere meldte om at dagsenteret ga dem et pusterom som medfører at brukeren kan bo hjemme. Tilbakemelding fra brukerne er at de trives på dagsentrene og er glad for å være med på aktivitetene og arbeidet, samt å få treffe andre. 2.5.11 Avdeling bestillerkontor Bestillerkontoret mottar henvendelser fra blant annet pårørende, hjemmetjeneste, fastleger samt meldinger om utskrivninger fra sykehus, vedrørende brukere som trenger helse- og omsorgstjenester. Avdelingen saksbehandlet over 20 tjenester og ga oppdrag videre til åtte virksomheter fordelt på 23 avdelinger. I 2013 startet avdelingen med faste, ukentlige pasientbesøk/samarbeidsmøter knyttet til utskrivningsklare pasienter. Dette har forbedret samarbeidet med sykehuset, og pasienter melder tilbake at de føler seg ivaretatt. I 2013 saksbehandlet avdelingen 4 892 vedtak. 2.5.12 Friskliv og rehabilitering Avdeling friskliv og rehabilitering omfatter fysio- og ergoterapi til ulike grupper innbyggere, blant annet i hjemmene, på institusjoner og på skoler. Antall brukere som ber om fysikalsk behandling var økende for både kommunale- og avtalefysioterapeuter i 2013. Den kommunale fysio- og ergoterapitjenesten ga behandling til 834 brukere, og hadde 2 875 oppdrag vedrørende tekniske hjelpemidler i 2013. 12

Viktige tema og resultater 2.5.13 Vold i nære relasjoner En familievoldskoordinator ble ansatt i 40 prosent stilling i 2013. Det er i tillegg opprettet en tverrfaglig ressursgruppe som skal jobbe med utvikling av kompetanseplanen for ansatte i kommunen vedrørende vold i nære relasjoner, samt opprettet en arbeidsgruppe som skal følge fremdriften av dette arbeidet og gjennomføre fagdager for ansatte. Familievoldskoordinatoren holdt foredrag på Nasjonal konferanse om samarbeid og samordning i arbeidet mot vold i nære relasjoner 26.11.2013. 2.5.14 Elektronisk meldingsutveksling I 2013 har fokuset i fagsystemet Gerica vært å få på plass elektronisk meldingsutveksling med A-hus, fastlegekontorene i kommunen og NAV. Pleie og omsorgsmeldinger (PLO meldinger) er standardiserte meldinger som sendes fra et journalsystem over NHN (Norsk Helsenett) til mottakers journalsystem. Våren 2013 startet den elektroniske samhandlingen mellom A-hus og Ski kommune. I løpet av året ble det utvekslet 3 928 meldinger. Per desember 2013 var fem av kommunens legekontorer og et legekontor i Oppegård kommune koblet opp. Til sammen ble det utvekslet 710 PLOmeldinger mellom A-hus og legekontorene. Til sammen ble det utvekslet 5 045 meldinger mellom Gerica og NAV, A-hus og legekontorene. 2.5.15 Seniorkontakt Stillingen som seniorkontakt ble utvidet til 100 prosent stilling fra august 2013. Seniorkontakten tilbyr forebyggende hjemmebesøk til alle innbyggere i Ski kommune som fyller 75 år, og som ikke mottar andre kommunale tjenester. Hjemmebesøket og kontakten med eldre har fokus på sikkerhet blant annet i forhold til brann og fallulykker. Dessuten deltar seniorkontakten på møtesteder for eldre og informerer om kommunens tilbud, samt er ansvarlig for den årlige planleggingen og gjennomføringen av Sikkerhetsuka for eldre. 2.6 Samfunn 2.6.1 Kommunale tjenesteboliger Kommunen ved Boligforvaltningen har i 2013 kjøpt 11 boenheter i Nordbyveien 23. Boligene ble overtatt med eksisterende leiekontrakter, og det vil derfor ta noe tid før boligene kan tildeles til nye leietakere. Kommunen vil samtidig vurdere hvordan boligene skal brukes fremover og til hvilke grupper. I tillegg ble det kjøpt inn fem frittstående leiligheter i ulike sameier, hovedsakelig til flyktninger. Per 31.12.2013 var det i følge KOSTRA-tallene 87 husstander på venteliste til kommunal bolig. Den største gruppen er personer som har behov for tilrettelagt bolig. 2.6.2 Kartløsning/Follokart Anskaffelse av ny kartløsning har vært et stort og omfattende arbeid i 2013. Valg av leverandør ble avgjort på slutten av året og den nye løsningen skal bli implementert våren 2014. Dette vil gi kommunen et moderne og fremtidsrettet kartverktøy. Det er etablert detaljerte skråfoto for kommunen og i tillegg ble Follokart gjort tilgjengelig for nettbrett og smarttelefon. 2.6.3 HMS-tiltak Det ble i 2013 gjennomført HMS-tiltak i en rekke kommunale bygg etter særskilt bevilgning på 18 mill. kroner fra Kommunestyret. 13

Viktige tema og resultater 2.6.4 VA-området Det ble anlagt 740 meter nye spillvannsledninger, 700 meter overvannsledninger og 700 meter vannledninger, hovedsakelig i et område i Asperudveien, i 2013. Det ble dessuten rehabilitert 730 meter spillvannsledninger, 600 meter overvannsledninger og 800 meter vannledninger. 75 prosent av all rehabiliteringen er utført av egne mannskaper. Rehabiliteringshastigheten har gått noe ned. Dette skyldes hovedsakelig at virksomheten har planlagt mange nye prosjekter, men disse er ikke ferdigstilt per 31.12.2013, blant annet: Arbeidene i Eikeliveien vil bli ferdigstilt i 2014 Det er påbegynt anleggsarbeider mellom Langhusveien og Hebekk skole, som er del en av en større utbedring av hovedavløpet mellom Ski tettsted og Nordre Follo Renseanlegg. Dette delprosjektet forventes ferdigstilt i 2014, mens hovedprosjektet trolig vil vare til 2016. For et område på Nordre Finstad er det påbegynt rehabilitering av eksisterende ledningsnett, som er forventet avsluttet sommeren 2015. I forbindelse med ny miljøgate i Nordbyveien er det prosjektert nye vann- og avløpsledninger. Prosjektet omfatter også omlegging av omfattende VA-struktur for hele nedre Hebekk. Anleggsarbeidene starter i 2014. I forbindelse med ny Follobane og Ski stasjon har det blitt gjort en rekke prosjekteringer mot Jernbaneverket for at det skal bli utarbeidet omforente løsninger. 2.6.5 Minirenseanlegg I 2013 ble det etter forurensningsloven gjennomført tilsyn av til sammen 310 minirenseanlegg i kommunen. Resultatet fra tilsynet viser at det var kun 18 prosent som klarte utslippskravet, 24 prosent hadde mindre driftsproblemer, mens 58 prosent av anleggene hadde alvorlige driftsproblemer. Det blir en tidkrevende og en faglig utfordring for kommunen å følge opp resultatet fra tilsynsarbeidet, i 2014. 2.6.6 Waldemarhøy og Frivilligsentralen Det ærverdige bygget Waldemarhøy er mer i bruk av lag og foreninger enn noen gang. Tre av kontorene i annen etasje ble gjort om til møterom i 2013. De gamle møblene fra formannskapssalen er nå å finne i «Georgs værelse», noe som gjør dette rommet egnet til møter for inntil 15 personer. På en vanlig hverdagskveld er det ikke uvanlig med fire parallelle møter i huset. Frivilligsentralen på Waldemarhøy ble en suksess. Her er det barseltreff, dataopplæring, kulturkafe, matlaging med mer. Tilbudet ble også mye brukt av pensjonister, hjemmeværende og innvandrere. Det knyttes også gode kontakter mellom de som bruker Waldemarhøy bygde- og kultursenter og brukerne av Frivilligsentralen. 2.6.7 Kulturskoletimen Kulturskoletimen ble Kontra kulturskoles store utfordring i 2013. En 20 prosent økning i aktivitetsnivået, samt etablering av helt nye prosjekter med ti nye ansatte, har preget året. Ett av prosjektene har spesielt utmerket seg på landsbasis. På fire skoler i kommunen har det vært gjennomført musikkundervisning parallelt med instrumentalopplæring. Samspillet med SFO har fungert godt, og elevene har kunnet spille tre ganger i uken på skolens fritidsordning. Om lag 80 prosent av elevmassen har deltatt. Høsten 2013 var det 140 elever som spilte et instrument i dette prøveprosjektet, og det er flere enn det er i alle skolekorpsene i Ski til sammen. 14

Viktige tema og resultater 2.6.8 Fritidsklubbene I 2013 deltok 320 barn fordelt på ti organiserte turer. Disse turene er spesielt viktige for barn som ellers ikke opplever så mye i feriene. Videre deltok 450 ungdom på «Seek and find arrangementene», som også er det største ungdomsarrangementet i kommunen. Klubbene har gode samarbeidspartnere i lokalmiljøene i Ski, og de har mange lokale aktiviteter i tillegg til vanlige klubbkvelder, gjerne i samarbeid med lag og foreninger og skolene. Det ble arrangert dags- og overnattingsturer, LAN (dataarrangement), samt musikkutveksling med de nordiske landene, skoleball, idrettsarrangementer med mer. Tradisjonen tro ble året avsluttet med å arrangere Kjeller n rock for 21. gang. Det var hele 40 ulike band på scenen. 2.6.9 Ulven er tilbake i Ski Vinteren 2013 fant en hannulv fra Haldenområdet og ei ulvetispe fra ei øy utenfor Stockholm hverandre i Østmarka, de dannet revir, og utpå våren ble det født tre-seks valper. Det er om lag 200 år siden siste kjente yngling i Østmarka. Så langt har ulveflokken ikke ført til større problemer, med unntak av at elgbestanden ser ut til å ha gått noe tilbake. Mye tyder på at kommunen nå har så mange som åtte ulv i sine skoger. 2.7 Investeringer 2.7.1 Utbygging av barnehager I løpet av året har det blitt åpnet flere nye barnehager: Siggerud barnehage ble overtatt og tatt i bruk sommeren 2013 Vestveien barnehage, midlertidig paviljongbarnehage, ble etablert mellom Finstad skole og Vestveien sommeren 2013. Det ble vedtatt å flytte paviljongene fra Siggerud til Ski sentrum for å åpne ny barnehage for 50 barn. I Hakkebrakkeskogen barnehage ble det åpnet en ny avdeling med 14 plasser Langhus barnehage ble åpnet i januar 2013. Det ble utført en del arbeider utomhus i 2013, og resten utføres våren 2014. Til sammen har dette gitt kommunen 86 nye plasser i 2013. 2.7.2 Lekeparken ved Waldemarhøy I 2013 ferdigstilte mannskaper fra virksomhet Kommunalteknikk lekeparken ved Waldemarhøy. 2.7.3 Oppgraderinger av skolebygg og infrastruktur Siggerud skole, byggetrinn to (32- og 62-byggene) ble ferdigstilt i juni 2013. SFO sine lokaler ble tatt i bruk i slutten av juli, og resterende av 32- og 62-byggene ved oppstart av skoleåret 2013. Det har blitt laget ny innkjøring med ny skilting ved Langhus skole. Det har også blitt etablert paviljonger ved Hebekk skole. Follo barne- og ungdomsskole har fått pusset opp ungdomsskolefløyen, inklusive SFO. Arbeidet ble sluttført i 2013. Det ble etablert brønnpark og ny parkering på Bøleråsen skole, samt montert varmepumpe som utvinner energi fra energibrønnene. Det ble utført rensing av eksisterende anlegg før sammenkobling med nytt anlegg. Anlegget ferdigstilles våren 2014. 15

Viktige tema og resultater 2.7.4 Nye sykehjemsplasser Finstadtunet bygges ut med 50 nye sykehjemsplasser inklusiv vaskeri. Byggearbeidene startet sensommeren 2012, og arbeidet har hatt god fremdrift i både 2012 og 2013. Ferdigstillelse i 2014. Byggeprosjektet har gått som planlagt og samarbeidet med entreprenøren har vært godt. Trivselsmåling for beboere som ble utført i desember 2012 viste at beboerne trivdes godt på Finstadtunet, til tross for at byggeprosjektet allerede var godt i gang, og at avdelingene til tider var preget av både støy og støv. Byggetrinn to, som består av noe bygningsmessige arbeider samt ombygging av eksisterende bygning, skal ferdigstilles høsten 2014. Nåværende varmeanlegg (elektrisk) erstattes med sentralvarmeanlegg (radiatorer). Varmen produseres i varmesentralen i nybygget. Varmtvannsberedersystemet og elektriske varmebatterier i ventilasjonsaggregatene erstattes med vannbårne batterier. 2.7.5 Baner og anlegg Det er lagt nytt gulv på spilleflaten i Siggerudhallen, og en 7 er og en 5 er kunstgressbane ble ferdigstilt på Siggerud. Langhushallen er koblet til fjernvarmeanlegg, med overskuddsenergi fra Lantmännen. I Ski idrettspark ble en 11 er bane og en 5 er bane åpnet. I tillegg ble den gamle kunstgressbanen utbedret og fikk nytt dekke. Gressbanen ble utbedret sommeren 2013. For å oppnå en bedre oversikt over idrettssaker ble «Idrettspolitisk årshjul» vedtatt. Ski kommune inngikk også en ny samarbeidsavtale med Skiforeningen. 16

Viktige tema og resultater 2.8 Overordnet målkart Det overordnede målkartet setter overordnede mål og ambisjoner for kommunens tjenester og organisasjon innenfor fokusområdene brukere, medarbeidere, samfunn/miljø og økonomi. Disse områdene er igjen inndelt i mindre, målbare områder. Fokusområde Mål Indikator Resultat 2012 Resultat 2013 Ambisjonsnivå 2013 1 Brukere Brukermedvirkning Opplevd brukermedvirkning i dialogprosess (brukerundersøkelser) - - 60 % God tjenestestandard Styrere og pedagogiske ledere i barnehage med godkjent barnehagelærerutdanning (KOSTRA) 80,5 % 84,3 % 80 % Elevenes grunnleggende 5. trinn: 2,1 ferdigheter i lesing (nasjonale prøver) 2 8. trinn: 3,2 5. trinn: 2,1 8. trinn: 3,2 Blant 1/3 beste resultatene Elevenes grunnleggende ferdigheter i engelsk (nasjonale prøver) 5. trinn: 2,0 8. trinn: 3,0 5. trinn: 2,1 8. trinn: 3,0 Blant 1/3 beste resultatene Elevenes grunnleggende ferdigheter i regning (nasjonale prøver) 5. trinn: 2,1 8. trinn: 3,3 5. trinn: 2,1 8. trinn. 3,1 Blant 1/3 beste resultatene Plasser i institusjon/boliger med heldøgns omsorg i prosent av innbyggere over 80 år (egen telling) 21,6 % 22,1 % 25 % Hjemmetjenestens fremmøte ift. tildelt hjelp (egen registrering) 80-98 % 85-100 % 100 % Gjennomsnittlig stønadslengde i sosialtjenesten (KOSTRA) 4,7 mnd. 4,9 mnd. 5 mnd. Undersøkelser i barnevernet med behandlingstid over tre månedene (KOSTRA) 9 % 8 % 0 % God service og tilgjengelighet Brukertilfredshet innenfor respektive tjenesteområder - - 67 % Medarbeidere Ski kommune er en attraktiv arbeidsgiver Ski kommune er en attraktiv arbeidsplass 3 (medarbeiderundersøkelse) 74 % 4 78 % 70 % Sykefravær Sykefravær siste 12 måneder (egen telling) 8,6 % 8,1 % 9,0 % 1 Målkartet inneholder en rekke indikatorer hvor resultatene uttrykkes ved ulike skalaer, f.eks. 1-4 eller 1-6. Enkelte av disse omregnes til en felles skala fra 0-100 prosent for å gjøre sammenligninger på tvers av skalaer lettere/mer tilgjengelig. Høyeste mulige skår uttrykkes som 100 prosent. 2 Barnetrinnet har en skala på 1-3, mens ungdomstrinnet har en skala på 1-5. 3 Resultat på faktoren «Stolthet over egen arbeidsplass». 4 Resultatet for 2012 er blitt korrigert ift. Årsberetning 2012 17

