Hvordan påvirker struktureringen miljøavtrykket vårt?

Like dokumenter
Elektrifisering av kystfiskeflåten Slik kan 3000 båter halvere sine utslsipp

Fartøydesign og beslutningsstøtte

Verftskonferansen 2017

TEKMAR ESS Energy Saving System. Hva med Havbruksnæringen? Fiskerstrand Verft AS Olav Fiskerstrand Teknisk Sjef

Beslutningsstøtte for drift av fartøy

HYDROGEN EN BÆREKRAFTIG FREMTID

Klimamarin Er det mulig å redusere CO2-utslippene fra fiskeflåten med 40%? Jan Ivar Maråk, Fiskebåt

Gassbuss i Trondheim. Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss v/ Harald Hegle

Drivstofføkonomiske fremdriftssystem

Riksveg- og fylkeskommunale fergesamband Kravstilling for lav- og nullutslippsløsninger

Miljøløsninger i praksis

Om miljø og biogass. Litra`s miljøfokus og vår forpliktelse er forankret i konsernets oppfatning av verdens behov for et renere miljø.

Presentasjon på Gasskonferansen 2016 «Hva er best for busser diesel eller gass?» Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef Tide ASA

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter

Skipsfart og Det Grønne Skiftet

Gass som drivstoff i (fremtidens) mellomstore skip.

FISH AND SHIPS ET NYTT KONSEPT INNEN HAVBRUK TEKMAR INNOVASJON I HAVBRUK TRONDHEIM 5. DESEMBER 2017

Bakgrunnsmateriale. Data og eksempler

Ambisjon-mål-resultater

Derfor er sjøtransport vegen å gå

EFFEKT Energi- og utslippsreduksjon i fiskeflåten. Av John Ingar Jenssen COWI AS

Nr. Tekst Hjemmel/henvisning Påleggkode Alvorsgrad Status* Anmerkning

HVILKE LØSNINGER HAR POTENSIAL TIL Å MØTE SKIPSFARTENS KLIMAUTFORDRINGER?

Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk

Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016

Rolls-Royce Marine AS - Engines «10 år med LNG på ferjer- hva nå?» 5 April 2017

Intelligent hurtiglading for elektriske busser

ASKO er en del av NorgesGruppen

Bærekraftig og klimanøytral

Veien mot fornybar distribusjon

NOx-fondets støtteordning

Alternativer til fossil diesel og bensin

FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKE ETTER SEI NORD FOR 62 NI 1997

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø

Framtidens energimiks på norske bilferjer

Korleis realisere potensiale for reiselivet i regionen

Bærekraftig bygging av Norge

Fremtidens elektriske transportløsninger

Nor Lines det unike transportsystem.

Klimasatsing i kystfiskehavner hovedprosjekt

Utslippsfrie byggeplasser

Veiledning om NOx-avgiften

~ =~~~::!.~~::~.~:~:~E~

Svolværkonferansen og 16. september

Hybridbuss på el og biogass

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

~ :~~~=~!~~~:~.~O~~~~E:

HAV LINE METODEN Et nytt konsept innen havbruk

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger

Effektiv bruk av gassturbiner på offshore installasjoner

Null- og lavutslippsløsninger for ferjedriften Leverandørkonferanse Statens Vegvesen. 28. april 2015

Carl-Erik Arnesen, CEO Hav Line Gruppen AS HAV LINE METODEN. Et nytt konsept innen havbruk

MF Ampere, erfaringer og ideer etter et paradigmeskifte

NOx-fondets støtteordning

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERINGA V FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 NI 1997.

FORSKRIFT OM REGULERINGA V FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 NI 1997.

Gass drivstoff for fremtiden. Hallgeir Kjeldal Østnorsk Gassenter

Klimavennlig kollektivtransport: Ruters plan for Oslo og Akershus

Biogass Oslofjord -et biogassnettverk på Østlandet

Agder Energi-konferansen «Det store energislaget derfor kan vi ikke fortsette som før» «Prosument: fra kunde til produsent.

FISH AND SHIPS ET NYTT KONSEPT INNEN HAVBRUK NCE MARITIME CLEANTECH - ÅRSKONFERANSEN 2017 SOLSTRAND 30. NOVEMBER 2017

Utslipp til luft og sjø fra skipsfart i verdensarvfjordene.

