Utvalg teknikk,landbruk og miljø. Møtedato: 18.10.11. Saksdokumenter med vedlegg. Del 5 av 5. Sak 11/11 11/17 s. 172-204

Utvalg teknikk,landbruk og miljø Møtedato: 18.10.11 Saksdokumenter med vedlegg. Del 5 av 5 Sak 11/11 11/17 s. 172-204

;19 Sirdal kommune s4, GNR 7, BNR. 24 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA GJELDENDE REGULERINGPLAN FOR ÅSEN - GNR. 7, BNR. 2, NESSET - FORTETTING MED EN HYTTE. LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: 12313/2011-2011/278 May Britt Ousdal DATO: 04.10.2011 UTV.SAKSNR: 1 1 /1 1 UTVALG: Utvalg for teknikk, landbruk og miljø MØTEDATO: 18.10.2011 Bakgrunn Sinneshyttå har på vegne av John Arild Ertvaag søkt om dispensasjon for eiendommen gnr. 7, bnr. 24 på Åsen, Nesset. Denne eiendommen ligger innenfor godkjent reguleringsplan for Åsen hyttefelt på gnr. 7, bnr. 2, Nesset. - 100 Utsnitt av reguleringsplanen tomten vises her som 7/3/5. I søknaden heter det: "John Arild Ertvaag besitter ein eiendom gnr. 7, bnr. 24 som ligger inne i planen, denne tomta er på ca. 5 mål. Det er avsatt eit byggeområde i planen på denne tomta som er stort nok til å bygge ei hytte til. Imidlertid ligger byggeområdet uhensiktsmessig til på tomta. Dette 11 %.

byggeområdet ønskes flyttet opp på høydedraget og reguleringsbestemmelser for tomt ønskes endret slik at det åpnes for å bebygge byggeområdet med 1 hytte i tillegg til den eksisterende hytta." Det er foreslått en bestemmelse for gnr. 7, bnr. 24: "Det kan tillates to hovedbygg på tomten maksimal BYA for hovedbygg 200 m2 i tillegg kan det oppføres 2 bygg til hvert hovedbygg enneks inntil 20 m2 og garasje inntil 40 m2. Maksimal manehøyde for fritidsboligen er 7, 5 meter fra gjennomsnitt terreng og maksimal gesimshoyde er 5 meter." Vedlagt søknaden følger kopi av målebrev som viser at tomtens areal er 4597 m2. Det følger også med tinglyst avtale som omhandler bebyggelse, parkering, vannpost og båtplass. I hehold til denne avtalen disponerer Ertvaag 6 parkeringsplasser ved enden av sommerveg og på vinteren ved enden av brøytet veg. I søknaden mangler dokumentasjon på at naboene er varslet. Hjemmelsbakgrunn Kommunedelplan for Sinnes/Tjørhom Reguleringsplan for Åsen, gnr. 7, bnr. 2 plan ID 2007027 PBL Vurdering I følge ny planlov av 01.07.09 skal det ved søknad om dispensasjon gjøres vurderinger med bakgrunn i 19-2. Det er fem punkter som skal vurderes ved dispensasjon, og ett av punktene kan aldri alene være nok grunn for å gi dispensasjon. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynet i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Det bør heller ikke gis dispensasjon fra planer når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Eiendommen gnr. 7, bnr. 24 ligger innenfor godkjent reguleringsplan for Åsen, gnr 7, bnr. 2, plan ID 2007027. Det er nå varslet igangsatt arbeid med endring av denne reguleringsplanen. Som nevnt ovenfor skal dispensasjon ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra i dette tilfellet krav om reguleringsplan hvor tiltaket er innregulert blir vesentlig til sidesatt. Bakgrumen for krav om plan er blant annet at det skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vem av ressurser. Planlegging og vedtak skal også sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og

myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. I dette tilfellet foregår det for tiden arbeid med endring av reguleringsplanen for Åsen. Det bør derfor ikke være noe problem å få dette tiltaket vurdert gjennom reguleringsplanen. I Sirdal har en til nå vurdert fortetting av områder gjennom kommuneplan. Ved forrige rullering av kommuneplanen var det et krav at dersom en søkte om fortetting var det krav om min. 2,5 daa pr. enhet, eller at det ble laget reguleringsplan i samarbeid med omkringliggende eiendommer. Dersom en skulle gi en dispensasjon som omsøkt for eiendommen gnr. 7, bnr. 24 ville det også være i strid med dette kravet. Avtalen vedrørende tomten er inngått i 1993, og forholdene vedrørende veg og parkering er endret gjennom ny reguleringsplan for Åsen. Dette er sannsynligvis ivaretatt i ny reguleringsplan, men understreker viktigheten av vurdering av alle forhold gjennom planarbeid. Ved en fortetting og sannsynlig deling av eiendommen vil det oppstå nye forhold vedrørende atkomst, vann og avløp, eiendoms- og byggegrenser mv. Dette er forhold som bør avklares gjennom planarbeid, og få juridisk binding gjennom en reguleringsplan. I søknad om dispensasjon er det også foreslått bestemmelser for eiendommen gnr. 7, bnr. 24. Dette må også tas inn i reguleringsbestemmelsene for planen dersom de skal bli gjeldende for denne eiendommen. Etter vår vurdering vil hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, plankrav i kommuneplanens arealdel og PBL, bli vesentlig tilsidesatt. Dersom kommunen vurderer å innvilge en dispensasjon skal det innhentes høringsuttalelser fra berørte parter. I dette tilfellet fremmer rådmannen saken med innstilling om å avslå søknaden, og det er derfor ikke gjennomført høring. En dispensasjonsvurdering skal forankres i objektive forhold ved tiltaket, eiendommen og omgivelsene. Arealbruken i et område fastsettes i et langsiktig perspektiv, mens eierforholdene til en eiendom kan være skiftende. Dette er bakgrunnen for at personlige forhold, som knytter seg til den enkelte tiltakshaver eller familie, normalt vil ha liten vekt i dispensasjonsvurderingen. Konklusjon Etter en samlet vurdering i forholdene har vi kommet frem til at det i denne saken vil hensynet bak bestemmelsene det dispenseres fra - krav om detaljreguleringsplan bli vesentlig satt til side ved å gi dispensasjon. Her vil fordelen ved å gi dispensasjon være mye mindre enn ulempene. Søker anbefales å be om at tiltaket vurderes gjennom endring av reguleringsplan for Åsen. Forslag til vedtak

Med hjemmel i PBL 19-2 avslås søknad om dispensasjon for gnr. 7, bnr. 24, fortetting med en hytte. 1"4-5

r119 Sirdal kommune KONSESJONSSØKNAD BREILOBEKKEN KRAFTVERK - HØYRINGSFRÅSEGN FRÅ SIRDAL KOMMUNE LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: 12320/2011-2008/713 Endre Bjelland DATO: 05.10.2011 UTV.SAKSNR: 11/12 UTVALG Utvalg for teknikk, landbruk og miljø MØTEDATO: 18.10.2011 Bakgrunn Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) har motteke søknad frå Skeie Småkraft, datert 08.07.2011, om løyve til å bygge Breilobekken kraftverk i Sirdal kommune. NVE forventar fylgjande av Sirdal kommune som høyringsinstans: Grunngjevne synspunkt på om planane bør gjennomførast og i så høve grunngjevne synspunkt på val av alternativ. Informasjon om følgjer for kjente allmerme interesser, som for eksempel landskap, friluftsliv, fisk eller vilt. Informasjon dersom det er andre forhold som kan få fylgjer for gjennomføring av planen. Forslag til vilkår eller avbøtande tiltak som kan redusere eventuelle skader ved gjennomføring av planen. Omtale av forhold knytt til kommuneplanen og andre kommunale planar. Opplysningar om prosjektet Breilobekken er eit sidevasdrag til elva Sira, sør for grendene Skeie/Lunde. Kraftverket vil utnytte eit fall på 233 m med inntak i tjernet Paulan og kraftstasjon på eksisterande tømmeropplagringsplass vest for Fv468. Nedbørsfeltet som vert utnytta er 5,8 km2. Det skal installerast ein Pelton turbin med ein effekt på 1,3 MW. Den gjennomsnittlege årlege produksjonsevna er berekna å være 4,2 GWh. Utbyggingsprisen per kwh vert omlag 2,9 kroner. For å urmgå store terrenginngrep vert fyrste del av vassvegen lagt i ein 150 m lang fullprofilbora minitunell. Vidare går vassvegen i ei nedgrave rørgate på om lag 750 m. 114.