Viktige tema og resultater Fokusområde Mål Indikator Resultat 2012 Resultat 2013 Ambisjonsnivå 2013 5 Samfunn og miljø 6 Økonomi God håndtering av miljøutfordringer God budsjettoppfølging Sunn kommuneøkonomi Endring energiforbruk KWh/m 2 /år 6,2 % reduksjon 6,7 % reduksjon 10 % reduksjon 7 Miljøsertifiserte virksomheter 38 % 38 % 67 % 8 Budsjettforbruk 96,7 % 99,6 % 100 % Netto resultatgrad siste 4 år 2,8 % 4,5 % 3,0 % Tabell 2.8.1 Ski kommunes overordnede målkart Konkrete resultater kan leses ut av tabellen over og er ytterligere utdypet i de følgende kommentarene, samt forklaring til eventuelle avvik. 2.8.1 Brukere Opplevd brukermedvirkning i dialogprosess Dialogprosessen startet opp med ordførers møte med brukerrådslederne 31.01.2013. Det ble vist til at mange av sakene som var meldt fra brukerråd, faktisk var utført. Utover våren 2013 ble det avholdt brukerråd og dialogmøte i alle virksomheter som har eget brukerråd. Styrere/pedagogiske ledere i barnehage med godkjent førskolelærerutdanning Hovedprioriteringer for 2013-2016 var å øke andelen av styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning til et nivå som minst er lik landsgjennomsnittet utenom Oslo, på vel 88,4 prosent. KOSTRA-tall viser at det har vært en økning i andel styrere og pedagogiske ledere i Ski fra 2012 til 2013 på 3,8 prosentpoeng. Ski har om lag fem prosentpoeng lavere dekning enn KOSTRA-gruppe 13, men om lag 8,4 prosentpoeng høyere enn Akershus kommunene. Det jobbes systematisk for å rekruttere nye førskolelærere til Ski. Det er etablert et ansettelsesteam som jobber med å profesjonalisere ansettelsene av barnehagelærere. I tillegg legges det til rette for at ansatte kan ta arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning. Ansatte i barnehagene er kjent med de etiske retningslinjene for ansatte i Ski kommune, og de valgte verdiene kommunen skal styre etter. 5 Målkartet inneholder en rekke indikatorer hvor resultatene uttrykkes ved ulike skalaer, f.eks. 1-4 eller 1-6. Enkelte av disse omregnes til en felles skala fra 0-100 prosent for å gjøre sammenligninger på tvers av skalaer lettere/mer tilgjengelig. Høyeste mulige skår uttrykkes som 100 prosent. 6 Indikatorer for ønsket lokalsamfunnsutvikling (areal, samferdsel, næring m.m.) vil bli utviklet i løpet HP-perioden. 7 Reduksjonen skal måles ift. resultat 2007 og målet skal oppnås innen 2013. 8 Mål innen 2013. 18

Viktige tema og resultater Elevenes grunnleggende ferdigheter i engelsk, lesing og regning Ski kommune har som målsetning at kommunen skal være blant den beste tredjedelen av landets kommuner og at kommunen skal ha en positiv utvikling fra år til år. Høsten 2013 ble følgende resultater oppnådd i Ski kommune: 5. trinn (skala 1-3) 8. trinn (skala 1-5) 9. trinn (skala 1-5) Ski kommune Landet Ski kommune Landet Ski kommune Landet Engelsk 2,1 2,0 3,0 3,0 - - Lesing 2,1 2,0 3,2 3,1 3,6 3,4 Regning 2,1 2,0 3,1 3,1 3,5 3,4 Tabell 2.8.2 Resultat av nasjonale prøver for skolene i Ski kommune 5. trinn: I engelsk skårer årets kull 0,1 prosentpoeng høyere enn 2012 og i lesing og regning likt med de to foregående år. Generelt er resultatene for kommunen stabile og høyere enn for landet for øvrig. Resultatene viser at målsetningen om å være blant den beste tredjedelen i landet, er oppnådd i engelsk, lesing og regning. 8. trinn: Resultatene på 8. trinn i engelsk og lesing viser at kommunen ligger på samme nivå eller over nasjonalt nivå. Resultatene viser at målsetningen om å være blant den beste tredjedelen i landet, er oppnådd i engelsk, lesing og regning. 9. trinn: Resultatene på 9. trinn, lesing og engelsk viser litt bedre resultater enn tidligere år, men endringen er ikke signifikant. Resultatene ligger over landet for øvrig og viser at målsetningen om å være blant den beste tredjedelen i landet, er oppnådd i engelsk, lesing og regning. Plasser i institusjon/boliger med heldøgns omsorg i prosent av innbyggere Veiledende norm fra statlig hold sier at kommunene bør ha en dekningsgrad for sykehjemsplasser/boliger med heldøgns omsorg og pleie tilsvarende 25 prosent av andelen eldre over 80 år. Både institusjonsplasser, boliger med heldøgns omsorg og leide plasser i andre kommuner inkluderes i dekningsgraden for Ski kommune. 25 20 Prosent 15 10 5 0 2010 2011 2012 2013 Institusjonsplasser Boliger med heldøgns omsorg (Ski = Kråkstadtunet) Plasser utenfor kommunen Figur 2.8.1 Plasser i institusjon/boliger med heldøgns omsorg i prosent av innbyggere 19

Viktige tema og resultater Diagrammet foran viser tallene for Ski kommune fordelt på sykehjem og boliger med heldøgns omsorg, per 31.12 det enkelte år. Antallet sykehjemsplasser er stabilt. Dekningsgraden for 2013 har til tross for høyere antall eldre, økt med 0,5 prosentpoeng i forhold til tidligere år. Dette fordi det i 2013 ble omgjort fire enkeltrom til dobbeltrom på Finstadtunet. I tillegg har kommunen leid syv sykehjemsplasser i andre kommuner. Hjemmetjenestens fremmøte i forhold til tildelt hjelp Målet er at brukere får hjelp i det omfang og på de tidspunkt som er satt i vedtaket. Kontroll enkelte dager og uker, viser at hjelpen i stor grad ble utført slik det var avtalt. Ut fra individuelle behov kan det enkelte dager også bli gitt mer hjelp enn vedtaket tilsier. Gjennomsnittlig stønadslengde i sosialtjenesten Måltallet for gjennomsnittlig stønadslengde for økonomisk sosialhjelp var fem måneder og resultatet i KOSTRA var 4,9 måneder. For 2012 var stønadsperioden 4,7 måneder og dette var en reduksjon fra 6,7 måneder i 2009. Bruk av kvalifiseringsprogrammet, arbeidsmarkedstiltak og god individuell oppfølging har gitt et vesentlig lavere nivå på stønadslengden for mottakere av økonomisk sosialhjelp i Ski. Undersøkelser i barnevernet med behandlingstid over tre måneder Av avsluttede undersøkelser i 2013 har 8,3 prosent hatt undersøkelsestid på over tre måneder. Dette er en reduksjon fra foregående år. Det er i forbindelse med fristoverskridelser grunn til å understreke at ambisjonsnivået bør og skal være lik null, men at det i et antall saker vil være årsaker som medfører at det ikke er mulig å gjennomføre undersøkelsen innen tre måneder. Det er i veiledningsskriv 3/2001 fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus vist til at det med begrunnelse i sakens karakter i særlige tilfeller kan gå ut over fristen på tre måneder. Dette vil komme til anvendelse for et begrenset antall saker, men disse inngår i saker med behandlingstid ut over tre måneder, jf. ovenfor. Begrunnelse for overskridelsen rapporteres til Fylkesmannen, som for 2013 ikke har hatt kritiske tilbakemeldinger i forhold til disse sakene. Brukertilfredshet innenfor respektive tjenesteområder De gjennomførte brukerundersøkelsene tidligere år har gjennomgående hatt svært lav deltagerprosent, og validiteten av disse har således vært svært usikre. Kommunestyret vedtok i sak 63/2013 at det skal gjennomføres 6-7 brukerundersøkelser i året i Ski kommune, inklusive de sentrale for skole og SFO. Dette som et ledd i kommunens kvalitetssikringssystem. Kommunens egne brukerundersøkelser skal kjøpes av ekstern leverandør etter anbudskonkurranse. Resultatene skal blant annet danne grunnlag for å fastsette standard og kvalitet på tjenestene, samt medvirke til at tjenestetilbudet dreies i forhold til brukernes endrede behov. I 2013 ble det gjennomført tre brukerundersøkelser og en medarbeiderundersøkelse i tillegg til de sentrale undersøkelsene for skole og SFO. Resultatene fra de sentrale undersøkelsene foreligger ikke per dato. Tre interne brukerundersøkelser ble utført ved to av sykehjemmene samt i Hjemmetjenesten. Sykehjemmene sendte ut standard spørreskjemaer til pasientene og hadde en svarandel varierende fra 36 til 43 prosent. Hjemmetjenesten benyttet intervju som metode og standard spørreskjema. Her ble svarandelen på 81 prosent. Brukerundersøkelsen i Hjemmetjenesten indikerer at brukerne i stor grad er fornøyd med tjenestene de mottar hjemme. Deriblant scores det høyt på at de får den hjelpen de trenger slik at de kan bo hjemme. 20

Viktige tema og resultater Imidlertid er scoren lavere på enkelte punkter som medvirkning, informasjon og hjelpen de får til å ta medisiner, samt personlig hygiene. Virksomhetene har igangsatt forbedringstiltak i forhold til dette. Medarbeiderundersøkelsen viste forbedringer eller likt på de fleste områdene jamført med 2012. Svarandelen var 84 prosent. 2.8.2 Medarbeidere Ski kommune er en attraktiv arbeidsplass Fordelingen av ansatte er som følger: Andel kvinner: 78 % Andel menn: 22 % Snittalder: 43 år Ski kommune benytter flere innfallsvinkler for å være en attraktiv arbeidsgiver. Som eksempler kan nevnes meningsfylte/tilrettelagte arbeidsoppgaver, lønnsutvikling i henhold til kommunens lønnspolitikk, tilrettelegging for kompetanseutvikling, fleksibel arbeidstid, pensjonsordning, bedriftshelsetjeneste, permisjonsordninger og seniortiltak. Disse temaene ble belyst i årets medarbeiderundersøkelse. Det var størst positiv utvikling rundt forhold knyttet til ledelse. Resultat av medarbeiderundersøkelsen: Ski 2013 Ski 2012 Ski 2010 Organisering av arbeidet 4,5 4,5 4,4 Innhold i jobben 5,0 5,0 4,9 Fysiske arbeidsforhold 4,1 4,1 4,1 Samarbeid og trivsel med kollegene 5,1 5,1 5,0 Mobbing, diskriminering og varsling 4,9 5,0 4,8 Nærmeste leder 4,9 4,6 4,5 Medarbeidersamtale 4,6 4,8 4,7 Overordnet ledelse 4,0 6,8 3,6 Faglig og personlig utvikling 4,5 4,4 4,2 Systemer for lønn- og arbeidsordninger 3,9 3,9 3,7 Stolthet over egen arbeidsplass 4,9 4,7 4,6 Helhetsvurdering 4,7 4,6 Snitt totalt 4,6 4,6 4,4 Tabell 2.8.3 Resultat av medarbeiderundersøkelsen gjennomført i 2013. Det ble ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2011. Helsefremmende arbeidsplass Ski kommune har i lengre tid ønsket å fokusere på betydningen av et godt arbeidsmiljø for sine ansatte. Det er nødvendig med nytenkning der oppmerksomheten rettes mot forhold mellom mennesker og muligheter for å sikre en god utvikling. Helsefremmende arbeid handler om et videre perspektiv hvor en ikke bare skal sikre seg mot uheldige forhold, men også aktivt rette søkelyset mot de positive helsefremmende faktorene i arbeidsmiljøet. Dette vil bidra til å bygge et inkluderende arbeidsliv og organisasjonskultur der dialog og involvering, gjensidig respekt og åpne prosesser er viktige elementer. Alle tillitsvalgte, vernetjenesten og ledere ble invitert til en arbeidsmiljødag hvor temaet var helsefremmende arbeidsplass. Gjennom involvering og medvirkning arbeidet om lag 200 ansatte, med lokale handlingsplaner med teknikker basert på helsefremmende ledelse. 21

Viktige tema og resultater Seniorer Det er 20 AFP-pensjonister mellom 62-65 år, og 30 AFP-pensjonister over 65 år. I 2013 var det en ansatt som benyttet AFP 62-65 år, og seks ansatte som benyttet AFP 65-67 år. I 2013 var det totalt 103 ansatte som benyttet seg av Ski kommunes seniortiltak. Av disse tok 63 ansatte ut en ukes ferie og 40 ansatte valgte å ta ut en uke ferie i lønn. 53 ansatte benyttet individuelt tilrettelagte tiltak. Rekruttering I 2013 hadde kommunen 270 stillingskunngjøringer. Det har vært utfordringer knyttet til rekruttering av ingeniører, sykepleiere og pedagogiske ledere. Kommunen tar inn lærlinger, noe som vil påvirke rekrutteringen positivt i fremtiden. I 2013 ble 15 lærlinger meldt opp til fagprøve hvorav 14 besto prøven. Det ble tilsatt fem nye barne- og ungdomsarbeiderlærlinger og ni nye helsefagarbeiderlærlinger med oppstart i august. Ved utgangen av 2013 var det 29 lærlinger. Kompetanseutvikling Ski kommune har et godt fungerende system for strategisk kompetanseutvikling. 68 ansatte fikk i 2013 innvilget søknad om økt lønn, som følge av at de har gjennomført utdannelse av en viss varighet og var i henhold til virksomhetens kompetanseplan. Sykefravær siste 12 måneder Ski kommune har hatt en reduksjon i sykefraværet for hvert kvartal siden 2010. I 2013 var sykefraværet på 8,1 prosent. Gjennomsnittlig sykefravær i landets kommuner utenom Oslo er 9,3 prosent. Langtidsfraværet utgjør en stor del av sykefraværet. Rådmannen har derfor videreført og styrket arbeidet med å redusere fraværet gjennom tilrettelegging og oppfølging av ansatte slik: Det ble gjennomført arbeidsmiljødag der 200 ansatte deltok rundt temaet helsefremmende ledelse Tilsetningsprosedyren ble justert slik at personer som av helsemessige hensyn må bytte arbeid, blir prioritert dersom de er kvalifisert Virksomhet HR følger opp de virksomhetene som har utfordringer innen sykefravær 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 11,2 10,6 9,8 8,95 8,3 7,1 7,11 6,3 6,3 9,8 9,1 9,2 8,6 8,3 8,1 4,0 % 2,0 % 0,0 % 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Hele året Totalt 2011 Totalt 2012 Total 2013 Figur 2.8.2 Sykefravær for Ski kommune siste 12 måneder 22

Viktige tema og resultater 2.8.3 Samfunn og miljø Endring energiforbruk Kommunen fortsetter å følge opp sine mål innen klima- og miljøvern. Energiforbruket i kommunale bygg i 2013 var 6,7 prosent lavere enn i 2007. Hensyntatt nye brønnparker ved Langhus barnehage, Siggerud skole og Siggerud barnehage, er reduksjonen fra 2007 på 7,8 prosent. Bruken av fyringsolje er historisk lavt, mens andelen grunnvarme og fjernvarme er i stadig økning. Ski kommune velger moderne løsninger til styring av energiforbruket i nye bygg. Energikilden er hovedsakelig elektrisitet. Langhus skole, Smedsrud barnehage og Skotbu skole og barnehage har varmepumper (grunnvarme). Det ble i 2006 inngått leveringsavtale med Follo Fjernvarme som leverer blant annet til kommunalteknikk sin driftssentral på Drømtorp, klubbhuset i idrettsparken, Ski idrettshall og Finstad skole. Fjernvarmen er i hovedsak bioenergi. På Langhus er det lagt opp til kjøp av overskuddsvarme fra Lantmännen for forsyning av Haugjordet ungdomsskole, FolloTRYKK arena og Langhushallen. Leveransen til de to første byggene startet i slutten av 2012 og Langhushallen ble koplet til på våren 2013. Energi som tidligere ble sluppet rett ut benyttes nå til oppvarming. 250 200 150 kwh/m2 100 50 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Fyringsolje Strøm Fjernvarme Grunnvarme Figur 2.8.3 Type oppvarming benyttet i 2013 Miljøsertifiserte virksomheter I klima- og energiplanen er det satt som mål at minst 2/3, det vil si 67 prosent, av kommunens virksomheter skal være miljøsertifisert innen 2013. Kommunen er på vei mot målet, og per 2013 er 50 prosent av tjenestestedene miljøsertifisert. Dette tallet er ikke direkte sammenlignbart med 67 prosent av virksomhetene da for eksempel hver barnehage ikke er en egen virksomhet lenger. Ingen nye tjenestesteder ble sertifisert i 2013, men rådhuset ble resertifisert. 23

Viktige tema og resultater 2.8.4 Økonomi Budsjettforbruk Indikatoren tar utgangspunkt i hovedoversiktens beløp fordelt til drift. Resultatet viser, med et budsjettforbruk på 99,6 prosent, at budsjettdisiplinen i hovedsak er god. Det er likevel verdt å merke seg at den positive marginen fra 2012 er redusert. Som omtalt andre steder omfatter resultatet både merforbuk på virksomhetsnivå, men samtidig merinntekter fra blant annet virksomhetsovergripende pensjonsforhold. Streng budsjettdisiplin i virksomhetene er, og vil fortsatt være, nødvendig for å gjennomføre sikre avsetninger og øvrige finansdisposisjoner i tråd med budsjett og økonomiplaner. Netto resultatgrad I målkartet for 2013 har Ski kommune en ambisjon om å ha en budsjettert netto resultatgrad siste fire år på tre prosent eller høyere. Netto resultatgrad siste fire år endte på 4,5 prosent, mot 2,8 prosent i forrige fireårsperiode. Indikatoren har vist en positiv utvikling de siste årene. Det indikerer at kommunen etter drift sitter igjen med en større andel av sine inntekter som kan gå til å dekke fremtidige behov. For ytterligere kommentarer til netto resultatgrad vises det til kapitlet om «Regnskap og økonomisk analyse» punkt 3.4.1. 24

