Oljesprøyting mot skadedyr i frukt Nina Trandem Bioforsk Plantehelse Norske Fruktdagar 2012, 28.jan 2012 Skal gå gjennom: Bruk av vegetabilsk olje som plantevernmiddel Hvorfor er oljesprøyting interessant? Virkningsmekanisme og mulige målorganismer Mulige virkninger på plantene Noen norske forsøk i frukt Dosering, væskemengde, sprøyteteknikk, oljetyper, tilsetting av andre stoffer. ------- Mineraloljer lj ( white oil osv): Gammelt tiltak, spesielt utenom vekstsesongen. Google f.eks Spray oils beyond 2000 (Beattie m.fl.). Ligger på nettet. 1
Hvorfor er olje interessant i frukt? Mangel på kjemiske plantevernmidler Fysisk virkningsmekanisme: Resistensbryter Relativt miljø- og helsevennlig Mulig å bruke i olje økologisk landbruk om GMO-fri Billig i innkjøp ( Hjemmelagd preparat, dvs utenom vanlig plantevernlovgivning og avgifter. På eget ansvar) Ingen er firmaer er interessert i å selge det som proffmidler (kun hobby). Men krever: Aktsomhet når det gjelder planteskader Emulgeringsmiddel grønnsåpe mest aktuelt Og er grisete å blande til Og i en del tilfeller: Gjentatte sprøytinger Hvordan virker det? Olje gir kvelende hinne rundt/i pusteåpningene I tillegg: Såpen innholder stoffer som ødelegger celle- membraner. Oljen har også kjemiske effekter? Stor væskemengde: Også bortskyllingseffekt Kvele-effekten gjelder eksponerte små dyr (midd, bladlusnymfer osv) samt egg i ferd med å klekke. Stor overflate ift volum, stort O 2 -behov Må treffe og dekke dyret Kan ha frastøtende effekt på egglegging og spising 2
Mulige virkninger på plantene Brennglass-effekt ved dårlig emulgering Sviskader ellers, såpe skade celleveggene? Reduserer fotosyntese Stavang og Vangdal, Norsk Frukt og bær nr 5 2010 Hvor lenge varer denne effekten? Vær spesielt obs under tak og i svært varmt vær Ikke blande med Thiovit (jfr etikett) 2010: Sigrids Mogan gjorde forsøk i Aroma med fire sprøytinger med opp til 2% olje. Væskemengde 7,5 liter på 5 trær. Så ikke skade i dette forsøket. Frostmåler-forsøk, økofelt Ernes 2011 Prosjekt Norskprodusert økologisk frukt til forbrukar. Tre tiltak prøvd ut: 1. 2 L rapsolje + 2 L grønnsåpe per 100 L væske, 2x før blomstring 2. 1,5 L Raptol per 100 L væske, 2x før blomstring 3. 1,5 L Raptol per 100 L væske, 1x etter avblomstring Raptol er et ferdig formulert produkt med rapsolje og pyretrum tillatt i bl.a.sverige. Pyretrumet brytes ned i løpet av et døgn 3
12 Foreløpige resultater, Ernes-forsøk Målerlarver per bankeprøve, eple Plomme 12 10 10 8 6 4 08.jun 01.jul 8 6 4 2 0 sprøyta 2% Rapsolje 27apr + 27 apr + 9.juni 2 0 sprøyta 2% Rapsolje 27apr + 27 apr + 9.juni = sprøytet. Samme mønster i begge kulturer: Tegn til effekt av Raptol. Ingen effekt av kun olje+såpe. Takk til Iren L Knutsen, Jostein lgenes, Sigrid Flatland og Karin Westrum for teknisk hjelp. Effekt på andre smådyr, Ernes-forsøket 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 sprøyta Tydeider per blad, Ernes forsøket 2% Rapsolje 27apr + 27 apr + 9.juni sprøytet () har mer midd 08.jun 06.jul Tydeider er små midd som overvintrer som voksne. Disse ble klart påvirket av sprøytingen Mengde voksne sikader ble ikke påvirket Mengde nebbteger ble ikke påvirket Andre organismer var for fåtallige til å regne på. 4
2010: Rapsolje mot rognebærmøll Lunde Knutsen m.fl, Norsk Frukt og Bær nr 3, 2011: -En sprøyting med 2% rapsolje + 1% grønnsåpe ga minst en halvering av skadde epler. -2 % rapsolje ga i gjennomsnitt bedre resultat enn 1 eller 0,2% (1% grønnsåpe og 150 L væske/daa brukt i alle forsøk). -Sprøytetidspunkt hadde ikke betydning! (300, 400 og 500 døgngrader etter full blomst hos rogn prøvd ut). -Ingen sprøyteskade observert 2001-2003: Rapsolje mot kirsebærbladlus og kirsebærmøll 7 forsøk (Jaastad 2007, Journal of Applied Entomology) Brukte 2% ProNatur + 0,5% grønnsåpe En sprøyting i april, mellom svulmende knopp og knoppsprett, mot overvintrende egg. Effekt av ProNatur mot bladlus, men ikke mot møll. Flere sprøytinger nødvendig mot møll? Jo varmere i uka etter sprøyting, jo bedre effekt mot kirsebærbladlus 5
2004-2005: Rapsolje og soyaolje mot bladteger i eple Mulig å kvele eggene til bladteger? Resultat: Ingen effekt av 3% rapsolje eller 4 % soyaolje på tett klynge/ før ballong. Jaastad mfl, Crop Protection 2009. Prosjekt Samla plantevernstrategi mot teger i norsk pære- og epledyrking 2004-2007. Noen resultater, oljesprøyting i bærvekster Svært god effekt på veksthusspinnmidd Bladlus (stadier med bein): ikke fullt så god effekt Egg av bringebærbille: ikke effekt av en sprøyting Bladmidd i bringebær: Svært god effekt ved høstsprøyting (trolig pga badekareffekt ) 1% olje + 0,5-1% grønnsåpe ok i de fleste tilfeller. Gjentatte sprøytinger kan gi planteskade. 6
Emulgering og tilblanding Bland først olje og såpe til en majones. Svenske forsøk (SL): Bruk like mye såpe som olje for å være sikker på god klumpefri emulgering. Vannet bør være >8ºC for å få stabil blanding Sprøyte bør ha omrøring Norske erfaringer: Grønnsåpe-kvaliteten varierer Dosering og væskemengde Kvelningseffekt trolig viktigst Vanlig tankegang omkring oppkonsentrering og lav væskemengde i tåkesprøyte gjelder ikke uten videre Men ikke dermed sikkert at det gir best resultat å sprøyte helt til avrenning Hva er deres erfaringer? Svensk prosjekt om sprøyteteknikk for olje: Sven Axel Svensson mfl. (SL) 7
Konklusjoner Vegetabilske oljer kan gi betydelig effekt mot midd i alle stadier, bladlusegg og rognebærmøll Tilsetting av et annet aktivt stoff er vanligvis nødvendig mot større skadedyr Agronomisk ønskelig med et standard formulert produkt a la Pro Natur for yrkesdyrkere. Sverige: Stoffer med fysisk virkemåte har vært unntatt* fra plantevernmiddel-loven. Har derfor flere proff- midler (F.eks Raptol, Zence, Eradicoat, Bioglans) *Men nytt E-regelverk setter en stopper for unntaket. PS: Sluttrapport fra svensk olje-såpe prosjekt i frukt og bær: http://pub.epsilon.slu.se/8538/1/svensson_et_al_120116.pdf 8