Helseutfordringer i region Midt-Norge (HUNT): Konsekvenser for fremtidens helseutdanning og helse- og velferdstjeneste. Steinar Krokstad HUNT forskningssenter ISM, NTNU
Demografiutfordringen
SSB
Demografiske effekter Sykdommer som hører alderdommen til øker i omfang Demens Kreft Hjertesykdommer Slag KOLS
HUNT: Diabetes og glukoseintoleranse etter alder Test av et tilfeldig utvalg personer i NT, n=1.118 60 55 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 % 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80+ IFG Pre-dia. IGT Pre-dia. Ukjent diabetes Kjent diabetes
Steinar Krokstad Førsteamanuensis dr. med Prosjektleder
Steinar Krokstad Førsteamanuensis dr. med Prosjektleder
I hvilken grad vil positive helseeffekter av økt utdanning blant eldre motvirke effekten av de demografiske endringene? Utdanning betyr mye for helse Befolkningen får endret sammensetning Flere eldre Høyere andel eldre med høy utdanning Studien viser at utdanningseffekten i betydelig grad kan motvirke effekten av demografi, fra 10 100% Men hva med Maslow-effekten??
Sosiale ulikhetsutfordringen
Forekomst Helseforskjeller i Nord-Trøndelag 30 Dårlig helse Menn 26-69 år 20 10 HUNT I HUNT II 0 I II III IV V+VI VII Sosial klasse Krokstad S, Westin S. Scand J Publ Health 2002.
Nasjonale helseforskjeller
Helse varierer betydelig mellom grupper i samfunnet
Røykeutfordringen
Prosentandel dagligrøykere (1973-2009) Røykevaner, SSB Prosent 60 Menn 50 40 30 Kvinner 20 10 0 1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003 2008 Tobakkskadeloven (1975) Røykfrie fellesmiljøer (1988) Røykfrie helseinstitusjoner, ansatte (1991) Røykfrie skoler (1993) Røykfrie helseinstitusjoner, pasienter (1994) Forbud mot røyking i åpne restauranter (1995) Røyking tillatt ved halvparten av bordene (1998) Røykfrie serveringssteder (2004)
Prosentandel dagligrøykere blant voksne i 24 kommuner Stjørdal 50 Høylandet Leka Inderøy Namsos Steinkjer 40 30 20 Snåsa Fosnes Flatanger HUNT1 HUNT2 HUNT3 Overhalla Namdalseid 10 Levanger 0 Namsskogan Leksvik Meråker Stiplet linje: Fylkesgjennomsnitt Verdal Verran Mosvik Frosta Vikna Grong Røyrvik Lierne Nærøy
Kvinner i 50-årene røyker mest nå KOLS og lungekreft blir kvinnesykdom 45 40 % 35 30 25 HUNT 2 HUNT 3 20 15 10 5 0 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70+
Geografiske forskjeller i røykeatferd Ungdomsskoleelever: Prøvd å røyke 40 % 30 % 24 % Store geografiske forskjeller i røykeatferd blant ungdom i N-T og Norge 22 % 26-28 %
Sosiale forskjeller i dagligrøyking Prosentandel av utdanningsgruppen som røyker daglig 50 45 grunnskoleutdanning 40 35 30 % 25 20 15 universitets-/ høgskoleutdanning videregående utdanning 10 5 0 1976 1981 1986 1991 1996 2001 2006 Kilde: Helsedirektoratet
Alkoholutfordringen
Alkoholforbruk i Norge per innbygger 15 år og over (1851-2008) Liter ren alkohol 8 Alkohol totalt Brennevin Vin Øl Rusbrus 7 6 Gode tider Gode tider 5 Forbudstiden 1917-1926 Sterk vekst etter andre verdenskrig 4 3 Andre verdenskrig 2 1 Laddevinsperioden 1896-1903 0 1851 1861 1871 1881 1891 1901 1911 1921 1931 1941 1951 1961 1971 1981 1991 2001
Avhold, nytt millennium ny alkoholkultur Alkohol har blitt billigere og billigere siden 1998 HUNT1 1984-86 HUNT2 1997-97 HUNT3 2006-08
Vinforbruk blant kvinner HUNT2 (1995-97) og HUNT3 (2006-08) Liter ren alkohol pr år 1,4 HUNT2 HUNT3 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70+ år
Vinforbruk blant menn HUNT2 (1995-97) og HUNT3 (2006-08) Liter ren alkohol pr år 1,4 HUNT2 HUNT3 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70+ år
Andel med risikofylt alkoholbruk HUNT2 (1995-97) og HUNT3 (2006-08) 20 Kvinner med risiko for alkoholisme (CAGE) HUNT2 HUNT3 18 16 14 Svarer ja på 2 av 4 CAGE spørsmål 12 10 8 6 4 2 0 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70+ år
Andel med risikofylt alkoholbruk HUNT2 (1995-97) og HUNT3 (2006-08) 20 18 Menn med risko for alkoholisme (CAGE) HUNT2 HUNT3 Svarer ja på 2 av 4 CAGE spørsmål 16 14 12 10 8 6 4 2 0 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70+ år
Fedmeutfordringen