Eksisterande skogsveg må rustast opp og forlengast med om lag 400 m opp til startpunktet for boring av minitunell. Det vert ikkje bygd veg dei siste 150 m opp til Paulan. Materiale til bygging av dam vert frakta på snø eller med helikopter. Tjemet Paulan er omlag ein meter djupt. For å få tilfredsstillande tekniske vilkår for inntaket vert ein inntaksterskel nytta til å heve vasstanden i tjernet to meter. Topografien rundt vatnet gjer at det oppdemma arealet ikkje vert stort. Dersom ein går for alternativet som er lagt til grunn i konsesjonssøknaden vert det oppdemma vatnet ikkje nytta til regulering. Det føreligg ei altemativ utbyggingsløysing. Alternativet inneber at inntaksdammen vert bygd ein halv meter høgare og vasstanden i inntaksmagasinet vert regulert med om lag ein meter. Fordelane ved dette alternativet er meir stabile driftsvilkår og auka produksjon. Neddemma areal aukar lite som fylgje av topografien rundt tjernet. Kommunale planar Prosjektet ligg i LNF-området i Kommuneplanens arealdel, vedteke i mars 2008. Ei utbygging vil ikkje ha eigen reguleringsplan men vil måtte søkje om dispensasjon frå føremålet i Kommuneplanen. Prosjektet er skildra i Kommunedelplan for mikro-, mini, og småkraftverk, vedteke i april 2007. Gjennom planarbeidet har kommunen fått ein god oversikt over potensialet for utbygging av mindre kraftverk og konfliktgrada for dei ulike prosjekta. For å sikre at utbygginga ikkje går på kostnad av viktige verdiar knytt til landskap, naturmiljø, kulturmiljø friluftsliv og nærmiljø, har kommunen utarbeida eigne retningslinjer og vegleiande krav til avbøtande tiltak (vedlegg 1 og 2). Desse vil være retningsgjevande for vurderinga som fylgjer. Vurdering Sirdal kommunen set stor pris på næringsinitiativ som dette. Kommune ynskjer at ressursgrunnlaget for utbygging av mikro-, mini- og småkraftverk skal utnyttast til å fremme lokal næringsutvikling, lokal busetjing og produksjon av fornybar energi. Kommunen meiner at ein ved hjelp av god planlegging kan klare å realisere store deler av potensialet utan at det går på kostnad av viktige verdiar knytt til landskap, naturmiljø, kulturmiljø, friluftsliv og nærmiljø. Vi legg til grunn ei positiv haldning til utbygging og snevrar vurderinga inn på dei verdiane med størst konfliktpotensial. Konsesjonssøknaden med vedlagt fagrapport om biologisk mangfald, fauna og verneinteresser og Kommunedelplanen for mikro-, mini, og småkraftverk med vedlagt fagrapport om natur og samfunn, viser etter kommunen sitt syn at konfliktnivået med omsyn til verdiar knytt til kulturmiljø, friluftsliv og nænniljø er lågt. Vi konsentrerer oss difor om verdiar knytt til naturmiljø og landskap. Landskap I Sirdal er vassdraga ein viktig del av landskapsopplevinga og dermed også ressursgrunnlaget for reiselivssatsinga. Etter retningslinjene for ivaretaking av miljøomsyn ved handsaming av søknader og utbygging av mikro-, mini- og småkraftverk bør kommunen ikkje anbefale utbyggingar med stor negativ innverknad på landskapsbiletet. Kommunestyret handsamar prosjekt som kan være i konflikt med retningslinjene.