3. Regnskap og økonomisk analyse Dette kapitlet omtaler Ski kommunes regnskap for 2013 og historiske utviklingstrekk ved kommunens økonomi. Kapitlet er inndelt i en driftsdel, en investeringsdel, balanseoppstilling og økonomisk analyse. Bakerst i kapitlet finnes en utvidet tredje tertialrapportering. 3.1 Driftsregnskapet Økonomisk oversikt Regnskap 2013 Reg. budsj. 2013 Oppr. budsj. 2013 Regnskap 2012 Skatt på inntekt og formue -770 010-758 000-758 000-731 846 Ordinært rammetilskudd -560 360-564 000-564 000-541 963 Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd -7 307-11 800-11 800-7 707 Frie disponible inntekter -1 337 677-1 333 800-1 333 800-1 281 516 Renteinntekter og utbytte -22 098-18 220-18 220-23 428 Renteutg., prov. og andre finansutg. 56 337 56 812 56 812 50 632 Avdrag på lån 54 782 57 694 57 694 47 151 Netto finansinntekter/-utgifter 89 021 96 286 96 286 74 355 Til dekn. av tidl. års regnskapsm. merforbr. Til ubundne avsetninger 66 855 66 855 8 952 76 844 Til bundne avsetninger 125 142 Bruk av tidl. års regnsk.m. mindreforbr. -56 860-57 903-54 776 Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger -245-245 -245 Netto avsetninger 9 875 8 707 8 707 22 210 Overført til investeringsbudsjettet 39 102 43 981 43 981 38 739 Til fordeling drift -1 199 677-1 184 826-1 184 826-1 146 211 Sum fordelt til drift 1 178 587 1 184 826 1 184 826 1 088 307 Mindreforbruk -21 090 0 0-57 903 Tabell 3.1.1 Økonomisk oversikt, drift, alle tall i 1 000 kr Kommentar til Ski kommunes mindreforbruk 2013 Driftsregnskapet viser at Ski kommune avsluttet 2013 med et udisponert beløp på 21,1 mill. kroner 1. Dette kan hovedsakelig forklares med overskudd på poster knyttet til frie inntekter (skatt-/ rammeinntekter), renteinntekter og store engangsbeløp knyttet til pensjonsforhold. Beløp fordelt til drift endte med et mindreforbruk på 6,2 mill. kroner. Mindreforbruket skyldes hovedsakelig inntekter fra premieavvik og en engangs tilbakeføring av avsatt pensjonspremie. Det er verdt å merke seg at de fire kommunalområdene til sammen viser et merforbruk på 22,7 mill. kroner, jf. ytterligere kommentarer under kapittel 3.1.5. Det indikerer at kommunen har et høyere utgiftsnivå enn det er budsjettmessig dekning for. Disse underliggende forholdene gjør at viktige nøkkeltall, som for eksempel netto resultatgrad, kan fremstå som mer positive enn de gir grunnlag for i et lengre tidsperspektiv. 1 I tillegg fremkommer ytterligere 1,042 mill. kroner som regnskapsmessig mindreforbruk i balansen. Dette er en regnskapsteknisk føringsmåte som hensyntar kommunens mellomfinansiering av negativt selvkostfond i 2012. 25

Regnskap og økonomisk analyse Kommentar til linjene i økonomisk oversikt drift 3.1.1 Frie disponible inntekter Regnskap 2013 Reg. budsj. 2013 Oppr. budsj. 2013 Regnskap 2012 Skatt på inntekt og formue -770 010-758 000-758 000-731 846 Ordinært rammetilskudd -560 360-564 000-564 000-541 963 Andre generelle statstilskudd -7 307-11 800-11 800-7 707 Frie disponible inntekter -1 337 677-1 333 800-1 333 800-1 281 516 Tabell 3.1.2 Frie disponible inntekter, alle tall i 1 000 kr Den største andelen av driftsinntektene består av frie inntekter, det vil si skatt på inntekt og formue, samt rammetilskudd. Frie inntekter styres av staten. Sentralt i utviklingen av frie inntekter er forholdet mellom utviklingen i Ski kommune og det nasjonale gjennomsnittet, både med hensyn til befolkningsutvikling og skattevekst. På grunn av inntektsutjevning, fra kommuner med høye skatteinntekter til kommuner med lave skatteinntekter, foretas det trekk i kommunens rammetilskudd. Rammetilskudd og skatt bør derfor ses under ett. I 2013 utgjorde de frie inntektene 1 337,7 mill. kroner, fordelt på inntekter fra skatt og formue på 770 mill. kroner, ordinært rammetilskudd på 560,4 mill. kroner og inntekter fra andre generelle statstilskudd på 7,3 mill. kroner. Mottatte frie inntekter fra skatt og rammetilskudd ble om lag 8,4 mill. høyere enn budsjettert. Skatteinngangen for 2013 endte 5,2 prosent høyere enn 2012. Skatteinngangen er med det 1,6 prosent over budsjett, tilsvarende 12 mill. kroner i merinntekter. Skatteinngangen per innbygger er på 105 prosent av landsgjennomsnittet. Andre generelle statstilskudd gjelder rentekompensasjon knyttet til skole- og kirkebygg, boligtilskudd, samt rente- og avdragskompensasjon for sykehjem, omsorgsboliger og skolebygg ved reform 97. Tilskuddene ble 4,5 mill. kroner lavere enn budsjettert. Mindreinntekten skyldes i hovedsak at rentenivået som ligger til grunn for store deler av tilskuddsgrunnlaget har ligget lavere enn budsjettert. 3.1.2 Netto finansinntekter/-utgifter Regnskap 2013 Reg. budsj. 2013 Oppr. budsj. 2013 Regnskap 2012 Renteinntekter og utbytte -22 098-18 220-18 220-23 428 Rentutgifter, prov. og andre fin.utg. 56 337 56 812 56 812 50 632 Avdrag på lån 54 782 57 694 57 694 47 151 Netto finansinntekter/utgifter 89 021 96 286 96 286 74 355 Tabell 3.1.3 Netto finansinntekter/-utgifter, alle tall i 1 000 kr Gjeld som ble tatt opp før 31.12.2012 genererer kommunens rente- og avdragsutgifter i 2013, det vil si året etter det året låneopptaket har funnet sted. Gjennomførte investeringsprosjekter i 2013 ble i sin helhet finansiert ved låneopptak, bortsett fra inntekter fra merverdiavgiftskompensasjon. Nytt hovedlån ble tatt opp i desember 2013, og lånegjelden har økt med 417,6 mill. kroner. 26

Regnskap og økonomisk analyse Kommunen har nå tatt igjen mye av det store etterslepet på gjennomføring av vedtatte investeringsprosjekter fra 2010, 2011 og 2012. Avviket mellom budsjetterte og faktiske renteog avdragsutgifter er betydelig redusert som en følge av dette. Gjennomsnittslikviditeten har holdt seg jevnt høyt de senere år og også i 2013. Det var budsjettert med 260 mill. kroner, og faktisk gjennomsnittslikviditet lå på om lag 344 mill. kroner i 2013. Dette bidro til økte renteinntekter med 3,9 mill. kroner i forhold til regulert budsjett på kommunens innskudd 2. Gjennomsnittlig inntektsrente for 2013 på kommunens konsernkonto ble 2,91 prosent, mot 3,39 prosent i 2012. Det betyr at inntektsrenten også ble lavere enn budsjettert rente på 3,50 prosent. Kommunens renteutgifter på lån ble kun 0,5 mill. kroner lavere enn budsjettert. Gjennomsnittlig vektet rente for fastrentelånene endte på 2,6 prosent, mens flytende rente varierer noe. Hovedsakelig ligger snittet av den flytende renten rett i overkant av 2,0 prosent. Kommunen er i en spesiell situasjon der lånerenten, gjennom store deler av 2013, har vært lavere enn innskuddsrenten. Utgiftene til avdrag på lån ble 2,9 mill. kroner lavere enn budsjettert. Denne besparelsen har hovedsakelig sammenheng med et lavere låneopptak enn forutsatt i 2012. Rådmannen har ved regnskapsføring av avdrag lagt til grunn økonomireglementets premiss om 30 års nedbetalingstid. Dette er godt innenfor kommunelovens bestemmelser om minimumsavdrag. 3.1.3 Overordnede avsetninger Regnskap 2013 Reg. budsj. 2013 Oppr. budsj. 2013 Regnskap 2012 Til ubundne avsetninger 66 855 66 855 8 952 76 844 Til bundne avsetninger 125 142 Bruk av tidligere års mindreforbr. -56 860-57 903-54 776 Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger -245-245 -245 Frie disponible inntekter 9 875 8 707 8 707 22 210 Tabell 3.1.4 Overordnede avsetninger, alle tall i 1 000 kr Til ubundne avsetninger Ubundne avsetninger til fond utgjorde om lag 66,9 mill. kroner. Av avsetningen refererer om lag 32,7 mill. kroner seg til fond amortisering premieavvik, mens 18 mill. kroner gjaldt avsetning fond HMS tiltak, 3,8 mill. kroner til overgangsordning for ny kriteriemodell for skolene samt mindre avsetninger til økonomiplan- og disposisjonsfond. Avsetningene var hovedsakelig disponering av regnskapsmessig mindreforbruk for 2012. Til bundne avsetninger 0,12 mill. kroner ble avsatt til fond renter tilfluktsrom. Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk: Tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk ble disponert i henhold til Kommunestyrets vedtak i juni 2013. Mindreforbruket som var i størrelsesorden 57,9 mill. kroner ble redusert som følge av merforbruk på selvkostområdet med 1 mill. kroner. Dette underskuddet ble ført i kommunens regnskap. 2 Renteinntekter for både konsern, boligkontoret og startlån, dessuten utbytte fra forsikringsleverandør. 27

Regnskap og økonomisk analyse Bruk av ubundne avsetninger Det er ikke brukt av ubundne avsetninger i 2013. Bruk av bundne avsetninger Bruken relaterte seg til fond Utbygging Finstad skolekrets. Fondet består av innbetalt kompensasjon fra utbygger ved forsert boligbygging. Posten skal kompensere kommunens merutgifter til renter og avdrag. 3.1.4 Overført til investeringsregnskapet Størrelsen på merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer har direkte sammenheng med fremdriften på investeringsprosjektene. I henhold til Forskrift om årsbudsjett 5 skal minimum 80 prosent av merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer overføres til investeringsregnskapet i 2013. For 2013 ble det budsjettert med 43,9 mill. kroner i overføring fra drift til investering, dvs. 4,8 mill. kroner mer enn det som faktisk ble overført, 39,1 mill. kroner. Dette avviket skyldes et noe lavere investeringsnivå enn lagt til grunn for budsjettposten. 3.1.5 Fordelt til drift Nedenfor vises inntekter og utgifter for virksomhetene summert per kommunalområde, sammenlignet med regulert budsjett, opprinnelig budsjett og forrige regnskapsår. Regnskap 2013 Reg. budsj. 2013 Oppr. budsj. 2013 Avvik regn./budsj. Regnskap 2012 Stab/støtte Utgifter 111 259 91 140 86 905-20 119 102 189 Inntekter -32 928-20 015-20 015 12 913-34 229 Netto utgift 78 331 71 125 66 890-7 206 67 960 Oppvekst Utgifter 695 078 630 241 617 020-64 837 650 214 Inntekter -183 054-121 988-118 371 61 066-168 995 Netto utgift 512 024 508 253 498 649-3 771 481 219 Velferd Utgifter 707 371 654 038 642 566-53 333 647 526 Inntekter -177 275-130 483-126 435 46 792-158 423 Netto utgift 530 096 523 555 516 131-6 541 489 103 Samfunn Utgifter 394 141 315 664 309 593-78 477 342 838 Inntekter -279 257-205 971-204 019 73 286-253 309 Netto utgift 114 884 109 693 105 574-5 191 89 529 Kirkeformål mv. Utgifter 13 529 11 579 11 579-1 950 12 089 Inntekter -476 Netto utgift 13 529 11 579 11 579-1 950 11 614 Felles drift, Utgifter -21 397 15 599 40 980 36 996-12 356 virksomhetene Inntekter -48 879-54 977-54 977-6 098-38 762 Netto utgift -70 276-39 378-13 997 30 898-51 118 Sum netto utgift 1 178 588 1 184 827 1 184 826 6 239 1 088 308 Tabell 3.1.5 Fordelt til drift, alle tall i 1 000 kr Oversikten viser overskridelser av budsjettet for alle fire kommunalområdene på tilsammen 22,7 mill. kroner, ekskl. kirkeformål og felles drift virksomhetene. Kirkeformål hadde et merforbruk på 1,9 mill. kroner i 2013. Merinntektene på virksomhetsovergripende poster, blant annet pensjonsforhold, gjorde at kommunen samlet sett hadde et mindreforbruk på 6,2 mill. kroner på beløpet fordelt til drift. 28

Regnskap og økonomisk analyse Stab/støtte Rådmannskontor Rådmannskontoret hadde et netto merforbruk på 7,5 mill. kroner. Kommunens generelle innsparingskrav ble dermed ikke innfridd i sin helhet. Økonomi Virksomhet økonomi hadde et netto mindreforbruk på 0,9 mill. kroner. Årsaken til mindreforbruket er ledighold av stillinger, men også lavere utgifter til det utgående økonomisystemet enn budsjettert. Inntekter fra betaling for parkering ligger nær 0,5 mill. kroner lavere enn budsjettert, hovedsakelig på grunn av reduserte inntekter fra Jernbaneverkets områder. Fellestjenester Fellestjenester hadde et netto merforbruk på 1,5 mill. kroner. Merforbruket skyldes hovedsakelig utgifter knyttet til bruk av konsulenter i forbindelse med innkjøp. IKT Virksomhet IKT hadde et netto mindreforbruk på 0,5 mill. kroner. Avviket skyldes hovedsakelig ledighold av stillinger da rekrutteringsprosessen for nye og ledige stillinger har tatt lengre tid enn forventet. HR Virksomheten hadde et netto mindreforbruk på 0,5 mill. kroner grunnet ubesatt jordmorstilling i deler av året. Oppvekst Pedagogisk virksomhet Virksomheten hadde et netto merforbruk på 3,3 mill. kroner. Merforbruket dreier seg i all hovedsak om økte tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Grunnskolene Grunnskolene hadde et samlet merforbruk på 1,9 mill. kroner. Merforbruket skyldes at noen av skolene har måttet øke bemanningen på grunn av elever med særskilt utagerende atferd og til elever med minoritetsspråklig bakgrunn. I tillegg hadde Follo barne- og ungdomsskole et merforbruk på 1,2 mill. kroner grunnet utgifter knyttet til utbedringer og vedlikehold av skolens bygningsmasse, samt et for høyt vikarbruk i forhold til budsjett. Merforbruket avregnes på eierkommunene etter eierandel. Barnehagene Barnehagene, inkludert barnehageadministrasjonen, hadde et samlet mindreforbruk på 2,6 mill. kroner. Hovedårsaken til mindreforbruket er høyere sykelønnsrefusjoner enn faktisk brukt til vikar og ledighold av stillinger. Dessuten noe lavere forbruk av varer og tjenester enn budsjettert. 29

Regnskap og økonomisk analyse Velferd Sykehjemmene Sykehjemmene og Kråkstadtunet omsorgsboliger hadde merforbruk i 2013, på totalt 13,4 mill. kroner. Merforbruket er i hovedsak knyttet til økte kostnader til enkelte spesielt ressurskrevende beboere. Pasienter skrives stadig raskere ut fra sykehusene og sykehjemmene må ha en stadig høyere kompetanse og mer personellressurser enn tidligere. I tillegg har Finstadtunet gjennom året hatt fire ekstra plasser, noe som har medført en merutgift på ca. 2,3 mill. kroner. Ved Langhus bo- og servicesenter har det vært nødvendig å bruke vikarbyrå for å få dekket nattevakter. Stillingene har vært utlyst gjentatte ganger gjennom året uten at noen har blitt ansatt. Etter dom i arbeidsretten 21. juni 2013 ble det fastslått at bestemmelsen i Hovedtariffavtalen, om at minst 14 timers gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid er et vilkår for medlemskap i pensjonsordningen, er ugyldig. Dette medfører at det også må betales pensjon for alle ansatte i stillinger med mindre enn 14 timers gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid, hvilket i 2013 for sykehjemmene (inkludert Kråkstadtunet) har medført en merutgift på 3,3 mill. kroner. Botjenester Botjenester hadde et netto mindreforbruk på 0,1 mill. kroner. Hjemmetjenesten Hjemmetjenesten hadde et merforbruk på 1,3 mill. kroner som i hovedsak skyldes at det i perioder har vært nødvendig å ha høyere bemanning enn budsjettert. Antall brukere med behov for hjemmesykepleie har økt i løpet av året og høsten 2013 ble flere enn vanlig skrevet ut fra sykehus til hjelp hjemme. En tendens er også at flere alvorlig syke ønsker hjelp hjemme. I perioder har det vært vanskelig å skaffe vikarer med nødvendig kompetanse, noe som har ført til bruk av overtid eller vikarbyrå. Hjemmetjenesten ble dessuten i 2013 pålagt å betale bandasjemateriell for sine brukere, noe som har ført til et merforbruk på i overkant av 0,2 mill. kroner for medisinsk forbruksmateriell. Miljøarbeidertjenesten Miljøarbeidertjenesten hadde et mindreforbruk på 5,9 mill. kroner som i hovedsak skyldes forsinket utvidelse av avlastningsboligen, samt en økning i statlige refusjoner. Dagsentre Dagsentre hadde et mindreforbruk på 0,2 mill. kroner som skyldes noe ledighet i faste stillinger. NAV NAV hadde et merforbruk på 6,7 mill. kroner som skyldes merforbruk på økonomisk sosialhjelp. Antall sosialhjelpsmottakere har økt sammenlignet med 2012. Den største økningen var sosialhjelp knyttet til husleier. Samhandlingsenheten Samhandlingsenheten hadde et mindreforbruk på 5,6 mill. kroner som i hovedsak skyldes høyere vederlagsinntekter for langtidsopphold på institusjon. Familiens hus Familiens hus hadde et mindreforbruk på 3 mill. kroner. Mindreforbruket skyldes at virksomheten i 2013 mottok refusjon for enslige mindreårige flyktninger, også for 2012. 30