Endring av ny energimelding

Mulige løsninger for Ruters båttilbud

Elektrifisering, fornybare drivstoffer og klimapåvirkning

MS «NORDSILD» 27,42 METER LANG 8,5 METER BRED BYGGET I 2001 FISKER TORSK, HYSE OG SEI MED SNURREVAD FISKER SEI, SILD, LODDE OG MAKRELL MED NOT

Dagens lavutslippsalternativer drivstoff, teknologi og infrastruktur. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening

Hva skal jeg si noe om?

Om drivstoffpyramider og livssyklusanalyser Eric L. Rambech & Valentin Vandenbussche

Stortingsmelding nr. 20 Strukturtiltak i Kystfiskeflåten Fiskeriminister Svein Ludvigsens presentasjon fredag 28. mars 2003

Krav til null- og lavutslipp ved kjøp av ferjetjenester. Edvard Sandvik, seniorrådgiver Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Null- og lavutslippsløsninger for ferjedriften

BIOGASS PÅ NORDLANDSBANEN INNEN 2021? Presentasjon ved Den Norske Gasskonferansen Arne Fredrik Lånke Oslo 5. april 2017

Veien mot fornybar distribusjon

LIVSLØPSVURDERINGER (LCA)

Registrerte fartøy i Fiskeridirektoratets Merkeregister, ikke helårsdrevne fartøy og aktive ikke helårsdrevne fartøy per

Bærekraftig og Klimanøytral

Drivstoff og teknolgivalg i kollektivtrafikken

Ambisjon-mål-resultater

Grønn skipsfart; Teknologi- og innovasjonssystemer

HVA KREVES FOR AT VI KAN LEVERE. Birte Almeland Veidekke Entreprenør 13.desember 2016

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste?

Forskrift om endring i forskrifter som følge av overgang til lasteromsvolum som størrelsesbegrensning for store kystfartøy

Klimaendringer og «sense of urgency»

Presentasjon av HPC og HET teknologien. Av Sjur A Velsvik Eldar Eilertsen

Ny, bærekraftig teknologi gir muligheter for fiskerisektoren

Kjøretøy, drivstoff, avgassutslipp, klimapåvirkning og begrepsavklaring

Posten og Bring Innovative miljøvennlige løsninger i bygg og transport

Informasjon om NOx-avgiften

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

NULLUTSLIPPSLØSNINGER I MARITIM TRANSPORT

Vårt skip er lastet med

Energi- og miljø-optimalisering

BERGEN MEST ATTRAKTIVE BY ELLER EN SINKE? Roger Harkestad, konsernsjef Tide

TINEs største miljøløft - bedre helse, bedre klima. April 2016

BIOGASS- EN VIKTIG FAKTOR I FRAMTIDENS TUNGTRANSPORT?

Krav til innhold i årlig Klima og miljørapport for Rederi

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! ABB

Bærekraftig logistikk er lønnsom

Transkript:

Hvordan påvirker struktureringen miljøavtrykket vårt? Per Jørgen Silden Skipskompetanse 25. april 2019, Pelagisk forening - Bergen

Skipskompetanse Skipsdesign med hovedfokus på fiskefartøy og brønnbåter

Hva er miljøavtrykket i fiskeflåten? Ett fartøys kretsløp Bygging av fartøyet - Stålproduksjon, skrogbygging og utrustning Utslipp til sjø - vegn - emballasje - oljeholdig vann, grå- og sortvann Utslipp til luft - eksosgasser, Co 2, NOx - Fryse/kjølemedier, freon, ammoniakk, Co 2 Opphugging og gjenbruk - resirkulering av stål

Hvordan redusere miljøavtrykket? Redusere fartøyets energiforbruk Vurdere aktuelle tekniske og operasjonelle tiltak Optimalisere fremdriftssystemet Konvensjonelt Hybrid, diesel-elektrisk, eller i kombinasjon Riktig valg av hovedmotor(er) Optimalisere energibruk Varmegjenvinning fra eksos, eller; Varmegjenvinning fra kjølevann Varmegjenvinning også fra hjelpemotorer Energistyring Utslippsreduserende tiltak NOx reduserende tiltak, Urea

Hvordan redusere miljøavtrykket? Optimalisere skrogdesign Beregninger, CFD-analyse, modellforsøk Velge riktig kondisjon for optimalisering Alternativt drivstoff LNG Hydrogen Biogass, Biodiesel Batteri eller kombinasjon Autonome eller automatiserte operasjoner Turplanlegging Automatiserte fiskeoperasjoner