Før vi går vidare bør det nemnast at området Breilobekken kraftverk ligg i, ikkje er eit område med utprega reiselivssatsing. I dette området er det i større grad utbygging av småkraft som utgjer potensialet for næringsutvikling. Breilobekken kraftverk var eit av prosjekta som vart vurdert å ha stor negativ innverknad på landskapsbiletet i kommunedeiplan for mikro-, mini, og småkraftverk. Tiltakshavar har gjort fleire tilpassingar for å redusere negative landskapsverknader i prosjektet og argumenterer for at Breilobekken si tyding som landskapselement, knytt til reiseliv og kriterium for oppleving, er satt for høgt i kommunedelplanen. Når det gjeld tilpassingar har rørgate traseen vorte flytta til eit område mindre eksponert for ferdsel på Fv468, med tjukkare jordsmonn og vegetasjon som veks raskare. Den nye traseen gjer at ein kan ta utgangspunkt i ein eksisterande skogsbilveg og bygge kraftstasjonen i tilknyting til eksisterande tømmeropplagringsplass. Ved å profilbore minitunell i øvste del av røyrtraseen unngår ein sprenging av ei fjellgrøft i det eksponerte landskapet øvst mot tjernet. Ein får også eit dykka inntak utan synlege inntakskonstruksjonar. Når det gjeld tydinga som landskapselement vert det argumentert med at Breilobekken stort sett renn i skogkledd terreng i ei bekkekløft som er relativt skjult for innsyn. Det er kunn i eit svært avgrensa felt bekken er synleg for forbipasserande. Etter vår vurdering stemmer denne påstanden. Bileta nedanfor, henta frå google street view, illustrerar poenget godt. Passering av Breilobekken frå sør og nord langs Fv468. Kjelde: Google street view. Tiltakshavar argumenterer vidare med at det kunn er i flomperiodar vassføringa er av ein slik karakter at ein opplev det som eit viktig landskapselement. NVE, hydrologisk avdeling, har på oppdrag frå tiltakshavar gjort berekningar av naturlig vassføring og restvassføring i eit tørt, middels og vått år. Berekningane tydar å at den naturlige vassføringa i bekken vil være under kraftverket si største slukeevne (0.70 m /s) omlag 70-90 % av dagane i året. Tiltakshavar har gjennom fotodokumentasjon synleggjort ei vassføring på 1 m3/s, noko som ligg nært opp til slukeevna. Det er også framlagt fotodokumentasjon som synleggjer ei høg vassføring på 3,4 m 3/s. Etter vår vurdering tydar fotodokumentasjon og berekningar på at Breilobekken, gjennom storparten av året, ikkje står fram som eit viktig landskaps element. I flomperiodar vil bekken få ei meir forsiktig og avdempa framtoning enn det den har i dag men, dess større vassføring er, dess mindre vert den relative forskjellen på naturlig vassføring og restvassføring.

Kommunen vurderer konsekvensane for landskapsbiletet som akseptable og ikkje i strid med retningslinjene for ivaretaking av miljøomsyn ved handsaming av søknader og utbygging av mikro-, mini- og småkraftverk i Sirdal. Naturmiljø Tiltaksområdet ligg i eller i nærleiken av leveområde og hekkeområde for kongeorn. Utbyggar tek omsyn til dette ved å innstille anleggsarbeidet i etableringsperioden til kongeøm frå 1.mars 15.april. Tiltaksområdet er, i fylgje Fagrapport natur og samfunn, av stor verdi for fossekall. Det er registrert reir i området (2005), verdien som hekkelokalitet er vurdert som stor, verdien som mytelokalitet er vurdert som stor og verdien som overvintringslokalitet er vurdert som middels. Kommunen meiner at at fossekallen, som har eit sentralt fokus i kommunedelplanen, også burde omtalast i konsesjonssøknaden. Det kan godt være at den minstevassføringa som er planlagt (20 1/s) vil være tilstrekkelig til å oppretthalde næringsgrunnlaget til fossekallen, men inntil det er gjort konkrete vurderingar av dette vil det være hefta med ei viss usikkerheit. Det er i kommunedelplanen satt opp vegleiande krav til avbøtande tiltak. Kommunen vil konkret foreslå at ein støyper ei 15-20 cm brei hylle ca 20 cm under golvet i tilknyting til utløpet frå kraftverket og lagar eit holrom i inntaksdammen som fossekallen kan bygge reir i. Dette er svært billige tiltak som kan ha ein markert positiv effekt for fossekallen. Alternativ utb in slø sin Den alternative utbyggingsløysinga med 0.5 m høgare inntaksdam og regulering av vasstanden i inntaksmagasinet med ca. lm. vert, slik vi les søknaden, presentert som ei betre løysing enn det søkte alternativet. Det er via lite plass til den alternative utbyggingsløysinga. Oppdemma areal vert litt større, elles står det at miljøkonsekvensane er tilnænna uforandra utan nærare utdjuping. Vi ser for oss at ein høgare inntaksterskel vert litt meir synleg i terrenget. Reguleringa vil kunne gi eit synleg felt i vegetasjonen rundt tjernet. Området har funksjon som trekkområde for hjortevilt. Usikker is i samband med regulering vil kunne utgjere ein risiko for viltet. Dersom utbyggar er interessert i å gjennomføre den altemative utbyggingsløysinga og det er riktig at den gjev betre rammevilkår for effektiv drift medan miljøkonsekvensane er tilnærma uendra, meiner kommunen at ein burde gå for dette alternativet. Forslag til vedtak Sirdal kommune anbefaler utbygging av Breilobekken kraftverk med dei avbøtande tiltaka som er foreslått av tiltakshavar. Kommunen vil i tillegg anbefale at det vert stilt vilkår om avbøtande tiltak som reduserer ulempene for fossekallen. Det bør dokumenterast at minstevassføringa er tilstrekkelig til å oppretthalde fossekallen sitt næringsgrunnlag. Ein bør støype ei 15-20 cm brei hylle ca 20 cm under golvet i tilknyting til utløpet frå kraftverket og lage eit holrom i inntaksdammen som fossekallen kan bygge reir Sirdal kommune anbefaler den altemative utbyggingsløysinga med høgare inntaksdam og regulering av vasstanden i inntaksmagasinet. Alternativet gjev betre rammevilkår for effektiv drift medan miljøkonsekvensane er tilnærma uendra.