Regnskap og økonomisk analyse Samfunn Boligkontoret Boligkontoret hadde en merinntekt på 2,5 mill. kroner som skyldes merinntekter fra husleie og boligtilskudd fra staten. Den samlede merinntekten bidrar til å dekke kommunens renteog avdragsomkostninger knyttet til Boligkontorets investeringer. Plan, byggesak og geodata Plan, byggesak og geodata budsjetterte med lavere inntekter for 2013 grunnet stor utbygging av næringsbygg i 2012 og en derav forventet nedgang i 2013. Imidlertid har antallet andre byggesaker i 2013 vært høyt og dermed gitt merinntekter. Selvkostfondet på området øker tilsvarende. Selv om verken plan- eller oppmålingsområdene har inntekter tilsvarende selvkost, hadde virksomheten et budsjettmessig mindreforbruk på 3 mill. kroner i 2013. Eiendom Eiendom hadde et mindreforbruk på 0,7 mill. kroner som i hovedsak skyldes at midler til skatepark ble tilført virksomheten i 2013, mens utgiften først kommer våren 2014. Midlene var en særskilt bevilgning til vedlikehold av kommunal eiendom og idrettsanlegg på 2,5 mill. kroner, som ble fordelt mellom virksomhetene Kommunalteknikk, Kultur og Eiendom. Kommunalteknikk Virksomheten, utenom selvkostområdene, hadde et merforbruk på 1,5 mill. kroner som hovedsakelig skyldtes vintervedlikehold av veier og økte kostnader til strøing. Pålegg om å benytte minst mulig veisalt bidrar til økt behov for strøing med sand. I tillegg har virksomheten hatt økte entreprenørkostnader grunnet høststormer som har medført ekstraordinært behov for rydding av strømlinjer og nedblåste trær. Økte entreprenørkostnader og materiell til sluttføring av Waldemarhøyparken og utbedring av gressbanen på Ski stadion har også bidratt til merforbruket. Driften for selvkostområdene vann, avløp og renovasjon viste et merforbruk på 9,5 mill. kroner. Salgsinntektene for områdene var 9,1 mill. kroner over budsjettert, men fondsavsetninger medfører at VAR-områdene totalt får et merforbruk. Kultur Virksomhet Kultur hadde et merforbruk på 0,2 mill. kroner. Avviket skyldes manglende leieinntekter som følge av konkurs av Krokhol Golf, og kostnader knyttet til reparasjon og utbedringer etter lynnedslag på Oksrud gård. Kirkeformål mv. Kirkeformål består av tilskudd til Ski kirkelige fellesråd og tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn. Området viste et merforbruk på 1,9 mill. kroner i 2013. Merforbruket kan blant annet forklares ved økning i tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn på 0,5 mill. kroner og overføring av tilskudd til kommunal tjenesteyting på 0,4 mill. kroner. Det ble utbetalt 1 mill. kroner mer i tilskudd til kirken enn forutsatt i budsjettet. Kirkens regnskap viser et tilsvarende overskudd. Rådmannen har lagt opp til at kirken beholder sitt overskudd, mens det kommunale tilskuddet tilpasses budsjettforutsetningene og korrigeres i tilskuddet for 2014. 31

Regnskap og økonomisk analyse Felles drift, virksomheter Området består av midler til lønnsoppgjør som fordeles til virksomhetene gjennom året, overordnede pensjonsutgifter som premieavvik og avvik på betalt pensjonspremie til pensjonsselskapene, tilskudd til interkommunale virksomheter, tapsføring av kundefordringer og merverdiavgiftskompensasjon på kommunens investeringer. Disse postene viser et netto samlet mindreforbruk på 31 mill. kroner. Lønnsoppgjør Utgifter til lønnsoppgjør og seniortiltak viste et mindreforbruk på 2,1 mill. kroner i 2013. Besparelsen skyldes at utgifter til lønnsoppgjøret for 2013, som var et mellomoppgjør, ble lavere enn budsjettert. Pensjon Pensjonsområdet viste et mindreforbruk på til sammen 33,3 mill. kroner i 2013. Årets premieavvik viser en merinntekt på 11,8 mill. kroner. Amortisering av tidligere års premieavvik ga en mindreutgift på 0,5 mill. kroner. Det er tilbakeført avsatt pensjon på 21 mill. kroner. Tilskudd til interkommunale virksomheter I 2013 hadde Ski kommune utgifter på 87,3 mill. kroner til interkommunale virksomheter, hvor Ski kommune er deltaker. Dette er et mindreforbruk i forhold til budsjett på i underkant av 0,1 mill. kroner. Enkelte interkommunale virksomheter blir budsjettert og regnskapsført innenfor kommunens selvfinansierende virksomheter, og det er: Nordre Follo brannvesen Nordre Follo brannvesen, feiing Nordre Follo brannvesen, sivilforsvar Nordre Follo renseanlegg Follo Ren Budsjetterte utgifter til disse virksomhetene utgjorde 52,8 mill. kroner, mens regnskapsførte utgifter utgjorde 53,8 mill. kroner, det vil si et merforbruk på 1 mill. kroner. De interkommunale virksomhetene som blir budsjettert og regnskapsført på virksomhetsovergripende konti viste et samlet mindreforbruk på 1 mill. kroner. Budsjettet viste 34,5 mill. kroner og regnskapsførte utgifter ble 33,5 mill. kroner. For mer utfyllende informasjon vises det til de enkelte samarbeid sine egne årsberetninger. Virksomhetsovergripende Det virksomhetsovergripende mindreforbruket på 0,6 mill. kroner må ses i sammenheng med kommunens generelle innsparingskrav knyttet til sykefravær, på 7,5 mill. kroner, som fremkommer under Rådmannen. Merverdiavgiftskompensasjon på investeringsbudsjettet Det ble budsjettert med en inntekt på merverdiavgiftskompensasjon påløpt i investeringsbudsjettet på 54,9 mill. kroner. Dette ga en mindreinntekt på 6 mill. kroner i 2013. 3.1.6 Større budsjettendringer i driftsregnskapet De største budsjettendringene som ble foretatt i 2013 var i forhold til lønnsoppgjør og årets premieavvik. 32

Regnskap og økonomisk analyse 3.2 Investeringsregnskapet Økonomisk oversikt Regnskap 2013 Reg. budsj. 2013 Oppr. budsj. 2013 Regnskap 2012 Investeringer anleggsmidler 384 611 408 180 375 785 364 603 Utlån og forskutteringer 25 485 70 000 70 000 103 785 Avdrag på lån 45 735 12 350 12 350 34 688 Avsetninger 100 973 600 600 7 418 Årets finansieringsbehov 556 804 491 130 458 735 510 494 Finansiert slik: Bruk av lånemidler -455 302-303 498-274 403-296 138 Salg av anleggsmidler -126 000-126 000 Tilskudd til investeringer -6 673-2 000-2 000-12 088 Mottatte avdrag på utlån -37 708-12 350-12 350-41 778 Andre inntekter Sum ekstern finansiering -499 683-443 848-414 753-350 004 Overført fra driftsregnskapet -42 403-47 282-43 982-39 079 Bruk av avsetninger -14 718-21 069 Sum finansiering -556 804-491 130-458 735-410 152 Udekket/udisponert 0 0 0 100 342 Tabell 3.2.1 Økonomisk oversikt, investering, alle tall i 1 000 kr Kommentar til linjene i økonomisk oversikt investering I 2012 hadde Ski kommune et udekket finansieringsbehov på 100,3 mill. kroner, grunnet at det ikke ble solgt anleggsmidler/tomter som budsjettert. 3.2.1 Investeringer anleggsmidler Det er i 2013 foretatt investeringer for 384,6 mill. kroner. Det vil si 23,6 mill. kroner lavere enn regulert budsjett, men 20 mill. kroner høyere enn i 2012. Dette tilsier at aktivitetsnivået på prosjektene har økt, men er likevel lavere enn forventet. I sak om «Revisjon av investeringsbudsjettet 2013», som ble fremlagt for Kommunestyret våren 2013, ble ubrukte prosjektmidler fra 2012 hovedsakelig videreført. Som følge av dette og andre særskilte vurderinger i saken ble budsjettet for investeringer i anleggsmidler med tilhørende finansiering, økt med 32,4 mill. kroner gjennom 2013. Budsjettene fremstår nå som mer realistiske. For ytterligere kommentarer til de enkelte prosjektene vises det til Vedlegg 2.) bak. 3.2.2 Utlån og forskutteringer Det ble i 2013 kun utlånt 25,5 mill. kroner. Mindreforbruket på 44,5 mill. kroner gjaldt utlån av startlån til innbyggerne. For ytterligere kommentar til startlån og selve ordningen vises det til eget avsnitt lenger bak i dette kapitlet. 33

Regnskap og økonomisk analyse 3.2.3 Avdrag på lån (ordinære og ekstraordinære avdrag startlån) Totalt ble det til Husbanken betalt 45,7 mill. kroner i avdrag på startlånsordningen i 2013. Av dette utgjør ordinære avdrag tilsammen 13,7 mill. kroner, det vil si 2 mill. kroner mer enn budsjettert. I tillegg ble det betalt 32 mill. kroner i ekstraordinære avdrag, noe som er 6,4 mill. kroner mer enn mottatte ekstraordinære avdrag fra lånekundene på 25,6 mill. kroner. Fjorårets ikke innbetalte ekstraordinære avdrag, 6,4 mill. kroner ble avsatt på bundne investeringsfond ved årsslutt i 2012, og ble benyttet til å innløse lån påfølgende år, i 2013. Det budsjetteres ikke med ekstraordinære avdrag innenfor ordningen, da dette er vanskelig å forutse. 3.2.4 Avsetninger Det ble avsatt 100,9 mill. kroner i 2013. Herav ble 0,6 mill. kroner avsatt til Orgelfond i henhold til budsjett. I tillegg fremkommer inndekning av merforbruk på investeringsregnskap 2012 under denne posten. 3.2.5 Ekstern finansiering Investeringene er hovedsakelig finansiert ved låneopptak, og i 2013 beløp dette seg til 455,3 mill. kroner. Låneopptaket skyldes blant annet 126 mill. kroner i manglende eiendomssalg, opptak av startlån, samt kjøp av anleggsmidler. Det var budsjettert med et salg på 126 mill. kroner, men salg ble ikke gjennomført da ønsket pris ikke ble oppnådd. Andre finansieringskilder er tilskudd fra staten, herunder boligtilskudd til Boligforvaltningen ved kjøp av boliger, samt rente- og avdragskompensasjon. Kommunen mottok 4,7 mill. kroner mer enn budsjettert. Mottatte avdrag på utlån (startlån) beløp seg til 37,7 mill. kroner, herav 9,8 mill. kroner i ordinære avdrag. Som nevnt mottok kommunen ekstraordinære avdrag fra lånekundene på 25,6 mill. kroner. Posten består også av refusjoner fra staten, kommuner og private, på tilsammen 2,3 mill. kroner. 3.2.6 Overført fra driftsregnskapet I henhold til Forskrift om årsbudsjett 5 skal det i 2013 overføres minimum 80 prosent av merverdiavgiftskompensasjon påløpt i investeringsregnskapet, fra drift til investeringsregnskapet. Totalt ble det overført 39,1 mill. kroner fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet i 2013, beløpet tilsvarer 80 prosent av opparbeidet merverdiavgiftskompensasjon. 3.2.7 Overordnet bruk av avsetninger Hoveddelen av posten, på tilsammen 7,9 mill. kroner, er bruk av fond HMS-midler, til delfinansiering av investeringsprosjektene 77002 Oppgradering el og brann og 77007 Oppgradering kommunale bygg, i henhold til kommunestyrets vedtak. Resterende er brukt til å innløse startlån ekstraordinært. 34

Regnskap og økonomisk analyse 3.2.8 Startlån Husbanken og Kommunal- og regionaldepartementet satser i høy grad på boligvirkemidlene startlån, boligtilskudd og bostøtte. Kommunene blir oppfordret til effektiv bruk av disse, og Ski kommune har i mange år utnyttet ordningene godt. Dette gjenspeiles i relativt høye utbetalinger av startlån, boligtilskudd og bostøtte. Startlån er spesielt viktig for førstegangsetablerere og andre vanskeligstilte på boligmarkedet, etter at bankene strammet inn på generell finansiering og spesielt på fullfinansiering av boliglån. Det antas at bankene vil fortsette å være restriktive med utlån til disse gruppene og at behovet for startlån fortsatt vil øke. Regnskap 2013 Reg. budsj. 2013 Avvik regn./budsj. Regnskap 2012 Utlån startlån 25 109 70 000 44 891 74 075 Tap startlån 119 Bruk av startlån -25 109-70 000-44 891-74 075 Bruk av fond tap startlån -119 Netto utlån 0 0 0 0 Ekstraordinære nedbetalinger 31 994-31 994 24 653 Avsetn.fond innløste startlån 407-407 6 818 Ekstraordinære innbetalinger -25 583 25 583-30 094 Bruk av fond innløste startlån -6 818 6 818-1 377 Netto ekstraordinære betalinger 0 0 0 0 Renteutgifter startlån 9 190 9 170-20 9 538 Avdragsutgifter startlån 13 742 12 350-1 392 10 035 Avsetn.fond avdrag startlån Renteinntekter startlån -9 397-10 170-773 -10 178 Mottatte avdrag startlån -9 833-12 350-2 517-7 868 Bruk av fond avdrag startlån Netto ordinære renter og avdrag 3 702-1 000-4 702 1 527 Tabell 3.2.2 Startlån, alle tall i 1 000 kr Kommentar til tabellen Netto utlån I 2013 ble det utbetalt 25,1 mill. kroner i startlån fordelt på 43 saker/husstander. Dette er en kraftig nedgang på hele 49 mill. kroner i forhold til 2012. Boligkontoret har hatt noe reduksjon i antall søknader, men ikke av en slik art at nedgangen kan forklares med det alene. Det har vært en reduksjon i saker hvor kommunen finansierer hele boligkjøpet, og private banker har strammet inn sin praksis i forhold til samfinansiering. Kommunen har et nært samarbeid med private banker i Ski og omegn. På grunn av økte boligpriser i begynnelsen av året nådde mange av kommunens kunder ikke opp i budrundene. Mot slutten av året kunne det virke som om en del av kundene ble usikre på hvordan boligmarkedet skulle utvikle seg, og således ikke benyttet seg av innvilget lånetilsagn. Det ble i 2013 ikke bokført tap på startlånsordningen. Netto ekstraordinære betalinger Det ble innfridd lån ekstraordinært til Husbanken for 32 mill. kroner i 2013, og kun avsatt 0,5 mill. kroner på fond til innløsning av startlån gjennom året. Innfrielse av lån er finansiert med ekstraordinære innbetalinger/innfrielser fra låntakere på 25,6 mill. kroner, samt bruk av fond fra fjorårets avsetninger på 6,8 mill. kroner. Det budsjetteres ikke med ekstraordinære nedbetalinger/innbetalinger. 35

Regnskap og økonomisk analyse Netto ordinære renter og avdrag Renteutgiftene for 2013 endte på 9,2 mill. kroner, det vil si om lag på budsjettert nivå. Renteinntektene ble 0,8 mill. kroner lavere enn budsjettert, men likevel 0,2 mill. kroner høyere enn renteutgiftene. Avdragsutgiftene endte på 13,7 mill. kroner, det vil si 1,4 mill. kroner høyere enn budsjettert, og 3,9 mill. kroner høyere enn avdragsinntektene. Kommunens ubrukte lånemidler per 31.12.2013 har økt betraktelig som følge av normalt innlån fra Husbanken og lavt utlån av startlån til lånekundene. 3.3 Balansen Balanseoppstillingen under viser kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av det enkelte regnskapsår. Regnskap 2009 Regnskap 2010 Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Omløpsmidler 462 477 610 563 621 836 653 182 846 760 Anleggsmidler 3 508 044 3 765 912 3 843 547 4 309 856 4 765 128 Sum eiendeler 3 970 521 4 376 475 4 465 383 4 963 038 5 611 888 Gjeld 3 180 815 3 363 472 3 807 199 4 125 301 4 700 112 Egenkapital 789 706 1 013 003 658 184 837 737 911 776 Sum gjeld og egenkapital 3 970 521 4 376 475 4 465 383 4 963 038 5 611 888 Tabell 3.3.1 Balansen, alle tall i 1 000 kr Kommentar til tabellen Likvide beholdninger, kortsiktige plasseringer og kortsiktige fordringer utgjør omløpsmidlene. Inntektene blir bokført i det de blir kjent i kommuneregnskapet, og ført som en fordring i balansen. Fordringene blir vurdert og avskrevet som tap dersom de ikke lar seg innfordre. Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie og bruk, og blir aktivert i balansen. Varige driftsmidler gir grunnlag for KOSTRA-avskrivninger. Inkludert i anleggsmidlene er også kommunens andel av pensjonsmidler i pensjonsselskapene. Disse utgjør 1,5 mrd. kroner ved utgangen av 2013. Dette er en økning på 168 mill. kroner siden 2012. Verdien av fast eiendom og anlegg har økt med 291 mill. kroner mens kommunens langsiktige utlån (startlån) er redusert med 10,3 mill. kroner. Gjeld består av langsiktig og kortsiktig gjeld. Langsiktig gjeld utgjør 4,4 mrd. kroner ved utgangen av 2013 og omfatter både kommunens pensjonsforpliktelse og de lån kommunen har tatt opp. Pensjonsforpliktelsen utgjør 1,98 mrd. kroner. Kortsiktig gjeld består i hovedsak av utgifter som er bokført, men ennå ikke forfalt til betaling, samt gjeld til for eksempel det offentlige og ansatte. Den langsiktige gjelden økte med 609 mill. kroner i 2013. Kommunens pensjonsforpliktelser øker med 192,3 mill. kroner. Nivået på pensjonsforpliktelsene er beregnet av pensjonsselskapene med bakgrunn i forutsetninger om lønnsvekst, levealder m.m. for kommunens ansatte. Kommunens øvrige langsiktige gjeld er på 2,43 mrd. kroner ved utgangen av 2013. Det er en økning på 417,5 mill. kroner fra 2012. Egenkapitalen har økt med 74 mill. kroner i 2013. 36