Per cent Per cent BMI >=30 HUNT 2-3 WOMEN 35 30 25 HUNT 2 HUNT 3 BMI > 30 1 av 4 har fedme! 20 15 10 5 0 13-15 16-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80+ Age Age 20+ H2: 18.6% H3: 23.5% 35 30 25 20 15 10 HUNT 2 HUNT 3 BMI >= 30 HUNT 2-3 MEN Age 20+ H2: 14.4% H3: 22.5% 5 0 13-15 16-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80+ Age
Per cent Per cent 10 BMI > 35.0 WOMEN BMI > 35 1 av 20 er ekstremt fet. 8 6 4 2 0 HUNT 2 HUNT 3 13-15 16-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80+ Age Age 20+ H2: 4.7% H3: 6.5% 10 BMI > 35.0 MEN 8 6 4 HUNT 2 HUNT 3 Age 20+ H2: 1.9% H3: 3.6% 2 0 13-15 16-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80+ Age
Fedmeutvikling kvinner HUNT3: NT 23,5%. Fedme diffunderer ruralt
Forekomst av kjent diabetes i en norsk populasjon Forekomst av fedme (hos personer uten diabetes) HUNT 1 1984-86 HUNT 2 1995-97 HUNT 3 2006-07 n 76,885 65,599 50,842 Diabetes % Fedme % Diabetes % Fedme % Diabetes % Fedme % Menn 2.6 7.5 3.3 14.0 5,0 21.0 Kvinner 3.2 13.0 3.2 17.8 3.8 22.1
Inaktivitetsutfordringen
Økende fysisk aktivitet i befolkningen? Fortsatt langt igjen, < 50% aktive nok Prosent Menn HUNT2 HUNT3 Prosent Kvinner HUNT2 HUNT3 100 100 80 80 60 60 40 40 20 20 0 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70+ 0 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70+ Prosentandel menn og kvinner i HUNT2 og HUNT3 som rapporterer fysisk aktivitet i fritiden. Svarene er slått sammen slik at de som regnes som fysisk aktive i figurene er de som tilfredsstiller Helsedirektoratets retningslinjer om 30 minutter daglig fysisk aktivitet.
Blodtrykk og hjerte-kar Usikker framtid?
700 600 Hjerte- og karsykdommer Dødelighet per 100 000 menn Antall døde per 100 000 500 400 300 200 Kreft Lungesykdommer 100 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Hjerte - karsykdommer, Nord - Trøndelag Hjerte - karsykdommer, Norge Kreft, Nord - Trøndelag Kreft, Hele Norge Lungesykdommer, Nord - Trøndelag Lungesykdommer, Hele Norge Kilde: Statistisk Sentralbyrå
Blood pressure Lipids Phys inactivity Hjerte- paradokser Pulse rate Smoking CVD CV mortality Body weight Diabetes
Arbeidsuførhetsutfordringen
Samsykdommene Sykelighet i arbeidsstokken skyldes stressrelaterte smerte- og psykiske lidelser Reduserer befolkningens arbeidsevne Ikke minst blant helsepersonell Vanskelige å forstå og behandle Økte krav til produktivitet, effektivitet, fleksibilitet hjelper neppe!
Feilprioriterings-utfordringen i helsetjenesten
Prioriteringer i helsetjenestene Nødvendige og effektive tjenester (underprioritert) 20%? Valgsensitive (dyre valg, pasientmedvirkning) 30%? Tilbudssensitive (ingen helseeffekt, stort omfang) 50%? Betydelige deler av helsetjenesten kan omprioriteres uten negativ helseeffekt Prioriteringsutfordringen Organiseringsutformingen
Risikant-produksjonen 90% over 50 år at risk!? Westin S, Heath I. Thresholds for normal blood pressure and serum cholesterol. BMJ, 2005; 330: 1461-1462
Risikofokusering
Helserelatert atferd politisk uvilje Atferd viktigere og viktigere, pga endringer i Sykdomsmønster (fra infeksjons til livsstilssykdommer) Samfunn (autoritetsfall, demokratisering, informasjonsspredning) Sosial identitet (klasser bestemmes av (helserelatert) konsum, ikke eierskap til produksjonsmidlene) Helse blir enkeltindividers ansvar Helsevesenet kan ikke løse enkeltindividers problemer Alle har tilstrekkelig informasjon tilgjengelig Livsstil blir en sosial markør (livsstil = sosial klasse) Velstand medfører liberalisme Redusert solidaritet Redusert politisk vilje til å gjennomføre effektive folkehelsetiltak Økende sosiale ulikheter
Kommunene vil sitte med skjegget i kommunekassa 1. Demografien 2. Sykeligheten 3. Arbeidsstyrken 4. Organiseringen 5. Andrelinjetjenesten 6. Frivillighet, familieomsorgen 7. Kommuneøkonomien
Vi må med andre ord løse mer komplekse utfordringer Hvordan påvirke atferd under liberale regimer? Hvordan unngå økende sosial urettferdighet I helse I helsetjenester Hvordan takle effektene av de demografiske endringene? Hvordan prioritere de viktigste i helsetjenestene? Hvordan øke selvhjelpsevnen og dempe misnøyen? Hvordan organisere helsetjenestene? Hvordan utdanne fagfolk som kan håndtere dette?