Kjell Arvid Berland Endre Bjellad Rådmann Kommunalsjef TLM Vedlegg 1 Retningslinjer 2 Veiledende krav

VEDLEGG TLM SAK 11/12 Vedlegg 1 I g I.

Sirdal kommune Kommunedelplan for mikro-, mini- og småkraftverk 10 Retningslinjer for å ivareta miljøhensyn ved søknadsbehandling og utbygging av mikro-, mini- og småkraftverk i Sirdal kommune Planens formål er å bidra til at ressursgrunnlaget for utbygging av mikro-, mini- og småkraftverk1 i kommunen kan utnyttes til fremme av lokal næringsutvikling og bosetting. Samtidig skal planen ha et helhetlig perspektiv og bidra til at utbygging ikke går på bekostning av viktige verdier knyttet til landskap, nærmiljø- og friluftsliv, kulturmiljø og naturmiljø. I det følgende beskrives de retningslinjer som kommunen vil legge til grunn for å ivareta dette. 1. Ved bygging av mikro-, mini- og småkraftverk bør Sirdal kommune som regel stille krav til minstevannføring hele året. 2. Kommunen bør ikke anbefale mikro-, mini- og småkraftutbygging som medfører reduksjon i inngrepsfrie naturområder (INON) sone 1 og villmarkspregede områder2. Fysiske inngrep som veier og kraftlinjer bør unngås i og i grenseområde mot snaufjell. 3. Kommune bør ikke anbefale mikro-, mini- og småkraftutbygging som medfører inngrep i villreinens leveområder3. 4. Kommunen bør ikke anbefale mikro-, mini- og småkraftutbygging som i stor grad vil kunne redusere verdifulle naturtyper A og B4 eller inngrep som vil medføre stor negativ innvirkning på viktige viltbiotoper5. 5. Kommunen bør ikke anbefale mikro-, mini- og småkraftutbygging med stor negativ innvirkning på landskapsbildet. 6. Kommunen bør ikke anbefale mikro- mini- og småkraftutbygging i Setesdal- Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane landskapsverneområder'. 7. Kommunen bør ikke anbefale utbygging av mikro-, mini- og småkraftverk som på grunn av støy og inngrep vil være særlig sjenerende eller skjemmende for bolig og fritidsbebyggelse. 8. Sirdal kommune vil stille krav til reguleringsplan ved utbygging av kraftverk som medfører større bygge- og anleggsarbeider. Utvalg TLM avgjør om størrelsen på tiltaket tilsier krav om reguleringsplan. Prosjekter som får konsesjonsfritak skal byggesaksbehandles og følges opp av kommunen. 9. Søknader om tillatelse til utbygging skal fremmes overfor NVE. Hvorvidt tiltaket er konsesjonspliktig eller ikke avgjøres av NVE. For søknader som ikke er konsesjonspliktige ligger avgjørelsesmyndigheten hos kommunen. 10. For søknader som ikke har vært vurdert med hensyn til konsekvens for fagtemaene landskap, naturmiljø, kulturmiljø, friluftsliv og nærmiljø15 eller prosjekter som medfører vesentlige endringer i negativ retning, må dette gjøres før kommunen tar prosjektet opp til behandling. Det er tiltakshaver som er ansvarlig for å få gjennomført slike undersøkelser. Mikro- < I 00kw, mini- 100-1000 kw og såkraftverk 1-10 MW. 2 Inngrepsfri sone I: 3-5 km fra tyngre tekniske inngrep. Villmarkspregede områder: > 5 km fra tyngre tekniske inngrep. 3 Punkt i kommuneplanens samfunnsdel, arealforvaltning. Vedtatt 15/6-06. 4 Biologisk mangfold i Sirdal - Kartlegging av naturtyper. Svein Haugen 2002 (A = Svært viktig, B = Viktig, C = registrert 1lokal verdi). 5 Med viltverdi 4 og 5 iht. Sirdal kommunes viltkart. 6 Nasjonale føringer for småkraftutbyggimz i verneornråder. 79