Regnskap og økonomisk analyse 3.3.1 Lånegjeld Regnskap 2009 Regnskap 2010 Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Bto. lånegjeld IB 1 484 659 1 595 225 1 654 047 1 771 305 2 020 004 Bto. lånegjeld UB 1 595 225 1 654 047 1 771 305 2 020 004 2 437 602 Utlån/ubrukte lånemidler 299 613 386 774 340 152 376 584 466 486 Nto. lånegjeld UB 1 295 612 1 267 273 1 431 153 1 643 420 1 971 116 Tabell 3.3.2 Lånegjeld, alle tall i 1 000 kr Kommentar til tabellen Kommunens brutto lånegjeld har økt til 2,43 mrd. kroner fra 2,02 mrd. kroner i 2012. Utlån og ubrukte lånemidler består av tilsammen 466,5 mill. kroner, herav 102,2 mill. kroner i ubrukte lånemidler. Kommunens netto lånegjeld har økt fra 1,64 mrd. kroner til 1,97 mrd. kroner, det vil si en økning på 327,7 mill. kroner i 2013. 37

Regnskap og økonomisk analyse 3.4 Økonomisk analyse Vurderingene i dette kapitlet baserer seg på konserntall om ikke annet er opplyst. Det vil si at kommunens andeler i ulike organisasjonsformer utenfor kommunekassen er inkludert. Behovet for tjenester fra Ski kommune er stadig økende, enten det knyttes til befolkningsøkning eller lokal oppfølging av statlige satsningsområder. Begrensninger i statlig finansiering samt økte forventninger til kvalitet i tjenestene forutsetter effektivisering. Fokus på effektiv drift innad i kommunen er nødvendig for å ivareta en viss grad av egenfinansiering ved investeringer. Et for høyt aktivitetsnivå i tjenestene, sammen med økte renter og avdrag, vil gi kommunen store utfordringer. Kommunen har et uutnyttet inntektspotensial i eiendomsskatt, men har besluttet å tilpasse tjeneste- og investeringsnivå til inntektene fra øvrige inntektskilder, for eksempel salg av anleggsmidler/tomter. Nedenfor vises et utvalg KOSTRA-indikatorer som gir viktig informasjon om sentrale utviklingstrekk i Ski kommunes økonomi. Indikatorene sier ikke noe om produktiviteten eller effektiviteten i kommunen, men ved å følge indikatorene belyses kommunens økonomiske handlingsfrihet, og hvordan denne har utviklet seg. 3.4.1 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter (netto resultatgrad) Det mest sentrale begrepet når det gjelder kommunens handlefrihet, er netto driftsresultat. Ved et positivt netto driftsresultat indikerer kommunen at den klarer å dekke sine løpende utgifter, inkludert renter og avdrag, med de ordinære driftsinntektene. Kommuneloven setter i realiteten et krav om at en kommune må ha et positivt driftsresultat. For å håndtere svingninger både på utgifts- og inntektssiden, anbefaler Fylkesmannen et netto driftsresultat over tid på over tre prosent. Det er vanlig å måle netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Ski kommune oppnådde i 2013 et driftsresultat på 4,3 prosent. Figur 3.4.1 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter i perioden 2004-2013 38

Regnskap og økonomisk analyse Diagrammet over viser utviklingen de siste ti år. Som det fremgår av diagrammet har Ski kommune hatt en positiv utvikling i netto driftsresultat siden 2009, med en topp i 2012 på 6,3 prosent. Kommunen har de tre siste årene ligget godt over Fylkesmannens anbefalinger, og dessuten høyere enn både landet, snittet for Akershus kommunene og KOSTRA-gruppe 13. Dersom det korrigeres for merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer og regnskapsførte inntekter fra premieavvik, til sammen 91,7 mill. kroner, har kommunen et negativt driftsresultat på 0,5 prosent i 2013. Disse faktorene avledes ikke av driftsmessige forhold, og viser ikke tydelig det faktum at den reelle driften i 2013 ikke ga et overskudd som kan brukes til å finansiere fremtidige investeringer. Føringene er i tråd med forskrifter, og påvirker de fleste kommuner på samme måte. Brutto resultatgrad, det vil si resultatgrad før renter og avdrag men inklusive avskrivninger, endte på 4,9 prosent, mot 6,6 prosent i 2012. Brutto resultatgrad er vanlig å sidestille med resultatbegrepet i privat næringsliv. 3.4.2 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Disposisjonsfond er de eneste fondene som fritt kan benyttes til dekning av utgifter i både drifts- og investeringsregnskapet. Disposisjonsfond er oppsparte midler som gir handlingsrom til å dekke ekstraordinære behov og uforutsette utgifter. Indikatoren sier noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har til løpende drift. Disposisjonsfondene bør være av en slik størrelse at de kan dekke opp kortsiktige svingninger, og har dessuten betydning for hvor raskt kommunen kan omstille seg ved vesentlige rammeendringer. Figur 3.4.2 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter i perioden 2004-2013 KOSTRA-tallene viser at disposisjonsfondene har ligget relativt stabile i forhold til brutto driftsinntekter de siste ti årene, men har hatt en kraftig økning de siste to årene. Fra 2012 til 2013 har disposisjonsfondene i forhold til brutto driftsinntekter økt med to prosentpoeng fra 7,8 til 9,8 prosent. Ski kommune ligger nå høyest sammenlignet med referansegruppene, med unntak av snittet for kommunene i Akershus som ligger på 11,3 prosent i 2013. Ved utløpet av 2013 utgjorde disposisjonsfondene i Ski kommune om lag 185,8 mill. kroner. 39

Regnskap og økonomisk analyse 3.4.3 Netto rente- og avdragsbelastning i prosent av brutto driftsinntekter Indikatoren viser hvor stor del av driftsinntektene som er bundet opp til å dekke renter og avdrag, og gir derved et bilde på hvordan kommunens handlefrihet til drift utvikler seg. I diagrammet skilles det på rente- og avdragsdelen for Ski kommune. Dette bidrar til å illustrere hvordan endringer i rentemarkedet påvirker friheten til å disponere driftsinntektene. Figur 3.4.3 Netto rente- og avdragsbelastning i prosent av brutto driftsinntekter i perioden 2004-2013 Rente- og avdragsbelastningen har vært jevnt stigende fra 2004 til en topp i 2010, for deretter å gå noe ned mot 2011 og 2012. I 2013 øker det noe igjen, på både renter og avdrag. Fortsatt lave netto rentekostnader, med bakgrunn i stabilt lave innlånsrenter og gode vilkår på kommunens innskudd bidrar til å holde renteutgiftene på et lavt nivå. Men kommunens gjeld er økende og virker her mot de lave rentene, noe som også påvirker avdragsdelen, som har gått noe opp for 2013. Det viser først og fremst at kommunens andel gjeld som skal avdras økte forholdsvis mer enn bruttoinntektene. Avdrag utgiftsføres på bakgrunn av gjeld ved inngangen til året og påvirkes således av lånopptak året før. Lånopptak som skyldes investeringer på selvfinansierende områder finansieres ved økt brukerbetaling og vil over tid ikke påvirke kommunens handlingsfrihet. Utregninger viser at netto lånegjeld per innbygger i 2013 endte på kr 66 722, over kr 10 000 mer per innbygger enn i 2012. 40

Regnskap og økonomisk analyse 3.4.4 Frie inntekter per innbygger Ski kommune hadde i 2013 frie inntekter (skatt og rammetilskudd) tilsvarende kr 46 033 per innbygger. De frie inntektene utgjorde 105 prosent av landsgjennomsnittet. Figur 3.4.4 Frie inntekter per innbygger i perioden 2004-2013 Inntektssystemet stimulerer kommuner med spesielle utfordringer, med økte frie inntekter. Kommunene i Akershus og i kommunegruppe 13 er folkerike og sentralt beliggende kommuner, og har en mer lettdrevet behovsprofil. Slike kommuner prioriteres relativt lavt i inntektssystemet. Dette gjenspeiles i KOSTRA-tallene som viser at både Ski kommune og referansegruppene ligger lavere enn landet for indikatoren frie inntekter per innbygger. Indikatoren har en naturlig stigende trend som følge av prisvekst. 3.4.5 Andre sammenligningstall Rådmannen vil presentere en bredere sammenligning med andre relevante kommuners resultater, blant annet i form av Kommunebarometeret, ved fremlegging av rammer for planperioden 2015-2018. 41

Regnskap og økonomisk analyse 3.5 Rapportering i henhold til Ski kommunes Finansreglement 3.5.1 Overskuddslikviditet All overskuddslikviditet er i 2013 plassert på kommunens konsernkonto hos hovedbankforbindelsen (DNB). Dette er i henhold til Ski kommunes Finansreglement, punkt 4, som gir anledning til å plassere all overskuddslikviditet hos hovedbankforbindelsen. Gjennomsnittslikviditeten i 2013 endte på 344 mill. kroner, mot om lag 314 mill. kroner i fjor. Snittrenten på innskudd per 31.12.2013 var på 2,91 prosent, mot 3,39 prosent i 2012. Avkastningsreferansen for plassering av overskuddslikviditet er ST1X (statsobligasjonsindeks, fast durasjon på 0,25 år). Avkastning for ST1X for 2013 har vært 1,59 prosent. 3.5.2 Langsiktig gjeld Ski kommune hadde per 31.12.2013 en samlet lånegjeld på 2 438 mill. kroner. Gjelden har økt med 417,6 mill. kroner siden 31.12.2012. Dette gjelder både startlån, lån som finansieres av husleieinntekter i Boligforvaltningen, samt lån som finansieres av «kommunekassen» og VA-området. Lånene er fordelt på kreditorer slik; Beløp Andel - Kommunalbanken, kr 1 303 203 928 53,5 % - KLP Kommunekreditt, kr 443 741 712 18,2 % - Husbanken, kr 690 655 939 28,3 % Kr 2 437 601 579 100,0 % Det største lånet er i Kommunalbanken og utgjør 18,5 prosent av totalporteføljen. Lån 3 med forfall inntil 12 måneder fram i tid utgjør 5,7 prosent av porteføljen. Andel fast og flytende rente for lånene er henholdsvis 61,3 og 38,7 prosent. Gjennomsnittlig, vektet restløpetid for lånene er 6,6 år. Gjennomsnittlig, vektet rente for fastrentelånene er 2,6 prosent. Gjelden er forvaltet i henhold til Finansreglementet til Ski kommune. Styringsrenten til Norges Bank ligger fortsatt på 1,5 prosent per 31.12.2013. Renten har vært uendret siden mars 2012, da den gikk ned med 0,25 prosentpoeng fra forrige rentemøte 14.12.2011. Siste signaler tilsier at styringsrenten holdes på dagens nivå frem mot sommeren 2015, og at den deretter skal økes gradvis. 3 Gjelder lån som finansieres av kommunekassen og VA. Lån innenfor boligforvaltningen finansieres av husleieinntekter og formidlingslån finansieres av tilsvarende utlån til kunder. 42

4. Mangfold og etikk Ski kommune skal i det daglige praktisere mangfold og likeverd. Det er viktig å sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av kjønn, funksjonsevne, kulturell bakgrunn, seksuell legning m.m. Det gjelder både overfor Skis innbyggere og for de ansatte i kommunen. Kommunen har flere politiske utvalg som spesielt retter seg mot arbeidet for likestilling og fravær av diskriminering for kommunens brukere: Eldrerådet uttaler seg i alle saker som angår eldres levekår Rådet for likestilling og funksjonshemmede arbeider for full deltakelse og likestilling for personer med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet uttaler seg om alle saker som angår ungdommens levekår Barn og unges kommunestyre, BUKS, uttaler seg om fordeling av midler til tiltak ved skolene og andre spørsmål som opptar elevene Ski kommune vedtok i 2013 «Prosedyre for likestilling og mangfold», som skal sikre lik behandling av alle arbeidstakere. Ski kommunes lønnspolitikk slår fast, i henhold til Likestillingsloven, at ansatte blant annet skal ha lik lønn for likt arbeid uavhengig av kjønn. Kommunen legger «Diskriminerings og tilgjengelighetslova» av 2009 til grunn som et minimumskrav, og skal bestrebe seg på å gjennomføre denne standarden i kommunale publikumsbygg. Kommunens planbestemmelser legger dessuten klare føringer når det gjelder universell utforming, herunder hensynet til likestilling og tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne. 4.1 Status likestilling og mangfold fra virksomhetene i Ski kommune Nye skoler, barnehager og andre kommunale nybygg settes opp i henhold til universell utforming, slik at alt er tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. Enkelte lokaler har egen godkjenning for dette, herunder ekstra merking av dører, lister og trappeavsatser for synshemmede. Det er også installert automatiske døråpnere slik at rullestolbrukere kan komme seg til og fra avdelingene på egen hånd. Arbeidsplass/elevarbeidsplass, som for eksempel komfyr og arbeidsbenk, tilrettelegges for rullestolbrukere. Det tilrettelegges også for ansatte med muskel-, rygg- og/eller hofteproblemer, samt andre slitasjeskader, i form av at de blir tildelt egnede stoler, hev-/senkepult, tildeles fysisk lettere arbeid og/eller skjerming fra kveldsarbeid. I 2013 gjennomførte virksomheter med turnusordning jobbing hver tredje helg. Som tiltak mot eventuell ufrivillig deltid vurderer kommunens ledere, i samråd med berørte tillitsvalgte, muligheten for sammenslåing av deltidsstillinger før utlysning/ekstern ansettelse i ledige stillinger. Flere ansatte i Ski kommune har som et resultat av dette fått høyere stillingsprosent. Ved utlysninger benyttes en mangfoldserklæring som lyder «Ski kommune ønsker å gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Alle kvalifiserte kandidater oppfordres til å søke stilling uavhengig av kjønn, alder, funksjonsevne eller etnisk bakgrunn». Ved ansettelser i særskilte kvinne- eller mannsdominerte yrker understreker «Prosedyre for likestilling og mangfold» at positiv særbehandling av menn eller kvinner kan benyttes. 43

Mangfold og etikk 4.2 Kjønnsfordeling Kjønnsfordelingen av fast ansatte per område fordelte seg slik ved utgangen av 2013: Fast ansatte kvinner Fast ansatte menn Område Andel Antall Andel Antall Kommunalområde Stab/støtte 66 % 56 pers. 34 % 29 pers. Kommunalområde Oppvekst 88 % 813 pers. 12 % 113 pers. Kommunalområde Velferd 85 % 743 pers. 15 % 128 pers. Kommunalområde Samfunn 38 % 78 pers. 62 % 130 pers. Tabell 4.2.1 Kjønnsfordelingen av fast ansatte Kjønnsfordelingen har vært stabil de siste årene. Totalt for 2013 økte andelen mannlige ansatte noe innenfor områdene Stab/støtte og Velferd. Per november 2013 var det 691 ansatte i redusert stilling i Ski kommune, noe som tilsvarer 36,9 prosent av alle ansatte. Det ble i 2013 nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene, som skal arbeide med deltidsproblematikk. Arbeidsgruppen skal anbefale tiltak som kan motvirke ufrivillig deltid. Statistisk er det oftest kvinner og arbeidstakere med innvandrerbakgrunn som innehar deltidsstillinger. Ved lokale lønnsforhandlinger i 2013 var likelønn et prioritert område, særlig i forhold til kommunens virksomhetsledere. I forhandlingene gikk arbeidsgiver aktivt inn for å heve avlønningen av kvinnelige virksomhetsledere, noe som har gitt gode resultater. I 2012 var kvinnelige virksomhetslederes lønn i prosent av mannlige virksomhetslederes lønn på 92,9 prosent for denne gruppen, i 2013 var prosenten på 96,2 prosent. Til sammenligning viser tabellen under at kvinners lønn i prosent av menns lønn for alle ansatte i kommunen endte på 94 prosent, det vil si noe lavere enn for virksomhetslederne. Kategori Kvinners lønn i forhold til menns lønn Antall kvinnelige ansatte Antall mannlige ansatte Andel Lønn menn Andel Antall Andel Antall HTA kap. 3, virksomhetsledere 96 % 679 813 kr 50 % 16 pers. 50 % 16 pers. HTA kap. 3, kommunalsjefer 100 % 855 000 kr 33 % 1 pers. 67 % 2 pers. HTA kap. 4 totalt, unntatt lederstillinger 100 % 391 031 kr 84 % 1 573 pers. 16 % 291 pers. HTA kap. 4B, ufaglærte 100 % 329 233 kr 77 % 320 pers. 23 % 97 pers. HTA kap. 4B, faglærte 97 % 376 054 kr 85 % 515 pers. 15 % 90 pers. HTA kap. 4B, høyskoleutdannede (3år) 101 % 406 061 kr 91 % 321 pers. 9 % 31 pers. HTA kap. 4B, høysk.utd. m. ytt. spes. utd. 100 % 436 000 kr 93 % 56 pers. 7 % 4 pers. HTA kap. 4B, ledere 110 % 444 985 kr 72 % 68 pers. 28 % 26 pers. HTA kap. 4C, ledere 100 % 542 400 kr 71 % 15 pers. 29 % 6 pers. HTA kap. 5, fagstillinger 94 % 564 464 kr 61 % 53 pers. 39 % 34 pers. HTA kap. 5, ledere 103 % 591 800 kr 50 % 10 pers. 50 % 10 pers. Alle ansatte 94 % 431 064 kr 81 % 1 690 pers. 19 % 400 pers. Tabell 4.2.2 Kommunens lønns- og ansattfordeling mellom kvinner og menn Tabellen over viser hvordan kjønnene er fordelt i henhold til KS Hovedtariffavtalens (HTA) inndelinger i kapitler og stillingsgrupper, samt hva kvinners lønn utgjør i prosent av menns lønn. Tallene gjelder fast ansatte per 31.12.2013. 44