Støttfjord/Trondskjær - Bnr 42 /41 Stadyard Not- og snurrevad fartøy Batterihybrid, el-vinsjer, el-fiskepumpe etc Akselgenerator/el-motor Variabelt turtall på motor, konstant frekvens Peak shaving, mindre installert effekt Optimalisert strømproduksjon Skrogoptimalisering, CFD og modellforsøk

Cape Arkona bnr 008 Båtbygg Line-, tråler- og teinefartøy Twin in single out (TISO) gearbox Far og sønn hovedmotor Elektriske vinsjer Optimalisert med tanke på store variasjoner i driftsmønster Skrogoptimalisering, CFD og modellforsøk Klar for batteriinstallasjon

Hvordan påvirker strukturering miljøavtrykket? Line- og garnfartøy, eksempel på utvikling Navn Byggeår Lengde Motoreffekt Fangst pr år Nygo 1950 24,6m 108 kw 700 tonn Øyfisk 1973 34,0m 410 kw 1500 tonn SK-4240-57,5m 1930 kw 4000 tonn

Hvordan påvirker strukturering miljøavtrykket? 200 Utvikling i antall fiskere, fangst og fangst pr fisker 3 500 180 3 000 160 2 500 1 000 fiskere og fangst per fisker (tonn) 140 120 100 80 60 2 000 1 500 1 000 Fangst (1000 tonn) 40 500 20-194519471949195119531955195719591961196319651967196919711973197519771979198119831985198719891991199319951997199920012003200520072009201120132015 Fangst Fiskere (1 000) Fangst per fisker (tonn)

Hvordan påvirker strukturering miljøavtrykket? Økt strukturering gir: Færre fartøy Færre fiskere Færre mottaksanlegg, lengre vei, mer transport på bil? Større fartøy Mer kw installert pr fartøy Mer kjøring Mer klimagasser pr fartøy (ammoniakk, Co 2 etc) Blir det mindre utslipp/tonn fisk?

Hvordan påvirker strukturering miljøavtrykket? Makroperspektiv: Rammer (politisk) Kvotestørrelser Rettigheter Tilgjengelighet Mengder Avstander etc. Markedsetterspørsel Kvantum Kvalitet

Hvordan påvirker strukturering miljøavtrykket? Mikroperspektiv: Fartøyet, design og utforming Redskap, tilpasset fartøy og operasjon Utstyr, tilpasset operasjon Operasjonsmoduser, riktig driftsprofil Skipper, ruteplanlegging, manøvrering Vedlikehold Foto: EMSphoto

Hvordan påvirker strukturering miljøavtrykket? For å optimalisere miljøavtrykket på mikronivå er følgende viktig: Dimensjonere fartøyet etter kvote og operasjoner God samhandling mellom skipsdesigner, motorleverandør og gir- og propelleverandør for optimalisering av skrog og drivlinje Velge fleksible løsninger som lett kan tilpasses ny teknologi, drivstoff-type, diesel-elektrisk eller hybride systemer Foto: Kjell Bjørnar Bakken Ha fokus på drift av fartøyet. Når alt annet er optimalisert er det til sjuende og sist skipperen sine disponeringer, planlegging av tur, bruk av utstyr og manøvrering etc. som utgjør de største forskjellene.

Betraktninger: Fiskemottak i bygd og grend må ha vei- og infrastruktur, for logistikk- skal vi regne inn slike konsekvenser? Er det effektivt og optimalt at fartøy har større fangstkapasitet en rettigheter? Skal vi vurdere arbeidsplasser, bosetning og samfunnsøkonomi samtidig med miljø-økonomi? Er man miljøvennlig kun så lenge man tjener på det? Bør det skapes flere incitamenter for å redusere miljøavtrykket? Hvor setter vi grensa for vårt miljøavtrykk (livssyklusanalyse LCA)? Foto: Kjell Bjørnar Bakken

Skipskompetanse AS Gate 1 nr 112 6700 MÅLØY NORWAY Medlem av: Postboks 266 6701 MÅLØY Tlf.: +47 57 00 14 40 www.skipskompetanse.no post@skipskompetanse.no Facebok: @skipskompetanse