Sirdal kommune Kommunedelplan for mikro-, mini- og småkraftverk 11. Kommunen bør som hovedregel ikke tillate utbygging av prosjekter i strid med kommuneplanens samfunnsdel 2006-2018, vedtatt 15/6-06. Utbygging av kraftverk bør ikke komme i konflikt med målsetninger innenfor kommuneplanens hovedtemaer som kultur og frilufts!iv, næring og reiggv PliPr amalforvaitning 12. Hvis tiltaket blir synlig fra bolig- og fritidsbebyggelse, ferdselsveier- og turstier, bør det utarbeides visualiseringer av tiltaket ved hjelp av skisser og manipulerte foto. Situasjonen ved ulike grad av vannføringer bør dokumenteres med foto. Utvalg TLM avgjør om det skal stilles kav om visualisering og dokumentasjon av vannføring. 13. Mikro-, mini- og småkraftverk som fremmes i tråd med kommunens retningslinjer, vil bli gitt dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av kraftverket. Utvalg TLM behandler prosjekter som er i tråd med kommunens retningslinjer. Kommunestyret behandler prosjekter som kan være i konflikt med retningslinjene. Kommunestyret vil ved behandlingen av prosjektet vektlegge samarbeid, næringsutvikling og prosjektets miljøkonsekvenser både i lokal og global sammenheng. 1 80

VEDLEGG TLM SAK 11/12 Vedlegg 2 1$34.

Sirdal kommune Kommunedelplan for mikro-, mini- og småkraftverk 11 Veiledende generelle krav og veiledende krav til avbøtende tiltak ved utbygging og drift av mikro-, miniog småkraftverk i Sirdal kommune. Inntaket: Store inntakskonstruksjoner bør unngås, inntakene ligger gjerne i åpnere terreng enn utløpet og er dermed mer synlig og sårbart. Med små muligheter for revegetering og å skjule inngrepet, bør man flytte inntaket. Som avbøtende tiltak i forhold til fossekall skal det lages et hulrom i inntaksdammen som fossekallen kan bygge reir i. dette må ligge så nær inntil overløpet som mulig, men slik at det ikke blir ødelagt ved flom. Dersom inntaket etableres i tilknytning til utløp av vann / innsjø og det er slake og grunne partier i utløpsområdet, er det gunstig for fossekallen (næringstilgang i strenge kuldeperioder om vinteren) dersom en inntaksdam plasseres nedenfor utløpet i stedet for ved selve utløpet. Rørgater I vannvei: A grave ned røret vil i de fleste tilfeller være det beste for landskapet, i hvert fall på lang sikt. Rør i dagen kan være bedre enn nedgraving i bratt og ulendt terreng og tett skogsterreng, hvor skadene etter anleggsarbeid kan bli store. Ved nedgraving bør rørgaten/traseen være så smal som mulig. Erfaringen har vist at rørgaten i mange tilfeller virker unødvendig stor i forhold til rørdiameter. Ved rør i dagen bør fargen på røret tilpasses omgivelsene. Mørke farger er ofte best. Traseen bør tilpasses terrenget, ikke omvendt. Inngrep skal arronderes og sårskader repareres. Veier: Skjæringer og fyllinger ved veibygging bør unngås så langt som mulig. Veitraseer bør følge terrenget. Skjæringer og fyllinger kan gjøres mindre synlig hvis terrenget blir arrondert og tilsådd. Bevaring av eksisterende trær er viktig. En aktiv etablering av vegetasjon kan fremskynde landskapstilpasningen. Alternativ til veibygging til inntak er bruk av helikopter i anleggsfasen. Veg fra og til stasjonen skal bygges med lav standard og med beskjedne masseforflytninger. Fiskeførende strekninger av elver / bekker skal krysse slik at fisken kan bevege seg uhindret forbi krysningspunktet. Kraftstasjonen: Det er viktig at kraftstasjonen tilpasses bygningsmiljøet i området og gis en enkel arkitektur som harmonerer med bruken av bygget. Kraftstasjonens plassering er viktig for det visuelle inntrykket og må derfor vurderes nøye. 81 1<i55