Mangfold og etikk Innenfor flere av disse stillingsgruppene ser man at kvinner og menns lønn er tilnærmet lik. Likevel er det flere av gruppene hvor dette fortsatt ikke er tilfelle. Kommunen vil kontinuerlig ha fokus på likelønn for å utjevne forskjellene. 4.3 Oppfølging og tilrettelegging «Prosedyre for oppfølging av gravide arbeidstakere» ble revidert i 2013 og skal sørge for at Ski kommune bidrar til at gravide ansatte skal kunne stå i arbeid lengst mulig. Fra 01.09.2013 ble det ansatt en rådgiver/jordmor for å følge opp tilretteleggingen for gravide. I løpet av høsten har rådgiveren hatt 36 samtaler, ti av virksomhetene i kommunen har tatt kontakt og totalt 24 gravide har fått tilbud. Kommunens permisjonsordninger kan benyttes fleksibelt ved omsorgsoppgaver i alle livsfaser, og kan ses på som et likestillingstiltak. Det samme gjelder for tilrettelegging av arbeidstid og avtale om fleksitid. Kommunen tilrettelegger også for at ansatte skal kunne delta på obligatoriske norskkurs. Ski kommune tilrettelegger for at ansatte med nedsatt eller endret funksjonsevne skal kunne beholde sitt arbeidsforhold på ulike måter. Som eksempler kan det nevnes tilrettelegging med diverse hjelpemidler, utstyr, bistand og oppfølging av bedriftshelsetjeneste, tilrettelegging av arbeidstid, -sted og -oppgaver, opplæring og utdanning, utprøving av restarbeidsevne og/eller omplassering til ny stilling. I 2013 ble ni personer omplassert til nye stillinger i Ski kommune av helsemessige årsaker. Ski kommune har flere seniorpolitiske tiltak som ble iverksatt fra og med 2012, med det formål å få ansatte til å stå lenger i jobb. Blant annet kan seniorer velge mellom én uke ekstra ferie eller kr 12 000 utbetalt (forholdsmessig etter stillingsprosent). I tillegg har virksomhetene kunnet tilby individuelle tiltak tilpasset den enkelte seniors behov på arbeidsplassen. 4.4 Rekruttering og utdanning I rekrutteringsprosesser har kommunen fokus på likebehandling av søkere, der målet er å tilsette den best kvalifiserte søkeren uavhengig av kjønn, funksjonsevne, etnisk bakgrunn med mer. I 2013 inngikk også Ski kommune en avtale med IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet), som slår fast at minst én person med innvandrerbakgrunn skal innkalles til intervju, hvis vedkommende er kvalifisert til stillingen. Etter tilsetting følges de nyansatte opp i henhold til eget introduksjonsprogram for blant annet å informere om kommunens tilretteleggingstilbud. Kommunen rekrutterer også lærlinger med behov for særskilt tilrettelagt opplæring. Arbeidstakere kan søke om stipendmidler for å dekke utgifter knyttet til etter- og videreutdanning. Gjennom «Kompetanseløftet» fikk 69 medarbeidere av 87 søkere, innvilget søknad om stipendmidler i 2013. Av disse stipendmidlene ble 50 finansiert av Ski kommune og 19 av fylkeskommunen. Av innvilgede stipender ble 63 tildelt kvinner og seks tildelt menn. I henhold til Hovedtariffavtalens kap. 4.A.4. gjennomfører kommunen årlige kompetanseforhandlinger. I 2013 fikk 73 arbeidstakere innvilget kompetansetillegg på bakgrunn av fullført etterutdanning, hvorav 71 var kvinner og to var menn. Karriereutvikling og eventuelle kompetansehevende tiltak er også et tema under de årlige, individuelle medarbeidersamtalene. 45

Mangfold og etikk 4.5 Varsling Kommunen har varslingsmottak som behandler saker vedrørende mobbing, trakassering og/eller diskriminering. Det er ikke notert urettmessig forskjellbehandling i strid med Likestillingsloven, Diskrimineringsloven eller Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i 2013. 4.6 Etikk Ski kommunestyre har valgt «Åpenhet» og «Respekt» som grunnleggende verdier. Alle ansatte i kommunen har ansvar for å etterleve disse verdiene. I tillegg har alle virksomhetene i 2013 selv valgt minimum to verdier som de skal følge. Verdiene har blitt valgt i samarbeid med de ansatte, gjennom seminarer og idédugnader. Virksomhetene skal selv videreføre arbeidet med verdiene og etterleving av disse i årene fremover. Kommunen har også utarbeidet og vedtatt etiske retningslinjer for både folkevalgte og kommunens arbeidstakere. Verdiene åpenhet og respekt ligger til grunn for og gjenspeiles i disse etiske retningslinjene. Etikk bør være en del av den enkelte ansattes daglige refleksjon i utførelsen av sitt arbeid. De etiske retningslinjene skal sikre etisk kvalitet i tjenesteytingen og myndighetsutøvelsen, noe som er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillitt til kommunens ansatte. Retningslinjene innebærer blant annet at ansatte: skal utføre sine oppgaver og opptre utad på en etisk forsvarlig måte skal unngå situasjoner som medfører konflikt mellom kommunens interesser og personlige interesser, og skal ikke delta i behandling av saker hvor man er inhabil skal unngå personlige fordeler som kan påvirke handlinger, saksforberedelse og vedtak skal forholde seg lojalt til vedtak som er truffet har taushetsplikt om forhold som ikke skal ut til uvedkommende skal sørge for åpenhet og innsyn i forvaltningen slik at allmennheten kan gjøre seg kjent med kommunens virksomhet skal ved utøvelse av skjønn vurdere alle relevante hensyn og gi likeverdig behandling Retningslinjene slår også fast at kommunen skal ha et arbeidsmiljø hvor det er legitimt å ta opp eventuelle kritikkverdige forhold. Ski kommune har en egen prosedyre for varsling, som beskriver behandlingen av kritikkverdige forhold. Gjennom kvalitetssystemet «Kvalitetslosen» kan arbeidstakere melde inn avvik til sin leder. Systemet gir også enkel tilgang til alle kommunens prosedyrer og retningslinjer, samt gjeldende lovverk. I 2013 har virksomhetene jobbet aktivt med etikk og etterlevelse av egne valgte verdier. For eksempel har de kommunale barnehagene nedfelt sine valgte verdier i barnehagenes årsplan, og verdiene har vært tema i ulike møtefora. En av barnehagene har jobbet med profesjonsrollen i barnehagen gjennom verdien «Respekt». Her har de ansatte brukt praksisfortellinger for å reflektere over egen yrkesutøvelse, i forhold til å etterleve verdier og de etiske retningslinjene. En barnehage gjennomfører egne verdisamtaler med alle ansatte, med fokus på hva verdiene betyr for de ansatte i møte med barn, kollegaer og foreldre. På hvert styrermøte har man også en egen verdiobservatør som har i oppgave å se etter om verdiene etterleves. Skolene og barnehagene i Ski kommune har også vært involvert i «Lærerprofesjonens etiske plattform», etter initiativ fra Utdanningsforbundet. Plattformen gjelder alle pedagoger som arbeider i skole eller barnehage, uavhengig av organisasjonstilhørighet. Arbeidet med bevisstgjøring rundt etiske problemstillinger foregår på alle arbeidsplasser 46

Mangfold og etikk der barn og unge er i opplæring, og det har i 2013 blitt gjennomført tre samlinger; to kveldsmøter for alle pedagoger i kommunen og en samling for ledere og tillitsvalgte innen skole og barnehage. Innenfor kommunalområde Velferd har virksomheten Dagsentre deltatt i KS prosjektet «Samarbeid om etisk kompetanseheving i kommunene». Virksomheten har utarbeidet «Handlingsmåter for mål, visjon og verdier» og en egen miljøveileder. Dessuten har de hatt fokus på etisk refleksjon, for å utvikle en kultur hvor man tenker etikk i det daglige og dermed styrker kvaliteten på tjenestene til brukerne. Det har også blitt gjennomført en «Etikk-uke» hvor man blant annet har hatt et inspirasjonsseminar for å motivere de ansatte til å ha fokus på etikk i hverdagen. 47

48

5. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen ble ved hjelp av ny Lov om folkehelse og ny Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, iverksatt 01.01.2012. Sentralt i reformen er å sette retning for hvordan samfunnet skal kunne møte de store utfordringene som helse-, pleie- og omsorgsfeltet møter i årene som kommer. Hovedutfordringene er: Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok og gir således fragmenterte tjenester Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne Sentralt i reformen er at flere oppgaver skal overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten, og innsatsen skal i større grad enn tidligere fokusere på forebygging. De finansielle virkemidlene i reformen er: Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenestene Kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter på sykehus Tilskudd til etablering av kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser. 5.1 Kommunal medfinansiering Ordningen går ut på at kommunene betaler 20 prosent av spesialisthelsetjenestens utgifter til medisinskfaglig dag-, poliklinisk- og døgnbehandling. Økt forebygging vil kunne redusere behovet for spesialisthelsetjenester innen disse områdene, og dermed redusere behovet for behandling i sykehus. Insitamentet for å jobbe forebyggende er at kommunene får beholde de midlene de har fått i rammen, dersom de forebyggende tiltakene gir effekter i form av mindre behandling i spesialisthelsetjenesten. Ski kommunes utgifter til kommunal medfinansiering økte fra 26,5 mill. kroner i 2012 til 27,6 mill. kroner i 2013. Beløpet for 2013 er ennå noe usikkert da det endelige oppgjøret ikke ferdigstilles før etter første tertial i 2014. Økningen i omfanget på behandlinger i spesialisthelsetjenesten kan skyldes mange ulike forhold. Her kan nevnes økning i antall innbyggere, økning i andel eldre, noe som oftest medfører et større forbruk av helsetjenester, økt kapasitet i sykehusene, tilfeldige utslag eller manglende/liten effekt av forebyggende tiltak. Forebyggende og helsefremmende arbeid er et tidkrevende arbeid hvor resultatene først viser seg etter lang tid. Ski kommune iverksatte, i likhet med de fleste andre kommuner, en rekke forebyggende og helsefremmende tiltak både før og etter iverksettelsen av samhandlingsreformen. Det er iverksatt både primær-, sekundær- og tertiærforebyggende tiltak. Primærforebyggende tiltak er de tiltak som iverksettes før innbyggerne har utviklet helseplager. Reguleringsarbeider med fokus på bomiljø, trafikksikkerhet, idrett, friluftsliv er alle eksempler på primærforebygging hvor helse og trivsel er sentrale faktorer. Tilsvarende gjelder for helsetjenester i skole- og barnehager og lærings- og utviklingsarenaer, hvor barna får en sunn utvikling som stimulerer deres fysiske og psykiske helse. 49

Samhandlingsreformen Sekundærforebygging er de tiltak som iverksettes når innbyggere har fått eller er nær ved å utvikle kroniske helseplager. Helsetjenesten har lang erfaring i denne type forebygging og effekter av å iverksette tiltak på dette tidspunkt kan være svært gode. Frisklivssentralen i Ski praktiserer sekundærforebygging og her er det oppnådd flere gode resultater. Tertiærforebygging er de tiltak som iverksettes for at innbyggere med kroniske helseplager skal unngå forverring av sin tilstand. Omfanget på forebyggende tiltak i kommunen er omfattende. For å lette oversikten over de ulike forebyggende tiltakene, vil det i løpet av 2014 bli utarbeidet en samlet oversikt som skal danne grunnlaget for en Folkehelseplan for Ski kommune. 5.2 Utskrivningsklare pasienter Før samhandlingsreformen hadde Akershus universitetssykehus ingen ordning med betaling for utskrivningsklare pasienter. Den nye ordningen som nå er hjemlet i egen forskrift, omfatter betaling fra første døgn etter at en pasient er meldt utskrivningsklar til kommunen, med en døgnsats på kr 4 000. Etter innføringen av betalingsordningen fra 01.01.2012, økte antallet pasienter som ble meldt utskrivningsklar. Fra 2011 til 2012 økte antallet med 50 prosent. Fra 2012 til 2013 har økningen vært mer moderat. 700 600 500 Antall 400 300 200 100 0 2011 2012 2013 Meldinger Figur 5.2.1 Antall meldinger om utskrivningsklare pasienter Kommunen har samhandlet tett med sykehuset for å kunne ta imot pasientene raskest mulig og på en best mulig måte. Antall betalingsdøgn har vært relativt lavt med unntak av enkelte perioder hvor det enten har vært en høy aktivitet på sykehuset blant annet på grunn av sesonginfluensa, eller hvor kommunen har hatt en spesielt liten tilgang på ledige sykehjemsplasser. 50

Samhandlingsreformen Antall betalingsdøgn i 2012 var 35 mens det i 2013 var totalt 145 døgn. Økningen i antall utskrivningsklare pasienter merkes godt i hele organisasjonen. 60 50 40 39 Antall 30 20 10 0 5-10 2012 2013 Figur 5.2.2 Antall overliggerdøgn Det er flere pasienter som meldes utskrivningsklare, men det rapporteres også at disse er langt mer ressurskrevende enn tidligere, både tids-, utstyrs-, og kompetansemessig. De aller fleste pasientene skrives ut til hjemmet, og hjemmetjenesten har hatt en stor økning i antall brukere gjennom de siste par årene. 400 350 300 250 Antall 200 150 100 50 0 2012 2013 Hjemmet Mottak Korttid Figur 5.2.3 Pasientene er skrevet ut til hjemet, til mottak eller til korttidsplass 5.3 Kommunal øyeblikkelig døgntilbud Fra 01.01.2016 plikter kommunene å ha et kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Tilbudet skal dimensjoneres til å kunne ta imot om lag ti prosent av de pasientene som i dag legges inn på sykehus. Prosjekt «Samhandlingsreformen i Follo» har konkludert med at Follokommunene bør gå sammen om å etablere tilbudet, slik at innbyggerne sikres et godt faglig tilbud. Opprinnelig var planen å etablere tilbudet i leide lokaler på Ski sykehus fra høsten 2013, men da A-hus selv måtte disponere disse plassene, måtte Folloprosjektet utsettes. Det har siden vært jobbet med å finne frem til en annen løsning ved hjelp av nybygg på- eller ved Ski sykehus. 51

52

6. Politisk virksomhet 6.1 Politisk organisasjonskart Kommunestyre 41 medlemmer Kontrollutvalg 7 medlemmer Klagenemnd 5 medlemmer Formannskap 11 medlemmer Partssammensatt utvalg 8 medlemmer Plan- og byggesaksutvalget 11 medlemmer Utvalg for teknikk og miljø 11 medlemmer Utvalg for omsorg og helse 11 medlemmer Utvalg for Oppvekst og kultur 11 medlemmer Figur 6.1.1 Politisk organisasjonskart 6.2 Kommunestyret for perioden 2011-2015 Kommunestyrets sammensetning: Parti Medlemmer Menn Kvinner Høyre 15 11 4 Arbeiderpartiet 13 8 5 Fremskrittspartiet 5 3 2 Sosialistisk Venstreparti 2 1 1 Venstre 3 2 1 Kristelig Folkeparti 1 0 1 Senterpartiet 1 1 0 Pensjonistpartiet 1 1 0 Totalt 41 27 14 Tabell 6.2.1 Kommunestyrets fordeling av kvinner og menn, samt fordeling på partier 6.2.1 Hovedoppgave Den viktigste oppgaven til kommunestyret er å vedta årlig budsjett for Ski kommune hvert år, samt budsjett og handlingsplan for kommende fireårs-periode. 6.2.2 Møtevirksomhet Kommunestyret avholdt ti møter og behandlet 119 saker i 2013. Det kom inn 19 interpellasjoner/spørsmål til ordføreren i 2013. 53

Politisk virksomhet 6.3 Formannskapet for perioden 2011-2015 Formannskapets sammensetning: Parti Medlemmer Menn Kvinner Høyre 3 1 2 Arbeiderpartiet 4 2 2 Fremskrittspartiet 1 1 0 Sosialistisk Venstreparti 0 0 0 Venstre 1 1 0 Kristelig Folkeparti 1 0 1 Senterpartiet 0 0 0 Pensjonistpartiet 1 1 0 Totalt 11 6 5 Tabell 6.3.1 Formannskapets fordeling av kvinner og menn, samt fordeling på partier 6.3.1 Hovedoppgave Formannskapet fremlegger forslag til årsbudsjett, budsjett og handlingsplan og skattevedtak i henhold til «Kommuneloven 8», og innstiller deretter til kommunestyret. Formannskapet er dessuten tildelt slik avgjørelsesmyndighet som følger av det til enhver tid gjeldende delegeringsreglement, samt særlover. Formannskapet fungerer også som kommuneplanutvalg og valgstyre. 6.3.2 Møtevirksomhet Formannskapet holdt 13 møter og behandlet 87 saker i 2013. I forbindelse med rullering av kommuneplanen er formannskapet kommuneplanutvalg. 6.4 Møtevirksomhet i utvalgene Utvalgene behandlet til sammen 145 saker i 2013. Dette er lederne i utvalgene: Plan- og byggesaksutvalget, leder Helge Bunæs, H Utvalg for omsorg og helse, leder Knut T. Steenersen, FRP Utvalg for teknikk og miljø, leder Kurt Soltveit, KRF Utvalg for oppvekst og kultur, leder J. Kristian Bjerke, H Klagenemnden er kommunens klagenemnd etter Forvaltningsloven 28 og Kommunehelsetjenesteloven 2-4. Dette organet behandler alle klager på enkeltvedtak, med unntak av bygge- og reguleringssaker. Klagenemnden består av fem folkevalgte medlemmer. Organet behandlet ti saker i 2013, ingen klagere fikk medhold. Kontrollutvalget, eldrerådet og rådet for likestilling av personer med nedsatt funksjonsevne utarbeider egne årsmeldinger. 6.4.1 Utvikling i antall behandlede saker og møtehyppighet Tabellen på neste side viser utvikling i antall behandlede saker, og møtehyppighet for sentrale organer i perioden 2010-2013, samt totale møter og saker: 54