Sirdal kommune Kommunedelplan for mikro-, mini- og småkraftverk For å etablere mulighet for nye, sikre reirplasser og overnattingsplasser for fossekall, skal det støpes en 15-20 cm bred hylle ca 20 cm under gulvet i tilknytning til utløpet fra kraftverket. Berørt elvestrekning (strekning som fraføres vann): I slake partier av vassdraget, herunder spesielt der elva renner eksponert mot mye brukte ferdselsveger, vil kommunen kunne kreve terskelbygging som avbøtende tiltak av biologisk og estetiske årsaker. Etter nærmere vurdering kan det som avbøtende tiltak være aktuelt å lede restvann inn mot og forbi det som tidligere har vært mye benyttede reirplasser for fossekall på strekningen. Fiskens "frie gang" skal ikke hindres. På fiskeførende strekninger kan det i noen tilfeller være aktuelt med fisketrapp eller annet som avbøtende tiltak. Nettilknytning: Jordkabel skal prioriteres ut i fra estetiske betraktninger. 82 Isk.

Sirdal kommune FRÅSEGN TIL FYLKESMANNEN ANGÅANDE NYTT ØVINGSOMRÅDE FOR SNØSKUTER LØPENR/SAKSNR: 1 1898/20 11-2007/929 SAKSBEHANDLER: DATO: Sven Sandvik 27.09.2011 Bakgrunn Rovernes beredskapsgruppe søkjer Fylkesmannen i Vest-Agder om godkjenning av eit område på Ådneram for obligatorisk kjøretrening til førarkort klasse S (snøskuter). Roverne ber om ei anbefaling frå kommunen som kan leggjast ved søknaden. Det vart frå 01.07.06 innført krav om særskild førarkort for snøskuter, førarkort klasse S. Det er i ettertid oppretta seks områder godkjente for obligatorisk kjøretrening, eit i kvar region. Sirdal ligg innanfor region fem, som omfattar Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold. I region fem vart det oppretta eit område i Tokke kommune, vest i Telemark. Direktoratet for Naturforvaltning la som føresetnad at det berre skulle etablerast eit område for obligatorisk kjøretrening i kvar region. Fylkesmennene i kvar region måtte i samarbeid plukke ut eit eigna område. Arbeidet med å plukke ut områder tok utgangspunkt i ein reiseavstandsanalyse utført av Vegdirektoratet. I 2008 søkte Olavs Trafikkskole om å starte trafikkskule for førarkort klasse S i Ålsheia/Tjørhomfiellet alpinområde. I ei fråsegn frå Fylkesmannen i Vest-Agder vart det slått fast at Sirdal kommune ikkje har høve til å imøtekome søknaden. Fylkesmannen viste til det vedtekne område i Telemark. Vurdering Det kan virke som om Fylkesmannen i Vest Agder ikkje sjølv tok stilling til søknaden frå Olavs Trafikkskole sidan søknaden var adressert Sirdal kommune. Det er uklart om Direktoratet for Naturforvaltning og Fylkesmennene gjev opning for fleire områder til obligatorisk kjøretrening. Det kunne vore greitt å få ei prinsipiell avklaring på dette frå Fylkesmannen. Eit nytt øvingsområde for obligatorisk kjøretrening i Sirdal kommune eller i ein nærliggjande kommune vil være i kommunen si interesse. Slik situasjonen er i dag må alle i regionen reise til

Tokke i Telemark for å ta den obligatoriske kjøretreninga. Eit kjøretreningsområde vil kunne generere ringverknader for lokalt næringsliv. Forslag til fråsegn Rovernes beredskapsgruppe søkjer om godkjenning av område på Ådneram for obligatorisk kjøretrening til førarkort klasse S. Det er, i region fem, frå før eit godkjent område i Tokke kommune i Telemark. Sirdal kommune ynskjer eit tilbod som ligg nærare geografisk og stiller seg positive til å være vertskommune for eit nytt øvingsområde dersom dette skulle verte aktuelt. Sirdal kommune ber Fylkesmannen i Vest-Agder vurdere om dei, på prinsipielt grunnlag, kan opne for eit område til i region fem. Kommunen ynskjer å få ei prinsipiell avklaring før det vert investert tid og arbeid i å vurdere konkrete områder. Dagens ordning, med berre eit område i kvar region, kan framstå som unødig rigid. Kommunen etterlyser ei meir brukarretta, praktisk tilnærming. Området vart, etter det kommunen kjenner til, lagt til Vest-Telemark på bakgrunn av ein reiseavstandsanalyse utført av Vegdirektoratet. Ein reiseavstandsanalyse gjev kunnskap om tilgjengelegheita til tenesta. Kunnskap om tilgjengelegheita er relevant, men ikkje tilstrekkjelig, som grunnlag for å finne ei god plassering/fordeling av eit tenestetilbod. Ein bør også undersøkje, og ta omsyn til, brukarane si etterspurnad etter tenesta. Etterspurnaden kan være differensiert innanfor ein region og konsentrerar seg gjerne rundt nokre geografisk tyngdepunkt. Aktivitetsnivået er stort i Sirdal om vinteren. For å kunne oppretthalde eit forsvarlig beredskapsnivå er Lensmannen avhengig av støtte frå frivillig redningsmannskap. Kommunen skjønar frustrasjonen til organisasjonane over å måtte bruke frivillig opptente midlar til å sende medlemar til Telemark for å ta opplæring. Ein første reaksjon på Rovernes søknad er at ei plassering i nærleiken av den nye beredskapsstasjonen på Ådneram kan være eit godt alternativ. Dette vil byggje opp under beredskapsstasjonen sin funksjon som regionalt kurs- og kompetansesenter for friluft og beredskap. Kommunen vil på noverande tidspunkt ikkje utelukke at andre områder kan være betre eigna til føremålet. Sirdal kommunen avventar ei prinsipiell vurdering frå Fylkesmannen. Kjell Arvid Berland Sven Sandvik Rådmann Plan- og miljøkonsulent 8%.

1;9 Sirdal kommune VAL AV REPRESENTANTAR TIL VILT- OG INNLANDSFISKENEMNDA (VIFI) LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: 11854/2011-2011/960 Sven Sandvik DATO: 26.09.2011 UTV.SAKSNR: 11/14 UTVALG: Utvalg for teknikk, landbruk og miljø MØTEDATO: 18.10.2011 Bakgrunn Vilt- og innlandsfiske nemnda (VIFI) er eit fagutval under sektorutval for teknikk landbruk og miljø. VIFI er ansvarlig for kommunen sine oppgåver etter viltlova med forskrifter og lov om lakse- og innlandsfiske og har ei ombodsrolle ovanfor storvald, grunneigarar og andre viltinteresser i kommunen. Nemnda fungerar som bindeledd mellom viltadministrasjonen og viltinteressene på grasrota. VIFI frontar også viltinteressene i Sirdal utadd gjennom å delta på/arrangere fellesmøte for viltnemndene i Lister regionen og gjennom fråsegn til overordna myndigheiter. VIFI er vidare ansvarleg for tildeling av jaktvalt, tildeling av fellingsløyve for hjortevilt, tildeling av viltfondsmidlar til arbeid for å fremme viltforvaltninga i kommunen og godkjenning av bestandsplanar. VIFI har ein avtale med Sirdal ettersøksring og utfører ikkje sjølv ettersøk av påskutt, påkjørt og skada/fallvilt, slik som tidlegare. Vurdering Storparten av sakskomplekset til fagutvalet VIFI ber meir preg av fag enn politikk. Nemndmedlemane bør ha god fagkunnskap om, og interesse for, viltforvaltning. For å kunne fungere godt i ombodsrolla bør nemndmedlemane ha god kjennskap til det lokale jakt og fiskemiljøet, ei brei kontaktflate samt vilje til å lytte og plukke opp signaler frå grasrota. Det må være minimum 40 % representasjon av kvart kjønn. Forslag til vedtak Sektorutval for teknikk landbruk og miljø innstiller til leiar for Vilt- og innlandsfiske nemnda. 89.

Sektorutval for teknikk landbruk og miljø innstiller til nestleiar for Vilt- og innlandsfiske nemnda. Sektorutval for teknikk landbruk og miljø innstiller til fast representant i Vilt- og innlandsfiske nemnda. Sektorutval for teknikk landbruk og miljø innstiller til I. vararepresentant i Vilt- og imlandsfiske nemnda. Sektorutval for teknikk landbruk og miljø innstiller til 2. vararepresentant i Vilt- og innlandsfiske nemnda. Kjell Arvid Berland Sven Sandvik Rådmann Plan- og miljøkonsulent (010.