Politisk virksomhet 2010 2011 2012 2013 Totalt Organ Møter Saker Møter Saker Møter Saker Møter Saker Møter Saker Kommunestyret 10 125 10 120 10 146 10 119 40 510 Formannskapet 15 87 14 63 12 82 13 87 54 319 Valgstyret 3 4 4 14 3 7 4 10 14 35 Kommuneplanutvalget 5 8 6 9 5 7 6 12 22 36 Partssammensatt utv. 5 16 7 14 4 16 5 21 21 67 Klagenemnden 5 17 7 15 9 16 4 10 25 58 Plan-/byggesaksutv. 8 41 8 39 9 48 9 46 34 174 Teknikk og miljø 2 5 6 25 7 31 15 61 Omsorg og helse 2 9 8 24 8 37 18 70 Oppvekst og kultur 1 1 7 26 8 31 16 58 Samfunn og miljø 10 55 6 26 16 81 Tjenesteutvikling 7 33 7 24 14 57 Kontrollutvalget 6 36 7 49 7 39 7 42 27 166 SUM 74 422 81 388 80 436 81 446 316 1 692 Tabell 6.4.1 Antall behandlede møter og saker for de siste fire år 6.5 Nordisk samarbeid I over 50 år har Ski kommune hatt vennskapsavtale med kommunene Gladsaxe i Danmark som er nabokommune til København, og Solna i Sverige som ligger utenfor Stockholm. Pirkkala kommune i Finland i nærheten av Tampere og Nokia i vestre Finland, har også vært en del av denne nordiske kretsen i snart 30 år. Kommunene møtes annet hvert år til «Det store møtet» med 10-12 deltakere fra hver kommune. 6.6 Viktige politiske saker i kommunestyret i 2013 Konkurranseutsetting av renholdstjenesten Nasjonale prøver høsten 2012 Kommunikasjonsstrategi i Ski kommune Årsmelding 2012 grønt regnskap TV-overføring av kommunestyremøter IKT-strategi for Ski kommune 2013-2016 Reguleringsplan for tverrslagtunneler ved Åsland, Ski - Follobanen Områderegulering Ski sentrum (sentrumsplanen) Ressursgruppe for universell utforming i Ski kommune Delegeringsreglementet Trafikksikkerhetsplan Ski kommune 2013-2017 Evaluering av handlingsplan mot vold i nære relasjoner Demensplan for Ski kommune 2014-2025 Brukerundersøkelser i kommunen 2014 Konkurranseutsetting av hele eller deler av Finstadtunet Utvikling av Fosstjernområdet Budsjett og handlingsplan 2014-2017 Taraldrud som lokaliseringsalternativ for nasjonalt beredskapssenter og lokalisering for ny nasjonal politihøyskole 55

56

Vedlegg 57

58

Rådmann Vedlegg 1 Kommunalsjef Kommunalsjef Kommunalsjef Juridisk spesialrådgiver Plan- og næringssjef Kommunikasjonssjef Pedagogisk virksomhet Samhandlingsenheten Fellestjenester Familiens hus NAV HR Kommunale barnehager Hjemmetjenesten Økonomi Bøleråsen skole Kråkstadtunet omsorgsboliger IKT Finstad skole Dagsenter Kultur og fritid Follo barne- og ungdomsskole Botjenester Eiendom Haugjordet ungdomsskole Miljøarbeidertjenesten Kommunalteknikk Hebekk skole Kråkstad/ Skotbu skole Langhus skole Finstadtunet Langhus bo- og servicesenter Solborg bo- og aktiviseringssenter Plan/byggoggeodata Siggerud skole Ski skole Ski ungdomsskole Vevelstadåsen skole Gjeldende organisasjonskart for Ski kommune 59

60

Vedlegg 2 Investeringsprosjektene 2013 Under vises en oversikt over alle investeringsprosjekter som har vært i drift i 2013, og som evt. skal videreføres til 2014 iht. egen sak om «Revisjon av investeringsbudsjettet». Dessuten prosjekter som er avsluttet i 2013. Ordinære: Prosjekt Prosjektnavn Regnskap 2013 Reg. budsj. 2013 Vedtatt budsj. 2013 Avvik R./B. Regnskap 2012 71012 Nytt økonomisystem 146 436 3 102 272 2 955 836 604 547 71013 Styringsverktøy 87 682 820 533 750 000 732 851 179 466 72020 Follo barne- ungd.skole 1 140 943 777 462-363 481 2 723 238 73019 Siggerud bhg. inv/uts. 1 229 711 1 300 000 1 000 000 70 289 74014 Kap.utv.Kjeppestad gård 539 758 1 000 000 1 000 000 460 242 74015 Samlokal.bol.Langhus 372 525 1 000 000 1 000 000 627 476 74016 Follo Omsorgsboliger 1 202 629 1 000 000 7 000 000-202 629 74018 NAV,energisparetiltak 110 000 110 000 110 000 75000 Finstadtun 2, inv./uts. 54 050-54 050 75007 Kjele Solborg BA 250 000 250 000 250 000 75009 Kap.utv. Ski ungd. skole 1 000 000 1 000 000 1 000 000 75010 Oppgrad. Ski skole 5 907 151 6 166 451 7 000 000 259 300 833 549 75011 Hebekk skole, rehab. 2 113 735 2 000 000-113 735 75012 Dagbo, omb. 2. etg. 485 430 3 000 000 3 000 000 2 514 570 75015 Komm.bygg, matter 69 852 2 000 000 2 000 000 1 930 148 75016 Brønnpark Bøleråsen 4 492 932 4 500 000 2 500 000 7 068 75020 Ventilasjon rådhuset 356 360 2 000 000 2 000 000 1 643 640 75021 El.ladepunkt el-bil 341 524 500 000 500 000 158 476 75022 Kunstgressbane Langhus 95 963 4 000 000 4 000 000 3 904 037 75024 Gulv Skihallen 61 332-61 332 75025 Traktor kommuneskogen 800 000 800 000 800 000 75027 Adgangsk.komm.bygg 1 953 182 1 752 339 600 000-200 843 1 247 661 75029 Ombyg.Ski brannstasjon 6 281 700 000 1 700 000 693 719 75030 IT verktøy innkjøp 300 000 300 000 300 000 75034 Skilt Langhus idr.park 60 623 121 281 60 658 28 718 75035 Siggerud sk.klatrevegg 297 000 297 500 500 75049 Oppgrad. Idr.vn. 64 336 604 550 000 213 396 75053 Elveveien boligsameie 73 844-73 844 75058 Undergang jernb.vev. 15 263-15 263 75061 Kråkstad barnehage 10 000-10 000 76304 Gang-/sykkelv. Siggerud 4 000 023 1 000 000-3 000 023 13 804 729 76411 Gang-/sykkelvei Kråkstad 243 255 22 252 5 000 000-221 003 151 157 76412 Grunnerverv 66 578 922 851 856 273 1 406 76509 Veiforb.F.tun-Kråk.veien 2 500 000 2 500 000 2 500 000 76510 Kunstgr.Siggerud/Ski 4 865 731 5 334 971 469 240 2 983 948 77014 Nødstrømaggregater 34 050 976 005 500 000 941 955 23 995 77324 Eikeliveien bhg 900 451 12 892 241 11 600 000 11 991 790 1 643 118 77418 Finstadtunet 2 106 055 312 111 683 845 93 600 000 5 628 533 28 062 262 77421 Solborgvn.2 byggetrinn 1 1 596 891 9 626 939 19 000 000 8 030 048 378 061 77615 Finstad skole gymsal 162 213 5 000 000-162 213 77617 Omb.v.bår.varme Kråkstad 15 000 2 200 000-15 000 85 215 77620 Rive Kirkeveien 11 78 555 78 555 421 445 77703 Bygging ambulansestasjon 333 356 821 604 7 500 000 488 248 111 556 61

Vedlegg 2 Ordinære - forts.: Prosjekt Prosjektnavn Regnskap 2013 Reg. budsj. 2013 Vedtatt budsj. 2013 Avvik R./B. Regnskap 2012 77802 Kråkstad samfunnshus 46 157 831 059 500 000 784 903 109 995 77803 Oppgradering komm. utl.bygg 1 009 285 2 087 735 1 500 000 1 078 450 1 279 111 77805 Ungdomsinitierte tiltak 127 796 127 796 36 290 77808 Lekeområde øvre torg 382 923 77813 Kontra kultursk. Omb. 184 077 500 000 750 000 315 923 2 368 823 77816 Kontra kulturskole inv./uts. 1 746 778 500 000-1 246 778 689 350 77817 Tømmervelteplass Siggerud 326 940 773 512 446 572 211 489 77818 Bibl. nye linj./tlf. 109 188 109 188 90 813 77819 Trolldalen skisenter 500 000 500 000 500 000 78101 Kråkstad kirkegård utv. 4 479 248 8 373 619 3 000 000 3 894 371 197 998 78208 Sprinkelanl. Verneverdig 43 240 724 497 681 257 126 527 78209 Middelalderkrk. fj. plastmaling 3 000 000 SUM ordinære investeringsprosjekter 147 559 395 199 434 507 192 660 000 51 875 112 58 777 389 Ordinære - selvkost: Prosjekt Prosjektnavn Regnskap 2013 Reg. budsj. 2013 Oppr. budsj. 2013 Avvik R./B. Regnskap 2012 76008 Nedlagte komm.deponier 164 080 2 255 682 2 091 602 66 342 76020 Ny TV-bil for inspeksjon 1 200 000 1 200 000 76504 VA Asperudvei 3 190 746 4 425 241 1 234 495 220 876 76506 VVA Berghagan nord 30 250 2 031 256 2 001 006 2 858 SUM ordinære selvkostprosjekter 3 385 076 9 912 179 6 527 103 290 076 Løpende: Prosjekt Prosjektnavn Regnskap 2013 Reg. budsj. 2013 Oppr. budsj. 2013 Avvik R./B. Regnskap 2012 71000 Ikt-investeringer 9 608 667 3 904 908 4 000 000-5 703 759 2 065 092 71001 Nettsted 354 710 300 000 300 000-54 710 184 369 71005 Parkeringsplasser 426 840 850 000 200 000 423 160 76300 Rehab.komm.veier 4 572 511 4 986 316 2 000 000 413 805 3 966 081 76301 Trafikksikring 1 683 508 1 000 000 800 000-683 508 1 829 025 76508 Biler, mask, uts. VIP 1 985 000 1 000 000 1 985 000 77002 Oppgrad. el og brann 5 969 394 3 445 253 4 000 000-2 524 141 3 318 367 77007 Oppgr. komm. bygg 16 161 226 8 395 548 10 000 000-7 765 678 10 738 130 77009 Bhg/skoler oppgr.ute 1 162 946 833 664 1 200 000-329 282 1 006 833 77704 Kjøp boliger utleie 32 967 913 20 090 428 8 000 000-12 877 485 59 587 136 77801 Kulturarena tekn.oppgr. 571 250 443 080 500 000-128 170 556 920 77902 Geodata skråfoto 150 000 150 000 77903 Geodata ortofotokart 250 000 250 000 SUM løpende investeringsprosjekter 73 478 966 46 634 197 32 000 000-26 844 769 83 251 952 Løpende - selvkost: Prosjekt Prosjektnavn Regnskap 2013 Reg. budsj. 2013 Oppr. budsj. 2013 Avvik R./B. Regnskap 2012 76000 Biler, mask, uts. VAR 1 250 000 2 720 184 1 000 000 1 470 184 579 600 76221 Tiltak tilt.plan VA 78 001 802 75 691 440 50 000 000-2 310 362 22 798 461 SUM løpende selvkostprosjekter 79 251 802 78 411 624 51 000 000-840 178 23 378 061 62

Vedlegg 2 Avsluttede: Prosjekt Prosjektnavn Regnskap 2013 Reg. budsj. 2013 Vedtatt budsj. 2013 Avvik R./B. Regnskap 2012 71014 IKT utstyr skoler 2 016 766 2 500 000 2 016 766 2 563 234 72019 Siggerud sk.-inv./uts. 1 049 983 447 199 250 000-602 784 2 502 801 73020 Langhus bhg. inv./uts. 1 310 144 982 899 300 000-327 245 617 101 74004 Strekkodelesere hj.tj. 109 500 408 554 299 054 74010 El-bil hjemmetjenesten 193 949 74017 Asfalt rundt Solborg 418 236 74019 Buss, Dagsenter 747 431 74020 Frys/kjøl,Kråk. s.hj 106 596 75004 Oppgrad. Kirkevn. 3 60 000 3 150 000 3 150 000 3 090 000 75005 Ombygg. Kirkevn. 3 1 465 853 3 000 000 3 000 000 1 534 147 75008 Barnevernslokalene 758 565 1 000 000-758 565 75013 P-plass, Bøleråsen skole 206 770 2 000 000 2 000 000 1 793 230 75017 Omb.kortlås komm.bygg 1 000 000 47 908 75019 Tilbygg rådhusteater 1 021 082 3 500 000 9 500 000 2 478 918 75023 Gulv Siggerudhallen 1 928 497 1 500 000 1 000 000-428 497 75031 Vardåsen bhg, grunnerverv 2 853 107-2 853 107 75033 Oppgrad. Westgaarden 13 723 869 7 927 479 10 000 000-5 796 390 2 072 521 75048 Vestveien bhg. inv./uts. 1 097 466 900 000-197 466 75050 Riving låve Lavesi 357 426 312 500-44 926 75051 Riving av Bragevn 868 587-868 587 75052 Vestveien barnehage 2 736 595 2 400 600-335 995 76001 Driftsoverv.anl. VA 219 910 76002 Hovedanlegg VA 1 180 597 76012 VA Kontra Midtsjø 3 000 000 3 178 700 178 700 76013 Registrering ledning 225 434 76017 Oppgrad./nybygg sanitæranl. 16 636 686 991 670 355 2 440 252 76018 Vann/avløp Siggerud 635 907 572 906 937 2 848 238 76019 Midtsjøvann 202 458 250 000 47 543 90 075 76100 Rehabiltering vannforsyning 665 889 597 752 6 000 000-68 137 11 590 123 76105 Vann,trykkred. ventil 3 480 76200 Rehabilitering avløp 440 536 401 134 6 000 000-39 402 9 185 523 76201 Delområder siggerud 394 233 76203 Avløp Kråkstad - Ski 1 270 1 020 459 2 700 000 1 019 189 8 561 76213 Utbedring betongledning 309 674 309 674 6 000 000 3 391 067 76215 Va ledn.nett gågata 2 000 000 76217 Kulvert for avløp 15 558 3 896 699 9 900 000 3 881 142 2 193 470 76303 Veilys 651 069 575 868-75 201 656 332 76313 Asfaltering av grusvei 1 000 000 50 674 76316 Rundkjøringer 250 870-250 870 475 719 76505 Feltutbygging C1/C2 30 830 30 830 1 241 697 76511 Kunstgressb.Ski idr.park 4 902 339 76512 Ombygg.lys idr.anlegg 93 509 85 044-8 465 114 956 76513 Lys G-S Sigg. - Langhus 440 389 400 000-40 389 1 611 293 77015 Tilrettelegg. Fjernvarme 895 959 895 789-170 709 191 77102 Utskift. vinduer 1 375 040 371 898-1 003 142 164 225 77103 Ombygging Rådhuset 98 650 77105 Nødstrømaggregat Rådhus 523 000 60 393-462 607 62 682 77229 Siggerud skole 33 630 234 29 017 582 20 000 000-4 612 652 53 602 010 77320 Ny barnehage Langhus 2 407 966-2 407 966 8 313 108 63

Vedlegg 2 Avsluttede - forts.: Prosjekt Prosjektnavn Regnskap 2013 Reg. budsj. 2013 Vedtatt budsj. 2013 Avvik R./B. Regnskap 2012 77321 Ny Siggerud bhg. 5 035 665 1 671 245 10 000 000-3 364 420 27 515 504 77325 Kjøp barnehagebrakke 1 931 000 77326 Langhus bhg overvann 7 816 086 77606 Langhus svømmehall 4 263 573 77611 Follotrykk Arena 414 547 77614 Langhus sk. ny innkj 948 226 884 666 894 000-63 560 9 334 77616 Kjøp andel Westgaarden 32 615 431 77709 Vardåsvn.oppgr.bolig 628 027 77710 Prostebolig Ski sokn 5 147 956 77711 Prestebol.Gml Åsenveien 527 208 78102 Siggerud kirkegård utv. 190 103-190 103 1 796 512 SUM avsluttede investeringsprosjekter 80 672 959 73 788 293 100 125 000-6 884 666 195 777 793 Overordnede: Prosjekt Prosjektnavn Regnskap 2013 Reg. budsj. 2013 Oppr.budsj. 2013 Avvik R./B. Regnskap 2012 79000 Form.lån - utlån 119 463 79002 Form.lån - ord.bet. 781-781 3 268 79201 Eiendomssalg-avsetn. 262 078-262 078 79600 Tbf.tidl.års finansi 258 000 79610 Byggelånsrenter 2 746 888 SUM overordnede prosjekter 262 859 0 0-262 859 3 127 619 SUM TOTALE INVESTERINGSPROSJ. 384 611 056 408 180 800 375 785 000 23 569 744 364 602 890 Ordinære 71012 - Nytt økonomisystem Restbeløpet vil disponeres til å avslutte implementering av nytt økonomi- og ressursstyringssystem. Det er i 2013 inngått avtale om omlevering til Agresso, og omleveringen skal skje innen 31.12.2014. 71013 - Styringsverktøy Prosjektet Kvalitetslosen er i implementeringsfasen. Det er imidlertid behov for repetisjon, evt. ny opplæring for virksomhetslederne i 2014. Det vurderes også innkjøp av en ledelsesmodul i Kvalitetslosen. 72020 - Follo barne- og ungdomsskole Avklaring mellom de syv eierkommunene pågår. Det vil evt. bli fremmet egen sak om ny bevilgning i Rammesak 2015. 73019 - Siggerud barnehage inventar/utstyr Det meste av inventar og utstyr ble innkjøpt i 2013, men noe gjenstår. Dette vil bli innkjøpt på nyåret 2014. 74014 - Kapasitetsutvidelse Kjeppestad gård Hovedsakelig er det utført oppgradering av bad og kjøkken. 64

Vedlegg 2 74015 - Samlokaliserte boliger Langhus Det er vedtatt bygging av 17 selvstendige enheter inklusive personalbase. Rundt 40-50 prosent av årlige kapitalkostnader finansieres av husleieinntekter og tilskudd fra Husbanken. Det er mange som i dag trenger slike boliger, både for kort- og langtidsleie. Etableringen av boligene vil sette kommunen bedre i stand til å møte nye utfordringer som samhandlingsreformen vil medføre når ordningen som signalisert, med betaling for utskrivningsklare pasienter, også gjøres gjeldende for nye målgrupper. Prosjektet vil gi et bedre faglig samarbeid innenfor gruppen. 74016 - Follo omsorgsboliger Arkitekt har laget tegning for bygningsmassen som er godkjent av styringsgruppen. 74018 - NAV energisparetiltak Forsinkelse grunnet virksomhetens og leverandørens kapasitet. 75000 - Finstadtunet 2 inv./uts. Inventar og utstyr kjøpes inn ved ferdigstillelse i 2014. Anbudsinnhenting pågår. 75007 - Kjele Solborg BA Kjele vil bli innkjøpt i 2014. 75009 - Kapasitetsutvidelse Ski ungdomsskole Fremdrift m.m. beror på en arbeidsgruppe som starter opp i januar 2014. 75010 - Oppgradering Ski skole Gjelder utskifting av vinduer og innvending oppgradering. Utføres første halvår 2014. 75012 - Dagbo, ombygging 2. etg. Etablering av kontorer i 2. etasje. Oppgradering av toaletter, garderobe og møterom. Ny ventilasjon. Sluttføres første halvår 2014. 75015 - Kommunale bygg, matter Forsinkelse grunnet virksomhetens kapasitet. 75016 - Bøleråsen brønnpark/parkering Prosjektet videreføres og inkluderer prosjekt 75013. Rammeavtalepartner har etablert brønnene, og varmepumpe er inntransportert. 75020 - Ventilasjon rådhuset Ombygging av ventilasjonsanlegg, hovedsakelig i 6. etasje på rådhuset, formannskapssal og toaletter. 75021 - El-ladepunkt el-bil Det er etablert ladestasjon i Brageveien 1. Det vil i 2014 bli etablert ladestasjoner ved skoler og sykehjem. 75022 - Kunstgressbane Langhus Prosjektet videreføres, og inkluderer prosjekt 75047. 75024 - Gulv Skihallen Konkurransegrunnlag er utarbeidet. 75025 - Traktor kommuneskogen Anbudsinnhenting på landbrukstraktor til kommuneskogene ble foretatt i 2013 og kontrakt blir skrevet i 2014. Kjøpet blir gjennomført våren 2014. 65

Vedlegg 2 75027 - Adgangskontroll kommunale bygg På Ski skole er det etablert adgangskontroll, med kameraovervåkning. I forkant av etableringen av kameraovervåkning på Skotbu skole, Langhus skole, Kråkstad skole, Kråkstadhallen og Vevelstadåsen skole er det foretatt nødvendig oppgradering av rådhusets sentrale server. 75029 - Ombygging Ski brannstasjon Det er sendt avrop på ekstern prosjektledelse. 75030 - IT verktøy innkjøp Dette er et system som skal avhjelpe innkjøpsavdelingen med en del rutinearbeid, og som inkluderer opplæring. 75034 - Skilt Langhus idrettspark Oppmerking av parkeringsplasser utført. Forslag til endret skiltplan for FolloTRYKK arena sendt til godkjenning. Nye skilter er bestilt. 75035 - Siggerud skole klatrevegg Prosjektet er avsluttet. Klatrevegg er satt opp. Det er søkt om spillemidler, og søknad er innvilget. 75049 - Oppgradering Idrettsveien 64 Rehabilitering av fasade og utskifting av vinduer. 75053 - Elveveien boligsameie Grunnundersøkelser er utført. 75058 - Undergang jernbanebru på Vevelstad Brukergruppe er etablert, og byggeplan er under utarbeidelse. 75061 - Kråkstad barnehage Brukergruppe er etablert. 76304 - Gang-/sykkelvei Siggerud-Langen Veiarbeider mellom Bru og Østre Solberg har pågått med både egne mannskaper og maskiner, samt innleide sprengningsingeniører. Veien er åpen for bruk, men sikringsgjerde gjenstår. 76411 - Gang-/sykkelvei Kråkstadveien Prosjektet gjelder sikring av myke trafikanter, blant annet skolevei. Plan er utarbeidet og grunnerverv pågår per i dag. Statens vegvesen har i sin handlingsplan stipulert prosjektet på ca 2,8 km til om lag 41 mill. kroner. Ski kommune vil søke fylket om midler, men vil måtte dekke grunnerverv, planlegging og muligens noe av anleggskostnadene. Noe usikkerhet med hensyn til byggestart. 76412 - Grunnerverv Geodata er i gang med grunnerverv til gang-/og sykkelvei Kråkstad, det gjenstår avtale med to grunneiere. 76509 - Veiforbindelse Finstadtun-Kråkstadvei Ferdigstilles som en del av prosjekt Finstadtunet 2. Vei vil bli laget i første halvår 2014. 76510 - Kunstgressbaner Siggerud/Ski Prosjektet forventes å bli gjennomført våren 2014. 66

Vedlegg 2 77014 - Nødstrømsaggregater Prosjektet slås sammen med prosjekt 77105 og videreføres. Forsinkelse grunnet virksomhetens kapasitet. 77324 - Barnehage Ski, inkl. grunnerverv Fremdriften har vært preget av utfordringer knyttet til grunnforholdene. Det er utført geotekniske undersøkelser. Arkitekt er engasjert for å lage et forslag til plassering av bygget på tomten, grunnforholdene tatt i betraktning. Det er dialog med virksomhetsleder barnehager. Tidspunkt for kunngjøring på Doffin er ikke klart ennå. 77418 - Finstadtunet 2 Finstadtunet skal bygges ut med 50 nye sykehjemsplasser, og i tillegg er det planlagt nytt vaskeri. I 2013 har byggeprosessen gått videre siden oppstart i 2012. Ferdigstillelse av bygg er forventet i april 2014, uteanlegg høsten 2014. For øvrig skal det gjøres ombygging i eksisterende bygg. 77421 - Solborgveien 2, byggetrinn 1 Dette blir ny base for Hjemmetjenesten, samt avlastningsbolig for barn med hovedvekt på spesialboliger. Opprinnelig mandat for byggetrinn 1 er endret: Nytt mandat som også omfatter byggetrinn 2 foreligger. Prosjektgruppen driver nå videre planlegging ut fra siste mandat. 77615 - Finstad skole gymsal Rammeavtalepartner HR Prosjekt er engasjert. Utkast til ytelsesbeskrivelse er påbegynt. 77617 - Ombygging vannbåren varme Kråkstad Innledende arbeider utført. 77620 - Rive Kirkeveien 11 Rivingen ble utført i 2012. Opparbeiding av grøntareal rundt P-plasser gjenstår. 77703 - Bygging av ambulansestasjon for utleie Ekstern prosjektledelse jobber med beskrivelse, arkitekt er engasjert for utarbeidelse av rammesøknad og det er tett dialog med bruker. Tidspunkt for kunngjøring på Doffin er ikke klart ennå. 77802 - Kråkstad samfunnshus Tilpasning for personer med nedsatt funksjonsevne, samt takomlegging og generell oppgradering. Forsinkelse grunnet virksomhetens kapasitet. 77803 - Oppgradering kommunale utleiebygg Arbeidene ble bestilt, men ikke gjennomført i 2013 pga. stor pågang i arbeidsmengde for vår rammeavtalepart Malemester Lund. Prosjektet vil bli gjennomført i løpet av 2014. 77805 - Ungdomsinitierte tiltak Ubrukt bevilgning brukes til skatepark ved siden av rådhuset, som ble bestilt i 2013. Resten av skateparken finansieres over drift. 77808 - Lekeområde øvre torg Disse midlene er et øremerket tilskudd fra Sparebankstiftelsen til et nytt lekeapparat, som vil bli oppført så snart telen i bakken forsvinner. 67

Vedlegg 2 77813 - Kontra kulturskole, ombygging Kontra kulturskole ønsker å tilby flere elever plass ved skolen, og for å klare dette har de overtatt lokalene til tidligere Kontra barnehage. Det skal fjernes en del vegger og bygget skal dessuten lydisoleres. I tillegg skal overvannssystemet utbedres. 77816 - Kontra kulturskole inventar Innkjøp av inventar og utstyr til Kontra kulturverksted. De har mottatt øremerkede midler fra Sparebankstiftelsen til instrumentkjøp. 77817 - Tømmervelteplass Siggerud Arbeidene med tømmervelteplassen er noe forsinket. Plassen med tilførselsvei og bom vil bli fullført våren 2014. 77818 - Bibliotek nye linj./tlf. Det ventes på en signalforsterker som skal installeres i underetasjen til Ski storsenter. 77819 - Trolldalen skisenter Saken er utsatt, det vises til K-sak 94/13 fra 06.11.2013. 78101 - Kråkstad kirkegård, utvidelse Hovedarbeidet med kirkegårdsutvidelsen og parkeringsanlegget er utført. Driftsbygning er under oppførelse. 78208 - Sprinkelanlegg, verneverdige bygg Ski kommune har tre verneverdige kirker; Kråkstad, Ski og Siggerud. Ved innbygging av sprinkleranlegg får man sikret kirkene så langt det er mulig. Det er inngått samarbeid med Riksantikvar for å finne løsninger. Noe arbeid gjenstår på grunn av problemer med vanntrykk til sprinkelanleggene. 78209 - Middelalderkirkene, fjerning av plastmaling Det samarbeides med Riksantikvar for å finne gode løsninger. Ordinære - selvkost 76008 - Nedlagte kommunale deponi Rensing av sigevann fra nedlagt deponi ved Paddetjern. Planlegging for ny rensedam pågår. 76020 - Ny tv-bil for inspeksjon Brukes til innvendig rørinspeksjon av avløpsledninger for påvisning av svanker, lekkasjer etc. TV-bil er bestilt og den vil bli levert våren 2014. 76504 - VA Asperudveien Det skal fremføres vann- og spillvannsledninger til området, samt fjerne tilsig av kloakk til Skotbu- og Kråkstadbekken. Anleggsarbeidene er ferdigstilt, og det avventes sluttfaktura våren 2014. 76506 - Vei, vann og avløp Berghagan nord Konsulent vil bli engasjert tidlig høst 2014 for utarbeidelse av byggeplan. Gjelder klargjøring av område for salg av næringstomter. Utlysing av konsulentoppdrag ble foretatt i 2013. 68

Vedlegg 2 Løpende 71000 - IKT-investeringer Har gjennomført oppgraderinger av infrastrukturen på områdene nettverk, servere og på skolene. Det er også kjøpt inn pc'er for å nå tetthetsmålet. 71001 - Nettsted Bevilgningen går til kontinuerlig fornyelse og oppdateringer av Ski kommunes nettsider. 71005 - Parkeringsplasser Bevilgningen benyttes til fortløpende opparbeidelse og oppgradering av parkeringsplasser. Delprosjekt med oppgradering til ny sikkerhetsstandard for betalingsautomatene ble avsluttet i 2013. 76300 - Rehabilitering kommunale veier Rehabilitering av kommunale veier i kommunen, inkludert asfaltering av grusveier. 76301 - Trafikksikring Sikring av trafikkfarlige punkter eller strekninger. Gjennomføres i sommersesongen. Bevilgningen brukes til grunnerverv for tiltak som gjennomføres av Statens vegvesen langs fylkesveier, samt til mindre kommunale tiltak. 76508 - Biler, maskiner, utstyr VIP Fortløpende utskifting av biler og maskiner for vei, idrett og park. 77002 - Oppgradering elektrisitet og brann Særlig branntekniske oppgraderinger, utskifting av hovedtavler og el. anlegg iht. forskriftskrav, i flere bygg. 77007 - Oppgradering kommunale bygg Oppgraderinger først og fremst på Kråkstad bad, Kråkstad skole, rådhuset, Tussestien barnehage, klubbhuset i Ski idrettspark, Ski ishall og Langhus bad i form av garderober/dusjer, ventilasjon/varme, samt generell innvendig oppussing. 77009 - Barnehager/skoler oppradering ute Særlig asfaltering og utskifting av lekeapparater ved flere bygg. 77704 - Kjøp av boliger for utleie Anskaffelsen gjelder kjøp av fem boliger til utleie. Videre er kjøpet av Nordbyveien 23 som kombinasjonsbygg med både næringslokaler og 11 boliger til 20 mill. kroner ført på dette prosjektet. Kjøpet av Nordbyveien 23 skulle finansieres med lån og tilskudd fra Husbanken. 77801 - Kulturarena, teknisk oppgradering Det tekniske utstyret på Rådhusteatret må jevnlig fornyes og oppgraderes. 77902 - Geodata skråfoto Dette er et Follo-prosjekt for anskaffelse av felles skråfoto. Oppegård har ansvar for det innkjøpsfaglige. Levert, men ikke godkjent enda på grunn av feil og mangler. 77903 - Geodata ortofotokartlegging Dette er et Follo-prosjekt hvor Statens kartverk er prosjektleder. Prosjektet ble gjennomført i 2012, men kvaliteten på leveransen ble ikke godkjent. Prosjektet er forsinket. Beregnet leveranse er februar 2014. 69

Vedlegg 2 Løpende - selvkost 76000 - Fornyelse biler og maskiner, VAR Fortløpende utskifting av biler, maskiner og utstyr for vann- og avløpsområdet. 76221 - Tiltak tiltaksplan VA Hovedplan VA ble vedtatt av kommunestyret i 2010. Kommunalteknikk har utarbeidet en omfattende tiltaksplan som en konsekvens, og den omhandler ca. 40 prosjekter for perioden 2011-2018. Prosjektene er viktige med hensyn til utviklingen av Ski. I hovedsak er det rehabilitering av vann-/avløpsledninger for å redusere forurensning av vassdrag. 70

KONTROLLUTVALGET I SKI Saksutskrift Ski kommunes årsregnskap og årsberetning 2013 Saksbehandler: Lene H. Lilleheier Saksnr.: 14/00176-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Ski kontrollutvalg 13/14 06.05.2014 Ski kontrollutvalgs behandling 06.05.2014: Rådmannen og virksomhetsleder for økonomi orienterte og svarte på spørsmål om årsregnskapet og årsberetningen. Revisor Lillian Skår kommenterte revisjonsberetningen og det revisjonsrapporten. Utvalget sluttet seg deretter til Thun sitt forslag om å kommentere lånegjelden og sykefraværet i kontrollutvalgets uttalelse om årsregnskapet. Ski kontrollutvalgs vedtak 06.05.2014: Kontrollutvalgets uttalelse om Ski kommunes årsregnskap for 2013: Grunnlaget for behandlingen har vært det avlagte årsregnskapet, revisjonsberetningen fra Follo distriktsrevisjon datert 15. april 2014 og rådmannens årsberetning. Kontrollutvalget merker seg at revisjonsberetningen er avlagt uten forbehold, men med én presisering om budsjettet uten at dette får betydning for konklusjonen. Kontrollutvalget ser med tilfredshet på at sykefraværet også i 2013 er redusert, og peker på viktigheten av å fortsette arbeidet for å videreføre den positive utviklingen. Kontrollutvalget bemerker videre at kommunens lånegjeld har økt betydelig i 2013. Utvalget er bekymret for den økende rente- og avdragsbelastningen, samt innskrenket handlingsrom ved økende rentebane. Kontrollutvalget anbefaler at kommunestyret godkjenner det fremlagte regnskapet for Ski kommune for 2013. Vedtaket oversendes kommunestyret med kopi til formannskapet. Follo Interkommunale kontrollutvalgssekretariat Postadresse: Postboks 195, 1431 Ås Besøksadresse: Rådhusplassen 29 64 96 20 58 (m): 95 93 96 56 FIKS@follofiks.no www.follofiks.no